Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 269 L (2019–2020), jf. Prop. 43 LS (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [13:47:52]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.) (Innst. 269 L (2019–2020), jf. Prop. 43 LS (2019–2020))

Talere

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for sakene): Det er hyggelig å ha representanten Svein Roald Hansen som president i disse sakene.

Presidenten har allerede lest opp hele den lange overskriften for denne saken. Og som sagt der, behandler vi både samtykke til godkjenning av nytt varemerkedirektiv og samtykke til tiltredelse av Singaporetraktaten om varemerkerett. Som følge av det nye varemerkedirektivet fremmes også en lovproposisjon om endring av noen lover. Det er en enstemmig næringskomité som har behandlet saken, og utenriks- og forsvarskomiteen har sluttet seg til vår innstilling.

Det nye varemerkedirektivet er vedtatt med hjemmel i artikkel 114 TEUV om det indre marked, og erstatter varemerkedirektivet fra 2008, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Gjennomføringen av det nye varemerkedirektivet vil gi en modernisering og en ytterligere harmonisering av varemerkeregelverket i EØS-området, noe som vil virke positivt for næringslivet. Det blir også enklere for næringsdrivende som driver virksomhet i flere EØS-stater, å forholde seg til regelverket. Dette er gunstig for både små og store bedrifter.

Det kan være greit å merke seg at Norge og de øvrige EØS-/EFTA-statene har fått gjennomslag for at artikkel 10 nr. 4 i direktivet om varemerkeforfalskning i transitt, ikke anses som EØS-relevant og derfor ikke skal gjelde for EØS-/EFTA-statene. Endringene til gjennomføring av direktivet innebærer en klargjøring av hva som allerede følger av EU-domstolens praksis, noe som kan være hensiktsmessig for å lette forståelsen av regelverket for brukerne og dermed gi besparelser for disse.

Høringsinstansene er positive til det nye varemerkedirektivet. Advokatforeningen viser til at økt rettsenhet med andre land er viktig for at det industrielle rettsvernet skal være like godt her i landet som i våre naboland og i EU, og viser også til at harmonisering er viktig av hensyn til det frie varebyttet og for å sikre forutberegnelighet i internasjonal handel og ved grensekryssende etableringer.

Når det gjelder lovproposisjonen, foreslås det endringer i panteloven for å åpne for slik særskilt pant i registrerte varemerker som direktivet krever. I tillegg foreslås enkelte andre endringer i varemerkeloven samt visse endringer i foretaksnavneloven, designloven og patentloven. Det foreslås også endringer i tolloven kapittel 15 og tvisteloven § 34-7 for å styrke tollmyndighetenes kontroll med varer som gjør inngrep i immaterialrettigheter.

Statsråd Monica Mæland []: Varemerker er viktige for konkurranseevnen til norske foretak, og jeg er glad for at en samlet næringskomité har sluttet seg til regjeringens forslag om gjennomføring av EUs varemerkedirektiv fra 2015 i norsk rett og tiltredelse til Singaporetraktaten.

Lovforslaget vil klargjøre og modernisere varemerkereglene på flere punkter. Blant annet blir det mer teknologinøytralt hva som kan registreres, og det åpnes for bedre finansiering ved særskilt pantsettelse av registrerte varemerker. Reglene om foretaksnavn harmoniseres mer med varemerkereglene. Dette er positivt for næringslivet som forholder seg til begge regelverk.

I tillegg foreslås endring av tollovens regler om tilbakehold og ødeleggelse av varer som gjør inngrep i immaterialrettigheter, slik at det blir enklere og billigere for rettighetshaverne å benytte tollmyndighetenes bistand. Dette vil øke muligheten for å bekjempe ulovlig handel med piratkopier og varemerkeforfalskninger, og det er viktig.

Presidenten: Det ser ikke ut til å være flere som vil sende noen ord med på veien til denne loven. Dermed er debatten i sakene nr. 16 og 17 avsluttet.

Votering, se voteringskapittel