Presidenten: Etter
ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Tage Pettersen (H) [14:34:52 ] (ordfører for saken): La meg
også her innledningsvis få takke forslagsstillerne for initiativet
og ikke minst komiteen for samarbeidet underveis i arbeidet med
dette representantforslaget. Vi har jo tidligere i dag behandlet
og debattert trossamfunnsloven, og der var vi innom temaet som tas opp
i dette representantforslaget. Komiteen valgte derfor å kjøre en
parallell behandling av de to sakene.
Med bakgrunn i
dette er det derfor i Innst. 208 L for 2019–2020 fremmet et romertallsforslag
som samtlige partier står bak:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med
sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre
tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial
kontroll eller radikalisering.»
For Høyres del
var det naturlig at problemstillingen representantforslaget adresserer,
fikk en omtale i forbindelse med trossamfunnsloven. Jeg vil uttrykke
glede over at en samlet komité var med på dette. Allikevel velger
i dag Arbeiderpartiet og SV å fremme et mindretallsforslag i denne
saken – et forslag som i realiteten er identisk med det refererte
forslag i innstillingen til trossamfunnsloven.
Det var flere
oppslag i media tilbake i november i fjor som var bakgrunnen for
at tematikken ble løftet. Her kunne man frykte at barn og unge kunne
utsettes for segregering, negativ sosial kontroll eller andre skadelige konsekvenser
for de berørte, under alibiet fritidstilbud. I Norge har vi gjennom
flere år jobbet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll.
Som samfunn skal vi forsvare de unges rettigheter.
En samlet komité
mener barns rett til å medvirke og bestemme selv i spørsmål om tro
og livssyn er av stor betydning. Så må det balanseres opp mot foreldrenes
rett til å velge trosopplæring for sine barn. Staten er etter Barnekonvensjonen
forpliktet ikke bare til å sikre barns religions- og livssynsfrihet,
men også til generelt å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og å
gi beskyttelse mot vold og overgrep. De aktuelle forslagene i forbindelse med
trossamfunnsloven kan ses på som verktøy i så henseende.
Det er også viktig
å vise til at tros- og livssynssamfunn og andre ideelle og humanitære
organisasjoners aktiviteter er viktige arenaer for dialog, samarbeid
og møteplasser på tvers av kulturer og religioner. I Norge har vi
lang tradisjon for bl.a. speiderbevegelser og konfirmasjonsleirer
– som noen eksempler. Det er viktig at vi ikke rammer slike aktiviteter.
Det er ivaretatt ved at man snakker om omfang over lengre tid i
nevnte innstilling.
Kari Henriksen (A) [14:38:02 ] : I Norge står trosfriheten
sterkt, og det samme gjør målet om å trygge barns rettigheter. Disse
ble styrket i 2014 gjennom vedtak av ny § 104 i Grunnloven. Bestemmelsene
bygger på FNs barnekonvensjon, som gir barn og unge under 18 år
et særlig menneskerettsvern som gjelder for nettopp barn.
Foreldres rettigheter
til å oppdra barn i samsvar med sitt livssyn kan ikke stå over barns
menneskerettsvern og ikke over norsk lov. Det bekrefter vi når Stortinget
i dag gir et tydelig oppdrag til regjeringa, der målet er å forby
faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å hindre
segregering, parallellsamfunn og negativ sosial kontroll.
I Hjelpekildens
rapport, «Små sko, stor tro», fortelles det om flere problemer med
å være barn i religiøse miljøer, noe som har ført til negative konsekvenser
for dem. Der fortelles det også om problemer med å kunne forlate
religiøse miljøer. Dette bekrefter med all tydelighet et behov for
økt kontroll og et større engasjement fra samfunnet for å bidra,
slik at barn og unge får relevant hjelp. Og det viser at regjeringas
opprinnelige forslag om å styrke tilsynet bl.a. ved organisatoriske
grep for færre tros- og livssynssamfunn hadde fortjent en bedre
skjebne enn det stortingsflertallet i dag var villig til å gi.
Jeg vil også vise
til Arbeiderpartiets tidligere forslag om tiltak mot sosial kontroll
og æresvold og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen
av Dokument 8:118 S for 2017 –2018, der regjeringa bes om å gjøre
tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunnsskoler
til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Da foreslo Arbeiderpartiet
også å ikke gi tilskudd til menigheter som gjennomfører ærbarhetstester
og søskenbarnekteskap, for å nevne noe. Det ble da stemt ned.
Jeg vil derfor
gjenta behovet for at det utvikles en samfunnskontrakt mellom myndighetene
og registrerte tros- og livssynssamfunn. En begrunnelse for dette handler
særskilt om barn og unges integreringsmuligheter, f.eks. når det
gjelder å kunne delta på ulike fellesarenaer. Dialog i forkant og
kontinuerlig fremfor kun kontrollrapportering – det tror vi i Arbeiderpartiet
på.
Jeg tar herved
opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Då
har representanten Kari Henriksen teke opp det forslaget ho refererte
til.
Himanshu Gulati (FrP) [14:40:58 ] : Jeg vil begynne med å gi
forslagsstillerne ros for å ta opp et viktig tema. Jeg vil også
takke dem for at de stemmer for de forslagene som har vært viktige
for Fremskrittspartiet når det gjelder trossamfunnsloven, som etter
alt å dømme blir vedtatt i dag, og som er nokså identiske med dette
forslaget, slik at man får det forbudet som trengs. Jeg synes at
forslagene til trossamfunnsloven også går lenger og er mer dekkende,
for ikke bare tar man der for seg såkalte koranskole-SFO-er og lignende
tilbud i Norge, man vedtar også flere ting, bl.a. hvordan man kan
hindre at flere barn og unge sendes til utlandet, noe som vi vet
foregår på en organisert måte, både med reklamevideoer på nett og
med agenter som rekrutterer foreldre til å sende barn på den type
tilbud.
Jeg nevnte i mitt
tidligere innlegg i dag at over 400 barn og unge skal være sendt
til utlandet mot sin vilje de siste to årene. Blant annet NRK har
gjort et utrolig godt stykke arbeid med å avsløre noen av skolene
i utlandet som norske barn er havnet i – når vi snakker om koranskoler
– bl.a. Gargaar-skolen i Mogadishu i Somalia, der det så sent som
for noen uker siden har vært norske ungdommer plassert mot sin vilje.
Vi har også hatt en sak for kort tid siden der politiet har tatt
ut tiltale – eller det var muligens siktelse – mot foreldre som
har sendt sine barn til denne typen skoler.
Vi trenger en
koordinert innsats mot undervisningsopplegg uten åpenhet som kan
bidra til parallellsamfunn, segregering, negativ sosial kontroll
og i verste fall ekstremisme her i Norge, og som også kan hindre
at barn og unge sendes til utlandet til den typen skoler.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:43:26 ] : Kampen mot negativ
sosial kontroll er en frihetskamp sammen med kvinner, menn og barn
som utsettes for skadelig kontroll og segregering. Derfor var det
mange som reagerte da det tidligere ble avdekket at det er noen
trossamfunn som driver omfattende og lukket undervisningsopplegg
med overnatting over lengre tid uten at tilbudene har vært åpne
for samfunnets innsyn. Det er særlig den manglende åpenheten – det
er lukkede rom hvor dette foregår – som har vært så alvorlig med
denne typen tilbud.
Vi er nødt til
å verne særlig barn mot kontroll og segregering i lukkede rom. Derfor
har SV vært tydelig på at en slik praksis uten samfunnets innsyn
ikke kan tillates, og derfor fremmet vi forslaget vi behandler nå
for å sikre akkurat det.
Så ble det åpenbart,
særlig etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, at dette
forslaget ville få flertall i Stortinget, og så ble det senere inngått
en avtale i forbindelse med tros- og livssynsloven mellom de borgerlige partiene,
hvor det foreslås å gjøre akkurat det SV foreslår i denne saken.
Det er det jo bare å juble for. Her tar vi et viktig grep for å
verne barn mot negativ sosial kontroll og kaste lys over de lukkede
rommene i trossamfunnene. Det er jeg veldig glad for at vi har fått
gjennomslag for i salen for i dag.
Så fremmer vi
fortsatt anmodningsvedtaket her, sånn at det blir en tydelig historie
for ettertiden at dette forslaget var bakgrunnen for at dette blir
gjort, og at vi nå til slutt klarer å få stoppet slike lukkede overnattingstilbud
– og at det også har bred støtte i Stortinget.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [14:45:39 ] : Forslagsstillerne
er bekymret for negative virkninger av lukkede fritids- og undervisningsopplegg
med overnatting over lengre tid i trossamfunn. Bekymringen er at
slike opplegg innebærer eller fører til segregering, negativ sosial
kontroll eller andre skadelige konsekvenser for barn.
Regjeringa vil
jobbe for å hindre segregering, parallelle samfunn, negativ sosial
kontroll og radikalisering. Samtidig er tros- og livssynsfriheten
en grunnleggende menneskerettighet og en rettighet som står sterkt
i vårt liberale demokrati. Som komiteen også påpeker, er det viktig
å understreke at terskelen for å gripe inn i indre anliggender i
trossamfunn skal være svært høy. Regjeringa er opptatt av å anerkjenne
foreldres rett til å oppdra sine barn i samsvar med religionen og
livssynet deres og rett og plikt til å veilede sine barn om slike
spørsmål.
Regjeringa har
lagt fram et forslag til ny trossamfunnslov, som blir vedtatt i
dag. Det inneholder flere forslag som er med på å styrke barns rettigheter.
For det første er barns rett til å medvirke i saker som gjelder barns
religion og livssyn, løftet fram i en egen lovbestemmelse. For det
andre kan krenkelse av barns rettigheter i tros- eller livssynssamfunn
gi grunnlag for å nekte eller trekke tilbake tilskudd. Negativ sosial
kontroll er omfattet av dette. For det tredje foreslår vi at tros-
og livssynssamfunnene skal rapportere om sine aktiviteter og tilbud
til barn og unge. Er trosopplæringen en del av samfunnets virksomhet,
vil opplæringen være omfattet av rapporteringsplikten.
Regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet har i Innst. 208 L forslag om et anmodningsvedtak
der en ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til
nødvendige lovendringer med sikte på å føre tilsyn med eller forby
faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid til barn
og unge som kan ha en hemmende effekt på integreringen, og som kan
bidra til parallelle samfunn, segregering, radikalisering eller
negativ sosial kontroll. Dette skal vi følge opp på en forsvarlig
og god måte. Aktiviteter og tilbud til barn og unge med tros- og livssynsformål
er viktige arenaer for dialog og samarbeid og som møteplasser på
tvers av kulturer og religioner. Det er ikke slike aktiviteter og
tilbud denne debatten handler om.
Jeg er opptatt
av å ivareta barns tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
Det omfatter også frihet til å kunne hvile og delta i lek og fritidsaktiviteter
som passer barnets alder. Derfor må fritidstilbud utformes slik
at de tar hensyn til barns rettigheter. For barn og unge med svak
tilknytning til det norske samfunnet er det spesielt viktig å legge
til rette for at de blir inkludert på felles arenaer.
Det viktigste
tiltaket for å sikre at barna våre har det trygt der de ferdes,
er åpenhet, tillit og god dialog. Dette er viktige verdier som det
norske samfunnet bygger på, og jeg er glad for at de aller fleste
trossamfunn er opptatt av å følge nettopp dette.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. Sakene nr. 5–13 vil verta
behandla under eitt.
Votering, se voteringskapittel