Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 11 [18:06:17]

Interpellasjon fra representanten André N. Skjelstad til fiskeriministeren: «I løpet av de siste ukene har Kystvakten rapportert om flere tilfeller av ulovlig dumping av fisk fra fartøy, blant annet utenfor Senja og Troms. Dette er en miljøutfordring, men har også negative omdømmekonsekvenser for en ellers framtidsrettet og viktig næring. Hvordan mener statsråden vi kan få bukt med problemet med dumping av fisk?»

Talere

André N. Skjelstad (V) []: Som presidenten så treffende sa, har jeg stilt en interpellasjon til fiskeriministeren om å få bukt med ulovlig dumping av fisk fra fartøyer, noe som gir miljøutfordringer og har omdømmekonsekvenser for næringen.

I løpet av de siste ukene har Kystvakten rapportert om flere tilfeller av ulovlig dumping av fisk fra fartøy, bl.a. utenfor Senja og Troms. Dette er en miljøutfordring, men har også negative omdømmekonsekvenser for en framtidsrettet og viktig næring. Da er mitt spørsmål: Hva mener statsråden vi kan gjøre for å få bukt med problemene med dumping av fisk?

Statsråd Per Sandberg []: Først må jeg få lov til å berømme interpellanten for å ta opp en veldig viktig sak.

Dumping av fisk er sløsing med mat og er med på å undergrave en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene våre. Derfor er dumping av fisk rett og slett uakseptabelt, og det er forbudt i Norge. Allerede i 1987 ble det innført et forbud mot utkast av torsk og hyse i norske farvann. Senere ble forbudet utvidet til å gjelde også andre arter. Siden havressursloven trådte i kraft i 2009, har hovedregelen vært et utkastforbud – noe forenklet: Det har vært påbudt å ta all fisk som høstes i Norge, til land. Her har Norge gått foran, og vi kan være stolte av vår lovgivning på dette området. Men det trengs fortsatt at vi fokuserer sterkt på dette. Slik praksis er uttrykk for holdninger vi vil ha slutt på i norsk fiskerinæring. Andre land har kommet etter oss, det gjelder bl.a. EU, som nå gradvis er i ferd med å innføre et lignende lovverk. At Kystvakten nå har avslørt flere fiskere i systematisk dumping, er svært nedslående. Som representanten også påpeker, utgjør denne atferden ikke bare en miljøutfordring, men ødelegger også det gode omdømmet til norske fiskere. At noen dumper uønsket eller ulønnsom fisk, skaper også ulike konkurranseforhold i næringen.

Vi må erkjenne at det er utfordrende å håndheve et slikt utkastforbud – eller ilandføringsplikt, som er det korrekte begrepet etter loven. De økonomiske incentivene for å kaste uønsket fangst over bord kan være sterke. Samtidig er havet svært og antall fiskefartøy mange, noe som gjør kontrollen veldig krevende.

Fiskeriforvaltningen har i 30 år arbeidet ut fra en helhetlig tilnærming i arbeidet for å redusere utkast. I dette har regulering for å unngå uønsket fangst stått sentralt. Filosofien er enkel: Hvis uønsket fangst ikke kommer om bord, vil den heller ikke bli kastet ut. Uønsket fangst kan være fisk under minstemål eller for mye innblanding av arter man ikke fisker etter, altså såkalt bifangst. Det kan også være fisk man ikke har kvote på, eller som det er forbudt å fiske. Over tid har man gradvis endret reguleringene for de enkelte fiskeriene, slik at man i størst mulig grad unngår å få uønsket fangst om bord. Fartøy kan ha kvoter på de artene som man forventer inngår i fangsten. Mange fiskerier er blandingsfiskerier, og det må vi ta høyde for. Videre har forvaltningen utviklet regler for bifangst og innblanding av fisk under minstemål. Bifangstreglene gjør at fiskerne også lovlig kan fiske og selge arter som de ikke har kvoter på, så lenge mengden bifangst ikke overstiger en bestemt grense. Hvis innblandingen av bifangst er for stor, plikter fartøyet å skifte fiskefelt.

Et viktig element i det norske utkastregimet er at det ikke er ulovlig å lande ulovlig fanget fisk. Forvaltningen reagerer i stedet sterkt mot ulovlig fanget fisk med eksempelvis å inndra fangstinntektene fra denne fangsten. Fiskerne blir for noen typer fiskerier kompensert for kostnaden ved å ta den ulovlige fangsten til land. De har altså ingen inntekter fra den ulovlig fangede fisken, men heller ikke store utgifter, og fisken kommer til nytte istedenfor å bli kastet i havet.

Fiskerimyndighetene kan også stenge fiskefelt i en tidsavgrenset periode. Stenging av fiskefelt er mye brukt i nord når innblandingen av småfisk er for stor. Slik unngås uønsket fangst, og dermed også uønsket dumping. Tilsvarende har vi i Nordsjøen og Skagerrak et regime som kalles Real Time Closure – eller RTC – der et område kan stenges i inntil 21 dager.

Det har også vært satset mye på utvikling av mer selektive fangstredskaper gjennom mange år. Gjennom redskapsreguleringer stilles krav til minste maskevidde, sorteringsrister, paneler og alt annet som gjør at man unngår å få med seg uønsket fangst.

I 2018 har Fiskeridirektoratet bl.a. prosjekter rettet inn mot reketrål, torsketrål, kolmuletrål og not. Også ved Havforskningsinstituttet og i SINTEF pågår mange prosjekter for å utvikle fiskeriteknologien i retning av et mer selektivt fiske, som rett og slett skal ta bedre vare på råstoffet. Jeg tror det er en av de viktige nøklene til å unngå utkast i framtiden.

Jeg må likevel erkjenne at vi ikke kan regulere oss bort fra enhver ulovlig bifangst eller innblanding av fisk under minstemål. Det kan også være rent økonomiske incentiver som ligger bak ulovlig utkast. Begrepet «high-grading» brukes om maksimering av fangstverdi. Dårligere betalt småfisk kastes ut for at kvoten skal kunne fylles opp av den best betalte fisken. Derfor må fiskeriene følges opp gjennom kontrolltiltak. Jeg vil berømme Kystvakten og Fiskeridirektoratets sjøtjeneste, som gjør en fantastisk jobb med å kontrollere fiskefeltene. De siste årene har kontrolletatene styrket samarbeidet om kontroll, de har forbedret analyseverktøyene, og de har forbedret risikovurderingene.

Målet med kontrollarbeidet er at lover og reguleringer skal etterleves. Da må vi forstå hvorfor reglene brytes, og velge virkemidler i kontroll- og håndhevingsarbeidet i lys av denne kunnskapen. Jeg var selv med Fiskeridirektoratet i vinter og så den samhandlingen som eksisterer mellom næringen, Fiskeridirektoratet og Kystvakten. I de enkleste tilfellene kan ulovlig utkast skyldes manglende kunnskap om de konkrete reguleringene eller manglende forståelse for selve ilandføringsplikten. Slike tilfeller søkes løst med dialog med næringen. De siste årene har det derfor vært en tett dialog med næringen for å redusere ulovlig slipping av fangst i de pelagiske fiskeriene, særlig i makrellfisket. Det har også vært en god dialog med næringen om rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak.

I møte med aktører som ikke ønsker å etterleve regelverket, hjelper likevel ikke dialog og kunnskap. Da må ulovlig aktivitet avdekkes, og det bør få konsekvenser. Og det gjør det. Derfor har vi en operativ ressurskontroll på havet i tillegg til krav om elektronisk rapportering fra fiskerne. Kystvakten benytter fly med kamera i tillegg til fartøy. Fly har tidligere vært mest brukt til kontroll til havs, men har i år vært prioritert brukt også ved kysten. I tillegg er den elektroniske rapporteringen nødvendig for å kontrollere at reguleringene overholdes. Den danner også grunnlag for bedre risikovurderinger, noe som gjør at den fysiske kontrollen blir mer treffsikker.

Hvilke reaksjoner som gis ved avdekking av ulovlig utkast, avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgraden. Alvorlige tilfeller medfører anmeldelse eller i verste fall tilbaketrekking av ervervstillatelse – permanent eller for en periode.

De tilfellene som nå er avdekket, viser at det fortsatt er behov for holdningsskapende arbeid blant fiskerne. Det må løses gjennom dialogsporet. Samtidig må både det preventive arbeidet med reguleringer og selve kontrollen styrkes. Derfor vil jeg, gjennom regjeringen, fortsette satsingen på å utvikle redskaper og systemer som gir målrettet fangst av god kvalitet. Det vil være det viktigste preventive tiltaket. Videre vil det være helt avgjørende å få fangst- og aktivitetsdata også fra kystflåten, rett og slett for å få et bedre grunnlag for kontroll. Dette er det planer for, og det vil komme i løpet av kort tid. På lengre sikt er det flere ulike tiltak som kan vurderes.

Det er en viktig problemstilling vi diskuterer her i dag, og jeg ønsker å tenke nytt og helhetlig om kontrollarbeidet. Derfor setter jeg før sommeren ned et utvalg som skal gi meg gode råd om hvordan kontrollen kan innrettes enda bedre i framtiden.

André N. Skjelstad (V) []: Som også ministeren sa i sitt svar, er dumping av fisk sløsing med mat og undergraver en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. Det er ikke bare en miljøutfordring, det ødelegger også et godt omdømme for norske fiskere.

Jeg er enig med fiskeriministeren i at vi skal utvikle fiskeriteknologi som gjør det mulig å gå i retning av et mer selektivt fiske som også tar best mulig vare på råstoffet. Kystvakten gjør et stort og verdifullt arbeid med kontroll.

I en reportasje i Fiskeribladet den 6. april 2018 står det at Kystvakten på kort tid har avslørt bl.a. fem båter som utfører det de omtaler som «systematisk utkasting av fisk». Det kommer fram i samme artikkel at dette er «rutinepreget». Det er etter min mening sterkt beklagelig. Dette er en stor miljøutfordring, men også definitivt en stor ressurssløsing. Jeg tror ikke nødvendigvis at Kystvakten klarer å avdekke alle tilfellene. Det er selvsagt noen tilfeller som skyldes mangelfull kunnskap om de konkrete reguleringene eller manglende forståelse av selve ilandføringsplikten. Jeg tror, som ministeren, at dialogen må bedres, men jeg tror også at kunnskapen og holdningen til utkast må forstås sånn at dette også vil få konsekvenser for framtidig fiske for dem som bedriver dette «systematisk» – som Kystvakten kaller det – og rutinemessig.

Det er ingen tvil om at flertallet er ærlig. Derfor er det en utfordring for dem. Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, er svært tydelig når han sier: Vi tar avstand fra det å kaste fisk over bord. Vårt mål er at dumping av fisk ikke skal foregå i det hele tatt.

Jeg skjønner selvsagt at dette vil være avgjørende for å få en korrekt fangst og aktivitetsdata som vil gi bedre grunnlag for kontroll framover. Jeg tror det er særs viktig i en så særs viktig næring som vi har innenfor fiskeriene våre.

Statsråd Per Sandberg []: Igjen peker interpellanten på en rekke problemstillinger som vi opplever. Per 20. april har altså Kystvakten avdekket totalt åtte saker med brudd på ilandføringsplikten. Fire av disse sakene er anmeldt, fire saker er fortsatt er under behandling. Sju av disse sakene relaterer seg til kystfiskeflåten. I 2017 var det tolv saker.

Som jeg redegjorde for i mitt hovedinnlegg også, føler jeg for at vi alle sammen tar dette utkastproblemet på alvor, ut fra at problemet ikke er løst. Derfor mener jeg, som jeg også sa, at vi må bygge videre på det gode arbeidet som allerede er gjort. Og så må vi ha to tanker i hodet samtidig: Det gjelder å unngå, som også interpellanten er inne på, at ærlige fiskere får uønsket fangst om bord, samtidig som vi styrker kontrollen med dem som med vilje faktisk bryter loven.

Mandatet til utvalget som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg skal nedsettes snart, har to klare mål:

  • økt etterlevelse av norsk fiskerilovgivning

  • økt markedsadgang for fisk i utenlandske markeder

For det er klart at det er en problemstilling, som også interpellanten er inne på, at tanken rundt en god, helhetlig kontroll skal gjøres til et konkurransefortrinn. Vi merker nå at i de markedene vi er inne i, stilles det større og større krav til at fisken er lovlig landet, og at vi har orden i våre systemer. Markedsaktører og andre lands myndigheter stiller større og større krav til dokumentasjon og til at ulik bærekraftskvalitet og dyrevelferdshensyn er ivaretatt gjennom høsting og produksjon.

Så er det klart at de som bevisst bedriver denne typen kriminalitet, er med på å ødelegge omdømmet for hele norsk fiskeripolitikk i dette. Eksempler på dette er USAs nye regime, som går på sporing av import av sjømat, osv. og kravene om fangstsertifikat ved eksport til EU, Kina og Japan mfl. Så dette kan vi ikke stå stille og se på.

Utvalget skal bl.a. også utforske hvordan ny teknologi skal bidra til økt trygghet for at fiskeriene er bærekraftige, og at sjømaten nettopp er lovlig omsatt. Ny datateknologi, som blokkjeder, bildegjenkjenning og kunstig intelligens, åpner for helt nye muligheter for å dokumentere hva som tas opp av havet, og hvordan fangsten blir håndtert gjennom verdikjeden.

Utvalget vil også se på organiseringen av kontrollressursene. Samhandlingen mellom kontrollaktørene på den ene siden og kontrollmyndighetene og politi- og påtalemyndighetene på den andre siden vil være viktige temaer. Vi må sikre at vi nå får et system som er rettet mot framtiden, der kontrollressursene brukes på en effektiv og god måte.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil først få takke representanten Skjelstad for en viktig interpellasjon.

Dumping av fisk er noe som både engasjerer og opprører langs hele kysten. Fiskerne høster av våre felles fiskeriressurser. Uansett årsak er dumping av fisk helt uakseptabelt, og det er bra at fiskeriministeren er tydelig på at det må stoppes. De aller, aller fleste fiskerne følger lover og regler, men de som ikke gjør det, bidrar til å svekke omdømmet til hele næringen.

Arbeidet mot dumping og ulovlig, urapportert og uregulert fiske hadde høy prioritet også i den rød-grønne regjeringa. Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen iverksatte som fiskeriministre en rekke tiltak som har gitt svært gode resultater.

Jeg oppfatter det slik at det er tverrpolitisk enighet om innsatsen mot dumping. Dumping av fisk er både uetisk og en helt uakseptabel sløsing med ressursene. I Norge er det forbudt å kaste fisk på havet. All fisk skal bringes på land. Kystvakta mener at fiskedumpingen som er avslørt de siste månedene, dreier seg om systematisk dumping og en rutinemessig atferd. Det er i så fall svært alvorlig. Fra Arbeiderpartiets side er vi enig i at det må slås hardt ned på.

Arbeiderpartiet har også ambisjoner om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må vi også være best i ressursforvaltning, sikre god kontroll, bedre dokumentasjonen, bruke ny teknologi og slå hardt ned på ulovligheter. Dersom vi skal ha troverdighet i kampen mot utkast internasjonalt, må vi sikre at vi har kontroll nasjonalt. Norge har over flere år hatt et utkastforbud og har lenge vært en pådriver overfor EU, der de først nå er i ferd med gradvis å innføre et lovverk tilsvarende det som vi har.

Fiskeriministeren har varslet at han vil sette ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan vi kan sikre kontroll med at fiskerilovgivningen etterleves. Det kan være positivt. Kontroll med fiskeriene er viktig, både på havet og på land. Kystvakta gjør en veldig viktig jobb med å overvåke fiskefeltene både til sjøs og fra lufta. På land er det Fiskeridirektoratet som fører kontroll med ilandføringsplikten. Det er viktig at Fiskeridirektoratet og Kystvakta de siste årene har styrket samarbeidet, og det er bra at Kystvakta nå varsler mer overvåking også av den minste flåten. Det vil forhåpentligvis ha en preventiv effekt.

Jeg må nevne – når vi diskuterer dette temaet – at helikoptersituasjonen i Kystvakta også påvirker deres muligheter til å kunne være et godt kontrollorgan. Arbeiderpartiet er bekymret over forsvarssjefens forslag, som i praksis innebærer at Kystvakta fratas egne helikoptre, og mener at regjeringa så langt ikke har reagert kraftig nok på det, snarere med handlingslammelse, og ikke maktet å slå fast at Kystvakta selvfølgelig skal ha egne helikoptre. Det er uheldig at helikoptersituasjonen skal bidra til å svekke det viktige arbeidet som Kystvakta gjør.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil takke representanten Skjelstad for å ta opp ei viktig sak.

Arbeidet mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske og fiskedumping – ulovleg utkast av fisk – er eit arbeid som har gått føre seg i tiår etter tiår. Det var eit ganske stort gjennombrot da ein fekk på plass eit større internasjonalt samarbeid om dette for nokre år tilbake, da Helga Pedersen var fiskeriminister. Det var eit arbeid som starta heilt tilbake i 2004, med ein spesialkommisjon osv. Alle er sjølvsagt einige i at dette er ein styggedom som ikkje skal skje. Reglane er der, krava er der, men så kjem vi tilbake til den same situasjonen, at det tar seg opp.

Vi har nyleg behandla ei sak frå Riksrevisjonen. Dei hadde gått igjennom ressurskontrollen i Sør-Noreg. Det var veldig urovekkjande funn dei gjorde. Dei fann problem med ressurskontrollen i alt frå Kystvaktas arbeid til arbeidet til fiskesalslaga, arbeidet med data som blir rapporterte inn til myndigheitene frå fiskarane, men ikkje brukte av myndigheitene til å avdekkje moglege ulovlege forhold. Det store spørsmålet for Stortinget er: Har vi god nok kontroll med ressursen i dag? Er dette arbeidet godt nok i dag? Er Kystvakta i stand til å avdekkje forhold til havs? Er dei godt nok i stand til det?

Vi veit – som representanten Martin Henriksen var inne på – at vi har ein kritisk situasjon for helikoptera til Kystvakta. Dersom dei skal vere i stand til å avdekkje utan å gå om bord i båtane på dette enorme havet, som vi alle snakkar om, må dei ha helikopter til å kunne sjå, eller aller helst ha dronar som kan gå ut – som ein no prøver ut, men i altfor liten skala. Er direktoratet i stand til å bruke data dei får inn, denne mengda data som dei har kravd at fiskarane skal sende inn, men som undersøkinga til Riksrevisjonen viser at dei ikkje har eit systematisk forhold til? Det er ikkje godt nok.

Det same gjeld det arbeidet som Kystverket gjer. Justervesenet har ei rolle her med å setje standardar for korleis ein skal kunne lage gode omrekningsmodellar, slik at ein kan avdekkje ulovlege forhold. Spørsmålet er om vi no ser ei forvitring i ressurskontrollen, at regjeringa ikkje har prioritert dette arbeidet godt nok. I førre runden vi hadde – da Riksrevisjonens rapport blei behandla – sa statsråden at det skjedde mykje, det var mykje som var på gang. Den gongen var han ikkje konkret, og det er han heller ikkje no. Så eg vil utfordre fiskeriministeren til å vere litt konkret. Kva er det som no er på gang? Når vil Fiskeridirektoratet ha på plass dette systemet, som gjer at ein tar i bruk dei data som kjem inn? Når vil Kystvakta vere i stand til å drive skikkeleg kontroll på havet?

Så er det ein siste ting eg vil nemne. Det er at Riksrevisjonen påpeikte at regelverket som Noreg har, ikkje er omsett til engelsk. Samtidig veit vi at det er mange utanlandske aktørar i Noreg. Vi har jo eit byteforhold der vi kan få fisk frå andre land, og så kan dei få tilgang til Norskehavet og fiske her. Eg tenkjer Stortinget ser på det som ganske så openbert at dette regelverket eksisterer på engelsk, men det gjorde det ikkje. Så det siste spørsmålet som det hadde vore interessant å høyre fiskeriministeren svare på, er: Eksisterer desse regelverka no også på engelsk? Eller er vi framleis i den trua at på norsk fungerer dette bra og vil ikkje påverke situasjonen?

Eg vil til slutt seie at vi treng ein sterk kontroll. Situasjonen med ulovleg, urapportert og uregulert fiske vil alltid kome tilbake dersom kontrollen ikkje er streng nok og god nok. Ikkje minst må vi ha straffereaksjonar som gjer at aktørar som gong på gong blir tatt i ulovleg utkast, blir straffa på ein måte som gjer at det ikkje freistar til gjentaking. Det hadde vore interessant å høyre fiskeriministeren også kome inn på det temaet, han som er frå eit parti som elles er opptatt av straff.

André N. Skjelstad (V) []: Representanten Knag Fylkesnes tar opp vesentlige ting. Dette er ingen ny situasjon. Allerede i 2004 fikk dette også ganske betydelig omtale i Brennpunkt på NRK. Det var heller ikke noe nytt på 1990-tallet, og heller ikke før det.

Men det som betrygger meg, er at ministeren nå peker så tydelig på mulighetene med ny teknologi – nye muligheter for å fange opp dette. For dette handler også om ressurser, ikke bare om at man skal kontrollere hva som kommer med båten, men også om hva som er igjen når dette er fanget.

Min bekymring er ikke nødvendigvis at våre regelverk ikke er oversatt til engelsk. Jeg har også en bekymring når det gjelder den økonomiske sonen og det som ligger der når også brexit i større grad blir gjeldende. Dette er jo en ressurs som blir fisket på, og det er derfor vi ønsker å ha en såpass sterk kontroll. Det er som en del fiskere har sagt, at dette også kan være med på å bygge ned fiskestammen.

Dette er også en utfordring over tid, som jeg tror krever at holdningene må bedres, ikke minst blant dem som er innenfor næringen, for jeg tror ikke nødvendigvis at vi klarer å fange opp alle som vil gjøre noe ulovlig. Men i utgangspunktet er vi nødt til å ha tro på at de aller, aller fleste ikke vil det. Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Jeg tror at de aller, aller fleste innenfor næringen er ærlige og har gode hensikter. Men på mange måter kan det ikke få fortsette at man ikke har kontroll over det som er en evigvarende ressurs.

Statsråd Per Sandberg []: Først vil jeg få lov til å si at når det gjelder oversettelse til engelsk, er det fortsatt til vurdering – siden februar. Men jeg må bare påpeke at alle som fisker i norske farvann, plikter å sette seg inn i regelverket.

Så viser man til problemstillingene i sør. Der jobbes det nå, det er en arbeidsgruppe som sitter og ser på mulighetene for ytterligere tiltak som gjelder stenging og åpning av fiskefelt. Jeg forventer at denne rapporten kommer til meg i løpet av sommeren. Men der også er det slik at Havforskningsinstituttet nå skal invitere sine svenske og danske kolleger for at de skal se på denne problemstillingen sammen. Da handler det i stor grad om estimering av utkastet.

Som jeg tror jeg også sa i mitt hovedinnlegg, er det gjort utrolig mye helt siden 1980-tallet. Ulike regjeringer har iverksatt ulike tiltak som har vært bra, men dette dukker opp med jevne mellomrom. Vi kan også peke på det samarbeidet vi har hatt med Russland oppe i Barentshavet siden 1970-tallet, som bærer gode frukter. Men det dukker hele tiden opp nye tilfeller der noen med vitende og vilje driver med kriminalitet – enten bevisst utkast eller annen type kriminalitet. Det er store penger innenfor norsk fiskeri, og derfor er det så viktig at vi fokuserer mer på dette nå.

Jeg tror jeg dro igjennom den listen i hovedinnlegget mitt, men hvis jeg skal gå i detalj her, kan jeg si at det nå brukes midler på en egen stipendiat på Havforskningsinstituttet, finansiert både gjennom HI og Fiskeridirektoratet, som arbeider med akkurat det som handler om kvantifisering av utkast i det norske trål- og autolinefisket, i ulike geografiske områder – for eksempel. Det er også blitt engasjert en masterstudent ved HI som skal arbeide videre med kvantifisering av utkast av fisk i det norske kystfisket. Så det jobbes helt ned til de små detaljene, og helt opp til de store programmene.

Jeg har – det er kanskje registrert – tatt et initiativ til å få et bedre og styrket samarbeid mellom NFD, Justisdepartementet og Finansdepartementet. Det er et godt samarbeid der i dag mellom toll, justis og forvaltningen vår. Men jeg er rimelig sikker på at vi kan hente ut noe mer av det samarbeidet også, kanskje særlig på sanksjonssiden, for det er kanskje ikke bra nok slik som det er i dag.

Jeg tror også at når man nevner Kystvakten og den kapasiteten som ligger der, er det nettopp den flyttingen av luftovervåkning langs kysten som har gjort at vi har avdekket flere saker nå, noe jeg tror vil være preventivt.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 11 avsluttet.