Åsunn Lyngedal (A) [11:29:02]: Bakgrunnen for spørsmålet er at tilsyn gjort av Finanstilsynet i fjor vår, i juni, viste at 36 pst. av alle forbrukslån gis uten at banken gjør en forsvarlig vurdering av om de har en låntaker som kan betale tilbake. Utlåner følger ikke det som nå er blitt til forskrift 12. februar, men har tilgang til et godt offentlig finansiert innkrevingssystem, som tar utlegg både i eiendeler og lønn til den som er skyldner. Så jeg vil gjerne at statsråden reflekterer over hvor hensiktsmessig det er at politiet bruker ressurser på å innkreve lån som aldri burde vært gitt.

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:29:54]: Jeg tenker det kan være greit å skille mellom to viktige ting her. Namsmannen og namsmyndighetene er en sivilisert måte å inndrive penger på. Det vil si at hvis kravet er legitimt, vil vi gjerne at det går gjennom namsmannen, for hvem skulle ellers egentlig ha inndrevet disse pengene? Det representanten kanskje tenker på, er at kravet i seg selv burde være ugyldig dersom man har brutt regler. Det er et spørsmål som hører inn under finansavtaleloven, som vi kommer tilbake til, og som ligger til behandling nå. Den forskriften det refereres til, har en mer samfunnsøkonomisk begrunnelse, mens finansavtaleloven regulerer forholdet mellom den som gir kreditt, og den som mottar kreditt. Der er det på gang et arbeid om å – hva skal jeg si – skjerpe kravene til kredittgiver. Og som jeg nevnte, i tilknytning til høringsnotatet, er det et forslag der som vi vurderer.

Åsunn Lyngedal (A) [11:31:02]: Det viktigste for forbrukeren er ikke nødvendigvis hvilket lovverk som regulerer det. Men det er bra å høre at finansavtaleloven vil skjerpe kravet til långiverne, fordi vi vet at det blir gitt lån til mennesker som ikke har noen mulighet til å betale det tilbake, og som ofte har både fysiske og psykiske sykdomsplager, dessverre.

Det er jo en situasjon der politiet har bruk for alle sine ressurser til mye, så bruken av namsmannens ressurser i disse sakene er jo utfordrende, tenker jeg.

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:31:40]: I det ligger det to spørsmål. Det ene er om det er politiet som skal ha namsmannsrollen eller ikke. Jeg tror det er veldig fornuftig at vi har en offentlig namsmannsordning. Hvis kravet er legitimt og det må igangsettes tvangsfullbyrdelse, er det å ha en offentlig ordning en sivilisert måte å gå fram på for å inndrive kravet. Alternativet kunne vært mye verre. Så det å ha en namsmyndighet tror jeg er fornuftig.

Men det er viktig å skille det spørsmålet fra om kravet er legitimt. Det synes jeg for så vidt er et interessant spørsmål, men jeg synes det er nyttig å skille det fra spørsmålet om namsmyndigheten. Kravets legitimitet kan vi regulere gjennom finansavtaleloven, og det har jo fra regjeringen vært foreslått flere andre ting for å dempe veksten i forbrukslån, og flere forslag vil komme.

Kjersti Toppe (Sp) [11:35:13]: Byggjeplanane føreset at nybygga skal delfinansierast gjennom effektivisering av drift i forkant av utbygginga, som skal skapa årlege overskot på fleire hundre millionar kroner. Viss ein ser på erfaringane frå Oslo universitetssykehus dei ti siste åra, viser dei at tilsvarande effektiviseringsmål ikkje er oppnådd, og at auka overskot kjem av andre ting enn at sjukehusdrifta har vorte meir effektiv. Spørsmålet er korleis helseministeren kan vera så sikker på at ein vil oppnå ei slik effektivisering utan å leggja ned funksjonar, når ein ikkje har klart det tidlegare. Og kva vert eigentleg konsekvensane for prosjektet dersom effektiviseringsgevinsten ikkje vert oppnådd?

Statsråd Bent Høie [11:36:16]: Det spørsmålet kunne representanten ha stilt i tilknytning til hver eneste sykehusutbygging som har foregått i Norge siden staten overtok ansvaret for sykehusene. Mitt generelle svar er at en selvfølgelig ikke kan ha andre vilkår for investeringer i sykehus i Oslo enn det en har f.eks. i Stavanger, i Nordmøre og Romsdal eller andre steder i Norge. Forholdsmessig er investeringene i Oslo relativt like investeringene i Stavanger. Der også gjennomfører en effektiviseringskrav i forkant.

En må også se på de reelle tallene. Oslo universitetssykehus har et inntektsbudsjett på 24 mrd. kr, og en del av effektiviseringskravene innebærer at en skal effektivisere med 45 mill. kr årlig. Jeg tror ikke det er umulig.

Kjersti Toppe (Sp) [11:37:17]: Det er sant at ein ikkje må ha andre vilkår i Oslo, men på den andre sida må ein òg læra av feil, og i Møre og Romsdal vert jo funksjonar lagde ned – på rehabilitering, fødeavdelingar og innan psykisk helsevern. Mykje av kritikken mot prosessen i Oslo handlar òg om at ein har bestemt seg for tomtene før ein har laga ein verksemdsplan som beskriv kva for oppgåver sjukehusa skal løysa, og kva behandlingstilbod ein skal gi.

Det er eitt spørsmål som ein framleis ikkje har svaret på, trass i ei høyring. Det er korleis ein i det heile kan anslå kor mykje pengar ein kan spara på å samla aktivitet når det ikkje er laga ein slik verksemdsplan.

Statsråd Bent Høie [11:38:11]: Tomtevalget som sådant har ikke store konsekvenser for akkurat det spørsmålet som representanten nå tar opp, så lenge en aksepterer premisset om at en skal ha ett regionsykehus i Oslo. Da blir det et spørsmål om tomtens og bygningenes egenskaper ved å samle regionsykehuset på Ullevål-tomten eller på Gaustad-tomten. En vil få en ytterligere belysning av de spørsmålene fram mot styremøtet i juni. Men når en ser på tomtens og bygningenes egenskaper, tyder alle de tallene vi har tilgjengelig nå, på at det er Gaustad-tomten som er best egnet. Men spørsmålet om de ulike funksjonsfordelingene er uberørt når det gjelder tomtevalget.

Tuva Moflag (A) [11:42:22]: Det er jo begrenset hvor mye informasjon man får med på syv linjer i et spørretimespørsmål. Dette dreier seg om et individuelt hjelpemiddel, helt konkret dreier det seg om Innowalk, som gjør at denne personen faktisk kan være i aktivitet etter mange år uten mulighet for det. Og det handler om en person som skal inn i egen bolig, men som bor på sykehjem, fordi det er det tilbudet som er best tilgjengelig fra kommunen i dag.

Dette handler jo om samhandling mellom stat og kommune. Hvordan tenker statsråden at vi skal sikre at Husbanken, Nav, spesialisthelsetjenesten og kommunen samarbeider om hvert enkelt menneskes mulighet for å realisere sitt potensial etter ulykke og sykdom? Kommunen sier til meg at de føler at de stanger hodet i veggen.

Statsråd Anniken Hauglie [11:43:22]: Det framkommer ikke om man har søkt og fått avslag, eller hva man har søkt om, så det er igjen vanskelig å skulle kommentere det. Men jeg tror nok det er viktig at man beholder sektoransvarsprinsippet. Som tidligere ordfører kjenner jo representanten Moflag til kommunens ansvar, og det er viktig at kommunen har ansvaret for sine innbyggere, og at man har ansvar for det som går på rehabilitering og habilitering. Men jeg tror kanskje spørsmålet også synliggjør at det er et stort forbedringspotensial i hjelpemiddelområdet generelt sett. Regjeringen satte ned et utvalg for å se på hjelpemiddelområdet. Utvalget kom med en rekke forslag til forbedringer og forenklinger som både skulle bedre tilgjengeligheten for brukerne og gjøre administreringen av dette bedre. Regjeringen varslet at vi ønsket å gå videre med flere av forslagene, men Stortinget vedtok dessverre å putte hele utvalgets rapport i skuffen. Det er jeg den første til å beklage at skjedde, for jeg mener det er et stort forbedringspotensial i hele området.

Tuva Moflag (A) [11:44:22]: Tilbakemeldingen jeg har fått om dette aktuelle tilfellet, er at man har fått beskjed om at man kan få en midlertidig utprøving, men at man ikke kan regne med å få dette på permanent basis. Da føler man jo at man er like langt.

Jeg hører at statsråden er enig i at dette kan oppleves forvirrende for brukerne, og det er jo det som er problemet – at man føler at man ikke får hjelp verken hos den ene eller den andre etaten. Da vil jeg til slutt spørre statsråden om hun vil være villig til å ta en gjennomgang av dette for å sikre at man får sett individet, og at man får utløst sitt potensial etter sykdom og skade, og for å sørge for en bedre samhandling mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og andre etater når det kommer til hjelpemidler for personer som er i en situasjon som denne mannen, som har hatt slag og fått «locked-in-syndrom».

Statsråd Anniken Hauglie [11:45:24]: Dette tar jeg som et veldig godt signal om at Stortinget nå ønsker å ta utvalgsrapporten opp av skuffen igjen. Regjeringen var veldig tydelig på at vi ønsket å gå videre med flere av forslagene og utrede hvordan vi kunne forbedre og forenkle hjelpemiddelområdet, samtidig som vi skulle bevare brukernes rettigheter. Stortinget sa faktisk også nei slik at vi ikke engang fikk lov til å utrede videre. Men dette tar jeg som et veldig godt signal om at det er vilje i Stortinget til faktisk å se på hjelpemiddelområdet. Det er i dag et stort forbedringspotensial når det gjelder både hvem som skal ha ansvaret, og hvordan dette skal organiseres på en måte som er bedre for brukerne og bedre også for det offentlige, som skal administrere dette.

Så ja, jeg er villig til å se på det. Jeg har ønsket å gjøre det tidligere også, men fikk satt foten ned for det. Men dette tar jeg som et veldig godt tegn på at vi nå kan se på området på nytt, og da vil jeg selvfølgelig ta initiativ til det.

Runar Sjåstad (A) [11:49:30]: Statsråden peker på at det er viktig med forutsigbarhet for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse i enhver næring. Det er umulig å være uenig i det. Men vi vet hvor viktig det er når ungdom skal velge seg et utdanningsløp, at man har nødvendig forutsigbarhet, og ikke minst forutsigbarhet for å kunne få seg en jobb, en jobb med ordnede forhold, fast arbeidstid og hel stilling. Når mye er overlatt til lovverket og mye er overlatt til avtaleverket, er det viktig at alle parter i arbeidslivet følger opp, og jeg skulle ønske at man da ga et klarere signal eller kunne si litt mer om den jobben som er på gang.

Statsråd Anniken Hauglie [11:50:18]: Jeg er litt usikker på hva representanten egentlig spurte om. Men det er ikke noen tvil om at den omstillingen som oljesektoren har vært igjennom, har vært utrolig krevende, med store nedbemanninger over lang tid. Cirka 50 000 mistet jobben som følge av oljeprisfallet, personer som var ansatt i stillinger tilknyttet oljenæringen. Nå er det oppgangstider, og vi hører også, som jeg sa i mitt første svar, at mange av selskapene sliter med å få tak i folk.

Det som det også er viktig å huske på, er at da oljeprisfallet var et faktum, så man på: Hvem er det som mister jobben? Det var svært mange unge som mistet jobben i oljenæringen. Flertallet av unge under 30 år i Rogaland som mistet jobben, hadde ikke engang fullført videregående skole. Det å sørge for at flere ungdommer nå får fullført videregående skole, får fagbrevet sitt i orden før de begynner å jobbe, er ekstremt viktig. For man vet at mister man jobben som ung og ikke har utdanning, er man sårbar. Mister man jobben godt voksen uten utdanning, er man enda mer sårbar.

Runar Sjåstad (A) [11:51:23]: Vi vet alle at nedgangen i oljeprisen rammet mange veldig hardt. Jeg er veldig glad for at man har økende aktivitet, som gjør at mange av dem som sto uten jobb, kommer tilbake i arbeid. Men jeg har lyst til å si at når man fra olje- og gassnæringen nå må gjøre ting annerledes – billigere, mer effektivt, mer fornuftig – for å kutte kostnader, får man satse på teknologi. Det kan ikke være sånn at det er den enkelte ansattes ansettelsesforhold og stillingsprosent som skal være med på å ta ned kostnadene. Vi må passe på lov- og avtaleverket, og så får man kutte kostnader på andre områder.

Statsråd Anniken Hauglie [11:52:11]: Jeg er enig i at kostnadskutt ikke skal gå ut over helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsgiveren har et ansvar for å sørge for at alt lov- og regelverk som knytter seg til HMS, blir fulgt. Det er selvfølgelig ikke opp til den enkelte ansatte å skulle sørge for dette alene. Nå la regjeringen fram en stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel i fjor, hvor vi varslet flere tiltak til hvordan man kunne gjøre dette bedre. Stortinget sluttet seg til den HMS-meldingen.

Så er det viktig å understreke at det er næringen selv som har ansvaret for at sikkerheten er høy. Vi har høy sikkerhet på norsk sokkel. Jeg opplever også at næringen er opptatt av å sikre det i tiden som kommer. Jeg føler meg trygg på at nå som næringen trenger folk, vil de også være opptatt av å rekruttere folk med god kompetanse og sørge for at de som de rekrutterer, også tilegner seg god kompetanse, for å ivareta både innovasjonsbehovet og sikkerhetsbehovet.

Magne Rommetveit (A) [11:55:36]: Det er eit mål at leverandørindustrien jobbar med å skaffa seg fleire bein å stå på. Risikoen knytt til leveransar relatert til pris, kostnad og gjennomføringsevne er større på område der industrien ikkje har levert tidlegare. Ser statsråden samanhengen med moglegheitene til å falla tilbake på permitteringsregelverket som ei viktig støytpute for industrien for å kunna ha med seg dei tilsette sin kompetanse når ein skal inn på nye område, ei støytpute som reduserer risikoen og senkar terskelen i omstillingsarbeidet i den enkelte bedrift? Dersom bedrifta må ty til oppseiing, får me i alle fall inga omstilling.

Statsråd Anniken Hauglie [11:56:18]: Som jeg sa i mitt første svar, er permitteringsregelverket noe man har justert opp og ned i takt med konjunkturene. Sånn har det vært i alle tider, og det er det også naturlig at man gjør. Da regjeringen foreslo å utvide permitteringsregelverket etter oljeprisfallet, var det et omstridt tiltak. Det var et tiltak som regjeringen gjorde for å gi partene i lønnsoppgjøret en håndsrekning. I utgangspunktet var det LO og etter hvert også NHO som ønsket det, men det var ingen andre av arbeidslivets parter som mente at dette var riktig tiltak å gjøre. Men vi gjorde det som en håndsrekning i et krevende lønnsoppgjør. Nå går utviklingen i riktig retning, det er et godt arbeidsmarked.

Det er også mye annet regjeringen har bidratt med for å hjelpe med det omstillingsbehovet som er. Vi har styrket BIO-midler, BIA-midler, næringsrettet forskning og innovasjon osv. Vi ser også at det er en betydelig omstilling nå langs hele kysten og også i flere av de selskapene som representanten viser til, som bl.a. har funnet sted gjennom de øvrige tiltakene som regjeringen har innført for å lette omstillingsbehovet.

Magne Rommetveit (A) [11:57:26]: Mange takk for svaret. Eg øygnar ei opning. Men statsråden har ei veldig sånn makroøkonomisk tilnærming til dette. Kan statsråden tenkja seg at det kan verta gjeve ein slags dispensasjon frå denne normalregelen, eller ei spesialordning for bedrifter som er i ein spesielt vanskeleg situasjon? Eg tenkjer differensiering ut frå bransje eller geografi, og eg tenkjer spesielt på Leirvik AS sin spesialkompetanse på store aluminiumskonstruksjonar, noko som verkeleg er miljøvenleg og har framtida føre seg. Bedrifta har 300 tilsette, og som direktøren seier i ein samtale med meg: Han kan jo ta med seg pc-en heim i kjellaren og leiga ut alle folka, spreia dei rundt omkring, men då får han ikkje utvikla bedrifta, slik at dei er kompetente og rusta for nye oppdrag.

Statsråd Anniken Hauglie [11:58:23]: Nå har vi jo generelle virkemidler, vi har ikke bransjerettede virkemidler, sågar ned på enkeltbedrifter. Det ville være krevende å skulle ha et system hvor man skulle ha én ordning per bedrift, nær sagt. Det ville vært et krevende regelverk, og det ville sannsynligvis også være et lovstridig regelverk, altså et regelverk i strid med anskaffelsesregelverket, om man skulle være så finmasket som det representanten tar til orde for her.

Men regjeringen har vært opptatt av å bidra til omstilling. Vi sa allerede da vi gikk inn i regjering, at vi er nødt til å få flere bein å stå på. Vi er altfor oljeavhengig i Norge i dag, og hvis det skulle skje noe med oljenæringen, vil vi få store utfordringer. Vi rakk knapt nok å si det før oljenæringen plutselig fikk et skudd for baugen, med de konsekvensene vi har sett. Det var bakgrunnen for at regjeringen nå også har storstilt satsing på bedriftsintern omstilling, på de ulike BIA-midlene og også på næringsrettet forskning og innovasjon, som har vært flerdoblet i vår periode, nettopp fordi vi er opptatt av å gi bedrifter og næringer stimulans til å omstille seg til nye tider.

Eirik Sivertsen (A) [12:02:35]: Av det svaret kan man konkludere med at forsvarsministeren ikke har gjort spesielle tiltak for å sørge for at gjenkjøp skulle iverksettes.

Gjenkjøp er en helt sentral del av forsvarsanskaffelser. Jevnt over sørger man for gjenkjøpsavtaler på alle anskaffelser man gjør, men her har det da, ifølge en underdirektør i Forsvarsmateriell, glippet. Det glapp for oss. Spørsmålet som da reiser seg, er på hvilke andre områder det foreligger denne typen feil – eller avvik, som statsråden valgte å kalle det.

Jeg registrerer at man nå har oppdaget at her har man ikke hatt kontroll, og at det tydeligvis kan misforstås på et så sentralt element, men kan statsråden svare på om det er andre områder der denne typen gjenkjøpsavtaler har glippet, slik at man ikke har sikret seg at investeringer i militært materiell sikrer utvikling og kapasitet i norsk industri?

Statsråd Tor Mikkel Wara [12:03:40]: Så langt jeg kjenner til, vet jeg ikke om flere saker, men det er et naturlig spørsmål, som kan reises skriftlig ved en senere anledning.

Det som er viktig her, er at man fra Forsvarsmateriells side innrømmer at det har skjedd et avvik, det har rett og slett skjedd en feil, og man har gjennomgått rutiner og prosedyrer for å sørge for at dette ikke skjer igjen.

Beslutningsprosessene omkring kontraktsinngåelser er oppdatert i 2018 og er nå fullt ut implementert, og vi må derfor legge til grunn at man denne gangen vil unngå at slike ting skjer i framtiden.

Eirik Sivertsen (A) [12:04:23]: Jeg vil vende tilbake til det første svaret fra statsråden. Det er vanskelig å være uenig i at det å sørge for at norsk industri får oppdrag, og aller helst direkte oppdrag, bidrar til å bygge kapasitet, kompetanse og utvikle norsk teknologi, og dermed styrke markedsposisjonen og mulighetene for eksportinntekter.

Jeg har jobbet med droner helt siden 2014, for da slapp Teknologirådet en rapport som het Droner i Arktis, og et av hovedfunnene i den rapporten er at man identifiserer en mulig ny industrigren i Norge. Det har også regjeringen etter hvert oppdaget. Man har en dronestrategi, og man har en nordområdestrategi som sier at Nord-Norge skal bli en av de mest innovative og nyskapende regionene. På toppen av det hele har man i langtidsplanen for Forsvaret sagt at Andøya skal vurderes som et nasjonalt dronesenter. Man velger allikevel ikke å ta kontakt med norsk droneindustri for å undersøke mulighetene for anskaffelser for å sikre behovet til Forsvaret. Hvorfor tok man ikke kontakt med norsk droneindustri?

Statsråd Tor Mikkel Wara [12:05:30]: Det finnes flere bedrifter i Norge som utvikler droneteknologi, fra helt små til store aktører.

I denne saken er det gjort en rekke vurderinger knyttet til anskaffelsen, herunder teknisk tilgjengelighet og risikoreduserende tiltak, som gjenkjennbart utstyr fra samme leverandør og likhet med tidligere brukte systemer. Leverandøren kan tilby såkalt «family of systems», dvs. at flere systemer kan opereres fra samme bakkebaserte kontrollstasjon – altså gode synergier. Samarbeid mellom allierte om forsyningssikkerhet har også blitt vektlagt ved at de valgte systemer er solgt til flere ulike NATO-land, bl.a. Danmark, Storbritannia og Tyskland. Dette er såkalt hyllevarekjøp, som ikke krever utvikling.

Videre har tilgjengeligheten til teknologien blitt vektlagt, noe som ble sikret ved anskaffelser via amerikanske myndigheter gjennom den såkalte FMS-ordningen.

Som jeg sa innledningsvis: Ved dette anskaffelsestidspunktet var vurderingen at man ikke hadde den teknologi som man ønsket i dette kjøpet.

Jan Bøhler (A) [12:10:09]: Jeg takker statsråden for et svar som viste at han ser hvor viktig dette er for å bekjempe kriminalitet.

Jeg vil tilføye til det som er sagt om overgrep mot barn på nett – som ofte er tatt fram i forbindelse med behovet for å lagre IP-adresser – at dette også vil gjelde ulike typer organisert kriminalitet, terror, utpressing på nett og forskjellige nye kriminalitetsmetoder som oppstår i den digitale verden. Så dette er et veldig akutt spørsmål – med tanke på at politiet i Norge er ganske hjelpeløse når man ikke har lagring av IP-adresser for å etterforske en del av denne kriminaliteten, og har vært avhengig av å få bistand fra andre land, som Italia, i viktige overgrepssaker.

Så jeg vil bare spørre statsråden om: Når Stortinget, og jeg tror også statsrådens parti var med på det, ba om denne utredningen i juni 2017 – det er to år siden – synes ikke statsråden det burde være på tide å begynne å konkludere i den utredningen?

Statsråd Tor Mikkel Wara [12:11:17]: Jeg er også utålmodig, og jeg skulle ønske at disse spørsmålene var enklere enn det de faktisk er.

Stortingets anmodning om å utrede det rettslige handlingsrommet viste til en del problemstillinger som de mente var viktig at vi dekket i utredningen, bl.a. internasjonale forpliktelser. Da tenker jeg at det er viktig at vi tar det på alvor, og at vi er helt sikre på at vi legger fram et forslag som er innenfor de internasjonale forpliktelsene, dersom et slikt spørsmål skal komme til Stortinget, og at man også har vurdert alle de tekniske løsningene ordentlig og grundig.

Men i likhet med representanten mener jeg at en utredning bør vi få på plass og ferdig så raskt som mulig. Så får det senere bli opp til politikerne – når utredningen foreligger – å ta stilling til hvordan man vurderer det.

Jan Bøhler (A) [12:12:16]: Jeg takker for tilleggssvaret – som jeg oppfatter slik at vi er på det samme sporet.

Det er et faktum at når det gjelder representantforslaget i 2017, fra Kristelig Folkeparti – Hareide, Ropstad, mfl. – er det bare ett parti som går imot at vi skal gå inn i dette, og det er et av regjeringspartiene: Venstre. Det er vel ikke et spørsmål det er så lett for statsråden å svare på, men jeg må jo regne med at en utredning ikke forutsetter at man i regjeringen har interne dragkamper i det uendelige om hvorvidt man skal fremme noe eller ikke, for det er åpenbart et stort flertall på Stortinget som ønsker seg en slik type lovgivning, når man får gode og riktige rammer for det.

Så jeg vil bare oppfordre statsråden til å sette mest mulig fortgang i saken. Det er veldig mange saker på nett hvor dette redskapet trengs.

Statsråd Tor Mikkel Wara [12:13:23]: Stortinget har bedt regjeringen om å utrede spørsmålet, og det skal vi selvfølgelig gjøre. Det var et overveldende flertall. I anmodningsvedtaket lå det ikke et vedtak om hva som skulle bli resultatet, det var et ønske om å utrede det. Det skal vi selvfølgelig gjøre, og vi prøver å gjøre det så raskt vi kan.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:16:13]: Sogn og Fjordane ligg i raud sone, som etter trafikklyssystemet må få kontroll over luseproblematikken for å få vekst i ei næring som er svært viktig for sysselsetjing og verdiskaping, både i kystkommunane og i fylket totalt sett. Havnæringane er eitt av dei sterkaste fortrinna til Sogn og Fjordane, og ein samla stortingsbenk har stor entusiasme for dette prosjektet, som kan føre til svært mange arbeidsplassar, og der det er investeringsvilje på 3 mrd. kr – noko som ikkje er kvardagskost i fylket vårt.

No har representantar for partiet til statsråden, Framstegspartiet, òg ordføraren i Os, vore ute og sagt at Framstegspartiet er svært for dette prosjektet. Representantar frå Venstre og Kristeleg Folkeparti var på NRK i går og sa det same. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har stått saman på benken om dette. Er det då slik å forstå at det er Høgre som vil vere den restriktive parten i ei regjeringshandsaming av eit slikt spørsmål?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:17:20]: Jeg er enig med representanten Navarsete i at havbruksnæringen er viktig for Sogn og Fjordane. Den er viktig for hele Norge – den er viktig for hele kysten. Jeg tror vi kan være enige om at hadde det ikke vært for havbruksnæringen, hadde kysten vår definitivt sett annerledes ut, spesielt der jeg kommer fra.

Ordningen med utviklingskonsesjoner er nettopp for å kunne hente ut de mulighetene og de naturgitte forutsetningene vi som havnasjon har til å bruke havet til å produsere fantastisk mat. Jeg bare konstaterer at ordningen med utviklingskonsesjoner har truffet veldig godt. Det er stor interesse, det har vært mange søknader. Og så ber jeg om forståelse for at jeg ikke, på vegne av fiskeriministeren, konkret kan kommentere en sak som ligger til behandling, og som ikke er avgjort.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:18:24]: Eg takkar for svaret og har sjølvsagt forståing for det.

Samstundes er det viktig for oss frå fylket å ta opp denne saka og få merksemd omkring ho. For dei som har fått fleire – ganske mange – utviklingskonsesjonar, er dei store selskapa. Det har me ikkje i Sogn og Fjordane. Me er i raud sone, og nettopp dette prosjektet, som kan medverke til å få bukt med luseproblematikken, kan vere nøkkelen til at òg Sogn og Fjordane kan få opp ei framtidig berekraftig næring, som då er stengd i dag.

Så mi innstendige oppmoding, uansett kva minister som står her, er at regjeringa ser nøye på denne søknaden og òg ser han i eit samfunnsperspektiv. Både eg og statsråden kjem frå delar av landet der det ikkje er sjølvsagt å få den typen investeringar, og det er heller ikkje sjølvsagt å få ny teknologi inn. Så i staden for fleire spørsmål vil eg sende ei innstendig oppmoding frå eit samla fylke om at ein kjem denne søknaden i møte.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:19:31]: Oppfordringen er registert og notert.

Så er det slik at ordningen med utviklingskonsesjoner følger av kriterier som gjør at de som søker, må kvalifisere seg, som jeg var inne på i mitt hovedsvar. Jeg kan ikke si noe mer ut over det jeg allerede har sagt. Engasjementet er registrert, og så ligger dette nå til behandling i departementet og vil få sin avgjørelse når man har gjort den jobben som man må gjøre.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:23:49]: Jeg takker for et godt og konstruktivt svar – jeg vil legge vekt på det.

Oljedirektoratet er bekymret. De har ved flere anledninger sagt høyt at de er bekymret for leteområder etter 2021. Etter min beregning er det fremdeles Høyre–Fremskrittspartiet–Kristelig Folkeparti–Venstre-regjeringen som styrer mot den tidsperioden. Nå når vi ser at vi har et flertall i Stortinget, velger altså regjeringen, selv om tiden er i ferd med å renne ut, ikke å se på muligheten for å innhente mer kunnskap om Nordland VI-området, for det er det vi snakker om i dag.

Hva er oljeministerens plan og svar til de ansatte i Oljedirektoratet, så vel som til de mange tusen langs kysten som jobber i næringen, når det gjelder leteområder og at en ikke ønsker en konsekvensutredning?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:24:56]: Når vi snakker om dette aktuelle området, må jeg få lov til å minne representanten Haukeland Liadal om at Arbeiderpartiet satt åtte år i regjering forut for denne regjeringen, og jeg registrerte ikke at man fremmet forslag om konsekvensutredning av Nordland VI og Nordland VII.

Det er ikke til å legge skjul på at havområdene utenfor Vesterålen, Lofoten og for så vidt også Senja er en del av norsk sokkels ressursgrunnlag, men norsk sokkel består – jeg holdt på å si – heldigvis av mer enn bare Lofoten og Vesterålen. Det å tildele attraktive letearealer er nettopp det som sikrer at vi har aktivitet på norsk sokkel, og at det er ringvirkninger. Det mener jeg beviselig at denne regjeringen har gjort. Det er gitt 411 utvinningstillatelser siden vi tiltrådte – 83 i januar, noe som var en rekordtildeling.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:26:01]: Jeg takker for svaret, og der kom det: En skylder på tidligere regjeringer – Bondevik-regjeringen, for den saks skyld, Stoltenberg-regjeringen, osv. Jeg mener at bekymringen fra Oljedirektoratet, som er tydelig på at vi nærmer oss 2021, året når leteaktiviteten vil gå nedover, gir all grunn til bekymring. Men Norge opererer i dag i om lag 100 sårbare områder, om lag 100 SVO-områder på norsk sokkel som kan likestilles med f.eks. Nordland VI.

Tidligere statsråd Solveig Horne sa i 2017 i valgkampen til Næringsforeningen at hennes viktigste valgløfte til Rogaland var å se til at det ble konsekvensutredning i Nordland VI så vel som LoVeSe-området. Mener statsråden at tidligere statsråd Horne har holdt løftet sitt til velgerne sine langs kysten og i Rogaland?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:27:09]: Det er ingen hemmelighet hva som har stått i de ulike regjeringsplattformene siden man tiltrådte i 2013. Det har vært klinkende klart at det ikke har vært regjeringens politikk å konsekvensutrede Nordland VI, Nordland VII og Troms II – akkurat slik det er formulert i den siste regjeringsplattformen.

Jeg har gitt en forklaring på hvorfor det er slik. Det er ulike meninger om dette mellom de fire regjeringspartiene. Så har man kompromisset på dette, og kompromisset er uttrykt slik det er. Denne kampen har mitt parti, som også tidligere statsråd Solveig Horne – som representanten Haukeland Liadal viste til – tilhører, tapt. Jeg registrerer også at det ikke er bare i partier i regjeringen at man diskuterer konsekvensutredning av Nordland VI og VII.

Øystein Langholm Hansen (A) 12:32:10: Takk for svaret. Jeg vil gjerne vise til en særavtale mellom partene på et verft i Rogaland som er leverandør til Equinor, og som jeg har fått innsyn i. Der er det blitt enighet om en lønnsreduksjon på 10 pst., og i avtalen sies det at uten denne lønnsreduksjonen hadde ikke bedriften fått det oppdraget de arbeider med for tiden. Dette er en lønnstakergruppe som ikke har hatt noen særlig lønnsvekst de siste årene, og det er grunn til å tro at dette gjelder flere av leverandørbedriftene. Det betyr at det økte milliardoverskuddet til Equinor i den senere tid blir betalt av vanlige arbeidstakere, og vanlige arbeidstakere er den viktigste næringsklyngen vi har her i landet. Mener statsråden at dette er en utvikling som tjener nasjonen på lengre sikt?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:33:08]: Statsråden kjenner ikke til den konkrete saken som det blir referert til her. Jeg viser også til svaret som ble gitt på et tidligere spørsmål i salen i dag, fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Det viktigste regjeringen kan gjøre, er å legge til rette for at det er aktivitet på norsk sokkel. Det har denne regjeringen gjort. Vi har hatt en arbeidsfordeling som har tjent dette landet godt, der selskapene tar de kommersielle beslutningene innenfor rammeverk og lovverk og staten tildeler areal. Det har vi gjort. Og den beste måten vi kan sikre at det er en konkurranse og aktivitet på norsk sokkel i framtiden på, er ved å gjøre det regjeringen har gjort, nemlig å tildele nye utvinningstillatelser.

Øystein Langholm Hansen (A) [12:34:14]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg kan gjerne ta en sak som statsråden bør kjenne til, for i en rekke artikler og i lederen i siste utgave av bladet Maritim Logg, fra sjømannsorganisasjonene, går de kraftig i rette med Equinors bruk av sin markedsmakt. Det påstås bl.a. at Equinor bruker makten til å maksimere sin profitt. Vi hører at rederier heller lar skipene sine ligge til kai enn å la dem seile for Equinor – med store tap. Den maritime klyngen er en viktig kompetanseklynge på veien mot nye næringer innen f.eks. fornybar energiproduksjon. I tillegg vet vi at faste stillinger innen sjøfart er byttet ut med midlertidighet i stor grad. Mener statsråden at dette er en bærekraftig måte å beholde en slik kompetanseklynge på?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:35:10]: Jeg har stor forståelse for den utfordringen den maritime næringen har hatt, og for så vidt også står i, etter en periode med et historisk oljeprisfall. Er det noe jeg føler meg trygg på, er det at det er konkurransekraft i norsk maritim næring, som gjør at den kommer til å være til stede både på norsk sokkel og på de andre soklene rundt omkring i verden.

Det viktigste vi kan gjøre som myndighet og som regjering, er nettopp det vi gjør, å tildele areal for å lete i, der det kan bli funn, der det kan komme aktivitet. Og skal vi ha en maritim næring i Norge i framtiden, er det akkurat det som er et av de viktigste virkemidlene, at det er et behov for den maritime næringen.

Ingrid Heggø (A) [12:39:40]: Eg takkar for svaret. Det hadde òg vore veldig fint om statsråden hadde svart på spørsmålet eg stilte.

Konsesjonsvilkåra er med på å sikra lokale ringverknader, f.eks. er logistikkverksemda svært viktig for Florø-basen. KonKraft driv med prosjektet «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring». Her er logistikk eit av innsatsområda som ein skal jobba vidare med. Outsourcing kan fort verta svaret. Dette kan innebera at operatørselskapa i mindre grad styrer med slikt sjølve, og at ein tredjepart på vegner av fleire oljeselskap med felles eller liknande behov tek over. Korleis vil statsråden sikra transparens i f.eks. KonKraft, slik at vi sikrar at konsesjonskrav og Stortingets vilje vert følgde opp i praksis?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:40:43]: Jeg vil vise til regjeringen Stoltenbergs forslag om endring av petroleumsloven § 10-2, som ble vedtatt av Stortinget i 2011, som omhandlet krav til organisering og ledelse av petroleumsvirksomheten, bl.a. baser.

Det ble vist til at rettighetshavere på kommersielt grunnlag vil beslutte baser som skal benyttes i petroleumsaktiviteten. Som jeg sa i mitt hovedsvar, er det sånn at vi har en arbeidsfordeling, og jeg viser til hva jeg nettopp refererte til, og som Stortinget har vedtatt. Det er selskapene som tar de kommersielle beslutningene, og så har myndighetene som ressurseier en viktig rolle. Og det å tildele nytt areal, som denne regjeringen har gjort, sikrer at det er aktivitet langs hele kysten, også på basen i Florø.

Ingrid Heggø (A) [12:41:49]: Eg takkar for svaret.

Vil statsråden godta at selskap tek avgjerder som ikkje er i tråd med konsesjonsvilkåra?

Storbritannia har ein modell der forsyningsbasane i hovudsak er reine omlastingshamner, medan basane i den norske modellen er velfungerande næringsklynger der aktivitetsvolum, kompleksitet og tenestebreidd gjer det mogleg å tilby konkurransedyktige tenester langs eit breitt spekter. Ein slik norsk modell er heilt avgjerande for Florø-basen og dannar òg betre grunnlag for etter kvart å utvikla ny og grønare industri.

Kan statsråden garantera at den norske modellen vert liggjande fast, og korleis vil han sikra transparens i f.eks. KonKraft?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:42:42]: Jeg viser til Prop. 85 S for 2010–2011, om utbygging og drift av Valemon-feltet, Innst. 376 S for 2010–2011, og Stortingets vedtak om plan for utbygging og drift av Valemon-feltet, som ble godkjent av departementet 30. juni 2011. Godkjennelsen ble gitt i samsvar med de framlagte planene, merknadene, forutsetningene og vilkårene som framkommer av nevnte proposisjon og innstilling, og da ble det ikke stilt vilkår om bruk av bestemte baser for forsyning og helikoptertransport.

Men jeg oppfatter at jeg og representanten har akkurat samme ønske: mest mulig ringvirkninger. Derfor har også denne regjeringen hatt en aktiv politikk i tildeling av nytt areal, slik vi bl.a. gjorde i starten på dette året, med historiske 83 nye utvinningstillatelser, som også vil generere aktivitet på Florø-basen.

Eigil Knutsen (A) [12:47:24]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er mange ulike virkemidler og fine ord. Min frykt er at innsatsen blir spredt tynt utover forskjellige virkemidler uten at en har en klar målsetting for norsk industribygging på flytende havvindteknologi, basert på skuldrene av olje- og gassnæringen. Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden om regjeringen har en konkret målsetting for norsk industri, og hvor den skal være, basert på flytende havvind, f.eks. i årstallet 2030.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:48:01]: Jeg viser til hva som står i Granavolden-plattformen og til mitt hovedsvar, der jeg peker på at vi jobber med å åpne områder nettopp for at denne type prosjekter kan utvikles. Vi har et generelt virkemiddelapparat som jeg mener treffer dette godt. Det er ingenting i veien for å fremme gode prosjekter, og mitt departement vil vurdere alle søknader om tillatelse som kommer for å bygge ut fornybar energi.

Eigil Knutsen (A) [12:48:40]: Mitt spørsmål gikk ikke på å åpne områder. Det er det bra at regjeringen er i gang med. OECD mener havvind kommer til å være en av de viktigste havnæringene våre i 2030, og i Europa er vindkraft til havs den raskeste formen for fornybar energiproduksjon. Dette toget går nå. Spørsmålet er om vi i Norge skal være med og gripe muligheten og sørge for et nytt industrieventyr. Industrien selv har bedt regjeringen om å definere klare mål for å bygge en ny industri basert på flytende havvind. I dag står Norge for 5 pst. av markedsandelen for teknologi for tjenester i det globale havvindmarkedet. Det er en høy andel for et lite land, men industrien vil at vi definerer et mål om at andelen skal øke til 10 pst. i 2030. Er det aktuelt for regjeringen å komme med en slik konkret målsetting for ny industri basert på havvindteknologi?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:49:35]: Jeg mener at i mitt hovedsvar var det det jeg varslet. Man jobber med å åpne områder, og jeg viste også til hva som står i Granavolden-plattformen når det gjelder demonstrasjonsprosjekter, osv.

Vi arbeider med dette nå, og det er ikke lenge før vi kan presentere disse forslagene. Departementet har gjort et grundig arbeid med dette, og vi må erkjenne at det bl.a. er store områder som vurderes – med mange interesser, som fiskeri-, miljø- og petroleumsinteresser. Jeg mener det beste vi kan gjøre, er et grundig arbeid med dette. Demonstrasjonsprosjekter, prosjekter til forsyning av petroleumsinstallasjoner, kan det søkes konsesjon om når som helst. Man trenger ikke vente på at områder åpnes.

Else-May Botten (A) [12:53:58]: FNs klimapanel sier at verden etter all sannsynlighet må ha en rask og omfattende utbygging av karbonfangst og -lagring for å ha mulighet til å begrense global oppvarming på 2 grader. Norge har sluttet seg til Parisavtalen og forpliktet seg til å nå klimamålene innen 2030, som betyr en reduksjon av klimautslippene med minst 40 pst. En tidlig satsing på CO₂-håndtering i Norge vil kunne bygge framtidig konkurransekraft for norsk industri, både på fastlandet og på norsk sokkel. Denne satsingen kan bidra til å få redusert klimautslippene, til økt verdiskaping og skape mange tusen nye arbeidsplasser.

Jeg fikk ikke svar på om statsråden har andre tiltak som han mener er bedre enn karbonfangst og -lagring. Jeg fikk bare en sammenfatning om at det er mange ting som må gjøres samtidig – ingen klare prioriteringer. Mitt spørsmål er: Hva gjør statsråden nå for å få realisert den satsingen som går på karbonfangst og -lagring, som er utrolig viktig for norsk industri og mulighetene framover?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:55:06]: Det overordnede målet for regjeringens arbeid med fangst og lagring av CO₂ er å bidra til at det blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Det er store internasjonale aktører involvert i det norske prosjektet. Dette gir det norske prosjektet gode forutsetninger for å bidra til internasjonal teknologiutvikling og kunnskapsspredning. For at kostnadene skal gå betydelig ned, må det utvikles mange prosjekter på globalt nivå, og regjeringen jobber med EU og andre land for å fremme CO₂-håndtering som en av løsningene når det gjelder de globale klimautfordringene.

Else-May Botten (A) [12:55:58]: Det er interessant å følge opp dette, for statsråden svarer ikke på det spørsmålet jeg stiller. Men jeg kan følge opp det statsråden prater om, og det er nemlig kostnader som er det viktige svaret her. Da er det interessant å få vite: Når ser statsråden for seg at man har en investeringsbeslutning klar for det prosjektet som går på karbonfangst og -lagring? Vil man kunne klare det innen 2020, eller vil man drøye det til 2021 og bidra til at det kanskje ikke skjer noe som helst? Det er utrolig viktig at regjeringen er frampå og ikke lener seg bakover og bare lar ting flyte. Jeg føler at regjeringen mangler kontroll på dette, og jeg forventer at statsråden kan bekrefte om det kommer en sak til Stortinget om finansieringsmodeller i løpet av våren, som regjeringen selv har sagt. Den saken er ennå ikke kommet, og jeg lurer på når den kommer.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:56:52]: Det kan statsråden bekrefte. Regjeringen kommer til å levere på den bestillingen som Stortinget har gjort, om å komme tilbake til Stortinget våren 2019 med en synliggjøring av ulike finansieringsmodeller. Det kan jeg bekrefte at regjeringen vil gjøre.

Så kan jeg samtidig bekrefte at den tidsplanen som har vært omtalt og varslet i forbindelse med CCS-prosjektet, hele kjeden, står fast, og der har man pekt på en beslutning i 2020/2021.

Åsmund Aukrust (A) [13:00:43]: Klimapolitikken til denne regjeringen går tregt. Vi er ikke i rute med å nå våre forpliktelser, og vi gjør ikke det vi skal for ikke å overstige verdens temperatur med over 1,5 grader. Og ut fra det jeg hørte på Politisk kvarter i går, skjønner jeg hvorfor. Det er klart at når regjeringens talspersoner her på Stortinget snakker om klimahysteri og avfeier klimaflyktninger med at det er dårlig vær også i Norge, sier det seg selv at det går tregt med klimahandling fra denne regjeringen.

Jeg blir jo bekymret når jeg hører alle forbeholdene ministeren tar når vi snakker om fangst og lagring. Han viser til det internasjonale perspektivet, og ikke minst viser han til utgiftene. Det er klart at dette vil være et stort og dyrt prosjekt, men det aller dyreste er klimaendringene. Er statsråden enig i at det aller dyreste vi gjør i klimapolitikken, er å ikke handle når det gjelder å skape teknologi for fangst og lagring?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:01:43]: Vi har ingen tid å miste, og vi gjør det vi kan for å få fram et godt beslutningsgrunnlag så raskt som mulig.

Samtidig er både staten og industriaktørene i prosjektet opptatt av å følge et godt industrielt prosjektløp. Det innebærer at vi må bruke nødvendig tid på planleggingen av dette prosjektet. Regjeringen ønsker ikke å øke risikoen i prosjektet ved å forsere den tidsplanen som er varslet. Regjeringen redegjorde i revidert budsjett for 2018 om at en investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021. Dette ble også gjentatt i statsbudsjettet for 2019. Det er denne tidsplanen som fortsatt gjelder.

Åsmund Aukrust (A) [13:02:36]: Vi har ingen tid å miste, sier energiministeren. Men vi har allerede mistet et helt år, for da regjeringen la fram statsbudsjettet for 2018, var det et kutt til CO₂-rensing i industrien som gikk fra 360 mill. kr til 20 mill. kr. Ingen satsing – det var en total utradering av hele satsingen som regjeringen tidligere hadde hatt. Det har gjort at det allerede har blitt et års utsettelse – nå snakker ministeren om 2021. Man kan jo mistenke at han har lyst til å gå av selv før han ber noen sette i gang med dette prosjektet.

Ett problem er selve det ene året – det er alvorlig nok i seg selv – men det mest alvorlige er hva slags signaler regjeringen sender ut når de foreslår kutt, og når de ikke viser vilje til å lede. Dette er et stort prosjekt for Norge, det trenger sterke talspersoner. Da blir jeg bekymret når energiministeren snakker, for han er ikke den kraften man trenger rundt Kongens bord til dette store prosjektet for Norge.

Er statsråden enig i at det enorme kuttet regjeringen gjennomførte i 2018, sendte dårlige signaler til markedet og dårlige signaler rundt det at Norge er villig til å satse i prosjektet?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:03:42]: Denne statsråden tiltrådte 31. august i fjor. Hver dag som har gått siden den datoen, har interessen for CCS økt. Det er fordi verden erkjenner at dette er et av virkemidlene som må på plass. Men hver dag har mitt departement også vært opptatt av å prate med dem som er våre naturlige samarbeidspartnere i dette prosjektet, i Norge og ute i verden.

Vi har ikke nedprioritert dette prosjektet. Med dette prosjektet har vi nettopp gjort det vi har sagt vi skal gjøre. Vi har prioritert det. Jeg viser til inneværende års budsjett: Det er bevilget 650 mill. kr, i tråd med den tidsplanen man har sagt – og lagt – for dette prosjektet.

Leif Audun Sande (A) [13:08:20]: Eg trur ikkje statsråden tek alvoret inn over seg. Me har to utfordringar. Me har ei utfordring som er klimautfordringa. Så har me utfordring nummer to, me har ein stor oljeindustri og ein stor industri som krev reinsing. Me føler dagleg presset på at oljeindustrien skal trappast ned – det skal vernast, me kan ikkje la den aktiviteten koma. Det einaste svaret på alt dette er å få CO₂-reinsing på plass. Då kan me oppretthalda 300 000 arbeidsplassar, men viss me skal begynna å trappa ned oljeverksemda vår på grunn av krav som kjem fordi me slepper ut for mykje, er det mykje betre at me satsar sterkt på CO₂-reinsing – brukar pengar på det. Det må òg inn i desse reknestykka som ein lagar, når ein skal vurdera kva det kostar å byggja lagring, og kva det kostar med fangstanlegg. Kva kostar det ikkje å måtta la alle milliardane som ligg der ute, liggja igjen i bakken?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:09:22]: Jeg kan slå fast at det ikke er regjeringens politikk å trappe ned aktiviteten på norsk sokkel, og heller ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel – tvert imot. Parallelt med dette jobber vi, som jeg har besvart i tidligere spørsmål, med CCS-prosjektet, slik vi har varslet Stortinget om. Vi har i år bl.a. en ramme på 650 mill. kr for å jobbe ut dette prosjektet fram til en investeringsbeslutning, som vi selvfølgelig vil komme tilbake til Stortinget med.

Vi gjør ikke dette alene, vi gjør det i lag med tunge industriaktører, vi gjør det i lag med alliansepartnere i Europa, og det er vi nødt til hvis vi skal lykkes.

Leif Audun Sande (A) [13:10:22]: Ja, ein gjer det i lag med andre, men ein gjer det for putlete, det vert for lite ut av det, det vert berre prat, for me treng nokon som handlar. No skal eg avslutta med å stilla eit spørsmål til, og det gjeld det sentrallageret som ein snakkar om i den samanhengen: Vil det sentrallageret som no skal byggjast ute i Øygarden, kunna byggjast uavhengig av dei løysingane ein finn for fangstanlegg på Norcem og Klemetsrud?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:10:52]: Vi jobber med ett prosjekt, og det er fangst og lagring. Det er det som er prosjektet, og det er det prosjektet vi kommer til å jobbe ut fram mot en investeringsbeslutning, som vi kommer tilbake til Stortinget med.

Ruth Grung (A) [13:14:01]: Takk for svaret.

Norge har virkelig lyktes på spesielt ett felt, og det er TCM på Mongstad. Det er blitt verdens største og mest fleksible testanlegg for karbonfangst. I tillegg er det gjennom mange års drift bygd opp en egen kompetanse som gjør at det er særdeles attraktivt.

Jeg hørte fra andre kolleger som har stilt spørsmål tidligere, at kinesere og amerikanere ønsker heller å bruke vårt anlegg enn å investere i et tilsvarende selv. Blant annet har amerikanerne satt av 40 mill. dollar gjennom sitt olje- og energidepartement til seks ulike selskaper, derunder også et som har inngått avtale med TCM på Mongstad. Problemet er at de har konsesjon kun til august 2020, mens de har avtaler i tre år framover. Når vil ministeren sikre at de får forlenget den konsesjonen?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:15:04]: En ny avtale med teknologisenteret på Mongstad er noe departementet jobber med nå, og man forhandler med mulige framtidige aktører. Teknologisenteret på Mongstad er, som representanten påpeker, viktig. Det er en del av kompetansebasen, og det mener jeg det har vært, er i dag, og kommer til å være i framtiden.

Ruth Grung (A) [13:15:38]: Til dette med forutsigbarhet når det gjelder et senter, når amerikanerne står i kø for å etablere sine selskaper for å produsere helt fram til modenhet og kommersialisering: Dette er ett år fram i tid. Hvorfor ikke klare å prioritere den delen?

Og et spørsmål til: Hva gjør ministeren for å skape det markedet med tanke på framtidige produkter som er mulig å få produsert parallelt med at man får lagret karbon?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:16:13]: La meg bare vise til regjeringens CCS-prosjekt og til svaret jeg ga i stad. Avtalen som gjelder teknologisenteret på Mongstad, er noe det jobbes med, og det vil man komme tilbake til.

Ingvild Kjerkol (A) [13:19:36]: Jeg spurte ikke om fullskalaprosjektet, men om en klimarefusjonsordning i Norge, og om regjeringen tenker på det.

USA vedtok nå i februar en lov som gir selskapene skatterefusjon for hvert tonn CO2 de renser og lagrer. Jeg hører en statsråd som riktignok har gjort noen prioriteringer, men her er det lite planer og lite visjoner. Hvis ikke Norge melder seg på her, vil muligheten glippe. Vi bør ha en ambisjon om at vi skal levere CO2-fri energi til Europa, og vi burde i aller høyeste grad se på en klimarefusjonsordning som overgår USA sin, for raskere å realisere lønnsom fangst og lagring av CO2, og for å sikre overgangen til CO2-fri energitilførsel i Europa. Hvorfor vil ikke regjeringen se på løsninger som vil gi norske muligheter til å skape disse verdiene overfor et europeisk marked i første omgang?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:20:42]: USA har muligens funnet en modell som kan fungere for deres forhold, og jeg oppfatter at den modellen verken er 100 pst. ferdigbehandlet eller har funnet sin løsning.

Vi i Norge må finne egne modeller og gjøre det som er rett for oss. Forhandlinger pågår nå med industriaktørene i fullskalaprosjektet om mulig støtte til investering og drift av fangst, transport og lagring av CO2. Utfallet av disse forhandlingene vil kunne danne grunnlaget for en kommersiell modell.

Ingvild Kjerkol (A) [13:21:27]: Norge må se på løsninger som passer oss. Det er jeg helt enig med statsråden i. Hvis man f.eks. tar mål av seg til å omdanne norsk gass til hydrogen, kan vi fortsatt bruke det norske rørsystemet til Europa samt rørene som frakter gassen inn på kjøkkenet i England og ned til kontinentet. Å erstatte dette systemet med kraftledninger vil innebære enorme kostnader og sannsynligvis utsette overgangen til klimavennlig kraft. Det handler nettopp om å se Norges fortrinn og Norges muligheter. Vi kan med andre ord sikre utslippsfri energi til Europa ved å rense bort CO2 og lagre den på havbunnen, akkurat det Parisavtalen og klimapanelet ber oss om. Samtidig gir det oss muligheten til å rense eksisterende industri og dermed på sikt øke lønnsomheten og tiltrekke oss flere i Norge, sikre norske investeringer.

Hvorfor vil ikke regjeringen se videre på en slik type løsning, men holder på bare ett spor?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:22:35]: Det er det regjeringen gjør. Regjeringen jobber med en hydrogenstrategi nettopp fordi det kanskje ligger noen spennende muligheter for hydrogen i den andre enden.

Vi har en høy CO2-avgift i Norge, og det oppfatter jeg at USA ikke har. Vi har et godt og bredt virkemiddelapparat for nettopp det representanten peker på her.

Hadia Tajik (A) [13:26:03]: No har jo statsråden hatt gleda av å stå her ei stund, men eg håper likevel at eg kan utfordra han med nye spørsmål.

I mitt eige fylke, Rogaland, har me ganske høg kompetanse i industrien. Me har høg kompetanse på subsea-løysingar og ikkje minst òg på transport av olje og gass. Dette er kompetanse som er viktig for å utvikla industri knytt til CCS, og ikkje minst er det viktig om det skal verta aktuelt å lagra karbon på kontinentalsokkelen.

Spørsmålet mitt til regjeringa er: Vil regjeringa laga ein plan for korleis ein kan bruka og utvikla den eksisterande kompetansen? Vil regjeringa laga ein plan for f.eks. kompetanseoverføring innanfor desse områda, slik at me kan ta i bruk den kunnskapen som allereie finst, og dei folka som allereie jobbar på området? Eller er det sånn at regjeringa berre håpar at dette er noko som ordnar seg?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:27:00]: Det CCS-prosjektet som det jobbes med, er et kompetanseprosjekt der Norge har en verdensledende rolle. Og det å ta vare på og utvikle denne kompetansen er jo en del av CCS-prosjektet.

Jeg tenker at samarbeidet industriaktørene imellom og statens bidrag sikrer at vi får det som en representant her tidligere pekte på, nemlig arbeidsplasser og kompetansemiljø ut fra dette arbeidet.

Hadia Tajik (A) [13:27:51]: Som rogalending synest eg ikkje dette var veldig tillitvekkjande. Poenget mitt er å høyra om regjeringa òg er ambisiøs på våre vegner – ikkje berre på vegner av fylket, men på vegner av heile vestlandsregionen, der ein har mykje kompetanse som er relevant for akkurat dette.

Me veit i tillegg at for dei selskapa som jobbar konkret med karbonfangst, vil ein lang venteperiode utan finansiering frå forprosjekta vera ganske vanskeleg, òg for å behalda lønsemnda. I verste fall er det snakk om opp mot ein periode på 16 månader, der det for selskap som er involverte i utvikling av transport og lagring, vil vera vanskeleg å behalda kompetansen og òg vanskeleg å behalda prosjektorganiseringa om dei får lang ventetid. Dette illustrerer berre at på fleire område vil det vera krevjande både å behalda og å utvikla kompetanse.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Kva har regjeringa tenkt å gjera med det?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:28:49]: Ja – og derfor er det sånn at vi har ingen tid å miste i dette prosjektet. Når vi har lagt den prosjektplanen vi har gjort, der vi har varslet en mulig beslutning i 2021, er det bl.a. etter anbefaling fra ekstern kvalitetssikrer.

Dette er et omfattende prosjekt. Det er tidvis et komplisert prosjekt. Derfor må man bruke tiden godt og jobbe fram mot en investeringsbeslutning, som vi tidligere har varslet vil komme i 2020/2021.

Espen Barth Eide (A) [13:33:24]: Jeg takker for svaret. Det er riktig at det både er og har vært bred enighet om hovedtrekkene i petroleumsnæringen, og det er også godt registrert at man bl.a. i proposisjonen om utbygging og drift av Johan Castberg kom opp med en status for næringen. Men en gjennomgang av status er i mitt hode noe annet enn en petroleumsmelding. Det er en slags løypemelding om hvor vi står, men det vi etterlyser, er en ny melding som kan bygge videre på den meldingen som vår regjering la fram i 2011. Jeg tolker det slik at svaret på spørsmålet er at nei, det vil man ikke.

Jeg stiller da spørsmålet igjen: Har det ikke kommet ny informasjon i tillegg til den vi hadde da, når det gjelder både farten i klimaendringene og utviklingen av ny teknologi og nye muligheter, som gjør at det nå ville være klokt å prøve å samle et bredest mulig flertall i Stortinget om en helhetlig tenkning om hvordan vi tar denne næringen inn i neste kapittel?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:34:25]: Jeg oppfatter at det er et bredt flertall i Stortinget, og jeg viser til at man i 2015 og 2018 har gjort det jeg oppfatter er tradisjonen i denne sal. Man har oppdatert og kommet med tilleggsmeldinger og bygd videre på det som står i Meld. St. 28 for 2010–2011.

Espen Barth Eide (A) [13:34:56]: I de foregående spørsmålene har det vært fokusert på mange utfordringer og muligheter som ligger i og i tilknytning til hele bransjen. Mange av de foregående spørrerne var innom karbonfangst og -lagring og det enorme potensialet for næringsutvikling – betydningen for klimapolitikken og også betydningen for næringen i seg selv og næringens framtid som ligger i det. I tillegg kan man snakke om utvikling av havvind, solenergi, elektrifisering av transport, havmineraler, havbruk og hydrogen og hvordan alt dette er knyttet til nettopp den kompetansen som ligger i vår teknologisk mest avanserte næring. Jeg vet at det sitter en del elever fra Sandnes videregående skole her i dag, og jeg tror mange av dem sikkert gjerne vil vite om man ser for seg at den næringen som er i nærheten av der de bor, også kan legge grunnlaget for det grønne skiftet, et høyteknologisk Norge som møter framtiden med både klimaansvar, arbeidsplasser og verdiskaping.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:35:55]: Jeg viste til at vi har trukket opp dette på en god måte. Det har vi gjort i Meld. St. 28 for 2010–2011, det har vi gjort i 2015, det har vi gjort i 2018. Jeg mener vi har gjort dette på en god måte som møter de endringene vi står overfor. Representanten nevnte klima, og vi har gode virkemidler innenfor dette rammeverket som bl.a. gjør at norsk sokkel i gjennomsnitt er blant de beste i verden når det gjelder lave klimagassutslipp.

Jeg mener også at vi gjennom disse meldingene synliggjør viktigheten av norsk sokkel for å nå målene i Parisavtalen, der norsk gass faser ut kull i EU.