Mona Fagerås (SV) [12:18:26] (ordfører for saken): Komiteen har fått seg forelagt et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre politisk streikerett for skoleelever. Elever over hele verden har vist et stort engasjement i klimasaken. Streiken for klimaet er blitt en internasjonal bevegelse inspirert av svenske Greta Thunberg, som startet protestbevegelsen da hun begynte å skulke skolen og satte seg foran Riksdagen hver fredag. Senest i september 2019 streiket ungdom i 2 600 byer og 150 land i det som er blitt betegnet som verdens største klimastreik. Bare i New York streiket 1,1 millioner skoleelever i forkant av FNs klimatoppmøte.

Komiteen er glad for det store engasjementet for klimaet som har spredt seg i Norge. Det at vi har barn og unge som deltar og engasjerer seg i samfunnsdebatten, er viktig for demokratiet og et svært godt tegn for framtiden. Komiteen deler langt på vei mange av ungdommenes bekymringer og er enig i at klimautfordringene krever handling fra politikernes side.

Det finnes bestemmelser i fraværsreglementet som sier at man kan få slettet fraværet i forbindelse med «politisk arbeid». Dersom fraværet skal unntas, må det dokumenteres. Når det gjelder fravær av politiske grunner, kan dette dokumenteres av en politisk organisasjon. Denne unntaksbestemmelsen er tidligere blitt tolket og praktisert ulikt, slik at elever som har deltatt i politisk streik, enkelte steder ikke har fått dette fraværet ført opp som ugyldig. Men i forbindelse med klimastreiken 22. mars 2019 var kunnskapsminister Jan Tore Sanner ute og presiserte at streik ikke gir gyldig fravær, og altså ikke omfattes av unntaksregelen for politisk arbeid.

SV mener at fraværsgrensen er til utilbørlig hinder for at ungdommer kan delta og engasjere seg i politisk arbeid. Politisk streik er en demokratisk rettighet for arbeidstakere i Norge, og dette bør også gjelde elever.

Der forbundskansler Angela Merkel hyller de klimastreikende ungdommene i Tyskland, og der storbyen New York i forbindelse med klimatoppmøtet ga 1,1 millioner skoleelever fri for å klimastreike, møtes norske skoleelever med liten forståelse fra den norske regjeringen.

Jeg tar med dette opp de forslagene som SV står bak.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:21:39]: Min vei inn i politikken var som aktivist. Da jeg gikk på videregående, var jeg mot krig, mot rasisme, mot ny vannkraft, mot forurensende gasskraftverk. Det er mulig at jeg var for noe også, men jeg klarer ikke å huske det helt på stående fot. Men som dere forstår, tror jeg på aktivisme, jeg tror på streik, jeg tror på protester som virkemiddel, og vi vet at det virker. Skolestreikene for klima virker, det er bare å se på det enorme globale engasjementet og støtten en har fått. Streikene har flyttet klimadebatten rundt omkring i verden, men også her i Norge.

Jeg er helt enig med de skolestreikende ungdommene i at det haster å løse klimakrisa. Omfanget av streikene gjør det helt umulig å se bort fra kravene fra barn og unge. Og vi har ekstremt dårlig tid. Vi kan ikke utsette den helt nødvendige omstillingen lenger, og jeg er enig med saksordføreren i at det er et godt tegn at ungdommene er så mange når de streiker. Det er et godt tegn for framtida.

I denne saken tenker jeg at det er tre sentrale spørsmål. Det første er de politiske kravene som streikerne kommer med. Der er jeg i stor grad helt enig i de kravene som kommer. Klimakampen er vår tids viktigste sak. Det må løses politisk. Det støtter jeg fullt ut opp om.

Det andre er plassen klima, miljø og bærekraft bør ha i undervisningen. Der mener jeg at Stortinget og regjeringa har tatt riktige grep nå med fagfornyelsen, som sikrer at nettopp disse temaene får en enda større plass i undervisningen. Det vil vi på Stortinget passe på og følge opp blir en realitet. Det mener jeg er veldig viktig.

Det siste er spørsmålet om det er behov for å endre fraværsregelverket for å legge til rette for denne type politisk aktivitet. Der ser ikke Arbeiderpartiet det samme behovet som noen av de andre partiene for å endre dagens fraværsregelverk. Vi synes det som er nå, er godt nok, og at de forslagene som mindretallet legger fram, går for langt i å åpne opp for hva politisk fravær kan være, For eksempel å vise til deltakelse i streiker arrangert av «andre sivilsamfunnsorganisasjoner» er å gå for langt og åpner i for stor grad opp for andre typer politisk fravær enn det en ser i dag.

Turid Kristensen (H) [12:24:29]: Det er vel nesten ingen ting som gleder en folkevalgt politiker mer enn at det er et brennende engasjement rundt viktige samfunnsspørsmål – at folk er med i samfunnsdebatten, at de deltar, at de sier klart ifra, at de gir oss politikere innspill og klar beskjed om hva de mener er viktig for framtidig politikk på områder som de berøres av. Enda bedre er det når ungdommen, neste generasjon voksne, kanskje den neste generasjonens aktive politikere og medlemmer og aktive i lag og organisasjoner, er på banen. Det trenger vi, og det trenger demokratiet vårt.

Forslagene i denne saken handler om et ønske om å innføre politisk streikerett for skoleelever på generelt grunnlag, men det er uten tvil knyttet tett opp mot det klimaengasjementet skoleelevene har vist den siste tiden. Både i representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne og i merknadene i innstillingen fra komiteen er det klimasaken som omtales i all hovedsak. Det har virkelig vært inspirerende og lærerikt å følge det klimaengasjementet som har vokst seg større og virkelig stort de siste årene, ikke minst hos ungdommen. Vi trenger skoleelevenes utålmodighet og klare stemme i denne saken. Klimakampen er en av våre aller viktigste utfordringer, og her trenger vi at alle generasjoner jobber sammen for at vi skal lykkes.

Selv om klimasaken er viktig, er det også mange andre viktige og aktuelle saker som ungdommen er og kan bli engasjert i, også politisk. En åpning for streik som gyldig fravær vil derfor kunne få ganske store og uheldige konsekvenser for elevenes tilstedeværelse på skolen. Det er jo en grunn til at vi innførte fraværsgrensen i videregående skole, og at vi er så opptatt av å få et så lavt fravær som mulig i ungdomsskolen. Det er gledelig at fraværsgrensen fungerer så godt som den gjør, og at vi ser at elevene er mer til stede på skolen. Enda mer gledelig er det at vi ser at de lærer mer, og at færre faller fra. For det er jo en forutsetning for at elevene skal få et godt utbytte av undervisningen at de faktisk er til stede på skolen og i undervisningen. Derfor har fraværsreglene kommet for å bli, og derfor bør det heller ikke åpnes for at reglene skal kunne praktiseres ulikt ved forskjellige videregående skoler, slik jeg oppfatter at forslaget fra Senterpartiet legger opp til. Og derfor støtter heller ikke vi i Høyre forslagene, verken om forskjellsbehandling eller om noe som kan føre til et økt fravær i skolen.

De unges engasjement i klimasaken og også i andre politiske saker betyr mye for framtiden vår. Jeg mener likevel at noe av det viktigste ungdommene kan bidra til, er å være til stede på skolen i undervisningen, lære og få kunnskap som kan bidra til å være med å løse de store utfordringene i klimaspørsmålet og i andre saker framover. Jeg håper at de fortsetter å være tydelige, og dette er jeg helt overbevist om at de vil klare å gjøre på en god måte utenfor skoletiden.

Roy Steffensen (FrP) [12:27:41] (komiteens leder): I Norge er vi svært heldige som har et godt og gratis utdanningstilbud. Alle i Norge har faktisk rett til utdanning, og dette er et gode som det er tverrpolitisk enighet om skal opprettholdes.

Å kalle det å være borte fra et så nyttig kunnskaps- og velferdsgode som den norske skolen for streik, blir veldig kunstig for min del. Å tillate politisk streikerett for skoleelever vil være uheldig, da det åpner for en rekke framtidige konflikter om hvilke saker som er verdige å kunne streike for på skolen. Jeg hører folk si: Akkurat din sak er spesiell og må få unntak. Vel, vi har en rekke forskjellige samfunnsspørsmål som ungdom engasjerer seg i, som f.eks. homofiles rettigheter, bistand, atomvåpen, flyktningpolitikk, innvandring – for å nevne noen.

Skal elever få være borte fra undervisningen fordi de er for eller mot å ta imot flere flyktninger, for eller mot oljeutvinning, for eller mot vindmøller, for eller mot atomvåpen eller for eller mot bistand? Jeg mener dette heller ikke skal kvalifisere for gyldig fravær, for vi kan ikke sette forskjellige samfunnsengasjement opp mot hverandre ut fra hva vi selv foretrekker. Vi må tenke mer prinsipielt rundt de spørsmålene. Vi kan ikke ha doble standarder der vi godtar fravær for én god sak, men ikke for andre. Vi er nødt til å likestille. Da må regelverket praktiseres strengt, ellers kan det bli fryktelig mye fravær for mange gode formål, og fravær må vi redusere.

Skal vi forme et bedre samfunn, trenger vi at morgendagens ingeniører, biologer, fysikere og økonomer er enda bedre enn dem vi har i dag. Da er skolen rett sted å være. Skolen er ikke et hinder for engasjement. Når en del elever likevel velger å være borte fra skolen, er det helt rett at de må ta konsekvensene av det i form av ulovlig fravær.

Det er viktig å legge til rette for at ungdom kan delta i politisk aktivitet. Dette er det bred politisk enighet om, og det finnes derfor gode ordninger allerede i dag som ivaretar gyldig fravær for politisk organisert engasjement. Å engasjere seg i organisasjoner og politiske partier vil være bedre enn å gå glipp av undervisning, for det siste vil bare ramme ved eksamen. I politiske partier får man påvirke hva de skal mene, og hvilken politikk som skal føres. Gjennom å delta i demokratiske valg – enten vi stiller til valg selv eller bare bruker stemmeseddelen – er en med på å bestemme hvilken politikk som skal føres. Politikk avgjøres av dem som er til stede, og ungdom er dessverre dårligst på å møte opp i valglokalene.

Jeg vil avslutte med et sitat fra statsråd Jan Tore Sanner. Han sa:

«Jeg vil oppfordre alle unge til å engasjere seg i viktige politiske saker, men jeg vil ikke oppfordre noen elever til å være borte fra opplæringen.»

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:32:55]: Politisk engasjement er noe vi må ta vare på og sette pris på. Å tale i Stortinget er dessverre begrenset til representasjonen til Stortinget. Verden er i endring, og vi må heie på dem som søker kunnskap og debatt for å påvirke verden rundt dem. Vi som folkevalgte må også være et talerør på vegne av de mange sterke stemmene som er der ute.

Engasjementet for klimasaken er sterkt og har vært sterkt lenge. Forskjellen nå er at dagens unge opplever at nok er nok. Det holder ikke lenger med opplyste debatter og leserbrev – nå må vi handle. Den internasjonale bølgen av demonstrasjoner og krav om tiltak kan vi takke Greta Thunberg for.

Påvirkning av folkevalgte skal være mulig for alle. Når ungdom nå ytrer at de må forlate sitt daglige virke og møte opp der politikerne er, må vi gå i oss selv og spørre om vi som politikere hører godt nok etter på innspillene vi får. Så seint som i september 2019 var ungdom i 2 600 byer og 150 land ute og streiket i verdens største klimastreik. Vi må ikke kue opprør med fraværsregler og krav – vi må høre etter.

Den beste skolen vi alle går på, er livets skole. Det er ingen tvil om at skolen og læring satt i system er det som rigger barn og unge for å møte videre utdanning og arbeidsliv. Men veien til et fullverdig liv mener jeg også inneholder noen omveier og blindveier. Fraværsregler skal kunne ta unna når slike sidespor kan bidra til elevenes læring utover det man kan oppleve i klasserommet eller ordinær undervisning.

Fravær inntil 10 pst., der bl.a. politisk arbeid inngår, ble tolket som grunnlag for å gi elevene fravær flere steder, men så satte kunnskapsministeren en stopper for dette.

Undervisning elevene går glipp av, må de ta igjen på eget ansvar. Senterpartiet mener det må være rom for å gi elevene gyldig fravær for politisk engasjement, inkludert politisk klimastreik. Senterpartiet mener myndigheten til å godkjenne fravær bør ligge til den enkelte skole, og at det ikke skal være en generell streikerett, som i forslag 1 i representantforslaget. Dagens fraværsregler må ikke begrense elevenes mulighet til å engasjere seg politisk, og vi støtter derfor forslag nr. 2, avgrenset til organiserte markeringer. Hovedregelen vil fortsatt være tilstedeværelse på skolen.

Streiken har ikke gått så langt som Pink Floyds låt, som sier: «We don’t need no education». Kritikerne kan ta det helt med ro. Det går fint å støtte forslag nr. 1.

Guri Melby (V) [12:36:05]: Jeg heier på klimastreikerne. Klimaendringene er den største trusselen vi og verden står overfor, og det handler om å sikre at vi har en levelig jord, luft som ikke er farlig å puste i, vann som planter og dyr kan leve i, og temperaturer som gjør at naturen og årstidene våre er mer eller mindre gjenkjennelige.

Det er veldig bra at barn og unge engasjerer seg i en sak som er så viktig for deres framtid, og de bør få si tydelig fra når det er en så stor sak som det først og fremst er de som må bære konsekvensene av. Jeg slutter meg til det min partileder Trine Skei Grande sa, at hun håpet at skolene ville sørge for at elever som deltar i klimastreik, ikke får fravær.

Venstre mener at barn og unge har en rett til å engasjere seg. De har en rett til å si sin mening. Derfor er vi også for 16-årig stemmerett. Vi mener det ville vært rettferdig at de unge får en større plass i demokratiet når så mange av de beslutningene vi tar, har en stor påvirkning på deres framtid. Min erfaring er at unge ofte er litt tøffere enn de voksne, de ser litt lenger fram i tid, og de tar beslutninger som ikke først og fremst baserer seg på egen komfort her i dag, men på våre felles muligheter og framtid.

Derfor var faktisk også Venstre imot den nasjonale fraværsgrensen da den ble foreslått. Vi mener det bør være opp til skolene og lærerne å bestemme hvor mye fravær elevene kan ha før det går ut over skolearbeidet. Når fraværsgrensen nå skal evalueres, mener vi det også er naturlig en gang til å se på hva slags unntak man gir. Det må kunne gå an å engasjere seg politisk og frivillig uten at skolen skal straffe en for det. I utgangspunktet bør det være motsatt. Vi skal jo utdanne aktive medborgere, og samfunnsengasjement bør være en positiv ting som faktisk belønnes.

Likevel tror ikke vi i Venstre at en lovfestet streikerett er nødvendig. Elever har rett til å gå på skolen, og de kan ikke kastes ut av skolen fordi de klimastreiker. Det er ikke helt sammenlignbart med forholdene i arbeidslivet. Man risikerer ikke inntekten sin, man risikerer egentlig svært lite hvis man streiker uten denne streikeretten. For videregående mener jeg vi bør se på fraværsgrensen når den evalueres, og vi er åpne for å gjøre en ny vurdering av dette spørsmålet da.

Det var noen av oss som startet dagen på et seminar i Kunnskapsdepartementet om demokrati og medborgerskap i skolen. Streikende elever er et godt eksempel på elever som benytter seg av grunnleggende rettigheter, sånn som ytringsfriheten og retten til å demonstrere og samle seg, og som forsøker å påvirke også beslutningstakere. Dette er elever som virkelig er medborgere, og som er med og tar ansvar for fellesskapet. På seminaret ble det sagt at det er viktig at elevene opplever å bli hørt, at de må kjenne på kroppen at demokratiet faktisk virker. Da tror jeg det er viktigere at vi lytter til klimakravene deres enn at vi innfører streikerett.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:39:18]: Vi i Kristelig Folkeparti er glade for at vi har klimabevisste ungdommer som søker nye løsninger på vår tids store utfordring. De er modige og uredde, men mest av alt er de engasjert for klimaendring og bærekraft for framtiden. De engasjerer seg i samfunnsdebatten, og på den måten styrker de også vårt demokrati. Det applauderer vi i Kristelig Folkeparti.

Representantforslaget søker å endre fraværsreglene på norske skoler ved å forandre det vi i dag kaller unntaksbestemmelsen. Jeg mener det er viktig at vi som politikere skal legge til rette for at engasjert ungdom skal kunne delta i politisk aktivitet, men at det i dag finnes ordninger som ivaretar gyldig fravær for politisk organisert arbeid, innenfor dagens reglement.

Nettopp derfor er det også viktig at vi ikke søker å fylle unntaksbestemmelsen med unntak som det kan være vanskelig å ha en avklart felles forståelse av, eller som for noen vil kunne ha negativ betydning for elevenes tilstedeværelse på skolen. Vi har et klart mål i norsk skole om å redusere fraværet i opplæringsløpet. Gis man en rett til opplæring, forventes det at man stiller opp til undervisningen. Dette mener Kristelig Folkeparti må kommuniseres på en tydelig måte gjennom skolens fraværsreglement. Samtidig er elever ulike, og det er forskjellige årsaker til at elever er borte fra undervisningen: sosiale utfordringer, mobbing, problemer hjemme, psykiske problemer eller vansker med å takle overgangen fra ungdomsskole til videregående.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at vi ikke får et fragmentert fraværsreglement, men et fraværsreglement som ivaretar god læring og ikke minst har tydelige forventningsavklaringer – et reglement som ikke kan tolkes for ulikt, alt etter hvilken skole eller hvilken lærer som skal avgjøre om fraværet er innenfor eller utenfor. Det kan det lett bli om man på generelt grunnlag åpner for gyldig fravær på grunn av politisk streik.

Det er en rekke store politiske saker som kan engasjere barn og ungdom. En åpning for politisk streik som gyldig fravær vil kunne få negative konsekvenser for en del elevers tilstedeværelse på skolen, i tillegg til at det lett vil kunne oppstå tolkningsproblemer. Kristelig Folkeparti er derfor opptatt av at denne regjeringen skal fokusere på fravær og frafall i hele opplæringsløpet. Det har vi også vist gjennom innføringen av lærernormen, med mange flere lærere i grunnskolen, og med både tidlig innsats-meldingen Tett på og fagfornyelsen som denne regjeringen nå gjennomfører.

Vi tror en utvidelse av unntaksbestemmelsen til også å omfatte politisk streik vil skape uklarheter og grunnlag for store tolkningsutfordringer. Vi tror heller ikke at videreføring av dagens reglement vil legge noen demper på ungdommens motivasjon og lyst og mulighet til å engasjere seg politisk.

Une Bastholm (MDG) [12:42:38]: I mars streiket 40 000 norske elever for klima. Hvis de ikke hadde risikert å bli straffet for å ha møtt opp, ville det kanskje vært enda flere. Klimastreiker har så langt mobilisert millioner av ungdommer i mer enn 150 land og 2 600 byer verden over. Noen tålmodige skolestreikere er også på galleriet her i dag.

Klima er blitt vår tids store generasjonskamp. Barn og unge streiker fordi deres framtid, muligheter og velferd er i våre hender. De fleste elever har ikke stemmerett, men vil rammes hardere av klimapolitikken enn de voksne som sitter med makt i samfunnet i dag.

Dette er ikke første gang i historien noen kjemper for utvidede rettigheter for en ny gruppe i samfunnet. Det er heller ikke første gang i historien flertallet svarer med å hevde at det ikke er nødvendig, eller at nye rettigheter ville blitt misbrukt. På samme måte som en lenge mente at kvinner ikke trengte stemmerett fordi deres behov ble godt nok ivaretatt av mannen, antar en nå at de unges interesser blir godt nok ivaretatt av de voksne.

Jeg kan avsløre at jeg ikke mener det. Jeg mener de voksne i denne salen svikter de unge i flere saker, ikke bare når det gjelder klima. Jeg tror ikke det handler om vond vilje, men jeg tror det handler om at barn og unge er en gruppe som har svake politiske rettigheter i dag. Politisk streik er et sterkt virkemiddel. Bruker man det ofte, mister det kraften sin, så det å si at streikerett ville føre til mye fravær, er å anta at elever ikke har legitime politiske grunner til å streike, men at de selv vil være villige til å undergrave sine egne demokratiske virkemidler.

Reglene for å få politisk fravær i dag er strenge og krever at man er en spesiell type ungdom som vil tilslutte seg politiske organisasjoner. Det holder ikke at man står opp for sine rettigheter en gang i blant i særlig viktige saker.

Vi i De Grønne mener 16-åringer burde hatt stemmerett. Det ble nedstemt. Nå ser det heller ikke ut til at flertallet vil la elever kunne organisere politisk streik gjennom den arenaen der alle unge i dag møter hver morgen og allerede er organisert, nemlig på skolen og gjennom elevdemokratiet – dette til tross for at både Elevorganisasjonen og Skolenes landsforbund støtter forslaget vårt. I stedet ber flertallet i dag disse ungdommene om å sitte pent med hendene i fanget og vente til de blir 18 år med å kreve sine rettigheter, mens de må se på at politikerne tar kortsiktige beslutninger som rammer unge mer enn noen andre, uansett om det handler om klima, om lærere eller om tryggere skoleveier.

I år er det hundre år siden også de fattigste i Norge fikk stemmerett. Salen her burde markert det med å utvide demokratiet vårt, ikke med å stemme det ned.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:45:49]: Det er bred politisk enighet om at vi skal legge til rette for at barn og unge skal få anledning til å gi uttrykk for sine meninger, og at de skal bli hørt. Derfor er det viktig at opplæringsloven slår fast at elever «skal ha medansvar og rett til medverknad». Elever har rett til å bli hørt.

Elevråd og skoleutvalg er eksempler på arenaer hvor elever kan påvirke sin egen skolehverdag. Regelverket gir også elever anledning til å være politisk aktive utover saker som direkte omhandler skolehverdagen. Elever i videregående skole kan bl.a. få unntak fra fraværsgrensen for fravær ved politisk arbeid. I forbindelse med de tidligere klimademonstrasjonene har jeg klargjort at deltakelse i elevstreik vanligvis ikke vil være omfattet av unntaket for politisk arbeid. Den konkrete vurderingen er det likevel fylkeskommunen eller skolen som må gjøre.

Forslagsstilleren uttaler bl.a. at retten til å kunne organisere seg og arrangere og delta i politisk streik uten noen form for straff eller gjengjeldelse er en sentral institusjon i det norske demokratiet. Til det vil jeg bemerke at vi på ingen måte straffer elever som streiker, men det er viktig å ha fraværsregler som gir konsekvenser for elever med udokumentert fravær. Dersom vi ser på arbeidslivet, er det heller ikke fritt frem for politisk streik uten konsekvenser. Når en arbeidstaker har fravær fra arbeidet på grunn av politisk streik, vil det som oftest føre til trekk i lønn. Det er derfor ikke unikt for elever i videregående skole at politisk streik får konsekvenser.

Spørsmålet om fravær i skolen for deltakelse i klimastreik bør ikke bli en avsporing fra den viktige miljø- og klimadebatten, hvor ungdommene er pådrivere. Det er viktig å ha engasjerte barn og ungdommer. Jeg håper at ungdommene vil fortsette å engasjere seg, både i miljø og i andre viktige politiske saker. I det velutviklede demokratiet Norge kan heldigvis ungdom bli hørt, både i skoletiden og i fritiden. En streikerett for elever er ikke veien å gå.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:00:40]: Verden ser annerledes ut nå enn den gjorde for bare ett år siden. Det at vi må gjøre betydelige endringer i samfunnet for å hindre de verste klimaendringene, har gått fra å være en ganske nisje-mening til å være noe de fleste er helt enig i. Både forbrukere, privat næringsliv og politikere blir mer og mer opptatt av hvordan vi kan takle en krise som er så stor at den truer hele livsgrunnlaget vårt.

De unge klimastreikerne som har droppet undervisning for heller å protestere mot at framtiden deres blir ødelagt, har forandret verden med full kraft. Mange millioner ungdommer har fremmet samme budskap over hele verden. Budskapet til klimastreikerne er tuftet på kunnskap og solid forskning. Kravene de har stilt, har vært fornuftige og nødvendige. De kravene kommer til å vinne fram fordi de nå endelig har fått den plassen i samfunnet som de burde hatt for lengst.

Jeg var så heldig å få delta på utdelingen av Fritt Ords Pris, som Greta Thunberg og Natur og Ungdom ble tildelt tidligere i år for sitt bidrag til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende. Det slo meg at det er jo akkurat det vi har prøvd på i mange år, dette med å få klima- og miljødebatten til å bli nettopp handlingsrettet og mobiliserende. Men vi har ikke klart det – ikke før nå, ikke før Greta Thunberg endelig fant det virkemiddelet som fungerte, og som virkelig slo an, men som ikke alle har samme tilgang til.

De ulike skolene rundt om i landet har hatt ulik praksis med hvordan de har regnet fravær for klimastreik. Derfor trenger vi å slå fast streikerett i skolen som en rettighet og som et demokratisk prinsipp. Vi kan ikke tillate oss å gå glipp av stemmene til elevene som faktisk forandrer verden.

Klimastreikbevegelsen vi har sett det siste året, har vært uten sidestykke. Men jeg kan komme på én annen sak som – riktignok uten å ha den samme internasjonale dimensjonen – ble sterkt markert, nemlig elevstreiken mot fraværsgrensen, som var en protest mot nettopp det at man fikk mindre mulighet til å engasjere seg politisk uten å bli straffet for det.

Vi er heldige som har et aktivt og veldig kompetent sivilsamfunn i Norge som gjør at demokratiet inneholder veldig mye mer enn bare det som skjer på Stortinget og i andre folkevalgte organ. Sånn skal det være, men vi kan ikke ta for gitt at det fortsetter om vi ikke legger til rette for det.

Mona Fagerås (SV) [13:03:54]: Med nebb og klør forsvarer regjeringspartiene fraværsgrensen, både når den fører til at de mest sårbare elevene våre har fått en lengre og tyngre vei for å fullføre skolen, og nå, når de samme partiene stemmer imot å innføre en streikerett for skoleelever. Det ser nesten ut som om regjeringspartiene bruker fraværsgrensen til å kvele klimastreiken. Det er tydelig at de synes elevenes kritikk er ubehagelig. Når ungdom over hele verden gjør sitt for å møte klimakrisen, da skal de jo ha takk – ikke straff – for at de vil ta vare på jordkloden vår og framtiden vår.

Som jeg sa i mitt første innlegg, presiserte kunnskapsministeren i forbindelse med klimastreiken 22. mars at streik ikke gir gyldig fravær, og altså ikke omfattes av unntaksregelen for politisk arbeid fordi streik skal ha konsekvenser, og at det ikke vil være streik om elevene gis gyldig fravær. Dette er lite holdbare argumenter. At det stilles dokumentasjonskrav for fravær over 10 pst. i enkeltfag for å få karakter i faget, er ikke det samme som å gi elevene fri fra undervisningen.

Ikke ulikt slik vi praktiserer det i arbeidslivet, skal elevene møte på arbeidsplassen sin – skolen – og delta i undervisningen i det antall timer som lovverket tilsier. Konsekvensen av fravær er tapt undervisning, som elevene i så fall må ta igjen på eget ansvar. Noen få timers fravær for å delta i en politisk streik er derfor ikke uten kostnad for elevene, men det er helt urimelig at dette fraværet skal innebære tap av et helt års skolegang. Dette kan nemlig i ytterste konsekvens være resultatet for noen elever. Disse utslagene av dagens fraværsgrense står i sterk kontrast til annet ufrivillig tap av undervisning som elevene i den videregående skole utsettes for.

Barn og unges stemmer fortjener å bli hørt. Barn og unges demokratiske rettigheter må ivaretas. Barn og unges politiske engasjement bør støttes – ikke straffes.

Une Bastholm (MDG) [13:06:59]: Vi hadde i stad en diskusjon som handlet om hvorvidt man skal ha dette på et prinsipielt eller et praktisk nivå. Jeg tenker det prinsipielle kanskje er viktigst, for det praktiske ville måtte bli utredet. Hvis man er enig i det prinsipielle – at de politiske rettighetene for barn og unge i dag er for svake, at retten til å streike burde vært stadfestet, og at man ikke skal ha en personlig kostnad for å vise et sterkt politisk engasjement i saker der elevdemokratiet peker ut at dette er viktig for vår generasjon eller for oss som elevgruppe – vil jeg henstille til salen å stemme for forslaget, og så vil det måtte bli utredet.

Det er heller ingen av dem som nå har vært kritisk til forslaget, som har svart med å fremme et forslag om å utrede, så jeg mener det er ganske mye som tyder på at de praktiske argumentene imot er vikarierende fordi man prinsipielt egentlig ikke ønsker å innføre nye politiske rettigheter for denne gruppen. Unge kan engasjere seg, de kan velge å gå inn i ungdomspartier eller andre politiske organisasjoner, men når denne salen nekter unge streikerett, feiler også Stortinget i å anerkjenne at veldig mange store spørsmål i vår tid er en konflikt mellom generasjoner – og klima er bare ett eksempel på det.

Hvis det er avgrensningen av rettigheten til en politisk streik en er bekymret for, vil jeg henstille til komiteen å komme tilbake og be om en utredning. Jeg kan melde at jeg tror dette vil være en sak som kommer opp jevnlig framover, det skal jeg være med og sørge for. Jeg tror det, som i veldig mange andre debatter om nye politiske rettigheter for nye grupper, kommer til å ende med at man må innvilge det fordi man ikke kan forsvare å ikke innvilge en politisk rettighet til en gruppe. Jeg tror vi kommer til å sitte igjen med at dette gir like mye mening som å innføre stemmerett for alle fattige i Norge, som vi gjorde for 100 år siden, eller for alle kvinner, som vi gjorde i 1913.

Turid Kristensen (H) [13:09:20]: Representanten Bastholm forsøker å ta opp at vi også bør se på dette prinsipielt, og det mener jeg faktisk at vi gjør. En ting er de praktiske konsekvensene for fraværsgrensen, men rent prinsipielt: Det er mulig å bli hørt selv om man ikke uttaler seg bare i skoletiden. Det er mulig å være engasjert selv om man ikke må ta fri fra skolen for å kunne delta i aktiviteter. Det vet ikke minst alle vi som har vært lokalpolitikere i veldig mange år, og brukt av fritiden vår nettopp for å påvirke politiske prosesser og være engasjert.

Når det gjelder representanten – nå står det helt stille – Monas argumentasjon om at dette er et forsøk på å kvele klimastreiken: Ærlig talt, det er det virkelig ikke. For oss er det utrolig viktig at elevene er til stede på skolen. Det er viktig for at elevene skal få den utdanningen de har krav på. Og hvor skal grensen gå – hvis vi er tilbake på det praktiske? Min medrepresentant Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet tok opp ganske mange saker som jeg mener også er viktige politiske saker, som jeg vet at de unge er engasjert i, og som jeg godt kan tenke meg at de kunne tenke seg å drive påvirkende aktivitet for. Er det virkelig sånn at det er kun én ting som det skal være lov å være engasjert i, og som skal gi politisk streikerett? Jeg synes ikke det, så jeg synes egentlig at den ordningen vi har nå, lar unge få bli hørt. Dette er ikke snakk om et spørsmål om stemmerett for fattige eller ikke. Kunnskap er viktig, det er utrolig viktig at de unge får den utdanningen de skal ha. Skal de få den utdanningen de har krav på, bør de også være til stede i skoletiden. La dem få den utdanningen de skal ha, la dem være med og få den kompetansen de trenger for å kunne drive politikken videre, til å få de gode løsningene, som kan gi gode løsninger på klimastreiken, men også på andre politiske utfordringer.

Jeg har sterk tro på at ungdommen kan klare å bli hørt selv om de ikke tar fri midt i skoletiden for å gjøre det.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:11:51]: Jeg vil helt kort ta tak i statsråd Sanners utsagn fra tidligere i dag der han – kanskje med vilje – misforsto min forståelse for fraværsregler, at jeg er for den nasjonale og rigide fraværsgrensen som hans regjering har innført. Utsagnet var at fraværsgrensen har vært vellykket, og det er en konklusjon som jeg ikke er enig i. Jeg mener at kun å se på noen tall i en statistikk at fraværet har gått litt ned og deretter konkludere med at fraværsgrensen er vellykket, er en altfor enkel måte å gjøre det på. For denne nasjonale, rigide og firkantede fraværsgrensen som vi har i dag, mener jeg bidrar til å vise en alvorlig mistillit mot landets lærere og elever. Den fraværsgrensen vi har i dag, er en god måte å mistenke elever for å skulke uten grunn på, og å mistenke lærere for ikke selv å klare å bedømme – med sitt skjønn – i ulike situasjoner hvor grensen går for når elever har vært så mye borte at de ikke burde få karakter i et fag. Jeg er så lei av den mangelen på tillit til folk, at man ikke klarer å tolke folk i beste mening og ha tro på at elever er på skolen når de klarer å være på skolen, men av ulike grunner ikke alltid klarer det, og at læreren kjenner sine elever og selv vet når de har vært nok borte til at de ikke burde få karakter.

Det synes jeg er en gal måte å styre landet på, at man har et sånt kontrollbehov at man skal skjære gjennom i hver eneste lille situasjon og tenke at man har én løsning, den passer for alle, og den blir alle nødt til å følge, uten at de som står i situasjonen lokalt, de som faktisk lever det livet, skal få lov til å vite best hva som er best for dem.

Lars Haltbrekken (SV) [13:14:40]: Det har gått en bølge over landet det siste året – en bølge av klimastreikende ungdommer, av barn og unge som med rette er sterkt bekymret for sin og vår felles framtid. I årene framover kommer vi til å se nye klimastreikende elever. Uansett hva Stortinget bestemmer seg for i dag, kommer elever – barn og unge – til å ta til gatene for å vise hva de mener om den uansvarlige klimapolitikken som føres.

Våre demokratiske rettigheter er basert på kamp – kamp for å få utvidet disse demokratiske rettighetene år for år, enten det har vært kvinners stemmerett, fattiges stemmerett eller arbeidernes streikerett. Hele tiden har man blitt møtt med argumenter om at folk kan bruke andre metoder og andre tidspunkter for å fremme sine syn.

Jeg er overbevist om at de ungdommene som har streiket, og som i årene framover kommer til å streike, har lært mye – ikke bare om klimatrusselen, men også om vårt demokrati, om vårt samfunns oppbygging og hvordan man best kan påvirke oss som er politikere. Av egen erfaring, som en representant uten særlig annen utdannelse enn videregående skole, tør jeg våge den påstand at jeg har lært vel så mye av mitt engasjement i miljøbevegelsen som i skolen. Skolen har vært viktig, men det å stimulere til engasjement også i skoletiden og utenfor skoletiden er helt avgjørende for at vårt demokrati fortsatt skal være levende, og at vi skal gi våre innbyggere enda bedre demokratiske rettigheter. Derfor kommer vi til å stemme for at det skal innføres en streikerett også for elever i skolen.

Une Bastholm (MDG) [13:17:51]: Både representanten Steffensen fra Fremskrittspartiet og representanten Kristensen har uttrykt bekymring for hvordan man skulle avgrense saker. Det tenker jeg er veldig viktig at Stortinget ikke skal mene noe om. Det er vi som sitter og har makt i dag. Vi skal bare ta stilling til om denne gruppen skal ha en politisk rett til selv å kunne definere saker de utlyser streik om.

Det vil være elevdemokratiet som i så fall beslutter at nå er en sak så viktig for dem som elevgruppe – det kan handle om lærertetthet – eller for dem som generasjon – det kan handle om klima – at de ønsker å arrangere en politisk streik for det. Det vil måtte være organisert, med at man registrerer seg, og hele sulamitten, som gjør at dette blir organisert.

Det mener jeg også kommer litt inn på det andre spørsmålet som har kommet opp, om hvorfor dette må skje i skoletiden. Jo, fordi enhver ungdom kan engasjere seg på fritiden, men da gjør man det som individ og ikke som elevgruppe. Dette er snakk om å mobilisere elevdemokratiet.

Turid Kristensen (H) [13:19:05]: Poenget med å vise fram utfordringene med avgrensningene er nettopp å vise hvilket omfang dette kan få, for det kan ikke være sånn at det bare er én sak som eventuelt skulle ha gitt en slik streikerett. Poenget er at når det blir av et stort omfang, kan bli av et stort omfang, så handler det om at elevene igjen går glipp av viktig undervisningstid, viktig tid på skolen for å få med seg det læreren gjennomgår.

Representanten Fagerås – som jeg nå husker etternavnet på – pekte på at man ikke gikk glipp av undervisning, men det gjør man, for selv om man må ta igjen og lese, går man glipp av lærerens undervisningstid, og den er verdifull for elevene.

Ja, hvis man gjør det på fritiden, gjør man det som privatperson. Også jeg som lokalpolitiker gjorde det på fritiden, men som en lokalpolitiker for en organisasjon, for et parti. Det er ingenting i veien for at elevorganisasjonene kan arrangere ting også utenfor skoletiden, så jeg mener at vi skal oppmuntre til engasjement, men ikke i skoletiden.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:20:24]: Her mener jeg at vi nok en gang kommer inn på kjernen i saken, nemlig tillit til folk, en tro på at eleven selv vet sitt eget beste, og hva hun eller han vil bruke tid på å stå opp for.

Representanten Kristensen har mange gode poenger om hva som er verdt tiden vår. At læring og demokrati er viktig, er vi alle enige om. Det vet elevene selv også, at begge disse to tingene er viktige. Vi blir nødt til å ha tillit og tiltro nok til at disse elevene klarer å bestemme det selv og ta denne avveiningen, og gi dem et reelt valg om hva de tror er best for seg å bruke tiden sin på.

Lars Haltbrekken (SV) [13:21:25]: Dette er en sak som også handler om tillit til dagens unge – tillit til elevene som går på skole i dag. Vi har i dag en mulighet for ungdom som er med i et politisk parti, som er med i en miljøorganisasjon, til å få politisk fravær fra skolen. Vi har da også tillit til at de ungdommene skaffer seg den kunnskapen de eventuelt går glipp av når de er borte på disse politiske møtene, på et senere tidspunkt.

Jeg har tillit til de ungdommene som klimastreiket i Norge tidligere i år. Jeg har tillit til de ungdommene som kommer til å klimastreike i årene framover, tillit både til den kampen de fører, og til at de vil tilegne seg den kunnskapen de eventuelt går glipp av ved å delta i disse demonstrasjonene. Så registrerer jeg at det ikke er alle i salen som har den tilliten til dagens elever. Det synes jeg er synd.