Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 193 S (2019–2020), jf. Dokument 8:29 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [15:15:05]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om å utrede oppsamling av bly fra skytebaner og forbud mot blyholdig jaktammunisjon i Norge (Innst. 193 S (2019–2020), jf. Dokument 8:29 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte med inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Une Bastholm (MDG) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken, som handler om blyforurensning.

Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Kronisk blyforgiftning kan skade nervesystemet, nyrer og det bloddannende systemet hos dyr, skade forplantningsevnen og skade foster og barn som ammes. Mattilsynet fraråder derfor gravide å spise vilt skutt med blyhagl.

I Norge er blyammunisjon den viktigste kilden til blyutslipp. Etter at Stortinget opphevet forbudet mot denne typen ammunisjon i 2015, økte naturlig nok også utslippene.

Det legges fram tre forslag i innstillingen vi debatterer i dag. I forslaget til tilråding ber flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, regjeringen lage et program for analyse av blyinnhold på og rundt alle utendørs skytebaner samt utrede mulige oppsamlingsmetoder for akkumulert bly. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen dessuten utrede løsninger for oppsamling av bly under skyting på skytebaner samt utrede pålegg om bruk av slike oppsamlingsløsninger. Og SV og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen fase inn et forbud mot blyholdig jaktammunisjon, slik vi hadde fram til 2015, og sette i gang en utredning av tidspunkt for innføring av et slikt forbud.

Bly og blyforbindelser står på miljømyndighetenes prioritetsliste over helse- og miljøfarlige stoffer. Inntil i fjor var målet med stoffer på prioritetslisten at utslippene skulle stanses innen 2020. Men nå er vi i 2020, og i det stille har regjeringen fjernet «innen 2020» fra målsettingen – altså målet om at det skal være innen 2020.

De Grønne mener miljøgifter, inkludert bly, må reguleres strengere enn i dag. Å tillate blyammunisjon gjør at gravide frarådes å spise vilt, og at dyr og natur forgiftes. Vi stemmer derfor for å gjeninnføre forbudet mot blyholdig ammunisjon.

Det er også tankevekkende at det var Arbeiderpartiet som foreslo å oppheve forbudet mot blyammunisjon i 2015, og det husker jeg veldig godt. Omtrent samtidig ba andre Arbeiderparti-representanter om en handlingsplan for en giftfri hverdag. Det er altså ikke lett å se en konsistens i miljøpolitikken til Stortingets største parti.

De Grønne har tidligere foreslått bl.a. nasjonale reguleringer av prioriterte miljøgifter i påvente av strengere internasjonalt lovverk. Vi vil innføre krav om innholdsdeklarasjon på produkter med miljøgifter for å gjøre det enklere å velge dem bort. Begge forslag ble nedstemt i Stortinget.

Utslipp og spredning av miljøgifter er et alvorlig problem som hadde fortjent et sterkere politisk søkelys, og det håper jeg flere partier kan bidra til framover. I første omgang vil jeg takke SV for dette representantforslaget.

Med det vil jeg ønske alle en god debatt og ta opp de forslagene som Miljøpartiet De Grønne er med på.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Runar Sjåstad (A) []: Bly ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 1997. Målet er å kontinuerlig redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stoppe utslippene. Én ting er å stoppe utslippene, men i tillegg er vi nok nødt til å se på muligheter for å redusere, samle inn og rydde opp etter tidligere års bruk.

Blyholdig ammunisjon utgjorde ca. 67 pst. av de totale blyutslippene i 2017. Blyhagl ble forbudt i Norge fra 2005, og utslippene fra blyhagl var lave i flere år. I februar 2015 opphevet imidlertid Stortinget det generelle forbudet, og det er nå tillatt å bruke blyhagl til jakt på angitte arter som ikke hovedsakelig hører hjemme i våtmarksområder. Blyhagl til jakt på gjess i innmark er også tillatt. I 2017 ble det importert nesten 60 tonn blyhagl til Norge.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har igangsatt et arbeid med å legge til rette for en full kartlegging av skytebanene til de lokale jeger- og fiskerforeningene. En slik kartlegging vil gi et godt utgangspunkt for en oversikt over eventuelle utfordringer når det gjelder forurensning som bør følges opp.

Det er svært positivt at det legges opp til en samkjøring med skytebaneregisteret til Det frivillige Skyttervesen, og at informasjonen i dette registeret vil være tilgjengelig også for forvaltningen.

Vi ser at lokal motstand mot etablerte skytefelt er økende. Bebyggelsen har kommet tettere og tettere inn på mange av de eksisterende skytefeltene, og da er det viktig at man gjør denne jobben, og at man skaper tillit for at man ikke slipper ut den type gift i lokalmiljøet. Da er det ikke godt å se oppslagene i media de siste dagene som viser at man til tross for forbudet har brukt tonnevis av blyholdig ammunisjon på godkjente skytebaner.

Norge ligger langt foran EU i denne saken, men det er ingen grunn til at vi skal sakke akterut. Tvert imot tror jeg at det forbudet som EU er i ferd med å innføre, vil føre til at det blir et større marked for alternativ ammunisjon, at man får ammunisjon som ikke forurenser slik bly gjør, og at man øker forbruket på den måten at også prisen går ned.

Så jeg har lyst til å si til Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som har en setning her om at regjeringen ikke bør «vurdere restriksjoner eller andre tiltak som kan påvirke jakt og sportsskyting negativt før fullverdige alternativer er bredt tilgjengelig». De fullverdige alternativene er allerede tilgjengelig. Det er nok litt snakk om pris, men det er fullt mulig å finne alternativer.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å takke saksordføreren og – igjen – komiteen for et godt samarbeid.

Vi har en handlingsplan mot miljøgifter, og utviklingen der går rett vei for de fleste av de prioriterte stoffene, og det er internasjonalt regelverk som er det viktigste og mest effektive virkemiddelet i kampen mot miljøgifter. Vi har nettopp vært gjennom en lang debatt der det ble forventet at vi skulle be regjeringen gjøre noe regjeringen allerede har gjort – og vi er litt i samme situasjon der, fordi i EU pågår det nå nye prosesser med utfasing av bly. Norge ligger foran disse prosessene i EU. Men uansett: På grunn av EUs Reach-direktiv vil implementering av regelverk også gjelde i Norge.

Så vet vi at Norges Jeger- og Fiskerforbund har igangsatt et arbeid med å legge til rette for en full kartlegging av skytebanene til de lokale jeger- og fiskerforbundene, og en slik kartlegging vil gi et godt utgangspunkt for en oversikt over eventuelle utfordringer når det gjelder forurensning, som bør følges opp.

Så vil jeg til slutt legge til at trening til jakt, konkurranseskyting, obligatorisk skyting i forbindelse med jegerprøven, skyteprøve for storviltjegere – alt dette er ønsket aktivitet. Vi har en sunn og god jeger- og fiskerkultur i Norge, og det kommer av at vi er et folk som er vant til å bruke naturen. Denne kulturen skal vi bevare.

Terje Halleland (FrP) []: Da skal jeg gjenta veldig mye av det representanten Heggelund sa.

Det er i grunnen ikke så mye annet å si om disse forslagene enn at de er under arbeid, at det vil komme reguleringer om bruk av blyholdig ammunisjon, og at det ikke er behov for å iverksette egne utredninger. Men jeg tror, i likhet med Heggelund, at jeg har lyst til å si at jakt og skyting er en positiv aktivitet som mange driver med, og det er en aktivitet som vi fortsatt ønsker å ha – om det er konkurranseskyting, jakt, jegerprøven eller den årlige skyteprøven.

For Fremskrittspartiets del er det viktig å ivareta denne aktiviteten, og det er viktig at det ikke blir innført restriksjoner før det foreligger fullverdige alternativer. Og til representanten Sjåstad: Ja, det kommer alternativer. Det er mye å gå på når det gjelder alternativer, og ikke minst på pris.

Jeg har samtidig lyst til å berømme Norges Jeger- og Fiskerforbund for arbeidet de gjør med å kartlegge skytebanene hos sine lokale foreninger, samkjøringen de gjør med Det frivillige Skyttervesen, og at denne informasjonen vil være tilgjengelig for forvaltningen.

Det vil også være på sin plass å gratulere alle med bestått skyteprøve fra i fjor, takke Miljødirektoratet for en rask og god avklaring av at alle disse blir videreført i år. Et lite push fra Fremskrittspartiet – og så kom alt på plass. Fantastisk! Samtidig får vi i den forbindelse oppfordre dem som har mulighet, til å møte opp på skytebanene i den grad det er mulig og få så mye trening som overhodet mulig.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er riktig at for fem år siden opphevet Stortinget det generelle forbudet mot blyammunisjon. Unntak ble gjort for jakt i våtmark. Årsaken var at blyhagl har hatt en dokumentert negativ effekt i våtmarksområder. Slike negative miljøeffekter er ikke påvist på fastmark, altså i skog og i fjellet, der ammunisjonen i dag er tillatt brukt. EU jobber med å innføre det samme regelverket. Norge ligger altså, som vi i Senterpartiet sier, nær sagt som vanlig foran EU i denne saken. Heller ikke her har EU et generelt forbud mot blyhagl på sin agenda. Sånn sett slår dette forslaget inn åpne dører.

Blyhagl har den egenskapen at den kan benyttes i nær sagt alle haglevåpen, uavhengig av type og alder. Den er også mer effektiv og bedre med tanke på dyrevelferd og sikkerhet, for det var en grunn til at forbudet ble opphevet. Stålhagl, som var alternativet inntil forbudet ble opphevet, hadde flere negative egenskaper. En av dem var fare for rikosjettering og problem for skogbruket.

Etter at forbudet ble opphevet i 2015, har jegere og fiskere tatt tilliten som ble vist dem, på alvor. Blant annet har Norges Jeger- og Fiskerforbund igangsatt et selvstendig arbeid med å kartlegge egne skytebaner, og det vil gi et godt utgangspunkt for videre tiltak og hvordan eventuell forurensning bør følges opp.

Jakt og fiske er viktig for forvaltningen av landets viltstammer. Det er også en viktig hobby og en langvarig tradisjon for hundretusenvis av nordmenn – sommer som vinter. Jakt gir gode naturopplevelser og fremmer folkehelse, psykisk så vel som fysisk. Senterpartiet er derfor opptatt av at man ikke innfører ytterligere restriksjoner eller andre tiltak som kan påvirke jakt, fiske og sportsskyting negativt, før det finnes fullverdige alternativer som er bredt og allment tilgjengelig. Da handler det ikke om et forbud som bare flytter enda mer grensehandel over til Sverige, hvor man får tak i den samme ammunisjonen som var forbudt her før 2015.

Vi er også opptatt av at de lokale jegerinteressene som i framtiden kan få pålegg om oppryddingstiltak på sine anlegg, kompenseres økonomisk eller på annen måte gis økonomiske virkemidler som gjør det mulig for lokale foreninger å opprettholde drift. Vi mener også at regjeringen kan bidra til dette arbeidet ved å lage et program for analyse av blyinnhold på og rundt skytebaner samt skissere et opplegg og metode for oppsamling for akkumulert bly. Det er derfor Senterpartiet også står bak det forslaget sammen med flere andre partier.

Arne Nævra (SV) []: Dette er en ganske utrolig sak, der kunnskap og konklusjoner hos flertallet her i salen kolliderer fullstendig. Om man leser innstillinga og merknader fra en samlet komité, ser man at alle partier slår fast at bly er et tungmetall som er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr, at kronisk blyforgiftning kan gi skade på nervesystemet, nyrer osv. De sier at bly ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 1997. De sier også at blyholdig ammunisjon utgjorde 67 pst. av de totale blyutslippene i 2017. Dette sier komiteen.

Så klarer altså de største partiene å konkludere med at vi ikke behøver å gjøre noe – omtrent ingenting. Vi venter på EU. Kanskje kommer Godot, kanskje ikke. Er det så farlig, da?

Samtidig er det store oppslag i mediene, senest for noen dager siden, om blyholdig ammunisjon brukt på skytebaner. Den ulovlige bruken av blyhagl, som har foregått i mange år i regi av Skytterforbundet, ser jeg helt bort fra, for det er direkte lovbrudd, som jeg regner med at politiet tar en titt på.

Når det gjelder skytebaner, er det to forhold en må gå inn i – rifleskyting med bly på bane, som fortsatt pågår i stor stil, og den enorme mengden med bly som er samlet i grunnen rundt skytebanene etter all skyteaktiviteten gjennom årene.

Gjennom SVs forslag hadde Stortinget nå anledning til å ta et krafttak for å bli kvitte denne vederstyggeligheten som bly i naturen er. Men nei, komiteen vil ikke. Vel, komitéflertallet, som ikke er flertallet i salen, ber regjeringa lage et program for analyse av blyinnhold på og rundt alle utendørs skytebaner, utrede mulige oppsamlingsmetoder for akkumulert bly. Ja vel, det er et stykke på vei for å ta tak i blyproblemet rundt skytebaner, men ingen vilje til å bry seg noe som helst om blyet i naturen, 60–70 tonn med gift, som bl.a. ender opp i tusener av vilt, rovfugl – og mennesker.

Problemet med bruk av blyholdig ammunisjon til storviltjakt er at kulene fragmenteres i tusenvis av små biter som forurenser kjøttet, som konsumeres av mennesker, og slakteavfallet som spises av åtseletere. Det er vitenskapelig konsensus om at bruk av blyholdig jaktammunisjon utgjør en helserisiko for mennesker og viltlevende dyr. Husk på det: Ett eneste hagl, 0,2 gram, er nok til å gi alvorlige forgiftninger hos f.eks. en ørn. At vi, det rikeste hjørnet av Europa, med et av de høyeste kunnskapsnivåene, ikke klarer å gjøre noe med blyet vi tilfører naturen, er skuffende, skremmende og gjør at jeg ikke umiddelbart er optimist med tanke på hvordan vi skal klare å takle de nye, store krisene – med klimaet og tap av naturmangfold.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Sivil våpentrening har over mange år ført til at det ligg ein god del metall, særleg bly, men også kopar, i grunnen på norske skytebaner. Ved mange sivile skytebaner kan det liggje konsentrasjon av bly og andre metall i grunnen som kan utgjere ein risiko både for helse og for miljø. Dette tek miljøstyresmaktene på alvor, og vi er allereie i gang med å vurdere korleis den problematikken kan verte handtert på ein god måte.

Klima- og miljødepartementet har gjeve i oppdrag til Miljødirektoratet å vurdere å regulere aktive sivile skytebaner gjennom forskrift. Oppdraget inneber å sjå om det er mogleg å stille tydelege krav og vilkår om kontroll av tilførsel og avrenning for bly og andre metall. Omfanget av problemet vert vurdert. Tiltak for å sikre ei forsvarleg handtering av metall som vert samla opp i kulefangarvollar og krav ved nedlegging av baner vert også vurderte.

I Noreg finst det om lag 1 700 aktive sivile skytebaner. Å undersøkje alle dei banene, inkludert å analysere innhaldet av bly på og rundt banene, er ein stor jobb, og det er ein krevjande jobb. Det vil vere behov for prioriteringar og å hente inn ytterlegare kunnskap om kva som er dei mest effektive og realistiske tiltaka.

Det er svært store forskjellar mellom enkeltbaner lokalt og mellom regionar, bl.a. på grunn av variasjonar i geologi og klimatiske forhold. Banene kan også ha svært ulike miljøtekniske tilstandar. Nyare sivile baner er heldigvis bygde slik at miljøbelastninga skal vere avgrensa.

Å kartleggje og registrere nedlagde sivile skytebaner er det første trinnet i å få betre oversikt over talet på nedlagde sivile skytebaner og forureiningssituasjonen ved dei. Miljøstyresmaktene vil prioritere undersøkingar og eventuelle oppryddingstiltak på dei skytebanene som utgjer den største risikoen for helse og miljø. Utslepp av miljøgifter i naturen er eit av dei store problema i verda, saman med klimaendringar og tap av natur.

Regjeringa prioriterer det arbeidet høgt.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arne Nævra (SV) []: Hvis statsråden anerkjenner at bly er så skadelig som fagfolk sier, og når vi veit at jaktammunisjon, blyammunisjon generelt, er den største kilden til forurensning i naturen, hvorfor vil ikke statsråden fremme forslag om at jaktammunisjon med bly skal bli forbudt i Norge?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dette var jo ein svær diskusjon i førre stortingsperiode, som fleire har vore inne på, der eit stort fleirtal i Stortinget ønskte å gjere ei endring på det totalforbodet vi jo hadde mot blyhagl. Eg kan vel seie at eg personleg ikkje var nokon stor tilhengjar av det vedtaket, men det var no det som vart gjort. Eg har ingen stor grunn til å anta at fleirtalet i salen har endra seg i så måte.

Når det er sagt, er det heldigvis nokre restriksjonar, og det går også føre seg prosessar i EU-systemet rundt regulering av denne typen spørsmål som vi følgjer nøye. Men representanten Nævra må sjølvsagt få lov til å meine at det burde vore innført – eller rettare sagt gjeninnført – eit forbod, slik som dei fjerna i førre periode.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Men det jeg synes er litt underlig, er at både tidligere statsråd Elvestuen og nåværende statsråd svarer med henvisning til EU, at det er prosesser der, men de henviser også noe til den politiske sitsen i salen. Det kan jeg til en viss grad forstå. Men det er jo fagstatsrådens oppgave å dokumentere at det har skjedd mye den siste tida, de siste par årene, med kunnskaper på denne sektoren. Mer og mer kunnskap har kommet. Blant annet vet vi at bly skutt med rifle inn i vev faktisk sprer seg til store deler av det vevet som også mennesker spiser etterpå som kjøtt fra vilt. Er statsråden klar over det? Og kunne ikke statsråden da ha brukt den kunnskapen til å prøve saken på nytt i stortingssalen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er vel ein grunn til, som saksordføraren også var innom i sitt opningsinnlegg, at det også finst nokre helseråd ein gjev her, av førebyggjande art. Så ja, eg kjenner inngåande til den kunnskapen som representanten Nævra viser til.

Det går føre seg politiske diskusjonar i regjering og kontinuerleg også her i Stortinget, og då må ein jo også lytte litt til kva fleirtalets oppfatning er. Og mange kampar har vore tekne før rundt dette spørsmålet.

Når det er sagt, vil eg nok seie at dei prosessane som går føre seg internasjonalt, er viktige. Det er heller ikkje slik at det å gjennomføre nasjonale særreguleringar av miljøgifter nødvendigvis er mindre tidkrevjande eller meir effektivt enn det er å følgje dei internasjonale prosessane. For også nasjonale forbod krev omfattande dokumentasjon, prosessar, ofte WTO- og ESA-godkjenningar osv. Så på generelt grunnlag trur eg det er klokt å halde seg til det som er det EØS-rettslege sporet på miljøgifter, også i tilfellet bly.

Arne Nævra (SV) []: Jeg kan jo forstå at statsråden er litt skvist mellom regjeringspartnerne sine i dette spørsmålet. Men samtidig, på bakgrunn av den nye viten som er kommet, for det er mer og mer kunnskap på denne sektoren: Kan statsråden tenke seg noen andre områder hvor det i større grad er lavthengende frukter enn å innføre et blyforbud i norske jaktvåpen? Med ett enkelt vedtak hadde vi fjernet den aller største trusselen for bly i norsk natur – et utrolig enkelt vedtak, som man kunne ha kjempet for. Og jeg går ut fra at statsråden er fullstendig klar over hva eget fagdirektorat mener om denne saken.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Viss ein ser på kven som stod bak fleirtalet i førre periode, vil ein vel sjå at det ikkje berre er innetter i regjeringa at det er litt ulike syn på akkurat dette, slik det ofte er i ein del miljøspørsmål – ref. førre sak, f.eks.

Det er mange ulike diskusjonar rundt miljøgifter der ein i og for seg har relativt lågthengjande frukter, og der det går an å gjere tiltak, og der også utviklinga går framover. Så er det internasjonale prosessar samtidig, og ting må jo forankrast hos dei det gjeld. Eitt nærliggjande eksempel som eg kjem på, som eg hugsar vi diskutererte for ikkje så altfor mange vekene sidan, er spørsmålet om skismurning og fluor. Der har det skjedd mykje positivt i det siste, bl.a. fordi ein har sett at dei det gjeld, har begynt å vere meir framoverlente i det spørsmålet, og at det er reguleringar på veg.

Så svaret er vel at det finst ein god del diskusjonar rundt miljøgifter der det er eit betydeleg potensial for å gjere meir med relativt enkle grep, og det meiner eg også at ein bør gjere. Eg meiner, ikkje minst, at dei grepa er mest effektive om dei skjer gjennom REACH-direktivet, slik at desse miljøgiftene, som eg trur representanten er einig i ikkje nødvendigvis respekterer landegrenser, men følgjer både havstraumar og vind, vert fellesregulerte innanfor Europa.

Arne Nævra (SV) []: Bare et siste spørsmål til statsråden: Når det er så vanskelig å komme med konkrete forslag på grunn av den politiske sitsen i regjering, så er det også i statsrådens makt å kunne foreta utredninger, sette ned utvalg, sette i gang fagetatene sine, for å samle kunnskapen om bly i norsk natur. Kunne statsråden tenke seg nå å ta noen initiativer som konkret går på bly i norsk natur, og fremme en sak etter en utredning om blyet i Norge og status i dag?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg kunne ikkje berre tenkje meg det, eg er i full gang med det. Som eg sa i mitt innlegg, gjer vi no eit omfattande arbeid rundt nettopp spørsmålet om bly og det som konkret handlar om det som har vorte teke opp i forslaget, nemleg situasjonen rundt dei mange skytebanene i landet. Der går det no føre seg mykje arbeid i Miljødirektoratet, for å få informasjon om kva som er tilstanden, kva som er dei mest effektive verkemidla for både å hindre ytterlegare spreiing og rydde opp etter gamle synder. Det er eit ganske omfattande arbeid. Det er snakk om enormt mange baner i veldig mange ulike kommunar, i ulik tilstand og i ulik natur, men det arbeidet er i full gang, heldigvis.

Une Bastholm (MDG) []: Da er det også igjen en replikk til meg.

Vi vet at bly er blant de farligste miljøgiftene vi kjenner til, og EU har varslet at en kan komme til å regulere blyammunisjon strengere. Likevel sier Norges Jeger- og Fiskerforbund, som mange har referert til i denne debatten, at vi ikke vet nok, at vi ikke har tilstrekkelig dokumentasjon som viser at blyammunisjon er så skadelig at det er riktig å forby det overalt. I mitt hode er det å sette føre-var-prinsippet på hodet. Vi vet mer enn nok til å vite at bly og blyammunisjon er skadelig for naturen og for mennesker.

Så mitt spørsmål mener jeg egentlig er ganske enkelt, for det kan gi statsråden en mulighet til bare å svare på miljøaspektene av dette: Mener statsråden det er miljømessig forsvarlig å tillate bruk av blyammunisjon?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ut frå ei reint miljøfagleg vurdering vil kvart utslepp av bly i naturen ikkje vere å tilrå, for å seie det sånn. Så vil ein også måtte ta andre omsyn, til mange ulike ting, også i denne saka. Det er ofte litt sånn i miljøpolitikken: ikkje at vi ikkje veit nok, men eg trur svaret her, som så ofte elles, er at vi veit mykje, og så kan vi alltids vite meir. Og slik er det alltid når det gjeld miljøgifter. Men vi veit i alle fall nok til at vi har ganske mange restriksjonar på dette allereie i dag, f.eks. når det gjeld bruk i våtmark, og når det gjeld kva ein har lov å bruke på skytebanen osv., osv. Det i seg sjølv tilseier at her er det ein bevisstheit rundt at det er høg risiko.

Og så vil diskusjonane som går føre seg i EU om enda strengare regulering, der vi i ein del aspekt allereie ligg føre, vere noko vi følgjer med interesse og engasjement, og som vil vere EØS-relevant når det materialiserer seg i REACH-direktivet.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel