Stortinget - Møte torsdag den 18. januar 2018

Dato: 18.01.2018
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 96 S (2017–2018), jf. Dokument 3:6 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 5 [12:52:51]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten (Innst. 96 S (2017–2018), jf. Dokument 3:6 (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Bente Stein Mathisen (H) [](ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteens medlemmer for et godt og konstruktivt samarbeid. Komiteen leverer en enstemmig innstilling til Stortinget.

Riksrevisjonen har i denne forvaltningsrapporten hatt fokus på konsulentbruk i staten. Staten bruker hvert år store ressurser på konsulenttjenester. I 2015 var utgiftene til konsulentbruk på ca. 12 mrd. kr. Tallet er ikke eksakt fordi utgiftene til denne typen tjenester ikke føres på egne konti. Det jobbes det nå med. Direktoratet for økonomistyring er i ferd med å utvikle et rapporteringsverktøy som skal gi ledelsen bedre oversikt over virksomhetenes konsulentbruk. Det er bra, for det er store summer det her er snakk om.

Statlige virksomheter skal organisere virksomhetene og arbeidet slik at politiske mål blir nådd. Det innebærer bl.a. å ha nødvendig kompetanse tilgjengelig for å nå de målene som er satt. Stortinget har gjennom vedtak lagt til rette for at statsforvaltningen skal kunne velge private leverandører av varer og tjenester på fritt grunnlag, jf. bl.a. innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten fra 2015.

Bruk av konsulenter er et viktig virkemiddel og dekker behov for spisskompetanse som det er vanskelig og kostbart å bygge opp internt i virksomhetene. I tillegg vil bruk av konsulenter dekke kapasitetsbehov der det ikke er behov for å bemanne opp med fast ansatte.

Målet med denne undersøkelsen har vært å vurdere statens bruk av konsulenter og peke på årsaker til at staten eventuelt ikke bruker konsulenter på en målrettet og hensiktsmessig måte.

Det har vært et mål å gi en oversikt over omfanget av konsulentkjøpet og hvilke behov som ligger til grunn for konsulentbruken. Undersøkelsesperioden er for årene 2014 og 2015.

Det som kommer frem i rapporten, er følgende: Bruk av konsulenttjenester i statlige virksomheter er omfattende og har i stor grad sammenheng med moderniseringen av statlig forvaltning. Det er mye bruk av konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt. Det er et stort potensial i å bedre prosessen ved kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det er ikke godt nok tilrettelagt for kompetanseoverføring og gjenbruk av erfaringer fra tidligere konsulentkjøp. Og: Statlige virksomheter kan utnytte tilgjengelig støtteverktøy bedre enn de gjør.

Komiteen er opptatt av at funnene tas på alvor og anbefaler at statsråden følger opp anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et overordnet forvaltningspolitisk ansvar for kjøp av konsulenttjenester i staten. Riksrevisjonen peker på viktigheten av at KMD aktivt bidrar til at Digitaliseringsrådets tjenester, Difis veileder, prosjektmetodikk og annen støtte gjøres kjent i statlig forvaltning og blir brukt av virksomhetene i forbindelse med kjøp av konsulenttjenester. Det kan bidra til en mer strategisk og målrettet bruk av konsulenttjenestene og mer presise mandater for konsulentoppdragene, noe som igjen vil gjøre oppfølging og evaluering av konsulenttjenestene mer systematisk og målrettet.

Komiteen er opptatt av at det må være en bevisst bruk av konsulenttjenester. Dersom statlige virksomheter har behov for å kjøpe konsulenttjenester, må det være en bedre og mer effektiv måte å løse oppgavene på enn å øke egen bemanning. Riksrevisjonen peker også på viktigheten av å legge bedre til rette for overføring av den kjøpte kompetansen til egen virksomhet. Kompetanseheving og påfyll er helt avgjørende for å henge med på utviklingen, ikke minst innenfor teknologi og IKT, og det er på dette området de statlige virksomhetene er storforbrukere av konsulenttjenester.

Undersøkelsen er fra årene 2014 og 2015. Etter oppdrag fra regjeringen har departementet etter 2015 satt i gang flere tiltak som skal effektivisere forvaltningen og bidra til bedre kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det vises til etableringen av Digitaliseringsrådet i 2016, som skal bidra til en bedre styring og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i staten. Det vises også til stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, hvor det stilles krav om en «sourcing»-strategi ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løsninger i statlige virksomheter.

Avslutningsvis vil jeg vise til at statsråden er tydelig i sine kommentarer på at det er det enkelte departement og den enkelte statlige virksomhet som er ansvarlig for sin egen bruk av konsulenter. Komiteen deler statsrådens syn på fagdepartementenes ansvar, men vil samtidig understreke viktigheten av at KMD har et veiledningsansvar og et overordnet tilsyn med at gjeldende regler gjøres kjent og etterleves. Derfor, for at det ikke skal bli noen misforståelser eller ansvarsfraskrivelser, mener komiteen at det bør vurderes å utarbeide en tydeligere grenseoppgang og klargjøring mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar og de enkelte departements ansvar.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke saksordføreren for godt utført arbeid. Så vil jeg benytte anledningen til å gratulere riksrevisoren med gjenoppnevning fra Stortinget. Jeg ser fram til samarbeid i resten av denne perioden.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere statsråd Mæland med nytt ansvarsområde. Det gjør at vi nok ikke kommer til å være spesielt spisse i replikkordskiftene i dag. Men jeg synes det er på sin plass – når statsråden begynner på en ny vakt – å understreke de signalene som saksordføreren har gjort rede for, at selv om hvert enkelt departement har ansvar for arkivering, er det et koordinerende ansvar som hviler på statsråden, og som er usedvanlig viktig.

Bruk av konsulenttjenester er et problem når det som en del av denne prosessen f.eks. blir stilt spørsmål til Forsvarsdepartementet – det antydes i Riksrevisjonens rapport en konsulentbruk i størrelsesorden 150 mill. kr – og det kommer fram at tallet sannsynligvis er 750 mill. kr. Det sier seg selv at det understreker behovet for å få en felles forståelse av hva konsulentbruken er.

Det som er veldig viktig i komiteens felles merknad, synes jeg er å understreke det som gjelder tilleggskapasitet. Én ting er at en i omstillingsprosesser noen ganger må kjøpe spesialkompetanse, det er det forståelse for. Det bør også begrenses, med utgangspunkt i at det er en fordel om noe kompetanse ligger igjen i virksomheten, men det kan være riktig å bruke ekspertise. Når det gjelder tilleggskapasitet, begynner vi å nærme oss det vesentlige spørsmålet her: Er det sånn at ved å leie inn arbeidskraft for å omgå stramme rammer for bemanning kan det økonomiske resultatet på lang sikt bli veldig, veldig dårlig?

Jeg synes at det passer seg – når statsråden nå, som sagt, begynner på en ny vakt – å sende med de signalene som er veldig tydelige fra en samlet komité, at det koordinerende ansvaret ligger hos statsråden, selv om det selvfølgelig er vanskelig for statsråden å følge opp den jobben hvis ikke også fagdepartementene gjør sin del av den.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil også nytte anledninga til å ønskje Monica Mæland velkommen som ny minister. Vi har jo møtst før. Vi følgjer etter kvarandre i komitéarbeidet, og det set eg pris på. Eg vil også takke Riksrevisjonen for eit godt stykke arbeid, som er verdifullt. Det kanskje viktigaste funnet ein har gjort her, er at ein – trass i at ein har ønskt ein meir effektiv bruk av konsulenttenester i staten – har fleire eksempel, spesielt knytte til IKT-prosjekt, på at resultatet har vore det motsette: store budsjettoverskridingar og i altfor mange tilfelle manglande måloppnåing, noko som har kosta kolossalt med pengar.

Dessutan ser ein at mangel på kompetanseoverføring i desse prosjekta ytterlegare svekkjer omorganiseringar som ein har prøvd å kome seg gjennom, og som igjen kan skape dyre avhengigheitsforhold til ytterlegare konsulentkjøp.

Noko komiteen også påpeiker, er kva staten skal gjere sjølv, og kva ein skal bruke eksterne konsulentar til å gjere. Dette er også ei problemstilling som vert løyst svært ulikt frå sektor til sektor, frå verksemd til verksemd, og med svært vekslande hell, for å bruke eit diplomatisk uttrykk.

Denne kalibreringa som skal vere mellom stat og private aktørar, altså den optimale bruken av dette, verkar det ikkje som om staten er i nærleiken av å finne ei god løysing på, og eg er overraska over at vi fortsatt har kome så kort i dette arbeidet. Dette er problemstillingar som det blei peikt på allereie i den første digitale agendaen, og er vel eigentleg problemstillingar ein har vore klar over på statleg nivå i tiår. Så det å få ein meir optimal bruk av konsulenttenester og få avklart kva staten skal gjere og kva tid det er gunstig å hente inn utviklarar frå utsida, må vere ein veldig viktig jobb for den nye statsråden, Mæland, og eg har store forventningar til arbeidet ho skal setje i gang på dette området.

Statsråd Monica Mæland []: Tusen takk for hyggelig velkomst i Stortinget, og for litt tålmodighet, slik at jeg får muligheten til å sette meg inn i de mange saker vi har i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jeg ser også fram til et godt samarbeid med Stortinget.

Når det gjelder denne saken, er det slik at Norge står overfor noen utfordrende utviklingstrekk. Vi ser at vi kommer til å få lavere oljeinntekter, vi har en aldrende befolkning, vi må legge til rette for at det skapes nye jobber i privat sektor, og det skjer store teknologiske endringer i et voldsomt tempo. Derfor er regjeringen opptatt av å ha en effektiv offentlig sektor. Det gjelder også effektive innkjøp og oppfølging av konsulenttjenester.

Komiteen sier i sin innstilling at den forventer at KMD følger opp Riksrevisjonens anbefalinger, og det har vi allerede gjort på en rekke punkter.

Regjeringen etablerte i 2016 Digitaliseringsrådet, som bidrar til bedre styring og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i staten. Rådet gir hvert år ut erfaringsrapporter, senest i november 2017, og det skal bli evaluert etter fire år.

Regjeringen har også stilt krav om at statlige virksomheter skal utvikle en sourcingstrategi, bl.a. i digitaliseringsrundskrivet og i regjeringens fellesføringer for 2017. På sine hjemmesider har Difi publisert praktiske råd ved utforming av sourcingstrategier. Sourcing er en strategisk beslutning om hvorvidt en oppgave skal løses med internressurser, eller om hele eller deler av oppgaven skal kjøpes fra en annen virksomhet.

Difi publiserte i 2016 en ny veileder om kjøp av konsulenttjenester. Denne er blitt tilpasset et nytt anskaffelsesregelverk. Difi har også holdt foredrag om veilederen og informert om denne i nyhetsbrev, og planlegger i 2018 seminar om konsulenttjenester, hvor det blir orientert om veilederen.

Men kjøp av konsulenttjenester kan være en effektiv bruk av offentlige penger. Regjeringen har bl.a. i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge vært tydelig på at det offentlige i utgangspunktet ikke skal gjøre selv det markedet kan gjøre bedre og mer effektivt.

Det vi må være opptatt av – og her deler jeg Riksrevisjonens synspunkt fullt ut – er at konsulentbruken må styres, slik at vi oppnår best mulig resultater med minst mulig ressursinnsats. Virksomhetene må vite hva de ønsker å oppnå, og må ha klare rammer og strategier for hvordan samarbeidet med ekstern tjenesteleverandør skal skje.

Det er også, som flere har vært inne på, en ansvarsdeling mellom KMD og sektordepartementene i forvaltningspolitikken generelt, og ved bruk av konsulenttjenester spesielt. KMD har et koordineringsansvar i forvaltningspolitikken, mens hvert departement og underliggende virksomheter er ansvarlig for bruk av konsulenter i egen sektor.

Jeg er glad for den enstemmige innstillingen, og jeg er også enig i de felles merknader komiteen har i saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg deler komitéleiarens inngang til dette: at vi ikkje skal kome med skarpe spørsmål i denne omgangen. Men dette spørsmålet tenkjer eg passar også til den kompetansen som statsråden har frå den tidlegare statsrådsposten sin. Det gjeld forhold som handlar om IKT-sektoren. Det har lenge kome kritikk frå norske IKT-bedrifter om at når det gjeld offentlege innkjøp, har bruken av IKT-selskap i Noreg frå staten si side vore for lite gjennomtenkt og for lite koordinert. Og dei har hatt eit ønske om at ein frå staten si side har ei mykje klårare linje når det gjeld å kalibrere, slik at ein både kan få best mogleg offentlege tenester og samtidig byggje opp ei sterk IKT-næring i Noreg. Kva tankar gjer statsråden seg i dette arbeidet? For det nye departementet statsråden no skal styre, vil jo ha ei nøkkelrolle i akkurat dette arbeidet, å lage nokre standardar.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror jeg skal svare veldig kort i dag, siden jeg knapt har vært i stolen et døgn og nå jobber meg gjennom alle sakskompleksene og saksområdene. Men mitt utgangspunkt er ganske enkelt: Vi står foran store teknologiske utfordringer, både i det private og i det offentlige. Da må vi gjøre ting mest mulig effektivt og mest mulig kunnskapsbasert. Derfor er vårt utgangspunkt fra regjeringens side – slik jeg redegjorde for – at vi ikke selv skal bygge opp kompetanse på områder hvor den finnes i markedet, og hvor den kan brukes både bedre og billigere. Da skal vi legge til rette for at de jobbene skapes i privat sektor.

Men jeg tror, som det her er påpekt, at én debatt selvfølgelig er omfanget av konsulentbruken, men utgangspunktet her er at man må vite hvorfor man hyrer inn konsulenter, hva man vil, og hva man vil oppnå. Og det må alle departementer bli mye bedre på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel