Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 334 L (2017–2018), jf. Dokument 8:207 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [13:29:55]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Ivar Odnes, Nils T. Bjørke, Willfred Nordlund og Geir Pollestad om endring av arbeidsmiljøloven § 1–7 (Innst. 334 L (2017–2018), jf. Dokument 8:207 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar gruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil tre minutt.

– Det er vedteke.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [] (ordfører for saken): Det vi skal behandle nå, er et forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 1-7, om utsendte medarbeidere. Forslaget går ut på å endre dagens definisjon, der det står «i et begrenset tidsrom», til «i et tidsrom på inntil 30 dager». Flertallet i komiteen har avvist forslaget – har innstilt på det. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette, for jeg regner med at mindretallet vil fremme sine forslag og redegjøre for sitt standpunkt senere.

Som det blir nevnt i innstillingen og i brevet fra statsråden, reguleres de tilfellene hvor norske arbeidsrettslige regler kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere på oppdrag i Norge, av utsendingsdirektivet. Dette direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og er bindende for Norge. Dette direktivet er nå under revisjon.

Spørsmålet om definisjonsendring ble også tatt opp i fjor, og svaret er det samme nå som da: Gjeldende EØS-rett åpner ikke for å sette en klar tidsbegrensning i dag. Nok en gang bruker Senterpartiet enhver mulighet i sine merknader til å kritisere at Norge er en del av EØS. Jeg regner med at vi kommer tilbake til den debatten. De skriver også at

«dette er nok et eksempel på at Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen medfører avgivelse av suverenitet innenfor arbeidslivsområdet».

Det er ikke dette som argumentasjonen og uenigheten mellom blokkene går ut på. Uenigheten handler heller ikke om hvorvidt en utsendt arbeidstaker er ute i 30 dager, tre måneder, ett år eller to år. Uenigheten ligger i hvordan lovendringen skal behandles til det beste for alle parter.

Regjeringen har svart at ja, man skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte når revisjonen av utsendingsdirektivet er ferdig. Så langt vet vi at prosessen er helt i sluttfasen, og at EU skal votere over saken nå før sommeren. I tillegg er det fornuftig å se denne saken i sammenheng med at departementet har til utredning om også utsendte arbeidstakere skal omfattes av reglene i samme lov om varsling.

Det er snakk om å gjøre ting i riktig rekkefølge. Det er helt naturlig å avvente eventuelle endringer i arbeidsmiljøloven til saken kommer fra regjeringen, når alle fakta rundt EU- og EØS-behandlingen er klar.

Jeg ser ingen grunn til at Stortinget skal være tjent med å behandle samme sak tre, fire eller fem ganger i løpet av et par år, når det burde holde med én behandling. Den behandlingen kommer, trolig i neste sesjon, for det har regjeringen varslet flere ganger.

Eigil Knutsen (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre trygge arbeidsvilkår for alle som jobber i Norge. Det er vårt hovedfokus i samtlige av sakene som arbeids- og sosialkomiteen befatter seg med. For oss er arbeidsmiljøloven vårt fremste verktøy for å sikre et trygt arbeidsliv. Vårt mål er at den skal gjelde fullt ut for så mange som mulig av dem som utfører arbeid i Norge.

Dokument 8-forslaget om utsendte arbeidstakere tar opp viktige problemstillinger. Etter Arbeiderpartiets syn er dagens regelverk uklart, både når det gjelder tidsrom, og når det gjelder hvilke regler man er omfattet av, når. Derfor fremmer Arbeiderpartiet og SV et eget forslag i denne saken:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2018 legge frem en sak med en klargjøring av regelverket for utsendte arbeidstakere, herunder hvilke av arbeidsmiljølovens bestemmelser som kan gjelde fra første dag for utsendte arbeidstakere.»

Med flertall for dette forslaget kunne vi fått en faglig gjennomgang av problemstillingene, sett fra den norske regjeringens ståsted, og vi kunne ha fattet opplyste vedtak.

Dette leder meg over til å si at vi i Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot Senterpartiets forslag i denne saken. Vi er bekymret for at forslagene kunne fått utilsiktede konsekvenser, med svekket vern for enkelte grupper i arbeidslivet. Men vi deler til en viss grad forslagsstillernes problembeskrivelse, ved at vi mener at reglene for utsendte arbeidstakere ikke er klare nok, og at vi ønsker oss en klarere definisjon av perioden man er en utsendt arbeidstaker, og av hvilke rettigheter man har på hvilke tidspunkter.

I arbeidslivspolitikken er det virkelig slik at alt henger sammen med alt. I Norge har vi ikke minstelønn, men vi har bl.a. allmenngjøringsinstituttet. Arbeiderpartiet har levert inn representantforslag om forbedring av allmenngjøringsordningen, med forenkling av dokumentasjonskrav og utvidelse av allmenngjøringsperioden. Vi mener at en forbedret ordning er nødvendig, ettersom omfanget av sosial dumping har økt de senere årene, særlig i bransjer med mye utenlandsk arbeidskraft.

Stortinget anmodet for ett år siden regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at utsendte arbeidstakere blir omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet ser fram til regjeringens forslag om økt varslervern for utsendte arbeidstakere, men vi mener at regjeringen også burde se på om utsendte arbeidstakere kan omfattes av andre deler av arbeidsmiljøloven. I dag er ikke utsendte arbeidstakere omfattet av arbeidsmiljølovens regler om varsling, som nevnt, men heller ikke når det gjelder medvirkning, vernebestemmelser, stillingsvern og ikke minst HMS. Derimot er man omfattet av regelverket for permisjon, arbeidstid og ansettelsesvern.

For Arbeiderpartiet er det åpenbart at dette regelverket trenger en opprydning, og vi oppfordrer flere partier til å være med på dugnaden.

Med det har jeg tatt opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har teke opp det forslaget han refererte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette representantforslaget fra Senterpartiet er framsatt for å endre definisjonen av «utsendte arbeidstakere» ved å endre arbeidsmiljøloven § 1-7. I dagens lov er «utsendt arbeidstaker» definert som

«arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til».

Det vi foreslår å endre i lovteksten, er formuleringen «begrenset tidsrom» til formuleringen «tidsrom på inntil 30 dager», slik at hele den nye teksten blir:

«Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et tidsrom på inntil 30 dager arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»

Senterpartiet viser til at utsendte arbeidstakere ikke er omfattet av alle vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Utsendte arbeidstakere er heller ikke omfattet av arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser. Senterpartiet mener at arbeidsmiljølovens definisjon av «utsendte arbeidstakere» må tydeliggjøres. Det er ikke ønskelig med en lovbestemmelse som åpner for at flest mulig arbeidstakere skal kunne defineres som «utsendte arbeidstakere», da disse har dårligere vern etter norsk lov.

Vi har hatt en rekke saker innenfor ulike bransjer i det siste som har synliggjort behovet for å sette en slik tidsfrist. Uten en slik tidsfrist vil vi stå i den situasjon at utsendte arbeidstakere kan arbeide her i svært lang tid uten å komme inn under de vernebestemmelser som gjelder i Norge. Dermed vil en også få en ubalanse mellom disse arbeidstakerne og de som er underlagt norsk arbeidsmiljølovgivning.

Senterpartiet mener at hensynet til utenlandske arbeidstakeres rett til å være omfattet av de samme vernebestemmelsene som andre arbeidstakere i norsk arbeidsliv, må gå framfor en eventuell EØS-rett. Senterpartiet mener at det er feil å legge til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en definert grense på 30 dager i arbeidsmiljøloven for hvem som etter loven defineres som utsendte arbeidstakere – dette fordi det er opp til Stortinget å innfortolke en adgang for medlemsstatene til å sette en slik absolutt grense. Dette vil etter vår vurdering innebære å bruke det handlingsrommet som EØS-avtalen gir mulighet for.

Senterpartiet er helt uenig med regjeringa, som legger til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en grense i arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd, jf. forslaget vi har framsatt. Senterpartiet understreker at det også i denne saken er påfallende hvordan regjeringa og flertallet i komiteen argumenterer for ikke å endre norsk lov fordi det legges til grunn – av den EU-positive regjeringa – at en slik lovendring er i konflikt med EU-loven.

Til slutt vil jeg gi en stemmeforklaring. Senterpartiet vil stemme subsidiært for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV.

Jeg vil også ta opp forslaget fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har teke opp det forslaget han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: SV meiner at alle som utfører arbeid i Noreg, skal sikrast best mogleg arbeidsmiljø, uavhengig av kva land ein kjem frå, eller kva sektor ein jobbar i.

EUs utsendingsdirektiv gjev utsende arbeidstakarar rettar i vertslandet, uavhengig av arbeidsvilkåra i heimlandet. Dette er viktig fordi det sikrar likebehandling av menneske på same byggeplass eller same datasenter. Utsendingsdirektivet listar opp reglar om arbeidstid, fridagar og minsteløn – for å nemna noko. Det er bra at utsende arbeidarar har desse rettane i Noreg, men det er dumt at rettane deira likevel er avgrensa. Noreg har ingen minsteløn. Derfor er det viktig at me forbetrar allmenngjeringsordninga, slik at alle kan sikrast rettferdig løn i Noreg. Men sjølv då vil rettane deira vera avgrensa etter utsendingsdirektivet.

Etter § 1-7 første ledd i arbeidsmiljølova er utsende arbeidstakarar definerte som slike som «i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til». Eit avgrensa tidsrom, står det, men korkje arbeidsmiljølova eller utsendingsdirektivet seier noko om kva eit avgrensa tidsrom er. Gjeld det ingeniørar på vekesoppdrag, gjeld det sesongarbeidarar som jobbar i Noreg heile sommaren, gjeld det tømrarar på toårskontraktar? SV meiner ikkje at ein skal kunna jobba i Noreg i to år utan å vera omfatta av alle verneføresegner eller varslingsføresegner i arbeidsmiljølova, og at det er feil at ein lovleg er unnateke viktige delar av HMS-lovverket dersom ein jobbar i eit avgrensa tidsrom i Noreg.

I ei verd der fleire flyttar på seg, er det viktig å ha eit lovverk som tek i vare dei som jobbar i landet vårt. Utsende arbeidstakarar fell utanfor lovverket, fordi dei vanlegvis ikkje jobbar i Noreg. Dette meiner me er eit kunstig skilje. Derfor ber me regjeringa klargjera kva reglar i arbeidsmiljølova som skal gjelda frå første dag for utsende arbeidstakarar. I tillegg ønskjer me å avgrensa kor lenge ein kan jobba i Noreg som utsend arbeidar, ettersom utsende arbeidarar gjennomgåande har dårlegare rettar. Etter ein månad i Noreg meiner me at ein som arbeidstakar fullt ut skal vera omfatta av norske løns- og arbeidsvilkår.

Tore Storehaug (KrF) []: Det ser ut til å bli ein litt kortare debatt i denne saka enn i den førre. Eg skal ikkje bidra til å gjere han så mykje lengre, men berre kort gjere greie for kva Kristeleg Folkepartis gruppe har tenkt om denne saka.

Utsendingsdirektivet er til revisjon no. Dette er ei sak som regjeringa har varsla at ho skal kome tilbake til Stortinget med på ein eigna måte. Det er òg slik at same forslag til å endre definisjonen som her ligg til grunn, blei fremja her i salen for eit år sidan. Eg meiner at det er naturleg at vi no ventar på den saka som er varsla frå regjeringa, slik at ein kan sjå desse forslaga i samanheng med den prosessen, som vi blir nøydde til å ta omsyn til.

Statsråd Anniken Hauglie []: Forslagsstillerne er opptatt av at utsendte arbeidstakere skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø og anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det er jeg selvfølgelig enig i.

Jeg deler derimot ikke deres oppfatning om at det beste grepet for å oppnå dette er å endre definisjonen av utsendt arbeidstaker i arbeidsmiljøloven. Det er flere grunner til det.

Definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-7 tilsvarer definisjonen i utsendingsdirektivet, som er innlemmet i EØS-avtalen og derfor tatt inn i norsk rett. Det er fortsatt min vurdering at vi ikke står fritt til å innfortolke en annen definisjon av utsendte arbeidstakere i norsk rett, slik forslagsstillerne tar til orde for.

I utgangspunktet mener jeg at det heller ikke er nødvendig å endre definisjonen i § 1-7 for å sørge for at utsendte arbeidstakere har et forsvarlig arbeidsmiljø og likeverdige arbeidsvilkår når de utfører arbeid i Norge.

Det er allerede et betydelig rom i utsendingsdirektivet for å ha nasjonale regler som sikrer utsendte arbeidstakere vern, bl.a. når det gjelder minstelønn, arbeidstid og HMS. Dette rommet har vi tatt i bruk, sist i forbindelse med gjennomføringen av håndhevingsdirektivet i 2017. Da ble det gjort endringer i utsendingsforskriften som både tydeliggjorde og utvidet katalogen av verneregler i arbeidsmiljøloven som gjelder for utsendte arbeidstakere fra dag én. I praksis er de fleste HMS-reglene nå omfattet.

Forslagsstillerne peker særlig på at varslingsreglene må gjelde for utsendte arbeidstakere. Tidligere har regjeringen som kjent innlemmet de innleide. Det er gode grunner som taler for at også utsendte arbeidstakere bør sikres en form for vern i forbindelse med varsling. Som jeg tidligere har orientert Stortinget om, skal vi utrede nærmere hvordan dette kan gjøres på en god måte, både i lys av EØS-retten og de utfordringer som knytter seg til bl.a. håndheving. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når saken er ferdig utredet.

Både forslagsstillerne og komiteen har pekt på at det er behov for klarere regler. En tydelig definert varighet av utsendingsperioden vil bidra til klarere og mer forutsigbare regler. Det vil være til nytte for både arbeidstakere, arbeidsgivere og tilsynsmyndigheter. Derfor er det bra at EU-kommisjonen har tatt initiativ til endringer i utsendingsdirektivet som imøtekommer nettopp dette. Endringen, som etter alt å dømme blir endelig vedtatt før sommeren, innebærer at ved utsending som varer mer enn 12, eller i unntakstilfeller 18, måneder, så skal alle vertslandets arbeidsrettslige regler gjelde. Regler om stillingsvern og konkurranseklausuler er unntatt.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Fra saksordførerens side ble det gitt en kommentar om at Senterpartiet bruker nærmest enhver anledning til å kritisere at Norge er en del av EØS-avtalen. Det Senterpartiet gjør, er at vi påpeker konkrete konsekvenser av EØS-avtalen, det at vi er underlagt et system med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, og hva slags konsekvenser det har fått, ikke minst for det norske arbeidslivet. Det ser vi tydelig i mange saker som Stortinget har til behandling.

Men i denne saken er det jo Senterpartiet som er med på å vise at Norge har et handlingsrom. Vi viser i våre merknader til at Norge har et handlingsrom til å kunne definere en klar grense for hvor lenge utstasjonerte arbeidstakere kan være her før en skal være omfattet av de regler som gjelder nasjonalt. Så det er jo flertallet på Stortinget som sier at EØS-avtalen her gir begrensninger som gjør at en ikke kan gå inn og støtte Senterpartiets forslag. Det er utrolig viktig at en sørger for klare og tydelige regler som bedriftene kan forholde seg til, men også at arbeidstakerne kan vite hva slags regler en har å forholde seg til, og kan bruke de rettighetene som en har.

Tekna har i sitt høringsinnspill vist til eksempel på innleide indiske ingeniører i flere store norske selskaper som er her over lengre tid, og viser til konkrete eksempler fra norsk arbeidsliv på hvorfor det er behov for tydelige regler, men også for innskjerping av de regler en har. Det er viktig med en tydelig grense som gir forutsigbarhet og like rammevilkår for bedriftene, men det er også viktig for arbeidstakerne å få regler som sikrer at en vet hva en har å forholde seg til, som sikrer at en raskest mulig kan komme inn under de allmenne bestemmelsene som gjelder i arbeidsmiljøloven, både knyttet til HMS og til varsling.

Jeg synes det er synd at flertallet ikke er med på forslaget som Senterpartiet har fremmet, men vi kommer til å jobbe videre med dette for å få gjennomslag for det i neste runde.

Eigil Knutsen (A) []: Selv om jeg er en varm tilhenger av EØS-avtalen, handler ikke Arbeiderpartiets standpunkt i denne saken om det, og jeg tror forrige sak Stortinget diskuterte i noen timer, viser at Norge har et stort handlingsrom i arbeidslivspolitikken til å regulere arbeidslivet til det beste for arbeidsfolk. For Arbeiderpartiets del stemmer vi ikke for Senterpartiets forslag, for vi er bekymret for konsekvensene. Vi har en offensiv tilnærming og ønsker å se på flere bestemmelser som kan få virkning fra første dag arbeidstakere utfører arbeid i Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel