Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [10:04:38 ] (ordførar for saka): Først
er det på sin plass å takka komiteen for utmerkt samarbeid – smidige
handsamingsprosessar frå alle partar og utvist tolmod frå forslagsstillarane
si side ettersom prosessen for handsaming har teke noko tid.
Representantframlegget
tek opp eit tema som eg trur dei fleste av oss her i denne salen
har eit stort hjarte for, altså korleis syta for at norsk industri
kan halda fram å skilta med at energien me nyttar som elektrisk
kraft, er rein, men òg rimeleg, noko me alle meiner skal vera eit fortrinn
for norsk industri.
Noreg har ei lang
og stolt historie innan oppbygging av kraft, ryggrada i kraftsystemet
vårt er den regulerbare vasskrafta. Me har i generasjonar lagt til
rette for at den fornybare vasskrafta skal tena industrien og arbeidsplassane
i Noreg. Dette har me gjort gjennom at delar av industrien har fått
redusert sats og fritak for elavgift, tilsvarande 7 mrd. kr i samla
lettar, jf. nasjonalbudsjettet 2020. Enkelte kundegrupper har òg
fått redusert nettariff fastsett av Statnett.
Opphavsgarantiar
er ei merkeordning for elektrisitet for å visa straumkundane at
ei mengd kraft er produsert frå ei spesifikk energikjelde. Kraftprodusentar
som sel opphavsgarantiar, får samtidig ei ekstra inntekt frå sin
fornybare kraftproduksjon. Likevel er det slik at fleirtalet i ein
merknad i Innst. 401 S for 2015–2016 ser at systemet kan forbetrast,
der ein bad regjeringa
«utrede nærmere hvordan endringer
kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og
varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag».
Arbeidet er sett
i gang i departementet, og tek dermed opp i seg det som forslagsstillarane
har løfta fram i forslaga nr. 1 og 2. Me ser fram til at dette arbeidet
vert lagt fram frå departementet si side.
Framlegget har
òg i seg forhold som går på utmelding av AIB, og å syta for at Statnett
sin tariffmodell vert innretta slik at industrien sin kostnadsdel
reflekterer dei kostnadene den påfører nettet, og eit framlegg som
omtalar likeverdig tariffnivå for store forbrukarar med høg brukstid,
uavhengig av om elektrisiteten vert henta frå regional- eller transmisjonsnettet.
Statnett har i
lengre tid jobba med tariffmodellen. Dette er eit krevjande arbeid
der det skal takast omsyn til mange forhold. Det er lange høyringsprosessar.
Det ligg likevel ikkje i departementet si form for eigarstyring å
detaljstyra Statnett, slik representantane her legg opp til.
Å finna eit tariffnivå
som er gjennomgåande for store forbrukarar med høg brukstid, er
også komplekst, og staten har heller ikkje som eigar av Statnett
høve til å påverka tariffen.
Eg ser fram til
ein konstruktiv debatt.
Else-May Norderhus (A) [10:08:02 ] : Jeg vil starte med å takke
saksordføreren for en bra jobb.
Arbeiderpartiet
har i denne saken veldig mange forslag som skal bygge opp under
norsk industri, med tanke på den kraftpolitikken vi har. Det er
viktig at man tar grep og får utslipp ned her i verden, men det
er også viktig at man tar riktige grep for å bygge opp under ordninger
og løsninger som viser til reell bruk av den kraften man har. Opprinnelsesgarantiene
er en utfordring i så måte, der man faktisk betaler for noe som
viser til at det blir produsert fornybar kraft et eller annet sted,
om ikke akkurat den kraften man kjøper. Så det blir litt sånn at man
kjøper seg grønn, hva skal jeg si, grønn – jeg tenkte bare presidenten
skulle begynne å sufflere meg – at man viser til grønne, gode ordninger,
men så er det kanskje ikke helt sånn likevel, så man seiler litt
under falskt flagg. Jeg setter veldig stor pris på en bra president
her.
Det som er utfordringen,
er at EØS-avtalen gir muligheter til å bruke handlingsrommet her,
og det er nettopp det handlingsrommet vi har prøvd å finne i denne saken.
Vi ser jo at hvis industriaktører, store industriaktører i Norge
i dag skal begynne å bruke denne ordningen og på en måte mer og
mer bli tvunget til å bruke den, er det mange millioner i utgifter
på budsjettet for dem, noe som er krevende.
Oslo Economics
kom med en rapport høsten 2018 som vi satte oss ned og studerte
nøye. Det er viktig å se på hva slags type løsninger man fant der.
Ut fra det har vi jobbet med ulike aktører og funnet fram til disse
forslagene som vi har lagt fram i denne saken, og det gjorde vi i
juni 2019. I dag er det mars 2020. Vi har hatt tre statsråder i
forkant av Tina Bru, så vi har store forventninger til at den nye
statsråden faktisk setter seg inn i saken, tar grep og gjør noe
med dette. Vi vet at alle de tidligere statsrådene har vært positive
til å gjøre noe, men vi har på en måte ikke vært forelagt noe med
tanke på hvilket resultat vi skal nå her. Så det har vi store forventninger til,
rett og slett.
Jeg tenker at
det er på høy tid å gå inn i det. Om det er en sak som regjeringen
også vil komme tilbake til Stortinget med, blir vi gjerne med og
ser på løsninger videre. Vi har også fått framlagt ulike forslag
og har underveis hatt god dialog med saksordføreren, som også er veldig
engasjert i dette. Jeg tror at hele komiteen, uansett om man er
i posisjon eller opposisjon, ønsker å få gjort noe, og industrien
vår er utålmodig, så jeg tenker at her er det viktigste budskapet
nå, etter at saken har ligget så lenge, at det skjer noe.
Presidenten: Og
at representanten sikkert ønsker å ta opp forslag?
Else-May Norderhus (A) [10:11:08 ] : Ja, det er riktig.
Presidenten: Da
har representanten Else-May Norderhus tatt opp forslagene fra Arbeiderpartiet
og forslagene Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne står sammen
om.
Terje Halleland (FrP) [10:11:21 ] : Arbeiderpartiet er i denne
saken opptatt av norsk industri og rammebetingelser for industrien.
Det er veldig bra, og det skal Arbeiderpartiet ha ros for. Det er
viktig at vi tilrettelegger for industrien, og at vi har rammebetingelser
som gjør at den kan utvikle seg videre.
Jeg forstår også
godt intensjonen i Arbeiderpartiets forslag, og ser de utfordringer
som opprinnelsesgarantier gir. Likevel sliter jeg med å se hvilke
bedre løsninger dette forslaget vil gi oss. Om man bare snur ryggen
til, forsvinner dessverre ikke problemet av seg selv.
Norsk industri
både har og har hatt konkurransefortrinn med den fornybare kraftproduksjonen.
Det er den fordelen jeg forstår forslagsstiller ønsker å opprettholde.
Når internasjonale
kunder og norsk industri ber om dokumentasjon på hva slags kraft
som brukes for framstilling av deres produkter, skal «Made in Norway»
bety fornybar og videre dokumentasjon være unødvendig. Tanken er
flott, den. Men når resten av verden handler med garantier og lager
systemer som skal hindre dobbelttelling, sliter jeg med å se hvordan
Norge skal klare å stå utenom. Jeg ser vanskelig for meg at opprinnelsesgarantier
vil forsvinne utenfor Norges grenser, uavhengig av hva Norge gjør
i denne saken.
Norge som nasjon
har til nå utvilsomt tjent på opprinnelsesgarantier, og norske kraftprodusenter
har tjent gode penger på å utstede slike. Kraftprodusentene skal vi
heller ikke glemme som den verdifulle næringsvirksomheten de er.
Etterspørselen etter ren fornybar kraft kommer bare til å øke, og
verdien av fornybar kraft, og spesielt magasinbasert vannkraft,
vil være økende. Opprinnelsesgarantier er jo med på å forsterke
dette og gjør fornybar energi enda mer konkurransedyktig.
Dette forslaget
vil ramme kraftbransjen svært hardt. På den andre siden ser vi at
handelen med opprinnelsesgarantier reduserer konkurransefordelen
som fornybar kraftproduksjon gir norsk kraftkrevende industri.
Om oppsiden for
industrien er så stor at den oppveier nedsiden for kraftbransjen,
er jeg betydelig mer usikker på enn forslagsstillerne er. Så jeg
tror det beste nå er å avvente hva departementet og en ny statsråd
gjør for å få noen muligheter og et handlingsrom på bordet. Om situasjonen
ikke er ny, er den iallfall enda mer aktuell enn noen gang. Det
kan gjerne føre med seg at departementet prioriterer framdrift i
saken.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:14:29 ] : Jeg vil begynne med å
takke forslagsstillerne for å sette et viktig tema på dagsordenen.
Norsk kraftpolitikk
og ikke minst god tilgang på ren og billig energi har vært en nøkkelfaktor
for norsk industrireising i over hundre år. Det har bidratt til
verdiskaping, innovasjon og produksjon av viktige eksportartikler
over hele landet fordi verkene og fabrikkene har ligget nær energikildene,
f.eks. aluminiumsproduksjon.
Norge er nær 99 pst.
selvforsynt med fornybar kraft, og da hovedsakelig fra vannkraften.
Det er derfor grunn til å sette store spørsmålstegn når norsk næringsliv
ser seg nødt til å kjøpe opprinnelsesgarantier for ren kraft.
Umiddelbart ser
ordningen med opprinnelsesmerking ut til å være et system for grønnvasking.
Dessverre blir det feil for norsk industri, som i utgangspunktet
er basert på nettopp ren energi. Det skal være vår fordel, ikke
ulempe, og det bør skje uten at man skal være nødt til å kjøpe seg
inn i en garantiordning.
At noen i 2020
skal komme og hevde at norske produkter ikke er klimavennlige fordi
man ikke kjøper opprinnelsesgarantier, er derfor meningsløst. Det
er blitt en ordning som er vanskelig å forstå for de fleste. Men
når Senterpartiet i dag ikke støtter forslagene fra Arbeiderpartiet,
handler det om at det allerede er en sak på gang om hvordan man
kan gjøre systemet med såkalte varedeklarasjoner og opprinnelsesgarantier
bedre enn i dag. Senterpartiet kan love at vi kommer til å gå kritisk
inn i en slik sak når den kommer. Vi ønsker en nærmere utredning
av om opprinnelsesgarantiene har fungert i tråd med hensikten, og
om man har oppnådd resultater for økt produksjon av fornybar energi,
slik intensjonen var. Gitt den tverrpolitiske enigheten om at dette
er en ordning som ikke fungerer etter hensikten, mener Senterpartiet
en slik utredning er et godt sted å begynne før man vedtar konkrete
endringer.
Senterpartiet
deler forslagsstillernes bekymring for at industriens kostnadsandel
på nettet øker. Usikkerheten rundt ny tariffmodell har vart i rundt
to år og bidrar til at nye investeringer uteblir. Det er alvorlig.
Det er ikke en god og forutsigbar industripolitikk i en tid der
vi står oppe i en omstilling hvor vi skal omstille fra petroleumsbasert,
havbasert industri til landbasert, grønn industri. En ny tariffmodell
må lages slik at industriens kostnadsandel på en objektiv og etterrettelig
måte reflekterer de kostnader den faktisk påfører nettet, og den bør
forskriftsfestes, slik at usikkerheten knyttet til nettkostnader
minimeres. Forutsigbarhet er avgjørende viktig for industriens framtid,
og vi er avhengig av mer landbasert industri i framtiden.
Jeg tar med dette
opp forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [10:17:46 ] : Også vi i SV deler forslagsstillernes
bekymring for at norsk industri kan miste viktige konkurransefortrinn
dersom man ser seg nødt til å kjøpe opprinnelsesgarantier som en
form for dokumentasjon på at den kraften som brukes, er fornybar,
når strømproduksjonen i Norge i utgangspunktet er basert på ren
vannkraft.
I kampen mot klimakrisen
vil verden trenge mer fornybar energi – fornybar energi som kan
brukes til å erstatte den fossile. Også i Norge trengs mer fornybar energi
for å fase ut den halvparten av vårt energiforbruk som er fossilt.
Hensikten med opprinnelsesgarantiene som vi diskuterer i dag, var
å gi insentiver til produksjon av mer fornybar energi. Om disse
garantiene har gjort det i Norge, er et ubesvart spørsmål. Har garantiene
bare gitt økt gevinst til kraftselskapene?
Noe av utfordringen
nå er at opprinnelsesgarantiene selges til bedrifter og personer
i andre land. Dermed blir bl.a. norsk industri sittende igjen med
den kraften som angivelig ikke er ren, selv om elektronene de tar
ut, for det meste kommer fra norske vannkraftverk.
Det virker som
om det er bred enighet om at ordningen med opprinnelsesgarantier
og NVEs varedeklarasjon ikke fungerer godt nok, selv om det ikke
foreligger gode alternativer til disse i dag. Dette ble også påpekt
av Stortinget da Stortinget behandlet energimeldingen. Det er også
grunnen til at SV er med på forslaget om å støtte videre opp om
det arbeidet som allerede er i gang, og at vi bør få på plass en
utredning av hele ordningen om opprinnelsesgarantier og hvordan
disse best kan innrettes for å fungere optimalt.
Jeg tar opp forslaget
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [10:20:13 ] (komiteens leder): Det er bred
enighet i salen om at det er mulig å gjøre merkeordningen bedre,
men så stopper litt av enigheten der – hvordan vi skal gjøre det,
og hvem vi skal fordele kaka på – for kraftindustrien har en rekke
insentiver i dag. Saksordfører Eskeland pekte bl.a. på skatteinsentiver. Det
er null elavgift, og norsk kraftindustri har også såkalte langsiktige
kontrakter som mange andre land ikke har.
Omdømmeinntektene
som vi kan si går til fornybar, er også en del av dette. Det andre
er å bidra til å skifte ut forurensende kraft i Europa. De inntektene
som i dag er påslaget, går til eierne. Å kalle det for en litt diffus
kraftsektor – det er jo stort sett kommuner og vi innbyggere som
er eierne i de selskapene. De har ikke så lyst til å miste inntekter.
Omdømmespørsmålet er i høy grad også et spørsmål for forbrukerne,
vi som strømkunder, som antakeligvis må betale et mellomlegg til
industrien hvis vi skal subsidiere ytterligere.
Jeg synes også
vi skal skjele litt utenfor Norges grenser, for diskusjonen så langt
dreier seg egentlig om å gjøre Norge så annerledes som mulig. Det
har vi vært lenge, med vannkraften vår. I dag kommer de andre europeiske
landene opp med fornybar i stor stil, og det er jo det som er målsettingen,
å få andre land til å gjøre som Norge. En kan si at dette er en
ordning som kanskje går ut på dato framover i tid. Om det er om
5 år, 10 år eller 30 år, ser vi ikke helt konturene av per i dag,
men jeg synes det er verdt å ta med seg den omdømmediskusjonen –
om Norge skal stille seg på utsida i diskusjonen om å transformere
energiforsyningen i Europa og ikke vise fram den fornybare sektoren
vi har, med vannkraften vår og hvor viktig den er. Vi bygger også
annen fornybar energi.
Digitalisering
er en viktig del av den transformasjonen. Vi skal være med på det
laget, og vi har gått foran sammen med Norden. Jeg oppfordrer til
at vi fortsetter å henge sammen i de nordiske landene og også er
med Europa på endringen til grønn energi. Det er her jeg tror representanten
Else-May Norderhus prøvde å si grønnvasking. Det kan jeg ikke se
at intensjonen er. Det er et ærlig forsøk på å få mer fornybar energi
i hele Europa.
Statsråd Tina Bru [10:23:34 ] : Vannkraftressursene skal forvaltes
slik at de kommer lokalsamfunnene våre og nasjonen til gode. Vannkraften
skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri.
Det er ingen tvil
om at norsk kraftproduksjon har meget lave utslipp. I 2018 var hele
98 pst. av elektrisiteten i Norge produsert fra fornybare kilder
– hovedsakelig vannkraft, men også noe vindkraft.
Ordningen med
opprinnelsesgarantier for strøm har vært omdiskutert lenge. Departementet
har arbeidet med ulike løsninger for hvordan ordningen kan fungere
bedre for både forbrukere, industri og kraftbransjen. Opprinnelsesgarantiene
gir også store inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.
Inntektene kommer i hovedsak fra utenlandske kjøp av norske opprinnelsesgarantier.
Samtidig er industrien bekymret for at ordningen svekker deres konkurransefortrinn
med å være lokalisert i Norge.
Industriens bekymring
skal vi ta på alvor. Jeg ser derfor på en løsning som bedre får
frem budskapet om at strømmen i Norge er grønn. Både forbrukere,
industri og kraftbransjen etterspør informasjonen som viser den faktiske
klimavirkningen av norsk strømforsyning.
Ordningen med
opprinnelsesgarantier vil bestå, men vi kan skille tydelig mellom
denne og budskapet om at strømmen i Norge er fornybar og grønn.
Jeg ønsker ikke å aktivt svekke ordningen med garantiene eller gjøre
endringer som truer de store inntektene derfra, men å få ryddet
opp i informasjonen om norsk strøm er viktig av flere grunner. Husholdninger,
bedrifter og kommuner trenger et godt grunnlag for å velge mellom ulike
energiløsninger, og industrien må kunne dokumentere at deres kraftforbruk
har et lavt klimaavtrykk.
Så til forslagene
om tariffer i strømnettet. Det er strømkundene som dekker kostnadene
i nettet. Mitt utgangspunkt er at alle kunder må være med på å dekke disse.
Alle nettselskap har selv ansvar for å utarbeide tariffer i tråd
med gjeldende regler. Tariffene skal være basert på ikke-diskriminerende
og objektive vilkår samtidig som de gir signaler om effektiv utvikling
og utnyttelse av nettet. Statnetts endelige tariffmodell er ikke
ferdig utformet og vedtatt. Jeg legger til grunn at Statnett selv utformer
tariffene innenfor energilovgivningen og EØS-avtalen.
Hvis noen nettkunder
skal betale mindre i nettleie, må de øvrige betale mer. Alle regionalnettselskap
må selv vurdere om store forbrukere i deres nett har lik betydning
for nettet som store forbrukere i transmisjonsnettet. Inndelingen
i kundegrupper og dermed kostnadsfordelingen mellom ulike kunder
skal baseres på relevante nettforhold. Dette er et prinsipp som
en fast tariffmodell for store forbrukere i transmisjons- og regionalnettet
også må bygge på.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Else-May Norderhus (A) [10:26:34 ] : Det er en utfordring når
man skal begynne å ta tak i ting, å få en balanse som både industrien
og kraftselskapene og fellesskapets inntekter vil bli fornøyd med,
og det er nettopp det som gjør at denne saken er vanskelig. Det
erkjenner også vi, men vi har prøvd å gjøre noe med det og prøvd å
komme med løsninger.
Jeg vil utfordre
statsråden på det med å rydde opp i informasjonsstrømmen. Vi har
et forslag her om at NVE skal bidra med klarere informasjon om hva
som er fysisk kraftforbruk, og hva som er kraftforbruk basert på
opprinnelsesgarantier. Da er det interessant å høre hvordan statsråden
ser for seg en løsning, siden man ikke støtter det vi har foreslått.
Så er jeg interessert
i å høre hva statsråden mener om hvordan det hadde påvirket oss
om vi hadde meldt oss ut av AIB-systemet.
Statsråd Tina Bru [10:27:38 ] : Jeg deler mange av de betraktningene
som Arbeiderpartiet har om behovet for denne tydeliggjøringen, som
jeg også sa i mitt innlegg. Det er ingen tvil om at dette er komplisert.
Dette er noe vi har snakket om i veldig mange år. Jeg husker veldig
godt fra da jeg var saksordfører for energimeldingen for flere år
siden, at det også da var et tema.
Det er ikke enkelt
å finne den gode løsningen, men jeg har tro på at vi skal få det
til. Som sagt jobber jeg med det, sånn at ordningen kan fungere
bedre og ivareta de ulike hensynene vi er nødt til å ivareta i Norge.
Jeg er enig i
at det er utfordringer med garantiene, men statens medlemskap i
AIB ser jeg ikke som en slik utfordring. Jeg er egentlig ganske
overrasket over at Arbeiderpartiet kommer med et slikt forslag her
i Stortinget i dag, uten at konsekvensene av noe sånt er utredet, for
formålet med AIB er jo at de skal bidra til en etterrettelig handel
med opprinnelsesgarantiene. Så uavhengig av hva man mener om ordningen,
vil jeg jo tro at det er i alles interesse at dette skjer på en
åpen og etterrettelig måte.
Else-May Norderhus (A) [10:28:35 ] : Jeg fikk ikke svar på
det med NVE og kakediagrammet, som ligger konkret som et forslag,
så det kan statsråden få mulighet til å svare på en gang til.
Når vi hører Venstre
og Kjenseth, sier han at denne ordningen kanskje vil gå ut på dato.
Men det er mer en trend at det kanskje kan bli pålagt industrien
å ha det framover. Det er det ikke i dag. Men vi aner ikke hva som skjer
framover, så vi må finne en måte å løse dette på som er forutsigbar
for industrien.
Det er flere EØS-land
som er ute av AIB-systemet, men det stenger ikke døra for at kraftselskapene
kan selge opprinnelsesgarantier. Derfor burde vi aktivt trekke oss
ut så langt vi kan. For i dag er det ikke mulig å si at vi ikke
vil ha noen opprinnelsesgarantier.
Jeg vil bare ha
en vurdering av forslaget som vi har om NVE og informasjon, og hvordan
statsråden vurderer opprinnelsesgarantier framover.
Statsråd Tina Bru [10:29:45 ] : Som sagt jobber vi med en løsning.
Det vil være litt prematurt av meg nå å gå inn på et konkret forslag
til løsning, for det er mange sider som må ivaretas. Men jeg er
helt enig i at vi må se om vi kan få frem et tydelig budskap om
sammensetningen av den fysiske strømforsyningen. Det er en av de tingene
det er naturlig å se på for at også industrien skal kunne kommunisere
på en annen måte enn i dag om hvordan den norske strømforsyningen
faktisk ser ut, og hvordan deres forbruk er.
Det jeg savner
litt i Arbeiderpartiets innfallsvinkel til denne saken er det å
ivareta også kraftprodusentene. Dette er store inntekter for dem,
det er store inntekter for mange kommuner. Å passe på at vi har
et system som ikke svekker verdien av de garantiene, vil også være
ganske viktig. Jeg synes også det er verdt å ha med seg i dette bildet
at 80–90 pst. av de garantiene som selges fra Norge i dag, selges
til utlandet. Så det har ennå ikke i veldig stor grad påvirket norsk
kraftintensiv industri. Det er ikke de som i hovedsak kjøper disse
garantiene.
Som sagt: Det
er mange hensyn som må ivaretas. Jeg ser frem til å kunne komme
med en løsning etter hvert, men jeg har altså ikke hele løsningen
her i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel