Stortinget - Møte torsdag den 20. oktober 2016

Dato: 20.10.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 29 S (2016–2017), jf. Dokument 8:60 S (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:59:45]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje (Innst. 29 S (2016–2017), jf. Dokument 8:60 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – gis anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torhild Aarbergsbotten (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke representanten Eidsvoll Holmås fra SV for å ta opp en sak som er viktig i debatten om bærekraftig drivstoff. Et mindretall i komiteen har fremmet forslag i saken, som de nok vil ta opp senere i debatten.

Økt bruk av biodrivstoff er en viktig del av løsningen for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det forutsetter at biodrivstoffet er produsert på en bærekraftig måte. Regjeringen vil legge fram en langsiktig plan for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff fram mot 2020, noe som legger til rette for utslippskutt og mer forutsigbare rammer for markedsaktørene. I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7 pst. Regjeringen ser også på mulighetene for omsetningskrav for flytrafikken. Denne uken ga Stortinget regjeringen i oppdrag å foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet i skipsfarten.

Det er en grunnleggende forutsetning at biodrivstoffet er bærekraftig. Det er strenge krav til hvordan og hvor råstoffet er produsert. Råstoffet må være produsert på en slik måte at det oppfyller bærekraftskriteriene, som bl.a. innebærer krav til reduksjon i klimagassutslipp og arealkrav som skal sikre at det f.eks. ikke er hogd regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

I denne saken reises det spørsmål om innholdet av palmeolje i biodrivstoff. Tidlig i vår framkom det i media at det har blitt blandet inn «palm fatty acid distillate» – PFAD – som stammer fra palmeoljeproduksjonen, i biodrivstoff omsatt i Norge. Innblanding av dette stoffet er en ny situasjon i Norge. Løsningen for å øke omsetningskravet for biodrivstoff i autodiesel har vært å bruke HVO, der hovedtyngden i det internasjonale markedet er basert på palmeolje. Det er grunn til å presisere at palmeolje som bruk i drivstoff er fullt akseptabelt forutsatt at produktet oppfyller EUs bærekraftskriterier.

Miljødirektoratet har klassifisert PFAD som avfall/rest fra produksjonsprosess, siden stoffet oppstår utilsiktet i produksjonen og utgjør kun 5 pst. av volumet sammenlignet med hovedproduktet. I april i år ble produktet omklassifisert til biprodukt og omfattes helt og fullt av EUs bærekraftskriterier. Omklassifiseringen har medført en skjerping av kravene til dokumentasjon for hvordan og hvor råstoffet er produsert. Bærekraftskriteriene for biodrivstoff er fastsatt i fornybardirektivet og er harmonisert innenfor EU/EØS-området. Det er grunn til å peke på at en særnorsk anvendelse av bærekraftskriterier ikke vil kunne gi et generelt forbud mot palmeoljeråstoff. EU-kommisjonen arbeider med forslag til revidert fornybardirektiv fra 2020, og Norge har vært en pådriver for strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff.

Det er også grunn til å bemerke at fritak eller reduserte satser på avgifter er å anse som statsstøtte etter EØS-regelverket, og at det etter vår oppfatning ikke vil være mulig å innføre en avgift kun for biodrivstoff som helt eller delvis inneholder palmeolje eller PFAD, mens andre drivstoffvarianter ikke blir omfattet. Dette blir også støttet av bransjen.

Biodrivstoff vil være en svært viktig del av løsningen for å redusere utslipp fra transportbransjen – på land, i sjø og i luften. Regjeringen arbeider sammen med samarbeidspartiene gjennom sin klima- og skogsatsing for en mer bærekraftig produksjon av palmeolje. Økt produksjon av avansert, bærekraftig biodrivstoff vil derfor være en viktig del av klimaarbeidet og det grønne skiftet. Mulighetene er store, og jeg er glad for at det satses aktivt på flere områder for å øke produksjonen også her i landet, som vil gi oss mer biodrivstoff uten palmeolje.

Anna Ljunggren (A) []: En av de viktigste sektorene der utslippene må ned, er nettopp transportsektoren. Da kan biodrivstoff være en viktig del av løsningen, samtidig som vi må se på en rekke andre tiltak for å redusere utslippene fra transportsektoren: øke elbilandelen, hydrogensatsing, kollektivtransport, osv.

Hvis vi skal øke bruken av biodrivstoff i Norge, må vi være sikre på at biodrivstoffet er produsert på en bærekraftig måte. Forslaget som vi behandler i dag, fra SV, innebærer å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje. Som saksordføreren redegjorde for, er det en relativt ny situasjon i Norge at det har framkommet at PFAD, som stammer fra palmeoljeproduksjon, blandes inn i biodrivstoff. Vi mener at bruk av palmeolje i drivstoff er fullt akseptabelt så lenge det oppfyller EUs bærekraftskriterier. Etter en gjennomgang fra Miljødirektoratet tidligere i år har det vist seg at PFAD omfattes fullt ut av EUs bærekraftskriterier. En særnorsk anvendelse av bærekraftskriteriene vil ikke gi et generelt forbud mot palmeoljeråstoff.

Det er samtidig bra – og det vil jeg understreke sterkt – at Norge fortsatt skal være og har vært en pådriver for strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff i forbindelse med revideringen av fornybardirektivet. Jeg håper at man også fortsetter dette sterkt på dette området.

Vi i Arbeiderpartiet er åpne for å vurdere å øke bruken av bærekraftig drivstoff i Norge, samtidig som det er en rekke forhold som må være på plass før vi kan øke omsetningskravet for biodrivstoff ytterligere, ut fra regjeringens forslag som ligger på bordet nå. Vi må være sikre på at produksjon av biodrivstoff ikke fortrenger viktig matjord i Norge, vi må sikre at vi fortsatt får økt produksjon av matjord, og så må vi også vurdere om Norge kan bli en sentral aktør for å produsere bærekraftig biodrivstoff som ikke er produsert av palmeolje, men som samtidig ikke fortrenger norsk skog som kan brukes til andre viktige ting. Så vi ser fram til å få regjeringens plan om å øke omsetningskravet for biodrivstoff fram mot 2020, og kanskje vi får det på bordet i denne stortingsperioden.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Biodrivstoff vil være en viktig del av framtidens fornybare energimiks. Men dette forutsetter at det produseres på bærekraftig måte. Biodrivstoff produsert av palmeolje er ikke uproblematisk. Forskning viser at hugging av regnskog knyttet til palmeoljeproduksjon vil være mer negativt for klimaendringene enn bruk av fossilt drivstoff.

Det er positivt at det jobbes med å sikre at bare bærekraftig palmeolje brukes i biodrivstoff i EU, men det løser ikke problemet hvis veksten i bærekraftig biodrivstoff i Europa gjør at resten av verden sitter igjen med biodrivstoff som ikke er bærekraftig. På den måten kan vi ende i en situasjon hvor økning i biodrivstoff globalt vil resultere i negativ klimaeffekt. Dette gjør at bærekraftig vekst i bruk av biodrivstoff er direkte knyttet til stans i avskoging.

Bærekraftskriteriene for biodrivstoff er fastsatt i fornybardirektivet og er harmonisert innenfor EU/EØS-området. Derfor vil en særnorsk anvendelse av bærekraftskriterier ikke kunne gi et generelt forbud mot palmeoljeråstoff. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er viktig at Norge fortsetter å være en pådriver for strenge bærekraftskriterier i forbindelse med EUs arbeid med forslag til revidert fornybardirektiv fra 2020. Men det må likevel understrekes at dette ikke er nok. Vi trenger at alt biodrivstoff – uansett hvor i verden – må være bærekraftig, og Norge må fortsatt være i front i arbeidet med å stoppe avskoging av regnskog.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet mener at vi bør gjøre det vi kan for å fase ut palmeoljebasert biodrivstoff og ta i bruk et mer bærekraftig biodrivstoff. Det er også vårt synspunkt i denne innstillingen. Derfor står vi og flere av de andre partiene sammen om forslag for å kunne oppnå det.

Vi mener det er uheldig og unødvendig at man skal bidra til at palmeoljeindustrien i Europa og andre steder fortsetter å ekspandere og dermed også bidrar til å ødelegge bl.a. regnskog og torvmyr. Det burde ikke være nødvendig. Det er fullt mulig, og det bør være mulig, å ta i bruk et mer miljøvennlig biodrivstoff. Det er egentlig hele komiteen enig om, slik jeg leser merknadene, for det er jo en samlet komité som sier at det er nødvendig å få en overgang til biodrivstoff med bedre bærekraft enn i dag. Egentlig er hele komiteen enig om det.

Forskjellen er at noen av partiene ikke vil utfordre EUs regelverk på dette området, og i stedet for å vedta noe som bringer saken framover, i dag, sier at de vil avvente arbeidet med forslag til revidert fornybardirektiv en gang etter 2020. Det synes Senterpartiet er uheldig. Vi mener det bør være mulig for oss å ta opp denne problematikken, ta opp disse forslagene og komme oss videre også på egen kjøl i Norge, både når det gjelder å hindre at palmeoljeprodukter som inneholder PFAD, blir benyttet, og også for å kunne etablere en bransjestandard som er bedre enn de minstekravene man har i dag innenfor EUs bærekraftskriterier.

Så opplever jeg at flere prøver å problematisere muligheten for miljøvennlig biodrivstoff, bl.a. fra skog. Jeg forstår det slik at representanten Ljunggren sa at vi må passe på, slik at vi ikke fortrenger matjord. Jeg vil bare si at jeg mener at det ikke er en så veldig stor problemstilling, særlig ikke i Norge. I Norge har vi store skogressurser som vi ikke tar i bruk. Tilveksten i norsk skog er langt større enn avvirkningen hvert eneste år. Vi avvirker i realiteten altfor lite skog i Norge. Vi rydder også altfor lite av ungskogen og «erderskogen» som finnes rundt omkring i Norge. Mye av dette kunne ha blitt gjort på en mye mer offensiv måte enn i dag, men viljen til å gjøre det er for liten, og markedet for en del av det skogsvirket er altfor dårlig. Det betyr også at man ikke får lønnsomhet i en del av det man ønsker å utvikle framover.

Senterpartiet ser nødvendigheten av en strengere regulering, men ser også muligheten for å få fram miljøvennlig biodrivstoff som svært stor, og vi synes det er rart at flertallet her egentlig skyver EU foran seg, for det betyr at vi skal komme tilbake i denne salen en gang etter 2020 og diskutere om dette er mulig å gjennomføre.

Med det vil jeg få lov til å ta opp forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Først må jeg si at når jeg hører Høyres og Fremskrittspartiets representanter framheve hvordan regjeringen har foreslått å øke innblandingen av biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7 pst., blir jeg litt forundret, for regjeringen har jo bare gjort det som ble bestemt i fjor. Det var en del av budsjettforhandlingene i fjor, og dette er en oppfølging av det, akkurat som at oppfølgingen da vi økte til 5,5 pst., også var en del av budsjettforhandlinger.

Men det de har rett i, er at når vi øker bruken av biodrivstoff, må vi påse at det vi bruker, følger bærekraftskriteriene. Det er en utfordring. Bærekraftskriteriene må hele tiden utvikles. Men fra Venstres side mener vi allikevel at dette er en prosess som må gjøres i samarbeid med resten av Europa. Det er viktig å holde denne prosessen gående, og vi må bruke den innflytelsen vi har. Men det betyr ikke at man skal forholde seg passiv, og det behøver vi heller ikke å gjøre når vi nå øker innblandingen, for da må vi – i hvert fall etter vår mening – stille krav om at det skal være høyverdig biodrivstoff, altså dobbelttellende drivstoff, som skal utgjøre den økningen til 7 pst. Dette er teknisk, men det er fryktelig viktig, for det er det kravet som gjør at dette er en endring som bygger oppunder norsk skogbruk og norsk næringsutvikling. Da får man den aktiviteten, da får man den næringsutviklingen i Norge.

Paradokset er at hvis vi ikke hadde fått en endring i vurderingen av PFAD – som vi plutselig måtte lære veldig mye om i fjor vinter, jeg hadde ikke hørt om det tidligere, men da måtte jeg lære mye om PFAD – sånn at det ble definert som et biprodukt, ville det fått fortrinn i denne utvidelsen hvis det ikke hadde blitt foretatt en endring. Det som er veldig bra, er at Miljødirektoratet gjorde en ny vurdering, sånn at PFAD nå er omfattet av bærekraftskriteriene og dermed ikke vil kunne bli brukt i den økningen av innblanding som vi nå skal ha i Norge.

Er det ett felt hvor virkelig djevelen ligger i detaljene, er det på dette. Det er riktig å bruke mer biodrivstoff, også utover 7 pst., men bærekraftskriteriene må da over tid strammes inn, og vi må passe på at det er det høyverdige biodrivstoffet som vi nå skal bruke mer av, som også kan være med på å bygge oppunder norsk næringsliv. Vi må også ha med oss at biodrivstoff reduserer klimagassutslipp hvis det er gjort på en riktig måte, men det gir ikke nullutslipp. Vi må fortsatt forsterke innsatsen som gjør at vi kan få en erstatning for også dette drivstoffet, enten det er elektrisitet eller brenselceller og hydrogen. Men vi må virkelig gå over til framtidens løsninger, som gir reelle nullutslipp.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: La meg begynne med å si tusen takk til saksordføreren for hyggelige ord for å ha fremmet forslaget, og la meg følge opp med å takke statsråden for at han like etter at jeg fremmet det forslaget som vi i dag behandler, fikk fart på Miljødirektoratet og fikk omklassifisert PFAD fra å være en «rest fra produksjonsprosess» til et «biprodukt», slik at man i stedet har fått inn ordentlige bærekraftskriterier for dette. Det er bra, for det gjør at man svekker konkurransekraften til PFAD – det gjør at man i realiteten får det ut, så vidt jeg kan forstå. Det gjelder fra 1. januar neste år, så vi får jo se hvordan dette går. Men det er i hvert fall – punkt nr. 1 – «check» for statsråden, og det er bra. Hadde statsråden vært like handlekraftig med hensyn til de andre forslagene mine, hadde jeg virkelig blitt fornøyd, men det er ikke statsråden. La meg derfor bare gå igjennom helt enkelt:

Biodrivstoff skal spille en viktig rolle. Det er bred enighet om at det skal spille en viktig rolle i en overgangsfase til at biler i Norge i hovedsak skal gå på andre drivstoff – el, etter alle solemerker, og antakeligvis hydrogen i tungtransporten. Men muligens kommer det også i større grad til å bli et innslag av el der også. Så det er en overgangsteknologi, som virkelig er en «second best solution» og ikke en «first best solution» – ikke det beste. Men for bilbransjen er det viktig.

Ulike biodrivstoff kommer til å bli brukt i jakten på det perfekte. Vi har allerede i dag noen biodrivstoff som er helt supre. Det er ingen tvil om at man får veldig gode resultater av f.eks. det å bruke restprodukter av slakt, av treolje, produkter som ellers kanskje ikke har vært brukt til noe vettug, men som kan brukes til drivstoff, og ikke minst bioetanol laget av sukkerrør, hvis det er gjort på en bærekraftig måte.

Men så er det altså palmeoljen, da. Jeg er skuffet over at statsråden ikke viser en større vilje til å gå løs på palmeoljeproblematikken. Det er sånn at nå, selv om vi gjør det vi gjør nå mot PFAD, kommer palmeolje til å være en vesentlig del – etter alle solemerker – av biodrivstoffet som er. Det statsråden gjør, er å strekke våpen og bare si at dette klarer vi ikke å gjøre noe med. Jeg synes at det er for passivt. Jeg vil nevne at både Regnskogfondet og ZERO er veldig tydelig på at man mener at palmeolje sånn som det er i dag, ikke er bærekraftig nok på grunn av at det er så stor andel av markedet som er ikke-bærekraftig palmeolje, og at etterspørselen etter palmeolje bare vil føre til økt avskoging og økt ikke-bærekraftig bruk. Derfor burde vi gå løs på det.

La meg ta to ting. Det ene er bransjeavtaler. Det svarer nesten ikke statsråden på. Det eneste han sier, er:

«Generelt vil jeg uansett oppfordre bransjen til å benytte det mest bærekraftige biodrivstoffet som er tilgjengelig i markedet.»

Det er tafatt. Man kan sammenligne det med hva andre statsråder har gjort overfor bransjen: Vi har Bent Høie, som har invitert bransjen til å være med på en dugnad for å redusere saltbruken. Statsråden kunne tatt et tilsvarende initiativ overfor bensinbransjen ved å si: Nå skal vi sørge for at det som selges på alle norske bensinstasjoner, ikke er pålagt av staten, men vi blir enige om et sett med kriterier for hva vi mener er bra, og så gjennomfører vi det som en frivillig bransjeavtale. Det hadde kunnet få bred oppslutning, istedenfor å komme med en sånn generell god-jul-og-godt-nyttår-oppfordring til bransjen, som uansett ikke vil bli fulgt opp, på grunn av at bransjen vil velge det som er billigst. Så lenge noen aktører vil kunne være der ute, vil ikke de andre delene av bransjen tape. Men hadde man fått til en bransjeavtale, hadde dette vært annerledes. Jeg oppfordrer statsråden til å komme på bransjens treff i november – jeg tror det er 7. november – der det skal være diskusjon om biodrivstoff, bl.a., være der, delta og invitere til dialog.

Det andre er avgiftssystemet. Jeg har som medlem av finanskomiteen vært med på å gjøre mye med avgiftssystemet for å ta grep. Jeg vet at det finnes utrolig mye større rom der enn det statsråden gir uttrykk for gjennom svaret sitt til oss. Han sier bare at dette blir veldig vanskelig – det er det Finansdepartementet sier. Jeg er helt overbevist om at det er mulig å se på avgiftsregelverket for å framelske den type biodrivstoff som vi mener er best.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til SV, som har fremmet viktige forslag i en viktig sak, som kan illustreres ved at i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan, som ble lagt fram i februar i år, er det foreslått at omkring 1,7 milliarder liter fossilt drivstoff skal erstattes med biodrivstoff fram til 2030. I dag brukes det omtrent 200 millioner liter. Det illustrerer perspektivet på det vi nå holder på med, å begynne å se på en situasjon hvor det er veldig store forventninger til alle de problemene som biodrivstoffet kan løse, og da blir vi mer oppmerksomme på at biodrivstoff er et komplisert drivstoff.

Jeg har selv hatt en personlig involvering i dette, for jeg var mannen som på sin illgjetne diesel-SUV hadde PFAD i tanken, som langt på vei førte til at vi nå står her og diskuterer denne saken. Men det interessante ved den problemstillingen var at det ikke skulle mer enn oppmerksomhet til om saken før statsråden fortjenstfullt satte i gang en omklassifisering av PFAD fra avfall til – hva det nå heter – ressurser, ja dette skjønner man, før bransjen selv bakket ut. Og i dag er det ikke palmeoljeprodukter i biodrivstoff som er til salgs i Norge. Så verre er det ikke å stille sånne krav som dette.

Derfor vil jeg henlede oppmerksomheten på behovet for å ligge i forkant, og det er der jeg er litt skuffet over et stortingsflertall som foreløpig nøyer seg med å holde seg til en EU-standard. For det som er helt åpenbart, er at denne typen drivstoff, som for det første – ganske riktig – i all hovedsak må være en overgangsfaktor innenfor transportbransjen, inneholder veldig mange utfordringer, helt fra matvare til biologisk mangfold via kulturlandskap og svært mye annet, og det vil måtte reguleres i stor detalj. Så forslag 3 i representantforslaget fra SV, om å be regjeringen «ta initiativ til en bransjeavtale med Norsk Petroleumsinstitutt for å utvikle en bransjestandard som er bedre enn minstekravene i EUs bærekraftskriterier», er et nøkkelforslag som Stortinget burde ha brukt mer tid og oppmerksomhet på, for det er akkurat den typen flytting av standarden framover som vi vil bli helt avhengig av hvis vi skal kunne bruke biodrivstoff på en konstruktiv måte. Det er ingen tvil om at det ligger store næringsutviklingsmuligheter for skognæringen, sannsynligvis i framtida også for den marine næringen i Norge, i å produsere råstoff til biodrivstoff. Men det vil samtidig hele tida måtte være klart at dette vil være begrenset i bruk, og det vil være veldig store muligheter for feiltrinn hvis man ikke regulerer tiltakene tilstrekkelig effektivt.

Derfor håper jeg at arbeidet med å utvikle standarder for biodrivstoff i Norge rykker framover, i form av både en økt ambisjon fra myndighetenes side om å stille krav som næringen kan holde seg til, og en mer offensiv holdning i og overfor næringen selv til å ta skjeen i egen hånd og gå foran.

Statsråd Vidar Helgesen []: Transportsektoren er en viktig årsak til klimaproblemene og må være en viktig del av løsningen. Biodrivstoff er en del av løsningen innenfor transportsektoren, men jeg er enig med siste taler i at det ikke er den eneste løsningen, og at det er en løsning med modifikasjoner. Biodrivstoff kan bidra til å redusere utslippene fra transport, forutsatt at de er bærekraftig produsert. Vi skal ikke glemme i denne diskusjonen at det meste av omsatt biodrivstoff i Norge i dag er konvensjonelt biodrivstoff produsert av matvekster. Det gir usikker effekt på globale utslipp. Det er derfor viktig at vi så langt som mulig sikrer bruk av bærekraftige biodrivstoff.

Som forslagsstilleren har vært inne på, var hans første forslag at regjeringen skulle følge opp bruk av biodrivstoff basert på palmeolje gjennom reklassifisering. Det har vært berørt av mange nok i debatten. Jeg vil legge vekt på at vi – i tillegg til at vi nå er der at vi får sikkerhet for at eventuell PFAD i norsk biodrivstoff ikke stammer fra plantasjer som nylig er etablert ved hogging av regnskog, og at PFAD ikke kan dobbelttelles ved oppfyllelse av omsetningskravet – nå altså har lagt frem en plan for omsetningskravet frem mot 2020, hvor vi i 2017 for første gang setter et delkrav om avansert biodrivstoff på 1,5 pst. i omsetningskravet. Vi legger også opp til at videre opptrappinger frem mot 2020 skal skje med avansert biodrivstoff. Det legger opp til og legger godt til rette for en overgang til mer bærekraftig biodrivstoff. PFAD vil heller ikke kunne inngå i det nye delkravet om avansert biodrivstoff, ettersom PFAD ikke lenger regnes som avfall eller rest fra 2017.

Det andre forslaget fra Eidsvoll Holmås er vanskeligere: å «sikre at norsk anvendelse av bærekraftskriterier og avgiftsregime hindrer at palmeoljeprodukter, inkludert PFAD, benyttes som biodrivstoff». Det er vanskeligere fordi bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler er fullharmonisert innenfor EØS-området, og vi kan ikke fravike dem, etter våre EØS-rettslige forpliktelser. Noen av oss tar det meget alvorlig at Norge skal være en troverdig partner innenfor EØS. Men det er også slik at arbeidet for mer bærekraftig biodrivstoff vil være mer effektivt dersom det føres i en europeisk kontekst. Vi kan ikke innføre særnorske bærekraftskriterier som hindrer bruk av palmeoljeprodukter.

Etter EØS-avtalen er fritak fra avgifter, eller reduserte satser, å anse som statsstøtte. Derfor vil det heller ikke være mulig å innføre avgift utenfor omsetningskravet kun på biodrivstoff som helt eller delvis inneholder palmeolje. På samme måte vil en avgift kun på ikke-bærekraftig drivstoff innebære et fritak for bærekraftig drivstoff utenfor omsetningskravet. Da vil også det bli ansett som statsstøtte. Så kan det være grunn til å diskutere hvor hjelpsomt statsstøtteregelverket er til enhver tid, særlig på klima- og miljøområdet, men det er også en diskusjon som må tas innenfor en EU- og EØS-kontekst.

Det betyr altså at regjeringens muligheter til å innføre bærekraftskriterier og et avgiftsregime som hindrer bruk av palmeolje og PFAD, er begrensede.

Jeg mener at den mest hensiktsmessige måten å sikre bruk av bærekraftig biodrivstoff på i dag er gjennom å være en pådriver for strengere bærekraftskriterier i europeisk lovgivning på området. EU-kommisjonen arbeider, som flere har vært inne på, med et revidert fornybardirektiv fra 2020, og her kommer også reviderte bærekraftskriterier for biodrivstoff. Norge har gitt innspill i denne høringsprosessen, og jeg har også tatt opp med EU-kommissæren at vi trenger strengere bærekraftsregler.

Avslutningsvis vil jeg nevne at bruk av palmeråstoff i biodrivstoff var en ny situasjon i Norge i vår, men gjennom det at PFAD ikke lenger er regnet som avfall eller rest, sikrer vi at bruken av palmeolje blir begrenset. Det er viktig å sikre bruk av bærekraftig biodrivstoff, og jeg oppfordrer generelt også bransjen til å benytte det mest bærekraftige drivstoffet som er tilgjengelig i markedet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: La meg ta fatt i den siste setningen til statsråden, nemlig der han oppfordret bransjen til å gjøre det gode, men som statsråden, som jo er Høyre-mann, utmerket godt vet, er det slik at næringslivet veldig ofte velger å gjøre det som lønner seg mest, framfor å gjøre det som er best. Derfor er min oppfordring til statsråden som følger: Det er ofte slik at næringslivet er villig til å gjøre det som er best, hvis alle sammen gjør det, slik at det ikke fører til ulike konkurransevilkår for de ulike aktørene. Hvorfor har statsråden en motvilje mot å gjøre det samme som mange andre statsråder i hans regjering har gjort på ulike områder, nemlig å gå i dialog med bransjen og utfordre dem til å være med på en bransjeavtale som sikrer det som statsråden mener er bærekraftig?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det jeg tror er aller viktigst – selv om jeg er næringslivsvennlig og har stor respekt for bransjer i næringslivet – er at vi gjør regelverket klart og tydelig ved at vi sender tydelige signaler til aktørene. Det endrer atferd. Fordi en bransjeavtale ikke vil være juridisk bindende, kan vi ikke være sikre på effektene av en slik avtale ved bruken av biodrivstoff, også fordi det er mange som stiller spørsmål ved tilgangen på bærekraftig biodrivstoff. Jeg mener at der vi må sette inn energien, er å arbeide for utvikling av mer ambisiøse bærekraftskriterier på europeisk nivå. Så mener jeg også at de endringene vi har gjennomført i norsk regelverk, når vi stiller krav også til fremtidig økning i bruk av biodrivstoff, den planen vi har frem mot 2020, gir tydelige signaler til bransjen og vil sikre bruk av biodrivstoff med bedre bærekraft fremover.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er fascinerende med en statsråd som mener det er bedre å regulere bransjen enn å gå i dialog med den, i motsetning til det veldig mange andre Høyre-folk i denne regjeringen som han selv er en del av, gjør. Jeg har arbeidet tett med bransjen helt siden vi fikk det første omsetningspåbudet. Jeg lurte på om vi istedenfor burde ha et innblandingspåbud eller noen andre former, men bransjen anbefalte veldig sterkt i dialog med oss at den beste måten å gjøre det på var et omsetningspåbud. Jeg oppfatter bransjen som konstruktiv, men bransjen er likevel slik at den må utfordres, og man må gå i dialog med den for å finne fram til ordentlige avtaler. Som sagt er bransjeavtaler noe vi har god erfaring med her i Norge, fordi vi har et godt samarbeid med både næringslivet og arbeidstakere. Hvorfor i all verden vil ikke statsråden satse på en bransjeavtale som kan bli bedre enn det regelverket som statsråden går inn for?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har verken i regjeringen, i Klima- og miljødepartementet eller jeg personlig noen motstand mot bransjeavtaler. Jeg driver med bransjeavtalediskusjoner på andre områder. Men her har vi et regelverk som er fullharmonisert i EU. Det pågår en politisk prosess i EU knyttet til biodrivstoff med bærekraftskriteriene på bordet. Da er det viktig at vi arbeider for mer ambisiøse bærekraftskriterier på europeisk nivå.

Så gjør vi den jobben som vi gjør hjemme, som Elvestuen var inne på, sammen med samarbeidspartiene for å styrke biodrivstoffpolitikken og styrke kravene til bærekraftig biodrivstoffpolitikk. Den planen mot 2020 vil også gi et tydelig signal til bransjen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Statsråden er ganske kategorisk på at man ikke kan gå utover den bærekraftsstandarden som EU har nå, at eventuelle endringer må skje i samråd med EU. Vi har altså nettopp sett et aldeles strålende eksempel på hvilken fleksibilitet vi har, da det ble enighet om å omklassifisere PFAD fra avfall til restprodukt i Norge, sånn som også har skjedd i Storbritannia. Det finnes flere sånne fleksibiliteter innenfor EUs nåværende bærekraftskriterier. Kan statsråden bekrefte at man vil forsøke å utnytte de fleksibilitetene som eksisterer innenfor dagens regelverk, til å løfte standarden og bærekraftskravene maksimalt på biodrivstoff i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det kan jeg gladelig bekrefte. Det er bl.a. det som skjedde da Miljødirektoratet gjorde en ny vurdering av klassifiseringen. Det gjorde de for øvrig også etter å ha undersøkt hvordan dette ble håndtert i andre europeiske land. Det er altså betydelig grad av fleksibilitet når det gjelder hvordan vi kategoriserer biodrivstoff i Norge, men det er altså en totalharmonisering når det gjelder krav til drivstoff – vi kan ikke stille andre eller strengere krav enn det som følger av direktivet. Det direktivet ikke stiller krav om, er at biodrivstoff i og for seg må oppfylle bærekraftskriteriene. Kravet er at kriteriene må være oppfylt for at biodrivstoff skal kunne telle med i direktivets krav om utslippsreduksjoner per energienhet. Dette er, som flere har vært inne på, veldig komplisert, men det er viktig at vi innenfor et totalharmonisert regelverk følger reglene, og at vi utnytter fleksibiliteten vi har innenfor det harmoniserte regelverket.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig i at både regelverket og det å bli enig med EU er viktig, sånn at en får et sett med kriterier som er bærekraftige. Men i påvente av EU er kanskje en vesentlig faktor, hvis vi skal bygge mye av framtidens drivstoff på bærekraftskriterier og biodrivstoff, at vi faktisk også ser på hvilke muligheter vi har selv til å bistå med bærekraftig biodrivstoffproduksjon. Jeg tenker da både på å utnytte skogen, som Marit Arnstad nevnte, og også på de muligheter som ligger i havet. Hvilke initiativ vil regjeringen ta for å øke mulighetene for å produsere biodrivstoff fra eget materiale, nettopp for å underbygge bærekraftbegrepet på en god måte?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er veldig enig med representanten i at vi må se hvordan vi kan sikre bærekraft, og hvordan vi samtidig kan bygge norsk grønn konkurransekraft. I motsetning til elbilpolitikken, som har veldig mange positive sider, men som kanskje ikke har bidratt så mye til norsk næringsutvikling, har vi her et område hvor vi faktisk kan gjøre det. Den planen vi har lagt frem for opptrapping av biodrivstoff, opptrapping av bærekraftskravene frem mot 2020, vil ha reell klimaeffekt både nasjonalt og globalt. Men samtidig er det sånn at når vi satser på avansert biodrivstoff, er det det som vil være et norsk konkurransefortrinn. Planer for norsk produksjon gjelder i første rekke avansert biodrivstoff, og en plan frem mot 2020 og et varsel om at vi ikke kommer til å stoppe i 2020, bygger opp under disse norske planene for produksjon.

Terje Aasland (A) []:Jeg takker for svaret.

Jeg er enig i at det å produsere avansert biodrivstoff basert på biomasse i Norge er en stor mulighet, men jeg er litt forundret over at det faktisk går litt sent. Jeg har hatt kontakt – og det tror jeg mange i Stortinget har hatt – med veldig mange relevante prosjekter for avansert biodrivstoffproduksjon, og som helt klart oppfyller bærekraftskriteriene. Men det er veldig vanskelig å realisere prosjektene. Ofte strander det på at de vanskelig lar seg finansiere. Det er ikke risikovillig kapital tilgjengelig, osv. Så foreløpig er det veldig mye prat om biodrivstoffproduksjon, men lite konkret handling og målrettet utvikling slik at vi på en trygg og god måte, med norsk biomasse, kan bygge opp større innblandingskrav på biodrivstoffet.

Så konkret: Er det noen punkter statsråden mener kan avhjelpe situasjonen og øke biodrivstoffproduksjonen i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har en plan som gir forutsigbarhet for næringsaktørene, som vil være et godt utgangspunkt. Vi har flere støtteordninger som vil være aktuelle, og som denne regjeringen har styrket.

Når det gjelder fraværet av risikovillig kapital og betydningen av å sikre sterkere norske eiermiljøer, er det en diskusjon vi stadig har når det gjelder formuesskatt og annet. Men det er ikke slik at det ligger betydelige hindre i veien for produksjon i Norge. Jeg minner om at den planen vi nå har lagt frem mot 2020, har blitt veldig godt mottatt – ikke minst innenfor skognæringen – fordi de ser at den gir retning og forutsigbarhet for næringsaktørene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er snakket mye om biodrivstoff i Norge, men det er gjort utrolig lite. Det er viktig at en øker innblandingskravet. Det er rett, men det er ingen sikkerhet for at den verdiskapingen som kommer som følge av biodrivstoff, skjer i Norge, for det er ikke lønnsomt å produsere biodrivstoff i Norge – i hvert fall ikke på tømmer, som er det mest naturlige.

Norge får ikke del i verdiskapingen. Norge får ikke del i det grønne skiftet. Det er store muligheter med dette. Fra regjeringas side snakkes det og snakkes det i abstrakte vendinger, men det gjøres ingen ting for det som er kjernespørsmålet, nemlig lønnsomhet. Det må være lønnsomhet i industrien og i hele bransjen for å få det til. Derfor er mitt spørsmål: Vil regjeringa snart legge fram konkrete forslag om å endre rammebetingelsene for privat næringsvirksomhet, slik at det blir lønnsomt å produsere biodrivstoff – enten det er etanol eller diesel – i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har fra regjeringens side gjort flere ting for å legge til rette for både piloter og testing når det gjelder biogass, når det gjelder bioetanol, og når det gjelder det å gjøre bruk av norsk skog og norske skogrester i produksjonen. Jeg minner om at skognæringen mottok opptrappingsplanen med betydelig begeistring.

Vi er også opptatt av – ikke bare for dette området, men generelt – at Norge må bygge grønn konkurransekraft. Neste uke kommer innstillingen fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Utvalgets mandat er nettopp at vi skal redusere utslippene, at vi skal øke veksten, og at vi skal skape flere arbeidsplasser. Det er uhyre viktig. Det er en fundamental grønn omstilling Norge skal igjennom. Vi skal bli et lavutslippssamfunn, men vi skal samtidig fortsette å være et høyinntektssamfunn frem mot 2050. Det betyr at vi må legge grunnlaget for grønn vekst.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg tenkte bare jeg skulle følge opp den siste runden som handlet om biodrivstoff. Siden den siste delen av debatten vi nå har hatt, har gått inn i en forpostfektning om budsjettet, synes jeg at jeg skal komme med noen refleksjoner her og bare helt kort si noen ting knyttet opp mot budsjettet som er lagt fram.

Om håndteringen av biodrivstoff: Per Olaf Lundteigen – og for så vidt også Ola Elvestuen – har helt rett når man sier at det ikke akkurat er regjeringen som har vært på offensiven når det gjelder biodrivstoff. Tvert imot har stortingsflertallet, enten opposisjonen eller et samlet stortingsflertall, tvunget regjeringen til å komme tilbake til biodrivstoff, noe de gang på gang har latt være å følge opp i de budsjettdokumentene som de kommer tilbake med. Sist gang skjedde det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor, da vi hadde en ny omkamp etter at regjeringen hadde fått beskjed – for å sikre at det skulle skje på en god måte – om at de skulle komme tilbake igjen med en ordentlig måte å trappe opp omsetningspåbudet på. Og så kommer de tilbake og sier: Nei, det har vi ikke tenkt å gjøre likevel.

Det skaper en helt uholdbar situasjon for bransjen og fjerner troverdigheten til regjeringen. Det er ingen som tør å satse på investeringer, enten det er i ny biodrivstoffproduksjon, eller det bare er noe så enkelt som mottaksanlegg for biodrivstoff med import fra utlandet, f.eks. fra Sverige, som blant enkelte av sine aktører jo har en mye høyere andel biodrivstoff, laget av bl.a. tallolje, som er et rest- eller biprodukt fra treindustrien der borte.

Da er poenget at jeg vil si følgende til statsråden: Jeg synes det er veldig bra at statsråden nå har mannet seg opp og fått med seg regjeringen på å lage en opptrappingsplan fram mot 2020. Jeg synes det er veldig bra, og jeg synes statsråden fortjener ros for det. Derfor gir jeg ros nå. Statsråden må ta det til seg. – Han tar det til seg.

Det er bra at det for første gang kommer en sånn plan. Det jeg synes er svakheten med planen, er at den har for lite omfang. Man burde hatt med den delen som gjelder avgiftsfritt drivstoff. Man burde etter min oppfatning også i større grad sett på luftfarten, der biodrivstoff kan komme til å bli en lengre sak. Jeg mener at statsråden tar feil når han mener at opptrappingen slik Stortinget har lagt opp til, er for høy, og jeg mener at statsråden bør tenke på at nettopp fordi, som han selv sier, de kjente planene for norsk produksjon gjelder for perioden etter 2020, vil det være avgjørende viktig at den planen strekker seg helt fram til 2025 – minst.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal ikke bruke så lang tid, men jeg må si noen ord. Det som er bra, er at vi nå har en bred enighet i Stortinget om at biodrivstoff faktisk er noe vi også skal satse på. Men jeg må jo si at vi mistet fem år, fra 2008 til 2013, da man innførte veibruksavgift på biodrivstoff. Det var en næringsutvikling også i Norge, men den ble lagt helt stille, og det er først nå den kommer i gang igjen, når vi har en aktivitet.

Jeg mener også at det som har vært opprinnelsen til denne saken, det med PFAD, på mange måter er løst. Det blir det ikke noe mer av i norsk biodrivstoff. Det som er viktig nå, er at vi holder fast ved at det er høyverdig biodrivstoff vi skal ha mer av. Da kommer det også en næringsutvikling, enten det er på Follum eller andre steder, eller det er innenfor biogass i Skogn. Det er eksempler hvor man har gjort investeringsbeslutninger. Her kommer det også norsk næringsliv.

Det er også bra for skogbruket. Men det er ikke stokken vi skal bruke til dette – stokken må vi sørge for at vi får andre verdier ut av, at vi kan bruke den mer i bygningsmaterialer og på andre vis, men at det er restavfallet som også er i skogbruket, vi nå i mye større grad kan bruke inn mot biodrivstoff.

Men vi lager en utfordring for oss selv, for nå øker vi innblandingskravene i bensin og diesel. Vi har fritak for mineraloljeavgift. Vi har bedt om at vi skal ha mer biodrivstoff inn i skipsfarten. Så det er klart at vi lager en utfordring for oss selv med tanke på om vi vil klare å produsere nok av det bærekraftige biodrivstoffet som vi vil få behov for. Over tid vil vi også måtte styre biodrivstoffet – ikke inn mot bilparken, men kanskje i en overgang mot tungtransporten – mer inn mot flytransport, mot skipsfart og der det er vanskeligere og i hvert fall vil ta lengre tid før en får el og hydrogen som de reelle løsningene i framtidens transport.

Rasmus Hansson (MDG) []: Nettopp fordi biodrivstoff er et viktig og konstruktivt bidrag til overgangen til reelt utslippsfri transport, er det også viktig å vite hvilke rammer vi kan planlegge innenfor. Som jeg allerede har referert, er bare de forventningene som trekkes opp innenfor veisektoren om bruk av biodrivstoff, tre ganger så høye som det skognæringen sier de selv kan levere. Med andre ord: Dette understreker at her planlegger vi for å produsere et drivstoff som er basert på høyst endelige biologiske ressurser, i all hovedsak, og bruken av de biologiske ressursene – enten det er innenfor landbruk og matproduksjon osv., eller det er innenfor mer eller mindre organisert anvendt natur – vil ha miljøkonsekvenser og andre konsekvenser. Derfor er behovet for allerede nå å starte en planlegging og lage scenarier for hvilken ressurssituasjon vi står overfor, veldig viktig for at vi skal kunne planlegge hvor mye biodrivstoff faktisk skal og vil kunne bidra med innenfor overgangsfasen i transportsektoren. Det å legge opp til forventninger om at biodrivstoff skal bidra med mye mer enn miljøet og naturen vår tåler, har vi ingen interesse av. Det skaper konflikter, og det skaper problemer. Så jeg oppfordrer statsråden til å ta med seg det hjem. Vi trenger ressursscenarier for norsk biodrivstoffbruk i årene framover basert på ulike typer teknologiutvikling og bruksutvikling, som gir alle parter rammer for hva slags forventninger vi kan ha, og hva slags tidsperspektiver vi kan ha på kortsiktig og langsiktig bruk av biodrivstoff.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Siden Ola Elvestuen begynte med historieskriving ved å si at vi tapte mye tid på grunn av den rød-grønne regjeringen, vil jeg bare si at jeg er enig i at det var galt å gjøre den endringen som ble gjort på biodrivstoffsiden. Samtidig synes jeg ikke at Ola Elvestuen skal være så høy og mørk, for han må huske at vi tapte flere år på at den regjeringen som Venstre satt i, med bl.a. Per-Kristian Foss, droppet å gjøre en satsing på biodrivstoff, som var varslet, som var ønsket, men som altså ble skrotet i den siste runden. Det var den rød-grønne regjeringen som fikk på plass det første omsetningspåbudet. Det er jeg glad for at det nå er bred enighet i Stortinget om å få trappet opp, og jeg er glad for at den uenigheten som vi har sett fra regjeringspartienes side for å sabotere de opptrappingene som har vært ønsket fra Stortingets side, nå i hvert fall er mildnet, selv om heller ikke dette budsjettet er i tråd med det som Stortinget har vedtatt som en ønsket opptrapping.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel