Stortinget - Møte onsdag den 16. mai 2018

Dato: 16.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:28:21]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 4, fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 6, fra representanten Arild Grande til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 7, fra representanten Jenny Klinge til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Gjennom behandlingen av årets statsbudsjett ble de såkalte sukkeravgiftene økt med ca. 2 milliarder kroner. I etterkant av dette har mange arbeidsplasser og milliarder i omsetning gått tapt i norsk næringsmiddelindustri.

I lys av fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, mener statsråden fortsatt at dette grepet var riktig, og er hun villig til å ta selvkritikk på at rammebetingelsene for en viktig næring og dermed tusenvis av arbeidsplasser ble satt på spill nærmest over natten og uten grundig utredning?»

Svein Harberg hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen []: Stortinget vedtok å øke særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer med virkning fra 1. januar i år. Endringen ble, som kjent, ikke fremmet av regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018, men var et kompromiss etter forhandlinger i Stortinget. Det er kun gått få måneder siden avgiften ble økt, og hvilken effekt avgiftsendringene vil få for grensehandelen, er det litt for tidlig å si noe om.

Jeg vil også minne om at utviklingen i grensehandelen påvirkes av flere faktorer enn særavgifter. Mye av grensehandelen omfatter varer som i liten grad ilegges særavgifter, bl.a. kjøttvarer og andre matvarer, men hvor det er høye tollmurer for å skjerme norsk landbruk mot konkurranse fra utenlandske matvarer.

I en undersøkelse fra 2010 fant Statistisk sentralbyrå at kjøp av matvarer sto for rundt halvparten av nordmenns totale handel på dagsturer til utlandet. For slike produkter bidrar det strenge importvernet på jordbruksvarer til dyrere mat i Norge og stor iver etter å reise over grensen for å handle. I tillegg er kostnadsnivået gjennomgående høyere i Norge enn i Sverige. Det er også viktig å huske at grensehandel ikke bare er udelt negativt. Grensehandel utvider nordmenns valgmuligheter og er dermed en fordel for forbrukerne.

Som representanten ganske riktig påpeker, blir det anslått at avgiftsøkningen vil øke provenyen med rundt 2 mrd. kr. Dette er inntekter som nyttes til andre prioriterte formål i budsjettet, bl.a. lavere inntektsskatt for personer og selskap, satsing på forskning og utdanning, vei og bane. Men som jeg har uttalt en rekke ganger, er det de samlede rammebetingelsene som har betydning for vekst og arbeidsplasser her i landet.

Regjeringen prioriterer derfor vekstfremmende tiltak for hele næringslivet. Så langt har denne regjeringen redusert de samlede skatter og avgifter med i overkant av 24 mrd. kr når alle forslag er fullt innfaset. Nesten 8,8 mrd. kr er lettelser i næringsbeskatningen.

Senterpartiet derimot ønsker å skjerpe skattene og foreslår bare for 2018 økte skatter og avgifter med 6 mrd. kr. Når det gjelder grensehandelsvarer, foreslår Senterpartiet økte avgifter på alkohol og tobakk med henholdsvis 5 pst. og 10 pst. Man kan jo spørre seg om ikke representanten tror en slik økning ville ført til økt grensehandel. Senterpartiets politikk er verken god for norsk næringsliv eller for norske husholdninger.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er riktig at det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet på alle områder, men det er regjeringens ansvar gjennom revidert nasjonalbudsjett å komme med de forslag en mener er riktige i den aktuelle situasjonen. Som statsråden selv sa i Politisk kvarter i forkant av framleggelsen: En må vurdere kart opp mot terreng. Og terrenget har bl.a. landsmøtet i Fremskrittspartiet gitt en ganske tydelig beskrivelse av. Når statsråden sier at det er litt tidlig å gi en beskrivelse av hva som har skjedd, har Fremskrittspartiets landsmøte i et enstemmig vedtak sagt at avgiftsøkningen har ført til økt grensehandel og tap av arbeidsplasser, og at det rammer lavinntektsfamilier spesielt sterkt. I møte med dette er altså regjeringen fullstendig passiv.

Mener statsråden det er klokt at denne avgiftsøkningen blir stående – når folk mister jobben, når investeringer blir lagt på is, og når avgiftsøkningen rammer lavinntektsfamilier spesielt sterkt, slik landsmøtet i Fremskrittspartiet har uttrykt det?

Statsråd Siv Jensen []: Det er helt riktig at Fremskrittspartiet er for å holde skatte- og avgiftstrykket lavt. Derfor har vi i vår tid i regjering redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket med over 24 mrd. kr. Det står i grell kontrast til det Senterpartiet og deres samarbeidspartier legger opp til i sine alternative budsjetter hvert eneste år, som handler om å skjerpe det samlede skatte- og avgiftstrykket.

Jeg er ikke enig i at regjeringen forholder seg passiv. Hvis man ser på utviklingen i norsk økonomi, går det veldig bra. Vi har fått ledigheten ned til et svært lavt nivå. I dag meldes det om at det nå er ledige stillinger som ikke blir besatt. Veksten i norsk økonomi tar seg opp, og den er bredt anlagt både regionalt og i bransjer. Man må ikke skape et inntrykk av at det nå går dårlig i landet. Snarere tvert imot – det går bra. Og det skyldes at regjeringen fokuserer på et bredt spekter av virkemidler, og at vi er opptatt av at rammebetingelsene skal være gode og konkurransedyktige for næringslivet samlet sett.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Overskriften på landsmøtevedtaket i Fremskrittspartiet er «Uheldige konsekvenser av avgifter». Mens statsråd Siv Jensen har vært finansminister, har avgiftene økt med 6,6 mrd. kr. Det konkrete vedtaket på landsmøtet i Fremskrittspartiet gjaldt avgiftsøkningen på sukker- og sjokoladevarer som ble vedtatt før jul. Dette har fått kraftige konsekvenser. Ringnes har eksempelvis stoppet produksjonen flere dager i mai, som egentlig er høysesong, men på grunn av svekket volum stenger en ned produksjonen i flere dager. Det kommer målinger som viser at stadig flere handler i Sverige – og ønsker å handle i Sverige. Da er spørsmålet: Mener statsråden virkelig at det er fornuftig å la denne avgiftsøkningen bli stående, eller ønsker en nå at det skal skje endringer i revidert nasjonalbudsjett på dette området?

Statsråd Siv Jensen []: Mens jeg har vært finansminister, har det samlede skatte- og avgiftsnivået gått ned med over 24 mrd. kr. Grunnen til det er at vi er opptatt både av at vanlige familier skal få beholde mer av egen inntekt og av at næringslivet skal kunne investere og f.eks. ansette flere mennesker. Det ser vi nå resultatene av. Det går bra i norsk økonomi.

Som jeg sa i mitt første svar: Det er mange grunner til at folk velger å reise over grensen for å handle. Det de kjøper aller mest av, er ikke brus og sukker; det er mat – kjøtt. Hvis Senterpartiet virkelig mener og virkelig er så opptatt av å gjøre noe med dette: Hvorfor står de da på barrikadene for å opprettholde tollvernet, importvernet? Det er for å beskytte denne typen produkter fra konkurranse.

Spørsmål 2

Ivar Odnes (Sp) []: «Eg syner til Norges Lastebileier-Forbund, NLF, sine avsløringar om systematisk brot på regelverket for kabotasje og køyre- og kviletid. Statsråden har ansvar for kontroll av yrkestransporten.

Meiner statsråden kontrollen er god nok når slik kan skje, og vil statsråden lytte til råda frå NLF om strengare krav overfor transportkjøpar, høgare bøtesatsar og meir kontroll langs veg?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg takker for spørsmålet om et tema som engasjerer meg veldig, og som jeg synes er viktig. Vi har hatt veldig god dialog og diskusjon med Norges Lastebileier-Forbund og andre aktører i transportbransjen rundt dette temaet. Da vi overtok i regjering i 2013, var det å stramme inn på disse områdene noe av det viktigste vi gjorde. Det å øke kontrollene langs veiene og det å få tydeligere kjøretøytekniske krav o.l. har vært en prioritert innsats for oss. Det er fordi vi er opptatt av både trafikksikkerhet, gode arbeidsvilkår og like konkurransevilkår for veitransportnæringen. Det er også nedfelt i Jeløya-plattformen for den perioden vi nå er inne i.

Vi har brukt mye tid overfor den norske bransjen og for å sørge for at de offentlige etater jobber bedre sammen. Statens vegvesen har i utgangspunktet ansvaret for kontrollen langs veiene, men det å sørge for at politi, arbeidstilsyn og andre er bedre koordinert i dette arbeidet, er noen av de grepene vi har tatt. Vi har også jobbet godt opp mot våre naboland, ikke bare våre nordiske naboer, men også de europeiske landene, primært gjennom EU, for å sørge for at vi får både bedre regler internasjonalt og en forståelse for de norske særskilte behovene som vi har.

Det å kontrollere kjøre- og hviletidsbestemmelser er viktig for å ivareta trafikksikkerheten, og sånne kontroller gjennomføres kontinuerlig. Vi har altså økt antall kontroller langs veien totalt sett, men vi har også blitt flinkere til å spesifisere eller konkretisere kontrollene. En vil finne at det f.eks. er litt færre kontroller med kabotasje i 2017 enn i 2016, men en har allikevel avdekket flere brudd i 2017 enn i 2016 fordi en nå bruker digitale verktøy mer, der en kan plukke ut og gjenkjenne kjøretøyene og la dem en ikke har hatt problemer med før, de bedriftene som har funket, passere, mens en tar inn dem som en har hatt mistanke om før, der en har avdekket problemer før, eller der en ikke har noen historikk. Dermed kan en målrette mer når det gjelder både kjøre- og hviletid, kabotasje og ikke minst kjøretøytekniske ting.

Vi er opptatt av effektive reaksjonsmuligheter, som blir tatt opp i spørsmålet. Vi har bl.a. bedt Vegdirektoratet og politiet gå igjennom det regelverket for når en skal ilegge bøter, og heller se om det er flere av de tingene en kan ha gebyr for. Dermed får en den samme kostnaden for dem som har overtredelser, men det blir en mye enklere prosess på offentlig side. Vi opplever i dag at når en finner feil og mangler på enkelte ting, må en tilkalle en politipatrulje for å ilegge en bot, istedenfor at Vegvesenet kan håndtere det på egen hånd. Det oppdraget har Vegdirektoratet fått, og i samarbeid med politiet skal de komme tilbake til oss med tilrådinger.

Vi har også sørget for at det er egne fora for samarbeid mellom politi, arbeidstilsyn osv., som gjør at det blir enda bedre styring framover.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg takkar for svaret. Eg har jo registrert at statsråden har vore i Brussel og hatt møte med andre land i Road Alliance no nyleg, og her er det viktig at ein har samarbeid med våre naboland for å kunne ta eit system som òg går inn i nabolanda.

Mitt spørsmål, etter å ha høyrt svaret til statsråden, gjeld dei forhandlingane som no skjer innanfor Road Alliance og opp mot EU. Kva moglegheiter har vi no for ytterlegare å styrkja kravet og òg å kunne ta desse som systematisk juksar innanfor dette? Kva krav er det statsråden fremja inn i desse forhandlingane?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Nettopp det som blir påpekt fra representanten Odnes, er at vi skal ta dem som er kjeltringer, dem som systematisk misbruker det. Vi skal også ta dem som kjører for fort o.l., men der bruddet gjerne er mer et uhell eller en enkelttilfeldighet. De som systematisk driver med kjeltringsstreker, er aller viktigst å få tatt. La meg minne om at vi har opprettet en egen krimenhet i Vegvesenet, der det bl.a. jobber tidligere politifolk, nettopp for å kunne jobbe organisert mot disse gruppene.

Det samarbeidet vi har med våre naboland, både den gode dialogen som vi har hatt med våre nordiske naboer, og det som vi har i Road Alliance, er viktig for å klare å koordinere og påvirke regelverksutformingen og systemene en lager for oppfølging. Det å få krav om digitale fraktbrev og det å kunne ha smarte kjøre- og hviletidsmålere om bord i bilene er noe av det vi mener vi må kunne gjøre raskere, mens EUs presidentskap nå egentlig vil at det skal skje tregere. Og det er jo litt ulike interesser fra ulike land, der vi også må være en pådriver fra norsk side.

Ivar Odnes (Sp) []: Senterpartiet har òg vore klare på at vi ynskjer å redusere omfanget av ulovleg kabotasje og innskrenking av tilgangen på oppdrag. Det latviske transportselskapet Kreiss er trekt fram som ein av aktørane som no har fleire tilsynssaker på seg frå Arbeidstilsynet, og som no førebels ikkje kan leggja fram dokumentasjon på at kabotasjeoppdrag vert gjennomført etter minimum norsk minstelønn og diettar.

Den 18. juli 2014 sende samferdsleministeren ut ei bestilling på fleire tiltak for å kunna innskrenke moglegheita for juks innanfor transportbransjen, der eit par av verkemidla bl.a. er dette med å ansvarleggjera heile transportkjeda, og særleg transportkjøpar. Korleis kan det ha seg at vi no, etter fire år, framleis har såpass utstrakt bruk av juks som det no ser ut til, og at vi ikkje har lukkast i større grad?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Nå vet vi jo ikke hvordan verden hadde blitt hvis vi ikke hadde gjort noen tiltak. Jeg mener – og har grunn til å tro – at da ville situasjonen eskalert ytterligere i feil retning. Vi fikk klare tilbakemeldinger fra Vegvesenet at med de innstrammingene vi gjorde i regelverket, med de økte kontrollene vi hadde, så stoppet vi færre dårlige biler i kontrollene langs norske veier, rett og slett fordi de bilene ikke lenger kjørte til Norge. Det mener jeg er et signal om at bransjen tilpasser seg. Når vi har blitt strammere i klypa, når vi har blitt bedre på kontroller, blir det færre som jukser, men det er fortsatt ikke slik at en har eliminert dette på noen måte.

Derfor er det treparts bransjeprogrammet som Arbeids- og sosialdepartementet har opprettet, en viktig del av den jobben. Det at vi har fått allmenngjøring av tariffavtaler siden 2015 gjør at en også er solidarisk ansvarlig på kjøpersiden. Så vil det hele veien være behov for at vi blir enda flinkere til både å avdekke og ha reaksjoner, og det samarbeidet skal vi gjøre med våre naboland, men ikke minst med vår egen bransje.

Spørsmål 3

Tuva Moflag (A) []: «Sykepleiermangelen har økt med 47 prosent det siste året, ifølge NRK 6. mai 2018. Norsk Sykepleierforbund peker i den samme artikkelen på at mangelen på hele stillinger er en del av problemet.

Hvordan bruker statsråden oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for å få bukt med deltidskrisen i norsk helsevesen og sørge for nok sykepleiere og andre helsefagarbeidere?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg har i flere år stilt krav til helseregionene om at sykehusene skal jobbe med en heltidskultur, og at flest mulig skal ansettes i hele faste stillinger. Det gir bedre tjenester og sikrer kontinuitet i oppfølgingen av pasientene.

Arbeidet i sykehusene og i helseregionene har gitt resultater. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene har gått ned med mer enn 20 pst. i alle helseregionene siden 2010, og reduksjonen har fortsatt hvert år siden da.

Fra januar 2013 til mars 2018 varierte reduksjonen fra 3,5 pst. til 17,1 pst. mellom de fire helseregionene. Samtidig har andelen medarbeidere som har fått høyere stillingsprosent, også økt. Gjennomsnittlig stillingsprosent for ansatte ligger nå på om lag 90 pst. i alle helseregioner.

Selv om utviklingen går i riktig retning, er vi ikke i mål. Faste hele stillinger er viktig for å beholde og videreutvikle kvalifisert arbeidskraft, rekruttere kompetente medarbeidere, utvikle et godt arbeidsmiljø og redusere sykefraværet.

I foretaksmøtet i januar viste jeg til tidligere krav, og jeg ba de regionale helseforetakene om å arbeide systematisk med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging. Dette skal skje gjennom å arbeide målrettet med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Det må utvikles god dialog og godt samspill med utdanningssektoren for å sikre at utdanningene har kapasitet, kvalitet og innhold som er tilpasset tjenestens og befolkningens behov.

Jeg viste også til tidligere krav om å sikre flere læreplasser i tråd med målene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Jeg var tydelig på at dette er særlig viktig når det gjelder helsefagarbeidere. Alle helseforetak skal ha læreplasser innen helsefagarbeiderfaget.

Det arbeides også med å få på plass en heltidskultur i kommunene. Om lag to tredjedeler av de sysselsatte i den kommunale omsorgssektoren arbeider deltid. Selv om det aller meste av deltidsarbeidet i kommunene er frivillig, vil økte stillingsbrøker kunne gi helsepersonell en bedre jobbsituasjon og bidra til å redusere mangelen på personell.

Regjeringen har derfor fremmet en lovproposisjon der vi foreslår å styrke bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til utvidet stilling, framfor nyansettelser. Hensikten med fortrinnsretten for deltidsansatte er å bidra til å redusere ufrivillig deltid.

Tuva Moflag (A) []: Jeg er glad for at statsråden peker på det framtidige behovet for sykepleiere i sitt svar, for nå trengs det et skikkelig krafttak for å sikre at det blir nok sykepleiere i framtiden. Det er store mangler allerede i dag, og en dramatisk økning bare det siste året, som vi leste på nrk.no. Ifølge Samordna opptak var antall studieplasser på sykepleiestudiet 4 758 i 2017. I 2018 var det 4 689. Antall studieplasser på sykepleiestudiet går altså ned i en situasjon der vi ser en dramatisk mangel på sykepleiere.

Arbeiderpartiet har foreslått 3 000 nye studieplasser innen viktige områder som helse, IKT og realfag i sitt alternative budsjett.

Hva synes helseministeren om at den regjeringen han selv sitter i, ikke tar denne kritiske sykepleiermangelen på alvor?

Statsråd Bent Høie []: Vi tar sykepleiermangelen på alvor. Ansvaret for studieplassene ligger under kunnskapsministeren, som har ansvar for høyere utdanning og forskning, men Helse- og omsorgsdepartementet og jeg spiller hvert år inn tydelige behov for å øke andelen. Hvis jeg ikke husker feil, har også regjeringen økonomisk økt tilskuddet for å øke antall plasser.

Men dette handler ikke bare om plasser; det handler også om at de som faktisk kommer inn på sykepleierutdanningen, er i stand til å gjennomføre den. Vi ser at veldig mange som har kommet inn på sykepleierutdanningen tidligere, ikke har klart å gjennomføre utdanningen på normert tid. Derfor har vi fulgt opp et veldig langvarig krav fra Norsk Sykepleierforbunds studentforening om å innføre karakterkrav for å komme inn på utdanningen.

Nå ser vi at utdanningen er mer populær enn før. Med karakterkravene er det også større sannsynlighet for at de som kommer inn på utdanningen, faktisk gjennomfører den og derfor kommer ut og er sykepleiere i andre enden.

Tuva Moflag (A) []: Det er viktig når disse nyutdannede sykepleierne skal få seg jobb, at de har en attraktiv arbeidsgiver å jobbe hos. Oversikten fra NRK viser at Sykehuset Østfold har 35 pst. deltidsansatte, Helse Fonna 35 pst., Helgelandssykehuset 34 pst., Nordlandssykehuset 33 pst., Sykehuset Telemark 32 pst., Helse Møre og Romsdal 32 pst., Sykehuset i Vestfold 31 pst., Sykehuset Innlandet 31 pst., Sørlandet sykehus 31 pst. og Helse Nord-Trøndelag 30 pst.

Dette var altså lista over dem som har flest deltidsansatte.

Synes helseministeren dette er en god arbeidsgiverpolitikk og gode vilkår å tilby nyutdannede sykepleiere, og er han bekymret for hva dette gjør med kvaliteten for pasientene?

Statsråd Bent Høie []: Svaret er ja. Det er også derfor jeg er så tydelig i mine krav. Heldigvis har kravene gitt resultater. Som jeg sa, har bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene gått ned hvert eneste år jeg har vært helseminister, og vi er nå i en situasjon der den gjennomsnittlige stillingsprosenten for fast ansatte ligger på 90 pst. i alle helseregioner.

Men jeg er ikke fornøyd, som jeg også sa i mitt første svar. Målet er ikke nådd, vi må ytterligere ned. Vi kommer framover til å ha et stort behov for flere sykepleiere som jobber i 100 pst. stilling både i kommunene og i sykehusene. Vi har ikke råd til å sløse med den viktige kompetansen på den måten vi gjør både i sykehusene og i kommunene i dag. Samtidig er det veldig dårlig for pasientsikkerheten og kvaliteten. Vi vet at det å ha kontinuitet i behandlingen og det å ha mest mulig permanent personell har stor betydning for kvaliteten. Jeg er helt enig med representanten i det.

Spørsmål 4

Fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren:

«Helseturisme på tannhelsefeltet er blitt mer vanlig. Omfattende markedsføring bidrar til utviklingen. Norsk tannhelsetjeneste kan fortelle om komplikasjoner og fare for spredning av antibiotikaresistente bakterier. De som nytter tannlegetjenester i utlandet, er heller ikke sikret klagerettigheter ved feilbehandlinger.

Kan statsråden informere om utviklingen i bruk av tannhelsetjenester i utlandet, og hva som gjøres for å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier på dette området?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 5

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Å bygge ut dagens lov om kommunale vass- og avløpsanlegg til sektorlov for vanntjenester («vanntjenestelov») kan være et hensiktsmessig grep for å følge opp de av overvannsutvalgets forslag som sorterer under Klima- og miljødepartementet. Et slikt lovarbeid vil bidra til en mer helhetlig og effektiv statlig styring på vann- og avløpsområdet.

Vil statsråden ta initiativ for å fremskynde arbeidet med en vanntjenestelov?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Klimaendringene vil føre til stadig mer ekstremnedbør og behov for å forebygge skader fra overvann i byer og tettsteder. Mange kommuner jobber godt med å forebygge skader. Overvannsutvalget har i sin utredning foreslått en rekke lov- og forskriftsendringer som til sammen vil gi kommunene bedre virkemidler for å forebygge skader fra overvann. Disse forslagene til lovendringer i flere ulike lover må ses i sammenheng og er i full gang. Lovendringene berører flere departementer, og arbeidet ledes av Klima- og miljødepartementet.

Overvann er ikke entydig. Det er vann på avveier fra en rekke kilder og har ulike årsaker. Forslagene fra utvalget gjelder bl.a. bedre finansiering av overvannstiltak, bedre håndtering av overvann i plan- og byggesaker, avledning av overvann i vassdrag, krav til sikkerhet mot skader, pålegg overfor eksisterende bebyggelse, avledning av overvann i veier og gater mv. Forslagene berører mange samfunnsaktører og må i tråd med utredningsinstruksen utredes ytterligere før forslaget kan sendes på høring og lovforslag fremmes for Stortinget. Dette gjelder også spørsmålet om en sektorlov for vann- og avløpstjenester, som representanten Myhrvold tar opp. Utvalget har foreslått å regulere forholdet mellom kommunen som anleggseier og tjenesteyter og deres abonnenter i vann- og avløpsanleggsloven. Utvalget har samtidig foreslått at sektorovergripende bestemmelser i lovgivningen som gjelder vann- og avløpstjenester, bør beholdes i sektorovergripende regelverk, som f.eks. plan- og bygningsloven og forurensningsloven.

For å gi kommunene bedre muligheter til å jobbe effektivt med håndtering av overvann har utvalget også flere forslag til styrking av den statlige veiledningen og kompetansen hos ulike statlige aktører. Dette vil også være viktig å vurdere i oppfølgingen av utvalgets utredning.

Jeg kan forsikre om at vi har full kraft på arbeidet med de aktuelle lovendringene. Vi følger opp overvannsutvalgets utredning raskest mulig, noe som også er slått fast i Jeløya-plattformen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Takk for svaret.

Det er ingen tvil om at de regelverksmessige utfordringene på vann- og avløpsområdet er fragmentert og har vært fragmentert på statlig side gjennom mange år. Jeg er glad for å høre at det er et arbeid i gang. Jeg tolker statsråden også slik at Klima- og miljødepartementet har en koordinerende rolle i dette arbeidet med de andre departementene. Når vil vi kunne få et forslag på bordet? Hva er tidsperspektivet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg tror det viktigste for meg å si – jeg kan ikke være helt spesifikk om når det kommer – er at det viktige er å følge opp overvannsutvalget. Det er også der utålmodigheten er. Det er et komplisert arbeid. Det pågår i flere departementer og vil bli drevet framover. Det er også i den sammenheng man ser på og gjør en vurdering av om det er behov for en egen sektorlov. Dette er et spørsmål som var oppe i Stortinget i fjor vår. Det ble fattet et vedtak den 6. juni, som nettopp påpekte betydningen av at vi må gjøre det konkrete arbeidet for å følge opp overvannsutvalget. Man sa at det er i den forbindelse man gjør vurderingen om det er behov for en sektorlov for vann og avløp, som i forslaget omtales som en vanntjenestelov. Svaret er at dette gjøres (presidenten klubber).

Ole André Myhrvold (Sp) []: Som statsråden sier, berører dette mange samfunnsaktører og områder. Den 9. mai hadde VG et opplag om eldgamle vannrør som en potensiell utgiftsbombe for kommunene, og ikke minst for abonnentene. Norge har et svært høyt lekkasjetap fra vannledningene på mellom 30 pst. og 50 pst. Det er en miljøutfordring, da det krever energi og kjemikalier å produsere vannet, og det er en potensiell helseutfordring hvis det kommer forurensning gjennom lekkasjepunktene. En vanntjenestelov vil kunne gi kommunene en viktig hjemmel de ikke har i dag, en hjemmel til å pålegge huseiere å stanse lekkasjer på egne ledninger, som en del av kommunens arbeid for å minske vanntapet og redusere kostnadene. Ser statsråden at det kan være hensiktsmessig med en vanntjenestelov for å få kontroll med denne typen vannlekkasjer og innlekk på det kommunale avløpsnettet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det det er behov for, er å gjennomgå forslagene fra overvannsutvalget og at vi ser på de ulike bitene i det. Så er det riktig at for å ta tak i det som er etterslepet i vannledningssystemet, er det viktig at kommunene ikke trenger å vente med å sette i gang en økt innsats for å gjøre noe med det etterslepet som er der. Så må det være en del av utredningen om det er behov for å gjøre endringer i hva man kan stille krav om, som er det som stortingsrepresentanten spør om.

Spørsmål 6

Fra representanten Arild Grande til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren:

«Politiet skal bruke nær 1 million kroner på å flytte den tidligere lensmannen og medarbeideren ved Leka lensmannskontor til Kolvereid i Nærøy. Det vedtatt nedlagte lensmannskontoret må fremdeles betales for, og begge ansatte skal gå av med pensjon om to år. Det fremstår underlig og lite fleksibelt av staten og politiet som arbeidsgiver.

Mener statsråden at dette er fornuftig bruk av politiets og fellesskapets midler, eller mener statsråden politiet bør gjøre om på avgjørelsen?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

Fra representanten Jenny Klinge til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren:

«Kan statsråden redegjøre for om pass- og ID-prosjektet som gjennomføres i politiet, til nå har holdt seg innenfor budsjettrammene, har det allerede vært eller ventes det noen budsjettoverskridelser, og hva er de beregnede totalkostnadene for prosjektet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.