Stortinget - Møte tirsdag den 28. januar 2020

Dato: 28.01.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 115 S (2019–2020), jf. Dokument 8:97 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:18:42]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash om mer rettferdig inkasso og ulike tiltak for å hindre at flere havner i gjeldsfeller (Innst. 115 S (2019–2020), jf. Dokument 8:97 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag Dokument 8:97 S for 2019–2020, et representantforslag fra SV om mer rettferdig inkasso. En enstemmig komité deler forslagsstillernes bekymring for gjeldsveksten og for konsekvensene uhåndterlig gjeld kan føre til for mennesker og deres familier. Det man ser i dag, er at mange får uforholdsmessig store krav på grunnlag av mindre beløp og havner i en gjeldsfelle som kan være vanskelig å komme ut av. Denne utfordringen har regjeringen allerede for over et år siden tatt inn over seg og har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra departementet, Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Finans Norge og Virke Inkasso. Gruppen leverte sin innstilling til statsråden i går.

Flere av forslagene som framsettes i denne saken, omtales i arbeidsgruppens rapport. Rapporten vil nå bli grundig gjennomgått og tatt med i vurderingsgrunnlaget for eventuelle endringer i lov og forskrifter.

I den senere tid er det også iverksatt en rekke myndighetstiltak på finansområdet for å stoppe gjeldsveksten, bl.a. gjennom forbrukslånsforskrift og gjeldsregister. Ifølge Finans Norges høringsinnspill til komiteen har dette hatt god virkning, og utlånsveksten har gått ned. Alle høringsinstansene pekte imidlertid også på at inkassoloven trenger revisjon.

Jeg har ikke fått tid til å sette meg inn i utvalgets rapport, men ser i media at de foreslår å redusere gebyrene som påløper ved rettslig inndrivelse av utestående småbeløp, og at dette kan spare forbrukerne for nærmere 2 mrd. kroner.

Det kan være mange grunner til at folk ikke betaler i tide, men konsekvensene må være i tråd med forseelsen. Jeg tror mange opplever gebyrene som urettferdige, og jeg er glad for at utvalget ser ut til å foreslå noe som Høyre lenge har ment. Det finnes eksempler på tosifrede krav som har endt opp med å bli firesifrede i en innkrevingsprosess der skyldneren har glemt å betale. Slike eksempel er urimelige og strider mot god inkassoskikk. Her bør det vurderes et mer balansert system, der inkassosalærene i større grad tilpasses kravets størrelse. Samtidig er det viktig å understreke prinsippet om at regninger og lånte penger skal betales tilbake, og at en seriøs inkassobransje har en viktig funksjon i denne forbindelse. De er profesjonelle, må ha konsesjon for å drive sin virksomhet og er underlagt Finanstilsynets kontroll.

Høyre og regjeringspartiene tar bekymringene om uhåndterlig gjeld på alvor, vil lytte til innspill, gå grundig gjennom rapporten som nå er kommet, og komme tilbake til de tiltak som trengs for å hindre at folk havner i gjeldsfeller på grunn av reglene for inkasso.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Forslaget til endring i dagens inkassolovgivning har som mål å gjøre denne ordningen mer rettferdig. I dagens ordning ser vi at mange får uforholdsmessig store krav på grunnlag av mindre beløp. Spørsmålet vi må stille oss, er om det finnes gode begrunnelser for at et veldig lite krav skal fordoble seg eller mangedoble seg på kort tid, noe som ofte kan føre til at lånet blir uhåndterlig for dem som sliter med høy gjeld. Spesielt blir dette et problem når aktører driver aggressiv inndrivelse uten særlig rom for skjønn verken når det gjelder den enkeltes livssituasjon eller størrelsen på kravet. Vi hører om personer som ikke ser annen løsning enn å ta opp ny gjeld for å dekke gammel gjeld. Mulighetene for dette har fram til i dag vært ganske store. Forslaget retter seg derfor mot å få en mer rettferdig og håndterlig inndrivelse.

Når vi ser på endringer på dette området, er det flere hensyn vi må ta. På den ene siden må vi sikre at folk ønsker å gjøre opp for seg, og at bransjen har god nok lønnsomhet til å kunne tilby denne tjenesten. På den andre siden må vi sikre at inndrivingen holder seg innenfor rimelighetens grenser, og at den oppfattes rettferdig for folk flest.

Flere av forslagene har blitt vurdert av arbeidsgruppen i Justis- og beredskapsdepartementet som ser på inkassoloven og som nylig har levert sitt arbeid. Dette gjelder bl.a. inkassosalær og god inkassoskikk, og det er mulig at sammenslåingen av krav har vært et tema i arbeidsgruppens rapport. Det er likevel besynderlig når regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener at vi ikke må forhaste oss i denne saken. Samtidig som konsekvensene av uhåndterlig gjeld for enkeltmennesker og deres familier øker uke for uke, viser de likevel et rørende forsvar for denne bransjen når foreslåtte endringer må utsettes enda en god stund, i god høyrestil.

De nevner tiltak de mener kan bedre situasjonen på en enkel måte ved å endre det de kaller god inkassoskikk. Det de egentlig mener, er å gi inkassoselskapene lov til å skremme forbrukerne med å eksemplifisere hvilke ekstremt høye kostnader man kan få hvis man ikke betaler sine krav i tide. Slike tiltak må visst utredes grundig før vi begynner å tukle med inntjeningen til disse selskapene som skal skape kredittsikkerhet i økonomien vår.

Utredning og store utsettelser er det viktigste svaret til Høyre og Fremskrittspartiet på det aller meste, og ofte er det de svakeste i samfunnet som lider for denne sendrektigheten. Dette blir spesielt tydelig når vi ser på den faktiske lønnsomheten disse selskapene høyreregjeringen ønsker å beskytte så sterkt, har.

Det er derfor helt naturlig at vi mener det må ses på om det disse selskapene kan kreve inn med lov i hånd, er for høyt, om det er naturlig å gi bestillerne et insitament til å shoppe etter de rimeligste selskapene. Derfor gir Arbeiderpartiet sin klare støtte til forslagene om å begrense skrivesalærsatsene til de faktiske kostnadene, og at sluttbetalerne skal få ta del i den store effektivitetsbesparelsen selskapene har hatt gjennom digitalisering. Dette har helt klart ikke kostet så mye i investering at det vil gå ut over lønnsomheten på noen som helst måte.

Hvis de selskapene som ber om at penger kreves inn, også må betale en mindre del av kostnaden, vil de kanskje være litt mer forsiktige med å selge varene sine til folk som faktisk ikke har penger å betale med. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Videre vil de bli bedre kjent med sine kunder hvis de blir pålagt å forhandle med dem. Så kan kanskje ikke inkassoselskapene fakturere inntekter på samlebånd lenger, men det er ingenting i økonomien deres som tilsier at dette vil utradere bransjen på noen som helst måte. At vi også ønsker å se på eventuelle forbud som sikrer de aller mest sårbare, f.eks. innen helsetjenestene, mener Arbeiderpartiet er moralsk nødvendig. Folk som i dag sliter med å følge opp sin egen økonomi, må selvfølgelig ikke bli skremt fra å oppsøke nødvendige helsetjenester.

Jeg tar med dette opp de forslag Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Maria Aasen-Svensrud har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring for økende gjeldsvekst og lite proporsjonale inndrivelseskostnader. Det er også liten tvil om at mye kan gjøres for både å modernisere og gjøre reglene og lovgivningen rundt inkasso mer effektiv og kanskje mer rettferdig. Derfor var vi glad for at det ble satt ned en gruppe som skulle jobbe med mulige tiltak og jobbe nøye med dagens regler. Som vi alle vet, ble den rapporten lagt fram i går. Fremskrittspartiet er innstilt på å gå grundig igjennom den før vi kommer med vår holdning til eventuell endring som bør gjøres på inkassosiden. Derfor mener vi det er feil på nåværende tidspunkt å stemme for endringer. Vi vil jobbe nøye med den rapporten før vi kommer med våre tiltak.

Jenny Klinge (Sp) []: Den enorme veksten i forbruksgjeld og talet på inkassosaker dei siste åra er sterkt urovekkjande. Det er eit klart signal om at vi treng ein gjennomgang og ei innstramming av regelverket for å få ned talet på menneske som hamnar i gjeldsfella, med dei konsekvensane det har for enkeltmenneske og for familiar.

Dei siste 20 åra har den gjennomsnittlege veksten i forbruksgjeld vore på 15 pst. per år, og slik kan det rett og slett ikkje fortsetje. Eg trur vi alle har fått med oss historier om korleis det som i utgangspunktet var små uteståande krav, har vakse seg nærast heilt uhandterlege som følgje av høge gebyr og salær.

La meg slå fast at det naturlegvis er viktig at folk gjer opp for seg, og at dei betaler den gjelda dei har teke på seg. Samtidig er det urimeleg at små beløp skal fordoblast eller mangedoblast i løpet av kort tid. Eg trur det strider mot rettferdssansen til folk når vi høyrer historier som den NRK fortalde i fjor, der eit ubetalt rentekrav på 22 øre vart til 4 200 kr.

Ein del av dei som hamnar i gjeldsfella, slit òg med høg gjeld eller sosiale problem frå før, og då bør ikkje dette systemet få leggje stein til byrda. Spesielt blir dette eit problem når aktørar driv aggressiv inndriving utan særleg rom for skjøn verken når det gjeld den enkeltes livssituasjon eller størrelsen på kravet.

Vi i Senterpartiet har lenge vore ein pådrivar for at vi skal få på plass gjeldsregisteret. Vi meiner dette er eit viktig, men langt frå tilstrekkeleg, tiltak for å få ned veksten i usikra gjeld. Gjeldsregisteret gjer det mykje lettare for aktørane å skaffe seg oversikt over folks usikra gjeld, og vi håper å få sjå at dette har ein effekt. Nye tal frå gjeldsregisteret frå oktober i fjor viser òg at nordmenn har mykje høgare forbruksgjeld enn ein tidlegare har trudd, nærare bestemt heile 53 mrd. kr meir enn det som tidlegare er lagt til grunn. Den høge forbruksgjelda er spesielt alvorleg fordi vi veit at ein stor del av denne gjelda går til inkasso. I 2019 blei det rapportert at ein femtedel av forbruksgjelda går til inkasso.

Eg vil vise til at alle høyringsinstansane peiker på at det er behov for revisjon av inkassolova, og så meiner eg det er behov for meir kunnskap om kva utslag ein del av dei føreslåtte tiltaka vil ha for både kreditor og debitor. Derfor ber vi i første omgang om at regjeringa sørgjer for at desse tiltaka blir utgreidde og vurderte.

Ein ting som likevel står klart for oss i Senterpartiet, er at nivået på maksimalsatsane som blir drivne inn i samband med inkassoverkesemd, er for høgt. Vi ser ikkje nokon grunn til å utsetje ei nedregulering av desse satsane.

Eg ser fram til å lese rapporten frå arbeidsgruppa og deira forslag til tiltak. Eg håper vi saman kan einast om å ta dei grepa som er nødvendige for at vi får eit meir rettferdig system for inkasso, slik at færre hamnar i gjeldsfella i framtida.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag som Senterpartiet er en del av?

Jenny Klinge (Sp) []: Det vil ho absolutt!

Presidenten: Da har representanten Jenny Klinge tatt opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Petter Eide (SV) []: Jeg tillater meg aller først å ønske den nye justisministeren velkommen til Stortinget. Det er med store forventninger, egentlig, vi møter den nye justisministeren. Vi håper at vi sammen med henne kan ha gode diskusjoner om rettsstatsutviklingen i Norge.

Jeg tillater meg også å komme med noen refleksjoner som til dels henger sammen med denne saken. Det er ikke til å underslå at den rekken av justisministre vi har hatt i Norge i seks år, har representert – selvfølgelig – en mangel på kontinuitet, og mange har hatt det vi kan kalle et noe autoritært syn på forholdet mellom kriminalitet og straff. Det har vært krav om lengre straffer, det har vært krav om fengsling av ungdom, av barn, og det har vært hardere og mer avskrekkende soningsforhold, til og med med ulovlig isolasjon, og økt bevæpning av politiet. Det har også kommet forslag fra noen av disse justisministrene om portforbud for barn og dobbeltstraff hvis en bor på Holmlia istedenfor i Holmenkollåsen – til og med kastrasjon som straffemiddel har vi hørt om fra en tidligere justisminister fra Fremskrittspartiet. Så vi regner med at det blir helt andre toner nå, med denne justisministeren, at dette representerer et linjeskifte, ideologisk sett, og jeg er ganske trygg på at den nye justisministeren, Monica Mæland, ikke står for denne typen autoritær tilnærming til forholdet mellom forbrytelse og straff.

Før vi går videre, må jeg bare si at ved en inkurie har SVs støtte til en del forslag falt ut i saken. Vi støtter også forslagene nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 6 – slik at det er sagt.

Så til denne saken: Utgangspunktet her er at tusenvis av mennesker kommer i en gjeldsfelle. Det er et symptom på et samfunn hvor forbruk framstår viktigere enn noe annet, og folks identitet knyttes da mer til hva de forbruker, og hva de kjøper, enn til hva de faktisk arbeider med. Det drives fram av en kommersialisert verden, en kynisk reklamebransje og en allianse mellom forbrukslånsbanker og inkassoselskaper. Mange tusen mennesker drives inn i håpløse gjeldsfeller. Nordmenns samlede usikrede forbrukslån, er nå på 100 mrd. kr. Det er voldsomme beløp.

Inkassobransjen, som vi skal diskutere nå, har svært gode marginer. De tok inn 4 mrd. kr i fjor, og for folk flest er det små ubetalte småbeløp som genererer enorme krav. Det kan til og med ramme folks tilgang til helsetjenester. Det skjer også, faktisk for opptil flere tusen mennesker, at små beløp har ført til tvangssalg av folks bolig. Inkassobransjen har altså tjent seg rike på vanlige folks manglende evne til å kontrollere eget forbruk. Mange vanlige mennesker, også mange uskyldige – barn og familier – rammes av denne kulturen som har oppstått, og vi som storting må også ta ansvar for at vi har skapt en forbrukskultur som gjør at folk kanskje ikke greier å kontrollere sin egen økonomi. Derfor har vi i dette forslaget gått inn for at vi ønsker å lage tydelige rammer for inkassoselskapene. Her kommer det flere forslag. Blant annet mener vi at regjeringen må gjennomgå gebyrene, slik at de blir mindre. Vi skal utrede om det må settes en nedre grense for krav, vi skal utrede et forbud mot å videreselge gjeld, og vi må også lage et forbud mot å komme med såkalte lokketilbud i forbindelse med opptak av usikret kreditt. Det var veldig fint at det i går faktisk kom et forslag fra en arbeidsgruppe som regjeringen har satt ned. Vi ser at en del av forslagene der overlapper våre forslag, og det er veldig bra. De har også foreslått kutt i salærsatser, kutt i purregebyr og at krav kan slås sammen. De har regnet ut at dette vil medføre en besparelse for forbrukerne på 2 mrd. kr, tilsvarende et tap for bransjen på et par milliarder. Det kan faktisk føre til at bransjen enten må rydde opp i seg selv, og noen selskaper vil enten måtte slå seg sammen eller kutte ut virksomheten sin.

Den tvilen som kanskje er kommet opp fra høyresiden her, dreier seg om at folk må ta ansvar og betale gjelden sin. Ja, det er vi enig i at de skal, men slik dette nå har utviklet seg, må også samfunnet ta et ansvar for å regulere denne bransjen, slik at folk ikke kommer i helt håpløse gjeldsfeller, som også kan ramme en rekke uskyldige mennesker. Mine kollegaer som har fremmet representantforslaget, kommer til å gå noe mer inn i detaljene i våre forslag.

Med dette tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg takker for hyggelig velkomst fra representanten Eide. Jeg ser også fram til å samarbeide godt med både komiteen og Stortinget.

Innledningsvis vil jeg understreke at regjeringen selvsagt deler engasjementet for skyldnere, som representantene Kaski, Andersen og Sangtarash har vist ved å fremme dette representantforslaget – selv om vi ikke er enig i alle løsningene. Regjeringen har tydelig prioritert arbeid med både inkassoregelverket og gjeldsproblematikk generelt.

Justis- og beredskapsdepartementet satte høsten 2018 ned en arbeidsgruppe for å se på regelverket. Arbeidsgruppen har gjennomgått store deler av inkassolovgivningen og avga sin rapport i går, den 27. januar. Arbeidsgruppen har hatt representanter fra Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Virke Inkasso, Finans Norge og Justis- og beredskapsdepartementet, og den har gått grundig inn i problemstillingene og kommet med mange forslag. Det virker ikke som om det er noen særlig uenighet når det gjelder problemene med inkassoregelverket, men arbeidsgruppen har andre forslag til løsninger enn noen av de løsningene som representantforslaget har.

Arbeidsgruppen har bl.a. foreslått en halvering av skrivesalæret ved utleggsbegjæringer og store reduksjoner i inkassosalærene. Samlet er det anslått at inkassobransjens inntekter vil bli redusert med nærmere 50 pst. med forslagene som et flertall i arbeidsgruppen står bak.

En enstemmig arbeidsgruppe foreslår dessuten flere regler som gir en konkret anvisning på hvordan inndrivingen skal skje, og som slik utfyller god inkassoskikk. Noen forslag vil styrke alle skyldneres posisjon, f.eks. regler om kommunikasjon. Andre foreslåtte regler vil beskytte skyldnere med særlige behov for tilpasninger. Det gjelder f.eks. forslag om plikt til å tilpasse inndrivingen til skyldnere som er i en særlig vanskelig situasjon, plikt til å følge opp utenrettslige gjeldsforhandlinger, forslag til utenrettslige gjeldsordninger og regler om hvem inkassoforetakene skal henvende seg til når skyldneren er en mindreårig eller en voksen under vergemål.

Arbeidsgruppen foreslår også at skyldnerens delbetalinger skal dekke hovedstolen og forfalte terminbeløp før renter og inndrivingskostnader. Det siste forslaget vil gjøre det enklere for skyldnere med høye forbrukslån å komme seg ut av gjeldsspiralen.

Det er grunn til å tro at en halvering av skrivesalæret vil kunne føre til færre utleggsbegjæringer. Også arbeidsgruppens forslag om plikt til å undersøke i Løsøreregisteret om skyldneren nylig er registrert med «intet til utlegg», vil kunne forhindre mange unødige utleggsbegjæringer. Et flertall i arbeidsgruppen har foreslått at inkassoforetak ikke skal kunne dekke kostnader til rettslig inndriving for kreditoren – altså forbud mot å avtale «no cure no pay» for disse kostnadene. Også dette forslaget har som formål å redusere omfanget av utleggsbegjæringer for små krav. En utvidet plikt til sammenslåing av krav vil også føre til færre utleggsbegjæringer, samtidig som skyldneren sparer salærer.

Når det gjelder fordringer som overdras til et foretak som er i samme konsern som et inkassoforetak, foreslår et flertall i arbeidsgruppen en svært stor reduksjon i salærene ved at det bare kan tas gebyr som ved oppkjøps- og egeninkasso. Forslaget omfatter likevel ikke fremmedinkassosalærer som er påført saken før overdragelsen.

Det er viktig fra departementets side å få igangsatt et grundig arbeid. Vi skal gjennomgå dette. Vi skal ikke bruke mer tid enn nødvendig, men vi skal ha en grundig gjennomgang – og jeg skal selvsagt følge opp med sikte på å få til gode og nyttige endringer i inkassoregelverket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Først vil også jeg ønske statsråden velkommen til debatt med justiskomiteen i Stortinget. Komiteen har lært seg å være ganske tilpasningsdyktig når det gjelder nye justisministre, og vi håper selvfølgelig og ser fram til et godt samarbeid med den nyutnevnte statsråden.

Så vil jeg gjerne takke for en god gjennomgang av arbeidsgruppens avleverte arbeid. Saken som vi behandler her i dag, har kraft til å påvirke folks hverdag direkte, og det er også derfor Arbeiderpartiet støtter forslagsstillerne i en rekke av forslagene og i tillegg fremmer noen egne. Statsråden har opplagt satt seg inn i arbeidsgruppens forslag og behandling, og det er bra, men kan statsråden nå forsikre Stortinget om at vi ganske raskt vil se praktisk politikk komme ut av dette arbeidet, slik at vi kan avlaste og rydde opp for folk som står i en vanskelig situasjon allerede i dag?

Statsråd Monica Mæland []: Da arbeidsgruppen ble satt ned, var det i erkjennelse av at dette er et problem. Jeg har ikke fått satt meg så grundig inn i forslaget som jeg ønsker, men det skal jeg gjøre. Jeg mener at vi her kan løse problemer for folk som er i en vanskelig stilling, samtidig som vi sikrer at folk ikke tar opp unødig gjeld, og i hvert fall at man må gjøre opp for seg, for det er et godt utgangspunkt, selvfølgelig.

Jeg skal gjennomgå dette. Jeg tror noen av forslagene vil måtte ta litt tid, men jeg tror andre kan gjennomføres med en kortere horisont, og det er jeg innstilt på.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil også takke for gjennomgangen fra statsråden. Jeg skjønner det slik at statsråden vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av det arbeidsgruppen har lagt fram. Mitt spørsmål er egentlig ganske konkret til det Stortinget samlet allerede har tatt til orde for og vedtatt, nemlig at salærene skal ned. Det burde kunne komme ganske tidlig, vil jeg regne med, fra regjeringen en oppfølging av det klare standpunktet fra Stortinget om at salærene skal ned. Når kan vi forvente det fra regjeringen, og vil regjeringen i det arbeidet også se på salærene som Namsmannen og staten selv tar? En del av oppmerksomheten knyttet til disse sakene handler om inkassoselskaper, men vi har også eksempler på at staten gjennom Namsmannen sitter igjen med en betydelig del av de omkostningene som innbyggeren må ut med.

Statsråd Monica Mæland []: Som jeg sa til forrige spørrer, er jeg innstilt på at noe kan behandles raskere enn andre ting. Så må det gjøres på en skikkelig måte, og det må jeg få lov å gjøre.

Når representanten spør om det offentliges salærkrav, er det også et inntektsspørsmål i statsbudsjettet. Så lenge har jeg vært med at det vet jeg. Her må ting ses i en sammenheng. Jeg må rett og slett få lov til å komme tilbake, men jeg er innstilt på at når det gjelder de tingene vi kan ta ut av arbeidsgruppen og behandle raskt, skal vi gjøre det, og vi skal gjøre det på en skikkelig måte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Takk for svaret. En annen ting som arbeidsgruppen, så vidt jeg kan se, heller ikke har gått så tett inn på, er det som for mange vil være ytterste konsekvens, nemlig tvangssalg og tvangsinndrivelse. Vi har sett eksempler der små krav, små beløp i den store sammenhengen, f.eks. knyttet til legebesøk, ender med at en person mister huset sitt i tvangssalg. Jeg tror mange vil være enig i at det er en ganske heftig reaksjon overfor en som kanskje er i en så sårbar situasjon at man ikke klarer å håndtere verken legebesøk eller kostnadene det medfører, og at det er urimelig at man ender opp med å miste huset sitt. Deler statsråden den oppfatningen at det er urimelig, og vil regjeringen og statsråden se på om man skal ha en beløpsgrense, f.eks., for hva som kan tvangsinndrives?

Statsråd Monica Mæland []: Det er ikke vanskelig å forstå det urimelige i at f.eks. et legebesøk skal føre til at en mister boligen. Men det er slik at vi nå i regjeringen og i departementet har fått en innstilling, og den skal vi gå igjennom. Så er vi ikke der at vi er tvunget til bare å vurdere de forslagene arbeidsgruppen kommer med. Vi kan gjøre våre egne vurderinger, og det må vi også gjøre når vi nå har lovet å komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Så jeg tenker at vi skal se på de forslagene som ligger på bordet. Nå skal det vel sies at vi ikke har sett så mange eksempler på det som representanten tar opp, og heldigvis for det, men i den grad det er nødvendig for å løse et problem og løse noe som fører til en vanskelig situasjon for en vanskeligstilt gruppe, skal vi gjøre det, og det skal gjøres på en skikkelig måte. Det er mitt utgangspunkt. – Jeg ber om at jeg får lov til å være litt rund i dag.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er viktig at vi har et velfungerende system for inkasso. Men inkasso skal være siste utvei når folk ikke gjør opp for seg, det skal ikke være korteste vei til lettjente penger for en inkassobransje. Derfor er det bra at det nå har kommet en rapport fra en arbeidsgruppe som har foreslått en betydelig reduksjon i inkassosalæret. For et inkassosalær skal ikke være en straff eller en bot, det skal dekke reelle kostnader ved inkassoprosessen. Jeg skjønner at statsråden har hatt begrenset tid til å sette seg inn i arbeidsgruppens rapport – det har vi alle – men det statsråden og Stortinget skal ta stilling til i dag, er forslaget som ligger til behandling.

Da er spørsmålet: Når Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV foreslår at skrivesalæret skal settes ned til de faktiske kostnadene, hvorfor kan ikke regjeringspartiene og statsråden være med på et slikt forslag, slik at en umiddelbart får redusert kostnadene for skyldnerne?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er enig i beskrivelsen av utfordringen. Vi skal gjøre opp for oss, og inkasso skal være hensiktsmessig for å inndrive krav og slettes ikke noen straff – selvsagt ikke.

Når det gjelder forslagene som er fremmet i dag, mener jeg vi har en god arbeidsfordeling mellom regjering og storting. Når regjeringen som utøvende myndighet har fått en rapport og nå besvarer noen av problemstillingene som er fremmet der, mener jeg det er grunnlag for å avvente endringene vi nå kommer med på bakgrunn av den rapporten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Selvsagt skal rapporten fra arbeidsgruppa følges opp, men samtidig er det viktig at regjeringen, ikke minst, følger opp det Stortinget har vært opptatt av. Det er ikke første gang Stortinget har vært opptatt av størrelsen på inkassosalærene. Det har en vært bl.a. ved budsjettbehandlingen tidligere.

Derfor er det et konkret spørsmål: Hvorfor er en ikke villig til å sørge for å redusere skrivesalæret, slik at det blir til faktiske kostnader? Det andre som er viktig, er at når vi nå har fått et gjeldsregister som, sammenlignet med tidligere, gir økt informasjon til dem som låner ut penger, må en også se på hvilke krav som stilles til dem som låner ut penger. Hvis en velger ikke å bruke mulighetene som ligger der, hvorfor er ikke regjeringen villig til å være med på å utrede nye pålegg bl.a. knyttet til egen inkasso, slik det ligger inne forslag om?

Statsråd Monica Mæland []: Inkassobransjen er en bransje – det kan man like, eller ikke – en bransje med mange ansatte. Virke antydet i går, som reaksjon på arbeidsgruppens innstilling, at dette vil få betydelige konsekvenser for bransjen. Det kan vi leve med. Men da må det i hvert fall saksbehandles på en ordentlig måte. Når vi endrer forskrifter og gjør endringer, har vi høring, vi har saksbehandling, vi gjør det på en grundig og ordentlig måte. Det mener jeg departementet gjør på en bedre måte enn Stortinget. Det er derfor vi har den arbeidsdelingen vi har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil også ønske statsråden velkommen hit.

Til det siste som ble sagt, må jeg si at vi ikke kan ha høye inkassosalærer og en helt urimelig praksis når det gjelder inndriving av småkrav, fordi inkassobransjen skal være stor. Og vi kan ikke ha det sånn at staten tjener penger på at folk har gjeld. Det mener jeg er et prinsipp vi må slå fast ikke kan være riktig. Inkassobransjen har en funksjon i samfunnet, men det kan ikke være sånn at vi skal opprettholde høye salærsatser for at de skal kunne vokse og bli store.

Vi i SV har fremmet forslag om dette i mange år nå, og jeg hører mye bekymring og ser lite handling. Til og med sier saksordføreren at de allerede for et år siden skjønte dette. Ja, da har man vært rimelig sent ute. SV har fremmet mange forslag, bl.a. dem vi har til behandling her i dag, men vi har også andre forslag for å hindre at folk skal ta opp gjeld de ikke har råd til. I dag blir det kastet usikret gjeld etter folk som slett ikke har råd til det.

Jeg er glad for at man har fått på plass gjeldsregisterordningen, men problemet med den er at den ikke gir oversikt over skyld til det offentlige, studielån eller lån til bolig og bil. Og det er virkelig de store pengene folk skylder. Så når det ikke blir synlig for bankene når de skal gi ut kortsiktig kredittkortgjeld eller annen usikret gjeld, er det klart at mange flere vil få problemer. Det kan bli svære summer som kan velte hele økonomien.

Vi har også foreslått et rentetak på usikret gjeld. Det har ingen mening at noen skal kunne ta 30–40 pst. renter på denne typen gjeld. Hvis man får redusert disse enorme inntjeningsmulighetene, vil også den som gir kreditt, være litt mer forsiktig med å kaste gjeld etter folk som ikke skulle hatt det. Det er viktig. SV er veldig opptatt av at vi skal kunne ta opp kreditt, men også at folk skal kunne gjøre opp for seg. Men da må det skje innenfor noen regler som gjør at det faktisk er mulig for folk.

Det er også helt urimelig at mange av disse småsakene skal gå til inkasso. Egeninkasso har lavere salærer, derfor burde mange av disse småsakene som er usikret, gå til egeninkasso. Også noen av disse småkravene, som representanten Kaski tok opp, kan faktisk ende med at folk mister hjemmet sitt. Det er småsummer. Vi er nødt til å finne systemer for dette som gjør at folk kan gjøre opp for seg, men også komme seg ut av disse gjeldsfellene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Som flere har vært inne på, er Norge helt i verdenstoppen når det kommer til inkassosaker. Veksten har vært både dramatisk og helt uten sammenligning med våre naboland, så når representanten Andersen snakker om at vi i SV har vært opptatt av denne saken og denne utviklingen lenge, er det helt riktig. Dette er noe som burde fått alarmklokkene til å ringe både i Stortinget og i regjeringen for flere år siden.

Jeg er glad for at det er så stor enighet om at det er helt urimelig at småbeløp, som vi har sett mange eksempler på i media, vokser helt eksponentielt når det kommer til inkasso, samtidig som inkassobransjen sitter igjen med særdeles gode marginer. Derfor er jeg glad for det som arbeidsgruppen nå foreslår. Det er også en oppfølging av det jeg var inne på i replikkvekslingen, nemlig at et samlet storting har slått fast og vært tydelig på at disse salærene må ned. Jeg må derfor si at jeg er litt overrasket over at både regjeringspartiene – og Fremskrittspartiet også – fortsatt er såpass avventende i sin konklusjon fra talerstolen i dag. Det skulle vært tydeligere fra de partiene at det snart vil komme forslag om å redusere de salærene.

Det er også viktig at departementet og statsråden nå går inn i statens rolle, for selv om man skal se på inkassobransjen som bransje og hvordan de har holdt på, er det også viktig å se på namsmannen og statens rolle når det kommer til størrelsen på salærene, men også den makten som tross alt er ganske stor fra statens side til å kunne inndrive skyldbeløp gjennom f.eks. tvangssalg av bolig. Derfor foreslår vi en mulighet for namsmannen til å kunne avvise bagatellmessige krav. Vi ser eksempler på at inkassobransjen bare skyver ansvaret for inndriving over på staten fordi staten sitter med disse maktmidlene. Det bør det ikke være mulig for inkassobransjen å kunne gjøre. Det må namsmannen kunne avvise – på samme måte som det er urimelig og ikke bør være sånn at man skal måtte oppleve at huset blir tvangssolgt fordi man ikke har møtt opp til en legetime og fått en egenandel som har vokst opp til himmelen.

Det er selvsagt ikke sånn at dette bare dreier seg om forbruksgjeld, men det er likevel viktig å se på forbrukslånsbransjen og forbruksgjeld, som representanten Andersen var inne på, og hvordan forbrukslånsselskapene og inkassobransjen har jobbet sammen gjennom de siste årene, der man egentlig kan kjøpe og selge gjeld med store inntekter og stor driftsmargin.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nå har flere så langt i debatten vist til den arbeidsgruppen som i går la fram sin rapport med sine anbefalinger, og der det – i hvert fall gjennom det som er gjengitt i media – er vist til at de ser for seg at det er rom for å redusere inkassosalærene med ca. 2 mrd. kr. Det er store beløp, og det burde få regjeringen – og også Fremskrittspartiet i opposisjon – til å se at her er det behov for å gjennomføre umiddelbare tiltak.

Når en arbeidsgruppe som har gjennomgått spørsmålet, ser at det er rom for å redusere inkassosalærene med milliardbeløp, viser det at det er noen som ikke har fulgt med i timen, noen som når det har vært teknologiske endringer som har ført til at inkassobransjen har fått reduserte utgifter med sin inndriving, ikke har sørget for å redusere inkassosalæret. Det har tvert imot vært regulert opp ved noen anledninger. Det er på høy tid og overmodent at en tar tak i inkassosalærene, noe som også denne saken inviterer til å gjøre konkret når det gjelder skrivesalær. Det handler ikke om at Stortinget konkret gjør vedtak nå, men en sender en bestilling til regjeringen om å sørge for å redusere skrivesalæret. Spesielt med tanke på den rapporten som ble framlagt i går, er det noe som burde gjøre at flere av de partiene som ikke var med på forslaget i innstillingen – nå når vi har debatten i dag, og med den kunnskapen vi har fra rapporten som ble framlagt i går – er med på det forslaget.

Så til rapporten. Jeg synes det er mange gode ansatser i den rapporten og gode og viktige forslag, bl.a. det som går på å redusere inkassosalærer på små fordringer. Samtidig vil det si at hvis en gjennomfører det, kan det også føre til at det blir et ytterligere press på noe av det som arbeidsgruppen ikke har tatt tak i, nemlig en del krav som er av en mellomstor størrelse, ikke minst relatert til forbrukslån. Derfor er det behov for at en også går ytterligere inn og ser på hvordan det fungerer, ser på det samrøret som egentlig er mellom dem som leverer forbrukslån i dag, og deler av inkassobransjen, og hvordan dette kan reguleres bedre framover, både gjennom et rentetak, gjennom et utvidet gjeldsregister og gjennom at vi sørger for å få ned inkassosalærene.

Som jeg sa tidligere i dag: Inkasso er viktig, en skal gjøre opp for seg, men slik systemet fungerer i dag, er det nødt til å skje endringer.

Ingunn Foss (H) []: Jeg skal bare kommentere kort noen av de temaene som har vært berørt i debatten.

Når det gjelder gebyr i justissektoren, som ble nevnt av representanten Kaski, er det allerede foretatt endringer i rettsgebyrloven som har redusert publikums utgifter med ca. 21 mill. kr til politiet og ca. 55 mill. kr til domstolene. Dette arbeidet fortsetter i framtidige budsjettprosesser.

Når det gjelder tvangssalg av bolig på bakgrunn av små krav, blir de aller fleste sakene løst før tvangssalg er gjennomført. Reglene i dekningsloven beskytter skyldneren mot tvangssalg av boligen, med noen unntak.

Det finnes også ordninger via Nav, både gjeldsrådgivning og gjeldsordning, så samlet sett er skyldneren ganske godt ivaretatt etter gjeldende regler. Så er det selvsagt svært alvorlig hvis noen må gå fra hus og hjem – det ønsker en jo slett ikke.

Så en kommentar til representanten Karin Andersen, som er opptatt av tidsbruken i dette. Vi er opptatt av skikkelig saksbehandling, ikke en stor inkassobransje. Men det er jo på sin plass å spørre om alarmen ringte på SVs vakt i Finansdepartementet. Nå skal vi rydde opp!

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) []: Alarmen gikk! Vi hadde et forslag til gjeldsregister liggende klart da denne regjeringen overtok, og det tok dem fem år å få det på plass. Og da forslaget kom, var det ikke all gjeld som var dekket. De store postene var utelatt, og det betyr at hvis man tar opp forbrukslån i tillegg til det, kan gjeldsfella raskt klappe igjen over hodet på den det gjelder. Det betyr at det er et stort tap for den, det er ofte et stort tap for kreditorer, og det er et stort tap for samfunnet. Så det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å få dette systemet mer under styring.

Det ble lagt fram et forslag til ny finansavtalelov som ble sendt på høring for to og et halvt år siden. Den har ikke kommet ennå.

Når vi har sett hvordan regjeringen sleper beina etter seg i disse sakene, er vi bekymret, også når det gjelder det utvalget som kom i går, som har mange gode forslag, og som SV er veldig glad for har kommet. Men de kunne ha gått lenger i å kutte salærsatsene, særlig for de større kravene også, slik som representanten Gjelsvik fra Senterpartiet var oppe og snakket om.

Det er også folk i inkassobransjen som har vært ute og påpekt dette. Men da ny finansavtalelov kom, mobiliserte selvfølgelig bransjen. Det kommer de til å gjøre nå også, for de tjener veldig store penger på at folk kommer i gjeldsproblemer.

Da savner jeg at regjeringen er mye mer offensiv, for det første for å hindre at folk kommer dit. For nå har vi veldig aggressivt påtrykk på folk for å kunne ta opp kortsiktig, usikret gjeld når du kommer i en økonomisk vanskelig situasjon. De som pusher disse lånene på folk, kan ta ubegrenset rente, og alle disse salærene som kommer i tillegg. Da skjønner alle at det blir umulig å betale gjelda. Vi må hindre at mange av disse får en gjeld de aldri skulle hatt, og når de først får den gjelda, må ordningene være slik at det faktisk er mulig å betjene gjelda. For ellers må folk f.eks. inn i gjeldsordningen, som representanten Foss nevnte. Jeg er veldig glad for at vi har den, men det er veldig mange kreditorer også som taper mye penger på den, fordi man har kommet i en situasjon der det er umulig å betale tilbake igjen det man faktisk skylder. Da blir deler av gjelda slettet.

Jeg og SV ønsker at folk ikke skal komme i disse gjeldsfellene, og at de tar opp for mye gjeld – blir lurt og lokket til det. Men når de har tatt opp gjeld, må også kreditor ta et større ansvar når de har gitt kreditt til folk som ikke skulle hatt det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Litt av bakgrunnen for at vi fremmet dette forslaget, til tross for at det har vært klart at det skulle settes ned en arbeidsgruppe og jobbes med dette, handler om at vi ønsker å se på en større del av problemstillingen enn bare akkurat salærstørrelsen. Det er det som har vært litt SVs poeng her i dag: Mye av det som har kommet fra arbeidsgruppen, er godt – det er også punkter til forbedring av forslagene. Men de har ikke sett på totaliteten i dette området, både når det kommer til namsmannens rolle, når det kommer til hvordan begrense at folk tar opp den type lån de ikke klarer å betjene, og hvordan ansvarliggjøre kreditor i større grad. Her er det mange områder og felt som ikke er dekket av det arbeidsgruppen har sett på.

Derfor blir jeg litt bekymret når representanten Foss – hva skal man si – i hvert fall tilsynelatende framstiller det som om på de andre områdene som jeg har vært inne på bl.a., har regjeringen gjort grep, og da holder det. For det er helt åpenbart at det er behov for å gjøre mer. Når vi snakker om tvangssalg av eiendom og hus, skyldes det at det nettopp finnes eksempler på akkurat det, som ikke er håndtert godt nok i dag.

Så min oppfordring til flertallet og til regjeringen er å klare å se på hele bildet og ikke begrense seg til det som arbeidsgruppen har lagt fram i dag, sånn at vi kan gripe an den veksten i inkassosaker og forbrukslån som vi har sett i Norge. Det er – avslutningsvis – med respekt å melde sånn at den veksten har vært særdeles stor de siste årene. Jeg legger ikke skylden på dagens regjering for det, men det er likevel regjeringens ansvar å legge fram forslag også for Stortinget for å begrense det. Det var altså ikke den samme typen vekst på midten av 2000-tallet, da SV hadde finansministeren, som vi har sett f.eks. de siste åtte årene. Jeg tror vi bare kollektivt må ta inn over oss at dette har kommet ut av kontroll.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel