Stortinget - Møte tirsdag den 12. desember 2017

Dato: 12.12.2017
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 43 S (2017–2018), jf. Dokument 8:19 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 3 [14:07:55]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt (Innst. 43 S (2017–2018), jf. Dokument 8:19 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen er helt enige om at beskyttelse av utsatte barn er av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn i barnevernets omsorg eller som bor i familier som får hjelp av barnevernet, skal møte et barnevern preget av stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet.

Som saksordfører vil jeg takke komiteen for det arbeidet som er gjort i denne saken, i en tid da komiteen også har hatt flere lovsaker og representantforslag til behandling, i tillegg til statsbudsjettet. Denne høsten har komiteen vist at den har stor arbeidskapasitet, og at den jobber nøye og godt med saker den har til behandling.

SV ønsker i sitt representantforslag å begrense private aktørers mulighet til å ta ut overskudd. De vil avvikle anbudsregimet, og de vil sikre at alle aktører som leverer tjenester i barnevernet – statlige, kommunale, ideelle og private – skal ha like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.

Forslaget fra SV omhandler en tematikk hvor det finnes klare ideologiske skillelinjer i politikken. Det preger selvfølgelig også arbeidet med saken i komiteen og følgelig også debatten her i dag. Jeg regner med at de øvrige partier vil redegjøre for sine syn i saken, og vil derfor bruke resten av mitt innlegg til å snakke om Høyres og regjeringens syn.

Styrking av barnevernet har vært en prioritet for regjeringspartiene sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti de siste årene. Ved utgangen av 2016 var det 19 pst. flere stillinger i det kommunale barnevernet, en økning på 932 stillinger fra 2013. Det er en vekst i stillinger og en styrking som vi er svært glade for. Dette, sammen med en ny vedtatt barnevernsreform, viser vårt engasjement for et bedre barnevern.

Både kommunalt og statlig barnevern har i flere år benyttet private aktører til å utføre ulike oppgaver. På Stortinget har vi merket oss at statsråd Horne er tydelig overfor kommunene om hvordan kommunene kan la seg bistå av private aktører ved utførelse av oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, og også at kommunene må sikre at de har den nødvendige kontroll med å følge opp det arbeidet og de avtaler som må gjøres.

Høyre mener i utgangspunktet at det er lite hensiktsmessig å lovfeste et krav om at ansatte hos private aktører skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som jobber i det offentlige, slik SV foreslår. Diskusjoner om lønns- og pensjonsvilkår dukker stadig opp i debatter knyttet til private aktører på barnevernsfeltet. I disse ligger det alltid en underliggende mistanke om at private betaler mindre til sine ansatte. Det er jo ikke helt sikkert. Men for å få et bredere grunnlag for disse diskusjonene er vi med på et forslag om å be regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som drifter barnevernstjenester for det offentlige, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.

Vi mener anbudsregimet er et viktig og riktig verktøy når det offentlige ønsker at private og ideelle skal levere tjenester for det offentliges regning, og er uenig når SV og Senterpartiet mener anbud favoriserer private i konkurransen med de ideelle. Regjeringen er opptatt av de ideelle aktørene og har de siste årene styrket de ideelle aktørens muligheter ved først å utlyse institusjonsplasser i et skjermet anbud i 2015, for deretter å åpne for at de ideelle også deltar i den åpne konkurransen om de resterende plassene. Omtrent 40 pst. av de private institusjonstiltakene leveres i dag av ideelle aktører.

Så er det for Høyre viktig at de tjenester som private og ideelle utfører for det offentliges regning, leveres effektivt og med riktig kvalitet. Men vi er uenig i at private aktører som leverer barnevernstjenester basert på kontrakt med og kontroll fra det offentlige, ikke skal kunne gå med driftsoverskudd. Det er ikke et problem at kommersielle aktører har en rimelig avkastning på sine investeringer og et rimelig vederlag for sin arbeidsinnsats, når de leverer tjenester det offentlige har behov for, forutsatt at kvaliteten og innholdet i tjenestetilbudet og rettssikkerheten til barn og familier er ivaretatt på en god måte.

Men vi ønsker selvfølgelig ikke uryddige forhold på dette området, og vi mener det er viktig å påse at det offentlige ikke betaler mer enn nødvendig for tjenester som det offentlige kjøper av private. Vi mener statsrådens tydelige signal om at det er behov for å se nærmere på rammene for bruken av private aktører, er godt. Dette er bakgrunnen for at vi støtter forslaget om å be regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Å få en helhetlig og god utredning vil bidra bredere til debatten om private og ideelle aktørers viktige plass. Det finnes mange ryddige og dyktige private velferdsleverandører, og vi tror at utredningen like gjerne vil avdekke deres viktige plass.

Det som er utfordringen med SVs forslag, er at de vil hindre aktører å ha rimelig avkastning på sine investeringer. Å fjerne gode private tilbydere av barnevernstjenester vil sette tryggheten til mange barn i fare fordi kommunene er avhengig av bistand fra private og ideelle. Grunnen til at kommunene benytter seg av private, er at de private tilfører enten en nødvendig kompetanse eller kapasitet.

Til slutt: Felles for oss alle – uavhengig av politisk ståsted og ideologi – er at vi ønsker et sterkt og godt barnevern.

Kari Henriksen (A) []: Først vil jeg gi honnør til komiteen, og spesielt til SVs representant der, for det arbeidet som er gjort for å få lost denne saken i havn. Vi har hatt både en komitéleder og komitémedlemmer som har stått på for å få dette til.

Barn skal få være barn. Når foreldre eller andre voksne foretar seg ting som hindrer barn i å være barn, skal vi være årvåkne. Det skal ikke aksepteres, barna skal beskyttes.

Derfor har Arbeiderpartiet vært tydelige på arbeidet mot vold mot barn, derfor er Arbeiderpartiet tydelige på at vi skal ha tilstrekkelig med ansatte i barnehager og skole, og derfor er Arbeiderpartiet tydelige på at vi skal ha jordmødre og helsesøstre som også er barnas beskyttere i de første, sårbare årene.

Det er også derfor Arbeiderpartiet innretter sin økonomiske politikk annerledes enn regjeringa.

Vi prioriterer penger til det som skjer der barna bor, ikke til lommeboka til dem som har mest fra før. Regjeringa forsøker å fortelle oss at det ikke er et valg, eller at det er et valg nesten uten omkostninger å velge de rike framfor fellesskapet. Men det er feil. Å velge store skattekutt som prioriterer dem med mest fra før, har en konsekvens. På noen områder er det barn og sårbare barn som betaler prisen.

Ett resultat av den prioriteringen regjeringa gjør, er at de må finne penger til skattekuttene – deres største satsing. Og som et ledd i å velte omkostningene fra staten og over på den enkelte er privatisering et virkemiddel. I barnevernssektoren ser vi nå at kommersialisering trekker store summer fra skattebetalernes penger til kommersielle aktører. Deler av barnevernet er blitt et marked. Det er uakseptabelt.

I barnevernssektoren har mediene avdekket dette. Det i seg selv viser at statsråden i de fire årene som har gått, ikke har hatt god nok kontroll over hvordan pengene brukes i barnevernet. Det er ikke godt nok.

Arbeiderpartiet mener at barnevern skal være en offentlig tjeneste. Det mener vi fordi barn som er under fellesskapets omsorg, har krav på kontinuitet, forutsigbarhet og trygghet i kontakten med de voksne. Det mener vi fordi vi vil at fellesskapets penger skal gå til fellesskapets oppgaver, og fordi vi mener det er et ansvar fellesskapet forplikter seg til å ha. Det handler om den gjensidige velferdskontrakten: Fellesskapet stiller krav, men fellesskapet stiller også opp.

De sakene vi har fått presentert, viser at slik er det ikke, og det er et uttalt mål for regjeringa å øke og stimulere til mer privat virksomhet innenfor offentlig velferd. Det er Arbeiderpartiet imot.

Det blir ikke mer penger til barna av en slik politikk. Det blir ikke mer kompetanse til barna av en slik politikk. Det blir ikke flere ansatte for barna av en slik politikk. Tvert imot blir fagekspertise spredt på flere etater, det blir mindre forutsigbarhet og ofte også mer byråkrati av en slik oppsplitting. Vi mener at det ikke er til det beste for barna.

I dag fremmes det som for utenforstående kan ses på som ganske like forslag, men det er noen viktige nyanser i de forslagene som fremmes i dag. Arbeiderpartiet fremmer forslag, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om å sikre at offentlige midler kommer barnevernsbarna til gode og ikke går til profitt for kommersielle aktører. Vi fremmer også et forslag om at bruken av kommersielle aktører bør bygges ned, og at ideelle aktører bør få fortrinnsrett framfor kommersielle. Vi har også et forslag som handler om likeverdige pensjons- og arbeidsforhold.

Noen kommuner får det til. Noen kommuner bruker anbudsregelverket til virkelig å sette på dagsordenen arbeidstakeres forhold – både lønns- og pensjonsforhold. Det mener vi også at regjeringa burde ta i bruk.

Så må jeg si at jeg er veldig fornøyd med at hele komiteen er enige om at det skal nedsettes et utvalg som skal se på pengestrømmene, slik at vi får en god redegjørelse og en god oversikt over hvordan det private markedet samarbeider – eller ikke samarbeider – om fellesskapets tjenester, over hvordan disse internasjonale selskapene er organisert, og hvordan pengestrømmene går. Vi ser fram til at utvalget skal sette i gang, og at det kommer til Stortinget.

Jeg tar med dette opp de forslagene Arbeiderpartiet har alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, det er helt riktig som det ble påpekt tidligere i debatten, at dette er en debatt som går på ideologi. Mens Arbeiderpartiet er mest opptatt av hvem som tilbyr tjenester, er Fremskrittspartiet mer opptatt av kvaliteten og innholdet i de tjenestene vi faktisk tilbyr borgerne våre. Rettssikkerheten til barn og familier skal ivaretas på en god måte, og for Fremskrittspartiet er det viktigste at barna får et godt tilbud og, som jeg sa, ikke hvem som driver det.

Private aktører er i dag viktige bidragsytere i barnevernet. Jeg registrerte at Arbeiderpartiet påpekte at de ikke er så fornøyd med at de har en så stor del av markedet som de mener de har, men at de selv også benyttet seg av private tilbydere da de satt i regjering. Jeg er veldig glad for at vi har ulike aktører som bidrar til bedre tjenester for barn. Barn er, som alle oss andre, unike og ulike. At vi har tilgang på tilbud fra ulike aktører, mener jeg er viktig for å gi barn det beste tilbudet.

Vi har mange dyktige private leverandører av barnevernstjenester i Norge, og de har levert gode tjenester gjennom mange år. Jeg tror det er en viktig forutsetning for å kunne bidra til at kvaliteten øker, og at man får et mangfold nettopp i dette tilbudet. Private tiltak må selvsagt også følge de samme kvalitetskravene som offentlige, og private tiltak vil selvfølgelig også følges opp fra staten og gjennom tilsyn.

Fremskrittspartiet mener at man selvfølgelig ikke trenger å betale mer enn nødvendig for tjenester som det offentlige kjøper av det private, men prinsipielt er det ikke noe i veien for at aktører kan ha en rimelig avkastning på investeringene og arbeidsinnsatsen de legger ned. Imidlertid synes jeg det er viktig å understreke at f.eks. de fire store aktørene ikke tok ut utbytte i 2015.

Vi skal selvsagt fortsette med å stille tydelige krav til både innhold og kvalitet i tilbudene til barna. Vi må erkjenne at det kan være noen potensielle utfordringer med ulike aktører i barnevernet. Det er noe jeg oppfatter at departementet og statsråden har tatt på største alvor, og som flertallet i komiteen mener det er viktig at vi ser nærmere på.

På den andre siden synes jeg det er viktig å understreke andre ting som gjøres på barnevernsfeltet. Vi har en barnevernsreform. Senere i dag skal vi vedta et budsjett som gir tidenes kompetanseheving nettopp i barnevernet. Og jeg er meget stolt over at vi har en regjering og et storting som klarer å samle seg om at barn som er i en vanskelig situasjon, skal tas på alvor.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det kan ikke gjentas mange nok ganger at kommersialiseringen av velferdstjenester er et stort samfunnsproblem. Det er en samfunnsutvikling der fellesskapets verdier går i lommene til private kommersielle aktører. I løpet av fem år har de kommersielle solgt barnevernstjenester for over 13 mrd. kr – 13 mrd. kr! Det er ikke små summer vi snakker om.

Allerede i 2015 bestilte regjeringen en rapport som skulle kartlegge bruken av private aktører i det kommunale barnevernet og vurdere konsekvensene av dagens praksis og behovet for tiltak, både i det kommunale og i det statlige barnevernet. Hva var hovedfunnene i den rapporten? Jo, det var

  • at private fosterhjem er langt dyrere enn statlige

  • at private kommersielle har fått stor forhandlingsmakt og enorme profittmuligheter

  • at Bufetat har liten styring og kontroll over hva de kjøper

  • at Bufetat en rekke ganger har betalt for mer enn det var behov for

Funnene overrasker meg dessverre ikke, ei heller VGs avsløringer i det siste om problematikken. Men det som både overrasker meg og skuffer meg, er at ikke flere partier viser en enda mer offensiv holdning for å få slutt på kommersialiseringen av barnevernet. Skal hensynet til de private kommersielle aktørene på dette området virkelig veie tyngre enn at fellesskapets midler faktisk kommer barna våre til gode?

Det handler selvfølgelig ikke her om ideelle aktører i markedet som bruker utbyttet på drift. Det handler om dem som ser på barnevernet som en god inntektskilde – våre skattepenger som en god inntektskilde.

Vi kan ikke lenger sitte stille og se på at fellesskapets penger går til utbytte til store kommersielle aktører. Folks skattevilje svekkes når en del private eiere på en urimelig måte beriker seg i slikt stort monn.

Kommersielle private eiere må hindres i å ta ut verdier av skattefinansiert velferd gjennom sosial dumping, dårlige arbeidsvilkår for de ansatte og mangelfulle tjenester. Dagens anbudssystem innebærer en fare for å belønne useriøse aktører som underpriser tjenestene, f.eks. ved å ha dårlige arbeidsvilkår for ansatte eller mangelfulle tjenester. Byråkratiet som kreves for å håndtere anbudsrundene, er omfattende. Kostnader knyttet til anbudsrunder må tas i betraktning ved konkurranseutsetting av tjenester.

Senterpartiet mener at dagens anbudssystem bør avvikles til fordel for langsiktige avtaler basert på kvalitet.

Senterpartiet støtter helhjertet representantforslaget til Sosialistisk Venstreparti. Vi trenger ny kurs. Vi trenger en politikk der vi forvalter fellesskapets ressurser på en forsvarlig og tillitsvekkende måte.

Jeg skulle ønske at flere partier viste stor handlekraft til å endre kurs i like stor grad som SV og Senterpartiet i disse spørsmålene. Men det at en samlet komité i dag går inn for å få på plass mer kontroll og ikke minst et utvalg som skal kartlegge status på dette området og finne løsninger som gjør at det offentliges midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, er jo en begynnelse.

Jeg tar med dette opp forslaget Senterpartiet og SV er sammen om.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med å takke komiteen for det gode samarbeidet. Det har gått noen kuler varmt, men vi kom oss gjennom det til slutt.

En rekke avsløringer innen velferdstilbudet vårt, inkludert barnevern, den siste tiden har vist at uante millionsummer bevilget til velferd forsvinner ut av felleskassen og rett til privat berikelse. 60 pst. av det private barnevernet består av kommersielle aktører. Fire av de fem store kommersielle barnevernsaktørene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Det er de aktørene vi snakker om nå. Det forsvinner millioner ut av barnevernet samtidig som det er et stort behov for å skape et tryggere barnevern med mer omsorg for barna, noe som vi alle er enige om.

SV mener at hver krone som er bevilget til velferd, skal gå til velferd. Derfor har vi den siste tiden tatt opp denne kampen. Det har vært kontroversielt og tøft. Vi har pirket borti noen interesser verdt ganske mye penger, og det har ført til svartmaling og skremselspropaganda om våre forslag. Men vi har vært tydelige i vår politikk hele veien. Vi ønsker ikke at kommersielle aktører skal ta ut penger fra det offentlig finansierte velferdstilbudet. Vi vil styrke de ideelle tilbudene og bygge opp det offentlige. Det har vi vært tydelige på hele veien, og det er et helt rimelig og fornuftig krav.

På tross av sterke motkrefter har SV sammen med fagbevegelsen og andre flyttet det politiske landskapet langt, noe behandlingen av dette forslaget i dag viser. I dag stiller en samlet rød-grønn side seg bak forslaget om at offentlige midler skal gå til barnevernstilbudet, ikke til profitt for kommersielle, og vi samler oss bak kravet om like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for ansatte i kommersielle som i offentlige tilbud. Bare det er to viktige skritt framover.

I tillegg stiller en samlet komité seg bak et forslag som vi først fremmet i 2015, og som den gangen ble nedstemt. Den gangen fremmet Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen fra SV Dokument 8:128 S. Forslagsteksten i I i innstillingen da det ble behandlet, lød som følger:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.»

I dag vedtar Stortinget den samme teksten – med alle partiene bak. Det er et historisk vedtak. Det er den første seieren i kampen for å sette omsorg over omsetning, og det viser hvor mye vi sammen klarer å flytte det politiske landskapet i løpet av kort tid.

I Sverige ble et lignende vedtak gjort som første skritt, og nå har vårt søsterparti der fått gjennom stadig flere begrensninger i muligheten til å ta ut profitt på offentlig finansiert velferd. Vi vet at det er mulig, og nå skal vi vise det også her hjemme.

Jeg, SV, fagbevegelsen og andre har lenge jobbet utrettelig for å få dette til, men jeg vil også gi en stor honnør til de andre rød-grønne partiene og til Kristelig Folkeparti i komiteen for å ha stått på for dette, nå i forbindelse med SVs representantforslag. Det setter vi pris på.

Jeg håper vi kan fortsette å finne fram til gode løsninger som styrker fellesskapet og de ideelle aktørene til beste for barna i barnevernet, men også til beste for alle andre brukere av velferdstilbudet vårt rundt omkring i landet. Jeg gleder meg til at vi skal fortsette å kjempe den kampen sammen videre.

Terje Breivik (V) []: Eg og Venstre er svært glade for at fleirtalet står bak eit balansert og fornuftig vedtak som vil vareta behovet – det behovet som trass alt er det viktigaste og altoverskyggande i denne saka – for mangfald og fleksibilitet i tilbodet me som fellesskap har til barn og unge som har behov for ein trygg heim og trygge rammer når eigen familie ikkje strekk til.

Samstundes får vedtaket som fleirtalet sikrar i dag, ein gjennomgang for å få ei verkeleg kritisk vurdering, slik at offentlege midlar ikkje vert misbrukte til noko anna enn nettopp å vareta behovet ein har for å kunna ha eit tilbod som passar for det enkelte barnet eller den enkelte ungdommen.

Det er ei lita rekapitulering når dei raud-grøne partia så til dei gradar går på krigsstien mot private organisasjonar som i sin natur òg er idealistar, og går til krig mot dei store kommersielle, kanskje internasjonale, aktørane. Då må dei ha med seg at dei siste har vakse fram på innstramminga som skjedde i anbodsregimet under det raud-grøne fleirtalet. Då vart dei private, små institusjonane – like gode idealistar som dei fleste andre – avfeia med det ein kallar husmannskontraktar, kor ein nesten var villig til å ofra barns beste på dogmatismens skrivebord. Seksmånaderskontraktar for ungar som er i sin verste og mest utrygge livssituasjon «ever»: Kor lenge skal eg vera her? Det veit eg ikkje, men eg trur du skal vera her i inntil seks månader. Krav til bemanning som dei ikkje stilte til dei statlege institusjonane, gav det resultatet at ein god del av dei anten måtte leggja ned drifta eller selja. Dette er eit resultat av ein villa politikk, men som fleirtalet no heldigvis tek ansvar for og prøver å få ein gjennomgang av og få ordna opp i, viss det skulle ha medført at det no er ein misbruk av offentlege ressursar.

Tilbake til utgangspunktet: Eg er utruleg glad for at me i alle fall ikkje enda opp med eit vedtak som ville setja kroken på døra for heilt nødvendige tilbod i barnevernssektoren.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: En av Norges store fordeler er at det er en veldig sterk tillit i samfunnet. Vi har tillit til hverandre, og vi har tillit til myndighetene. En viktig forutsetning for at vi skal fortsette å ha det slik, er at folk opplever at myndighetene forvalter fellesmidlene godt. Derfor er det så viktig at Stortinget i dag slutter opp om dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester», og ikke minst «foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd».

Dette forslaget har vært fremmet før uten å bli vedtatt. Nå slutter hele Stortinget seg til forslaget, og det innebærer et startskudd for et svært viktig arbeid som Kristelig Folkeparti håper og tror vil få stor betydning.

I dag er det slik at mange ideelle taper fordi de er gode arbeidsgivere, og de taper i konkurransen med kommersielle aktører som bruker få fast ansatte, eller som har pensjonsordninger som gir lavere utgifter for arbeidsgiver. Dette så vi nylig i en anskaffelse i Oslo kommune, hvor de tapte på offentlig lik pensjon kontra 2 pst. innskuddspensjon.

Anskaffelsene har utviklet seg mye i det siste, og anskaffelsesloven åpner for å vektlegge en lang rekke kvalitative kriterier. Det er i nyere tid ikke vurdert hvordan det er mulig å stille krav til betingelser for de ansatte, som fast ansettelse og pensjonsordninger. Kristelig Folkeparti mener det er på tide at vi får en slik vurdering, og vi er derfor glade for at et flertall i dag vedtar vårt forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som drifter barnevernstjenester for det offentlige, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Jeg er ikke enig med dem som mener at det er likegyldig hvem eller hvilke aktører som driver velferdstjenestene våre. Kristelig Folkeparti mener de ideelle aktørene representerer en merverdi i seg selv med sine unike perspektiver, sin omsorg og sitt engasjement. De ser enkeltmennesker og starter opp tilbud som de ser at akkurat disse menneskene har behov for. Vi må si ja takk til de ideelle. Frivillige og ideelle aktører er lim i samfunnet vårt. De bygger tillit.

En sterk sivil sektor krever en aktiv politikk. Barnevernet er ikke et marked. Da fungerer det ikke å bruke markedstenkning. Hvis pris og effektivitet blir avgjørende, vil barna tape, og de ideelle vil tape. Da sitter vi igjen med en svak sivil sektor og et svekket velferdssamfunn. Kristelig Folkeparti ønsker en motsatt utvikling, og vi er villige til å bruke politikk for å få det til. Da kan vi ikke si at det ikke betyr noe for oss om det er offentlige, ideelle eller kommersielle aktører som driver tilbudet.

Jeg må si at jeg også reagerer på formuleringer som at de ideelle kun er et supplement til det offentlige tilbudet. Ja, velferdstjenestene er offentlige og det offentliges ansvar, men de ideelle er ikke et supplement. De er pionerer. Det norske velferdssamfunnet startet med frivillige aktører og engasjerte mennesker som brydde seg. Lenge før Nav, lenge før Bufetat, stilte Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen, Blå Kors, kirkelige organisasjoner og andre frivillige aktører opp for de fattige, for de utsatte barna, for syke og for helsestell.

Velferdstjenestene, slik vi kjenner dem i dag, er startet av ideelle, frivillige aktører som bygde opp tjenester der staten og kommunen etter hvert kom inn og supplerte. Siden har disse aktørene drevet side om side, helt til vi de siste årene har fått en mer aggressiv anbuds- og markedstenkning som er i ferd med å presse de ideelle aktørene ut. Det har Kristelig Folkeparti tatt opp gang på gang, og vi er glade for at stadig flere skjønner dette problemet.

Statsråd Solveig Horne []: I Norge har vi lang tradisjon for å benytte både offentlige og private aktører i barnevernet. Det viktigste for dem som er opptatt av et godt barnevern, bør være at kvaliteten på og innholdet i tjenestetilbudet og rettssikkerheten til barn og familier blir ivaretatt på en god måte. For meg er det ikke viktig hvem som drifter tilbudet, men at barna får det beste tilbudet. Private aktører er i dag viktige bidragsytere i barnevernet, og jeg har lyst til å takke de private for at de bidrar til både økt kvalitet og mangfold i tilbudet til barna.

Bufetat har gjennom mange år, også under den forrige regjeringen, kjøpt både fosterhjems- og institusjonstiltak fra private aktører. Gjennom anbudskonkurransene stiller Bufetat absolutte krav til kvalitet, i tillegg til at det legges vekt på bemanningsfaktor, kompetanse og pris. Private institusjoner er underlagt de samme kvalitetskravene som statlige, og det stilles vilkår som følge av gjeldende landsomfattende tariffavtale for bransjen.

Vi skal ikke betale mer enn nødvendig for tjenester som det offentlige kjøper av private, men det må ikke være noe i veien for at aktører har en rimelig avkastning på investeringer og arbeidsinnsats.

Bufetat har under denne regjeringen tatt flere grep som har styrket etatens styring og kontroll ved kjøp av tjenester. Vi har fått på plass nye fosterhjemsavtaler, som gir oss mer kontroll over innholdet i og utgiftene til den enkelte fosterhjemsplassering, og kontraktene på institusjonsområdet stiller nå tydeligere krav til kvalitet og innhold i tilbudet.

Barnevernet er et offentlig ansvar, og det skal det også være i framtiden. Kommunene har et omfattende ansvar på barnevernsområdet, og oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, kan ikke delegeres eller legges til private. Det var bakgrunnen for at jeg sendte et brev til direktoratet med kopi til kommunene og tilsynsmyndighetene om kommunenes bruk av private aktører på barnevernsområdet.

Under visse forutsetninger kan kommunene bistås av private. I brevet som jeg sendte ut, gis det konkret veiledning om hvordan kommunene kan gjøre dette på en lovlig og god måte. De private aktørene må bl.a. være under aktiv styring og ledelse av kommunene i det daglige, og all bruk av private skal skje innenfor faglig forsvarlige rammer. Kommunene har det hele og fulle ansvaret og må sørge for nødvendig kontroll. Dette vil også fylkesmennene nå følge opp overfor kommunene.

Bruken av private aktører har endret seg over tid. Til tross for grepene som er tatt for å klargjøre rammene og justere praksis ved kjøp av tiltak, ser vi at det er behov for å se nærmere på rammene for bruken av private aktører.

Potensielle utfordringer ved kjøp av private aktører i barnevernet ble omtalt i proposisjonen om barnevernsreformen, som ble behandlet i Stortinget i juni. Der varslet jeg at vi nå vil se nærmere på rammene for når og hvordan private aktører bør benyttes.

Vi må være sikre på at private aktører brukes på en måte som er i tråd med barns beste, og som bidrar til effektiv ressursbruk.

Jeg ser fram til å nedsette et utvalg som kan belyse flere sider av dette området, i sammenheng med den gjennomgangen og utredningen som jeg har varslet at departementet er i gang med.

Jeg er opptatt av at vi ikke nå foregriper løsninger og tiltak uten at det er vurdert hvilke konsekvenser det vil ha for tilbudet til barn i barnevernet. Hensynet til barnets beste må alltid ligge til grunn for valg av tiltak, ikke hvem som driver tilbudet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Halvparten av de 20 barnevernsselskapene som hadde høyest inntekter i fjor, eies av fem store konsern. Det har vi hørt i debatten her i dag. Fire av disse kontrolleres av utenlandske investeringsoppkjøpsfond. Det innebærer at penger som skulle gått til å ta vare på de mest sårbare barna våre, ender opp i utlandet, og at avgjørelser som kan få store konsekvenser for barnevernsbarna, tas av selskaper som er veldig fjernt fra sine norske underselskaper, og enda fjernere fra barna som skal plasseres hos underselskapene.

Mitt spørsmål til statsråden er et enkelt ja/nei-spørsmål: Synes statsråden dette er uproblematisk?

Statsråd Solveig Horne []: Vi skal ikke betale mer for private tjenester enn det som er nødvendig, derfor er jeg veldig glad for at vi de siste årene har fått bedre kontroll med de kontraktene som er inngått med de private. La meg minne representanten på at de kontraktene som nå er på fosterhjemsområdet, og som går ut i 2018, ja, de ble inngått i 2012, under den forrige regjeringen. I den forrige perioden vi styrte, var det også kontrakter som gikk ut, og som den forrige regjeringen hadde inngått. Vi har fått bedre kontroll med de kontraktene som nå er blitt inngått. Det er et viktig arbeid, og vi vil understreke at vi er nødt til å ha kontroll på de private aktørene. Samtidig er vi også avhengige av de private aktørene, som leverer gode tjenester til de barna og ungdommene som trenger det. Det gjorde de under den forrige regjeringen, og det skal de også gjøre i framtiden, for vi må tenke på hva som er barnas beste. Barn skal ha et godt tilbud, og det gir også de private aktørene.

Kari Henriksen (A) []: Vi hører her en statsråd som er opptatt av struktur og rammer og kontroll, og ikke så opptatt av hvor pengene går. Effektiviseringsreformen som regjeringa har satt i gang, har ført til kutt på det statlige barnevernsområdet på 225 mill. kr i de årene den har fungert. Nå har vi altså en statsråd som står her i stortingssalen og sier at det nesten er likegyldig hvor mange penger som går til utenlandske investeringsselskaper. Mener statsråden det er en god prioritering av pengene som skulle ha gått til barn?

Statsråd Solveig Horne []: Jeg lurer på om representanten har vært på besøk i en barnevernsinstitusjon, for det framstilles nesten som at det sitter barn med vann og brød på en barnevernsinstitusjon og ikke får den hjelpen de trenger. De private aktørene gjør en kjempejobb for at vi skal kunne klare å ha et tilbud til barn og unge som trenger det i dag.

Regjeringen har innført en ABE-reform. Ja, det er nødvendig, for vi har sett at veksten i statlig sektor har vært altfor høy, og det er viktig å få den under kontroll. Bufetat har, med de nye kontraktene, fått bedre kontroll med de private aktørene i tjenestene de kjøper. Vi har med noen av kontraktene klart å betale over 8 pst. mindre fordi vi har klart å få på plass kontrakter som sikrer flere tilbud til barna enn det som har vært før.

Dette er et arbeid som det jobbes med kontinuerlig, men som det nå også blir viktig for et utvalg å se på – og vi kan også gjøre mer enn det som har blitt gjort før.

Kari Henriksen (A) []: Det er en kjent strategi å komme med påstander ingen har framsatt. Det er ingen i denne salen, tror jeg, som tror at barn i private barnevernsinstitusjoner får vann og brød. Det har ingen nevnt, meg bekjent, i hvert fall ikke i denne salen. Så den forestillingen må kanskje være inne i hodet til statsråden.

Men det jeg spør om, er om statsråden mener at dette er en god prioritering av fellesskapets penger, skattebetalernes penger, som går inn i en felles konto – der statsråden synes å være komfortabel med at millioner renner ut til overskudd i utenlandske selskaper, som ikke kommer norske arbeidsplasser eller norsk fellesskap til gode, og at regjeringa kutter 225 mill. kr for å få på plass skattekutt til dem som har mest fra før.

Statsråd Solveig Horne []: Det går an å gjøre begge deler. Denne regjeringen har også styrket barnevernet med den satsingen som har vært, og det gir hjelp til barn og unge.

Det har vært lang tradisjon for å bruke både offentlige og private aktører innenfor barnevernet. Det har vært gjort under denne regjeringen, og det har vært gjort under den forrige regjeringen. Gjennom anbudskonkurranser, som også den forrige regjeringen hadde, får vi også de tilbudene som vi trenger.

Vi er avhengige av private og ideelle aktører for å gi et tilbud til barn og unge. Vi trenger et mangfold. Derfor er det viktig at de kontraktene som inngås, er tydelige på at vi ikke skal betale mer enn det som er nødvendig, men at vi får den kvaliteten og den hjelpen som barn og unge trenger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet mener at offentlige penger som brukes i barnevernet, må komme barna til gode, og at folkevalgte må engasjere seg sterkere for å sette seg inn i og forbedre barnevernet. Folkevalgte i kommunestyrene kan ta seg friheten til å fatte vedtak om at bare ideelle frivillige organisasjoner skal være sammen med det offentlige barnevernet, altså at kommunestyret velger bort bruk av aksjeselskap som har som formål å tjene penger på innsatt kapital.

Mitt spørsmål er: Ser statsråden noen juridiske grunner for at kommunestyrene ikke kan gjøre slikt vedtak?

Statsråd Solveig Horne []: Nei, det ser jeg ikke. Kommunene har en plikt til å ha et forsvarlig barnevern, og kommunene skal også passe på hvordan de bruker de offentlige midlene, og hvordan de bruker private tjenester innenfor barnevernet. Der har vi sett at det har vært en utvikling som ikke er god, med både habilitetsutfordringer og dobbeltroller. På det grunnlag har jeg også sendt et brev til kommunene for å påpeke at bruk av myndighetsutøvelse er et kommunalt ansvar. Kommunene må sikre at de har ansatte barnevernsledere, og at ikke bruken av private tjenester kommer i en dobbeltrolle eller i habilitetsproblemer. Det er et viktig grep som nå er tatt.

Vi har også varslet at vi skal ha en gjennomgang av private, spesielt innenfor fosterhjemsområdet i kommunene, som det har vært en økning i, og da er det viktig at vi ser at de tilbudene som blir kjøpt ute hos kommunene, kommer barna til gode, og at vi ikke betaler mer enn det som er nødvendig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Et av resultatene av de kommersielles inntog i barnevernet og hvordan anbudsregimet er rigget, er at utgiftene for barnevernstjenester har økt dramatisk for kommune og stat. Samtidig er altså bemanningen for lav, det er behov for mer kompetanse, og oppi det hele tjener noen store, kommersielle barnevernsaktører millioner på tilbudet som skulle gått til barna.

På statsrådens bord ligger det nå en Vista Analyse-rapport som er svært kritisk til kommersialiseringen av norsk barnevern. Vista-rapporten konkluderer tydelig med bl.a. følgende:

«På institusjonsområdet bidrar ulike rammevilkår for statlige og private institusjoner og Bufetats bestilleratferd til å fordyre institusjonsplassene, og dermed til at institusjonstilbudet er dårligere enn det kunne vært, innenfor samme utgiftsramme. I siste instans er det barna det går ut over.»

Er statsråden uenig i dette faglige rådet?

Statsråd Solveig Horne []: På bakgrunn av den Vista-rapporten har jeg varslet at vi skal ha en fullstendig gjennomgang av dette området. Det er vi i gang med, og jeg ser fram til å få et utvalg som skal se på dette.

Det er feil at regjeringen har satset stort på å åpne for kommersialisering av barnevernet. Bruken av både ideelle og private er på samme linje som det var i 2013. Det som er viktig her nå, er at vi hele veien har et tilbud til det enkelte barn, sånn at de får det tilbudet de trenger. Vi har også fått på plass nye fosterhjemsavtaler som har gitt oss mer kontroll over innholdet og også utgiftene til de enkelte fosterhjemsplasseringene, og kontraktene som nå er inngått på institusjonsområdet, stiller også tydelige krav til kvalitet og innhold i tilbudet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det vi diskuterer her i dag, er tilbudet til noen av de aller mest sårbare i vårt samfunn. Da er det utrolig viktig å legge til rette for forutsigbarhet, langsiktighet i tilbudet, stabilitet og ikke minst trygghet og omsorg for dem det gjelder. Det handler ikke om hvorvidt en skal bruke private aktører eller ikke, det handler om hvilke rammer en skal legge rundt organiseringen for å sikre et best mulig tilbud for dem det gjelder. Det anbudsregimet en har i dag, setter pris i førersetet i altfor stor grad i stedet for å fokusere på kvalitet, og en ser at ideelle aktører ofte taper i konkurransen med private kommersielle aktører.

Senterpartiet mener det er viktig å få en endring gjennom å avslutte bruk av anbud og erstatte det med kontrakter basert på kompetanse og kvalitet. Det kan enten skje gjennom utvidet egenregi i kommunene eller gjennom andre langsiktige og stabile kontraktsformer. Jeg blir litt overrasket når jeg hører representanten Breivik og hans argumentasjon mot det som eksempelvis Senterpartiet og SV har forslag om. Det er nettopp den langsiktigheten og stabiliteten vi ønsker å gi gjennom å avslutte bruk av anbud og ha langsiktige kontrakter som et alternativ. Vi mener det er viktig å gi ideelle aktører fortrinnsrett foran kommersielle. Det er fullt mulig, det er fullt mulig innenfor EØS-avtalen, og det er viktig for å kunne gi et bedre tilbud.

Vi mener også det er viktig å gi forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for å sikre kvaliteten på tilbudet – at en har gode ansatte som har gode vilkår rundt seg. Vi mener at regelverket skal endres slik at offentlige penger ikke skal gå til profitt for kommersielle aktører, men til et bedre tilbud til barna. Det er de som bør være i fokus, det er de som er den svake part, og som vi bør styrke tjenestene til.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er glad for at Stortinget tar et viktig skritt i riktig retning i dag. Men jeg føler behov for å si at det vel er bare én eneste grunn til at vi driver barnevern, og det er at noen barn trenger omsorg fordi de ikke kan få det av sine egne foreldre. Det er ikke sånn at vi holder på med dette fordi noen skal ha det som forretningsområde, men det kan høres slik ut, for barnevern omtales som et marked. Barnevern skal ikke være marked, barnevern skal være omsorg og ansvar. Derfor er det viktig at vi sørger for at de bevilgningene som går til barnevern, sikrer et barnevern – et godt barnevern, et kvalitetsmessig godt barnevern med kompetente ansatte som er der fordi de er genuint opptatt av oppgaven.

Det er liten grunn til å tvile på at medarbeiderne i private barnevernsinstitusjoner er mindre motivert enn andre. Jeg kjenner mange av dem, men jeg kjenner også arbeidsvilkårene deres, og de er ganske tøffe, for å si det rett ut. Det er motivene til de kommersielle investorene vi snakker om, det er det som er feil.

Jeg er litt overrasket over at Fremskrittspartiet, som er veldig opptatt av skattebetalernes penger, mener at noen av oss skal betale skatt for at noen finansielle investorer skal bli rike på barnevern. Jeg må innrømme at jeg er en glad skattebetaler, men jeg har ikke lyst til å betale skatt til det. Jeg betaler gjerne mer i skatt hvis pengene går til barnevern, skoler og eldreomsorg, men hvis det skal være for at noen investorer, som til og med plasserer seg i et skatteparadis, skal få store fortjenester, sier jeg nei – og heller ikke hvis de som er ansatt, og som vi virkelig trenger å rekruttere mange flere av framover, skal få dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Det er altfor tøft på mange av disse institusjonene i dag – det er altfor tøffe arbeidsforhold. Vi må ha bedre arbeidsforhold, og vi må bruke pengene til det, sånn at folk holder ut og ikke blir sjuke.

Til slutt en visitt til representanten Breivik: Da representanten Lysbakken var statsråd, skjermet vi de ideelle fra tidsavgrensede kontrakter og erstattet dem med langsiktige kontrakter som løp til en av partene sa dem opp. De kommersielle protesterte, men de frivillige organisasjonene sa at dette var veldig bra. – Nå kan vi endelig komme oss bort fra de kortsiktige kontraktene, sa f.eks. Asbjørn Sagstad i Kirkens Sosialtjeneste. Så den historien som representanten Breivik fortalte her i stad, er ikke sann.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Denne debatten har blitt akkurat så ideologisk ladet som vi kunne tenke oss. Det er spesielt å høre ord som «de kommersielles inntog» når vi diskuterer dette. Det er en helt feil fremstilling. Endringene i bruk av offentlige og henholdsvis ideelle og kommersielle private aktører har vært ganske ubetydelige siden 2013. I 2013 var 46 pst. av oppholdsdøgnene på en statlig institusjon, mens 54 pst. var på en privat. Det har endret seg med 2 pst. fra 2013 til 2017: 44 pst. på statlig institusjon, 56 pst. på privat. Når det gjelder fordelingen mellom ideelle og private, er faktisk flere nå på ideelle – 5 pst. flere – enn på private.

Det er noe med å sette en fot i bakken og forholde seg til hva som er realiteten, når en bruker så store og sterke ord om dette området. Nettopp fordi vi snakker om de aller, aller mest sårbare i samfunnet vårt, er det viktig at vi skaper forutsigbarhet og ikke endrer dette fra én dag til en annen, for vi vet at mange barn er enten hos ideelle eller hos private. Mange er hos private, som gjør en veldig god jobb. Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen, og jeg har besøkt mange private institusjoner innenfor hele velferdstjenesteområdet. Hvis det hadde vært så dårlige arbeidsforhold, ville ikke ansatte vært der lenger. Det er faktisk sånn at ansatte kan ta sin hatt og gå dersom de ikke ønsker å jobbe under sånne forhold. Jeg vet at mange av dem som jobber i det private, har akkurat like mye omsorg og et like stort ønske om å tilby gode tjenester som andre.

Så er det også sånn at hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet er så opptatt av å gjøre endringer i dette, er det faktisk de som har aller flest ordførere i dette landet – det er definitivt de som har flest ordførere. Hadde de ønsket å gjøre endringer i dette, hadde vi nok sett endringer, men det har ikke skjedd i disse årene. Det har altså ikke skjedd noen særlig endring i andelen mellom 2013 og 2017.

Så har jeg bare lyst til å si til SVs Karin Andersen når det gjelder godt barnevern: Ja, et godt kommunalt barnevern er vi opptatt av. Derfor var det så hyggelig å lese Kommunal Rapport i dag, som melder om at i budsjettundersøkelsen for 2018 er barnevern den tjenesten som øker mest i de kommunale budsjettene for 2018. Det viser at når regjeringen sammen med samarbeidspartiene bevilger penger til dette, bruker kommunene også pengene på disse viktige tjenestene.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det er helt avgjørende for fortsatt høy tillit i det norske samfunnet at vi har en sterk sivil sektor med rom for ideelle aktører og frivillige organisasjoner. Jeg vil påstå at disse aktørene er blant de aller viktigste bidragsyterne til et sterkt velferdssamfunn med høy tillit. Derfor er budsjettavtalens kuttopprettinger, ekstrabevilgninger til frivillige og ideelle aktører og ikke minst økt momskompensasjon så viktig. Det er også derfor budsjettavtalens formuleringer om at regjeringens forslag til pensjonsordning for ideelle aktører ikke vedtas nå, er så viktig. Stortinget må få på plass en bedre løsning, og det er en fordel om denne ordningen, som skal vare i så mange år framover, og som betyr så mye for så mange, blir vedtatt av et samlet storting, eller i hvert fall av et bredest mulig flertall. Dette får Stortinget nå anledning til å jobbe med.

Jeg er enig i Arbeiderpartiets oppfatning om at barnevernet skal være et offentlig ansvar, og at ideelle aktører skal benyttes framfor kommersielle. Kristelig Folkeparti er også enig i at anbudsregimet ikke er egnet for barnevernet, og at det offentlige heller bør samarbeide og inngå kompetanse- og kvalitetsbaserte kontrakter, som utvidet egenregi eller andre langsiktige og stabile kontraktsformer, og at ideelle aktører får fortrinnsrett framfor kommersielle aktører.

Kristelig Folkeparti har ved en rekke anledninger de siste årene fremmet forslag i tråd med dette, og vi vil fortsette å arbeide for dette i Stortinget. Kristelig Folkeparti voterer allikevel ikke for akkurat disse forslagene i dag. Vi mener vedtakene om utbytteutvalget og om vurdering av arbeidskrav er store og viktige skritt som tas i dag, og jeg vil si at det er konkrete og viktige skritt som nok betyr mer enn at vi her slår fast våre mer overordnede syn.

Men jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti love at vi ikke stopper med dette og hviler her. Vi kommer til å arbeide videre for at Stortinget sikrer vedtak for ideell sektor og en bedre politisk styring over velferdsaktørene. Vi håper og tror at Stortinget nå er klar for en dugnad som en gang for alle sikrer en sterk og livskraftig ideell sektor, slik også vår parlamentariske leder, Knut Arild Hareide, tok initiativ til i trontaledebatten.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er noen ting jeg må kommentere i løpet av denne debatten, og en de tingene er at vi gang på gang, både her i denne salen nå og i den offentlige debatten ellers, blir anklaget for å gjøre om dette spørsmålet til noe som handler om ideologi. Det synes jeg er litt rart å bli anklaget for, for med respekt å melde handler jo alt om ideologi til syvende og sist, også denne saken. Hvis vi ikke skal ta utgangspunkt i verdisynet vårt når vi utformer politikk, hva skal vi da ta utgangspunkt i? Så uenigheten her går ikke på hvorvidt høyresiden er opptatt av at det er barnas tilbud som er viktigst, mens venstresiden er opptatt av hvem som utfører tilbudene. Nei, uenigheten går på hvordan man skal sikre et best mulig tilbud for barna, og da mener faktisk vi i SV at det har noe å si hvem som utfører velferdsoppgavene våre, og hvordan rammene for organiseringen er.

Om det er offentlige eller ideelle aktører, har noe å si, fordi offentlige og ideelle aktører garanterer at hver eneste krone vi bevilger til barnevernsbarna, går til å skape et bedre barnevernstilbud for de ungene. Om det er kommersielle aktører, vet vi at noe av det kommer til å gå ut i profitt. Nå har VG – gjennom grundig arbeid, som har preget den offentlige debatten – vist at det går ut millioner av kroner til skatteparadis, og det overrasker meg, ærlig talt, at ikke flere er opptatt av å stoppe det. Det burde, som representanten Karin Andersen sa, oppta dem på høyresiden, som er opptatt av hvordan man forvalter pengene til skattebetalerne. Det burde være åpenbart at det også går ut over barnas tilbud til slutt. Kommersialiseringen av dette tilbudet gjør også noe med innretningen i barnevernet – utover at det bare forsvinner noen penger. For det at man setter pris, profitt og kortsiktighet i et anbudsregime over langsiktighet, kvalitet og kompetanse, gir et dårligere tilbud for barn. Derfor må vi endre anbudsregimet.

Så blir mangfold nevnt som et viktig argument fra denne talerstolen, og det er jeg helt enig i. Jeg mener at noen av de viktigste årsakene til at vi fremmer dette forslaget, nettopp er å forsvare mangfoldet, forsvare de ideelle aktørene og gi dem bedre rammevilkår i møte med stadig mer kommersielle interesser i barnevernet.

Helt til slutt må jeg si at jeg reagerer på representanten Wilhelmsen Trøens bagatellisering av det mange ansatte i barnevernet opplever. Alle her kjenner nok til ganske drøye historier om hvordan det er også i mange kommersielle tilbud rundt omkring, og jeg vil ikke benytte tiden nå til å gå inn på de historiene.

Kari Henriksen (A) []: Representanten Wilhelmsen Trøen forteller at det er ikke så mye, og snakker om prosenter. Da tenker jeg: Hva er det da denne debatten handler om? Vil høyresiden ha åpning for private, kommersielle aktører, eller vil de ikke? På den ene siden står de her og forteller hvor flott det er, hvor viktig det er for mangfold, og at de ikke får bare vann og brød i disse institusjonene. På den andre siden går de opp her og prøver å minimalisere bruken av det.

Arbeiderpartiet er opptatt av konsekvensene av politikk. Jeg prøvde å få statsråden til å si om hun er fornøyd med at millioner av skattebetalernes penger går til utlandet, på konti, i stedet for til barn. Jeg spurte statsråden om hun syntes det var greit at de kutter 225 mill. kr gjennom effektiviseringskutt, i stedet for at pengene brukes på barn. Det kan godt være at vi skal effektivisere også i barnevernstjenesten, men det er jo bruken av pengene til barna vi snakker om! Det er ikke struktur, det er ikke anbud, regler og avtaler – det handler om hvor pengene går, og hvordan vi best mulig kan få brukt de pengene på de behovene barna har. Det er det som er kjernen i dette spørsmålet, og det er det som er ideologien for Arbeiderpartiet. Det er derfor vi har den tanken vi har, om at fellesskapets penger skal gå til fellesskapets oppgaver. Det er derfor vi tenker at vi skal ha en sterk velferdsstat som skal finansieres av skattebetalerne. Hvem ellers skulle finne på å ville finansiere tiltak som kommer alle i Norge til nytte? Fylkesmannen i Agder har uttrykt bekymring for andelen private. Den bekymringen er vel verdt å lytte til, mener jeg.

SV viste til Vista-rapporten. Vi vet ansatte har sterke meninger om dette, de har erfaringer med det. De har sett hvordan penger flyr ut til private aktører fra sykehusene, f.eks. Noen av de aktørene drev med sosial dumping. Det ble avdekket. Det er ikke avdekket innenfor barnevernet, men essensen er allikevel: Hvordan skal vi bruke fellesskapets penger på en best mulig måte for dem som trenger fellesskapets omsorg?

Rowena von Ohle (FrP) []: Vi ser i dag et arbeiderparti drevet mer av ideologi enn av hensyn til de svake. For Arbeiderpartiet er det tydeligvis viktigere å markere avstanden til privat drift enn at de barna som trenger det, får det tilbudet som er best for dem.

Arbeiderpartiet vil ha flere ansatte i barnehagene, flere i skolen, flere helsesøstre – uten at dette har sammenheng med kvalitet. Vi styrker offentlige tjenester gjennom løft til flere helsesøstre, det innføres mobbeombud, det gis mer til tidlig innsats i barnehage og skole, og vi øker kompetansen i barnevernet.

Når man ser hvordan Arbeiderpartiet stiller seg til nedleggelse av private institusjoner kun fordi de er private, vil ikke dette styrke tilbudet til brukerne.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at vi har det tilbudet samfunnet krever, og mener i flere tilfeller at private leverer langt mer kvalitet enn offentlige institusjoner. Se mot Oslo, der Arbeiderpartiet legger ned fantastiske private institusjoner og flytter mennesker som om de er en ideologisk salderingspost. Dette mener Fremskrittspartiet er uholdbart.

Det er trist å høre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV snakke om disse dyktige gründerne som «velferdsprofitører». Vi snakker om mange mennesker med dypt engasjement og kompetanse, som bruker tiden sin på de svake og trengende i samfunnet. De skaper arbeidsplasser og tryggere rammer for dem som virkelig har behov for det.

Hvorfor er opposisjonen så redd for det private?

De som driver useriøst, skal ikke få drive slike institusjoner, og det skal helt klart avdekkes. Det finnes nok offentlige institusjoner som overhodet ikke holder mål, men her sier ikke opposisjonen et ord. Det er helt innenfor, bare det er offentlig. Dette forteller meg at opposisjonen setter våre barns trygghet på spill, bare fordi de ideologisk ikke ønsker privat drift.

For meg må gjerne de som driver disse institusjonene, tjene penger – så lenge de har flotte tilbud som gir sluttbrukeren det den har krav på, og fortjener.

Karin Andersen (SV) []: Nå hørte vi et ideologisk innlegg for markedsretting av omsorg og velferd. Det er det dette handler om. Høyresiden er ideologisk drevet av at de mener at offentlig sektor skal være et marked, og velferd skal være et offentlig marked. Jeg skjønner det godt. Det finnes ikke mer lønnsomme markeder i verden enn i de landene som har et sterkt lovverk, med mange velferdsgoder som er skattefinansiert. Selvfølgelig ønsker man å komme seg inn i dem. Det er ikke så mye å putte pengene sine i ellers nå, bortsett fra i eiendom – for de fleste ting er lagd, så det er ikke så lettvint å finne ting å putte pengene sine i som man får stor fortjeneste ut av.

Men det er et ideologisk standpunkt. SV er uenig i det, for vi mener at f.eks. barnevern er omsorg og velferd, ikke et marked. Det mener vi, og vi styrker barnevernet langt utover det regjeringen gjør, også med øremerkede midler både i kommunene og til barnevernstjenesten ellers. For vi mener at mangfoldet må få utvikle seg innenfor det offentlige tilbud og i samarbeid med frivillig sektor, som er der fordi de er nonprofit.

Vi snakker ikke om de små kvinnegründerne nå. Det er en eventyrfortelling som fortelles her. Fem store aktører kontrollerer to tredjedeler av det store barnevernsmarkedet. Dette er aktører som har plassert seg i skatteparadiser, som tapper skattepengene våre som skulle ha gått til barnevern. Jeg kan ikke forstå at Fremskrittspartiet kan synes at dette er en spesielt god idé. Dette er de virkelig store tyvene i vår velferd. Dette er det som truer velferden vår hvis vi ikke får lukket skatteparadisene og får brukt de pengene vi betaler inn, til god omsorg.

Det handler ikke om – og det sa jeg i mitt første innlegg – motivasjonen til dem som jobber i disse institusjonene. Den er god, jeg kjenner mange av dem som jobber i de private institusjonene. Men de forteller om arbeidsbelastninger som gjør at de ikke holder ut særlig lenge. Så her er det behov for flere ansatte, sikkert også i deler av den offentlige omsorgen – jeg skal si litt om det under budsjettbehandlingen senere – for behovet er der også i kommunene.

Men de pengene vi bevilger til barnevern, skal brukes til barnevern. Det får vi til ved å styrke det offentlige, slik at de har ressurser til å utvikle mangfold, også i et samarbeid med frivillig nonprofit-sektor – som gjør en kjempejobb, og som også holder på med dette ut fra andre interesser enn å tjene seg rike.

Statsråd Solveig Horne []: Det er ikke til å stikke under stol at dette også handler om ideologi. Noen vil helst ikke bruke verken private eller ideelle, og noen vil bare bruke ideelle. Det viktigste her er at det er et fåtall barn vi trenger å ha statlige, private, ideelle eller kommersielle tilbydere til. Og det viktigste vi kan gjøre for å sikre bruken av disse pengene, er å ha en anbudskonkurranse når vi trenger å kjøpe fra private, noe også den forrige regjeringen tok i bruk. Gjennom anbudskonkurransene kan vi stille absolutte krav til kvalitet. I tillegg kan vi legge vekt på bemanningsfaktor, kompetanse og pris. For eksempel har denne regjeringen nå sagt at alle private og statlige institusjoner skal ha en skoleansvarlig, og de skal ha en helseansvarlig. Det er økt kvalitet – mer enn det har vært før.

Som jeg har vært inne på: For oss er det ikke noe problem at noen kommersielle aktører tjener penger på de tjenestene som det offentlige har behov for. Slik har det vært i alle år. Men vi skal selvfølgelig ikke betale mer enn nødvendig, og vi skal være trygge på at de private leverer den kvaliteten som vi bestiller, og som barna har behov for. Oppslagene om den høye fortjenesten som vi nå ser hos noen aktører, er det ingen som er tjent med. Det er derfor vi har varslet at vi ønsker å se nærmere på hvordan markedet er innrettet, på utfordringene med bruk av private og også vurdere hvilke rammevilkår som vi bør legge til grunn. Det varslet jeg i forbindelse med barnevernsreformen, og det er det kjent at regjeringen vil ta tak i.

Så har det vært snakk om det som går på bemanning. Alle kontrakter som Bufetat har med private leverandører, skal inneholde klausuler om lønns- og arbeidsvilkår. Leverandører må også dokumentere skatte- og avgiftsinnbetaling, lønns- og arbeidsvilkår og kompetanse hos de ansatte. Det er krav som gjelder for alle leverandører og underleverandører som medvirker direkte til å oppfylle kontraktene. Det innebærer at de skal ha lønns- og arbeidsvilkår som følger de gjeldende landsomfattende tariffavtalene som bransjen har.

Jeg har ingen indikasjoner på at det er systematiske kvalitetsforskjeller på statlige og private institusjoner. Men på ett område vet vi at det er forskjell, og det gjelder kontinuitet i personalet. Vi vet at mange barn ønsker seg ansatte som har lengre vakter, altså medleverturnus, fordi det da blir færre ansatte å forholde seg til. De private har ofte en fordel, fordi lange turnuser, særlig i form av en ordning med medleverturnus, er mer utbredt i private institusjoner. Det er noe som barna har ønsket at en skal ha, og som de private tilbyr oss når vi trenger det.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har behov for å fortelle hva jeg har sagt. Fremskrittspartiet hadde et innlegg fra talerstolen som ga inntrykk av at Arbeiderpartiet ikke var opptatt av kvalitet, som ga inntrykk av at vi hadde omtalt dem som driver de private institusjonene, på en negativ måte. Vi har ikke foreslått nedleggelse av noe som helst, og vi har aldri sagt at alt er ok, bare det er offentlig.

Så litt til ideologi. Det er litt rart å høre på denne debatten, for her blir ideologi brukt når man ikke vil bruke private, mens det ikke er ideologi å ville bruke dem. Det resonnementet skjønner jeg ikke.

Det vi ikke har fått svar på her i dag, er: Hva er det høyresida mener når de snakker om at de ikke skal bruke mer penger enn nødvendig? Vi har ikke fått svar på ett eneste spørsmål knyttet til hvor mye penger som er nødvendig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 4–6 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel