Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – vera høve til inntil tre replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:14:01 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke næringskomiteen for godt samarbeid i denne saken om
innstillingen til representantforslaget, som i alt inneholder 15
forslag som enten direkte eller indirekte handler om jordbruk og
mat.
Komiteen vil understreke
at spørsmål om jordbruk er viktig for helheten i samfunnet vårt.
Det handler først og fremst om jordbrukets viktigste oppgave med
nettopp å produsere mat. Det handler om hvor folk skal bo i landet
vårt, at vi skal ha arbeidsplasser i alle deler av Norge. Det handler
om å kunne ivareta det biologiske mangfoldet gjennom f.eks. beiting.
Og det handler om sikkerhet – og sikkerhet i møte med et mer uforutsigbart klima.
I Norge har vi
myndigheter som legger fram oppdaterte og gode, faglig gjennomarbeidede
kostholdsråd. Det har vist seg at de har stått seg meget godt, og
komiteen understreker at det er mange folk i Norge som har et godt
og variert kosthold. Det er også en av grunnene til at vi har opplevd
økende levealder i løpet av de siste tiårene.
Komiteen vil understreke
at kosthold også handler om kultur. Både i ulike deler av Norge
og i verden er det slik at matvaner og matkultur er påvirket av
hvilke typer råvarer som er tilgjengelige, og som egner seg for
dyrking i de ulike verdensdelene. Slik er det også med landet vårt:
Det er geografiske forskjeller i landet når det gjelder hvilken
sammensetning man ser i kostholdet, men komiteen understreker også
at ulike nyanser av kosthold kan gi god helse.
Komiteen merker
seg at forslagsstilleren har positive mål om økt matproduksjon på
norske ressurser, som er en målsetting næringskomiteen synes er
veldig viktig, og som også er helt i tråd med vedtatt politikk fra
Stortinget, bl.a. ved behandlingen av jordbruksmeldingen.
Så vil jeg gå
litt over til forslaget fra noen av komiteens medlemmer, også Arbeiderpartiet,
som jeg representerer. Vi ønsker å påpeke at det også har positive
effekter for klimaet hvis en øker andelen av norskprodusert mat,
så vi ønsker å få en sak som kan vise klimaeffekten av det. Da er
det viktig at vi har de verktøyene som trengs politisk for å kunne
produsere mat i Norge.
Med det ønsker
jeg å ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller
til.
Presidenten: Representanten
Nils Kristen Sandtrøen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Geir Pollestad (Sp) [12:17:06 ] (leiar for komiteen): Dette
representantforslaget er ein del av den såkalla kampen mot kjøt
som har vorte den store klimasyndaren i den offentlege debatten.
Eg vil halda fast
ved at det som har skapt klimakrisa, og som me må ta på største
alvor, er eit for høgt forbruk av kol, olje og gass. Det er ikkje
det at me har hatt beitedyr i Noreg, som har gjort det. Det er òg
verdt å merka seg at landbruket faktisk er ein av dei sektorane
som har hatt nedgang i CO2 -utsleppa.
Når det gjeld
kosthaldsråd, og kva ein vel å eta, og kva ein vel å handla, meiner
Senterpartiet at det er eit personleg val. Myndigheitene skal gje
råd – og har gjeve råd i form av kosthaldsråd – men eg meiner me
skal avgrensa oss til det.
For Senterpartiet
er det eit mål at utsleppa frå norsk matproduksjon skal ned. Me
vel å måla det i utslepp per produsert eining, altså kor mykje eller
kor lite ein slepp ut når ein produserer 1 kilo biff, 1 egg eller
ei anna landbruksvare. Det må vera målet. Eitt av forslaga me har peika
på, er at me treng konkret klimarådgjeving på kvart enkelt gardsbruk,
og det må òg liggja forsking til grunn for det. Difor styrkjer Senterpartiet
klimaforskinga innan landbruket.
Men me kjem ikkje
unna at Noreg er eit land som stort sett består av gras, og der
me dyrkar gras. Det graset kan ikkje me som folk eta direkte; det
må me omsetja gjennom eit dyr for å laga mat av. Skal me bruka dei
norske ressursane, må me bruka grasareala våre, me må bruka beiteareala
våre. Då er det ikkje rett å starta ein kamp mot kjøt.
Eg sakna i dette
forslaget noko om fisk og sjømat – klimavenleg mat er ikkje nemnd.
Det vart heller ikkje nemnt fisk og sjømat då ein i Oslo-skulen
skulle innføra kjøtfrie skulemåltid. Og eg må seia at eg synest
denne debatten har spora litt av når til og med det å ha ein kjøtfri dag
har vorte tilnærma ein livsstil. Det er vel ingen som har kome på
at det å ha pannekaker på ein måndag skulle ha noko med livsstil
å gjera – det handlar om å ha noko til middag.
Eg vil meina at
me alle tener på å fokusera på det som er målet, nemleg at me skal
ha eit sterkast mogleg landbruk, og at norsk landbruk skal styrkja
sitt klimafortrinn i åra framover. Det er det som vil vera Senterpartiets
utgangspunkt for denne debatten.
Steinar Reiten (KrF) [12:20:27 ] : I saken som Stortinget nå
har til behandling, blir det fremmet hele 23 forslag – opprinnelig
15 fra Une Bastholm på vegne av MDG og 8 fra resten av opposisjonen.
Intensjonene er utvilsomt de aller beste, der hovedhensikten er
å videreføre og styrke en mat- og landbrukspolitikk som oppfyller
bærekraftsmål på en god måte. Likevel blir det problematisk når
en tar mål av seg til å vedta hva folk skal ete på gitte ukedager,
der det offentlige står for matserveringen, endre skatte- og avgiftspolitikken,
legge om systemet for toll på landbruksprodukt og pålegge regjeringen
detaljerte føringer for kommende jordbruksoppgjør – i ett og samme
representantforslag.
Landbrukets viktigste
oppgave er å produsere sunn, næringsrik og trygg mat til norske
forbrukere. Norge er et land preget av fjell og daler, fjorder og
utmark, og kun 3 pst. av landarealet vårt er dyrket. Av det arealet
er det bare en tredjedel som kan brukes til å produsere korn, frukt
og grønnsaker. De resterende to tredjedeler av jordbruksarealet
er i hovedsak kun egnet til gras og beite. For å kunne utnytte dette
arealet til matproduksjon må en produsere kjøtt og melk i Norge.
Dette handler rett og slett om at vi skal ha et levende jordbruk
i hele landet. Kristelig Folkeparti mener at det er opp til den enkelte
å ta vare på sin egen helse gjennom et sunt kosthold. Samtidig er
det selvsagt slik at de valgene som forbrukerne gjør, nødvendigvis
også vil påvirke produsentene i verdikjeden for landbruksprodukter.
Norge har gode
nasjonale kostholdsråd med anbefalinger for et sunt kosthold fra
norske helsemyndigheter. Kostholdsrådene er godt dokumentert, og
de blir endret jevnlig, i tråd med ny kunnskap. Hva forbrukerne velger
å kjøpe, må i utgangspunktet være opp til hver enkelt. Likevel har
vi en nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen,
som ble lansert av regjeringen i mars 2017. Handlingsplanen, som
er utarbeidet i fellesskap mellom sju departement, inneholder en
rekke mål og tiltak, herunder mål om å øke forbruket av grønnsaker,
frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 pst. Planen er basert
på de nasjonale kostholdsrådene som er utarbeidet av Helsedirektoratet.
Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede
for å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer.
Handlingsplanen
for kosthold har også bærekraft som et viktig element, og viser
til at et plantebasert kosthold og økt inntak av fisk vil bidra
til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål. Regjeringen
vil selvsagt fortsette sitt arbeid i tråd med de målene og tiltakene som
er nedfelt i handlingsplanen for bedre kosthold.
Når det gjelder
virkemidler for å nå de politisk bestemte målsettingene i landbrukspolitikken,
det være seg økt produksjon av korn, frukt og grønnsaker eller den
finstemte balansen mellom prisen på korn og kraftfôr, mener vi i
Kristelig Folkeparti at dette er noe som partene i jordbruksoppgjøret
må bli enige om i de årlige forhandlingene. Å la Stortinget gi for
sterke føringer på dette saksområdet vil på sikt bidra til å svekke
forhandlingsinstituttet.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:23:40 ] : I Norge skal vi, som
flere har vært inne på, produsere sunn, næringsrik og trygg mat,
og det gjør vi også. Hva du og jeg velger å putte i handlekurven
når vi står i butikken, må være opp til hver og en av oss. Riktignok
har norske butikker et magert utvalg sammenlignet med de fleste
land i Europa. Det er som kjent kun tre personer i Norge – én fra hver
at de tre store aktørene Coop, NorgesGruppen og REMA – som bestemmer
hva du og jeg finner i butikkhyllene, men det er en annen diskusjon,
som vi nok får rikelig anledning til å komme tilbake til.
Innenfor det vi
faktisk kan velge blant, mener Høyre at det må være reell valgfrihet.
I det øyeblikket man er med på at det skal være lov å ta egne valg,
fordrer det også en respekt for at noen tar det man selv kanskje
mener er feil valg. Om du er kjøttsulten og har lyst på kjøtt, enten
det er leverpostei og kalkunskinke på brødskiven, kjøttsuppe til
lunsj eller et stykke reinsdyr fra Finnmark på fredagskvelden, ja,
da skal det selvfølgelig være helt greit, uten å bli mistenkeliggjort
eller belagt med skam. Det skal også være greit uavhengig av alle
livets faser. Det er ikke en offentlig oppgave å tvinge en 87-åring
på sykehjemmet til å ha en vegetardag i uken. For mange vil det være
fremmedgjørende, og det vil også være et inngrep i og en begrensning
av ett av få goder som kanskje gjenstår i livets sene fase.
Høyre har vært
med på å etablere og arbeide frem en handlingsplan for bedre kosthold.
Den så dagens lys tidligere i år. Der er det en rekke tiltak for
å dreie kostholdet i en sunnere og mer bærekraftig retning. Forbruket
av frukt, bær og grønt skal økes, grove kornvarer og fisk likeså.
Sunt kosthold
og måltidsglede er målet. Det skal ikke nås med pisk, men – passende
nok – med gulrot. Norge har svært gode kostholdsråd som revideres
jevnlig, etter hvert som vi får ny kunnskap.
Det ser til og
med ut som om Høyre og regjeringens politikk virker. Kjøttforbruket
går noe ned, frukt, grønt og bær går opp, og det samme gjør omsetningen
av proteinrike vegetarprodukter. Dette er ikke noe jeg finner på,
dette har jeg hentet rett ut av teksten i representantforslaget
vi diskuterer i dag.
Forslagsstilleren
mener vi kun skal ha så mange husdyr som det er ressursgrunnlag
for i Norge. Det ville i så fall føre til – om det skulle innføres
– en dramatisk reduksjon av nåværende husdyrbesetning. I tillegg
til å lage ødegårder i svartedauden-klassen ville det også føre til
økt import av kjøtt, for folk slutter ikke å spise kjøtt selv om
det ikke er fra Norge. Da er spørsmålet: Hva i all verden er bærekraftig
med dette forslaget?
Vi er for glade
i kjøtt – og jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra John Cleese:
Hvis Gud mente vi ikke skulle spise dyr, hvorfor i all verden lagde
han dem da av kjøtt?
Une Bastholm (MDG) [12:26:45 ] : FNs klimapanel har i år slått
matalarm og lagt fram rapporter som viser at vi må legge om landbruksproduksjonen
globalt, kutte kjøttforbruket, redusere matkastingen og spise mer plantebasert.
Også norsk landbrukspolitikk må legges om for å kunne drive et bærekraftig
jordbruk der matproduksjonen baseres på norske ressurser. I dag
spiser nordmenn 40 pst. mer kjøtt enn verdensgjennomsnittet. Det
er uheldig for miljø, matsikkerhet, folkehelse og dyrevelferd, men
også for selvforsyningen. Norge er nødt til å iverksette tiltak
som frigjør norske jordbruksarealer som er egnet for det til å dyrke
mer korn, frukt og grønt. Det kjøttet vi skal spise i framtiden,
bør i større grad være basert på norske ressurser.
Dagens kjøttproduksjon
er helt avhengig av importerte fôrråvarer. Samtidig går norske grasarealer
ut av drift. Ved å flytte arealbruken vår ut av landet skaper vi også
et dobbelt miljøproblem. Vi øker presset på verdens regnskoger,
og vi lar artsrike norske kulturlandskaper forsvinne. Med på kjøpet
får vi en storstilt sentralisering og mindre selvforsyning. Derfor
legger Miljøpartiet De Grønne fram flere forslag her i dag for å
reversere utviklingen.
I landbruksdebatten
er det mange som sliter med å ha to tanker i hodet på en gang. Det
er mulig med økt beitebruk og redusert kjøttforbruk samtidig. Det
er omtrent det som vil være resultatet hvis salen stemmer ja til de
ti løse forslagene jeg legger fram her i dag, samt de tre mindretallsforslagene
som ivaretar en del av de opprinnelige forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne.
Jeg mener det
er særlig viktig at vi innen næringspolitikken får vedtatt et politisk
mål som er i samsvar med anbefalingene fra helsemyndighetene om
kjøttforbruk. Hvis dette kombineres med klok landbrukspolitikk,
får vi høyere selvforsyningsgrad og levende bygder med på kjøpet.
Viktige virkemidler er styrket tollvern på kjøtt, frukt og grønnsaker
og avvikling av moms på frukt, grønt og vegetabilske kjøtterstatninger.
Den samfunnsøkonomiske
gevinsten av at befolkningen følger Helsedirektoratets kostråd,
er enorm. Usunt kosthold er ujevnt fordelt, men det koster likevel staten
154 milliarder helsekroner hvert år. Selv om vi ikke skal inn og
detaljstyre, skal ikke næringsinteresser få dominere nordmenns kunnskap
om mat. Priskampanjer rundt jul og grillsesongen er eksempler på
dette. Da selger dagligvarekjedene kjøtt langt under innkjøpspris,
noe som fører til tap, som igjen kompenseres med å øke prisene på
andre varer.
Med det tar jeg
opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:29:53 ] : Landbrukets viktigste
oppgave er å produsere sunn, næringsrik og trygg mat til norske
forbrukere. Den enkelte må selv ta hensyn til sin egen helse, og
selv vurdere hvilke valg som bidrar til å påvirke miljø og klima
ut fra sitt ståsted. Forbrukernes valg er den sentrale premissgiveren
for både landbrukets planlegging av sin produksjon og for myndighetene
i utformingen av landbrukspolitikken.
Matsikkerheten
i Norge blir ivaretatt gjennom nasjonal produksjon, handel og god
ressursbruk i alle ledd, og gjennom at vi stimulerer til økt produksjon
av varer som folk vil ha.
Handlingsplanen
for bedre kosthold, som er utarbeidet i fellesskap mellom sju departementer,
bygger på de norske kostholdsrådene og inneholder bl.a. mål om å øke
forbruket av grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk.
De norske kostholdsrådene
er godt dokumentert og endres jevnlig i tråd med ny kunnskap. Tallene
for det reelle forbruket av kjøtt i Norge viser en nedgang. Det betyr
at folk følger de rådene som blir gitt.
Det er gode muligheter
for å øke produksjonen av frukt og grønt i Norge. Derfor har også
grøntsektoren vært prioritert i de siste jordbruksoppgjørene. I
tillegg er det nedsatt et rådgivende utvalg som ser på muligheten for
å øke den norske produksjonen av frukt og grønt.
Landbrukspolitikken
har over flere år lagt vekt på økt matproduksjon på norske ressurser.
Sammen med målet om landbruk over hele landet krever det en tydelig
prioritering i bruken av jordbruksarealene, mellom grasområder og
arealer som er egnet til produksjon av korn, frukt og grønnsaker.
Den beste tredjedelen
av jordbruksarealene vi dyrker, brukes mest til korn, til menneskemat
og fôrkorn til dyr. Dyrking av korn til fôr er helt nødvendig for
å utnytte de jordressursene vi har.
Norsk kjøttproduksjon
er også basert på at vi faktisk er avhengig av å importere proteinråstoff,
men det forskes vanvittig mye for å finne proteinkilder til dyrefôr
fra andre kilder i landet vårt, som tang, tare og trevirke, nettopp
for å sikre at en ikke skal erstatte dette med soya som er importert.
Og vi bruker arealene våre til beite – 85 pst. av våre sauer beiter
i fjell og utmark. Det er rett bruk av ressurser.
Derfor har ikke
jeg behov for å legge om landbrukspolitikken ut fra det som er FNs
bærekraftsmål.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [12:33:11 ] : Eit av dei viktigaste klimatiltaka
me kan gjennomføra etter Senterpartiets syn, er å styrkja tollvernet
sånn at me får auka forbruk av norsk kjøt, norsk frukt norske grønsaker,
for det er ingen tvil om at desse matvarene, produsert i Noreg, har
eit lågare klimagassutslepp enn tilsvarande importerte. Spørsmålet
mitt er eigentleg todelt. Vil statsråden få kunnskap om kva det
vil bety for klimagassutsleppa å auka norskdelen, og ser statsråden
behov for å styrkja tollvernet for å ta ut dette potensialet i form
av reduserte klimagassutslepp?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:34:03 ] : Når det gjelder
både tollvern og import, har denne regjeringen vært veldig opptatt
av det, spesielt på kjøtt, for der er klimaavtrykket i Norge mye
mindre enn klimaavtrykket fra utlandet. Vi vet at importen av storfekjøtt
og sau har gått ned de siste årene fordi en faktisk har vært bevisst
på den politikken. Det gir mindre klimaavtrykk å produsere i eget
land. Så ja – jeg er opptatt av å øke produksjonen i eget land og
utvide sånn at vi kan selge norske produkter i eget land, for å
sikre at vi får det minste og laveste klimaavtrykket. Det trenger
norsk landbruk, og det trenger verden. FN har utfordret oss til å
bruke de ressursene som er i eget land, og da må vi ta det ansvaret,
nettopp på grunn av klimautslippene.
Geir Pollestad (Sp) [12:35:03 ] : Eg takkar for svaret. Me
var i ein situasjon for nokre år sidan der me hadde underdekning
av norske produkt. No er me der at me har marknadsbalanse og kanskje
til og med overproduksjon, samtidig som ein har import. I klimakampen må
me snu alle steinar, og då er spørsmålet mitt igjen: Vil statsråden
ta initiativ til at me får tal på bordet som viser kor mykje me
klarer å redusera klimagassutsleppa om me f.eks. aukar delen frukt
og grønt med 20 pst. eller 30 pst., og om me aukar norskforsyninga
av kjøt med eit visst tal? Statsråden har rett i at det ikkje er
gjeve store nye kvotar import, men det er heller ikkje gjeve skjerpingar
av tollvernet.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:36:00 ] : Jeg har lyst
til å begynne i en litt annen ende i svaret. Vi har inngått en klimaavtale
med landbruket. Da må vi se på hvilke muligheter vi har i landet
vårt til å produsere med lavest mulig klimaavtrykk. Samtidig er
vi det landet som eksporterer mest per innbygger. Det betyr at vi er
en handelspartner, og at noen vil selge noe igjen til oss, og som
handelspartner må vi være forutsigbare. Men for meg er det viktig
hele veien å ha fokus på at vi skal få et lavere klimaavtrykk, for
det er vårt felles ansvar enten vi er i landbruket i Norge eller
internasjonalt. Slik faktatallene er nå, kan vi være med og redusere,
og landbruket kan være løsningen og ikke bare utfordringen, som
representanten selv sa fra talerstolen.
Une Bastholm (MDG) [12:37:09 ] : Debatten blir alltid litt
annerledes når det er snakk om kjøtt. Jeg har gjort meg noen refleksjoner
om det. Det stemmer helt at det er en ganske ny sak at noe som oppleves
som så privat, noe av det aller nærmeste – hva vi setter på bordet
foran oss, hva vi serverer våre barn, kulturen vår, den matidentiteten
vi har – blir politikk. Det blir det fordi det påvirker selvforsyning,
det påvirker dyrevelferd når det er høyt prispress i landbruket,
og det påvirker vår evne til å svare på store behov i verden for
å produsere mer mat. Jeg ønsker egentlig bare at statsråden skal
reflektere litt rundt dette at vi politikere har et ansvar når de
private valgene våre til sammen får så store konsekvenser for fellesskapet.
Er statsråden enig i at det er et mål at næringspolitikken skal
følge opp også helsepolitiske mål og andre mål, f.eks. for selvforsyning
i Norge, eller mener statsråden at hvor mye kjøtt vi setter på bordet,
er en ren privatsak?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:38:15 ] : Jeg har vært
så heldig å jobbe i norsk helsevesen i ganske mange år og har mer
erfaring derfra enn jeg har som politiker. Det norske folk er veldig
opptatt av å få kunnskap om hva som er lurt for dem å legge på tallerkenen
for å få best mulig uttelling i helsen. Jeg vil påstå at den norske
bonden har tatt den kunnskapen inn over seg. Derfor har vi sett
en endring. De produserer mer med færre dyr. De har tatt inn over
seg at vi skal ha et lavere fettinnhold. De har tatt inn over seg
et grønnere skifte ved å produsere mer frukt og grønt for nettopp
å tilfredsstille det som har vært helsepolitikkens anliggende. Så
ja, de tingene henger sammen, men det må være folks valg hvordan
de prioriterer.
Presidenten: Då
er replikkordskiftet avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [12:39:37 ] : Det er en uhyre viktig
debatt Stortinget har om vårt kjøttforbruk, derfor vil jeg også
ta det forslaget SV har fremmet i denne saken.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp det forslaget han refererte til.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel