Magne Rommetveit (A) [10:29:27] (ordførar for saka): Grunnlovsforslaget som me no har til handsaming, handlar om å grunnlovfesta at Noreg skal ha si eiga pengeeining, alternativt at den norske pengeeininga skal vera ei krone, og at ei krone er 100 øre. Forslaget er fremja av Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås, Helge Thorheim og Kjersti Toppe. Dette er eit forslag som også vart handsama i Stortinget i førre periode, og som den gongen ikkje vart vedteke. Det fall då med 157 mot 9 røyster.

Forslaget går altså ut på å grunnlovfesta at krona er den norske pengeeininga. Forslagsstillarane viser i si grunngjeving for forslaget til at dei ser det som grunnleggjande for ein suveren stat å ha råderett over eigne penge- og myntsystem, og at dei ønskjer eit konstitusjonelt vern ved å skriva inn kroner og øre som pengeeining i Grunnlova. Dei meiner altså det er grunnleggjande for ein suveren stat å ha råderett over sitt eige mynt- og pengestell.

Som saksordførar for saka er eg ikkje ueinig i at dette er viktig, tvert imot, men fleirtalet i komiteen – alle unnateke Senterpartiet, SV og uavhengig representant Ulf Leirstein – er av den oppfatning at staten i dag har full sjølvråderett over penge- og myntsystemet, og dette fleirtalet meiner at ei grunnlovfesting ikkje vil bidra til å styrkja denne sjølvråderetten.

Noregs Bank vart grunnlovfesta som landet sin sentralbank 24. mai 2016, då med 158 røyster for, mot Venstre sine 8 røyster. Det endringsforslaget som no ligg føre, ville ikkje gjeve oss større moglegheit eller verna oss mot mindre moglegheit til å føra den fiskale politikken som har vore landet vårt si suksessoppskrift gjennom mange tiår, nemleg å kunna bruka den økonomiske politikken som justering både for arbeidsløysa og for god fordeling av moglegheiter.

Fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Stortinget si handsaming av eit tilsvarande forslag i førre periode, der det den gongen vart lagt vekt på at det kunne førekoma økonomiske forhold som kunne tilseia at storting, regjering og Noregs Bank bør kunna handla raskt for å sikra nasjonen sine interesser. Dagens komitéfleirtal deler denne vurderinga. Ei grunnlovfesting slik det her vert føreslått, kan gjera handlingsrommet mindre og ikkje minst forseinka heilt naudsynte grep frå dei aktuelle aktørane. Fleirtalet i komiteen deler altså denne vurderinga og tilrår på dette grunnlag at forslaget ikkje vert vedteke.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:32:41]: Grunnlova skal omfatta alt av betyding for nasjonen. Novembergrunnlova av 1814 hadde ei omtale av landets eige bank-, penge og myntsystem. Ved 200-års jubileet til Noregs Bank kom omtala av sentralbanken inn att i Grunnlova, men pengeeininga mangla. Så, berre som ei saksopplysning til saksordføraren, er det forslaget som mindretalet no fremjar, faktisk ikkje at me skal ha kroner og øre, men at me skal ha ei eiga pengeeining – det er det som ligg i forslaget. Det er viktig å ha det med seg. Eg er glad for at det er fleire som vil støtta dette forslaget vårt.

Me meiner at eit fritt, udeleleg og uavhengig rike skal ha ei eiga pengeeining. Pengesuverenitet er grunnleggjande viktig for handlingsrom nasjonalt i både penge- og finanspolitikken. Den nasjonale styringa med pengepolitikken gjev rom for nasjonal styring i økonomisk krisetid. Det kan me alle sjå i desse dagar. Det å ha ei eiga pengeeining er eit av kjenneteikna ved ein sjølvstendig nasjon. Spesielt for ein nasjon med slikt særpreg i økonomien som Noreg har, er det viktig at ein har ei eiga pengeeining.

Ved å grunnlovfesta føresegna om at Noreg skal ha si eiga pengeeining, saman med grunnlovføresegna om sentralbanken, vil dette understreka at den norske staten har full sjølvråderett over penge- og myntsystemet og kan bruka det til nasjonal styring i økonomiske krisar. Dette bør verta stadfesta i Grunnlova. Eg veit at dei andre forslagsstillarane vil utdjupa denne saka meir.

Eg tek opp forslaget frå mindretalet.

Petter Eide (SV) [10:34:42]: Dette forslaget, som er fremmet av Senterpartiet, handler altså om et ønske om grunnlovsbevaring av den norske krona, eller den norske pengeenheten. Slik det kan leses utenfra, som SV heller ikke er uenig i, må dette også leses inn i en EU-kontekst. Det kan forstås slik at forslagsstiller mener at det å grunnlovfeste pengeenheten gir en bedre beskyttelse av krona mot f.eks. et politisk press i framtiden om at krona skal innlemmes i euro. Det må nok være forståelsen av hvorfor dette kommer opp nå. Det er SV enig i – vi mener at det kan være grunnlag for en grunnlovfesting nettopp også med utgangspunkt i en slik politisk forståelse.

Men det betyr ikke at en grunnlovfesting av pengeenheten er hogd i stein bestandig. Vi diskuterer jo Grunnloven nå, og Grunnloven er på en måte under dynamisk forandring bestandig. Det kan komme et hypotetisk scenario hvor den norske krona f.eks. er skakkjørt, landets økonomi er totalt i ruiner, ingen ønsker å bruke den norske krona – en totalt ny økonomisk situasjon hvor Norges befolkning faktisk ønsker et medlemskap i EU, og også ønsker og tror at en innlemmelse i euro vil gi en bedre beskyttelse av vår økonomi. En slik situasjon kan hypotetisk sett oppstå, og da kan Grunnloven også endres, nettopp for å kunne imøtekomme det kravet som folket da måtte ha.

Så slik vi forstår dette forslaget, handler ikke dette om et forsøk på å grunnlovfeste at Norge aldri skal inn i EU, eller å grunnlovfeste at Norge aldri skal kunne tilslutte seg euro. Vår posisjon når det gjelder EU og euro, er ut fra dagens situasjon, men som sagt, det kan komme situasjoner i framtiden hvor folket ønsker ting annerledes. Vi oppfatter dette forslaget kanskje først og fremst som et politisk signal, som også representanten fra Senterpartiet har tatt opp, om at det å ha en egen pengeenhet er et kjennetegn ved en selvstendig stat, og at pengesuverenitet er et grunnleggende uttrykk for vår frihet. Men som sagt forhindrer ikke det oss i å gjøre nødvendige politiske endringer.

Det ble tatt opp tidligere at det å grunnlovfeste pengeenheten er et hinder for god økonomistyring og pengepolitikk. Vi ser det ikke slik, i den forstand at det kan komme en ekstrem situasjon om noen år, og da vil Grunnloven kunne endres i forhold til det.

Forslaget har en a-del og en b-del. A-delen handler altså om å grunnlovfeste pengeenheten vår. B-delen handler om også å grunnlovfeste navnet til pengeenheten. Det er SV mer kritisk til. Det kan komme en situasjon hvor det er krise rundt den norske krona og det kan være et nødvendig politisk grep å endre navnet på den, slik at vi kan komme i en ny økonomisk relasjon. Det er et ganske usannsynlig scenario, men det har skjedd før, i andre land, at man faktisk har ønsket å endre navnet på pengeenheten sin, nettopp fordi det har skapt en ny økonomisk dynamikk.

Så SV vil støtte a-delen, å grunnlovfeste pengeenheten, men ikke støtte b-delen, som handler om å grunnlovfeste navnet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:38:41]: Dette er et forslag som jeg er veldig stolt av å være medforslagsstiller til, for det er et ganske grunnleggende forslag. Jeg var også veldig glad for at Helge Thorheim, som da var både stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og, sjølsagt, medlem av Fremskrittspartiet – situasjonen er annerledes i dag – var med på forslaget.

Det som er kjernen i forslaget, er at det er grunnleggende for en suveren stat å ha råderett over sitt eget penge- og myntstell, og forslaget går da inn for at pengestellet konstitusjonelt skal gis et vern i grunnloven om at Norge skal ha sin egen pengeenhet. Det er sentralbankloven § 4 som forteller hva denne pengeenheten er, og den pengeenheten kalles i dag kroner.

Det er altfor få, både i denne salen og i samfunnet generelt, som er klar over at en egen valuta er – etter min vurdering – det viktigste økonomiske redskapet for et land for å sikre full sysselsetting. Det er et til de grader sentralt virkemiddel. Det må grunnlovfestes, og hvorfor må det det? Jo, dagens statsminister fra Høyre har gjentatte ganger argumentert for å erstatte den norske pengeenheten, som i dag kalles kroner, med euro. Formålet er sjølsagt klart: En ønsker å låse Norge enda nærmere til Den europeiske union.

Jeg vil si at dersom Norge skulle ha hatt euro i dag, hadde vi ikke hatt den drahjelpen som vi i dag har gjennom svak kroneverdi, for det norske nærings- og arbeidslivet, for å sikre full sysselsetting. Det skulle ha vært interessant å høre hva Finansdepartementet kunne fortelle oss om hvilke økonomiske virkemidler vi i dag måtte ha satt inn for å kompensere for konsekvensene – en fallende kroneverdi gjør at norsk nærings- og arbeidsliv får en helt annen konkurransekraft.

Finland har innført euro. Konsekvensen i Finland er at de har måttet kjøre en så tøff finanspolitikk, så tøffe kutt i offentlig sektor og så brutale inngrep i arbeidslivspolitikken at en virkelig skjelver når en erfarer konsekvensene av ikke å ha sin egen valuta. Men Finland er i en annen situasjon geopolitisk, så det begrunner mye av hva som er Finlands valg.

Det er utrolig viktig å ha en debatt omkring disse spørsmålene, omkring valutaen, og det er viktig at vi da har den debatten framover, også etter denne diskusjonen.

Flertallet i komiteen – og jeg tar vel ikke mye feil i at det er representanter for partier og personer som har som siktemål å få Norge inn i Den europeiske union – sier i merknadene at

«staten i dag har full sjølvråderett over penge- og myntsystemet».

Ja, det er riktig, det har vi. Og så sier de videre at

«ei grunnlovfesting ikkje vil bidra til å styrke dette».

Det er de facto feil. Sjølsagt vil en grunnlovfesting bidra til å styrke denne sjølråderetten, for ved en grunnlovfesting må det to tredjedels flertall til for å oppheve det – noe dagens lov ikke gir grunnlag for.

Så sier det samme flertallet:

«Fleirtalet viser til Stortinget si handsaming av eit tilsvarande forslag i førre stortingssesjon, der fleirtalet viste til at det kunne førekome økonomiske forhold som kunne tilseie at storting, regjering og Norges Bank bør handle raskt for å sikre nasjonen sine interesser, og at ei grunnlovfesting slik det også den gongen var forslag om,» – og nå kommer det viktige – «kunne gjere handlingsrommet mindre og seinke naudsynte grep frå dei aktuelle aktørane.»

Hvilke erfaringer har vi som skal tilsi at det er en situasjon? Sjølsagt kan vi komme i en situasjon hvor norsk økonomi er skakkjørt, hvor den er nærmest i ruiner, som representanten fra SV sa. Men det er nettopp i sånne situasjoner at det er behov for å ha en egen pengeenhet, for hvis en skal rette opp det bare med lav rente, høy rente eller finanspolitikken, innebærer det en brutalitet som i hvert fall bryter ned den norske velferdsstaten, som Senterpartiet arbeider for å ta vare på. Derfor: Det er ikke hold i de argumentene, etter min vurdering.

Jeg er glad for at forslaget har fått økt støtte denne gangen. Sist gang var det bare Senterpartiet som støttet det, nå har vi fått flere med. Vi har ikke minst fått med representanten Ulf Leirstein, som nå er kommet dit han vel kanskje har vært en stund, og det er vi glad for. Så har vi SV med på laget, og det er betryggende. Jeg regner også med at vi har Rødt med på laget ved avstemningen.

Dette er en sak som er så opplagt, som er så vesentlig, som er så viktig å kjøre videre fram, for det å ha en egen pengeenhet er en av de grunnleggende karakteristikkene for et sjølstendig land, for en nasjonalstat som har de redskapene som trengs for å sikre det aller viktigste: nemlig at folk har arbeid, og at folk har inntekt av sitt arbeid – altså full sysselsetting.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:45:48]: Etter Grunnloven er Kongeriket Norge «et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike». Det å ha selvstendig valuta, det å ha en selvstendig pengepolitikk, er en helt sentral del av det.

Det er viktig at det blir slått fast i Grunnloven, til liks med at det i dag er slått fast i Grunnloven at vi har en egen sentralbank, som skal være uavhengig. Det er ikke viktig bare i finanspolitikken, at vi skal ha handlingsrom i den, nei, det er helt avgjørende at vi også har en selvstendig pengepolitikk, at vi har en selvstendig valuta. Den handlefriheten det gir for oss som land – både i krisetider, som vi står oppe i nå, men også i en mer ordinær situasjon – er helt grunnleggende og helt avgjørende.

En av årsakene til at det er viktig å slå dette fast, er at det er ikke selvsagt i det norske samfunnet og i den norske samfunnsdebatten at vi skal ha en selvstendig valuta i Norge. Vi har en statsminister i Norge som tidligere har tatt til orde for at vi skal bli en del av fellesvalutaen euro. Vi har en finansminister i Norge som tidligere har tatt til orde for at Norge skal være en del av fellesvalutaen euro. Den gangen, da nåværende finansminister Jan Tore Sanner var finanspolitisk talsperson i Høyres stortingsgruppe, bestilte en altså konsulentrapport for å utrede hvordan en kunne innføre euro i Norge. Og det som bl.a. nåværende finansminister Jan Tore Sanner uttalte til NTB i den forbindelse, etter at rapporten var kommet, var at «jeg mener fordelene er klart større enn ulempene» med å innføre euro i Norge. Sanner erkjente at vi ville miste handlingsrom i rentepolitikken, men det kan altså kompenseres gjennom budsjettpolitikken, sa Sanner. Det hadde vært veldig interessant om finansminister Sanner kunne ha vært til stede i dag og deltatt i debatten om grunnlovsforslaget og forklart Stortinget hvordan en gjennom finanspolitikken skulle kompensert i dag for at vi ikke har en selvstendig valuta.

Finansminister Sanner sa også en annen ting på det tidspunktet. Han sa at «på pluss-siden vil euro skape forutsigbarhet for eksportindustrien». Ja, det er godt mulig at det ville ha skapt større forutsigbarhet for eksportindustrien, men hva slags forutsigbarhet hadde det vært for eksportindustrien? Dette var altså uttalelser som falt tilbake i 2013. Hva har skjedd siden den gang? Jo, det er nettopp at den svekkelsen av den norske krona som har skjedd i årene etterpå, gjennom flere runder med kriser, har vært til stor nytte for eksportindustrien. Hva hadde skjedd med norsk eksportindustri dersom vi i den situasjonen hadde vært en del av fellesvalutaen euro og ikke hadde hatt en selvstendig valuta og en selvstendig pengepolitikk? Det hadde vært en dramatisk situasjon på toppen av de krevende utfordringene som norsk eksportrettet industri står overfor.

Jeg vil anmode de representanter og de partier som går imot forslaget som Senterpartiet har fremmet – heldigvis er det noen andre partier står bak: SV og representanten Leirstein – og som går imot at Norge skal ha handlefriheten til å ha en selvstendig valuta og en selvstendig valutapolitikk nedfelt i Grunnloven, om å si hva det ville ha betydd for Norge i krisetid.

Vi har sett erfaringene fra andre land som har innført fellesvalutaen euro. Innenfor et så stort geografisk område som eurosonen er, har en sett at noen land tidvis har behov for å gi gass i den økonomiske politikken, mens andre land har behov for å sette bremsene på. Men det som skjer, er jo at det i virkeligheten er de store, toneangivende EU-landene, det er sentralbanken, som sitter med blikket fra Tyskland, som legger rammene for pengepolitikken og for rentesettingen. Ikke ut fra hva som eksempelvis var situasjonen i Irland i starten, da de kom inn i fellesvalutaen euro, og da de hadde behov for å få dempet presset i sin økonomi. Ikke ut fra hva som var situasjonen i flere søreuropeiske land, bl.a. Spania, som hadde skyhøy arbeidsledighet, på langt over 20 pst., og som hadde behov for at en ga gass i økonomien, og at en også kunne bruke pengepolitikken som et viktig virkemiddel der. Nei, det var altså et gjennomsnitt, med blikket fra Tyskland, som ble lagt til grunn. Det blir på en måte en oppfatning om at «one size fits nobody», der en rekke ulike økonomier, som har vidt forskjellig utgangspunkt, skal presses inn i en felles ramme.

Det er uklokt. Tvert imot er det viktig at det er nasjonalstaten som er rammene. Det er der vi legger rammene, gjennom finanspolitikken, gjennom behandling av statsbudsjett, men også gjennom å ha en selvstendig pengepolitikk og en selvstendig valuta. Det at en har de felles rammene på nasjonalt plan, innenfor rammene av nasjonalstaten, er helt avgjørende for vår nasjonale suverenitet.

Jeg er fullt klar over at det er en rekke føderalister i Norge som ikke bare ønsker at en skal ha en felles valuta i Europa, men at det skal brukes som en brekkstang i neste omgang for at en skal få en felles finanspolitikk i Europa, at en skal få et Europas forente stater, men det er altså ikke en utvikling som Senterpartiet støtter. Tvert imot er det viktig at vi styrker vår nasjonale handlefrihet til å kunne handle i krise, og da er en av de helt avgjørende tingene at vi har en selvstendig sentralbank, at vi har en selvstendig pengepolitikk, og at vi har en selvstendig valuta. Derfor er det viktig at det skrives inn i Grunnloven.