Stortinget - Møte onsdag den 30. november 2016

Dato: 30.11.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:43]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Bent Høie, Anders Anundsen og Linda C. Hofstad Helleland vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Torgeir Micaelsen.

Torgeir Micaelsen (A) []: Kommunene er den viktigste leverandøren av trygghet i landet vårt. De bygger og driver skoler for å forberede de yngste i befolkningen, og de har hovedansvaret for alle som trenger helse- og omsorgstjenester utenfor sykehus. Dette gjelder ikke minst eldreomsorg, hvor vi er helt avhengige av at god og varm omsorg kan tilrettelegges i kommunene. Da er det avgjørende at disse kommunene settes i stand til å gjennomføre oppdraget vi som fellesskap har gitt dem. Dessverre har vi opplevd ved en rekke anledninger i denne stortingsperioden at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har valgt helt andre hovedsatsinger enn nettopp dette. Det er nok å nevne at skattene nå er kuttet med nesten 25 mrd. kr.

Men denne budsjetthøsten har ting blitt enda mer alvorlig. Ikke bare ligger regjeringen over 3 mrd. kr bak det vi i Arbeiderpartiet har klart å prioritere i vårt alternative budsjett til kommunene, bl.a. til eldreomsorg. Knappe tre uker før jul vet ikke kommunene hva de skal forholde seg til når det gjelder disse viktige temaene. Det er, som alle vet, fullstendig budsjettkaos på borgerlig side. Og det er ikke hva som helst av saker pasienter, brukere og kommuner ikke vet hvordan de skal forholde seg til. La meg gi to konkrete eksempler: Blir f.eks. kuttet regjeringen har foreslått for såkalt ressurskrevende tjenester til brukere som har stort hjelpebehov i kommunene, stående? Skal kommunene pålegges å drive inn egenandeler på fysioterapi, slik regjeringen har foreslått i statsbudsjettet? Dette er saker som er alvorlige nok i seg selv. Problemet er at vi i tillegg ikke vet, nå knappe tre uker før jul, hva kommunene skal planlegge for. Jeg sier som Jonas Gahr Støre sa i går: Dette er ikke slik man styrer et land. Jeg ønsker å høre helse- og omsorgsministerens og Høyres nestleders kommentar til denne uholdbare situasjonen regjeringen nå har satt landets kommuner i.

Statsråd Bent Høie []: For det første er det slik at regjeringspartiene jobber godt med å prøve å finne en løsning på budsjettsituasjonen. Stortinget har fastsatt sitt program knyttet til det, og det vil innebære at finansinnstillingen er oppe til diskusjon på mandag, slik som planlagt. Så er det jo også slik at etter at finansinnstillingen er ferdig, er det som vanlig komiteene som beslutter og ender en del av disse spørsmålene. Men vi ser jo at kommunene behandler sine budsjetter som vanlig. Så jeg er ikke enig i den framstillingen som representanten gir knyttet til hva denne regjeringen har prioritert. Tvert imot, hvis en ser på hva regjeringen virkelig har brukt det store økonomiske handlingsrommet til, er det to hovedformål. Det ene er å styrke velferden gjennom styrket kommuneøkonomi og gjennom styrket sykehusøkonomi, og det andre er å investere for framtiden gjennom satsing ikke minst på infrastruktur, samferdsel – på det å bygge landet. Det er der de virkelig store pengene og handlingsrommet er brukt av denne regjeringen. Så har jeg et stort håp om at regjeringspartiene og samarbeidspartiene skal finne løsninger også på budsjettet dette året.

Torgeir Micaelsen (A) []: Ja, jeg hører at det er flere medlemmer av regjeringen som fortsatt sier at de har et stort håp om å bli enige. Det har vi nå hørt i ukevis, og vi er nå på overtid av overtiden. Jeg har gitt flere eksempler på helt konkrete forhold som landets kommuner, på vegne av de pasientene og brukerne som har behov for avklaring av disse viktige spørsmålene, fortsatt altså ikke har fått svar på.

For å si det litt forenklet: Regjeringen har nå, med helse- og omsorgsministeren som medlem, hatt elleve måneder på seg til å forberede landets budsjett neste år, mens den vanligste budsjettdatoen i kommunene altså er 8. desember, neste uke. Hvis vi vedtar rammene, kanskje, på mandag 5. desember her i Stortinget, vil altså kommunene ha et par dager til å områ seg på viktige områder, der man ikke kjenner spørsmålene.

Jeg sier igjen at jeg synes dette er svakt. Jeg synes at regjeringen nå må vise lederskap og komme ut av den situasjonen landet nå står i, ikke minst på vegne av de pasientene som helse- og omsorgsministeren har ansvaret for.

Statsråd Bent Høie []: Jeg kan berolige representanten med at regjeringspartiene i Stortinget og regjeringen jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger. Det er slik at det heller ikke er noen ny situasjon at det er forhandlinger på overtid i Stortinget om statsbudsjettet. Vi har i Norge hatt lang tradisjon med mindretallsregjeringer som har vært avhengige av å forhandle om budsjettet i Stortinget. Det er også situasjonen nå. Vi har et stort håp om og ønsker selvfølgelig å finne løsninger på dette fram til finansdebatten på mandag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er ikke rart at det er kaos når statsråden ikke erkjenner at det er kaos og et problem, og når statsråden fra Stortingets talerstol hevder at man nå har overholdt alle frister, og at man nå jobber systematisk i de fire partiene. I Stortingets forretningsorden står det helt tydelig: «Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling».

Grunnen til at finanskomiteen ikke har avgitt sin innstilling, handler om at Høyre, Fremskrittspartiet og de to støttepartiene har bedt om utsatt frist gang etter gang, og nå står vi i en budsjettkrise.

Ser statsråd Høie at dette setter lokale folkevalgte rundt i hele Norge i et kjempeproblem – at regjeringen ikke har vist lederskap, slik at de som skal ta beslutninger lokalt, ikke vet hvilke rammer de har å forholde seg til?

Bent Høie (H) []: At det er frister som er overskredet, har jeg på ingen som helst måte bestridd. Det jeg har sagt, er at vi jobber for å finne en løsning. Dagen for Stortingets vedtak av rammene er satt til mandag 5. desember, og det er det en jobber etter.

Det er helt åpenbart for alle, og ikke minst for regjeringspartiene og samarbeidspartiene, at vi gjerne skulle klart å finne løsninger tidligere, men det er vanskelig. Derfor jobber vi fortsatt med å finne løsninger på dette.

Det er også slik at kommunene starter sine budsjettprosesser i lang tid før Stortinget behandler statsbudsjettet. Det gjør en bl.a. på bakgrunn av kommuneproposisjonen, som vedtas i mai, nettopp for å gi kommunene bedre forutsetninger for å planlegge. Kommunene vet heller ikke helt nøyaktig hva som blir resultatet, før finansinnstillingen blir vedtatt, og før komiteen er ferdig med sitt arbeid før jul. Derfor har kommunene budsjettprosesser som tar hensyn til det.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: Representanten Micaelsen innledet med en del forestående kutt i kommunene, knyttet til ressurskrevende brukere som et eksempel. Men i samarbeidet har vi lagt vekt på å se etter mulighetene innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. I primærhelsemeldinga ble vi enige om at fram til 2020 skal vi satse på omstilling, velferdsteknologi, innovasjon og litt oppfølging av Hagen-utvalgets Innovasjon i omsorg. En av nøkkelfaktorene er å rekruttere flere ergoterapeuter til kommunene for å drive det omstillings- og tilpasningsarbeidet. Det kan ikke være så vanskelig å sørge for en opptrapping av ergoterapeuter fram mot 2020, sånn som vi er enige om.

Statsråd Bent Høie []: Nei, det ligger til behandling i Stortinget i forbindelse med at regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet som en del av budsjettproposisjonen som helse- og omsorgskomiteen skal behandle. Der er regjeringens forslag at vi bevilger i 2017 til sammen 200 mill. kr til kommunene – 100 mill. kr er øremerket – nettopp med henblikk på at regjeringspartiene og samarbeidspartiene er blitt enige om bl.a. å lovfeste kravet om ergoterapeutkompetanse i kommunene fra 2020. Det betyr at vi har gitt kommunene både øremerkede midler og økning i de frie midlene til å bygge opp kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Da er det bl.a. vist til ergoterapeuter. Jeg er helt enig med representanten i at en løsning på de utfordringene som vi står foran, bl.a. i eldreomsorgen, handler om ergoterapeutens kompetanse til å bidra til at folk klarer å mestre sitt eget liv.

Presidenten: Bård Vegard Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Sjølv om nasjonen nok består neste år òg, er det ein uvanleg kaotisk situasjon no, og han skapar ei uvisse som kommunane i sitt arbeid med f.eks. pleie og omsorg, ikkje er vande til.

Viss det vert vedteke eit budsjett den 5. desember, er det uvanleg seint, men no er det også mogleg at det ikkje vert fleirtal for eit statsbudsjett den 5. desember. Eg forstår at regjeringas plan A sjølvsagt er å jobbe på spreng for å få det til, men eg antek at dei no òg må vere førebudde på å bruke den siste veka på at det er mogleg det ikkje skjer. Då er mitt spørsmål: Korleis vil regjeringa førebu heilt sentrale institusjonar, som skal planleggje og få ting inn neste år, på den moglegheita at dei ikkje greier å få vedteke eit statsbudsjett med fleirtal i Stortinget den 5. desember?

Statsråd Bent Høie []: Det vi jobber med, er å finne en god løsning. Når det gjelder spørsmål om alternativer, er det ikke min rolle å svare på det. Når det gjelder kommunenes situasjon, er det sånn at jeg har selv vært lokalpolitiker da en tidligere hadde mindretallsregjeringer, og da hadde en ofte forhandlinger som gikk på overtid. Men kommunene klarte å håndtere det da, og jeg tror at kommunene klarer å håndtere det nå. Selv om det selvfølgelig ikke er en ønskelig situasjon, verken sett fra regjeringens, Stortingets eller kommunenes side, så er det noe som et samfunn som Norge klarer å håndtere. Det har vi klart å håndtere tidligere.

Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Den 29. september i år var Jonas Gahr Støre og jeg på Kolsåshjemmet bo- og behandlingssenter i Bærum, der vi møtte ledere og politikere som var dypt fortvilt over at man har endret investeringstilskuddet. I Politisk kvarter dagen etter, den 30. september, hørte jeg helseministeren berolige kommunene og si at selvfølgelig skal man få penger til å renovere også etter 2021 hvis man bygger nytt. I spørretimen den 16. november sa helseministeren det diametralt motsatte, at man kun kan få støtte til de nye plassene man skal bygge.

Dette gjør det verre både for oss i Stortinget og for kommunene. Hvem skal kommunene høre på – helseministeren i Politisk kvarter, eller helseministeren i spørretimen?

Statsråd Bent Høie []: Kommunene gjør lurt i både å høre på helseministeren og lese det som står i proposisjonen, noe som er mine svar til Stortinget på dette området. Der kommer det helt klart fram at kommunene også vil få penger til rehabilitering for prosjekter som de søker om før 2021. Det er rett og slett et resultat av de innspillene som har kommet fra kommunene, bl.a. Bærum kommune. Man har utvidet den perioden lenger enn det som var varslet i kommuneproposisjonen. Fra 2021 vil kommunene kun få investeringsstøtte til flere plasser. Det er rett og slett fordi regjeringen mener at de eldre i Norge ikke har tid til Arbeiderpartiets vente-og-se-holdning i eldrepolitikken. Det er stort behov for å øke aktiviteten når det gjelder å bygge ut flere plasser. Kommunene har nå hatt mange år på seg til å rehabilitere plasser, de får utvidet tid til det. Men fra 2021 må vi konsentrere oss om å få bygd flere plasser.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det mest grunnleggende en stat skal ivareta, er beredskapen og sikkerheten til folk. Det siste året har det vært mye uro rundt politiet, og det har blitt brukt enormt med ressurser på omorganisering, sentralisering og byråkratisering. De prosessene som politiet er inne i, er svært energikrevende og har gått ut over den daglige drift, og den lokale beredskapen har blitt svekket av den store sentraliseringen vi nå er vitne til. Regjeringens såkalte nærpolitireform har blitt det motsatte: en fjernpolitireform med uro, lite forutsigbarhet og fakkeltog rundt omkring i hele landet.

Én ting er at det er uro rundt fjernpolitiet, eller den såkalte nærpolitireformen, men nå er det også uro om hvorvidt landet skal få et budsjett. Under en måned før Stortinget skal avslutte høstsesjonen, vet vi ikke om landet får et budsjett og hvilke rammer det eventuelle budsjettet får. Så dette skaper også uro for landets beredskap.

Mitt spørsmål til statsråd Anundsen er: Kan statsråden forsikre oss om at politiet og beredskapsenhetene vil ha de nødvendige bevilgninger og driftsmidler, slik at de kan løse sine viktige beredskapsoppgaver i januar 2017 selv om det ikke blir et budsjettflertall mandag?

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først starte med å si at jeg er fundamentalt uenig i den beskrivelsen som representanten gir av nærpolitireformen. For det første synes jeg det er ganske fremoverlent å konkludere med at nærpolitireformen, som nå er under gjennomføring, har ført til et fjernpoliti. Det er ingen ting som skulle tyde på det, og det er – for å si det meget mildt – en forskuttering av et resultat som vi jobber veldig hardt for at ikke skal være tilfellet. Vi skal ha mer politi ut, vi skal ha mer politi som gir et bedre resultat for folk flest. Siden regjeringsskiftet er det nå 746 flere politifolk enn det var da Slagsvold Vedums parti satt i regjering.

Jeg opplever også at uroen om reformen – som det blir hevdet er der – er veldig liten. Det er selvfølgelig slik at alle reformer skaper engasjement, og det er viktig at folk får bidra og gi uttrykk for hva de mener bør være utfallet av en prosess. Det er veldig positivt, det er en helt fundamental del av vårt demokrati. Det tror jeg ikke vi skal frykte, det skal vi dyrke, det er bra. Men det er altså sånn at kommunene nå opplever – basert på de tilbakemeldingene jeg har fått, bl.a. fra KS – at prosessene er gode, at en er involvert, at en sikrer at en faktisk er bidragsyter inn i den prosessen som nå foregår.

Når det gjelder statsbudsjettet, la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett i henhold til planen, den 6. oktober. Så er det forhandlinger i Stortinget. I så henseende kan jeg vise til det statsråd Høie sa i sted, at det nå er Stortinget som forhandler om et budsjett. Som en ansvarlig regjering forbereder vi oss på alle mulige scenarioer. Men det er også Stortingets ansvar å bidra til at vi klarer å lande et budsjett. Det føler jeg meg ganske trygg på at vi gjør. Dersom det mot enhver formodning ikke skulle skje, må selvfølgelig både storting og regjering i fellesskap løse den utfordringen, slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor det skaper usikkerhet både i beredskapssammenheng og også i all annen offentlig drift.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Takket være det kaoset vi har sett mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har frist etter frist blitt utsatt her på huset – dessverre. Det burde ikke ha skjedd. Nå har det skjedd, og det gjør at hvis man ikke får et budsjettflertall på mandag, har vi ikke tid til å få på plass et annet budsjettflertall før jul. Takket være det manglende lederskapet som statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen da har hatt, kommer Norge til å stå uten et budsjett, faktisk.

Det norske budsjettsystemet og Grunnloven er sånn at vi vedtar budsjettbevilgninger for ett år av gangen etter Grunnloven § 75. Da er mitt spørsmål til ansvarlig statsråd og beredskapsminister Anders Anundsen: Hvilken plan har regjeringen hvis det ikke blir et budsjettflertall mandag kveld, for å sikre at våre beredskapsenheter er oppe og går og har de nødvendige driftsmidler og bevilgninger også i januar og februar 2017?

Statsråd Anders Anundsen []: Heller ikke her er jeg enig i representantens utgangspunkt for spørsmålet. Det er noen ganger slik at demokratiske prosesser er krevende, at det tar tid. Det er ikke noe nytt i norsk konstitusjonell historie og heller ikke i norsk politisk historie. Det at en har krevende forhandlinger om budsjett med mindretallsregjeringer, er veldig vanlig. Jeg har stor tro på demokratiet og stor tro på demokratiske prosesser, og jeg er helt sikker på at det også vil lede frem til et godt resultat denne gangen. Jeg vil ikke forskuttere at en ikke kommer til enighet, snarere tvert imot har jeg det motsatte utgangspunktet: Jeg er overbevist om at vi klarer å finne en løsning på dette, slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor en må gjennomføre ekstraordinære tiltak for å ha et budsjett. Men dersom vi skulle komme i den situasjonen, er jeg også trygg på at Stortinget og regjeringen i fellesskap vil løse den utfordringen, slik at vi ikke kommer i en situasjon som utfordrer den statlige driften i januar, både når det gjelder beredskap og statens drift for øvrig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: Ei viktig side av god beredskap handlar om trygg og stabil leiing. Så handlar beredskap om å planleggja for at ting ikkje går heilt som ein hadde tenkt, og kva ein skal gjera då.

Me opplever no at den ansvarlege statsråden for landets beredskap står her og seier at han trur det ordnar seg, det fiksar seg, det går i orden med budsjettet. Eg vil minna om at landet no er eit pågåande møte unna at me har ein situasjon der det ikkje er noko fleirtal for regjeringas budsjettforslag.

Så mitt spørsmål er: Kan statsråden seia noko om konsekvensane dersom landet ikkje får eit budsjett for beredskapen? Og: Kan statsråden garantera at det uansett utfallet av budsjettprosessen, ikkje vil gå ut over tryggleiken og beredskapen for det norske folket?

Statsråd Anders Anundsen []: Det er ikke justis- og beredskapsministerens ansvar å fortelle Stortinget hva som skjer hvis Stortinget ikke blir enige om et budsjett innenfor de fristene som er fastsatt. Det har vært tilfellet, hvis jeg ikke husker feil, to ganger tidligere, riktignok før den budsjettmodellen vi nå har, og da er det ulike måter å løse det på. Det har stortingspresidenten kommentert i mediene i dag, bl.a., det som gjelder muligheten for å ha en driftsfullmakt som sikrer opprettholdelse av statens drift.

Jeg kan bare understreke det jeg svarte også på forrige spørsmål, at vi forbereder oss på å håndtere enhver form for situasjon, og sikrer oss så godt som rå er for at vi ikke skal komme i en situasjon som går ut over både beredskap og annen offentlig drift.

Jeg vil også understreke at jeg er demokrat både i hjerte og sjel og tror at dette vil finne sin gode løsning innenfor de demokratiske rammene som Stortinget er en del av.

Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.

Hadia Tajik (A) []: Justisministeren er ein del av ei regjering som er med på å skriva stortingshistorie, kanskje ikkje på den måten som regjeringa sjølv håpte på, men me ser altså eit budsjettkaos som ikkje har nokon annan ekvivalent i heile Stortingets historie, og som utfordrar både framdrifta og forretningsordenen og føreseielegheita for korleis ein skal handtera den typen spørsmål.

Spørsmålet mitt følgjer opp spørsmålet frå Senterpartiet, fordi det me høyrer, er at statsråden er ein demokrat – greitt at han har presisert det overfor denne forsamlinga – og at han har gode forhåpningar om at dette vil ordna seg, og at Stortinget vil koma til ei løysing, men det eg ønskjer å vita, er kva som er statsrådens plan for politiet, for beredskapen, om budsjettet ikkje vert vedteke i tide til at ein frå 1. januar 2017 har klart for seg korleis pengane skal verta disponerte? Kva er planen? Det må jo liggja føre ein plan.

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først understreke at det ikke er regjeringen som vedtar budsjettet. Det er Stortinget som vedtar budsjettet, og det er i Stortinget disse prosessene nå pågår. Regjeringen bidrar selvfølgelig med alt vi kan for at disse prosessene skal lande så godt som mulig. Forhandlingene skjer faktisk i Stortinget, og det tror jeg også representanten Tajik må ha respekt for. Det er her løsningen på de utfordringene faktisk skal finnes.

Vi må forutsette at en finner den løsningen som gjør at vi kan fortsette driften uavhengig av hvorvidt en har fått vedtatt et budsjett eller ikke, dersom en skulle komme i en sånn situasjon. Men jeg er ganske overbevist om at både regjeringspartiene og samarbeidspartiene gjør det de kan for å sikre at vi har et budsjett innen årsskiftet. Har en det ikke, har vi noe konstitusjonell historie på hvordan det kan løses, og det er jeg helt trygg på at Stortinget klarer å håndtere uten at justisministeren skal instruere dem eller fortelle dem hvordan det skal løses. Det er mye god kompetanse på det her.

For vår daglige drift er vi forberedt på begge deler, og vi må tilpasse oss den situasjonen som er et resultat av de prosessene som går i Stortinget.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Terje Breivik (V) []: Spørsmålet mitt går til helseministeren.

«Her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tida.» Lina er henta ifrå rockelåta «Her kommer vinteren» av eminente Jokke & Valentinerne. Dessverre er det mange som opplever den kalde, fine tida som ei mare, direkte helsefarleg og alt anna enn fin.

Luftforureiningsproblema, særleg i dei større byane, er like årvisse som årstidene. Denne veka gjekk varselet om høg forureining ei rekkje stader. Over ein million menneske er her og no utsette for luft som går på helsa laus. For astmatikarar og personar med andre luftvegssjukdomar og folk med alvorlege hjartesjukdomar betyr varselet om høg luftforureining at dei bør redusera utandørsaktivitetar og ikkje opphalda seg i dei mest forureina områda.

Eit av problema kommunane som er hardast råka, møter, er mangel på verktøy for å setja inn effektive tiltak for å redusera problemet. Eit svært treffsikkert tiltak er såkalla lågutsleppssoner. Stortinget gjorde sitt fyrste vedtak om dette i mars 2015 – for snart to år sidan. Framleis har dessverre ikkje regjeringa omsett dette i praktisk handling. Handling, eller i dette tilfellet mangel på handling, seier i regelen meir enn fine ord og festtalar.

Spørsmålet mitt til ministeren er difor: Kva svar har ministeren til alle dei som igjen er utsette for stor helsefare og har dårlegare livskvalitet på grunn av høg luftforureining?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt riktig at luftkvalitet har stor betydning for folks helse, og jeg mener at regjeringen og ikke minst våre samarbeidspartier gjør veldig mye for nettopp å bedre luftkvaliteten i byene våre. Det er derfor en f.eks. satser stort på jernbane og kollektivtransport, på miljøvennlig drivstoff og nye teknologiske løsninger. Det handler om å gi folk et alternativ til bilen uten å redusere mobiliteten, og jeg mener at en har vist veldig klart at det er noe som er prioritert.

Det er helt riktig at Stortinget har vedtatt et representantforslag om lovhjemmel for lavutslippssoner før sommeren. Dette er et arbeid som pågår i Samferdselsdepartementet, og det er samferdselsministeren som er konstitusjonelt ansvarlig for det forslaget. Men det er klart at dette også er et viktig helsespørsmål, og jeg kan forsikre om at dette arbeidet har høy prioritet i Samferdselsdepartementet og hos samferdselsministeren, slik at en skal få landet den saken så raskt som mulig.

Terje Breivik (V) []: Eg har sjølvsagt forståing for at ting nødvendigvis må ta litt tid for å sikra forsvarleg sakshandsaming. Det er heller ikkje tvil om at helseministeren tek problema på alvor, noko han no har stadfesta gjennom at han er samd i at det enklaste og billigaste tiltaket for å få bukt med luftforureining er å førebyggja gjennom å gjera det meir attraktivt å bruka andre transportmetodar enn dei som er tufta på fossil energi. I så måte er det uforståeleg at ministeren og regjeringa i forslaget sitt til statsbudsjett for 2017 føreslår å svi av nesten 1 mrd. kr til fordel for fossile køyretøy. Ja, ikkje berre det, dette er så viktig for regjeringa at dei stiller det som eit urokkeleg krav til sine samarbeidsparti – som eit ultimatum. At ein samferdselsminister frå Framstegspartiet kan finna logikk i noko slikt, er éin ting, men kvifor ein helseminister frå Høgre støttar ein slik pengebruk og ei slik prioritering, vonar eg ministeren bidreg til å oppklara.

Statsråd Bent Høie []: For det første mener jeg at det i det statsbudsjettet som er lagt fram, ligger en rekke gode forslag som nettopp bidrar til det jeg sa i mitt første svar, nemlig å finne alternative transportmuligheter, som ikke er basert på biltransport – som har store utslipp – samtidig som en ivaretar mobiliteten til befolkningen. Men regjeringen er også opptatt av at Norge ser annerledes ut i Oslo enn hjemme hos meg på Vestlandet og på representantens hjemsted. Derfor er det også slik at når en gjennomfører den typen grønt skifte som vi er enige om, og som også ligger i statsbudsjettet, er det viktig å ta hensyn til og ha omtanke for dem som blir rammet av dette, der en rammer mobilitet, der en rammer det lokale næringslivet. Derfor har regjeringen forsøkt å balansere dette i vårt forslag til statsbudsjett.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Lokal luftforurensning gjør syke folk sykere, og man står i fare for å gjøre friske folk syke. Dette er ikke en liten utfordring, det er faktisk så alvorlig at Norge er dømt av EFTA-domstolen for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Lokalpolitikere i de største byene – i Oslo, Bergen og Tromsø – engasjerer seg for å få regjeringen med på laget for å løse disse utfordringene. I Tromsø blir de lite imponert over at statsråden viser til vedlikeholdsbudsjettet på jernbane, de ønsker tiltak som avhjelper denne situasjonen.

Mitt spørsmål til statsråden er om han anerkjenner lokal luftforurensning som et helseproblem. Hva har regjeringen gjort, og hva vil man gjøre sammen med lokalpolitikerne, som ønsker verktøy og handling for å bedre luftkvaliteten i byene våre?

Statsråd Bent Høie []: Ja, helt åpenbart. Ikke bare erkjenner jeg dette som et helseproblem, det gjør sågar hele regjeringen og også våre samarbeidspartier. Det er nettopp derfor en har satset ikke bare på jernbanen, men også på en rekke andre tiltak som vil ha stor betydning. Kommunene kan f.eks. bygge tryggere gang- og sykkelveier, og fylkeskommunene kan forbedre det kollektive transporttilbudet og bidra til mindre bilbruk. Her stiller staten opp mer enn noen gang, ved bl.a. å ta 50 pst. av de større investeringskostnadene på større kollektivtransportprosjekter i de fire største byene. Samtidig er det satset betydelige midler på andre tiltak som bidrar til mobilitet uten den type utslipp. Det er også mange andre virkemidler som det nå jobbes med i Samferdselsdepartementet. Ett av de tiltakene er lavutslippssoner, som ikke ble prioritert av forrige regjering, men som det nå jobbes med å få på plass.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Med all respekt, statsråden kan ikke stå her og si at arbeidet med lavutslippssoner er prioritert av denne regjeringen. Da vi først vedtok noe i mars 2016, som samferdselsministeren nektet å følge opp, ble vi nødt til å vedta et eget lovforslag. Da samferdselsministeren sendte ut dette på høring, innebar forslaget til lavutslippssoner at det ikke var mulig å ta det i bruk i Bergen eller i Oslo, gjennom de begrensningene som lå der. Feilinformering overfor Stortinget eller tildekking av virkeligheten, er ikke greit.

I fjor vinter sto Erna Solberg skolerett her fordi vi gikk nok en vinter i møte der vi ikke hadde lovgivning for lavutslippssoner eller for miljødifferensierte avgifter, og der det ikke var gjort noe med svevestøvet. Vi står her fortsatt, og vi har ingen av disse virkemidlene på plass. Derfor er spørsmålet mitt: Kan statsråd Høie forsikre oss om at han vil være pådriver for å sørge for å få på plass lavutslippssoner og for Oslo kommunes mulighet til å femdoble takstene i akuttsituasjoner denne vinteren?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har svart på spørsmål om dette tidligere, i den ordinære spørretimen, og samferdselsministeren har svart på spørsmål om dette gjentatte ganger. Stortinget er forsikret om at arbeidet med denne forskriften er høyt prioritert i Samferdselsdepartementet. Det er en forskrift som må omfattes av det samme arbeidet knyttet til kvalitet når det gjelder bl.a. høring, som annet lov- og forskriftsarbeid er. Det er også gjort. Forskriften har vært på høring, og det jobbes nå med å iverksette den.

Jeg vil minne representanten om at han selv var medlem av en regjering som hadde akkurat det samme forslaget på bordet i 2012, som valgte å skrinlegge forslaget og pekte på at kommunene hadde andre virkemidler å bruke.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: I sommer fulgte mange «Skibladner» minutt for minutt mellom Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Toppsaken på Oppland Arbeiderblads nettsider i går var: «Her kan du følge luftforurensningen i Gjøvik – minutt for minutt.» Svevestøvet er rekordhøyt, og her er det samme utfordring for Hamar og Lillehammer også. Dette er ikke lenger bare en storbyutfordring.

I morgen avgir helse- og omsorgskomiteen sin innstilling knyttet til tobakkslovgivningen. Det blir kanskje verdens strengeste tobakkslovgivning. Mitt spørsmål er om statsråden har like høye ambisjoner for luftforurensningen, for den er i ferd med å bli en stor folkehelseutfordring for mange med astma- og allergiutfordringer, men også for mange med hjerte- og karsykdommer og til og med for dem med diabetes. Dette må vi gjøre noe med: Har statsråden like høye ambisjoner for å gjøre noe med luftforurensningen som med tobakkslovgivningen?

Statsråd Bent Høie []: For det første er jeg glad for at representanten trekker fram arbeidet som nå pågår i komiteen når det gjelder tobakksskadeloven. Jeg er også glad for at vi har lagt fram et forslag til behandling i Stortinget som igjen vil flytte Norge i front når det gjelder arbeidet med konsekvensene av tobakk og å få en av verdens strengeste tobakksskadelover igjen.

Så er det slik at luftforurensning er et viktig folkehelseproblem også i Norge. Selv om utfordringene er større i andre land, er det ikke minst i perioder i Norge når det er kaldt og stille, også et problem i byene våre. Derfor jobbes det nå også med å gjøre kommunene enda bedre i stand til å kunne håndtere sånne situasjoner.

Samferdselsdepartementet vurderer miljødifferensierte bompenger, et felles rettslig grunnlag for trafikantbetaling i byene og arbeidet med forskriften som jeg har redegjort for tidligere. Kommunene har i dag også en rekke virkemidler som de kan ta i bruk hvis de ønsker det.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Helseministeren viser til at man har svart på utfordringene når det gjelder luftforurensning i byene – man jobber med saken, man er klar over at forrige regjering ikke har gjort ting, osv. Men det er altså sånn at forskriften om lavutslippssoner har regjeringen brukt så lang tid på at den sannsynligvis ikke kommer til anvendelse i år heller, og arbeidet med differensierte bompenger kommer antakelig ikke til å resultere i anvendelige resultater før etter valget. Imens dør, ifølge Folkehelseinstituttet, 185 mennesker for tidlig på grunn av svevestøv bare i Oslo, og i tillegg kommer alle de andre byene.

Er helseministeren fornøyd med den innsatsen han har gjort for å redde folk fra død og sykdom på grunn av bilindusert luftforurensning i byene i løpet av de tre årene han har sittet i regjering?

Statsråd Bent Høie[]: For det første er jeg veldig fornøyd med den innsatsen som regjeringen har gjort, sammen med våre samarbeidspartier, i de tre budsjettene som er vedtatt til nå, for en betydelig investering og nye løsninger for å bidra til at folk kan velge mer miljøvennlige transportløsninger. Det er en historisk satsing som innebærer et grønt skifte, som er viktig for miljøet, men som også er viktig for befolkningens helse, og det er et arbeid som jeg er stolt over. Samtidig må vi erkjenne at det fortsatt er langt igjen, og derfor jobber vi også iherdig med nye løsninger på dette området.

Så er det sånn at det nå faktisk er én måned igjen av dette året – det har blitt understreket flere ganger i tidligere spørrerunder – men vi jobber nå med å få den angjeldende forskriften på plass så raskt som mulig, og det er høyt prioritert i Samferdselsdepartementet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Mitt spørsmål går til medieminister Linda C. Hofstad Helleland.

Noreg har over lang tid vorte eit land med høg tillit og sterke fellesskap. Ein viktig grunn til det er at vi har hatt sterke medium som har representert eit mangfald, men òg skapt felles referansar og ei felles offentlegheit. Allmennkringkastarar som NRK, seinare TV 2 og P4, store kvalitetsaviser som VG, Aftenposten, Dagbladet og fleire, sterke lokalaviser med liknande funksjon, har skapt ein kombinasjon av folkeopplysning og meiningsbryting. Ein skal vere forsiktig med å overdrive, men dette er no utfordra, kanskje trua, meir enn nokosinne i nyare tid. Inntektsstraumar er flytta, lesar- og sjåarvanar vert endra, mediehus kuttar om ikkje minutt for minutt, så i ganske raskt tempo.

Det er ikkje krise for journalistikken eller mengda informasjon. Gode formidlarar er det mange av, nye kanalar for kommunikasjon veks fram, men det liknar ei krise for sterke institusjonar med store ressursar og tung kompetanse, styrte etter redaktørplakaten, som kan avkle lettvintheiter og kvalitetssikre informasjon. Det er ei alvorleg utfordring for dei store felles debattarenaene som gjer ei opplyst offentlegheit mogleg. Eg fryktar ei gradvis utvikling mot at vi først og fremst får informasjonen vår frå dei som allereie er einige med oss, og at våre fakta og vårt meiningstilfang vert meir og meir ulike. Det kan over tid svekkje demokratiet.

Det er definitivt ikkje regjeringa som har skylda for det, men politikken si oppgåve er jo ofte å løyse problem som er skapte av samfunnsutviklinga. Så om statsråden i grove trekk er einig i verkelegheitsskildringa mi, kva strategi følgjer regjeringa for å handtere denne store samfunnsutfordringa vi står midt oppi?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg deler den virkelighetsbeskrivelsen representanten Solhjell her kommer med, og er enig i det aller meste, tror jeg faktisk, som representanten sa. Her har vi en situasjon for mediehusene i Norge, for mediemangfoldet, som utvikler seg ganske dramatisk, og det skjer raskt. Det som er vanskelig for oss politisk, som er opptatt av å ta vare på et mediemangfold, er å vite svaret på hva som er riktig å gjøre. For endringer skjer så dramatisk fort, og det er heller ingen andre som kommer opp med et tydelig svar på hva som er riktig å gjøre.

Derfor ser jeg frem til å få legge frem en stortingsmelding før jul som omhandler finansiering av NRK. Jeg og regjeringen er opptatt av at vi skal ha en sterk allmennkringkaster i dette landet, men vi er også opptatt av at vi skal ha en kommersiell allmennkringkaster som også er med og gjør allmennkringkastingen vår bedre. Derfor kommer jeg også med en stortingsmelding som omhandler en kommersiell allmennkringkaster.

Men i tillegg har vi også alle avisene, og jeg er bekymret når jeg ser hvordan opplagstallene deres nå går. Noen er godt i gang med omstilling, nyskaping, innovasjon, og det er gledelig å besøke noen av mediehusene som nå ser at antallet abonnementer på nett går veldig raskt opp, men det er også veldig, veldig mange aviser som sliter. Der er jeg opptatt av at vi kan se på moderne mediestøtte som gjør at de har gode vilkår i tiden fremover.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Eg er glad statsråden deler verkelegheitsskildringa mi, og det er veldig bra at det kjem saker om NRK og TV 2 før jul. Noko anna ville vore veldig uklokt, all den tid Stortinget har vedteke at det skal kome saker før jul.

Men det eg spurde om, var ein strategi. For å bruke ein sjakkreferanse så er ein strategi ein plan for kor ein vil vere mange trekk fram i tid. Det eg nok sakna litt i svaret, var ei skildring av kva statsråden vil gjere utover det Stortinget har pålagt statsråden å gjere med NRK og TV 2. Kva grep kan ein ta for å auke digitaliseringa av dei mange lokalavisene våre? Det er ei kjempeutfordring for dei. Andre land har innført ei innovasjonsstøtte. Kva modellar kunne ein tenkje seg for å sikre auka bidrag frå dei store internasjonale aktørane som tener store pengar på denne medieutviklinga? Korleis kan vi på andre måtar tenkje oss ein annan og betre bruk av alle dei økonomiske ressursane vi bruker?

La meg spørje sånn: Kva grep utover NRK og TV 2 planlegg statsråden for det neste året for å følgje opp den utfordringa som ho er heilt einig i er stor?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil minne om at representanten Solhjell og jeg for noen måneder siden ble enige om at det var et initiativ regjeringen skulle komme med i spørsmålene knyttet til kommersiell allmennkringkaster. Nå kommer det en stortingsmelding, det er jeg glad for, og jeg ser også veldig frem til hvordan Stortinget kommer til å stille seg til den.

Når jeg er ute og besøker mediehusene, og når de er på besøk hos meg, f.eks. som Amedia var for noen uker siden, sier de at det beste som har skjedd dem, er nettopp det regjeringen har gjort gjennom å øke likebehandling av mediene ved å innføre momsfritak for elektroniske nyhetsmedier og plattformnøytralt produksjonstilskudd. En årseffekt av det vi gjorde med nullmoms, er 350 mill. kr i støtte. Det er nettopp det tiltaket som regjeringen fikk på plass etter at den rød-grønne regjeringen sa det ikke var mulig, nemlig å innføre nullmoms, som nå virkelig har skapt en helt annen dynamikk i mange mediehus.

Så er det sånn at vi satte ned et mediemangfoldsutvalg nettopp for å gi oss noen svar på hva vi kan gjøre for å tenke langsiktig, og hvilken strategi det er riktig å velge for å ivareta mediemangfoldet. De kommer med sin innstilling 1. mars, og da skal vi jobbe videre med det for å svare på det representanten etterspør.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Lokal- og regionaviser i heile landet reduserer talet på journalistar kraftig, og vi ser også at dei store mediehusa legg ned regionkontora sine og trekkjer seg tilbake i Oslo, VG som sist ut. NRK har også fått rettkomen kritikk for i svært liten grad å spegle det som skjer i andre delar av landet. Situasjonen vi står i, er difor todelt. Vi har fått ei kraftig nedbygging av journalistikken utanfor Oslo, og vi har fått ein nasjonal, offentleg samtale som kretsar i stadig sterkare grad rundt Oslo-/hovudstatsoffentlegheita. Dette aukar polariseringa, aukar avstanden mellom hovudstaden og resten av landet og representerer starten på eit demokratisk problem.

Så mitt spørsmål er: Korleis møter regjeringa denne utviklinga, og kva vil regjeringa gjere for å styrkje dei journalistiske miljøa utanfor Oslo og i resten av landet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er veldig glad for dette spørsmålet, for det er viktig at vi tenker på at et mediemangfold handler om at vi også har medieklynger eller sterke mediemiljø rundt om i landet. Det er Stortinget opptatt av, og det er regjeringen også veldig opptatt av, ikke minst når vi snakker om å etablere en kommersiell allmennkringkaster utenfor Oslo. Der vil jeg spent følge med på hva resultatet blir av forhandlingene etter at stortingsmeldingen om kommersiell allmennkringkaster legges frem for Stortinget. Men lokalaviser rundt om i Norge står sterkt i dag, heldigvis. For regjeringen er dette viktig å opprettholde, og det lokalavisene også forteller, er at det viktigste for dem er nettopp muligheter til omstilling, innovasjon og nyskaping som gjør at de også fanger opp de yngre leserne og får dem over på nett. Heldigvis ser vi nå en veldig positiv utvikling til at det er nettopp det som skjer med lokalavisene.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) []: Selv om dagens kulturminister har få eller ingen tiltak for en mediebransje i krise, har iallfall regjeringen gjennom budsjettkaoset som nå utspiller seg, sørget for at mediene har rikelig å skrive om.

Regjeringens mangel på tiltak ble beskrevet slik av Norsk Journalistlag i deres innspill til budsjettet:

«Dessverre settes viktige deler av mediepolitikken ut til Mediemangfoldsutvalget. I den grad statsråden tar aktive grep, er de negative som kutt i pressestøtten og frys i NRK-lisensen.»

Dette er forslag som regjeringen har kommet med mange ganger. Kulturministeren har ikke evnet å sørge for avtale med kommersiell allmennkringkaster, og regjeringens svake håndtering av lørdagsavisene har gjort vondt verre for mange lokalaviser.

Hvorfor er det sånn at kulturministeren sier at vi må vente på Mediemangfoldsutvalget hver gang noen kommer med forslag som kan være positive for mediebransjen, mens hun har nærmest ingen tid å miste når det gjelder forslag som kan være negative for media?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Mens nærmest det siste den rød-grønne regjeringen gjorde før de forlot kontorene, var å si at det var helt umulig å innføre nullmoms, som var et samlet krav fra mediebransjen, så har faktisk denne regjeringen klart å få på plass det. Det er det viktigste som bransjen sier vi kunne ha fått til, og derfor er de også veldig glade for at det er på plass, fordi det bidrar til innovasjon.

Så har jeg tatt et initiativ overfor mine nordiske medieministerkollegaer og de store mediehusene om å sette oss ned i et medietoppmøte for å se hva vi kan gjøre – altså på tvers i Norden – fordi vi har mye av de samme utfordringene. Det er ikke noen enkle løsninger. Det var derfor regjeringen satte ned Mediemangfoldsutvalget, for at de skulle komme med innspill om hva som er riktig å gjøre. Jeg møter ingen, bortsett fra én representant, én person, som har enkle løsninger på det. Det er representanten Grande, som åpenbart sier at dette er bare å løse over natta. Dessverre er det mer komplisert enn som så.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er nok riktig at veldig få av utfordringene til mediebransjen lar seg løse over natta, men det er også veldig få av dem som lar seg løse ved at en stadig oppholder Stortinget med godt snakk om stortingsmeldinger og medietoppmøter forskjellige plasser i forskjellige hovedsteder. Det er noen problemstillinger som er helt konkrete, og som en burde kunne gå videre på, og jeg har lyst til å spørre statsråden litt om den problematikken. Det gjelder lokalavisene. Stortinget har bestemt at folk som bor i distriktene, skal få lokalaviser også på lørdager. Når Posten ser ut til ikke å ha noen problemer med å levere avisene fra mandag til fredag, har regjeringen tildelt et anbud til et firma som heter Kvikkas, som ikke ser ut til å være i stand overhodet til å levere avisene på lørdag. Det gjør at mange lokalaviser blør. De får en klagestorm uten like, det er tusenvis av abonnenter som ikke får avisene sine. Hittil har statsrådens kollega samferdselsministeren vært lite villig til å gjøre noe. Vil medieministeren på vegne av lokalavisene sørge for at samferdselsministeren her gjør de nødvendige endringene og eventuelt hever det anbudet som er inngått med Kvikkas, og som i dag er skadelig for norske lokalaviser?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Posten distribuerer aviser i abonnement på lørdager. Fra nå av må avisene leveres ved bruk av avisenes egne avisbud, og områder uten avisbuddekning har inngått denne avtalen med Kvikkas. Norge er det eneste landet i Norden som har en ordning med statlig støtte til avisdistribusjon. Jeg fikk en telefon nylig fra en person i Hallingdal som hadde abonnert på Klassekampen og Aftenpostens lørdagsutgave i mange, mange år, og som nå var helt fortvilet, for mens Klassekampen har fellesdistribusjon med Hallingdølen og man får den lørdag morgen, er ikke så tilfellet med Aftenposten. Derfor er det også litt opp til mediehusene hvordan de håndterer dette. Grunnen til at dette er gjort, er at postvolumet synker kraftig. Nå ser vi at Kvikkas har levert mye bedre resultater bare på kort tid, og jeg tror at dette er en ordning som vil komme godt på plass etter hvert.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg er veldig glad for at statsråden virkelig hegner om nullmomsen. Alle regjeringsparti har de siste tolv årene vært mot nullmoms, men vi fikk til et vedtak i Stortinget om å gjennomføre det, noe som har vært et viktig grep.

Mediepolitikken vår handler om ytringsfrihet, men den handler også om dannelse. Dagens medielevering, med logaritmer, siling av informasjon der man bare får den informasjonen som kanskje allerede bekrefter ens egne standpunkt – alt dette syns jeg gir et litt skremmende perspektiv på Medie-Norge. Når vi skal lage en mediepolitikk for en ny digital hverdag, må også dannelsesperspektivet være en viktig del av det – det at vi alle sammen har behov for å bli utfordret på og få motstand mot våre allerede gitte sannheter og meninger.

Spørsmålet er: Når statsråden nå skal legge fram disse meldingene, kommer dannelsesperspektivet til å være viktig? Og vil det å komme med motkunnskap og motmeninger også være en viktig del av det å ha en bred mediepolitikk?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Først vil jeg si at jeg igjen ønsker å gi all honnør til Venstre for at de ikke ga seg i sin kamp for nullmomsen. Det er veldig bra, og det er det veldig mange norske mediehus og aviser som er veldig glade for, for det er nettopp det som hjelper dem.

Så til det interessante spørsmålet som jeg er helt enig i er en viktig del av mediemangfoldsutfordringene våre – hvordan vi skal sikre at vi blir møtt med andre stemmer enn bare dem som er enige med oss selv. Det håper jeg vil være mulig, også etter at vi får innspill fra mediemangfoldsutvalget, som jeg igjen vil vise til, om hvordan vi kan sikre norskprodusert journalistisk innhold. Det er viktig for om vi skal bidra med statsstøtte, men også for en mangfoldig debatt som gjør at vi ikke bare sitter og sensurerer oss selv, men at også andre stemmer kommer til uttrykk.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hadia Tajik (A) []: Det vert gjort mykje bra politiarbeid rundt om i Noreg, men 2016 har òg gjeve oss mange eksempel på at bemanninga i distrikta er altfor låg. Gardermoen trua i sommar med å stengja passkontrollen. I Bergen har ein over år latt vera å beslagleggja store parti med narkotika. I sommar lét òg politiet ein full trailersjåfør frå Polen køyra 17 mil utan å stansa han, fordi dei ikkje hadde nokon patrulje å senda. I Oslo måtte det på årets budsjett verta tildelt særskilte midlar på grunn av aukande ungdomskriminalitet, som ei følgje av låg bemanning. Ein viktig grunn til dette er òg tronge budsjettrammer.

Me registrerer at statsråden sjølv er einig i at det er noko gale ein stad. Han gjekk sjølv ut i førre veke og erklærte at han kjem til å få eksterne rådgjevarar til å sjå på kor pengane vert av. Statsråden framstiller dette som eit aldri så lite mysterium.

Men kva pengane skal verta brukte til, står jo i budsjettet. For politi og påtalemyndigheit ser ein f.eks. at 1,45 mrd. kr går til pensjon, at 398 mill. kr går til løns- og prisvekst, og at ein då står igjen med 412 mill. kr, som kan gå til frie driftsmidlar til politiet. Blant anna har magasinet Politiforum fleire gonger dokumentert at desse pengane fort vert bundne opp i Politidirektoratet i staden for å gå til lokal politikraft.

Spørsmålet mitt er: Korleis har statsråden eigentleg klart å styra i tre år utan å sikra at pengane som han gjev til politietaten, faktisk endar opp med å gå til lokal politikraft?

Statsråd Anders Anundsen []: Jeg er redd representanten Tajik tar feil i premissene for spørsmålet. Hvis en ser litt på hva som faktisk har skjedd siden regjeringsskiftet, er det 742 flere politiansatte per 1. oktober i år, det er 119 flere jurister enn da Tajiks parti satt i regjering, og det er samlet sett 1 524 flere ansatte i politiet. Og for å forebygge oppfølgingsspørsmålet om byråkrati vil jeg si at det er drøye 270 som samlet sett jobber i Politidirektoratet. Så det har vært en formidabel vekst i politiets kraft og kapasitet. Men samtidig har også oppgavene til politiet vokst. Blant annet når det gjelder tilrettelagt avhør, særlig om vold og overgrep mot barn, har politiet måttet bruke mye kapasitet for å håndtere den veksten som jeg tror både Tajik og vi mener er en gledelig vekst i antall anmeldelser og antall saker på dette området.

Jeg synes det er litt forunderlig, kanskje, men det er mulig at jeg har lest Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett feil, at de, tror jeg, har om lag 10 mrd. kr mer å rutte med i sitt alternative budsjett, mens de bruker i overkant av 100 mill. kr på å styrke politiet. Det må jo indikere at representanten Tajiks parti ikke er veldig misfornøyd med det utgangspunktet som regjeringen har foreslått for vekst i politibudsjettet, og det skjønner jeg, for det er et godt politibudsjett.

Når det gjelder undersøkelsen om hvor pengene går hen, tror jeg alle statlige etater fra tid til annen bør sette seg ned og få en ekstern gjennomgang av hvorvidt en bruker de ressursene en tildeles, på en mest mulig effektiv måte. Vi har jo opplevd gjennom flere ulike situasjoner at en nok kan ha et forbedringspotensial her. Jeg er mest opptatt av resultater og mindre opptatt av prestisje.

Hadia Tajik (A) []: Det er utruleg kjekt at statsråden markedsfører Arbeidarpartiets alternative budsjett, og det er heilt riktig at det er 150 mill. kr meir til politiet frå Arbeidarpartiet enn frå denne regjeringa.

Eg kan òg registrera at stort sett er det som går føre seg, anten den førre regjeringa si skuld eller ein underliggjande etat. Statsråden kan stort sett ikkje gjera noko anna enn å hyra inn folk som kan sjå på korleis ein kan fordela skuld og ansvar.

Noko anna eg har merka meg, er at i perioden 2014–2015 har statsråden øyremerkt 77 pst. av politibudsjettet. Det har ikkje endra seg nemneverdig dei følgjande åra. Til samanlikning øyremerkte Grete Faremo, Knut Storberget og Odd Einar Dørum høvesvis 46 pst., 50 pst. og 44 pst. – altså ein vesentleg forskjell frå dagens statsråd, med sine 77 pst øyremerkingar.

Så spørsmålet mitt er: Kvifor øyremerkjer han så mykje til politiet? Stoler han ikkje på prioriteringane deira?

Statsråd Anders Anundsen []: Jeg skal ikke diskutere alternative budsjettall med representanten, men jeg tror representanten må se på nettotall hvis hun skal se på en reell vekst i politiet. Da er det, i hvert fall så vidt jeg har lest, ikke 150 mill. kr, men et betydelig lavere beløp. Men det kan vi jo diskutere utenfor denne salen.

Det er heller ikke riktig at å sette i gang noen undersøkelser om hvordan ressursbruken og fordelingen faktisk skjer, skulle være noen form for ansvarsfraskrivelse. Snarere tvert imot mener jeg det er mitt ansvar å gjennomføre den typen evalueringer og gjennomganger for at vi skal være trygge på at vi klarer å håndtere fremtidige utfordringer på en best mulig måte.

De øremerkingene skyldes nok at vi har hatt store utfordringer i norsk politi, og det har vært viktig for regjeringen å være tydelig på hva som er nødvendige satsingsområder. En del av øremerkingene er kommet etter forslag fra regjeringen, men en del av øremerkingene er kommet etter forlik, også i Stortinget.

Det er viktig at vi har nok ressurser og kapasitet i politiet til å løse de utfordringene vi har, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet i all hovedsak ser ut til å støtte de rammene som vi har lagt opp til.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) []: Det kan virke som om alle spørsmålene statsråden har fått i dag, har feil premiss – etter statsrådens mening. Eller vi kan kanskje si at han får spørsmål som han ikke ønsker seg eller ikke kan svare på.

Det kan virke som om det er om ikke budsjettkaos, så resultatkaos i ministerens departement. Ministeren henter altså eksterne rådgivere for å kontrollere at pengedisponeringer ministeren er ansvarlig for, blir fulgt opp av etaten slik ministeren har sagt, i etaten ministeren er øverste leder for – mer byråkrati og mindre ledelse. Betyr det at statsråden ikke har tillit verken til egen styringsdyktighet eller til at hans egne ledere i etaten, som ministeren er ansvarlig for, følger opp de signalene som statsråden gir i budsjettprosesser?

Statsråd Anders Anundsen []: Det spørsmålet er allerede besvart ved mine to svar til foregående representant.. Som jeg sa, mener jeg det er et viktig lederansvar fra tid til annen å sette seg ned og se på hvorvidt man bruker ressursene på best mulig måte, eller se på om det er andre måter man kan bruke ressursene bedre på. Det er fordi vi er opptatt av de gode, praktiske resultatene, men det er ingen tvil om at man har sett at politiet over tid har vært sultefôret av tidligere regjering. Det er et enormt etterslep på mange, mange områder, bl.a. innenfor IKT og fornyelse på IKT-siden, som skaper store utfordringer, og som man ikke klarer å løse bare ved noen få budsjetter, men som er en del av en langsiktig satsing.

Så jeg er uenig også denne gang i premissen for spørsmålet, for å bruke det begrepet, rett og slett fordi jeg mener det viktigste her er å finne de gode, praktiske resultatene – mye viktigere enn noen form for prestisje. Jeg er litt forundret over at Arbeiderpartiet kritiserer at vi gjør dette. Jeg hadde faktisk trodd at dette skulle bli applaudert av opposisjonen, for dette er noe som også vil være et viktig grunnlag for hvordan vi skal finansiere nærpolitireformen fremover – og den står vi jo sammen om.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Me er i ferd med å få eit meir topptungt politi, og utfordringane står i kø. Me har høyrt om usikkerheit knytt til passkontrollen på Gardermoen, vekst i Politidirektoratet, bekymring ute i politiet om ressurssituasjonen. Me har høyrt historier om at politiet ser på alvorleg kriminalitet, men har fått ordre om ikkje å gripa inn.

I dag høyrer me at alle spørsmåla frå opposisjonen har feil premiss. Me veit at statsråden tidlegare ikkje har vore nøgd med dekninga til den frie pressa av statsrådgjerninga hans. Mitt spørsmål er: Vurderer statsråden no å spela inn ein ny informasjonsfilm om situasjonen i politiet, og vil han då ta med seg lokale politifolk, som kan få lov til å fortelja om sin kvardag etter tre år med Framstegspartiet i statsrådstolen?

Statsråd Anders Anundsen []: Det var sikkert et forsøk på å være litt morsom – og det kan man jo fra tid til annen prøve seg på. Men jeg synes premissene også for dette spørsmålet bør grundig gjennomgås, for det legges til grunn at politiet nå blir mer topptungt, at det er mindre politikraft ute, og at ressursene er en utfordring. Jeg er enig i at vi alltid vil ha behov for mer ressurser i norsk politi. Jeg tror aldri vi kommer i en situasjon hvor politiet vil være strålende fornøyd med bevilgningsnivået.

Jeg har lyst til, for at ikke jeg skal stå her og diskutere premissene for eget budsjett, å vise til Politiets Fellesforbunds reaksjon da regjeringen la frem sitt budsjett – de sa at regjeringen treffer blink. Det er i hvert fall en indikasjon på at vi tar signalene fra det lokale politiet ute på alvor, og at vi gjennomfører tiltak for å sikre at vi følger opp de utfordringene vi faktisk ser der ute. De som har skoen på, er også de som vet hvor skoen trykker. Derfor har regjeringen i budsjettforslaget lagt vekt på å høre på de signalene. Det burde også Pollestads parti gjøre.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme.