Stortinget - Møte mandag den 11. desember 2017

Dato: 11.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [14:10:35]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken (Innst. 41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) [] (ordfører for saken): Representantforslaget, Dokument 8:21 S for 2017–2018, har vært behandlet i næringskomiteen, og det foreligger to forslag til vedtak. Utover dette foreligger det en flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti knyttet til den såkalte Klo-saken.

Dette har vært en spennende sak å arbeide med – det har vært korte frister, det er en sak med masse følelser som definitivt engasjerer, og det er min første ordførersak.

Fiskeriministeren har gjentatte ganger bekreftet at Eidesen-utvalget skal til Stortinget. Dette stadfestet også en enstemmig komité, og det gir mulighet til å finne gode framtidige løsninger for det Eidesen-utvalget løftet fram. Samtidig vil jeg understreke at Eidesen-utvalget ikke tar for seg en helhetlig gjennomgang, slik det refereres til i flere sammenhenger.

Jeg er tilfreds med at de forslag som ble reist i representantforslaget, ikke får flertall. Skulle så ha skjedd, hadde det definitivt endret arbeidsfordelingen mellom storting og regjering.

Den offentlige debatten om representantforslaget har fått mest oppmerksomhet knyttet til den såkalte Klo-saken. Fiskeriministeren har her fått mye kritikk for å ha behandlet denne saken og på måten han har konkludert, men dette er en kritikk jeg mener er feil adressert. Jeg konstaterer at den dispensasjonen som er gitt, har hatt utgangspunkt i en formell søknad. Søknaden har vært behandlet på ordinær måte i departementet, og det er i vedtaket vist til lovhjemmel i nettopp deltakerloven § 6, som i sin tid ble vedtatt enstemmig i Stortinget. Det er helt legitimt om man mener at slike dispensasjoner ikke under noen omstendigheter skal kunne gis – noe som er gjort flere ganger av ulike regjeringer – men er man imot loven som åpner for unntak, og mot unntak, må man endre loven som gir hjemmel for unntak.

Det er i debatten om Klo-saken brukt mange beskrivelser. SVs beskrivelse er at Klo-saken kan bety slutten på fiskereide båter. Senterpartiet skremmer med at utlendinger en gang i framtiden kan komme til å ta ifra oss fisken.

Jeg var på besøk hos bedriften dette gjelder sist torsdag. Jeg anbefaler alle som tror at dette er starten på slutten, til å gjøre det samme, for da vil man se at det verken er en start eller en slutt, men en fortsettelse av en fiskeriaktivitet på sjø og land som har strukket seg gjennom 108 år og 5 generasjoner, og som gjør Stø i Øksnes til et fortsatt levedyktig lokalsamfunn. Om man ikke ønsker å besøke Stø, kan man lytte til Øksnes formannskap, der et enstemmig formannskap, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, begrunner godt hvorfor de mener det burde gis dispensasjon, slik ministeren har gjort.

Det er heller ikke noe nytt at det gis dispensasjon fra deltakerloven. Da Arbeiderpartiet ga Røkke dispensasjon fra samme lovhjemmel, var det ikke mye frykt å spore i at rettighetene skulle havne på utenlandske hender.

Under havfisket i 2016 fisket man på dispensasjon fra deltakerloven – gitt av Arbeiderpartiet i regjering – i overkant av 28 000 tonn. «Morgenstjerne», som er båten Klo-saken handlet om, fisket i samme tidsrom 210 tonn, som er kvoten på båten. Ut fra dette vil jeg karakterisere det som en underlig form for frykt at man reiser denne debatten. Nasjonalt eierskap til fiskeriressursene er godt forankret i havressursloven og i nasjonalitetskravet.

I 1972 vedtok et enstemmig storting deltakerloven § 6. Jeg er sikker på at det ikke var Røkke man tenkte på da man vedtok loven, det var unntaket – Gunnar Klo AS på Myre i vakre Vesterålen.

Cecilie Myrseth (A) []: Arbeiderpartiet vil garantere for at fiskeressursene også i framtiden skal tilhøre folket i fellesskap. Vi vil sikre en fiskereid flåte og at nasjonalitetskravet opprettholdes i samsvar med deltakerlovens bestemmelser. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å holde fast på at vi skal ha en variert flåtestruktur, vi skal sikre industrien tilgang til råstoff, som igjen skal bidra til å skape arbeidsplasser – altså lys i husene langs kysten hele året.

Forutsigbarhet og langsiktighet er viktig i all næringspolitikk. Skal politikken være forutsigbar, må den finne flertall i denne salen. Fiskeflåten og lokalsamfunnene har vært gjennom en lang periode med debatt, med usikkerhet om rammebetingelser og en stykkevis og delt politikk, i tillegg til all annen usikkerhet som man må forholde seg til.

Statsråd Sandberg har ved flere anledninger fremmet saker som bidrar til mer uro. For å skape forutsigbarhet må det tas hensyn til hvor flertallet ligger i Stortinget. Man kan ikke forsøke å endre prinsippene i politikken gjennom forskriftsendringer og dispensasjoner. Det er det denne saken handler om.

Næringskomiteens flertall er derfor tydelig i sin tilbakemelding til ministeren og har også tidligere vært tydelig. Tidligere har et flertall i komiteen uttalt bekymring over at større prinsipielle spørsmål avgjøres av regjeringen uten at Stortinget involveres, noe som førte til at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Venstre og Kristelig Folkeparti, uttalte at

«vesentlige endringer i regelverket, som kan ha konsekvenser for de overordnede målsettingene i havressursloven og deltakerloven, skal fremmes for Stortinget som egne saker.»

Det samme flertallet har videre vist til og understreket at

«Stortinget vil foreta en helhetlig behandling av strukturspørsmål i fiskeflåten som en del av oppfølgingen etter regjeringens ekspertutvalg som skal utrede hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden.»

Det må være lov å spørre om ministeren har fått det med seg, og hvordan han har forholdt seg til det. Og på bakgrunn av representantforslaget som vi nå behandler, har altså komiteen fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»

Stortinget trenger å få en helhetlig sak om fiskeripolitikken til behandling. Flertallet i næringskomiteen har også ment at det haster å få på plass en slik sak.

Jeg kommer ikke utenom Klo-saken. Den er prinsipiell. Det er første gang det gis dispensasjon knyttet til industriens eierskap til kystfiskefartøy, og i forarbeidene til deltakerloven omtales dispensasjonsadgangen fra aktivitetskravet kun i tilknytning til ferskfiske- og trålerflåten og andre deler av havfiskeflåten. Statsråden har her ikke kunnet gi noen begrunnelse som står seg til Stortinget.

Jeg er fornøyd med at Arbeiderpartiet er en del av et flertall som sier:

«Flertallet ber derfor regjeringen ikke benytte dispensasjonsadgangen i deltakerloven for industriens erverv av kystfiskefartøy før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget.»

Jeg forventer selvfølgelig at statsråden i debatten vil avklare hvordan han forholder seg til dette.

Det er også noe spesielt at fiskeriministeren valgte å øke kvotetaket idet Stortinget tok sommerferie, noe det også har kommet reaksjoner på. Det kan igjen ha betydning for rekrutteringen og gjøre det dyrere å komme inn i næringen.

Jeg er spent på hvordan fiskeriministeren vil forholde seg til denne saken. Jeg er også spent på når vi får en helhetlig sak til Stortinget med bakgrunn i Eidesen-utvalget. Jeg forventer at ministeren kommer med en helhetlig politikk rimelig kjapt til Stortinget, for det haster.

Jeg vil til slutt ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Cecilie Myrseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Den saken vi i dag behandler, startet som en sak for å stoppe all strukturering i fiskeflåten og frata fiskeriministeren fullmakt til å følge opp reglene i deltakerloven. Det var et nokså alvorlig utgangspunkt, spesielt med tanke på at den lønnsomheten vi i dag ser, på både små og store fartøy i fiskeflåten vår, bl.a. skyldes den fornuftige restruktureringen som har skjedd siden midten av 1990-tallet og siden fiskeriavtalen opphørte i sin tid. Det har gitt oss en vekstkraftig næring, en næring som har høy lønnsomhet – betydelig høyere lønnsomhet enn i de fleste andre næringer som er lovlig i dette landet – og det har vært en vellykket politikk på den måten. Det har samtidig også sikret industrien på land, bl.a. gjennom pliktordningen, og det har sikret aktivitet i hele landet. Selv kommer jeg fra et fylke hvor en stor del av den pelagiske flåten har sin hjemstavn.

Det startet med et forslag om å stoppe all fiskeripolitikk i Norge. Det har endt med et vedtak om å få en melding, som tross alt er varslet. I tillegg ligger det, som nevnt, en merknad som oppfordrer statsråden til ikke å følge opp sitt ansvar ifølge deltakerloven, som er å vurdere dispensasjonssøknader med bakgrunn i det grunnlaget som Stortinget tidligere har gitt for dispensasjon.

Det sies herfra at det er de forslagene som har kommet fra statsråden, som har skapt usikkerhet i fiskerinæringen. Det er ikke min virkelighetsoppfatning når jeg snakker med fiskerinæringen. Tvert imot er det bl.a. det at Arbeiderpartiet svarer «vet ikke» når de blir spurt om hva de har tenkt å gjøre med pliktsystemet, som er en del av bakgrunnen for den usikkerheten som er der ute – ikke minst usikkerheten for selskap som skal investere i 100-millionerklassen i nye fartøy på norske verft, fartøy som skal ut for å gjøre en jobb på havet.

Merknaden om å oppfordre statsråden til ikke å følge opp deltakerloven, nemlig ved ikke å vurdere dispensasjonssøknader dersom de kommer fra industrien, anser jeg som en nullitet, ettersom det rett og slett er å be fiskeriministeren om å gjøre noe som er i strid med loven, slik jeg vurderer det. En dispensasjonsadgang, som ligger i loven, innebærer at statsråden er pliktig til å vurdere om grunnlaget for dispensasjon er til stede, og så agere på det. Det er ikke bare industrien man kan gi dispensasjon for; man kan faktisk gi dispensasjon uten at det nødvendigvis er koblet til industri, slik loven er utformet. Loven i seg selv skiller ikke mellom over og under 15 meter, unntatt for ett forhold, nemlig hvis eieren av fartøyet er utenlandsk.

Det som nå foreslås, mener jeg direkte utfordrer rettssikkerheten til den enkelte dispensasjonssøker, som har rett til å få sin søknad behandlet. Stortinget ville, slik jeg vurderer det, aldri utfordret denne rettssikkerheten, og derfor kan dette ikke tolkes som noe annet enn en vennlig oppfordring.

Utgangspunktet for denne saken er SVs relativt reaksjonære holdning til norsk fiskeri. Det er tidligere hevdet fra den kanten, ved representanten Knag Fylkesnes, at pliktsystemet skal endres ved at alle trålerne i systemet skal sendes i opplag og kvotene fordeles på de 4 500 kystfartøyene. Det er nær sagt slik at SV ikke ser ut til å bli fornøyd før alle de norske trålerne er borte fra havet. Dette er en viktig del av norske fiskerier og vår verdiskaping, det som sørger for aktivitet, leveranser, inntjening og ikke minst ordrer til norske verft og verdiskaping til det norske samfunn. Deres fangster kan ikke uten store utfordringer erstattes av kystfiskeflåten, og jeg tror ikke det er usannsynlig at en slik endring ville føre til at mer av fisken havnet i færøyske, russiske eller islandske trålere. Det kan nesten virke som at når resten av næringslivet digitaliserer, robotiserer og automatiserer, som også denne næringen gjør, så er SVs politikk mer en «robåtisering» av næringen. Men denne politikken falt.

Så har vi brukt mye tid på å diskutere det som er 0,5 promille av den norske torskekvoten, og det har vi diskutert som om hele fiskeindustrien var i ferd med å svømme sin vei. Pliktsystemet, som opererer på dispensasjon, har som representanten Freiberg sa, ca. 28 000 tonn for det ene selskapet. Det vil si at denne dispensasjonen som er gitt, utgjør 7 promille av dispensasjonene som er gitt. Vi snakker selvfølgelig om Gunnar Klo-saken, som er blitt nevnt.

Bakgrunnen for denne saken, slik jeg har forstått den, er at en dispensasjon er gitt – etter min mening en svært fornuftig dispensasjon – etter en konkret vurdering av ressurssituasjonen lokalt. På grunn av begrensninger i rekkevidde er dette nødvendig for å kunne sikre råstofftilgangen til denne bedriften på land, som her tidligere sagt har virket i fem generasjoner. Dette er en dispensasjon i tråd med det som er lovens formål, nemlig å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. Og hvordan gjør man det bedre enn å sikre råstofftilgangen til landindustrien i Nord-Norge?

Geir Pollestad (Sp) [](leiar i komiteen): Me har ei blå-blå regjering, som på dei fleste felt er oppteken av liberalisering. Òg innafor fiskeripolitikken er det liberalisering og frislepp som er overordna. Det betyr at vegen til større einingar og sentralisering er kort. Eg oppfattar at SVs representantforslag her er eit ønske om at me skal ha ei samla vurdering av dette, at det ikkje skal vera kamp på kamp. For det var nokre kampar òg i førre storting – der fiskeriministeren har gjort noko som Stortinget har vore ueinig i, og har måtta gå tilbake på det. Det er uheldig. Difor meiner eg at det er eit gode at me no får ei samla vurdering – ikkje av heile fiskeripolitikken, det ville vore umogleg, men ein svært viktig del av han. Det er det eg oppfattar at SVs representantforslag ønskjer å ta opp i seg.

For Senterpartiet er aktivitetskrav, nasjonalitetskrav og ein fiskareigd flåte viktige omsyn.

Me hadde ein runde i spørjetimen her sist onsdag. Eg vil ikkje akkurat seia det var konstruktive og saklege svar me fekk av fiskeriministeren då. Eg er oppteken av at aktivitetskravet òg er eit viktig krav for å sikra nasjonalitetskravet, og eg meiner det er ein samanheng mellom dei to. Og særleg i ein situasjon der nasjonalitetskravet vert utfordra, vil aktivitetskravet vera eit viktig vern å ha.

Me prøvde å utfordra europaministeren. Ho hadde openbert ikkje høyrt om problemstillinga. Det synest eg er bekymringsfullt. Så me får no, heldigvis, ei samla vurdering av denne delen av fiskeripolitikken. Det er eg glad for.

Det vart òg på onsdag gjeve nokre signal om kva som skulle koma, ei viss forventning, der fiskeriministeren antyda kva som skulle skje. Det minner meg litt om då den same fiskeriministeren vart intervjua av NRKs Anders Magnus om mulla Krekar-saka. Der var det òg mykje som skulle skje, og me skulle venta i spenning. Men no er me her i dag, og eg forventar at ein fleirtalsmerknad frå Stortinget til en statsråd i ei mindretalsregjering ikkje vert oppfatta som det som noko arrogant her tidlegare har vorte omtala som ein nullitet. Det er klårt at når Sjømat Norge er ute og jublar, er dei sikkert litt glade for at Klo fekk gjennomslag for å kunna ha kvotar, men dette er ei sak som har langt større rekkjevidde, fordi like saker skal behandlast likt.

Veldig få av dei omsyna som statsråden har brukt til grunngjevingar, skil seg vesentleg frå argumenta som blir brukte om industrien skal kunna ha kvotar eller ikkje. Det er mykje det same som ligg til grunn. Difor er Klo-saka viktig, og difor vil det påverka fiskeripolitikken framover.

Senterpartiet ønskjer å ha ein fiskeripolitikk som kjem heile kysten til gode. Me er bekymra for det store kapitalbehovet som har bygd seg opp i næringa gjennom at næringa sjølv i lang tid har finansiert struktureringa. Det har gjort at me er i ein situasjon no som gjer det svært kostbart for ungdomen å koma inn i næringa.

Så Senterpartiet ønskjer at det skal vera føreseieleg for dei som er i næringa, og for dei som har investert. Men eg meiner at me må ha ei open tilnærming til korleis me òg for framtida kan sikra at ungdom har ei moglegheit til å gå inn i næringa, at det er ei næring som har rotfeste langs heile kysten, og at verdiskapinga kjem kystsamfunna til gode. Difor meiner eg det er eit viktig forslag. Det er viktig å få ein samla gjennomgang. Eg skulle ønskt at det forslaget som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har i innstillinga, hadde fått tilslutning. Eg ser at dét ligg det ikkje an til å få, men eg håpar at fiskeripolitikken framover blir meir prega av store, overordna saker enn av styring gjennom instruksar og plikter.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Katrine Boel Gregussen (SV) []: Grunnen til at SV fremmet dette representantforslaget, var at sittende fiskeriminister ved flere anledninger etter at Stortinget tok sommerferie, har brukt fullmakter til å gjennomføre politikk som er av stor prinsipiell betydning, uten at Stortinget har vært involvert – dette til tross for at et flertall på Stortinget ved to anledninger klart og tydelig har signalisert overfor regjeringen at det ikke skal gjennomføres endringer i strukturen i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av fiskeripolitikken. Dette skjedde i behandlingen av sjømatindustrimeldingen og i behandlingen av den såkalte instrukssaken. Likevel har fiskeriministeren det siste halve året gjennom forskrift gjort flere endringer i regelverket som kan ha konsekvenser for kvotestruktur og de overordnede målsettingene i havressursloven og deltakerloven.

Det første skjedde 21. juni 2017, da regjeringen besluttet å heve kvotetaket vesentlig fra 1. juli 2017. Forslaget innebærer 50 pst. økning av taket på det meste, noe som vil føre til en reduksjon i antall fiskebåter og hjemmehavner. Endringene har direkte innvirkning på struktursammensetningen i fiskeflåten.

Det andre regjeringen gjorde uten at Stortinget var blitt hørt, var å sende på høring forslag om å øke den øvre grensen for kystfartøys lasteromsvolum vesentlig. Forslaget er en vesentlig endring av regelverket, det vil føre til at kystfartøy kan bli vesentlig større enn i dag, noe som igjen kommer til å legge press på ytterligere strukturering og få konsekvenser for framtiden til landets fiskemottak.

Det tredje, Klo-saken, som har vært nevnt i denne salen tidligere i dag, skjedde etter at dette forslaget ble skrevet, og var en beslutning av en enda større prinsipiell betydning. Fiskeriministeren ga Gunnar Klo AS tillatelse til å erverve aksjemajoriteten i Fugløyskjær AS, som eier kystfiskefartøyet «Morgenstjerne». Tillatelsen gis gjennom dispensasjon fra deltakerlovens aktivitetskrav. Dette er aller første gang dispensasjon har vært gitt slik at industrien kan eie kystfiskefartøy. Det prinsipielle i å åpne for denne adgangen i kystfiskeflåten burde vært forelagt Stortinget til beslutning. Begrunnelsen for dispensasjonen er såpass åpen at det dessuten kan åpne for en presedens som påvirker de overordnede prinsippene i deltakerloven.

Det er alvorlig at vi har en fiskeriminister som ikke lytter til flertallet på Stortinget – og spesielt når vi har en mindretallsregjering.

Jeg er i dag glad for at et flertall på Stortinget setter foten ned for denne praksisen og tydelig sier at saker av prinsipiell betydning skal bestemmes av Stortinget, og at de omtalte sakene er av en slik karakter.

Det var dessverre ikke flertall for å reversere hevingen av kvotetaket. Det synes vi i SV er veldig synd. Framover kommer det til å bli interessant å se om fiskeriministeren velger å forholde seg til Stortinget når størrelsesbegrensningene i kystflåten skal besluttes, eller om han bare kjører på som om Stortinget ikke eksisterer. Det er en farlig vei å gå i et demokrati – som jeg vil advare mot på det aller sterkeste.

Til sist vil jeg bare si at jeg er glad for at vi nå endelig får en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken og ikke en stykkevis og delt utvikling av norsk fiskeripolitikk. Det fortjener både næringen og demokratiet.

André N. Skjelstad (V) []: Næringspolitikk må være forutsigbar, også når det gjelder fiskeripolitikk. Forutsigbarhet er også en nøkkel for at ungdommen skal velge å se på dette. Jeg har etter valget i høst vært på mange turer langs kysten, og ungdommens vilkår går igjen, og ikke minst dette med forutsigbarhet. For sjømatnæringen er en av de virkelig store, og en av de viktigste, næringene vi har.

Så er dette selvfølgelig en balanse mellom de tiltakene vi gjør. Lys i husene, som representanten Myrseth nevner, er jeg enig i er viktig, og det er noe vi kjemper for på mange arenaer. Men fisk handler ikke bare om det. Det handler også om en balanse mellom kyst og det havgående, men også – ikke minst – om hvordan vi får nok råstofftilgang til landanleggene. Dette er krevende, og det har jeg stor forståelse for, også gjennom å ha møtt mange representanter i løpet av denne høsten. Hvordan håndterer man dette framover?

Da er det slik, som vi også har uttrykt i en komitémerknad, at når en gir dispensasjon, må det definitivt være unntaket. En dispensasjon er et unntak. Derfor uttrykker vi at dette ikke kan danne noen presedens, for vår bekymring er at en nå begynner å uthule deltakerloven. Det er noe vi er kritisk til. For noe av det vi står overfor, og noe av det som blir problematisert mest når jeg er rundt omkring, er råstofftilgangen til landanleggene. Oppe i dette tror jeg at det SVs representant var innom i stad, er feil medisin her. Jeg tror at en i større grad også må være villig til faktisk å prate med innestemme, ikke stå på dekk og prate med utestemme til enhver tid. Jeg tror ikke man løser det utfordringsbildet som foreligger, med det. For dette er komplekst, og da krever det at også vi her i denne salen må ta høyde for det.

Steinar Reiten (KrF) []: Fiskeripolitikk er et stort og komplisert saksområde. Den norske fiskeflåten er mangfoldig, fra de største trålerne og ringnotbåtene til de minste sjarkene i kystfiskeflåten. For Kristelig Folkeparti er det et mål å opprettholde en slik mangfoldig flåte, med store havgående båter som kan hente ressurser fra områder som er utilgjengelige for de mindre, og små båter som høster av ressursene nær kysten.

Gjennom årene er det også blitt utviklet et omfattende kvotesystem, og vi ser fram til å behandle en stortingsmelding om fiskeripolitikken der forslagene fra Eidesen-utvalget om et framtidsrettet kvotesystem får en sentral plass. Kvotefordelingen må sikre grunnlaget for inntekt fra næringen og dermed fortsatt aktivitet og verdiskaping i norske kystsamfunn. Strukturering kan bidra til økt lønnsomhet og gi grunnlag for nyinvestering. Samtidig er det et mål å opprettholde en mangfoldig flåte og å unngå at kostnadene ved å erverve seg en båt med kvote blir så store at mange blir stengt ute fra fiskeriene. Derfor mener Kristelig Folkeparti at større strukturelle grep, som å gjøre endringer i kvotetaket for kystflåten og fordeling mellom torskesektor og pelagisk sektor for det enkelte fartøy, for framtiden bør legges fram for Stortinget til avgjørelse. Det valgte regjeringen Stoltenberg II å gjøre da den la fram Meld. St. 22 Verdens fremste sjømatnasjon våren 2013. Der var hele kapittel 10 viet rammebetingelser for fiskeflåten, herunder kvotetakene i kystflåten.

Jeg fikk selv gleden av å delta i debatten om disse spørsmålene som møtende vara på Stortinget. Temperaturen var høy, uenigheten var stor, men Stortinget fikk anledning til å ta avgjørelsene som var så viktige for en samlet fiskerinæring. Vi mener at framgangsmåten i 2013 var ryddig og oversiktlig, og vi ønsker den som mal for framtidig behandling av rammebetingelser for fiskeflåten.

I en dispensasjonssak tidligere i høst som har fått stor oppmerksomhet både i fagmiljøene og media, brukte statsråden § 6 tredje ledd i deltakerloven som hjemmelsgrunnlag for dispensasjonen. Dette er en bestemmelse som til nå ikke er blitt brukt for å gi dispensasjon til personer eller foretak som vil kjøpe majoritetseierskap i et kystfiskefartøy uten å oppfylle kravene for ervervstillatelse. I dette tilfellet gjelder det kravet om å være aktiv fisker, som er helt grunnleggende for å sikre at norske fiskere bosatt i kystkommuner skal ha eierskap til fiskefartøy med tilhørende kvoter.

Vi i Kristelig Folkeparti ønsker å markere tydelig at vi ikke ønsker en slik ny praksis når det gjelder dispensasjoner ved kjøp av kystfiskefartøyer. De begrunnelsene som er gitt for å innvilge dispensasjon, er, så vidt vi kan se, av en slik art at også andre interessenter vil kunne anføre lignende argumenter for å søke om dispensasjon. Dermed blir det skapt presedens, og et av de viktigste prinsippene i norsk fiskerilovgivning, nemlig kravet om at eiere av fiskefartøy skal være aktive fiskere, blir satt i spill. Kristelig Folkeparti registrerer at en dispensasjon er gitt, men vi ønsker ikke at det gis flere slike dispensasjoner.

Vi har valgt å være tydelige i vårt ordvalg angående denne saken da vi la inn våre merknader i komitéinnstillingen. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at endringer i et omfattende regelverk i størst mulig grad skjer gjennom helhetlige gjennomganger, slik at lovgiver har et riktig bilde av hvordan endringer slår ut. Forskrifter og dispensasjoner ligger til regjeringens ansvarsområde, men vi vil understreke at det ikke er ønskelig med en situasjon der viktige endringer i fiskeripolitikken blir gjennomført gjennom dispensasjoner og forskriftsendringer.

Kristelig Folkeparti vil mane til forsiktighet på dette området. Vi har vært sterke forsvarere av de viktige prinsippene i deltakerloven, fiskesalgslagsloven og havressursloven, og vi vil være det også i framtiden. Kristelig Folkeparti ønsker ikke at disse lovene blir satt under press, og vi vil i framtiden kunne komme til å støtte reverseringer av endringer som Kristelig Folkeparti ikke er enig i. Likevel mener Kristelig Folkeparti at det vil være å gå for langt å legge den daglige oppfølgingen av næringen til Stortinget. Derfor kommer vi ikke til å støtte forslaget fra mindretallet i denne saken. Vi vil likevel mane til at handlingsrommet som ligger i forskrifter og dispensasjoner, blir brukt med klokskap av den til enhver tid sittende regjering.

Til slutt: I innlegget mitt har jeg valgt å bruke taletiden min til å utdype Kristelig Folkepartis standpunkter i sentrale fiskeripolitiske spørsmål og gjøre greie for vårt syn på hvordan vi kan legge til rette for gode prosesser og ryddige spilleregler mellom departement og storting. Vi ønsker på den måten å bidra til konstruktiv dialog istedenfor å involvere oss i en skarp og tidvis personrettet retorikk. I denne saken ber en samlet komité om at det snarest blir lagt fram en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget. Statsråden har invitert Stortinget til brede forlik i det krevende arbeidet med å utarbeide et nytt og framtidsrettet kvotesystem. Det ønsker vi å bidra til, og det siste vi da trenger, er en vedvarende verbal skyttergravskrig som vanskeliggjør arbeidet med de brede forlikene som en samlet fiskerinæring er så avhengig av.

Statsråd Per Sandberg []: Den alminnelige oppfatningen av arbeidsfordelingen mellom storting og regjering er at de prinsipielle, overordnede spørsmålene fremmes for Stortinget, mens regjeringen løpende tar stilling til justeringer og endringer innenfor disse rammene. Det mener jeg at også den rød-grønne regjeringen klart og tydelig slo fast i St.meld. nr. 21 for 2006–2007, Strukturpolitikk for fiskeflåten. Der slår de rød-grønne fast at det er de overordnede, politiske spørsmålene som må avklares av Stortinget, samtidig som regjeringens oppgave beskrives i det følgende:

«Det er ikke nødvendigvis til enhver tid behov for å redusere antall fartøy i enhver fartøygruppe. Regjeringen vil derfor regelmessig vurdere og ta stilling til valg av strukturvirkemiddel og hvilke grupper som til enhver tid skal få tilbud om hvilket strukturvirkemiddel. Videre vil regjeringen måtte vurdere hvilke begrensninger som skal ligge i strukturordningene for den enkelte fartøygruppe for å ivareta distriktsmessige og andre hensyn, og hvilken grad av strukturering som er ønskelig.»

Denne regjeringen og denne statsråden kjører akkurat de samme prinsipielle vurderingene som den rød-grønne regjeringen slo fast i St.meld. nr. 21 for 2006–2007.

I tråd med dette endret den rød-grønne regjeringen kvotetakene for konvensjonell havfiskeflåte i 2012. I tråd med dette endret også de rød-grønne størrelsesgrensene for ulike fartøygrupper. De endret lasteromsbegrensningene for kystflåten i 2010 og lasteromsbegrensningene for seitrål, torsketrål og reketrål i 2011 – uten å involvere Stortinget.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har i komitéinnstillingen merknader til den såkalte Gunnar Klo-saken. Der ber de statsråden om ikke å gi flere dispensasjoner til kystflåten. De hevder også at Gunnar Klo-saken burde vært sendt på høring og forelagt Stortinget.

Jeg har litt vanskelig for å få tak i hva som faktisk ligger i flertallsmerknaden. Den er i hvert fall underlig. Lovgiver har altså gjennom deltakerloven gitt departementet hjemmel til å gi en slik dispensasjon – slik det har vært gjort ved en rekke anledninger under tidligere regjeringer. Riktignok er vilkårene for dispensasjon svært strenge, og det er ingen automatikk i at dispensasjonene gis selv om søknadene er veldig gode. Men Gunnar Klo-saken er spesiell, og dispensasjonsvedtaket ligger klart innenfor de fullmakter som Stortinget enstemmig har gitt regjeringen.

Dersom kystflåten skal utelukkes fra denne dispensasjonsadgangen, slik som dette flertallet nå ber statsråden om å gjøre, vil det innebære at lovbestemmelsen settes delvis til side. Det er meget spesielt. Det ville uansett åpenbart ha vært i strid med den alminnelige ansvarsfordelingen mellom storting og regjering om slike enkeltsaker skulle forelegges Stortinget. Forvaltningsloven legger ikke opp til at denne typen enkeltvedtak, som Gunnar Klos dispensasjon er, skal være gjenstand for høring.

Til kvoteutvalgets mandat: Eidesen-utvalgets mandat var å se på kvotesystemet og ressursrentespørsmålet. Med kvotesystemet mener jeg systemet for tillatelser til fiske- og kvotetildeling til fartøyene samt systemet med strukturkvoter. Kvotesystemet er en veldig viktig del av norsk fiskeripolitikk, men fiskeripolitikken omfatter mye, mye mer. Derfor er jeg glad for at lederen i næringskomiteen sier at man i hvert fall ikke skal ha en helhetlig melding om en helhetlig fiskeripolitikk, men om det som naturlig blir berørt av kvotesystemet.

Derfor har jeg i en rekke sammenhenger sagt at dette skal behandles på en bred og god måte. Det er ulike områder innenfor Eidesen-utvalgets innstilling som er veldig viktige hver for seg, men for å få til forutsigbarhet for næringen i lang tid framover er det også viktig at alle disse momentene som ligger i Eidesen-utvalgets innstilling, blir behandlet i en sammenheng.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg hører at ministeren synes det er en noe merkelig flertallsmerknad, som han er litt usikker på hvordan han skal forholde seg til, men jeg skal i alle fall prøve – nok en gang – å høre med ministeren når man kan forvente å få en sak til Stortinget. Man har flere ganger vist til at man har nevnt at det skulle komme en sak i 2016 – det er altså ett år siden. Det var også en høringsfrist i april – var det vel – det er et halvt år siden. Er det et halvt år til? Er det et år til? Når vil man få en sak til Stortinget, og vil man forholde seg til at man ønsker at den skal komme snarest?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg registrerer at Stortinget ber om at en slik melding skal komme snarest mulig, og jeg sier også at den skal komme snarest mulig. Så fort som råd er, skal jeg legge fram en stortingsmelding for Stortinget som går på Eidesen-utvalgets innstilling. Men ut ifra det forslaget som er til behandling – jeg tar for gitt at det får flertall – vil det omfatte også andre områder. Å legge fram en stortingsmelding i 2016 når Eidesen-utvalgets innstilling forelå i desember 2016 – ja, man jobber hardt i mitt departement, men at de skulle framskaffe en stortingsmelding basert på Eidesen-utvalgets innstilling i løpet av romjulen 2016, var vel knapt med tid, men snarest mulig.

Som jeg sa tidligere i dag, må man ta mål av seg til å få fram en helhetlig stortingsmelding med andre momenter i seg i løpet av 2019.

Cecilie Myrseth (A) []: Det var vel ikke helt det som ble sagt, men la det være med det.

Jeg har et spørsmål til, og det går på følgende: Som jeg sa i stad, står det i forarbeidene til deltakerloven, hvor man omtaler dispensasjonsadgangen fra aktivitetskravet: kun i tilknytning til ferskfisketrålerflåten og andre deler av havfiskeflåten.

Kan man gi en begrunnelse for hva det betyr?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg har sett dette påstått, men jeg vil sitere en liten del av forarbeidene – man må lese en større del av forarbeidene:

«Dersom det likevel skulle vise seg at dette kravet vil slå uheldig ut i enkelte tilfeller, vil det kunne gis dispensasjon i medhold av § 6 tredje ledd første punktum for fartøy over grensen.»

Det står også mer i forarbeidene, og den rød-grønne regjeringen sier faktisk at man ikke isolerer det på noen som helst slags måte.

Når man snakker om forarbeidene og er tilbake i 1998, var det forutsetninger som lå til grunn i 1998. En statsråd og en regjering som sitter 19 år senere, gjør seg selvfølgelig sine egne vurderinger. Men det er hovedintensjonen i § 6 som er det avgjørende, altså er det hensynene og situasjonen i de enkelte lokale og regionale områdene som er avgjørende for hvorvidt statsråden kan gi denne typen dispensasjon.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg håpar ikkje at statsråden tek orda mine på at denne gjennomgangen berre skal avgrensa seg til Eidesen-utvalet. Det eg sa, var at det ikkje skulle vera alle tenkjelege sider ved fiskeripolitikken, men det er mange tilgrensande problemstillingar som eg meiner høyrer heime i ei slik stortingsmelding.

Men spørsmålet mitt er: Klo-saka er avgjord i form av eit enkeltvedtak, som eg har oppfatta er klaga over. Kva tid kan me venta ei avgjerd i saka?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg har fått en rekke klager og anker på dette, fra både Kystfiskarlaget, Fiskarlaget, Fiskebåt og Pelagisk Forening. Dette har jeg til vurdering nå. Først og fremst må jeg vurdere hvorvidt alle disse har klagerett i denne saken, noe jeg er rimelig sikker på at de har, kanskje utenom Pelagisk Forening.

Så er prosessen videre å vurdere hvorvidt dette er utenfor den myndighet og de lover som jeg har. Denne vurderingen har jeg nå. Dette er komplisert i forhold til norsk forvaltningsrett og lovverket, men jeg regner med at vi i rimelig tid skal få dette på plass, slik at alle får svar. I tilfelle – positivt eller negativt – er det ulike retninger når det gjelder å behandle denne type klager og annet.

Geir Pollestad (Sp) []: Vanlegvis når det ligg føre saker om klage på enkeltvedtak, er svaret til statsrådar at ein er tilbakehalden med å kommentera saka fordi ein har ein klage til behandling. Ein kan seia mykje om fiskeriministeren i denne saka, men tilbakehalden med kommentarar har han ikkje vore.

Er det rett oppfatta dersom eg har oppfatta statsråden slik at han allereie har bestemt seg for kva som skal vera utfallet av denne klagen?

Statsråd Per Sandberg []: Nei, det ville vært fullstendig useriøst. Jeg har fått en rekke klager og anker på dette, og de behandles. Først og fremst har jeg brukt noe tid på å vurdere hvorvidt de har klagerett, noe som jeg må gjøre.

Min konklusjon er nok at jeg er rimelig sikker på at i hvert fall de aller fleste av disse har klagerett. Så er det de andre juridiske vurderingene som nå foretas, om det som ligger i disse klagene, som altså må vurderes. Det er skarp jus, og det ville vært helt useriøst å slå fast noe som helst. Men vedtaket av 6. oktober ligger fast inntil noe annet er kommet på bordet.

Katrine Boel Gregussen (SV) []: Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring å øke størrelsesbegrensningen i kystfiskeflåten, men har ennå ikke konkludert. Kommer fiskeriministeren til å tillate en større kystfiskeflåte, eller vil han lytte til Stortinget og legge denne beslutningen til Stortinget i forbindelse med kvotestrukturmeldingen?

Et spørsmål til: Hvilke konsekvenser kommer stortingsflertallets klare syn i Klo-saken til å få i praksis?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg regner med at representanten tenker på lasteromsbegrensningen, som har vært ute på høring. Jeg er nå i ferd med å gå igjennom alle høringsuttalelsene. Det var to modeller som ble lansert under høringen. Én ting var å øke antall kubikk, den andre å gjøre justeringer innenfor forskriften, slik at en er klar og tydelig på at den lasteromskapasiteten man har, i større grad retter seg mot fisk og ikke mot annen type volum som tar opp lastekapasiteten.

Når det gjelder Klo-saken, har jeg vært tydelig på det også: Dette er et unntak. Noen fryktet at det skulle komme en rekke slike søknader – jeg har fått én søknad i tillegg. Den har jeg sagt nei til, for den var ikke sammenlignbar i det hele tatt. Og jeg gjentar igjen: Klo-saken er i seg selv meget spesiell og oppfyller helt og fullt de kriteriene som et enstemmig storting har lagt om at regjeringen og statsråden kan gjøre denne type unntak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Regjeringen med fiskeriminister Sandberg har strukturert, har utredet mer strukturering, har økt kvotegrunnlaget per fartøy og ønsker ytterligere å øke kvotegrunnlaget på det enkelte fartøy. Denne politikken fører for det første til at regjeringen raserer kommuner og fiskevær som har levd av fiske i all sin tid, og for det andre at kvaliteten på fisken som landes, forverres. Det snakkes om mangel på råstoff, og det i en periode da kvotene for torsk er historisk høye. Hvorfor er det slik? Jo, fordi det er stadig færre fartøy som deltar i fisket. De fartøy som deltar, er større enn noen gang, og grunnet store mengder i hvert sjøvær, blir ikke fisken forsvarlig behandlet. Ikke er den bløgget, ikke er den sløyd, den har mange ganger så lav kvalitet at fiskekjøpere som leverer fisk til best betalende anvendelse, må avvise leveranse.

Fiskeriministeren, og også hans forgjengere, har gjort framstøt for å øke kvotemengde per fartøy, og således ført en politikk stikk i strid med norske politiske målsettinger siden 1970, om at mest mulig av det norske folks evigvarende ressurs, fisken, selges til restaurantmarked og høyt betalende segmenter av forbrukere.

Når mange snakker om strukturering, tenkes det på de mange rapporter som har vært utarbeidet av sakkyndige utvalg. Her kan nevnes Tveterås-utvalget, Eidesen-utvalget og pliktkommisjonen. Dette tilslører imidlertid de reelle forhold. Struktureringen foregår kontinuerlig i og med snikinnføring av omsettelige kvoter og konsesjoner i strid med Stortingets vedtatte lover. Det er innført en ordning med null politisk styring, og det er markedet og kapitalen som rår.

En annen sluse som leder til strukturering, er at fiskeriministeren har slettet fylkesbindinger i Finnmark, noe som har ført til en strøm av fartøyer ut av fylket. Dette har ført til alvorlige konsekvenser for mange fiskevær, noe som statistikken viser – og også statsrådens plutselige bekymring for kystfartøyssalg ut av Øksnes kommune, noe som førte til at fiskekjøper endte opp som 100 pst. fartøyeier.

Det virker som om statsråden er helt uten gangsyn med hensyn til hva som fører kommuner som Øksnes ut i det uføret de har havnet i, og som resulterte i at statsråden til stor forferdelse både i Norges Fiskarlag og i Norges Kystfiskarlag måtte benytte en dispensasjonsadgang, som ikke tidligere har vært gitt for kystflåten.

Cecilie Myrseth (A) []: Det var representanten fra Høyre som gjorde at jeg tenkte at jeg burde ta ordet, for representanten skylder på Arbeiderpartiet for usikkerheten som oppsto om pliktsystemet. Det som skapte usikkerhet, var jo fiskeriministeren, og dermed regjeringens enkle, men kanskje ikke så kloke, ønske om å skrote et system framfor å forbedre det, som jo er en viktig forutsetning for dispensasjonen for torsketrål. Pliktsystemet er viktig med tanke på forholdet mellom hav og land, og det skal bidra til å skape aktivitet hele året. Pliktsystemet er viktig for Nord-Norge. Derfor kom det også så kraftige reaksjoner på forslaget.

Så til representanten som skylder på Arbeiderpartiet for usikkerheten, må jeg bare si at jeg er enig i at Arbeiderpartiets meninger er viktige, men i denne saken var det folket langs kysten som i størst grad satte foten ned. Arbeiderpartiet var enig med dem som gjorde det, men det var altså det som gjorde at saken ble trukket. Jeg kan bare vise til at hadde saken blitt behandlet sånn som den skulle her i Stortinget, så hadde Arbeiderpartiet et eget forslag om hvordan man kunne forbedre systemet. Så jeg håper at vi får denne saken til Stortinget igjen, og kanskje er det sånn at Arbeiderpartiet kommer til å måtte ta initiativ til akkurat det.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg har aldri påstått at det var Arbeiderpartiets feil at pliktmeldingen ble utsatt. Det jeg har sagt, er at vi alle har et ansvar for å sørge for forutsigbarhet og trygghet i næringen, og det blir ikke tryggere av at man sier at man ikke vet hvordan man skal gjøre det.

Nå har vi hatt en ganske tøff runde om relativt små spørsmål i fiskeripolitikken. Dette er en runde som har gitt klare fronter. Men likevel, når en lytter til innleggene, er det vanskelig å høre hva som egentlig er det politiske budskapet for framtiden til fiskerinæringen – utover at noen er mer opptatt av små båter, mens noen kanskje også er opptatt av større båter, og de fleste er opptatt av begge deler samtidig.

Men herfra og ut ligger det et ganske alvorlig ansvar på oss i denne sal, og det er at vi nå er nødt til å se forbi den harde retorikken som har vært i denne debatten, og innse at det ikke er levedyktig at vi ikke finner en langsiktig løsning også på kvotesystemet som kan stå seg uavhengig av skiftende politiske flertall i denne sal. Det innebærer at vi må finne en balanse mellom de forskjellige delene av fiskerinæringen som gjør det mulig å ha et stort antall i kystfiskeflåten, slik vi har i dag – den utgjør i praksis 2 000 fartøy innenfor kvoteordningen for torsk og 2 500 fartøy i åpen gruppe, til sammen over 4 000 fartøyer i den minste delen av flåten. Det blir et alvorlig ansvar. I hvert fall fra Høyres side er vi, som fiskeriministeren, innstilt på å sørge for at det blir et langvarig og bredt kompromiss som sørger for stabilitet for næringen, og at det er åpning for å gjøre de fornuftige tilpasningene som må gjøres, for å sørge for at dette også i framtiden både blir en vekstnæring og en næring som har høy lønnsomhet.

En av utfordringene, når vi hører debatten her i dag, blir å forsøke å balansere mellom det man mener om at kvoteprisen er blitt for høy, og at det er et problem for rekrutteringen i næringen. Samtidig er det ingen bedre måte å sørge for at fiskeribedrifter eller fiskere går konkurs, enn ved å begynne å gjøre noe med den kvoteverdien som de faktisk har, eller å innføre et lotteri for å håndtere kvotetildelingen, som kan se ut til å være et av alternativene hvis man ser på hva mindretallet sier i en del utredninger.

For min del ønsker i hvert fall jeg framover – på samme måte som representanten Reiten pekte på – å bidra til at vi får en konstruktiv diskusjon som dreier seg om hvordan vi legger grunnlaget for den framtidige verdiskapingen i denne næringen, og at det blir en næring for kystens folk, med norsk eierskap, slik vi alle er enige om.

Terje Aasland (A) []: La meg bare innledningsvis si at Arbeiderpartiet i høyeste grad vil bidra til en konstruktiv diskusjon om de viktige ressursene som er ute i havet, og hvordan vi skal utnytte dem på en best mulig måte for både nasjonens og kystens befolkning. Vi har en veldig god tradisjon for det i Arbeiderpartiet. En kunne nesten ha snudd på spørsmålet i det siste innlegget, fra representanten Tom-Christer Nilsen, men jeg skal ikke gjøre det.

Jeg skal understreke – punkt 1: De fleste fiskeridiskusjonene som pågår enten i denne salen nå eller på utsiden av dette rommet, tilsier at vi trenger en stortingsmelding, og at vi trenger den raskt, nettopp for å få en god diskusjon og se på om det er mulig å lande en felles forståelse av det som er utfordringene i tiden framover. For Arbeiderpartiet er det veldig tydelig hva vi setter veldig høyt. Det er deltakerloven og havressursloven. Det vi egentlig sier i det forslaget som ikke får flertall i dag, er at de overordnede hensyn i deltakerloven og havressursloven ønsker vi ikke å endre på. Det gjelder også for hvordan en ny stortingsmelding ville få innvirkning på det. Så det er ingen tvil om hva Arbeiderpartiet vil.

Men jeg er også litt undrende til at Stortinget nå ikke faktisk slår fast at fram til vi får en stortingsmelding på bordet, vil det premisset ligge fast. Det hadde vært en klok tilnærming for å skape forutsigbarhet og trygghet i en næring som trenger det.

Så til merknaden om Klo: Vi har ikke tatt tilbake noen fullmakter eller gått inn i diskusjonene til fiskeriministeren. Vi har bare slått fast at vår lesning av forarbeidene ikke er slik at den åpner for at industrien kan eie kystfiskeflåten. Så sier statsråden at forarbeidene er gjort tilbake i 1998. Ja, det er lenge siden, så en kan kanskje tolke det helt fritt nå? Nei, en kan ikke det. Men vi er veldig tydelig på at det å åpne for at industrien skal eie kystfiskeflåten, er vi skeptisk til. Det er det vi sier i den merknaden, og derfor er vi veldig tydelige i avslutningen av merknaden, som er en flertallsmerknad. Jeg håper at statsråden ikke benytter denne flertallsmerknaden slik representanten Nilsen egentlig så den – som en nullitet. Det er en flertallsmerknad, den står fast, og jeg håper at fiskeriministeren kan komme opp hit med en kort avslutning og bekrefte at den flertallsmerknaden kommer han til å følge.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg deler ønsket om at me må få til ei brei einigheit om fiskeripolitikken, eller iallfall ei breiast mogleg einigheit som står seg over tid. Skal me oppnå det, trur eg det er viktig at fiskeriministeren merkar seg orda frå Kristeleg Folkeparti sin representant, som eg oppfattar slik at ein oppfordra til ei viss forsiktigheit i bruken av handlingsrommet fram til den samla gjennomgangen er føreteken.

Så er det sånn at når me diskuterer Klo-saka, er det ikkje noka absolutt grense for kor Stortingets oppgåve sluttar, og kor regjeringas grense startar. Det er jo ein del av den politiske debatten. Sjølv om lova formelt legg dispensasjonsretten til statsråden, forhindrar ikkje det Stortinget i å ha meining om saker som ein meiner er viktige, og som ein ønskjer å presentera. Det er ikkje meir enn eit par timar sidan, eller kanskje éin time sidan, me diskuterte eit statsbudsjett der ein samla komité sa at Veterinærinstituttet skulle gje pengar til Norecopa. Det er heller ikkje ei oppgåve som formelt ligg til Stortinget, men det var ei sak Stortinget meinte var viktig.

Skal me få til denne breie einigheita, synest eg det er eit dårleg utgangspunkt å omtala ein fleirtalsmerknad som ein nullitet. Eg er glad for at statsråden ikkje har brukt det ordet, for eg meiner at det er eit feil utgangspunkt for den prosessen me no skal ha.

Eg meiner òg at pliktsaka, som me har hatt ein runde på, viser kor galt det kan gå viss ein prøver å køyra gjennom ei stor sak med minst mogleg fleirtal i Stortinget. Då vaknar ein plutseleg opp ein dag, og så har ein ikkje noko fleirtal og endar opp med å trekkja saka.

Norsk fiskerinæring fortener betre. Norsk fiskerinæring fortener at me har harde diskusjonar med tydelege standpunkt, at me bryner dei, men at me heile tida har ein ibuande vilje til å finna nokre kompromiss som kan stå seg over tid. Eg ønskjer å signalisera at Senterpartiet vil bidra til det framover, men det føreset jo at ikkje alle utspela frå Senterpartiet vert møtte med at me ikkje har forstått saka. Jo, me har forstått saka, me er berre ueinige, og så får me diskutera derifrå.

Statsråd Per Sandberg []: La oss slå fast at norsk fiskeripolitikk har vært i omstilling til alle tider. Siden vi fikk vår første fiskeriminister i 1946, Reidar Carlsen, har det vært omstilling. I den første saken vår første fiskeriminister, fra Arbeiderpartiet, gikk til Stortinget med – St.meld. nr. 10 for 1946–47, tror jeg det var – var det eneste Carlsen ønsket den gangen, å få med seg Stortinget på å redusere antall fiskere fra 115 000 til 70 000. Det kunne vært interessant å se debatten den gangen.

Norsk fiskeripolitikk, ressursforvaltning og forvaltning generelt er av verdens beste. Den struktureringspolitikken som har pågått over tiår, med ulike regjeringer, har vært en suksess. Det ser vi i dag. Men det betyr ikke at all strukturering må stoppe opp. Derfor tror jeg det fortsatt er et potensial framover til å forbedre norsk fiskeripolitikk.

Når vi snakker om Eidesen-utvalget, sa jeg tidligere i dag også at det er omfattende, for det er tunge saker som ligger i Eidesen-utvalget:

  • Bare dette med tidsavgrensning for kvoter – å diskutere det alene er en stor sak.

  • Eller ressursrentespørsmålet – en stor sak alene.

  • Utleie av kvoter – en stor sak alene.

  • Struktur under 11 meter har alltid vært en debatt.

  • Og alle disse ekstrakvoteordningene.

Derfor er jeg glad for at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå signaliserer sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene at vi skal få til en konstruktiv dialog om dette. Dette kan ikke gjøres gjennom hastverksarbeid. Dette må gjøres i skarp dialog med næringen på alle mulige måter, for dette er ikke enkelt.

Jeg har registrert det som sies, og jeg er veldig fornøyd med den merknaden og den påpekningen som Kristelig Folkepartis representant hadde her fra talerstolen. Jeg må bare slå fast med en gang at jeg skal bruke – og har brukt – alle de fullmaktene og mulighetene jeg har, med klokskap. Det ligger til enhver regjering, og det mener jeg faktisk jeg har gjort i alle sammenhenger. Så kan man være uenige om det.

Jeg er også glad for at Kristelig Folkeparti slår fast at det ville være å gå altfor langt å legge den daglige oppfølgingen av næringen til Stortinget. Det skjer noe fra dag til dag. Som statsråd innenfor fiskeri og havbruk kan man ikke sitte stille når søknadene kommer inn til behandling. Da er det en statsråds plikt å behandle disse søknadene så raskt som mulig.

La meg bare slutte med å si at det er mange strategier. Helårige arbeidsplasser, hele fisken på land, råstoffstrategi og lønnsomhet i sjømatindustrien er aller viktigst for å få på plass framtidig fiskeripolitikk.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel