Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:32:27]: Det er helt riktig, som statsråden sier, at bakgrunnen er et vedtak i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i fjor, som et flertall på Stortinget dessverre gikk inn for. Senterpartiet stemte imot det den gangen, og vi har ved to anledninger senere foreslått at de nye reglene skal trekkes tilbake, slik at en får en bedre prosess, der både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er ivaretatt på en god måte. Dette er regler som har bidratt til mer byråkrati i tillegg til økt skatt for mange ansatte.

Det jeg konkret spør om i mitt spørsmål, er konsekvensen for tidligere NSB-ansatte som nå jobber i andre selskap. Først splittet en opp, og så bruker en oppsplittingen som argumentasjon for at en i de selskapene som er skilt ut, ikke skal ha en rettighet som andre ansatte skal ha. Hvorfor mener en fra regjeringens side at det er klokt?

Statsråd Jon Georg Dale [11:33:25]: I utgangspunktet må ytingar som erstattar inntekt, skattleggjast. Det gjer at vi kan ha eit rettferdig skattesystem, som gjer at det er like konkurransevilkår mellom selskap, som gjer at det er like vilkår for tilsette i sektoren, og som gjer at ein ikkje vel å gje ytingar framfor løn, som gjer at pensjons- og trygderettane dei tilsette har opparbeidd seg, vert lågare enn dei elles ville ha vorte. Det er viktig for dei tilsette at dei ytingane ein faktisk får, bidreg til at ein tener opp trygderettar og pensjon. Difor er det nødvendig at ytingar som tilsette får, er underlagt skattlegging.

Så gjer vi éin ting, i motsetnad til Senterpartiet, nemleg reduserer i staden for å skjerpe det samla skattenivået. Det gjer at vanlege arbeidsfolk kjem betre ut, men det gjer også at dei tener pensjons- og trygderettar når dei tek imot ytingar frå arbeidsgjevar.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:34:27]: Med Senterpartiets alternative statsbudsjett ville alle med inntekt under 700 000 kr fått lavere skatt enn med regjeringens opplegg. I våre øyne er det vanlige arbeidsfolk. I tillegg har vi betydelig lavere avgifter enn det regjeringen har.

Det prinsippet en legger til grunn her, er at de som jobber hardt, dag og natt på jernbanen, med å sørge for at toglinjene og togene er klare, de skal altså ikke nyte godt av de samme rettighetene som f.eks. en direktør i Vy gjør.

Hvorfor gjør en denne avgrensningen? Hvorfor sørger en for at ansatte som jobber i Baneservice og Bane NOR, som har opparbeidet rettigheter – og statsråden har ikke gitt disse økt lønn som kompensasjon for det – som er i tunge omstillingsprosesser, og som står i hardt arbeid, mister de rettighetene de har hatt i generasjoner?

Statsråd Jon Georg Dale [11:35:25]: Det ein i utgangspunktet gjer, er at ein legg skatt på ytingar som er skattepliktige. Det er eit fundament i heile skattesystemet, det er grunnlaget for at folk tener opp trygderettar, som gjer at dei ikkje berre har gode ordningar når dei er friske og står på og gjer ein viktig jobb for samfunnet – som vi alle er einige om at dei gjer – men at dei har dei ytingane dei treng om dei ein dag hamnar utanfor arbeidslivet, går av med pensjon, eller i ein periode av arbeidslivet er sett ut av moglegheita til å vere i arbeid. Difor betyr skatt også på dette opparbeiding av rettar. Det er rettar dei ikkje vil få med Senterpartiet, som dei vil få med oss – ganske enkelt fordi ytingar frå arbeidsgjevar vert skattlagt slik at ein tener opp slike rettar. Og så gjer vi alt vi kan for å redusere framfor å skjerpe skattane, i motsetnad til skatteskjerpingspartiet Senterpartiet.

Jan Bøhler (A) [11:39:45]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er viktig å se at dette angår veldig mange av de spørsmålene vi er opptatt av her på Stortinget, som gjelder sosial kontroll i minoritetsmiljøene, som gjelder om vi skal lykkes med integrering, som jeg nevnte i spørsmålet. Det er jo bakgrunnen for at et flertall fattet det vedtaket som jeg refererte. Når jeg hører statsrådens argumentasjon, blir jeg litt i tvil om han er enig i vedtaket, eller om han har en holdning som ikke er i tråd med det vedtaket.

Jeg var på et debattmøte i går som Født Fri og organisasjonen LIM arrangerte. Der sa politiet – bl.a. med henvisning til en meget alvorlig sak i moskeen i Drammen, der barn hadde overnattet på en koranskole fem dager i uka – at de savnet regler om tilsyn i Norge, slik de har i Danmark. Jeg er opptatt av statsrådens innstilling til dette når han går inn i det arbeidet han refererer til.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:40:56]: Jeg kan berolige representanten med at også jeg er veldig opptatt av disse problemstillingene. Kamp mot overgrep mot barn, kamp mot ekstremisme, å sikre at det ikke utføres negativ sosial kontroll – dette er viktig for meg, og det er en viktig del av arbeidet. Det er flere anmodningsvedtak som vil bli fulgt opp i det arbeidet vi ønsker å levere til Stortinget så raskt som mulig.

Samtidig vil jeg understreke at innblanding i trossamfunns indre liv, uansett om det gjelder opplæring eller forkynnelse, skal gjøres på sikkert grunnlag og med kløkt dersom det er nødvendig å gjøre det.

Jeg kan dessverre ikke gå mer inn på en konkret oppfølging, for det vil Stortinget få mulighet til å både se og diskutere når den nye loven blir presentert om kort tid.

Jan Bøhler (A) [11:41:48]: Jeg takker for tilleggssvaret.

Jeg mener det er stor forskjell på å blande seg inn i ting som berører religionsfriheten og det at man har autonomi når det gjelder ens tro, og det å blande seg inn i forhold som har stor betydning for våre oppvekstmiljøer – for alles oppvekstmiljøer her i Norge, også for barn som ikke går på den og den koranskolen eller andre typer skoler: Er det kjønnssegregering fra barnsben av – skilles gutter og jenter i undervisningen i de tilbudene som får statsstøtte? Er det krav om at man skal gå med bestemte klesplagg, f.eks. hijab, for å delta der? Brukes norsk språk, eller er det andre språk undervisningen foregår på? Det er veldig viktige faktorer for det norske samfunnet å interessere seg for og følge med på hvis man har omsorg også for barn og unge som deltar i disse tilbudene. Det mener jeg ikke har noe med trosfrihet å gjøre.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:42:58]: I går besøkte jeg Den katolske kirke. Hver helg arrangerer de 152 messer. Nå husker jeg ikke antallet, men messene foregår på et stort antall forskjellige språk. Så det med språk vil være krevende, for det kan være en polsk befolkning som ønsker at det skal være noe undervisning på polsk.

Jeg skjønner jo hva som er utgangspunktet til representanten, nemlig å bekjempe undertrykkelse, ekstremisme og negativ sosial kontroll. Det deler jeg fullt ut. Akkurat hvem som skal utføre et eventuelt tilsyn, hvordan det skal gjøres, hva som skal være konsekvenser, hvilke vilkår det eventuelt skal være, kan ikke jeg komme inn på nå, men jeg deler engasjementet for å beskytte barn. Men jeg er også opptatt av å sikre trosfrihet, som jeg tror vi er fullt ut enige om skal være rådende i dette landet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:47:00]: Jeg takker for svaret, og jeg synes at statsråden beskriver godt det viktige arbeidet som de oppsøkende tjenestene gjør. Jeg har selv vært og gått med utekontaktene her i Oslo, og det er utrolig å se hvor tett de kommer inn på særlig ungdom som kanskje ikke ellers blir fanget opp av det ordinære hjelpeapparatet.

Jeg er også kjent med at utekontaktene i de største byene sendte et brev til Helse- og omsorgsdepartementet på senhøsten i fjor, der de er inne på noen av de problemstillingene som helseministeren også er inne på. Dette er ikke en lovpålagt tjeneste, og derfor opplever de også at feltet i praksis er overlatt til seg selv, at det ikke finnes nasjonale retningslinjer eller kvalitetskriterier, og at det mangler et nasjonalt kompetansesenter for å sikre faglig utvikling. De ber om en nasjonal strategi eller en statlig plan for videreutvikling av de oppsøkende tjenestene og utekontaktene og et sett med kvalitetskriterier som kan stimulere fagfeltet videre. Vil det være aktuelt for helseministeren?

Statsråd Bent Høie [11:48:06]: Jeg vil først si at jeg mener at utviklingen viser at kommunene tar denne problemstillingen på det sterkeste alvor, og at veksten i oppsøkende arbeid også viser at den politikken som er ført, nå virker.

Jeg er også opptatt av at vi ikke skal knuse lokale initiativ og løsninger med for mye sentralisert koordinering eller byråkrati, og at nettopp dette er et område som er veldig avhengig av at det er tilpasset de lokale forhold, fordi Norge er veldig ulikt, og denne typen arbeid er i sin natur veldig lokalt forankret. Å lage én mal som skal brukes for alle, tror jeg derfor ikke nødvendigvis er løsningen.

Vi har også nylig lagt fram en nasjonal strategi mot overdosedødsfall, som skal gjelde i 2020. Også der er oppsøkende arbeid et viktig element i de skadereduserende tiltakene.

Så har vi som sagt en veileder på dette området, «Fra bekymring til handling», og den typen materiell er selvfølgelig noe som vi alltid kan utvikle til det bedre.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:49:11]: Sånn som jeg oppfatter disse fagmiljøene og utekontaktene som bl.a. har skrevet under på det brevet som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, er de opptatt av at dette er et fagfelt i seg selv, og de etterlyser en satsing på dette fagfeltet alene. De viser bl.a. til at det er behov for et nasjonalt faglig løft og et nasjonalt koordinerende faglig knutepunkt for det oppsøkende arbeidet. Det betyr ikke at det skal være én mal for hvordan oppsøkende arbeid skal gjennomføres i alle kommuner, men at man skal ha oppmerksomhet rundt den faglige utviklingen, at det skal stå sentralt, og at det skal være noen kvalitetskriterier for det. Tidligere hadde man en sånn type funksjon hos KoRus her i Oslo, det var et nasjonalt kompetansesenter.

Vil det kunne være aktuelt for helseministeren å lytte til rådene fra de utekontaktene som har sendt dette brevet, og gjenopprette et slikt faglig kompetansesenter?

Statsråd Bent Høie [11:50:13]: Vi er alltid åpne for å lytte til innspill. Nå har vi en generell gjennomgang av de ulike nasjonale kompetansesentrene og fordelingen av arbeid og oppgaver der, så noe sånt måtte eventuelt bli sett på i en sånn sammenheng.

Tellef Inge Mørland (A) [11:54:27]: Jeg takker for svaret. Jeg er enig i at vi må ha et system som baserer seg på både tillit og skjønn. Samtidig må kontrollrutinene være på plass, slik at de som fortjener tilliten, ikke skal føle at de blir mistenkeliggjort. Vi skal være forsiktige med å gå inn i den konkrete saken som Agderposten har tatt opp, men den avdekker likevel etter mitt syn en del prinsipielle spørsmål.

Jeg oppfatter at statsråden er ganske vag når det kommer til spørsmålet om tidsbruk. For meg er det litt oppsiktsvekkende hvis en tidsbruk på 15–40 sekunder bør utløse samme refusjonstakst som en konsultasjon på kanskje 15–20 minutter. Det vil gi en veldig ulik type praksis, og etter mitt syn åpner man da opp for at man kan utnytte systemet. Det kommenterer for så vidt også Helfo i saken. Synes ikke statsråd Høie at det er problematisk at enkelte legespesialister kan ta ut store beløp for mange konsultasjoner som har en varighet på under et minutt?

Statsråd Bent Høie [11:55:33]: Som jeg var inne på i mitt svar: Når det gjelder tidsbruk, skal man være forsiktig med å si at det skal være absolutte krav. Det er ikke nødvendigvis tidsbruken, når man ser avtalespesialisten i øynene, som er det som beskriver det samme helsetilbudet som pasienten får, f.eks. i de tilfellene der annet helsepersonell er en del av en pasients behandlingsopplegg. Men det er avtalespesialistenes kontakt med pasientene som er det vi finansierer, og de må da selvfølgelig lønne annet helsepersonell gjennom disse takstene.

Jeg er også opptatt av at vi skal ha en helsetjeneste som har et finansieringssystem som legger til rette for innovasjon og nye måter å jobbe på, f.eks. gjennom digitale hjelpemidler, videokonsultasjoner, osv. Blir regelverket for rigid, blir det et hinder for innovasjon og nye måter å jobbe på som er i tråd med det pasienten ønsker.

Tellef Inge Mørland (A) [11:56:32]: Selvfølgelig er jeg også opptatt av at vi skal ha et effektivt helsevesen, men vi bør også ha et helsevesen der vi bruker pengene på en god måte, og hindrer overbehandling og overdiagnostisering.

I saken til Agderposten sier Helfo selv at de er skeptiske til at en konsultasjon utløser konsultasjonstakst når møtet mellom lege og pasient er på under et minutt. Men de kan ikke gjøre noe når definisjonen på konsultasjon ikke inneholder noe krav til tidsbruk, sånn sett.

Man kan diskutere om det skal være absolutte krav, men jeg synes at denne typen saker illustrerer en utfordring man bør ta tak i når det er snakk om et system som forvalter flere titalls milliarder kroner. Statsråden sa i sitt første svar at kontrollsystemene skal kontinuerlig forbedres. Da er spørsmålet mitt: Hvilke konkrete grep vil helseministeren ta for at Helfo skal få bedre kontrollverktøy, og at eiers kontrollrutiner kan bli enda bedre, i stedet for at man bare svarer at de skal forbedres kontinuerlig.

Statsråd Bent Høie [11:57:39]: De konkrete grepene jeg har tatt, er omleggingen av Helfo ved å samle kompetansemiljø på færre steder, slik at man har et sterkt kompetansemiljø for kontrollvirksomhet, som nå lokaliseres til Fredrikstad. Man bygger på det gode miljøet som er der, men det styrkes ytterligere gjennom den endringen som nå skjer i Helfo. Med denne omleggingen bidrar vi til finansieringen av en større grad av digitalisering av denne typen tjenester i Helfo. De digitale løsningene gir også helt andre muligheter for kontrollvirksomhet, som f.eks. kan avdekke om noen har en praksis som i stor grad avviker fra andres. Sannsynligvis vil også bruk av kunstig intelligens i framtiden, og helt andre nye, digitale verktøy, avdekke om noen bør ettergås og kontrolleres fordi man har en praksis som skiller seg fra andres.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:00:30]: I Dagsavisen 10. oktober 2012 kunne vi lese at representanten Torbjørn Røe Isaksen hadde en utblåsning. Han mente det ble mindre og mindre respekt for det som skjer i stortingssalen.

«Vi ser en forvitring av hele den politiske dannelsen rundt budsjettframleggelsen, sier Isaksen til Dagsavisen.»

Videre:

«Isaksen mener ting har løpt helt løpsk og viser til at mye av budsjettet allerede var kjent på forhånd etter en flom av budsjettlekkasjer.»

Og videre:

«Jeg mener det også er et demokratisk problem, fortsetter han.

– For det første er det en underminering av Stortinget som den folkevalgte arenaen. Et par lekkasjer kan man tilgi, men det er Stortinget som skal få budsjettet på vegne av velgerne som har sendt oss hit. Vi skal få presentert helheten. Det er også en underminering av velgerne, for de har også rett til å få se helheten, det gode med det dårlige.»

Hva er statsråd Røe Isaksens kommentar til tidligere stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksens kritikk?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:01:40]: For det første gleder det meg – jeg mistenkte det vel også – at representanten leser Dagsavisen fra 2012 og tidligere gode innspill og utspill fra undertegnede.

Omfanget av såkalt forhåndsprofilering eller, sagt litt mer folkelig, budsjettlekkasjer økte i stort monn under den forrige regjeringen. Det var i det budsjettåret rundt 20 budsjettlekkasjer. Jeg mener at det utspillet var ganske bra, og jeg mener at vi burde ha en levende debatt om forholdet mellom storting og regjering. Men når jeg nå er statsråd, er det nok andre som må ta den diskusjonen på vegne av Stortinget. Jeg vil for øvrig legge til at dette er en utvikling som har kommet og vært der under flere regjeringer. Som statsråd er det ikke lenger min rolle å ta den diskusjonen på vegne av Stortinget; det må Stortinget gjøre selv.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:02:40]: Før framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett hadde Nærings- og fiskeridepartementet lekket alle sine nyheter. Næringsministerens forgjenger presenterte stortingsmeldingen om industrien for pressen ikke bare før den var tilgjengelig for Stortinget, men dagen før den var gått i statsråd. Nå sier statsråden at dette ikke er hans rolle som statsråd, men hvis han mener det var et godt utspill, lurer jeg på om statsråden allikevel vil lytte til tidligere stortingsrepresentant Røe Isaksen og sørge for at Stortinget får sett, og jeg siterer igjen tidligere stortingsrepresentant Røe Isaksen, «helheten, det gode med det dårlige».

Det tenker jeg er spesielt viktig i en tid hvor forskjellene i Norge øker. Tre av ti familier har blitt fattigere under Erna Solberg, og vi trenger å få en debatt om helheten i hvordan det går med landet vårt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:03:41]: Jeg er overhodet ikke enig i at Nærings- og fiskeridepartementet hadde presentert alle sine nyheter fra revidert budsjett. Så vidt jeg husker, var det tre saker som hadde vært omtalt på forhånd. Når det er sagt, er det også slik at når det kommer stortingsmeldinger, skal de først til Kongen og så til Stortinget og offentligheten. Det er også der vanlig at man kan presentere noen overordnede hovedtrekk for offentligheten på forhånd, men helheten og meldingen legges frem for Stortinget.

Jeg må gjenta det jeg sa i mitt forrige svar. Det er viktig at vi hele tiden i det norske demokratiet har en levende debatt om forholdet mellom storting og regjering. De tingene som omtales her, er nok ikke noe som har oppstått i 2013, snarere tvert imot. Men som statsråd er det altså ikke lenger min jobb å ta den debatten på vegne av Stortinget; det må Stortinget gjøre selv.

Martin Kolberg (A) [12:08:47]: Jeg takker statsråden oppriktig for det svaret, for det var en nødvendig og meget viktig avklaring i en meget viktig sak for Lier kommune. Dette handler virkelig om sentrale interesser for en kommune, hvor Statens vegvesen ikke har vært tilstrekkelig lydhør – dvs. de har faktisk motarbeidet de beslutninger som er blitt tatt i kommunestyret gjennom ganske mange år. Saken går tolv år tilbake i tid, da Vegvesenet ville ha den såkalte Strandveien, hvilket var helt urealistisk – det så alle. Vegvesenet sa også den gangen at hvis man ikke vedtok det, ville det bli en betydelig forsinkelse. Nå har det gått tolv år, og det har ikke skjedd noen ting.

Så var det tunellen, Dagslett–Linnes, som Vegvesenet gikk vekk fra etter at Stortinget var invitert til å vedta det. Og nå er vi altså her, hvor Vegvesenet igjen nærmest truer kommunen: Hvis dere ikke gjør som vi sier, så vil det bli betydelige forsinkelser.

Statsråd Jon Georg Dale [12:09:52]: Eg har berre behov for, når eg får det spørsmålet som eg gjer frå representanten Kolberg i dag, å vere ærleg på kva slags faglege råd eg har fått, slik at ein er kjent med det når ein tek avgjerder lokalt. Eg er oppteken av at Statens vegvesen, som alle andre etatar, faktisk held seg til dei planmyndigheitene som til ei kvar tid har ansvaret.

Så er det sånn at i enkelttilfelle vurderer vi om vi har behov for statleg plan for å sikre gjennomføring. Eg meiner det per no ikkje er grunnlag for å initiere statleg plan på dette. Vi har også hatt gjentekne møte med ordføraren i Lier og representantar frå regjeringspartia som har sagt at Viker-alternativet er det beste alternativet for lokale interesser. Då meiner eg, i lys av at det har vore samrøystes vedtak om det, at Statens vegvesen bør gå i dialog med Lier kommune, som framleis er planmyndigheit, for å finne løysingar som gjer at ein kan greie ut det alternativet i lag med dei andre. Men eg har også behov for å vere ærleg på kva slags faglege råd vi då får knytt til framdrift.

Martin Kolberg (A) [12:11:07]: Jeg respekterer det som statsråden sier her. Det må vi gjøre, for vi har vært med på å legge et slikt mønster, så det er ikke uenighet om dette. Det det handler om, er det som statsråden pekte på i sitt første svar, om Vegvesenet skal utrede dette som ett av alternativene. Det er det som er saken. Og da må jeg bare spørre statsråden, slik at vi er helt trygge når vi avslutter dette spørsmålet: Vil statsråden nå sørge for at Statens vegvesen gjør dette uten at man går veien om statlig plan?

Statsråd Jon Georg Dale [12:11:37]: Eg håpar eg slepp å instruere nokon i det. Det er Lier kommune som er planmyndigheit. Statens vegvesen må få godkjent sitt planprogram der. Når eg har sagt at eg ikkje på det noverande tidspunkt vil initiere statleg plan, går eg ut frå at Statens vegvesen og Lier kommune kjem til å finne ut at det beste dei kan gjere, er å setje seg ned, finne ei løysing der ein greier ut Viker-alternativet i tillegg til dei allereie føreslåtte alternativa frå Statens vegvesen, og så får vi trekkje konklusjonen når det arbeidet er gjort.

Lise Christoffersen (A) [12:15:18]: Nå vet jeg veldig godt hva Arbeiderpartiet står for i disse sakene. Men det som er det store mysteriet, er hva regjeringa og statsråden står for, for nå sier jo statsråden at hvis det ikke kommer noe lokalpolitisk vedtak om bompenger, blir det heller ikke noe av det.

Når det gjelder to av prosjektene i Buskerudbypakke 2, skal ny Holmenbru til Drammen havn ifølge NTP stå klar i 2023 med byggestart i 2020. Tungtransporten kjører nå på dispensasjon. Og E134 gjennom Strømsåsen tilfredsstiller ikke EUs krav til tunnelsikkerhet og må utvides. Planlagt oppstart er i perioden 2024–2029, og den skal stå klar i 2029. Begge er statlige riksveier, og hvis det ikke blir bompenger uten lokale vedtak, er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan vil han dekke kostnadene på de to riksveiprosjektene? Vil han ta det i sin helhet over statsbudsjettet, eller skal han kutte kostnadene med halvparten?

Statsråd Jon Georg Dale [12:16:20]: Eg er alltid ute etter å kutte kostnader på alle prosjekt. Vi treng ikkje byggje dyrare løysingar enn vi har bruk for. Det gjeld også i desse tilfella.

Etter at vi gjennomførte vegreforma og etablerte Nye Veier, ser vi f.eks. at dei har redusert kostnadene på dei vedtekne utbyggingane med ca. 20 pst. frå anslaga. Det gjev også grunnlag for lågare bompengesatsar. Så svaret på det er ja, eg er alltid ute etter å kutte kostnader, ganske enkelt fordi det reduserer belastinga for bilistane – og for statsbudsjettet, som får frigjort meir pengar til å investere meir i den infrastrukturen vi treng i åra som kjem.

Deretter er vi no inne i ei revidering av Nasjonal transportplan. Dersom det politiske fleirtalet – det som hittil har vore i alle kommunane i Buskerudbypakke 2-området – kjem til andre konklusjonar enn dei hittil har gjort, får ein ta igjen den diskusjonen om finansieringsgrunnlaget i forbindelse med neste nasjonale transportplan. Eg held meg uansett til dei vedtaka ein gjer i dei valde kommunane.

Lise Christoffersen (A) [12:17:27]: Jeg takker for svaret. Da konstaterer jeg at statsråden har tenkt å bygge ny Holmenbru til Drammen havn og utvide E134 som planlagt, finansiert over statsbudsjettet, og at det skal han klare ved å kutte kostnader.

Da har jeg et oppfølgingsspørsmål til. Høyres ordførerkandidat i Drammen har uttalt at han har fått signaler fra politikere på Stortinget og i regjering om at Drammen får beholde belønningsmidlene til kollektivtrafikk, på 1,5 mrd. kr, selv uten lokal medfinansiering. Hvem i regjeringa er det som har gitt slike signaler – når samferdselsministeren kanskje ikke helt vil vedkjenne seg de løftene? Og hva med den delen av opptrapping av kollektivtrafikken i Drammens-regionen som i utgangspunktet var forutsatt dekket av bompenger – er statsråden villig til å dekke også det over statsbudsjettet, slik at vi har muligheten til å nå nullvekstmålet også i vår region?

Statsråd Jon Georg Dale [12:18:27]: Når representanten stiller spørsmål, hadde det vore ein fordel for alle om ho også høyrde etter kva svar eg gav. Oppsummeringa etter det førre spørsmålet tyder på at representanten Christoffersen ikkje var like oppteken av det som av å formulere neste spørsmål.

Eg har ikkje grunnlag for å seie kven ordførarkandidaten til Høgre har snakka med i regjeringsapparatet. Men det eg har vore veldig tydeleg på, er at eg ikkje har tenkt å straffe byområda viss dei vel annleis enn det Arbeidarpartiet har teke lokalpolitisk initiativ til, også i desse områda. Vi har påskjøningsavtaler med regionen av i dag rundt Drammen, utan at Buskerudbypakke 2 er vedteken. Det er med andre ord dei kriteria som ligg i opplegget av i dag, som er grunnlaget for dei påskjøningsmidlane som ein hittil har hatt.

Heller ikkje dette er for så vidt noko nytt. Det som er nytt, er at Arbeidarpartiet no er livredde for at bompengane i og rundt Drammen kan verte reduserte.

Cecilie Myrseth (A) [12:22:30]: Ministeren svarer ikke på spørsmålet mitt om når man kan forvente en oppstart, men viser til at man må kvalitetssikre. Da kan man stille seg spørsmålet om det er noe ved det arbeidet som har vært gjort over veldig mange år, som ikke holder mål for å kunne sette i gang. Ut fra det jeg vet, er det egentlig ikke det. Da er mitt spørsmål til statsråden: Finnes det en øvre grense for hvor lenge disse byene skal måtte vente? Det er en grunn til at man nå må be om forlengelse av drivstoffavgiften, grunn til at man må løfte det opp for å få på plass flere belønningsmidler. Det handler om at man ikke ser behovene til en by som er i så sterkt vekst, og ikke får gjort noe av byutviklingen som trengs for å få ned utslippene i byen. Spørsmålet er altså om det finnes en øvre grense for statsråden for hvor lenge disse andre byene må vente.

Statsråd Jon Georg Dale [12:23:22]: Eg har ikkje nokon planar om å trenere framdrifta på desse sakene, men eg har ein plan om å gå gjennom bompengeproposisjonen, som dei har jobba veldig lenge med lokalt, som har vore gjennom ekstern kvalitetssikring, og som no ligg i departementet.

Eg fordrar, når Stortinget har tenkt å halde meg konstitusjonelt ansvarleg for forslaga eg fremjar, at Stortinget òg har respekt for at vi må få lov til å gå gjennom dokumenta som kjem til meg frå lokale myndigheiter, og som er baserte på lokalpolitiske ønske om bompengar, slik at eg veit kva vi faktisk leverer til Stortinget.

Dernest er spørsmålet: Korleis påverkar dette økonomien i Tromsø? Det er nettopp fordi staten framleis – eg har signalisert det i dag – bidreg med påskjønningsmidlar. Det vil avhjelpe situasjonen i Tromsø på ein måte som desse byområda aldri såg snurten av då Arbeidarpartiet styrte. Difor har vi opna for å starte byvekstavtaleforhandlingar når vi er klare og har ferdigstilt dei avtalane som allereie er under reforhandling.

Cecilie Myrseth (A) [12:24:30]: Problemene i Tromsø nå handler om at ministeren ikke handler, han følger ikke opp lokale vedtak. Det gjør at man har de problemene man har. Tromsø er en by med nærmere 80 000 mennesker, den vokser med over 1 000 mennesker i året, og den vil ha en beregnet årlig vekst i reiselivet fram mot 2030 på 8,1 pst. I 2030 kommer det til å være over 2,5 millioner turister i Tromsø. Det sier seg selv at det – i tillegg til befolkningsveksten – vil gi store utfordringer i denne byen som ligger på en liten øy. Derfor spør jeg igjen: Hva er statsrådens løsninger for å få ned bilkjøringen i denne byen, så lenge man ikke ønsker å ta tak i avtalen som ligger klar til forhandling?

Statsråd Jon Georg Dale [12:25:20]: Eg vil igjen oppfordre representanten til å høyre på kva svar eg gav på førre spørsmål. Vi har tenkt å starte byvekstavtaleforhandlingar med Tromsø. Men vi ferdigstiller dei avtaleforhandlingane vi allereie er i, for det er krevjande forhandlingar – milliardar av kroner er involverte – og vi må handtere det godt. Så går eg gjennom bompengeproposisjonen, som ein lokalt har brukt mykje tid på, fordi eg skal vite at kvaliteten på det eg føreslår for Stortinget, står seg.

Det er ikkje noko nytt i det. Men eg registrerer nok ein gong at iveren frå Stortinget etter å få fram bompengesakene er enorm. Det skal eg naturlegvis ta med i vurderingane. Men vi må leggje til grunn at regjeringa får lov til å gjere grundige vurderingar av dei forslaga som kjem frå lokale styresmakter, når ein trass alt skal skrive ut bompengar for fleire hundre millionar kroner i året.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:29:52]: Jeg takker for svaret og skjønner at dette er statsråden opptatt av, men jeg setter spørsmålstegn ved om hun tar alvoret alvorlig nok. Jeg husker en sak i Aftenposten etter at Granavolden-plattformen ble lagt fram, hvor statsråden, sammen med rektor ved Universitetet i Oslo og direktør ved Kulturhistorisk museum, jublet fordi man endelig hadde bestemt seg for å bygge – for det betydde at man forhåpentligvis rakk å få det etterlengtede bygget på plass før vikingskipene, som Oseberg og Gokstad, kollapset. De mener at det er bygget som er det helt sentrale. Derfor var skuffelsen kjempestor da det ikke kom penger i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg må spørre statsråden: Tror hun på alle rapportene og uttalelsene fra faginstitusjonene om at det gjelder å få på plass bygget, at det faktisk er prekært for vikingskipene? Tror hun på den situasjonsbeskrivelsen – eller gjør hun ikke det?

Statsråd Iselin Nybø [12:30:56]: La meg først begynne med å si at gleden var stor da Vikingtidsmuseet ble løftet fram i Granavolden-plattformen som ett av få bygg der. Det ble imidlertid ikke sagt noe om når eller på hvilket budsjett det skulle bevilges penger. Men det er klart at dette er en situasjon som vi følger med på, og som det er grunn til å ta på alvor.

Som representanten sier, handler sikring av skipene om å få på plass et nytt bygg. Dagens bygg er beregnet for 40 000 besøkende i året, men tar imot ca. 500 000. Og i sommermånedene som vi nå går inn i, er det ca. 100 000 i måneden, etter det jeg har forstått. Det er klart at skipene våre preges av rystelsene, temperatursvingningene og støvet som alle disse besøkende har med seg. Et nytt bygg vil gjøre at skipene får helt andre forhold, og vi vil også kunne øke antall besøkende i året til ca. 800 000.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:32:02]: Takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden er vel så opptatt som meg av at resten av verden er opptatt av våre vikingskip. Nå er vi faktisk i en situasjon hvor vi risikerer å bli nominert i en pinlig nominasjon om Europas sju mest utsatte kulturminner. Fortidsminneforeningen, Norges Kulturarv, Norsk Forening for Fartøyvern, Norsk Arkeologisk Selskap og mange andre organisasjoner støtter den nomineringen fordi de er redde for vikingskipene. De mener at regjeringen og vi politikere ikke forstår alvoret. Derfor vil de ha verdenssamfunnet på banen. Når vi nå har en regjering som bruker rekordmye av oljepengene våre, men ikke klarer å finne penger i revidert nasjonalbudsjett til noe så viktig for nordmenn og verden som vikingskipene, kan vi da regne med at det tar mange år før byggestart på dette gryteklare prosjektet – eller kan vi være sikre på at byggingen i hvert fall starter opp i 2020?

Statsråd Iselin Nybø [12:33:03]: Vikingskipene våre er en fantastisk kulturarv, og vikingtiden er en viktig del av vår historie. Det er også en del av vår historie som får stor oppmerksomhet – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Man opplever en enorm interesse for den perioden i vår historie, og også museet opplever det gjennom alle besøkene de får. Jeg synes det er utelukkende positivt at så mange engasjerer seg for vår felles arv, at så mange er på banen, og at så mange er opptatt av at vi skal ivareta den arven på en god måte, og jeg heier på alle gode initiativ.

Som jeg sa i mitt forrige innlegg, har regjeringen løftet det fram i Granavolden-plattformen. Vi har sagt at vi skal starte byggingen av nytt viktingstidsmuseum, men vi har ikke tidfestet når.

Åsunn Lyngedal (A) [12:38:05]: Behovet for en fagskoleutdanning for brannmannskaper ble klart i en NOU fra 2012 fra et regjeringsoppnevnt utvalg. Beslutningen om å starte den etterlengtede fagskoleutdanningen tok regjeringen Solberg I i februar 2015, og samme år fikk DSB et oppdragsbrev der de ble bedt om å lage en framdriftsplan med datoer for milepæler og budsjett for gjennomføring. Den ble levert i juli 2015, og planleggingen skulle være ferdig tidlig i 2017.

Tjeldsund kommune og landets brannmannskap har vært forespeilet oppstart først i 2018, så i 2019. Kommunen har forsøkt å gå i gang med å planlegge for bygging av hybler til disse 240 studentene, bl.a. sammen med private tilbydere.

Kan ministeren oppklare hvorfor det gikk så lang tid som til 2018 før Statsbygg fikk i oppdrag å planlegge behovet for infrastrukturen man trengte for å få åpnet fagskolen i Tjeldsund?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [12:39:06]: Stortinget ble i november 2015 første gang orientert om at nøyaktig oppstartstidspunkt for fagskolen ikke kunne tidfestes. Det var svar på spørsmål nummer 184 til skriftlig besvarelse, fra Eirik Sivertsen. Dette ble senest gjentatt i april i 2018, som svar på spørsmål nummer 1302 til skriftlig besvarelse, fra stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal.

Midler til etablering av ny fagskole ble første gang avsatt i statsbudsjettet for 2017, og det ble også avsatt midler til etablering i statsbudsjettene for 2018 og 2019. Arbeidet med ny infrastruktur vil følge retningslinjene for statlige byggeprosjekter, og Statsbygg fikk, som jeg nevnte tidligere, i 2018 i oppdrag å gjennomføre en prosjektavklaringsfase.

Åsunn Lyngedal (A) [12:40:01]: Ja, brannskolen i Tjeldsund har vært tema mange ganger. I november 2015 etterlyste Anna Ljunggren framdriften og fikk som svar fra Anundsen at man var i gang med forprosjekt, og at det skulle avsluttes høsten 2016. Jeg spurte etter en framdriftsplan i april i fjor, og fikk til svar 18. april 2018 at man var i gang med et forprosjekt, men det var ikke mulig å tidfeste.

Tjeldsund kommune er en relativt liten kommune, og det er mange som har behov for avklaring. Vi registrerer at midler som var avsatt i 2018, rebevilges til 2019.

Forstår ministeren at det er skapt tvil om regjeringens oppriktige ønske, og om det er den nødvendige framdriften for å få etablert fagskole for brannmannskaper i Tjeldsund?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [12:40:49]: Jeg er veldig glad for spørsmålene, og jeg er glad for at representanten også er ivrig etter å operasjonalisere et profesjonelt utdanningsløp for brann- og redningspersonell i Norge. Som samfunnssikkerhetsminister kan jeg love representanten at det jobber jeg også for.

Det er viktig å få fram at vi 14. mai 2019 la fram forslag til revidert nasjonalbudsjett og altså foreslo å rebevilge penger som vi ikke brukte tidligere år, akkurat den samme summen, 13,3 mill. kr.

Jeg vil også opplyse om at i den fasen hvor vi jobbet med den nye infrastrukturen, ble det foretatt kartlegging av forurenset grunn. Vi er opptatt av å gjøre dette på en god måte.

Jeg syns det er viktig at vi får en god fagskole som er riktig sammensatt med det innholdet vi faktisk trenger, snarere enn å bli raskt ferdig.