Stortinget - Møte tirsdag den 2. april 2019

Dato: 02.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 229 S (2018–2019), jf. Prop. 54 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 13 [18:48:09]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter) (Innst. 229 S (2018–2019), jf. Prop. 54 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken): Det er på vegne av en enstemmig komité jeg legger fram denne innstillinga. Jeg vil gjerne takke komiteen for både stor velvilje og godt samarbeid for å få saken ferdig behandlet raskt.

I proposisjonen som nå er til behandling, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet å øke bevilgningen til bostøtte i 2019 for å dekke en ekstraordinær utbetaling til dem som er mottakere av bostøtte. Denne ekstrabevilgningen skal være til hjelp for å dekke vinterens høye strømregninger i husstander med lave inntekter.

Vi har bak oss en vinter der vi i januar og februar opplevde at kraftprisen lå betydelig høyere enn snittet de siste fem årene. Det er flere årsaker til det:

  • Det har vært høyere priser på CO2, gass og kull i Europa.

  • Sommeren 2018 opplevde vi en ekstrem tørkeperiode her hjemme.

  • Magasinfyllingene har vært lavere enn normalt.

  • Det har vært lite snø i fjellet.

Som alle vet, er strømforbruket vårt høyest om vinteren. Derfor var det også først i vintermånedene i 2018 og 2019 at vanlige husholdninger fullt ut merket konsekvensene av kraftsituasjonen. Ifølge SSB lå strømprisene for husholdningene 41 pst. høyere enn året før. Vi må faktisk helt tilbake til 2010 og 2011 for å finne priser på dette nivået. Komiteen har da også i innstillingen poengtert at situasjonen vinteren 2018/2019 var ekstraordinær, og at tiltaket som behandles nå, derfor ikke kan danne presedens for framtidige situasjoner.

Det er ingen tvil om at mange vanskeligstilte har fått en ekstra belastning knyttet til strømregningene denne vinteren. Komiteens medlemmer er derfor glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår denne ekstrautbetalingen til de husstandene som mottar bostøtte, og vi er enig med departementet i at bostøtteapparatet er et raskt og effektivt verktøy for å nå fram til husstander som har behov for ekstra tilskudd.

Når komiteen i fellesskap har lagt så stor vekt på å få behandlet denne saken så raskt som mulig, er det fordi vi ønsker å legge til rette for at Husbanken, som forvalter bostøtteordningen, kan betale ut til de aktuelle mottakerne så raskt som mulig.

Det er i proposisjonen foreslått en ekstra utbetaling på 2 950 kr for første husstandsmedlem og 120 kr i tillegg for hvert ekstra medlem i husstanden. Totalt sett er det beregnet at dette tiltaket vil føre til en økning i bostøtten i 2019 på 274 mill. kr. I tillegg er det anslått at det blir om lag 2 mill. kr i administrative kostnader i Husbanken.

Som nevnt står hele komiteen bak innstillinga, men jeg vil også vise til at komiteen har til behandling en annen sak knyttet til det samme temaet: Dokument 8:73 S for 2018–2019, om endring av bostøtte og opprettelse av midlertidige ordninger for å nå vanskeligstilte husstander som har problemer med høye energipriser. Dette er et omfattende representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti, og det vil bli behandlet og debattert i sin fulle bredde i plenum etter påske.

På vegne av oss i Høyre vil jeg gjerne si at vi er glad for at regjering og storting på denne måten kan hjelpe dem som trenger det, i en vanskelig situasjon. Vi har anstrengt oss for å få saken igjennom så raskt som mulig og håper at Husbanken kan klare utbetaling før påske. Det er en god og ubyråkratisk løsning å bruke Husbanken som apparat for å utbetale pengene. Vi håper at dette vil hjelpe mange av dem i samfunnet som har minst fleksibilitet til å håndtere uforutsette utgifter.

Helt til slutt vil jeg bare si at når Stortinget og regjeringa nå bidrar med ekstra tiltak, håper jeg også at energiselskapene kan vise litt ekstra romslighet med betalingsfristene denne gangen, slik at flest mulig får anledning til å betale strømregningene uten at det blir for mange purregebyrer og inkassosaker.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. Arbeiderpartiet mener at så mange som mulig skal eie sin egen bolig, og den skal være av god kvalitet.

Forskjellen mellom å eie og leie egen bolig er i ferd med å bli en av de største ulikhetsfaktorene i samfunnet. Med dagens boligpriser sliter førstegangskjøpere og vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet og kjøpe sin egen bolig. SSB-rapporten Bolig og boforhold viser at andelen boligeiere i husholdninger med lav inntekt har falt med 10 prosentpoeng de siste 15 årene. Rapporten viser videre at færre som mottar bostøtte, eier egen bolig. Dette er funn vi som politikere må ta på største alvor.

Derfor fremmet Arbeiderpartiet flere boligpolitiske satsinger i vårt alternative budsjett for 2019. Blant annet styrket vi bostøtten med 100 mill. kr. Bostøtten er avgjørende for at folk med lave inntekter skal kunne skaffe seg eller beholde et hjem. Problemet er både økte boligpriser i byene og at det er mange tusen færre som kvalifiserer til å få bostøtte sammenlignet med tidligere. Regjeringen har svekket bostøtten slik at det i 2017 ble utbetalt nesten 300 mill. kr mindre i bostøtte enn i 2013. Dette går ut over de aller svakeste blant oss.

Jeg vil takke regjeringen for endelig å komme på banen i denne saken. De som sårt trenger disse pengene, kan nå møte påsken uten å måtte betale inkassokrav. Flere av dem som rammes, har kontaktet kommunal- og forvaltningskomiteen med nettopp den frykten. Folk med strømregninger med betalingsfrist som har forfalt, og som allerede har gått til inkasso, oppfordrer vi, som Høyre, til å få hjelp av energibyråene. Dette er folk som allerede lever et vanskelig liv, og som nå får en bekymring mindre.

Til slutt vil jeg påpeke det enkle faktum at Stortinget allerede i slutten av januar hadde muligheten til å vedta å be regjeringen bruke engangsutbetaling av ekstraordinær bostøtte for å avhjelpe situasjonen for dem som rammes hardest av den kraftige økningen i strømprisene, og komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig tilleggsbevilgning. Det er bare å registrere at regjeringspartiene i Stortinget stemte ned dette forslaget, og at regjeringen ventet til 15. mars med å fremme Prop. 54 S for 2018–2019, med forslag til økt bostøtte.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er raus taletid, men det er en enstemmig komité som helt riktig, slik saksordføreren var inne på, ser det som formålstjenlig at man foretar en engangsutbetaling til støtte for dem som har fått økonomiske problemer som følge av de høye strømprisene som denne vinteren har gitt oss. Det er gledelig å merke seg at Husbanken anses å være en ubyråkratisk løsning, og at det koster lite å administrere denne ordningen. Det bør man bite seg merke i.

Det er også grunn til å ønske regjeringen velkommen etter. Som sagt har flere i salen ventet lenge på at man skulle komme med dette forslaget. Det er bra at man til slutt har lagt det på bordet. Vi kommer til å komme tilbake til en rekke av de forslagene som dreier seg om bostøtteregelverket, i ulike debatter utover våren, og jeg kommer ikke til å gå inn på dem fra Senterpartiets side nå. Det kommer vi til å ta i senere debatter.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det er dyrt å bo, og i vinter har strømprisene vært veldig høye. Veldig mange av dem som har minst inntekter i dette landet, har også gått ned i inntekt, og mange har stått stille. Det betyr at det veldig tidlig i vinter var helt åpenbart at det var nødvendig å komme med et slikt tiltak, og SV var et av de partiene som stemte for Rødts forslag i tiltredelsesdebatten. Da det ble nedstemt, la vi raskt inn et forslag sjøl, som nå ligger til behandling i komiteen, og som er mer omfattende enn det regjeringens forslag er. Men SV har bidratt det vi kan til en så rask behandling som mulig av denne saken, og håper at pengene blir utbetalt før påske.

Men det er grunn til å minne om at i 2011 var den summen som ble bevilget til et slikt engangstiltak, 320 mill. kr. Det kom av at det var mange flere som fikk bostøtte. Et av problemene nå er at mange av dem med svært høye boutgifter og svært lav inntekt ikke får bostøtte, og at de allerede har nådd inntektstaket, slik at man innenfor det systemet som er nå, rett og slett ikke får bostøtte sjøl om man er i en mye vanskeligere situasjon nå enn det man var før. Det viser tallene helt klart – det er veldig mange flere tusen som har falt ut av ordningen, på tross av at vi har blitt en halv million flere innbyggere i dette landet. Boutgiftene har økt voldsomt, inntektene har stått stille, og de som får bostøtte nå, får altså en mye mindre andel av sine boutgifter dekket gjennom bostøtten, sjøl om de i kroner og øre får litt mer. Men det hjelper ikke stort. I sum får de jo mindre.

Derfor er det forslaget som vi har fremmet, et mye videre forslag, fordi vi ser at mange av dem som har falt ut av bostøtteordningen, har like stort behov som de som er innenfor bostøtteordningen. I denne saken er tallenes klare tale at nå er husholdningsinntekten til dem som får bostøtte, nede i 130 900 kr i året, og boutgiftene er 97 200 kr. Det står i proposisjonen. Alle må jo skjønne at det ikke er råd å få endene til å møtes og betale høye strømregninger med et slikt regime. Så bostøtteordningen må utvides ytterligere. Flere må bli inkludert i den, og flere som ikke har krav på bostøtte, vil også trenge slik bostøtte. Det vil bli behandlet når vi i kommunalkomiteen behandler det representantforslaget som SV har fremmet.

Så har Rødt i dag lagt to forslag på bordet, og begge to er verdt å diskutere. Jeg har spurt Rødt om de ikke kan trekke forslagene i dag. Nå har alle partier sett de to forslagene, og det er mulig for kommunal- og forvaltningskomiteen å drøfte forslagene ved behandlingen av innstillingen om dokumentforslaget. Jeg kan med en gang si at forslag nr. 2 er et tiltak som SV umiddelbart kan si at vi kan støtte. Forslag nr. 1 er litt mer problematisk, for det har vært utredet flere ganger, og det viser seg at noen av dem som har de nyeste husene, og som har god råd, får lave strømregninger og derfor vil få nytte av et slikt forslag, mens en del av dem som har dårlig isolerte hus, vil få høye strømregninger og ikke få noen nytte av dette forslaget. Derfor er nok kanskje enøktiltak og andre støtteordninger, altså økt bostøtte og økte ytelser til mennesker som har dårlig råd rett og slett, mer treffsikkert for å få til den intensjonen som ligger i Rødts forslag, som jeg støtter.

Hadde det vært enkelt og latt seg gjøre, skulle jeg med glede ha betalt dobbel strømpris for elbilkontakten min i garasjen. Jeg hører ikke til dem som har varmekabler i noen oppkjørsel eller noe sånt. Det hadde vært fint å kunne skille på – for å si det sånn – nødvendige utgifter til strøm, og der man bruker til en type forbruk man godt kan betale litt mer for. Utredningene har vist at det er vanskelig, men jeg oppfordrer allikevel til at vi kan få drøftet dette i den innstillingen vi skal avgi.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) []: De høye strømprisene i vinter kunne merkes godt i lommebøkene til folk flest. Virke påpekte at strømprisene var en av grunnene til at tre av ti butikkjeder i detaljhandelen gikk med underskudd i fjor. Så er vel ikke mindre shopping blant de mest alvorlige konsekvensene av høye strømpriser. Derimot er det som uføretrygdede Nina Dehlin sa til VG i januar, mer alvorlig. Hun fortalte hvordan kulda forverret helseplagene hun har fra fibromyalgi, men for å spare strøm og penger la hun seg før kl. 18. Sånn tror jeg ingen av oss ønsker at vi skal ha det i Norge.

Da Rødt i januar fremmet forslag om ekstra utbetaling til bostøttemottakere, var det for å gi en håndsrekning og økt trygghet til Nina og til andre som betalte de høye strømprisene med svekket helse og livskvalitet. Utgifter til oppvarming er inkludert i bostøtten med en fast sats som ikke påvirkes av strømprisene. Når da prisene øker kraftig, må også bostøtten økes, og vi kom med et krisetiltak for å unngå at folk skulle fryse og sette helsa på spill, havne i økonomiske problemer, eller i verste fall få strømmen tvangsstengt. Men det stemte altså regjeringspartiene ned. Den gangen ba finansminister Siv Jensen folk om å betale de økende strømregningene med gamle skattekutt, kutt som vi alle vet først og fremst har kommet de rikeste til gode. Det er omtrent like virkelighetsnært som da statsministeren ba fattigfolk om å kjøpe flere aksjer. Denne regjeringen har omtrent samme forståelse for konsekvensen av fattigdommen som en viss fransk dronning, som sa da folk sultet: Hvis de ikke har brød, hvorfor ikke spise kake?

Det er bra at regjeringen har kjent presset og tatt til vettet og nå fremmer det forslaget Rødt fremmet for tre måneder siden. Men vi kunne unngått ventetida, folk kunne unngått det økonomiske presset de har kjent på i månedsvis på grunn av skyhøye strømregninger uten tiltak fra politisk ledelse. Tiltak som kommer nå, er bra i seg selv, men løser ikke problemet med høye strømpriser for folk flest, og heller ikke problemene for dem som har dårlig råd, men som ikke kvalifiserer til bostøtte. Mange, ikke minst uføre, har blitt kastet ut av bostøtteordningen av denne regjeringen og lever på et eksistensminimum. Med en økonomi der de må velge mellom å dekke behovet for nye vintersko og å kunne spise et varmt måltid, har de høye strømprisene skapt umulige situasjoner. Dette må regjeringen ta inn over seg. Flere trenger tiltak.

De høye strømprisene henger også sammen med økt krafteksport, der kraftselskapene tjener gode penger på å selge kraften ut, mens vi – innbyggerne – betaler ved å få import av det europeiske høye strømprisnivået i retur. Vi mener at strøm til lys, matlaging og oppvarming av vanlige boliger dekker helt grunnleggende behov. Det betyr ikke at alle skal kunne bruke så mye strøm som de bare vil. De som varmer opp hytta si på flere hundre kvadratmeter, de som har utendørs boblebad om vinteren eller et par Tesla-er i garasjen, kan gjerne betale litt mer for sitt høye forbruk. Det tror vi kan løses gjennom en differensiert elavgift, med lavere avgift for dem som har et normalt forbruk, mens strøm til luksusforbruk blir dyrere.

For mange fungerer Enova-støtten til privatpersoner veldig bra ved at folk velger energiøkonomiske løsninger ved oppussing og oppgradering. Men mange som bor i hus som er dårlig isolert, med dårlige energiløsninger, har så lave inntekter at selv med støtte blir prislappen for høy. De har ofte ikke råd til investeringene som skal til for å få ned energiforbruket, selv om det er lønnsomt på lengre sikt. Derfor kan ikke støtteordningene være helt blinde for inntektsforskjellene. Mange av dem med lavest inntekt eier ikke egen bolig. De er leietakere, betaler strømregningen selv og kan ikke påvirke hvordan utleierne gjør eventuelle enøktiltak. Det bør det bli en endring på, mener vi.

Så har vi to forslag, som vi da ikke tar opp til behandling i dag, men som vi ønsker bringes videre til komiteens behandling av forslaget som Karin Andersen fra SV nevnte i stad – at vi får en runde på de forslagene når det kommer til behandling her i Stortinget.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er glad for å kunne svare på vegne av regjeringen, selv om dette egentlig er kommunal- og moderniseringsministerens ansvar.

Strømprisene har gjennom flere måneder vært høyere enn det vi har vært vant med de siste årene. Vi er alle avhengige av strøm i hverdagen, og strømregningen kan være en stor utgiftspost for mange. De høye strømprisene er en utfordring spesielt for dem som har dårlig økonomi. Derfor har regjeringen funnet det riktig å foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen for dem som er svakest stilt i samfunnet. I likhet med den forrige ikke-sosialistiske regjeringen – regjeringen Bondevik II – foreslår vi nå en ekstraordinær utbetaling til alle bostøttemottakere. Den skal være med på å lette situasjonen for husstander som uansett har en vanskelig hverdag. Konkret foreslår vi at alle bostøttemottakere får 2 950 kr, og at de som er flere enn én i husstanden, får 120 kr i tillegg for hvert ekstra husstandsmedlem.

Regjeringen er opptatt av en sikker forsyning av kraft, til lavest mulig pris. Vi bygger nå ut mer fornybar kraft i Norge enn på mange tiår. Siden denne regjeringen tiltrådte, er det gitt over 500 konsesjoner til ny kraftproduksjon. Utenlandshandel med strøm har gjennom tiår sikret god forsyningssikkerhet og medført at de høyeste strømprisene har vært lavere enn de ellers ville vært. I årets budsjett har vi dessuten satt ned elavgiften for første gang på mange år. Det bidrar også til å redusere folks strømkostnader.

Alle trenger en god og trygg bolig. Bostøtten skal sikre at økonomisk vanskeligstilte personer har råd til å bli boende i en god bolig. Regjeringen har styrket bostøtten gjennom flere år, særlig for barnefamilier og andre store husstander. Vi har prioritert bostøtteordningen gjennom å sette den i stand til å holde følge med prisstigning og økende boutgifter. I årene 2009–2017 var ikke dette ivaretatt i regelverket, vi har rettet opp denne svakheten. I årets budsjett har vi satt av 60 mill. kr til å styrke bostøtten for barnefamiliene og andre store husstander. Dette har økt bostøtten for en familie på fem med opptil 5 190 kr i året.

Regjeringen mener at bostøtten er et raskt og effektivt verktøy for å nå frem til en stor del av de mest vanskeligstilte husstandene. Husbanken har et velprøvd apparat for utbetaling av bostøtte, og vi har fått bekreftet at når Stortinget fatter sitt vedtak i dag, kan pengene bli utbetalt i løpet av neste uke.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Fordi statsråden nevner det, er jeg nødt til å stille dette spørsmålet.

Jeg tror man må være fra Fremskrittspartiet eller Høyre for å mene at bostøtten er styrket, når det er 35 000 færre som får, og de som får, får dekket en mindre del av sine boutgifter enn det de fikk før. Husholdningsinntekten til dem som nå får bostøtte, er, ifølge regjeringens egne dokumenter, lavere og lavere for hvert eneste år. Det er riktig at det er gjort noen endringer i systemet for at noen av elementene skal henge med, men det er mange elementer i det systemet som gjør at man stanger både i egenandelstaket og i boutgiftstaket. For å si det slik: Mange av de endringene som regjeringen har gjort, gjør at det ikke er flere som får bostøtte. Hvordan kan bostøtten være økt – når den faktisk er svekket?

Statsråd Siv Jensen []: Det har vært gjort mange forbedringer i bostøtteordningen. For det første har regjeringen fått gjennomslag for sine økte bevilgninger til bostøtte en rekke ganger. Boutgiftstaket har blitt økt hvert år siden vi overtok.

Det er også viktig å presisere at man tidligere kunne få bostøtte selv om man hadde for høy inntekt. Det førte til store krav om tilbakebetaling, som var belastende for veldig mange. Nå har vi gjort en omlegging som fører til at langt færre enn før får bostøtte som de ikke skulle hatt. Omleggingen til et nytt inntektsgrunnlag har altså gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger fra og med 2017. Jeg antar at den type omlegginger burde også Stortinget være enig i, for man skal ikke motta støtteordninger som man ikke har rettmessig krav på.

Karin Andersen (SV) []: Nei, det er ingen som har vært uenig i de omleggingene, men de omleggingene har ikke tettet det store gapet som er i bostøtten, og der man ikke har justert de andre elementene. Vi bruker mindre i nominelle kroner på bostøtte i dag enn vi gjorde i 2009. På denne tida har boutgiftene økt, og inntektene til dem med lavest inntekt har stått stille eller gått ned. Det viser regjeringens egne forslag. Det er mulig at finansministeren mener at en husholdning som har 130 000 kr i inntekt, har for høy inntekt, men i realiteten er det jo ren og skjær fattigdom.

Hvordan kan det ha seg at regjeringen fortsetter å si at ordningen er styrket, når færre får, og de som får, får dekket mindre av sine utgifter?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror jeg svarte på det, både i innlegget mitt og i forrige replikk.

Det er altså gjort flere endringer til det bedre. Vi har endret ordningen slik at de som ikke har rettmessig krav på bostøtte, ikke får det, slik at man slipper de omfattende feilutbetalingene som i sin tid fant sted. Det at vi også har gjort endringer som tar hensyn til prisvekst og økende boutgifter, har vært et positivt bidrag, i tillegg til at vi har økt bostøtten hvert eneste år siden vi kom i regjering.

Karin Andersen (SV) []: Jeg registrerer at denne regjeringen mener at det er til det bedre at færre får, og at flere som har svært lave inntekter, ikke får bostøtte. Det er bare å ta det til etterretning.

Jeg kan også registrere at den mikroskopiske reduksjonen i elavgiften, som regjeringen la inn etter at de først hadde økt den veldig, hjelper veldig få. Men SV har et annet forslag, som flere av representantene har nevnt, og som har appellert til elselskapene om å være fleksible og sørge for at ubetalte strømregninger ikke går til inkasso, eller at man får økte gebyrer. Vi har et forslag inne som går på gebyrer knyttet til inkasso når det gjelder slike nødvendige utgifter.

Jeg kan jo spørre statsråden om hun ser at det kan være behov for å se på gebyrer knyttet til slike nødvendige utgifter, slik at folk ikke får noen ekstrautgifter som gjør at de i hvert fall ikke kan betale strømregningen.

Statsråd Siv Jensen []: For det første sa jeg ikke at det var til det bedre at færre får. Jeg sa at det var bra at bostøtten var innrettet slik at den traff dem som hadde et reelt behov for den, og som kvalifiserte for ordningen.

Det har vært et misbruk av dette. Det har vært et omfattende antall feilutbetalinger. Jeg kan nevne et eksempel, nemlig at Husbanken nylig gjennomførte en registerkontroll opp mot Lånekassen. Det førte til at urettmessig støtte til omkring 2 000 studenter ble stoppet. Studenter har i utgangspunktet ikke krav på bostøtte – et eksempel på hvorfor det har vært riktig å målrette dette bedre.

Representanten beskylder meg og regjeringen for å ønske at færrest mulig skal komme inn under ordningen. Nei, vi er opptatt av at de som har krav på det, skal bli truffet av ordningen.

Jeg er enig i at en reduksjon i elavgift nå ikke ville hjulpet dem som har aller størst behov for det. Derfor har regjeringen lagt frem endringer i bostøtten, nettopp for å treffe dem som har det største behovet i forbindelse med at strømprisene har blitt høye i vinter.

Så til debatten (presidenten klubber) om elselskapene – den får jeg spare til en annen gang.

Presidenten: Representanten Andersen har bedt om å stille et spørsmål til.

Karin Andersen (SV) []: Ja, det er en replikk til.

Jeg registrerer at statsråden trekker fram noen eksempler. Det har ikke vært noen uenighet blant partiene om noen av de omleggingene som har vært gjort. Men det som mangler i bostøtten, er et løft og en justering av de elementene som gjør at færre og færre får, for hvert år som går. Det er realiteten i tallene. Jeg registrerer at finansministeren tydeligvis mener at man skal være så fattig som at husholdningen har en inntekt på 130 000 kr og en boutgift på 97 000 kr, før man kan få bostøtte. Det betyr at svært mange av dem som er i veldig behov for disse pengene for å kunne bo trygt, i dag ikke får. Det må være en klar prioritering fra regjeringens side – når de ser på tallene – at de ikke justerer disse tallene mer, slik at man kan fange opp flere av de mest vanskeligstilte.

Statsråd Siv Jensen []: Men det har jo regjeringen gjort. Helt siden 2009 har denne ordningen ikke holdt følge med prisvekst og økende boutgifter. Det har denne regjeringen gjort noe med, i motsetning til den regjeringen som SV selv satt i fra 2009 til 2013. Vi har også gjort endringer i bostøttetaket.

Vi har altså forbedret ordningen hvert eneste år, ikke med det mål at vi skal ha færrest mulig på bostøtte, men at de som har krav på den, skal kunne komme bedre ut av det. Så har vi ryddet opp når det gjelder dem som ikke kvalifiserte for bostøtte. Det mener jeg må være helt rimelig. Vi skal ha støtteordninger som treffer dem som har behov for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Forrige kapittel
Neste kapittel