Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 387 S (2017–2018), jf. Dokument 8:196 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 15 [17:16:14]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareide og Steinar Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng (Innst. 387 S (2017–2018), jf. Dokument 8:196 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg skal prøve å ikke bruke hele taletiden min. Det er en enstemmig komité som er enig om både innstilling og forslag, og med unntak av en kort merknad fra Kristelig Folkeparti, som de sikkert vil redegjøre for selv, er vi stort sett enige i denne saken.

Det er et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng. Det har nok sitt utspring i en debatt i valgkampen på Ålgård, der jeg var som tilhører, på Ung Landsmøte med flere tusen ungdommer, som attpåtil hadde gått på bibelskole. Spørsmålet fra programlederen var om debattantene ville innføre to tilleggspoeng. Det var ingen som var negative i den forsamlingen, men det var flere som sa at de ønsket å se det i en helhet. Det var bakgrunnen for at jeg som saksordfører fremmet et forslag om at vi ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Jeg antar at det ikke blir noen stor debatt nå, men at vi får den store debatten når denne gjennomgangen er foretatt.

Jeg tar med dette opp komiteens forslag.

Presidenten: For ordens skyld, til representanten Steffensen: Forslag treng ikkje å takast opp når det er komiteen som innstiller.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Bibelskoler er et tilbud til ungdom og unge voksne som ønsker et annerledes år. I forbindelse med behandlingen av folkehøyskolemeldingen, Meld. St. 51 for 1995–1996, ble det vedtatt at elever som gjennomførte et år på folkehøyskolen, skulle få to tilleggspoeng, poeng som skal telle med ved opptak til høyere utdanning. Bakgrunnen for dette vedtaket var ifølge Stortinget:

«Folkehøgskolen skal formidle folkeleg utdanning, vekkje interesse for arbeid og engasjement og stimulere til ansvarskjensle og sjølvstendiggjering. Slik kan folkehøgskolen bli ei god førebuing med tanke på vidare studium. Folkehøgskolen skal først og fremst drive livsopplysning og vere ein skole som gir impulsar til eit aktivt virke for arbeid og fritid, og som er open for dei utfordringane ei ny tid krev ved å binde saman fortid, notid og framtid.»

Stortinget var den gangen opptatt av at folkehøyskolene satte verdispørsmål på dagsordenen, la opp til en undervisning som stimulerte mennesker til å tenke igjennom eget ståsted og ga retning til refleksjon og engasjement i samfunnet.

På dette tidspunktet var bibelskolene underlagt privatskoleloven, og det var derfor ikke naturlig å vurdere tilleggspoeng til elever på disse skolene. Nå ligger bibelskolene under voksenopplæringsloven og har en organisering og et formål som ligger tett opp til folkehøyskolene. Det er derfor svært gode grunner til at et fullført år på bibelskole i dag bør gi samme uttelling som et gjennomført år på folkehøyskole.

Kristelig Folkeparti aksepterer og støtter at det nå skal gjøres en gjennomgang av regelverket for rangering til høyere utdanning. Jeg vil samtidig understreke at i en sånn gjennomgang er det viktig at det gjøres en grundig vurdering av bibelskolene på grunnlag av hvordan de i dag er organisert, og hvilket formål de skal fylle. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er bibelskolene et viktig alternativ som et annerledes år – på samme måte som folkehøyskolene – for mange ungdommer. Et slikt år bidrar til personlig utvikling, til dannelse og kunnskapssøking, som gir et fortrinn også som forberedelse til høyere utdanning i neste omgang.

Etter min oppfatning er det derfor helt naturlig at elever som gjennomfører et bibelskoleår, får tilleggspoeng på samme måte som elever ved folkehøyskoler får det, et synspunkt som både Fremskrittspartiet og SV faktisk støttet i valgkampen før fjorårets valg, som representanten Steffensen minte oss om i sted.

Kristelig Folkeparti ser fram til gjennomgangen som Stortinget ber regjeringen nå foreta.

Nina Sandberg (A) []: Helt kort: Kristelig Folkepartis forslag om å innføre to studiepoeng for elever som har fullført bibelskole, berører etter det jeg kan se, ca. 20 skoler. Det er med andre ord i utgangspunktet en liten sak, som ikke gjelder så mange, men som selvsagt er viktig for dem det gjelder.

Arbeiderpartiet stiller seg bak komiteens syn, nemlig at det i dag finnes mange ulike ordninger med tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning, og vi vurderer det som hensiktsmessig at regjeringen går igjennom disse ordningene i forbindelse med den varslede gjennomgangen av regelverket for rangering av søkere. Når den gjennomgangen er klar, kan dette med tilleggspoeng bli en større sak. Det får da Stortinget eventuelt ta stilling til og debattere når det konkrete forslaget fra departementet foreligger.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er bedre at regjeringen tar en helhetlig gjennomgang av reglene, enn at Stortinget vedtar tilleggspoeng til enkeltutdanninger. Det vil være mer oversiktlig for studentene, og det vil være mer forutsigbart.

En helhetlig gjennomgang må ikke nødvendigvis føre til sanering. For Arbeiderpartiet er det viktig at Norge rigger seg med et utdanningssystem som er fleksibelt, som ser hele mennesket, som ikke skaper eller bygger opp under skjevheter, og som kvalifiserer flest mulig på en god måte.

Vi ser fram til å få saken til behandling i Stortinget snarest mulig.

Statsråd Iselin Nybø []: Regler for tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning er fastsatt i forskrift om opptak til høgre utdanning. Både opptakskrav og regler for rangering av søkere har over tid vært gjenstand for endringer, og det har de senere årene vært gjort flere endringer i regelverket. Det gjelder først og fremst innføring av nye krav for opptak, men også når det gjelder regler for rangering av kvalifiserte søkere, er det kommet flere endringer. Slike endringer kan hver for seg være enkle og forståelige, men de kan innebære at regelverket som sådant har blitt stadig mer komplisert.

Det er vanskelig for rådgivere og elever i videregående opplæring å vite hva som er lurt å gjøre for å sikre seg plass på det studiet de ønsker seg, når elevene skal videre til høyere utdanning. Det er derfor et mål for regjeringen å forenkle regelverket, samtidig som det fortsatt skal være rettferdig for søkerne. Samfunnet er tjent med at flest mulig unge kan starte høyere utdanning uten å måtte gå veien om karakterforbedring og annen aktivitet som etter det gjeldende regelverket kan gi tilleggspoeng.

Jeg vil minne Stortinget om at 50 pst. av studieplassene er avsatt til søkere under 22 år, og i den kvoten konkurrerer søkerne utelukkende med resultatene fra videregående opplæring uten karakterforbedring, dvs. gjennomsnittet av alle karakterene på førstegangsvitnemålet og eventuelle tilleggspoeng for programfag i realfag og fremmedspråk. På noen studier med veldig skjev kjønnsfordeling kan det underrepresenterte kjønnet få to ekstrapoeng. To tilleggspoeng til elever som har fullført et år på bibelskole, som det nå er lagt fram forslag om, kan eventuelt bare gis til søkere som konkurrerer om en studieplass i den såkalte ordinære kvoten, som utgjør de resterende 50 pst.

Etter min mening må bibelskolene ses i sammenheng med andre skoler som er godkjent på samme lovgrunnlag. Hvis bibelskoleelever skal gis to tilleggspoeng, mener jeg det samme må gjelde for elever ved andre såkalte kapittel 4-skoler. Det er i dag godkjent og i drift 29 skoler etter voksenopplæringsloven kapittel 4. De fleste av dem er bibelskoler, ca. 19. Blant de resterende er én muslimsk skole, én yrkesdykkerskole og flere skoler innenfor kunst, media og musikk. Skoler som er godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4, eller såkalte diverse skoler, har stor faglig frihet. De skal ha læreplaner på nivå over grunnskolen, men opplæring ved bibelskoler og andre kapittel 4-skoler gir ikke noen formell kompetanse.

Jeg mener det er behov for å forenkle regelverket, ikke å komplisere det ytterligere. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité er enig om at det er behov for å ta en ny gjennomgang av gjeldende regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil først si at jeg er helt enig med statsråden i at dette bør omfatte flere av de skolene som ligger under kapittel 4. Så jeg deler den vurderingen.

Når Stortinget i dag gjør dette vedtaket om en gjennomgang av regelverket for rangering til høyere utdanning, regner vi selvfølgelig også med at bibelskolene blir omfattet av det, sammen med de eventuelle andre kapittel 4-skolene som kan være utgangspunkt for den type vurdering.

Mitt spørsmål til statsråden går på når og hvordan statsråden ser for seg at dette arbeidet skal foregå. Og hvor raskt kan vi vente et resultat av dette arbeidet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som står bak dette, for da får vi anledning til å vurdere regelverket under ett og vurdere alle typer skoler. Selvfølgelig må bibelskolene og de andre kapittel 4-skolene inngå i en sånn vurdering.

Ettersom Stortinget ennå ikke har fattet vedtak om at vi skal foreta den gjennomgangen, vil jeg ikke forskottere nå hvor raskt vi kan få dette på plass. Men som flere har vært inne på tidligere, er én ting at vi nå får tatt denne gjennomgangen, og så får vi legge opp til at det kan tas en debatt etter at vi har sett på alle skolene under ett.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Forrige kapittel
Neste kapittel