Rigmor Aasrud (A) [11:32:14]: Jeg takker for svaret. Ut fra de kriteriene som statsråden her lister opp, blir det bare enda mer forunderlig at man bruker det at man er i et felles arbeidsmarked med Oslo som begrunnelse for at man ikke engang vurderer det som er etablert som en fellestjeneste for politiet på Gran. Man fikk ikke engang lov til å være med i konkurransen. Da må jeg spørre statsråden, for han er opptatt av at kostnadseffektivitet skal være et av kriteriene, og det ser vi også i en rekke andre saker der regjeringen gjør kutt i budsjettet nettopp for å bidra til kostnadseffektivitet: Er det kostnadseffektivt å opprette flere enheter rundt omkring når man har en fellestjeneste, en stabsfunksjon som skal fungere for en organisasjon?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:33:14]: Det er jo interessant at det spørsmålet kommer fra Arbeiderpartiet, for jeg møter mange både stortingsrepresentanter og ordførere fra Arbeiderpartiet som er opptatt av at man skal flytte statlige arbeidsplasser ut fra Oslo. Det gjør denne regjeringen, og vi har allerede så langt i denne stortingsperioden flyttet ut nesten dobbelt så mange som det den forrige regjeringen gjorde fra 2009 til 2013. Så er det slik at det er ulike hensyn som skal ivaretas, hvor kostnadseffektivitet er ett av de elementene. Jeg er helt sikker på at det finnes mange gode eksempler på at det også er kostnadseffektivt å legge arbeidsplassene utenfor Oslo, bl.a. fordi man da kan få mer stabil arbeidskraft. Og det er god tilgang på kompetent arbeidskraft også utenfor Oslo kommune.

Rigmor Aasrud (A) [11:34:04]: Det er nettopp derfor det er så forunderlig at man da ikke vurderer en etablert enhet i pendleravstand fra Oslo, for noe av utfordringen nå er at vi har for mange som reiser – vi må få ned biltrafikken, og arbeidsplasser burde ligge nærmere der folk bor. Det vil også avlaste Oslo når det gjelder boligpriser. Da blir det veldig rart at man unnlater å bruke de områdene som ligger tett på Oslo, som en del av sin kanalisering av arbeidsplasser. Det kunne vært interessant å høre statsråden si hvor mange av de 390 arbeidsplassene som er utplassert til nå, som ligger i byer og ikke i tettsteder. For hvis man skal klare å spre arbeidsplassene til der folk bor, må det være interessant at man legger disse arbeidsplassene også i nærheten av f.eks. Oslo. Så hvor mange av de arbeidsplassene er etablert andre steder enn i storbyene?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:35:06]: Jeg forstår veldig godt engasjementet for Gran kommune. Jeg møter mange aktive stortingsrepresentanter fra alle partier og fremragende ordførere fra alle partier som slåss for sin kommune. Vi vet at når statlige arbeidsplasser skal lokaliseres, er det mange som ønsker at de skal ligge i akkurat sin kommune. Derfor er vi opptatt av at man skal foreta en konkret vurdering i de ulike tilfellene. Jeg har også sagt at det er ikke bare ett alternativ som skal vurderes, men det er tre alternativer som skal vurderes. Da kan man se på de ulike parameterne som handler om arbeidsmarked, som handler om kostnadseffektive løsninger. Så mener jeg at det også er fornuftig at ikke alle de statlige kompetansearbeidsplassene lokaliseres i Oslo. Jeg mener det er bra at vi også styrker ulike arbeidsmarkeder forskjellige steder. Da vil noen statlige arbeidsplasser komme til byene, som Stavanger og Bergen, men også til mindre steder.

Olivia Corso Salles (SV) 11:39:31: SV er opptatt av at Norge skal kutte selv og ikke bare kjøpe seg fri. Så kan statsråden svare på om det vil bli betydelige kutt som følge av denne loven?

Statsråd Bent Høie [11:39:40]: Jeg oppfatter at det egentlig var det opprinnelige spørsmålet også. Denne loven vil ha som hensikt å rettsliggjøre de forpliktelsene som Stortinget allerede har sluttet seg til i reduksjonene fram mot 2030, og i målsettingen fram mot 2050. Hvilke virkemidler som skal brukes for å nå disse målene, er det til enhver tid Stortinget og regjeringen som må vurdere. De virkemidlene vil også trolig i en så lang tidsperiode som det her er snakk om, endre seg etter hvert som en når de ulike målene.

Olivia Corso Salles (SV) [11:40:25]: Jeg må si at jeg står og sliter litt med å forstå hva som er forskjellen før og etter denne loven. Nå har regjeringen sendt en lov på høring, og da må den vel også ha gjort en vurdering av hvilken klimaeffekt akkurat dette forslaget til lov vil ha. Det er det jeg spør statsråden om.

Statsråd Bent Høie [11:40:46]: Merverdien i klimaloven ligger rett og slett i at de politisk vedtatte klimamålene som denne regjeringen har lagt inn, og som Stortinget har sluttet seg til, også blir rettslig forpliktende for alle framtidige regjeringer og storting. All erfaring tilsier at nettopp når en sikrer at den typen målsettinger ikke kan endres av ulike regjeringer eller ulike storting, har det også betydning for den felles forpliktelsen som det politiske miljøet føler for å realisere målene. Det er det som er nytt med å legge dette fram som lov, samtidig som loven også bl.a. legger opp til årlige oppdateringer fra regjeringen. Så loven bidrar til en rettsliggjøring av politiske mål som er fastsatt i denne stortingsperioden, som også vil være bindende for framtidige storting og regjeringer.

Freddy de Ruiter (A) [11:45:36]: Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Jeg tror vi er ganske enige på tvers av partigrensene i dette spørsmålet.

Bakgrunnen for at jeg tok det opp, var et oppslag på NRK Sørlandet. Hos oss gjelder det en håndfull pasienter, nasjonalt gjelder det kanskje i underkant av 100 som er palliative, og som får en veldig vanskelig og krevende overgang fra det å bli definert som barn på sykehus til å bli definert som voksen.

Nå tror jeg nok at mange forsøker å tilrettelegge, men det er nok også noen som opplever at de blir kasteballer fra avdeling til avdeling og mellom sykehus. Statsråden påpekte også – veldig riktig – at det må skreddersøm til, og mitt spørsmål til statsråden er: Vil han gi et ekstra signal til foretakene og sykehusene om at det er viktig med skreddersøm og individuell tilpasning for disse pasientene?

Statsråd Bent Høie [11:46:31]: Ja, det er på en måte et pågående arbeid som vi gjør mot sykehusene, som også er selve kjernen i pasientens helsetjeneste. Det at en må ta hensyn til den enkelte pasient, at ingen beslutninger skal tas om meg uten meg i helsetjenesten som en gjennomgående kultur, er et tema som jeg følger opp i alle de møtepunktene som jeg har med helsetjenesten på alle nivåer. Men jeg er den første til å innrømme at det å endre den typen holdninger og kultur og få det inn i ryggmargen i hele helsetjenesten, ikke er noe som er gjort over natten.

Jeg tror også mange ungdommer selv og deres pårørende opplever det som ikke alltid like lett å være den som skal være tydelig. Det er en av grunnene til at jeg også har opprettet ungdomsråd – nettopp for å få et system på at vi har et råd som gir tjenesten veldig tydelige tilbakemeldinger ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av hele pasientgruppen.

Freddy de Ruiter (A) [11:47:39]: Jeg er glad for statsrådens svar, og jeg tolker det som et klart signal til sykehusene og foretakene om at de må være flinkere – de som ikke er det – til å tilpasse tilbudet til hver enkelt pasient, og særlig disse barna, som tilbringer veldig mye av livet sitt på sykehus, og hvor de pårørende da er veldig presset. En ser også at disse pasientene gjerne blir ekstra syke jo eldre de blir, og mange av disse barna lever på lånt tid og har gjerne en forventet levealder som ikke engang er 18 år, og de færreste lever ikke mer enn til 20-årsalderen.

Takk for et godt svar. Jeg opplever at dette er en klar marsjordre til sykehusene om at de må bli enda flinkere til å tilpasse, og er også en oppfordring til pårørende og andre om å si fra hvis så ikke skjer. Stemmer det, statsråd?

Statsråd Bent Høie [11:48:39]: Det er riktig for den spesielle gruppen som representanten tar opp, nemlig ungdommer som er i en palliativ fase. Der mener jeg at hovedregelen skal være at disse ungdommene ikke skal flyttes til en voksenavdeling. De må få den tryggheten og den roen som det gir å ha det helsepersonellet rundt seg som de er vant med, og som de kjenner, og som kjenner dem som pasienter i livets sluttfase. Så vil det være, som også representanten er klar over, noen som det vil være mer usikkerhet rundt, fordi en statistisk vet at de kanskje ikke lever lenge, men allikevel er det her også store individuelle forskjeller. Da kan det være andre forhold som tilsier at en gradvis bør overføres til voksenavdeling, fordi det oppstår spørsmål knyttet til medisin som er mer voksenrelatert. Men det må skje i en god dialog med den det gjelder, og foreldrene.

Sonja Mandt (A) [11:52:47]: Takk for svaret. Jeg registrerer at det er ganske identisk med det han ga til lokalavisa vår, Østlands-Posten.

Vestfold er – selv om det er en del av et større politidistrikt – et lite fylke, som har store utfordringer, både med Sandefjord, som båthavn, med Torp og med Larvik, som båthavn. Det er ganske mange som kommer inn over grensene der. Belastningen er svær, og det er ganske mange penger, uavhengig av beløpet, som går til å dekke de ekstraordinære tiltakene – som vi må kalle det – og som fortsetter å bekymre oss. Det går klart ut over andre oppgaver. I saldert budsjett, som har en post der en kan rette opp dette, så vi ikke at statsråden hadde noen tiltak som var øremerket for den type grensekontroll. Betyr det at statsråden var tilfreds med de rammene som da var gitt, og som skulle brukes, eller så en ikke behov for økning den gangen, sånn at det ikke ble noen økning til grensekontroll?

Statsråd Anders Anundsen [11:53:49]: Jeg antar at representanten Mandt viser til fjorårets salderingsproposisjon. Det ble i forbindelse med den store ankomsten av asylsøkere til Norge i fjor høst laget en egen tilleggsproposisjon, som håndterte dette økonomisk. Der ble det gitt en enorm økning i bevilgningene til politiet for å håndtere de utfordringene som politiet fikk, bl.a. på grunn av den økte asyltilstrømningen. Bildet av at det ikke ble gjort noe med politiets budsjetter i så henseende, kan jeg ikke helt stille meg bak.

Samtidig var det nok ikke slik at det der lå penger øremerket for grensekontroll. Vi forsøker i størst mulig grad å styre politiet rammefinansiert, slik at politiet selv kan foreta prioriteringer innenfor egne rammer. På noen områder foreligger likevel øremerking, men jeg ser ikke for meg at en øremerking er aktuell for grenseområdet, selv om en skulle opprettholde grensekontrollen fremover.

Sonja Mandt (A) [11:54:51]: Igjen takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden mener at en såpass stor økning i oppgaver ikke skaper behov for mer penger i noen spesielle budsjetter.

I Larvik i Vestfold er vi veldig stolte av å ha Politihøgskolen på statsrådens eget hjemsted, Stavern. Har statsråden vurdert – han nevnte tolletaten og skatteetaten – hvordan studentene kan brukes mer i den type grensekontrollarbeid, som et supplement til og som en del av opplæringen? Har statsråden vært inne på den tanken?

Statsråd Anders Anundsen [11:55:22]: La meg først bare peke på at representanten Mandts parti og regjeringen er enige om at en ikke skal tilleggsbevilge penger til politiet på grunn av den økte grensekontrollen. Det foreligger ingen forslag fra Arbeiderpartiet, verken i alternative budsjetter eller i salderingen, som skulle tilsi at en ønsker å øke bevilgningene til politiet som følge av grensekontrollen. Hvis representanten Mandt mener at det er behov for det, regner jeg med at vi finner det igjen i Arbeiderpartiets budsjetter. Det har vi ikke sett så langt – det kan jo hende det kommer i fremtiden.

Når det gjelder studenter, kan de brukes til bl.a. grenseoppgaver – i helger, fritid osv. Det er flere politidistrikter som benytter seg av det. Det er selvfølgelig ikke gratisarbeid, det er arbeid som det skal betales for. Men en del av disse studentene vil ha kompetanse som er relevant, i tillegg til at en kan benytte seg av skatteetaten og tolletaten for å forsterke grensekontrollen der det er behov for det.

Karin Andersen (SV) [11:59:25]: Jeg takker for svaret og er glad for at statsråden er så tydelig når det gjelder å ta til motmæle mot f.eks. at det blir framsatt trusler om voldtekt mot 13-åringer, og at en ikke synes det er greit med alle de forferdelige synspunktene som kommer fram på noen av disse bloggene. Men jeg er nok litt i tvil om hva som er politiets oppfølging av disse sakene.

Det ene er om den som blir truet, virkelig får beskyttelse, for her snakker vi ikke om ytringer som er lovlige, men om trusler som blir framsatt.

Det andre er hvordan politiet følger opp dem som truer. Det er faktisk ulovlig å true.

Det er til og med en presidentkandidat nå som mener at dette er en slags garderobesnakk som det er vanlig at mannfolk driver med. Det er ingen grunn til å bagatellisere at dette er en trend som lett kan få utvikle seg hvis politiet ikke reagerer på disse truslene.

Statsråd Anders Anundsen [12:00:31]: Igjen vil jeg si at jeg deler spørrerens utgangspunkt. Dette er uakseptabel atferd. Og som jeg nevnte i hovedsvaret mitt, er det lagt opp til at politiet skal være i stand til å forfølge, etterforske og også iretteføre den typen ulovlige ytringer.

Noen av disse ytringene er svært alvorlige. Det er politiet som naturligvis i påtalesporet må vurdere hvilke saker som skal følges opp, etterforskes og iretteføres, men det er ingen tvil om at dette er et område som er viktig.

Vi har også sett eksempler hvor politiet har kjørt disse sakene på en god måte gjennom etterforskningssporet og til domstolene. Jeg er overbevist om at politiet også ser hvilke konsekvenser det vil ha hvis en hever terskelen for hva en anser som akseptable ytringer, for dette er fundamentalt uakseptable ytringer, og det er i tillegg straffbare ytringer. Jeg har tillit til at politiet foretar en grundig og god prioritering av hvilke saker de ønsker å etterforske og følge opp videre.

Karin Andersen (SV) [12:01:31]: Uakseptable ytringer er én ting. Trusler er noe helt annet, og det er det som forekommer stadig vekk. I tidligere svar nå har statsråden vært inne på at kapasiteten i politiet aldri har vært så god som nå – som statsråden sa i stad – og dessuten sier man at trusselsituasjoner som oppfattes som alvorlige, må det reageres på.

Sånn er det dessverre ikke i alle politidistrikt. Jeg har spurt statsråden gjentatte ganger om f.eks. partnerdrap, der trusselnivået har vært høyt, og der framsatte trusler om både drap og voldtekt har florert. Det er fremdeles ikke garantert at man har fått på plass de virkemidlene man vet kan redusere faren, i alle politidistrikt. Kan statsråden si når denne kapasiteten kommer på plass i alle politidistrikt?

Statsråd Anders Anundsen [12:02:29]: Denne kapasiteten skal i utgangspunktet være på plass i alle politidistrikt. Vi vet at noen politidistrikt har slitt mer enn andre med å gjennomføre f.eks. SARA, som er et viktig virkemiddel for å avklare fremtidige trusler i partnerdrapssammenheng. Politidirektoratet har fått klar melding om at dette skal på plass i alle politidistrikt, og ikke bare på plass, men det skal også praktiseres i alle politidistrikt.

Så har representanten Andersen helt rett i at politiet aldri har vært bedre rustet kapasitetsmessig til å håndtere denne typen saker enn nå, men de er langt ifra gode nok. Derfor har regjeringen vært opptatt av at vi skal få gjennomført nærpolitireformen, slik at alle politidistrikt også skal få muligheten til å ha spesialistkompetanse innenfor dette området. Det har representantens parti vært imot, men en del av denne nærpolitireformen handler også om å sikre kompetanse og kapasitet til å forfølge denne typen saker.

Kjersti Toppe (Sp) [12:06:51]: Tusen takk for svaret.

Er det noko av det statsråden lista opp her som spesielt er vurdert etter at Stortinget behandla likestillingsmeldinga, der ein konkret ber om å greia ut behovet for fleire kvinneavdelingar og fleire fengsel? Eller er dette eit arbeid som har gått føre seg heile tida? Det lurte eg på.

Så viser statsråden til ein strategi som skal koma. Eg har fått med meg at Kriminalomsorgsdirektoratet la fram ein rapport i 2015 som heitte Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar. Der talde eg 54 tiltak under seks hovudtema. Kan statsråden gjenta korleis denne rapporten blir følgd opp? Vil det no koma ein strategi som då blir regjeringa sin, eller korleis fungerer dette i praksis?

Statsråd Anders Anundsen [12:07:55]: Den siste rapporten følges i to spor. Det ene er at en del av tiltakene allerede er i ferd med å bli iverksatt. Det andre er denne strategien som jeg nevnte i mitt hovedsvar.

Spørsmålet om når vi startet med arbeidet i de tiltakene jeg ramset opp, hvorvidt det var før eller etter Stortingets vedtak, har vel et todelt svar. Noen av disse tiltakene har vi vært opptatt av hele veien, fordi vi har vært opptatt av soningsforhold for kvinner. Siden regjeringen tiltrådte i 2013, har vi fått mange tilbakemeldinger om at soningsforholdene for kvinner i en rekke fengsler er for dårlige, og vi har vært opptatt av at vi skal sikre bedre soningsforhold for kvinner. Det bør jo være positivt. I tillegg vil noen av disse tiltakene sikkert være iverksatt etter at Stortinget fattet sitt vedtak. En av konklusjonene på det er fremmet i forslaget til budsjett nå, hvor vi har meddelt at vi gjør om avdeling G ved Kongsvinger fengsel til et rent kvinnefengsel. I tillegg er Kragerø nylig opprettet.

Kjersti Toppe (Sp) [12:09:04]: Takk for svaret.

Eg ser at i den rapporten frå Kriminalomsorgsdirektoratet er det mange tiltakspunkt som dei tilrår for å skapa meir likeverdige forhold for kvinner og menn i fengsel. Men dei har eit heilt konkret mål om at det bør etablerast 300 kvinneplassar i fengsel innan 2030. Eg lurer på om det er eit mål som òg regjeringa har, at det skal verta eit fast tal nye kvinneplassar.

Eit anna tiltakspunkt er at det skal regulerast i lov eller forskrift at kvinner som hovudregel skal gjennomføra fengselsopphald i eigne fengselsavdelingar. Meiner statsråden òg at det er behov for å lovregulera retten kvinner har til ei likeverdig soning?

Statsråd Anders Anundsen [12:10:01]: Vi jobber ikke med lovendringsforslag på dette området nå. Når det gjelder tallfesting, har ikke regjeringen tatt stilling til antall kvinneplasser utover det som ligger i kapasitetsplanen som Stortinget har behandlet, hvor de gir noen signaler om hvordan dette ser ut hvis en fremskriver utviklingen.

I tillegg er det slik at siden 2010 har faktisk antall nyinnsatte kvinner gått noe ned. Det er positivt, men det betyr ikke at vi reduserer fokus på å sikre gode soningsforhold for kvinner. Snarere tvert imot er de tiltakene regjeringen allerede har gjennomført, og de tiltakene jeg nevnte vi nå er i ferd med å gjennomføre, tiltak som vil ha betydning for kvinners soning.

Jan Bøhler (A) [12:14:47]: Jeg takker justisministeren for svaret.

Når det gjelder selve ordet, vil jeg understreke at senest i stortingsmeldingen fra regjeringen, som heter Globale sikkerhetsutfordringer, og som ble behandlet for et års tid siden, sidestilte regjeringen terrorisme og organisert kriminalitet med de største truslene mot samfunnsstrukturen. I Europol i internasjonalt samarbeid er «organisert kriminalitet» det begrepet man bruker, for å rette fokus på strukturene bak kriminaliteten, at man ikke bare skal ta det som er på overflaten. Det skal ikke dreie seg om ordkløyveri, men det er bygd opp en omfattende innsats i en rekke politidistrikt, i Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Agder, Romerike, Oslo, hvor man har egne org.krim.-enheter. Så jeg synes det er litt unødvendig å forvirre dem på noen måte hvis man mener det samme, ved å omdøpe det de driver med. Det er klart at mye av den organiserte kriminaliteten dreier seg om ting som er profittmotivert.

Det som er viktig i de enhetene, er at man avverger, at man jobber langsiktig med miljøene.

Statsråd Anders Anundsen [12:15:55]: Jeg er litt forundret hvis det skulle være noen mistanke om at bruken av nye målformuleringer i Justis- og beredskapsdepartementet skulle forvirre dem som arbeider i politiet med organisert kriminalitet. Jeg besøkte selv i går Spesielle operasjoner i Oslo politidistrikt og hadde en god dialog om hvordan situasjonen er der. Det gjøres en fantastisk jobb i kampen mot den organiserte kriminaliteten i veldig mange politidistrikt, ikke minst i Oslo. Det er ressurskrevende. Det er tøft for dem som jobber med det. Men det er ingen signaler verken fra departementet, Politidirektoratet eller Riksadvokaten som skulle bidra til å skape noen tvil om viktigheten av å arbeide mot organisert kriminalitet. I den grad noen skulle være utsatt for den forvirringen, kan jeg i hvert fall bidra til å oppklare det nå, både for representanten Bøhler og for eventuelle andre, at kampen mot organisert kriminalitet står helt øverst på prioriteringslisten fortsatt, men vi har målformulert det annerledes enn det vi gjorde tidligere, fordi vi har gjort om hele målstrukturen i justissektoren.

Jan Bøhler (A) [12:17:03]: Takk for svaret. Det er viktig at statsråden understreker det.

Det blir da et tankekors når vi har hatt egne enheter mot organisert kriminalitet i disse politidistriktene. Hvis man vil ha et nytt begrep, kunne man kalt det Enhet for alvorlig, profittmotivert kriminalitet. Det som viser seg, er at det man utvikler nå, og som ligger i retningslinjene for politireformen, er at enhetene skal hete Felles enhet for etterretning og etterforskning, hvor det er en masse bokser under, og hvor de andre oppgavene er omtalt detaljert i retningslinjene fra Politidirektoratet, men organisert kriminalitet er ikke omtalt nærmere. Min bekymring er at man istedenfor å ha et sterkt fokus på å avverge, forebygge, bygge opp personkunnskap og kartlegge disse miljøene på lang sikt kommer til å sitte igjen med operative grep, reaktive grep, hvor man ikke jobber for å forebygge at disse gjengmiljøene oppstår, slik vi ser reportasjer om bl.a. fra Oslo.

Statsråd Anders Anundsen [12:18:10]: Dette var en sammenblanding av flere forskjellige forhold.

For det første blander man sammen den overordnede strukturen som nå skal på plass i ulike politidistrikt, som det drives forhandlinger om i Oslo akkurat nå, og man gir inntrykk av at det skulle bidra til å endre innholdet i den jobben som gjøres. Det er ikke tilfellet. Jeg skal ikke gå inn i hvordan dette ser ut fra Bøhlers ståsted.

Det andre er at begrepet «alvorlig, profittmotivert kriminalitet» er en målytring. Det handler ikke om hvordan de organisatoriske enhetene skal få gjenspeile navnet sitt på målstrukturen, men arbeidsoppgavene, prioriteringen av oppgavene er annerledes. Som jeg nevnte i mitt første svar, er alvorlig, profittmotivert kriminalitet noe mer enn bare den organiserte, men den er også organisert. Så det er viktig ikke å blande sammen helt forskjellige forhold – det ene som handler om mål og styring, og det andre som handler om organisering og gjennomføring. Alt arbeidet politiet egentlig driver med, er forebygging.

Marit Nybakk (A) [12:23:09]: Jeg takker for svaret.

La meg først si at en forutsetning fra både Arbeiderpartiet og flere andre partier for å gå med på omdanningen fra statsforetak til aksjeselskap var for det første at nedsalg bare kunne skje inntil 50 pst. Det andre var at de ansattes rettigheter, inkludert pensjonsordningen for dem som allerede var der ved omdanningen til statsforetak, skulle videreføres. Dette går klart fram av Innst. 367 S, som er den innstillingen – ikke Innst. 366 L – som var utgangspunkt for partienes forhandlinger da vi hadde denne saken i komiteen, og som også var en viktig del av den debatten vi hadde i Stortinget den 8. juni, som statsråden husker. Jeg vil nesten si at Innst. 366 L ble som en sandpåstrøingsinnstilling, nærmest et vedlegg til den andre innstillingen, for det var Prop. 79 LS og Innst. 367 S vi behandlet i komiteen.

Jeg vil likevel, til tross for det statsråden har sagt, spørre om hun som eier vil følge opp styret når det gjelder videre utvikling og hva som skjer med de ansattes pensjoner.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:24:26]: Som jeg var inne på i mitt forrige svar, har vi fulgt opp den merknaden, og de ansatte som var i Statens pensjonskasse, SPK, er videreført i SPK i forbindelse med omdanningen til AS. Dette er på samme måte som det ble gjort i den første omdanningen, og som det også er gjort i andre statsforetaks omdanning til aksjeselskap. Da er det særlig Telenor, NSB og Posten som er de viktige.

Det er også helt riktig, som komiteen enstemmig var inne på, at det kan skje et nedsalg til 50 pst. eller eventuelt et større nedsalg hvis ny kjøper har en statlig eierandel som er av betydning. Dette er selvfølgelig noe som komiteen var enstemmig om.

Jeg vil samtidig være klar på at i likhet med de andre selskapene som er omgjort, er det styrets beslutning. Vi som eier hadde etter min oppfatning bidratt til å forstyrre den rolledelingen og ansvarsdelingen dersom vi grep inn med eiermakt på dette området. Men det er selvfølgelig diskusjoner som alle eiere i alle typer styrer og generalforsamlinger selvfølgelig følger med på.

Marit Nybakk (A) [12:25:32]: Det er en forhistorie til denne saken. Hvis vi går til årets forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, er det riktig at det er de ansatte som var i selskapet i 2012, altså da det ble omdannet fra forsvarsverksted til statsforetak, det dreier seg om, og som fikk videreført sitt medlemskap i Statens pensjonskasse.

Dette er en sak vi er nødt til å følge med på, fordi det var en av forutsetningene for at vi var med på omdanningen. Det går også klart fram av innstillingen at vårt primærstandpunkt var at det fortsatt skulle være statsforetak. Hvis det er slik at de ansattes rettigheter forverrer seg når det har gått et år, må vi vurdere å legge inn et Dokument 8-forslag, som i så fall vil ha en oppsettende virkning. Det jeg vil be statsråden om, uansett rollefordeling mellom styre og eier, er at hun i hvert fall følger med på hvordan de gamle ansattes rettigheter og pensjonsordninger utvikler seg.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:26:42]: Som jeg sa, er det selvsagt naturlig for en eier å følge med på dette uten at man dermed bruker eiermakten i det spørsmålet. Jeg vil også understreke at det som ligger i Innstilling 366 L, at «komiteen merker seg videre at det er styrets ansvar å vurdere selskapets fremtidige pensjonstilknytning», selvfølgelig også har ligget til grunn for det regjeringa har gjort med å følge opp det at overføringen eller omdanningen i seg selv ikke fører til noen endring i pensjonstilknytningen til de ansatte. Det vil si at man i AIM i dag har to pensjonssystem, både et SPK-system og et annet system for dem som ikke var i SPK under omdanningen i 2012.

Jeg mener det er viktig at staten som eier utøver sitt eierskap på en ryddig og profesjonell måte. Det er noe av det som kjennetegner både den norsk og den nordiske måten å drive statlig eierskap på. Da må man også ha respekt for de rollene som skal tilligge henholdsvis styre og eier.

Odd Omland (A) [12:30:53]: Jeg takker for svaret, men dersom importvernet ikke er reelt, vil norsk landbruk, i dette tilfellet grønnsakprodusentene, men også næringsindustrien vår, miste sin konkurransekraft i det norske markedet. Findus uttrykker en sterk bekymring for det som nå skjer. Det dreier seg om norske arbeidsplasser og norsk matproduksjon.

Arbeiderpartiet er også opptatt av dette med handel og at vi følger opp våre internasjonale forpliktelser, men vi mener også at vi, i likhet med andre europeiske land, må sikre et reelt importvern for våre landbruksvarer. Dagens WTO-avtale gjør det mulig å finne løsninger, jf. de endringene som vår regjering gjorde når det gjaldt kålrot.

Jeg spør igjen: Er ikke statsråden villig til å finne løsninger, når det blir uttrykt en så sterk bekymring for norske grønnsakprodusenter, for å sikre produsentene og sikre viktige industriarbeidsplasser?

Statsråd Jon Georg Dale [12:31:59]: Eg trur vi lurer norske bønder dersom vi trur at auka tollvern i ei tid då landa i verda handlar stadig meir med kvarandre, gjev tryggleik over tid. Det som gjev tryggleik for norske bønder, som for alle andre sektorar, over tid, er at ein faktisk marknadstilpassar seg, utnyttar dei moglegheitene vi har i Noreg med omsyn til f.eks. teknologi, og fortset med effektivisering og produktivitetsutvikling både hos bonden og i næringsmiddelindustrien. Det er dei viktigaste grepa som kan gjerast for å sørgje for varig grunnlag for lønsame arbeidsplassar i Noreg, enten det er i primærleddet, eller det er i industrileddet. Det er altså tollbeskyttelse for grøntprodusentane i dag, men ved ytterlegare å auke tollvernet svekkjer ein den norske handelen, og det meiner eg vi ikkje er tent med som land.

Odd Omland (A) [12:32:57]: Det er virkelig en bekymring der ute, og jeg vil nesten anbefale statsråden å ta en tur til Findus for å snakke om dette, og at vi har ulikt syn på hva et reelt tollvern er.

Jeg minner også om at Stortinget ved flere korsveier har vært tydelige på at importvernet skal sikres, og vi står samlet om at norsk matproduksjon skal være basert på norske ressurser. Norske forbrukere vil jo ha grønnsaker, og jeg ser også at holdningene til norskprodusert mat er veldig sterk. Det importeres nå stadig mer grønnsaker som utkonkurrerer de norske, og ifølge Findus inngår også importgrønnsaker i matvarekjedenes egne merkevarer.

Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at forbrukerne skal gjøre opplyste valg, noe vi må sikre gjennom god merking av innholdet i og opprinnelsen til matvarene. Det gjelder også for kjedenes egne merkevarer. Deler statsråden det synet?

Statsråd Jon Georg Dale [12:33:57]: Det er definitivt slik at dess betre val forbrukarane vert sette i stand til å ta gjennom merkeordninga, dess betre er det. Samtidig er det slik at viss vi berre aukar på med merkeordningar, kan det fort fortone seg som ein jungel som det er vanskeleg å navigere i. Det gjer at vi er avhengige av å ha målretta merkeordningar som er gjenkjennelege for forbrukarane over tid. Så eg trur at i staden for å ha ei rekkje merkeordningar, må vi ha nokre som er velfungerande. Vi ser f.eks. at merkeordninga som Matmerk no har på dei norske produkta, er merke som mange forbrukarar kjenner igjen. Det er viktig for at ein skal finne varene viss ein ønskjer å velje norsk.

Men eg meiner at norsk landbruk og norsk grønsakproduksjon – frukt og bær – har eventyrlege moglegheiter til å fortsetje å utvikle seg, fortsetje å auke produksjonen. Og det skal vi fortsetje å leggje til rette for.