Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – gis anledning til inntil seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Odd Henriksen (H) [11:16:34 ] (ordfører for saken): Takk til
forslagsstillerne for å ha tatt opp en viktig problemstilling, som
jeg føler at alle partier på Stortinget tar på høyeste alvor. Det
er likevel slik at vi i denne saken ikke har kommet fram til et
felles forslag, og vi har med andre ord en delt innstilling. Jeg
regner med at de som ikke følger flertallet i denne saken, vil komme
fram med sine synspunkter, og jeg vil i det følgende begrunne hvorfor
vi ikke fremmer noen forslag i sakens anledning.
Når det gjelder forslaget om å endre
grunnavgiften på drikkevannsemballasje til en avgift på materialbruk
som graderes etter innhold av nytt ikke-fossilt råstoff, ble dette tatt
opp i behandlingen av budsjettet i 2015. Stortinget ba den gangen
regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2 -innhold og samtidig unnta
bioplast fra avgiften. Innføringen av en slik avgift ble avvist
med den begrunnelse at skal en innføre en avgift, må den virke etter
et gitt formål, være mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket, la
seg kontrollere og ikke ha for store administrative kostnader, verken
for avgiftsmyndighetene eller for de avgiftspliktige. Etter en grundig
gjennomgang kom regjeringen fram til at disse forutsetningene ikke
var til stede – noe finanskomiteens flertall sluttet seg til. Jeg
kan ikke se at det har tilkommet nye momenter i saken som skulle
tilsi at man skulle endre på den beslutningen som da ble tatt.
Det må videre kunne vektlegges at
vi ikke har nok kunnskap om alle miljøeffektene over livsløpet ved
økt bruk av biobasert plast fra ulike typer biomasse. Miljødirektoratet
har derfor ikke hatt faglig grunnlag for å fastslå at en avgiftslettelse
på bioplast i grunnavgiften vil ha noen miljøeffekt av betydning.
I tillegg er det foreslått en generell
avgift på fossil plast samt å innføre en avgift på alle kjemikalier
fra fossile råstoff og øvrig materialbruk som ikke er omfattet av
CO2 -avgiften. Også dette
har vært vurdert og er funnet vanskelig å kunne gjennomføre. De
fleste varer inneholder plast eller er pakket i plast. En slik avgift
vil derfor innebære et avgiftspliktig vareomfang som blir nærmest
altomfattende. Det finnes heller ikke fullstendig oversikt over
kjemiske stoffer og stoffblandinger som helt eller delvis er basert på
fossile råstoffer, og som en ønsker avgift på. En slik avgift vil
derfor kunne bryte med grunnleggende prinsipper for utforming av
særavgifter – som innebærer klare avgrensinger, at den er mulig
å kontrollere for avgiftsmyndighetene og ikke har vesentlige administrative
og økonomiske konsekvenser verken for den avgiftspliktige eller for
myndighetene – og vil kunne være uforenlig med norske og internasjonale
forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
En slik avgift kommer til å bli
svært omfattende og måtte omfatte både kjemiske stoffer og stoffblandinger
med fossile spor i anvendelse som i dag helt eller delvis er fritatt
for CO2 -avgift, eller som
inngår i ethvert produkt, enten produktet er framstilt i Norge eller
er importert. Omfanget av avgiftssubjekter, kontrollutfordringer
og de administrative kostnadene for næringslivet og staten vil bli betydelig.
Plast er blitt et viktig materiale
i dagens samfunn, men det har også gitt oss store miljøutfordringer,
ikke minst hva angår marin forsøpling. Jeg vet at regjeringen er
opptatt av plast og dens utfordringer, og jeg regner med at de vil
komme tilbake til dette i forbindelse med arbeidet med sirkulær
økonomi, sett i sammenheng med det arbeidet som nå pågår i EU. Vi
tror løsningen ligger her og ikke i å innføre en avgift som er svært
krevende – om ikke umulig – å innføre.
Anna Ljunggren (A) [11:20:41 ] : Vi omgir oss i dag med en
rekke produkter basert på plast – i pc-en, bilen, leker, kjøkkenredskaper
og utstyr, emballasje og ikke minst plastposer. Når en begynner
å se seg rundt, er det overraskende hvor mange produkter som helt
eller delvis er basert på plast. Det vil være en omfattende jobb
å få oversikt over hva disse produktene inneholder, og på den måten sikre
en overgang, slik at all materialbruk er fornybar og basert på resirkulerte
råstoff innen et visst årstall, f.eks. 2030, som det er nevnt i
forslagene.
Jeg er likevel glad for at Venstre
setter innføring av miljøavgifter på fossil plast på dagsordenen,
men Arbeiderpartiet støtter ikke forslagene om avgift på dette området. Det
er begrunnet i brevet fra klima- og miljøministeren, der det framkommer
at å innføre miljøavgifter på fossil plast ikke vil ha positive
miljøeffekter, at endringene ikke vil virke etter sitt formål, at
de ikke er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket, at de ikke
lar seg kontrollere, og at det verken for avgiftsmyndighet eller
avgiftspliktige er slik at de ikke har store administrative kostnader.
Skal Arbeiderpartiet støtte innføring av nye miljøavgifter, er et
minstekrav at de skal ha positive effekter på miljøet, og at endringene
skal virke etter sitt formål, altså at produsenter går fra fossil
plast til plast fra f.eks. biologisk materiale. Når departementet
ikke kan si at dette er tilfellet med forslaget fra Venstre, kan
vi ikke støtte det i dag.
Men vi fremmer et eget forslag,
som jeg er glad for at har fått bred støtte. Der ber vi regjeringen
vurdere hvordan en avgift på plast med fossilt opphav kan utformes,
og hvordan avgrensningsproblematikken kan løses. Dette ønsker vi
å få i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Dette er nettopp
fordi vi har tro på å bruke avgifter for å få forbrukere og produsenter
til å velge mer miljøvennlige løsninger. Men i dag, med de klare
rådene som vi har fått fra departementet, har vi behov for mer kunnskap
før vi kan støtte avgiftsendringer. Men vi støtter ett forslag som
Venstre har fremmet, om
«forsterkede bransjeavtaler om resirkulering,
med betydelig økt mål om gjenvinning og bruk av resirkulert og fornybart
råstoff som et nytt mål i avtalene».
Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:23:45 ] : I denne saken vil
Kristelig Folkeparti komme med en kort kommentar. Dette er en sak
med historikk i denne sal, og som det har vært forsøkt å gjøre noe
med også tidligere. Av ulike årsaker har det vært vanskelig, men
vi tenker at vi ikke kan vike tilbake for det som er vanskelig.
Vi er helt enige med forslagsstillerne
i at alle midler må vurderes og tas i bruk for å få til det grønne
skiftet også på dette området. Vi har etter grundig drøfting i eget
parti kommet fram til at det fremdeles gjenstår en del før en slik avgift
kan innføres. Vi har derfor valgt å slutte oss til forslaget fra
Arbeiderpartiet der vi ber regjeringen
«i forbindelse med statsbudsjettet
for 2018 komme tilbake til Stortinget med vurderinger om hvordan en
avgift på plast med fossilt opphav kan utformes, og hvordan avgrensningsproblematikken
kan løses».
Nok en gang vil jeg understreke
at vi må ta i bruk alle virkemidler som fremmer reduserte CO2-utslipp,
og at det faktum at vi ikke fant en løsning på avgrensingsproblematikken
verken i fjor eller i år, ikke er noen grunn til å legge saken i
en skuff.
Marit Arnstad (Sp) [11:25:27 ] : I prinsippet kan nesten all
fossil plast erstattes med bioplast. Det gir noen store muligheter
i klimapolitikken som vi bør drøfte, og som vi bør ta alvorlig.
Derfor synes jeg det er bra at vi har et slikt forslag. Det er litt
kjelkete at vi behandler det midt i statsbudsjettdrøftingene, fordi
jeg tror det også påvirker lite grann muligheten til å gå inn i
problemstillingene i Dokument 8-forslaget.
Men det er ingen tvil om at den
globale produksjonen av plast er en stor utfordring, både miljømessig,
klimamessig og ikke minst avfallsmessig. Iallfall på noen områder vil
overgangen fra fossil plast til bioplast kunne redusere problematikken.
Det gjelder ikke minst på klimasiden.
Hittil har vi egentlig ikke diskutert
denne problemstillingen på et bredt grunnlag i Stortinget. Det finnes
egentlig ingen politisk initierte virkemidler som kan drøfte hvordan vi
får en overgang til fornybart råstoff for materialer av plast. Jeg
ser på dette Dokument 8-forslaget som en start på en diskusjon omkring
det, og jeg er ganske sikker på at vi også kommer tilbake til det.
Senterpartiets utgangspunkt er at
det er viktig at vi kommer et stykke videre, sjøl om vi ikke kan
forvente at alle forslagene som er lagt fram i Dokument 8-forslaget
i dag, får flertall. Derfor er Senterpartiet også med på en rekke
av forslagene. Vi mener at et forslag om at en får framlagt konkrete
virkemidler for å oppnå et mål om en gjenvinning av denne typen
råstoff og råvarer, er viktig. Derfor er vi med på det forslaget.
Vi støtter også opp om et forslag om en differensiering av avgifter
til drikkevannsemballasje. Det er et spørsmål Senterpartiet også
tidligere har vært opptatt av, og vi har i finanskomiteen stått
på for den problemstillingen sjøl om det er blitt avvist av flertallet,
fordi de mener det blir for vanskelig å innrette avgifter på en
slik måte. Senterpartiet mener at det bør være mulig.
Vi er også med på forslag som vil
kunne oppmuntre til bruk av bioplast, og vi er også med på forslaget
om en bransjeavtale. Det kan være en måte nettopp å komme videre
i denne problemstillingen på, og også få den til politisk drøfting
på et senere tidspunkt.
Jeg synes det er en viktig problemstilling,
som komiteen ikke er kommet langt nok med i dagens behandling, men
som jeg tror vi må komme tilbake til, fordi det er et vesentlig
spørsmål både klimamessig og for så vidt også generelt miljømessig.
Så Senterpartiet kommer til å støtte
komiteens innstilling til vedtak II og III, men vi støtter ikke
I. Og med det vil jeg gjerne få lov til å ta opp de forslagene fra
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne som ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [11:28:54 ] (komiteens leder): Jeg vil takke
for alles overordnede støtte til forslaget, men det er faktisk sånn
at vi må finne en praktisk løsning på dette, for det med plast er
et stort problem, det er et stort problem internasjonalt når det
gjelder marin forsøpling. Det er altså 300 millioner tonn plast
som produseres hvert år, omtrent 500 000 tonn i Norge. Det tilsvarer
et utslipp av CO2 tilsvarende omtrent 1,5 milliarder tonn – 2,5
millioner tonn i Norge – så det er et stort miljøproblem.
Det er klart at når jeg hører fra
regjeringspartiene at nei, dette var oppe i budsjettet for 2015
og det er gjort en vurdering, da kan jeg godt si fra Venstres side
at ja, det var en enighet, men det var ikke ment som at dette skulle
være en løs vurdering fra regjeringens side. Vi fikk enigheten nettopp
fordi man skulle gå ordentlig inn i problemstillingen for å finne
fram til en løsning. Jeg må minne om at det fra departementet kom
akkurat det samme svaret om at det ikke var mulig å få til, da vi
skulle fravike mineraloljeavgift og samtidig ha økt innblanding
av biodrivstoff. Der fant vi en løsning. Det kom akkurat den samme
negative tilbakemeldingen da man ønsket å innføre mineraloljeavgift
på naturgass for å gjøre biogass konkurransedyktig. Der er man i
ferd med å finne en løsning. Dette er det samme, her må man også
finne fram til en løsning sånn at vi kan bruke avgiftssystemet for
å få fram mer bioplast, og for å bruke mer resirkulert plast. Potensialet
er enormt, man kan, i hvert fall teknisk sett, erstatte 85 pst.
av fossil plast med bioplast.
Dette kan altså deles opp, det er
vanskelig å finne ut hvordan man finner det ene grepet fra en generell
avgift. Det må det jobbes videre med, det er vi også enig i. Men samtidig,
man kan begynne med å forsterke de bransjeavtalene som er der. Et
mål om bare 30 pst. er for lavt i forhold til ambisjonsnivået. Det
kan være mye høyere enn det som er der i dag.
Det dukker opp en problemstilling
ganske fort – det tror jeg kanskje er den første – og det er når
det gjelder grunnavgiften på drikkevareemballasje. Der er det nå
kommet innspill fra Bryggeriforeningen, som ønsker å ha en endring
på denne avgiften. For det første: Sånn avgiften er i dag, fungerer
den ikke som en miljøavgift. Dette har til og med den grønne skattekommisjonen
vært inne på, at dette er en fiskal avgift som ikke i dag har en
effekt. Men hvis man legger den om og legger avgiften i forhold
til det som er innholdet av bioplast og resirkulert plast, er det
mulig å få dette til. Dette har bransjen en egeninteresse av også
å være en del av, for hvis vi beholder avgiften sånn den er nå,
og vi forsterker avfallshierarkiet innen avfallspolitikken, dvs.
at det å kjøre avfall til forbrenning med energigjenvinning ikke
gir den samme statusen som materialgjenvinning, vil avgiften sånn
den er utformet i dag, gå dramatisk opp. Det er riktig, fordi det
er en dårligere miljøløsning å forbrenne enn å materialgjenvinne,
men vi bør nå ta det et steg til. Det er helt unødvendig at bransjen,
uten at vi gjør noe, får en økt utgift. Det er mye bedre å oppnå flere
ting samtidig, at man får både mindre forbrenning og samtidig mer
resirkulert og bioplast inn i drikkevareemballasjen. Dette er det
mulig å gjøre, dette trenger man ikke å gjøre de lange utredningene
for.
Venstre har nå tatt opp dette med
å redusere fossil plastbruk flere ganger i budsjettspørsmål, nå
gjør vi det her i dette forslaget. Vi er for så vidt fornøyd med
de flertallene som er, men det er ikke i nærheten av å gå langt
nok. Jeg skal garantere at det kommer til å bli tatt opp igjen,
og første gang vi gjør det, vil være i budsjettet også for neste
år.
Jeg tar med dette opp forslagene
nr. 3 og 4, som Venstre er en del av.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:33:37 ] : La meg begynne med
å takke Venstre for å ha tatt opp dette forslaget. Samtidig er det
bare å erkjenne hvor håpløs – nei, det er det kanskje ikke greit
å si – hvor lite offensiv regjeringen, som Venstre har støttet,
er på miljøområdet, når den ikke klarer å levere på omleggingen
av fossil plast, på tross av at det har vært utredet en rekke ganger.
La meg så si følgende, for det har
vært utgangspunktet til flere: Det er tre ulike grunner til at vi
skal redusere bruken av plast. Den ene er at 80 pst. av all olje
i verden går til å lage plast, og det har en fossil side som vi
er nødt til å redusere av klimahensyn. Den andre grunnen er ren
ressursforvaltning. Det er for mye sløsing med plast i dag. Hvis
man ser seg omkring i en hvilken som helst butikk, hvis man skal
kjøpe en hvilken som helst ting – og da snakker jeg ikke bare om
matvarer, men om alle mulige andre ting: Herre min hatt, så mye
plast det er. Og den tredje grunnen er forsøpling. Vi vet, og miljøministeren
har vært en av dem som har tatt det opp internasjonalt, at havene våre
kommer til å fylles opp med mer plast enn fisk hvis vi ikke klarer
å gjøre noe ordentlig.
Det er helt åpenbart to grep som
fungerer, og som vi kan gjøre som nasjonale myndigheter. Vi var
på høynivåuken i FN og fulgte ett av de møtene. Amerikanerne var ganske
tydelige på hva de hadde tenkt å gjøre for å redusere forbruket
og forsøplingen av havet med rusk og rask. Men jeg opplevde at Norge
var mer ullen om hva vi hadde tenkt å gjøre.
Det er to ting som funker. Det er
reguleringer, og det er avgifter. Jeg ser ikke at regjeringen er
villig til å bruke noe av det, ei heller svare positivt når det
kommer et forslag fra Venstre som støttes bredt, men dessverre heller
ikke denne gangen av Senterpartiet, om å gi regjeringen i oppdrag
å utforme en avgift for plast og komme tilbake med dette i 2018.
La meg si to helt enkle ting til
Odd Henriksen. Han holdt et innlegg som handlet om: Fy flate, så
vondt og vanskelig dette er, dette kan vi umulig klare, for det
er så mye avgrensningsproblematikk. Men dette handler om hva man
vektlegger som viktig. Vi har en haug med saker og avgifter i dag
med avgrensningsproblematikk, men der vi likevel har valgt å beholde
avgiften eller å innføre en avgift. Det er nok å nevne sjokoladeavgiften,
som altså handler om hva som er i bunn. Er det kjeks i bunn, eller
er det sjokolade i bunn? Det er det som avgjør om man er nødt til å
ha denne avgiften. Det har faktisk ikke så mye å gjøre med andelen
sjokolade. Det er en avgift som regjeringen hegner om for å få budsjettene
til å gå opp. Det å si at det er viktig å gjøre noe med forbruket
av fossil plast og plast generelt i samfunnet, og så gjøre noen
sjablongmessige endringer, handler bare om politisk vilje. Man kan
sette ned et utvalg, be om å få forslag til ulik utforming av en plastavgift
og så få noe på bordet. Da er man nødt til å gjøre noen avgrensninger.
Så blir det ikke helt perfekt, men det blir tross alt noe som virker
for å redusere bruken av plast. Det synes jeg hadde vært et bedre
utgangspunkt.
Det andre er det som handler om
grunnavgiften. Her har jeg et innspill til Venstre til budsjettforhandlingene
som de skal inn i nå. Det var en svak utredning regjeringen presenterte
for inneværende års budsjett, for de sa at vi kan jo ikke ha folk
fra Toll- og avgiftsdirektoratet løpende rundt alle steder der det
produseres flasker, for å se om disse flaskene er produsert av fossil
plast eller fornybar plast. Men igjen til representanten Odd Henriksen,
som før han kom på Stortinget, representerte en næringslivsorganisasjon.
Hva gjør man i næringslivet hvis man får beskjed om at hvis dere
bruker fossil olje til å lage disse plastflaskene, skal dere betale
full avgift, men hvis dere bruker fornybar olje, som dere kan garantere
er fornybar olje, eller flaskene er laget av fornybart materiale,
så får dere redusert avgift? Da lager man en tredjepartsgodkjenningsløsning.
Det vil være næringslivets forslag, alltid. Da sier de: Ok, her
er det mange penger å spare for næringslivet. La oss få en tredjepartsgodkjenning
av dette, og så sørger vi for at det blir sånn. Dette er jo næringslivet
vant til på alle mulige andre områder. Det kunne man også gjort
her. Det hadde vært en gevinst for dem som satset på fornybar, og
det hadde vært ubyråkratisk.
Rasmus Hansson (MDG) [11:38:57 ] : Som vi alle vet, hadde vi
trengt 2,5 jordkloder hvis vi skulle ha løftet hele verdens befolkning
opp på vårt materielle forbruksnivå. Det er ikke så veldig mange
løsninger på et slikt problem. Den ene løsningen er selvfølgelig
å sørge for at de fattige fortsetter å være fattige, slik at vi
slipper unna hele problemet. Det synes de fleste av oss er en dårlig
idé. Den andre muligheten er å redusere vårt eget forbruk. Den tredje er
å bruke ressursene våre mye mer effektivt. Det er selvfølgelig tiltak
nummer to og tre vi trenger å iverksette.
Det forslaget som Venstre fortjenstfullt
har kommet med her, er en bitte liten del av virkemidlene for å
gjøre ressursforbruket vårt mer effektivt og mindre forurensende.
Dette tok EU fatt i i vesentlig større skala da de i desember 2015
la fram en handlingsplan for å ta Europa i retning av en mer sirkulær
økonomi. En av hensiktene med den handlingsplanen er å frikoble
ressursforbruket fra den økonomiske utviklingen. Hvis EU lykkes
med å etablere en slik sirkulær økonomi, er vi virkelig på vei inn
i en ny æra. Én av de tingene som da vil skje, er at avfallsbransjen i
stadig mindre grad vil bli regnet som en mottaker av søppel, og
i stadig større grad vil være en leverandør av råvarer til annet
næringsliv. For alle land, ikke minst Norge, innebærer en sånn tenkning
muligheter for ny næringsutvikling. De som har sett avfallsbransjen
i Norge over en del år, ser at dette i seg selv er et supert eksempel
på hvordan miljøvern og god forurensningspolitikk skaper arbeidsplasser
som overhodet ikke eksisterte tidligere. Dette er bare begynnelsen
på de mulighetene som finnes. Selv i Europa, som sannsynligvis har
verdens gjennomsnittlig høyeste resirkuleringsgrad for materialer,
resirkulerer vi noe i retning av 5 pst. av materialstrømmen. Med
andre ord: Sløsingen er gigantisk, og mulighetene for å gjøre noe med
det er tilsvarende gigantiske.
De forslagene som vi vil få flertall
for her i dag, vil bidra bitte lite grann i en riktig retning. Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan en avgift
på plast med fossilt opphav kan utformes. Da oppfordrer jeg regjeringen
på det aller sterkeste til å gjøre dette på en konstruktiv og offensiv
måte, som innebærer å avgiftsbelegge plast i tråd med Stortingets
intensjoner. Dessuten er forsterkede bransjeavtaler om resirkulering
et godt virkemiddel som jeg er sikker på at bransjen vil ta tak
i, men som den trenger hjelp til gjennom avgiftssystemet.
Dette er små skritt på en stor,
bred og lang vei, men vi trenger altså mye mer. Vi trenger konkrete
mål for gjenbruk og gjenvinning, ikke bare energigjenvinning. Vi
trenger mye strengere krav til produsentansvar. Vi trenger klare
krav om kildesortering for matavfall over hele landet. Vi trenger
momsfritak for reparasjonstjenester, etablering av bransjestandarder
for resirkulerte råstoffer og krav om at produkter av resirkulerte
råstoffer skal prioriteres.
Miljøpartiet De Grønne har lagt
fram forslag om det eneste som vil løse plastproblemet i stor skala,
nemlig at Norge tar initiativ til en internasjonal konvensjon om
produksjon, bruk og gjenvinning av plast. Det har vi foreslått fordi
plastproblemet er det største forurensningsproblemet i verden etter
klimaproblemet, og det er et forurensningsproblem som øker voldsomt,
både i tilførsel av plast til naturen og særlig havet hvert år og
i effekten av at stadig mer plast som allerede er ute i naturen,
blir malt opp til det som i praksis er gift. Dette ble nedstemt
i Stortinget, men det er en viss oppfølging fra miljøministerens
side – selv om det overhodet ikke holder samme tempo som økningen
i plastproblemet holder, så her trengs det mer trykk.
For Stortingets vedkommende: Vi
kan gjøre ting hjemme, utfordringen er å gjøre det fort slik at
vi ikke enda en gang trenger et EU-direktiv som redningsplanke for
de tiltakene vi selv ikke vedtar.
Statsråd Vidar Helgesen [11:44:10 ] : Det er riktig som representanten
Hansson sier, at plast trolig er verdens største miljøproblem, ved
siden av klimaproblemet. Det er definitivt det raskest voksende
forurensingsproblemet, samtidig som plast er et viktig materiale
i dagens samfunn. Både produksjon og forbrenning av plast fører
til store klimagassutslipp, og i tillegg ender store mengder plast
opp i naturen, ikke minst som marin forsøpling og mikroplast.
Dette er utfordringer som regjeringen
er svært opptatt av, og som vi aktivt arbeider med. Vi vurderer
nå, bl.a. i arbeidet med sirkulær økonomi, hvordan ressurser som plast
i større grad kan holdes i økonomien, og at vi slik kan gjøre oss
mindre avhengig av å bruke nytt fossilt råstoff. Miljødirektoratet
utreder nå kostnadseffektive virkemidler for å utsortere våtorganisk
avfall og plast fra husholdningsavfall og næringsavfall. EU-kommisjonen
har også lagt frem en omfattende politikkpakke til støtte for sirkulær
økonomi. Der står økt materialgjenvinning sentralt. De vil fremme
en egen plaststrategi, og EU vil også styrke kunnskapsgrunnlaget
for å sikre bærekraftig bruk av biomasse og biobaserte produkter.
I tillegg til at våre miljømyndigheter følger arbeidet i EU tett,
skal regjeringen før sommeren 2017 legge frem en stortingsmelding
om avfall og sirkulær økonomi. Jeg mener at den meldingen vil gi
Stortinget en god anledning til en helhetlig drøftelse basert på
best tilgjengelig kunnskap, også om plastspørsmål, slik representanten
Arnstad bl.a. etterlyste.
Fremover vil det være viktig at
vi vurderer nærmere hvilken rolle biomasse og biobaserte produkter
kan ha i den sirkulære økonomien og i lavutslippssamfunnet. Det er
også på dagsordenen i EU, bl.a. gjennom arbeidet med sirkulær økonomi,
og det må vi også se nærmere på i Norge. Jeg er enig i at det er
viktig å finne gode alternativer til bruk av fossile ressurser,
men det er også viktig at det skjer på en god måte. I dag mangler
vi en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale
samlet sett, og hva som er den beste fordelingen av biomasseressursene. Det
er viktig å sikre at en økt produksjon av bioplast ikke gir negative
effekter for klima, for biologisk mangfold, for arealbruk og matproduksjon,
og at det ikke bidrar til spredning av mikroplast også fra produkter
av nedbrytbar plast.
Vi skal senere i dag ha en diskusjon
om biodrivstoff. Der har vi en del erfaring med at det vi trodde
var klimavennlig, viste seg ikke å være like klimavennlig. Det å
sette prefikset «bio» foran noe er ikke nødvendigvis en løsning.
Vi må også ha kunnskap om hva resultatene blir for klima og biologisk
mangfold.
Avgift på plast med fossilt opphav
har blitt vurdert tidligere, som det har vært nevnt. I behandlingen
av budsjettet for 2015 gjorde Stortinget et romertallsvedtak der
regjeringen ble bedt om å vurdere en avgift på plast. Det vurderte
vi i budsjettet for 2016, etter vurderinger fra både Toll- og avgiftsdirektoratet
og Miljødirektoratet. Etter en gjennomgang konkluderte regjeringen
med at det ikke bør innføres en slik avgift. Det sluttet et flertall
i finanskomiteen seg til.
De fleste varer i dag inneholder
plast eller er pakket i plast. Det betyr at en avgift på all plast
med fossilt opphav vil innebære at avgiftspliktig vareomfang blir
nærmest altomfattende. Derfor vil de økonomiske og administrative konsekvensene
være betydelige for både importører, produsenter og avgiftsmyndigheter.
Det betyr også at en slik avgift vil være svært vanskelig å avgrense
og kontrollere. Ifølge avgiftsmyndighetene er det heller ikke krav
om at plastemballasje merkes med innhold av biobasert materiale,
og derfor er avgiftsmyndighetens vurdering at en slik avgift ikke
er gjennomførbar.
Jeg mener at i lys av den manglende
kunnskapen om biobasert plast fra ulike typer biomasse har vi heller
ikke i dag et godt nok grunnlag til å kunne fastslå at en avgiftsfavorisering
av bioplast vil ha en betydningsfull miljøeffekt. Basert på det
tilrår ikke regjeringen at det brukes ytterligere ressurser på enda
en vurdering av om det bør innføres en avgift på plast med fossilt
opphav, men vi vil selvsagt følge opp ethvert flertallsvedtak i
denne salen.
Jeg vil igjen understreke at som
en del av det pågående arbeidet med sirkulær økonomi og den kommende
stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi vil det være naturlig
å vurdere disse spørsmålene i sin helhet, vurdere plastproblemet
også i sin helhet og vurdere om kommende økte EU-mål om materialgjenvinning
bør gjennomføres i f.eks. forskrift eller i bransjeavtalene for
emballasje. Det kan også bli aktuelt å se på hvordan bruk av fornybart
råstoff kan fremmes, men det er altså behov for økt kunnskap og
utredning før dette kan vurderes.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Anna Ljunggren (A) [11:48:52 ] : Klima- og miljøministeren
slår ganske klart fast i innlegget og også i svarbrevet til komiteen
at innføring av avgift på fossil plast ikke vil ha noen positive
miljøeffekter. Mitt spørsmål til statsråden er da: Har klima- og
miljøministeren tro på at innføring av nye avgifter for at forbrukere
og produsenter skal ta mer klima- og miljøvennlige valg i hverdagen,
er veien å gå?
Statsråd Vidar Helgesen [11:49:32 ] : Jeg har, i motsetning
til noen utlegninger i mediene de siste ukene, tro på avgifter.
Jeg har også tro på reguleringer, og jeg har også tro på forskningsinnsats
og incentiver til teknologiutvikling også i materialteknologi. Jeg
tror ikke vi skal utelukke noen virkemidler generelt når det gjelder
innsatsen mot plastproblemet, men vi må ha nødvendig kunnskap til
å vite at det vi fremmer med f.eks. en avgift, er bedre enn det
som eksisterer i dag. Det er ikke slik at vi vet i dag at økt produksjon
av bioplast nødvendigvis vil gi veldig gunstige resultater for klima,
biologisk mangfold osv.
Anna Ljunggren (A) [11:50:19 ] : Arbeiderpartiet, sammen med
flere andre partier, fremmer nettopp forslag her i dag om å utrede
nærmere hvordan vi kan fase ut fossil plast, få mer kunnskap om
det, og slik kunne innføre og bruke avgiftssystemet. Da lurer jeg
på om ikke klima- og miljøministeren, som i hvert fall har ett år
igjen i stolen, vil gjøre en liten innsats for å få mer kunnskap
på bordet for å kunne vurdere en slik miljøavgift i framtiden.
Statsråd Vidar Helgesen [11:50:53 ] : Jeg vil for det første
følge opp Stortingets vedtak. For det andre er det viktig å skaffe
kunnskap ikke bare med tanke på en vurdering av en avgift, men også
for å se på helheten av virkemidler vi må sette inn. Det bør vi
gjøre i Norge, og det bør vi også gjøre i samspill med EU, som har
pekt på akkurat det samme som jeg peker på: behovet for mer kunnskap
ikke minst om bioressursene og mengden biomasse som kan erstatte
fossilt materiale samlet sett. Så det kommer vi til å gjøre. Jeg
mener at i den stortingsmeldingen som vi nå arbeider med om avfall
og sirkulær økonomi, er det naturlig at plast får en betydelig plass,
og at vi der benytter anledningen til en helhetlig drøftelse av
hvordan vi skal håndtere dette. Dette problemet er kanskje verdens
største miljøproblem, og det er ikke i Norge vi har de største utfordringene,
men vi må bidra både her hjemme og internasjonalt, også innenfor
rammene av EØS-regelverket.
Anna Ljunggren (A) [11:51:57 ] : Jeg er glad for de signalene
som kommer fra klima- og miljøministeren her, og vi ser, som jeg
har sagt tidligere i salen i dag, fram til den stortingsmeldingen
som skal komme.
Arbeiderpartiet har valgt å støtte
et av forslagene til Venstre, om forsterkede bransjeavtaler om resirkulering for
å øke gjenvinningen og øke bruken av fornybart råstoff som et nytt
mål i avtalene. I svarbrevet fra klima- og miljøministeren oppfatter
jeg egentlig at han er positiv og mener at dette vil gi positive
miljøeffekter, men det pågår EU-prosesser. Så da ønsker jeg å få
svar på: Selv om det pågår EU-prosesser, må vi kunne innføre egne
norske regelverk, egne bransjeavtaler. Da ønsker jeg å få svar på
følgende: Hvorfor vil ikke klima- og miljøministeren, sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet på Stortinget, støtte det?
Statsråd Vidar Helgesen [11:52:44 ] : Jeg er åpen for muligheten
for at en bransjeavtale kan vise seg å være en riktig vei fremover,
men jeg vil ikke låse meg til at det vil være den eneste gode løsningen.
Jeg tror det er viktig også at vi har mer kunnskap før vi bestemmer
oss for om det er forskrift, bransjeavtale, avgift eller hva det
skal være som gir de beste resultatene. Et godt samarbeid med bransjene
er ytterst viktig, men vi ser også at det ikke er løsninger som
nødvendigvis gir resultater over natten, og det er løsninger som
også krever betydelig kunnskapsinnhenting. Den prosessen vi har
på matavfallsproblematikken med arbeidet med en bransjeavtale, har
vist seg å ta lengre tid enn det vi trodde. Det er ikke fordi vi
får et dårlig resultat, det er fordi resultatet blir bedre jo mer
kunnskap vi baserer oss på.
Ola Elvestuen (V) [11:53:56 ] : Det er klart det er komplisert,
men det er ikke så komplisert heller.
Vi har forsøkt flere ting. Det var
plastposeavgift, som ikke var mulig – selv om britene har innført
en og har redusert sin plastposebruk med 80 pst. Så det er jo noen
som har fått det til. I California er det forbud mot plastposer
og har vært det i mange, mange år. Det er ganske vanlig.
Når statsråden sier at bioplast
ikke gir en tydelig effekt i forhold til fossil plast, er det i
hvert fall nytt for meg. Det går jo på de samme bærekraftkriteriene
som en må ha for hvor bioråstoffet kommer fra. Ellers gir det jo
en positiv effekt. Det han har rett i, er at plasten i seg selv
– selv om den er biobasert – kan føre til marin forsøpling eller
mikroplast. Det er en problemstilling.
Mitt spørsmål går på grunnavgiften.
Vil statsråden gå inn og se på endringer i grunnavgiften – det bør
være ganske enkelt – for å få en mer miljøvennlig innretning på
den inn mot drikkevareemballasjen?
Statsråd Vidar Helgesen [11:55:06 ] : Først har jeg lyst til
å si at å sammenligne med den gode, gamle debatten om plastposeavgift
er ikke helt relevant. En plastposeavgift vil avgiftsteknisk være
relativt grei å innramme. En avgift på all fossil plast er en annen
problemstilling.
Vi har vurdert forslaget om å endre
grunnavgiften. Det gjorde vi også i forbindelse med budsjettet for
2016. Vi mener at en lettelse for bioplast i grunnavgiften vil komplisere
avgiften – være krevende å kontrollere – og ønsker derfor ikke å
gå videre med det.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:56:05 ] : Jeg oppfatter av
statsrådens innlegg at han ønsker å redusere bruken av fossil plast
– av plast generelt – i samfunnet, og i hvert fall anser det som
et kjempestort miljøproblem. Men det han foreslår, henger jo ikke
sammen med det å beskrive plastforsøpling i naturen som verdens
nest største miljøproblem, i hvert fall det største forurensingsproblemet. Hvis
han ikke har tenkt å innføre avgift på det å bruke plast, hvordan
har han da tenkt å få ned bruken? Har han tenkt å ønske seg plasten
vekk?
Statsråd Vidar Helgesen [11:56:52 ] : Jeg ønsker meg stadig
plasten vekk, men jeg innser at det ikke er nok. Derfor arbeider
vi med flere ting. Vi har en tiltaksanalyse for plast som Miljødirektoratet
har jobbet frem. De jobber også med en om mikroplast. Det er ting
vi vil vurdere. Som sagt er det naturlig å se arbeidet med stortingsmeldingen
om sirkulær økonomi i lys av dette.
I vurderingen av hva slags virkemidler
vi må bruke, må vi være åpne for alle virkemidler. Men det er også
viktig at vi ikke velger et virkemiddel uten å ha gjort en grundig vurdering
av hva konsekvensene vil bli og bare på en slags forutsetning om
at fordi det heter biobasert plast, vil det være noe bedre. Vi vet
ikke nok om miljøeffektene av bruk av biobasert plast over livsløpet.
Så det å gå for en avgift, som foreslått her, vil være for lettvint,
for raskt.
Rasmus Hansson (MDG) [11:58:06 ] : Jeg synes nok statsråden
gjentar det som er et litt for hyppig mønster fra denne regjeringens
side, å gjøre nokså opplagte ting så kompliserte og detaljerte at
man ikke får gjort noe med dem.
Det er vel og bra å etterspørre
kunnskapsutvikling – det er det aldri noen som er uenig i – men
det er noe vi vet. Noe av det vi vet om plast, er at plast i seg
selv er helt greit, det er ikke noe problem. Problemet med plast
er volumet, og det er et problem som vil være stort også dersom
vi bruker biologisk materiale for å lage plast. Spørsmålet til statsråden
er derfor: Vil han arbeide for at vi får en vurdering av volumet
av plast som omsettes og brukes i Norge, og en plan for å redusere
det volumet, basert på valgte kriterier?
Statsråd Vidar Helgesen [11:59:11 ] : Med fare for – ja ikke
engang med fare for, jeg kommer til – å repetere meg selv: Vi arbeider
med en stortingsmelding om sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi tar
nettopp utgangspunkt i at det ikke lenger dreier seg om bruk og
kast. Man skal ikke bare se på oppryddingssiden og eventuell resirkulering, man
skal også se på hvordan man kan minimere bruken av en ressurs i
utgangspunktet. Det blir det viktig å gjøre også når det gjelder
plast.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 4.