Stortinget - Møte tirsdag den 14. april 2020

Dato: 14.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 212 S (2019–2020), jf. Dokument 8:25 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:34:04]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Arne Nævra og Karin Andersen om lukket fritids- og undervisningsopplegg med overnatting i trossamfunn (Innst. 212 S (2019–2020), jf. Dokument 8:25 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): La meg også her innledningsvis få takke forslagsstillerne for initiativet og ikke minst komiteen for samarbeidet underveis i arbeidet med dette representantforslaget. Vi har jo tidligere i dag behandlet og debattert trossamfunnsloven, og der var vi innom temaet som tas opp i dette representantforslaget. Komiteen valgte derfor å kjøre en parallell behandling av de to sakene.

Med bakgrunn i dette er det derfor i Innst. 208 L for 2019–2020 fremmet et romertallsforslag som samtlige partier står bak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

For Høyres del var det naturlig at problemstillingen representantforslaget adresserer, fikk en omtale i forbindelse med trossamfunnsloven. Jeg vil uttrykke glede over at en samlet komité var med på dette. Allikevel velger i dag Arbeiderpartiet og SV å fremme et mindretallsforslag i denne saken – et forslag som i realiteten er identisk med det refererte forslag i innstillingen til trossamfunnsloven.

Det var flere oppslag i media tilbake i november i fjor som var bakgrunnen for at tematikken ble løftet. Her kunne man frykte at barn og unge kunne utsettes for segregering, negativ sosial kontroll eller andre skadelige konsekvenser for de berørte, under alibiet fritidstilbud. I Norge har vi gjennom flere år jobbet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll. Som samfunn skal vi forsvare de unges rettigheter.

En samlet komité mener barns rett til å medvirke og bestemme selv i spørsmål om tro og livssyn er av stor betydning. Så må det balanseres opp mot foreldrenes rett til å velge trosopplæring for sine barn. Staten er etter Barnekonvensjonen forpliktet ikke bare til å sikre barns religions- og livssynsfrihet, men også til generelt å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og å gi beskyttelse mot vold og overgrep. De aktuelle forslagene i forbindelse med trossamfunnsloven kan ses på som verktøy i så henseende.

Det er også viktig å vise til at tros- og livssynssamfunn og andre ideelle og humanitære organisasjoners aktiviteter er viktige arenaer for dialog, samarbeid og møteplasser på tvers av kulturer og religioner. I Norge har vi lang tradisjon for bl.a. speiderbevegelser og konfirmasjonsleirer – som noen eksempler. Det er viktig at vi ikke rammer slike aktiviteter. Det er ivaretatt ved at man snakker om omfang over lengre tid i nevnte innstilling.

Kari Henriksen (A) []: I Norge står trosfriheten sterkt, og det samme gjør målet om å trygge barns rettigheter. Disse ble styrket i 2014 gjennom vedtak av ny § 104 i Grunnloven. Bestemmelsene bygger på FNs barnekonvensjon, som gir barn og unge under 18 år et særlig menneskerettsvern som gjelder for nettopp barn.

Foreldres rettigheter til å oppdra barn i samsvar med sitt livssyn kan ikke stå over barns menneskerettsvern og ikke over norsk lov. Det bekrefter vi når Stortinget i dag gir et tydelig oppdrag til regjeringa, der målet er å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å hindre segregering, parallellsamfunn og negativ sosial kontroll.

I Hjelpekildens rapport, «Små sko, stor tro», fortelles det om flere problemer med å være barn i religiøse miljøer, noe som har ført til negative konsekvenser for dem. Der fortelles det også om problemer med å kunne forlate religiøse miljøer. Dette bekrefter med all tydelighet et behov for økt kontroll og et større engasjement fra samfunnet for å bidra, slik at barn og unge får relevant hjelp. Og det viser at regjeringas opprinnelige forslag om å styrke tilsynet bl.a. ved organisatoriske grep for færre tros- og livssynssamfunn hadde fortjent en bedre skjebne enn det stortingsflertallet i dag var villig til å gi.

Jeg vil også vise til Arbeiderpartiets tidligere forslag om tiltak mot sosial kontroll og æresvold og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:118 S for 2017 –2018, der regjeringa bes om å gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunnsskoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Da foreslo Arbeiderpartiet også å ikke gi tilskudd til menigheter som gjennomfører ærbarhetstester og søskenbarnekteskap, for å nevne noe. Det ble da stemt ned.

Jeg vil derfor gjenta behovet for at det utvikles en samfunnskontrakt mellom myndighetene og registrerte tros- og livssynssamfunn. En begrunnelse for dette handler særskilt om barn og unges integreringsmuligheter, f.eks. når det gjelder å kunne delta på ulike fellesarenaer. Dialog i forkant og kontinuerlig fremfor kun kontrollrapportering – det tror vi i Arbeiderpartiet på.

Jeg tar herved opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Då har representanten Kari Henriksen teke opp det forslaget ho refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil begynne med å gi forslagsstillerne ros for å ta opp et viktig tema. Jeg vil også takke dem for at de stemmer for de forslagene som har vært viktige for Fremskrittspartiet når det gjelder trossamfunnsloven, som etter alt å dømme blir vedtatt i dag, og som er nokså identiske med dette forslaget, slik at man får det forbudet som trengs. Jeg synes at forslagene til trossamfunnsloven også går lenger og er mer dekkende, for ikke bare tar man der for seg såkalte koranskole-SFO-er og lignende tilbud i Norge, man vedtar også flere ting, bl.a. hvordan man kan hindre at flere barn og unge sendes til utlandet, noe som vi vet foregår på en organisert måte, både med reklamevideoer på nett og med agenter som rekrutterer foreldre til å sende barn på den type tilbud.

Jeg nevnte i mitt tidligere innlegg i dag at over 400 barn og unge skal være sendt til utlandet mot sin vilje de siste to årene. Blant annet NRK har gjort et utrolig godt stykke arbeid med å avsløre noen av skolene i utlandet som norske barn er havnet i – når vi snakker om koranskoler – bl.a. Gargaar-skolen i Mogadishu i Somalia, der det så sent som for noen uker siden har vært norske ungdommer plassert mot sin vilje. Vi har også hatt en sak for kort tid siden der politiet har tatt ut tiltale – eller det var muligens siktelse – mot foreldre som har sendt sine barn til denne typen skoler.

Vi trenger en koordinert innsats mot undervisningsopplegg uten åpenhet som kan bidra til parallellsamfunn, segregering, negativ sosial kontroll og i verste fall ekstremisme her i Norge, og som også kan hindre at barn og unge sendes til utlandet til den typen skoler.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Kampen mot negativ sosial kontroll er en frihetskamp sammen med kvinner, menn og barn som utsettes for skadelig kontroll og segregering. Derfor var det mange som reagerte da det tidligere ble avdekket at det er noen trossamfunn som driver omfattende og lukket undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid uten at tilbudene har vært åpne for samfunnets innsyn. Det er særlig den manglende åpenheten – det er lukkede rom hvor dette foregår – som har vært så alvorlig med denne typen tilbud.

Vi er nødt til å verne særlig barn mot kontroll og segregering i lukkede rom. Derfor har SV vært tydelig på at en slik praksis uten samfunnets innsyn ikke kan tillates, og derfor fremmet vi forslaget vi behandler nå for å sikre akkurat det.

Så ble det åpenbart, særlig etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, at dette forslaget ville få flertall i Stortinget, og så ble det senere inngått en avtale i forbindelse med tros- og livssynsloven mellom de borgerlige partiene, hvor det foreslås å gjøre akkurat det SV foreslår i denne saken. Det er det jo bare å juble for. Her tar vi et viktig grep for å verne barn mot negativ sosial kontroll og kaste lys over de lukkede rommene i trossamfunnene. Det er jeg veldig glad for at vi har fått gjennomslag for i salen for i dag.

Så fremmer vi fortsatt anmodningsvedtaket her, sånn at det blir en tydelig historie for ettertiden at dette forslaget var bakgrunnen for at dette blir gjort, og at vi nå til slutt klarer å få stoppet slike lukkede overnattingstilbud – og at det også har bred støtte i Stortinget.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Forslagsstillerne er bekymret for negative virkninger av lukkede fritids- og undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid i trossamfunn. Bekymringen er at slike opplegg innebærer eller fører til segregering, negativ sosial kontroll eller andre skadelige konsekvenser for barn.

Regjeringa vil jobbe for å hindre segregering, parallelle samfunn, negativ sosial kontroll og radikalisering. Samtidig er tros- og livssynsfriheten en grunnleggende menneskerettighet og en rettighet som står sterkt i vårt liberale demokrati. Som komiteen også påpeker, er det viktig å understreke at terskelen for å gripe inn i indre anliggender i trossamfunn skal være svært høy. Regjeringa er opptatt av å anerkjenne foreldres rett til å oppdra sine barn i samsvar med religionen og livssynet deres og rett og plikt til å veilede sine barn om slike spørsmål.

Regjeringa har lagt fram et forslag til ny trossamfunnslov, som blir vedtatt i dag. Det inneholder flere forslag som er med på å styrke barns rettigheter. For det første er barns rett til å medvirke i saker som gjelder barns religion og livssyn, løftet fram i en egen lovbestemmelse. For det andre kan krenkelse av barns rettigheter i tros- eller livssynssamfunn gi grunnlag for å nekte eller trekke tilbake tilskudd. Negativ sosial kontroll er omfattet av dette. For det tredje foreslår vi at tros- og livssynssamfunnene skal rapportere om sine aktiviteter og tilbud til barn og unge. Er trosopplæringen en del av samfunnets virksomhet, vil opplæringen være omfattet av rapporteringsplikten.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har i Innst. 208 L forslag om et anmodningsvedtak der en ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å føre tilsyn med eller forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid til barn og unge som kan ha en hemmende effekt på integreringen, og som kan bidra til parallelle samfunn, segregering, radikalisering eller negativ sosial kontroll. Dette skal vi følge opp på en forsvarlig og god måte. Aktiviteter og tilbud til barn og unge med tros- og livssynsformål er viktige arenaer for dialog og samarbeid og som møteplasser på tvers av kulturer og religioner. Det er ikke slike aktiviteter og tilbud denne debatten handler om.

Jeg er opptatt av å ivareta barns tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Det omfatter også frihet til å kunne hvile og delta i lek og fritidsaktiviteter som passer barnets alder. Derfor må fritidstilbud utformes slik at de tar hensyn til barns rettigheter. For barn og unge med svak tilknytning til det norske samfunnet er det spesielt viktig å legge til rette for at de blir inkludert på felles arenaer.

Det viktigste tiltaket for å sikre at barna våre har det trygt der de ferdes, er åpenhet, tillit og god dialog. Dette er viktige verdier som det norske samfunnet bygger på, og jeg er glad for at de aller fleste trossamfunn er opptatt av å følge nettopp dette.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. Sakene nr. 5–13 vil verta behandla under eitt.

Votering, se voteringskapittel