Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2019 *

Dato: 03.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 62 L (2019–2020), jf. Prop. 141 L (2018–2019))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [10:59:24]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsborgerloven mv. (tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger mv.) (Innst. 62 L (2019–2020), jf. Prop. 141 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): På bakgrunn av Stortinget sitt vedtak av 9. mai 2017, jf. Dokument 8:33 S for 2016–2017 og Innst. 269 S for 2016–2017, der Stortinget bl.a. ber regjeringa fremja forslag om å endra statsborgarloven slik at tilbakekall av statsborgarskap etter statsborgarloven § 26 andre ledd skal skje ved dom, har regjeringa fremja denne proposisjonen.

Så er det slik at regjeringa etter ei heilskapssvurdering ikkje fremjar forslag om å endra statsborgarloven slik at tilbakekall etter statsborgarloven § 26 andre ledd skal skje ved domstolsbehandling i første instans.

Regjeringa føreslår i staden å vidareføra og styrkja dagens ordning med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgarskap etter § 26 andre ledd, samt at rettssikkerheita ved dagens ordning vert styrkt, ved at det vert innført fri rettshjelp i form av fritt rettsråd utan behovsprøving ved forvaltningsbehandlinga og obligatorisk nemndsmøte med personleg frammøte i Utlendingsnemnda. Dette vert støtta av eit fleirtal her på Stortinget, og det er det gode grunnar til.

Departementet viser i proposisjonen til at forslaget om domstolsbehandling i første instans har vorte møtt med sterk prinsipiell motstand frå dei sentrale aktørane i justissektoren. Det vert vist til at ei behandling av tilbakekallssakene i domstolen i første instans vil rokka ved maktfordelingsprinsippet, som sikrar at statsmakta er delt mellom lovgjevande, utøvande og dømmande myndigheit.

Å påleggja domstolane forvaltningsoppgåver vil bryta med dette prinsippet og bidra til å svekkja tilliten til domstolane. Domstolsbehandling i første instans vil vidare føra til at saksbehandlingstida for denne typen saker aukar. Meirutgiftene ved domstolsbehandling i første instans samanlikna med dagens ordning er også betydelege.

Vidare konstaterer departementet at det ligg føre tungtvegande argument som talar mot alternativet om domstolsbehandling i første instans, av både prinsipiell, praktisk og økonomisk karakter. Departementet påpeiker at kontrollen som domstolane utøver over forvaltningsvedtak etter maktfordelingsprinsippet, er meint som ein rettssikkerheitsgaranti for borgarane. Ved å overføra ein del av forvaltningsoppgåvene til domstolane vert denne kontrollmyndigheita fjerna, og rettssikkerheitsgarantien vil såleis verta svekt.

Departementet vurderer også at legitimiteten til domstolane vil verta svekt dersom domstolane skal utføra saksbehandling i første instans i staden for kontroll av forvaltningas vedtak. Etter maktfordelingsprinsippet er det domstolanes oppgåve å føra legalitetskontroll, og ikkje driva forvaltning.

Departementet føreslår vidare å mjuka opp dagens praksis for innvilging av fri saksførsel etter lov av 13. juni 1980 nr. 35, dvs. rettshjelpsloven, § 16 tredje ledd gjennom å endra rundskriv om fri rettshjelp.

Departementet føreslår også endringar i statsborgarloven § 26, som presiserer at barns statsborgarskap som hovudregel ikkje skal kunna tilbakekallast på grunn av feil gjorde av foreldre eller besteforeldre.

Departementet føreslår også å lovfesta at norsk statsborgarskap ikkje skal tilbakekallast dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgarens tilknyting til riket vil vera eit uforholdsmessig inngrep overfor vedkomande sjølv eller dei nærmaste familiemedlemene.

Så er det slik at det skal svært mykje til for at tilbakekall av norsk statsborgarskap vert sett som uforholdsmessig i saker der statsborgarskapet er bygt på uriktige opplysningar.

Det er ein samla komité som viser til at forholdsmessigvurderinga skal skje innanfor rammene av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og barnets beste.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Dette lovforslaget, som kommunalkomiteen har hatt til behandling i høst, er en oppfølging av flere anmodningsvedtak fra forrige stortingsperiode. Disse anmodningsvedtakene er vedtak Venstre og Kristelig Folkeparti var med og fremmet i den daværende komiteen, der flertallet fremmet forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelse av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom. Dette vedtaket er ikke fulgt opp av regjeringen.

Nå har regjerings-Venstre og regjerings-KrF snudd helt om i prinsippet knyttet til om tap av statsborgerskap skal avgjøres av en domstol, eller om det skal avgjøres ved administrative vedtak. Høyre og Fremskrittspartiet fremmer i dag, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, et annet forslag enn det Venstre og Kristelig Folkeparti anmodet regjeringen om å gjøre i 2017.

Når Høyre og Fremskrittspartiet ønsker seg jobben som aktor, jury og dommer, mener vi at Stortinget skal si nei. I perioden 2016–2018 ønsket ikke et flertall i Stortinget å gi slike fullmakter. Nå har Kristelig Folkeparti og Venstre forhandlet bort dette flertallet.

Den gangen vurderte medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti innsigelsene om at en overføring av angjeldende beslutningsmyndighet i domstolene ville innebære at man rokker ved maktfordelingen i Norge, og flertallet landet på at tilbakekall av statsborgerskap er et svært inngripende tiltak, og at domstolene derfor bør ha beslutningsmyndighet i disse sakene. Det ble understreket at det er et selvstendig poeng at så inngripende tiltak ikke får bli gjenstand for politikk og skiftende regjeringer. Om beslutningsmyndigheten skal tilligge domstolene eller forvaltningen i slike saker, er for øvrig et politisk valg, og flertallet viste til at det på andre rettsområder som innbefatter inngripende tiltak, er slik at domstolene fatter avgjørelser på bakgrunn av forvaltningsmessige hjemler, f.eks. i saker som gjelder frihetsberøvelse etter utlendingsloven, der også domstolene er førsteinstans.

Rettsstater faller ikke i ett stykke. De som faller, tas bit for bit. Å fatte administrative vedtak om tap av statsborgerskap er en slik bit. Det regjeringspartiene foreslår, er å gjøre rettsstaten vår mindre. De ser åpenbart ikke det ironiske i at de bygger ned det de påstår at de bygger opp.

Stortinget må være mer prinsipiell og langsiktig i sin vurdering av denne saken enn regjeringen viser seg å være. Arbeiderpartiet går ikke med på at det er regjeringens administrasjon som skal fatte vedtak om tap av statsborgerskap – det er for inngripende. Et statsborgerskap har røtter helt inn til kjernen av nasjonalstaten.

Søndag 8. mai 1814 drøftet eidsvollsmennene hvem som skulle avgjøre om noen kunne bli norsk statsborger. Dette var en av sakene som satte sinnene mest i kok, og en av de få sakene som ble diskutert i avisene. Det man berørte sterkt da som nå – og det er kanskje ikke så rart – er at statsborgerskapet er et synlig bevis på hvem du er, og hvor du hører til, et tegn på at du bærer rettigheter som forvaltes i denne sal: retten til å stemme ved valg, til å reise inn og ut av riket.

Å frata noen et statsborgerskap er svært inngripende, og det er en handling vi kun skal gjennomføre der det er absolutt nødvendig og rett. Domstolen er rettsstatens verktøy for å avgjøre dette.

Arbeiderpartiet har tidligere blitt anklaget for å løpe terroristers ærend når vi slår ring om rettsstatens prinsipper og institutter. I denne sal må hodene være kjølige og ordene veies nøye. Våre vedtak er ikke velgerfrierier, det er landets lover.

Med dette tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet står bak, og varsler at vi subsidiært vil stemme for lovforslaget.

Presidenten: Representanten Siri Gåsemyr Staalesen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Bakgrunnen for denne saken er tre anmodningsvedtak tilbake i 2017, som handlet om fri rettshjelp og domstolsbehandling av tilbakekallelsessaker og at barn og barnebarn ikke skal kunne miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldrene.

Denne saken mener Fremskrittspartiet at Stortinget nå ikke skulle behøvd å behandle. Det var et uansvarlig vedtak som ble gjort den gangen, og den grundige saksbehandlingen som saken nå har fått, viser også at det er riktig. Dessverre er det en høy grad av juks i utlendingssaker, og det er svært viktig at vi har en forvaltning som er rask og effektiv og slår ned på juks i utlendingssaker når det blir oppdaget.

Dersom vi skulle gått for domstolsbehandling, har det gjennom både høringen og den grundige saksutredningen som vi nå har vært gjennom, blitt slått fast at det neppe ville ført til bedre rettssikkerhet. Det ville ført til lengre behandlingstid, og det ville blitt fryktelig kostbart. På den måten hadde vi ikke klart å slå ned på juks i utlendingssaker på den måten som man må gjøre for å henge med. Det er også sånn at å innføre domstolsbehandling i førsteinstans i sånne saker, ville vært å bryte med maktfordelingsprinsippet.

Jeg må si jeg reagerer på Arbeiderpartiets utsagn i denne saken. De påstår at man bryter ned rettsstaten ved ikke å innføre domstolsbehandling i statsborgerskapssaker. Det er direkte feil. Hadde man enda hatt en situasjon i dag hvor det var domstolsbehandling av noe, og man skulle gå tilbake på det, kunne jeg med godvilje forstått argumentet. Men her bryter man ikke ned noen rettsstat ved fortsatt å la den utøvende makt være den utøvende makt og den dømmende makt være den dømmende makt. Det er rett og slett det motsatte som ville skjedd hvis vi hadde gått inn for denne saken.

Rettssikkerhet er viktig i disse sakene. Det tror jeg vi alle er enige om. Derfor er også Fremskrittspartiet med på å styrke rettssikkerheten til dem som trenger det. Derfor er det bra at vi får fri rettshjelp for dem som har mest behov for det, og det er også bra at barns situasjon tas ekstra hensyn til. Men en regel uten unntak hvor barn ikke kunne miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldrene, ville vært feil.

Nå legger vi oss på en praksis som egentlig vil si at dersom du kunne mistet oppholdstillatelsen, kan du også miste statsborgerskapet. Det er den samme tilhørighetsvurderingen som skal ligge til grunn, og det synes Fremskrittspartiet er en rimelig løsning på denne saken.

For oss har det vært viktig å drive med skadebegrensning som følge av det uansvarlige vedtaket som en gang ble begått, og jeg synes det er rart at Arbeiderpartiet ikke evner å snu i en sak som det så tydelig viser seg at i utgangspunktet var feil da den ble vedtatt. Da har vi i hvert fall noen andre partier som tar inn over seg den grundige prosessen og høringssvarene – det overveldende flertallet som mener at å gå for en domstolsbehandling her, vil være feil – og som lytter til den ekspertisen og kompetansen og snur og går inn for et fornuftig vedtak og lar maktfordelingsprinsippet i Norge bli stående, for det er nemlig et meget viktig prinsipp.

Heidi Greni (Sp) []: Statsborgerskap er et rettslig bånd mellom en person og en stat. Å miste en så viktig rettighet som statsborgerskap er veldig inngripende. Derfor mener Senterpartiet at det er viktig å få innført fri rettshjelp i behandling av saker i både forvaltning og domstol. Det vil føre til styrket rettssikkerhet for de involverte. Offentlige instanser innen justissektoren, blant andre Høyesterett, Domstoladministrasjonen og Oslo tingrett, var i høringen sterkt imot at domstolene skal være førsteinstans i saker om tilbakekall av statsborgerskap. I stedet støtter de forslaget om å styrke rettssikkerheten i gjeldende system. Senterpartiet velger å lytte til deres anbefalinger. En helt sentral del i dette er at man i saker om statsborgerskap skal ha ankemuligheter på lik linje med alle andre saker.

Etter Senterpartiets mening er den viktigste endringen i dette forslaget endringen i § 26, som presiserer at barns statsborgerskap som hovedregel ikke kan tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Denne endringen rydder opp i den åpenbare urimeligheten at borgere som har bodd hele livet i Norge, blitt voksne og stiftet egen familie, kan bli utvist på grunn av feil foreldrene har begått, og som de selv ikke har hatt kjennskap til. Det er et viktig prinsipp at man ikke skal straffes grunnet urett begått av andre. Da er det helt rett at vi nå fjerner denne arvesynden i saker om tilbakekall av statsborgerskap.

Senterpartiet mener det også er viktig at søsken som hovedregel skal behandles likt. Hvorfor dette ikke er hovedregel i dag, er vanskelig å forstå. Utlendingsmyndighetene har per i dag ingen tidsfrister for behandling av tilbakekallssaker. Det mener Senterpartiet er uheldig, og det er synd at regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med det. Mange som har fått varsel om tilbakekall av statsborgerskap, har ventet mange år på en avklaring. Vi hører sågar historier om folk som har fått innvilget familieetablering med ektefelle fra hjemlandet og fått flere barn mens saken var under behandling – da i den tro at saken om tilbakekall var avsluttet, ettersom de hadde fått godkjent familieetablering. Så lange ventetider og uklare signaler fra forvaltningen er ingen tjent med. Det er uholdbart, og vi fremmer derfor, sammen med SV, forslag om å utrede innføring av en frist for hvor lang tid det kan gå fra det er sendt forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap, til saken må være avklart hos utlendingsmyndighetene i første instans. Når utlendingsmyndighetene sender et varsel om tilbakekall, må man forvente at saken allerede er vurdert ut fra de opplysningene som gjør at saken tas opp. Behandlingen av saken må da være startet før vedkommende får varsel om at det er opprettet en sak om tilbakekall av statsborgerskapet. En frist for saksbehandling bør derfor ikke være til hinder for en grundig utredning eller hensynet til rettssikkerheten for den enkelte. En saksbehandlingstid på mange år er en uakseptabel situasjon å sette folk i. Når det settes i gang saker om tilbakekall, må vi også forvente at saksbehandlingen skal gjennomføres innen rimelig tid.

Avslutningsvis vil jeg vise til at FN har påpekt at Norge mangler en definisjon av statsløshet i nasjonal rett. Senterpartiet merker seg at regjeringen vurderer å få på plass en definisjon av statsløshet i norsk lov, og vi forventer at dette følges opp raskt.

Jeg fremmer forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Jeg tar opp SVs forslag raskt. SV var initiativtaker til at vi skulle få på plass en ordning med domstolsbehandling av statsborgerskapssaker. Representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært oppe her og forklart hvor viktig statsborgerskap er, så det trenger ikke jeg å gjenta. Det er jo – for å si det sånn – tryggheten i livet til folk. Det vi snakker om nå, er ervervet statsborgerskap.

Jeg har merket meg at regjeringen har lagt fram en sak om tap av statsborgerskap som straff der man ikke kan tape det hvis det ikke er en domstolsbehandling. For å sette det litt på spissen kan man kanskje si at da mener man at krigsforbrytere, og kanskje også noen som jukser, skal ha større rettssikkerhet enn de som begår en feil. Det er stor forskjell på juks og feil, men det skjønner jeg at regjeringen ikke ser.

Jeg må si jeg er ganske sjokkert over at Venstre og Kristelig Folkeparti har bøyd kne for Fremskrittspartiet også i denne saken og tydeligvis heller ikke har tenkt å ta ordet i saken.

Det er mange sider ved denne saken som er til behandling i dag, og noen av dem skal jeg ta opp.

Den første gjelder avskaffelse av arvesynden. Det er at man kan bli dømt eller fratatt rettigheter fordi fedre, mødre eller besteforeldre har gjort noe galt. Det tas det gode skritt for nå. Jeg er glad for at man gjør det, men det gjøres ikke nok. Hensynet til barn i slike saker må ivaretas bedre enn det regjeringen har gjort. Regjeringen sendte ut et forslag på høring som var bedre enn det som ligger til behandling i dag. Derfor fremmer SV forslag om at man skal følge de premissene som man ellers har for lengeværende barn, og ikke strekke det lenger.

Rettshjelpen i slike saker er også svært viktig. Det som regjeringen nå legger fram, er på ingen måte godt nok. Veldig mange av de menneskene som vil komme opp i en slik prosess, er ikke mennesker som har store økonomiske ressurser sjøl, og hvis man har behov for anke og skal få så lite rettshjelp – om i det hele tatt noen – er jo det gjort for at man ikke skal få opp anker. Jeg tror at man må forstå at det å miste statsborgerskap ikke er en sak man ikke vil anke. Jeg tror alle ville gjøre det – fordi man har behov for en slik sikkerhet.

Vi har også foreslått at det må være foreldelsesfrist i disse sakene. For alvorlige forbrytelser i Norge er det foreldelsesfrist, det er bare noen få forbrytelser som ikke har det. Det er veldig gode grunner til at det er foreldelsesfrist i mange saker, og det er særlig også fordi bevissituasjonen er vanskelig etter svært mange år. Det kan ikke være noen grunn til – hvis man har gjort en feil i en slik prosess – at det aldri skal kunne settes strek for det. Det betyr jo at man etter svært mange år kan oppleve å få en regjering, som den vi har nå, som vil bruke masse ressurser på å lete i sånne saker i stedet for å være opptatt av god integrering og at folk skal kunne slå rot og trives i Norge – en regjering som vil være opptatt av å lete etter feil i gamle saker for å finne en grunn til å kaste noen ut av landet. Det er god rettspraksis og god forvaltningspraksis å ha tidsfrister både for saksbehandling og for når saker blir foreldet. Det skjer ikke i den saksbehandlingen vi har i dag.

Jeg har bedt om ordet en gang til for å snakke om statsløshet, men det jeg er nødt til å si noe om, er at noen mener at rettsstatens prinsipper blir rokket ved om det skal være behandling i domstol. Her gjelder det praktiseringen av en lov, og det gjør rettsvesenet hele tida. Jeg skjønner at deler av rettsapparatet har sagt nei til dette, for de er overbelastet. Regjeringen har systematisk underfinansiert hele rettsapparatet vårt, og de ønsker seg selvfølgelig ikke flere saker, men det har ingenting med maktfordelingsprinsippet å gjøre.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Norske myndigheter er avhengig av at personer som ønsker å leve i Norge, forklarer seg riktig. Systemet bygger i stor grad på tillit. Et enstemmig storting vedtok derfor i 2005 en regel om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger.

Tilbakekall av statsborgerskap stiller krav både til lovverket og til saksbehandlingen. Regjeringens forslag til endringer i statsborgerloven ivaretar hensynet til rettssikkerhet og forholdsmessighet på en god måte og ivaretar barns rettigheter.

Regjeringen foreslår at dagens ordning med forvaltningsbehandling av tilbakekallssaker videreføres og styrkes. Regjeringen foreslår at alle klagesaker skal behandles i nemndsmøte i Utlendingsnemnda, og at personen skal gis anledning til å forklare seg. Det foreslås at alle skal få dekket kostnader til advokat i forvaltningsbehandlingen. Det foreslås videre å åpne for at noen flere enn i dag kan få innvilget behovsprøvd fri sakførsel ved en eventuell etterfølgende domstolskontroll av forvaltningsvedtaket.

En viktig del av bakgrunnen for den politiske debatten som ledet frem til anmodningsvedtakene, var en konkret enkeltsak. En person som hadde oppgitt å være fra Somalia, var etter utlendingsmyndighetenes vurdering i realiteten fra Djibouti. Denne saken førte til en omfattende offentlig debatt.

Regjeringsadvokaten har nå ført denne saken i to rettsinstanser, og staten har vunnet frem med at vedtaket var gyldig både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. Anken ble avvist i Høyesterett.

Behandlingen av saken i to rettsinstanser har vist at UDI og UNE behandlet saken på riktig måte.

Alle offentlige instanser innen justissektoren ga uttrykk for sterk og prinsipiell motstand mot at domstolene skal være førsteinstans i saker om tilbakekall. Disse instansene mener at domstolsbehandling i første instans rokker ved maktfordelingsprinsippet, som er samfunnets garanti for at rettssikkerheten til innbyggerne blir ivaretatt.

Slik flere høringsinstanser påpeker, ligger det en rettssikkerhetsgaranti i den spesialkompetansen som UDI og UNE har på saksområdet.

Ved å beholde tilbakekallssakene i forvaltningen vil hver enkelt sak kunne være gjenstand for kontroll i flere instanser enn dersom oppgaven legges til domstolene. Videre vil saksbehandlingstiden bli svært lang dersom domstolen skal være første instans.

Denne saken handler først og fremst om å ivareta rettssikkerheten. Men den handler også om at det må klargjøres i hvilke tilfeller tilbakekall av statsborgerskap er et nødvendig tiltak. Dette gjelder særlig tilbakekall av barns statsborgerskap.

Vi foreslår at barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal kunne tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Dette skal også gjelder personer som har blitt myndige, men som var under 18 år da de søkte om eller ervervet norsk statsborgerskap.

Det foreslås et begrenset unntak fra hovedregelen, som åpner for tilbakekall der barnet etter en konkret vurdering ikke anses å ha sterk tilknytning til riket. Barns statsborgerskap skal som utgangspunkt ikke kunne tilbakekalles dersom barnet blir statsløst.

Vi foreslår å lovfeste en forholdsmessighetsvurdering i sakene, hvor temaet skal være om konsekvensene av tilbakekall er forholdsmessige sett hen til statsborgerens tilknytning til Norge på den ene siden og forholdets alvor på den andre siden. Det må være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen eller vedkommendes nærmeste familie påføres ved tilbakekall. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Innledningsvis fremhevet jeg at dette lovforslaget ivaretar rettssikkerhet, forholdsmessighet og barns rettigheter. Jeg anser dette som de viktigste formålene med det arbeidet Stortinget ba oss gjøre.

Jeg håper at min redegjørelse har vist at rettssikkerheten ikke bare handler om domstolsbehandling i første i instans. Vi er alle enige om at en uavhengig domstol er en viktig garanti for rettssikkerhet i Norge. Men domstolens rolle på dette feltet er å prøve forvaltningens vedtak. I det forslaget vi har lagt frem, styrkes rettssikkerheten innenfor den ordningen vi allerede har.

Videre håper jeg at gjennomgangen har vist at det viktigste vi kan gjøre for å forsikre oss om rimelige avgjørelser i disse sakene, er å endre det materielle innholdet i tilbakekallsbestemmelsen. Vi foreslår at det lovfestes i hvilke tilfeller det er nødvendig å benytte seg av det alvorlige inngrepet som tilbakekall av statsborgerskap utgjør. Vi foreslår å lovfeste barns rett til ikke å bli identifisert med sine foreldre, men til å bli anerkjent som selvstendige individer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I 2017 vedtok Stortinget å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.

Mitt spørsmål er enkelt: Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi la to forslag ut til høring. Det ene forslaget var i tråd med det som konkret ble foreslått, nemlig domstol som første instans. Det andre var å styrke rettssikkerheten, forholdsmessigheten og barns rettigheter ved en forsterket nemndsbehandling i første instans. Når jeg da får på bordet så klare, prinsipielle anførsler fra dem som har ansvar for å ivareta rettssikkerheten i samfunnet, var det ikke så vanskelig å komme tilbake til Stortinget og si at vi styrker rettssikkerheten, forholdsmessigheten og barns rettigheter med en forsterket nemndsbehandling, i tråd med forslaget.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Disse høringssvarene var jo kjent da Stortinget fattet sitt vedtak i 2017.

Stortinget venter på regjeringens oppfølging av en rekke anmodningsvedtak. Kan vi vente at regjeringen framover vil ignorere vedtak fattet i denne sal med begrunnelsen «etter en helhetsvurdering»?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Her var det ingen helhetsvurdering, her var det en konkret vurdering av de høringssvarene vi fikk inn på bakgrunn av det forslaget som Kunnskapsdepartementet utarbeidet.

Det er ikke slik at høringssvarene var kjent da Stortingets vedtak ble gjort, slik representanten sier. Høringssvarene ble kjent etter at saken hadde vært på høring. Når vi får så konkrete, prinsipielle anførsler tilbake, mener jeg at det er min plikt som statsråd å informere Stortinget om det og foreslå hvordan vi kan ivareta det som er det sentrale i denne saken, nemlig rettssikkerhet, forholdsmessighet og barns rettigheter. Så er det opp til Stortinget å avgjøre om man er enig i det regjeringen har foreslått. Jeg mener at vi følger opp Stortinget på en god måte i denne saken.

Heidi Greni (Sp) []: FN har påpekt at Norge ikke har en definisjon av statsløshet og har anbefalt at vi skal ta inn en definisjon av statsløshet i nasjonal rett og etablere en prosedyre for å avgjøre om personer er å anse som statsløse etter FN-konvensjonen. Hvis jeg forstår regjeringen rett, vurderes det å ta inn en definisjon av statsløshet, men ikke å innføre en prosedyre. Kan statsråden gjøre rede for hvorfor det er viktig å få en definisjon, men ikke en prosedyre for å fastslå statsløshet, og når kan vi forvente at dette blir gjennomført?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er riktig at regjeringen vil vurdere å ta inn en definisjon av statsløshet i norsk lov, men vi vil ikke vurdere å innføre en prosedyre for fastsettelse av statsløshet. Begrunnelsen for det er at som hovedregel er statsløshet ikke i seg selv grunn nok til å oppnå oppholdstillatelse i Norge, og vi tolker ikke det som en forpliktelse i henhold til overenskomsten fra 1954. Opphold kan imidlertid innvilges på visse betingelser, dersom det foreligger praktiske hindringer for retur på grunn av forhold som den berørte personen ikke er herre over.

Poenget her er at statsløshet ikke i seg selv er grunn god nok, men det er ett av flere elementer som skal vurderes, og det er bakgrunnen for at vi ikke vil vurdere å legge inn en egen prosedyre for dette. Det er justisministeren som har ansvaret for å følge opp denne saken, og han vil komme tilbake når saken er grundig vurdert.

Karin Andersen (SV) []: Et av de viktige prinsippene vi har for straffesaksbehandling, er foreldelsesfrister. Det er slik at f.eks. bedrageri etter straffeloven § 371 vil foreldes etter fem år, grovt bedrageri vil foreldes etter ti år, og der strafferammen er 21 år, er det en foreldelsesfrist på 25 år. Det er bare de mest alvorlige forbrytelsene som ikke har en foreldelsesfrist.

Det er veldig vanskelig å forstå regjeringens argumentasjon for at ikke engang en frist på – la meg si – 25 år skulle være tilstrekkelig. Hvordan tenker integreringsministeren at det skal fungere hvis man får tilbakekalt et statsborgerskap for en feil man har gjort for 25 år siden? Er det god integreringspolitikk å la folk leve i uvisshet i 25–50 år?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå hopper representanten over noe av det sentrale i dette forslaget, nemlig at vi har lagt større vekt på forholdsmessighetsvurderingen. Det betyr at det må gjøres en konkret vurdering av sakens alvor målt opp mot personens tilknytning til riket. Det mener jeg er det sentrale. Når vi ikke vil gå inn for et forslag om en foreldelsesfrist, knytter det seg til at det kan være saker hvor sakens alvor likevel tilsier at det bør iverksettes tilbakekall av statsborgerskap, men da skal det være en konkret vurdering av alvoret i saken målt opp mot tilknytning til riket. Jeg trodde vel strengt tatt at det var det mest sentrale i denne saken.

Karin Andersen (SV) []: Det er jo sånn også i straffesaker; domstolene utøver forholdsmessighetsvurderinger hele tida knyttet til straffesaker som det er foreldelsesfrist på, så det er ikke noe argument for at man ikke skal kunne ha en foreldelsesfrist i disse sakene. Det gir et signal om at man synes at det å begå en feil i denne sammenhengen er mye alvorligere enn å begå veldig grove kriminelle handlinger. Man har også behandling i domstolene når det gjelder saker der det handler om forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser – da skal man få saken sin opp for domstolen, og man kan heller ikke bli gjort statsløs ved de prosedyrene, men det kan man altså ved dette. Jeg lurer på hvordan statsråden på en måte kan veie dette – hvorfor er dette alvorligere enn en alvorlig forbrytelse med 21 års strafferamme?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er ikke jeg dommer. Det er domstolen som skal foreta den konkrete vurderingen. Men jeg registrerte at det i representantens innlegg ble hevdet at grunnen til at domstolene og de offentlige justisaktørene var imot dette, var at de var overarbeidet. Det er sterke prinsipielle grunner til at det skal være forvaltningsvedtak i første instans og domstolsvurdering i andre instans. Vi mener at det er en god oppfølging også av Stortingets vedtak. Jeg anerkjenner at det er mulig å ha andre synspunkt på både foreldelsesfrist og andre ting, men det er de prinsipielle spørsmålene jeg mener det er viktig at man tar stilling til i denne saken i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Jeg har bare behov for å gi et tilsvar på to ting som statsråden sa i replikkordskiftet. Det ene var at det ikke var en helhetsvurdering som lå til grunn. Det står altså i andre avsnitt i proposisjonen fra regjeringen at regjeringen «fremmer etter en helhetsvurdering ikke forslag om å endre statsborgerloven». I tillegg sa også statsråden at høringssvarene ikke var kjent. Det er i og for seg riktig at høringssvarene til denne saken ikke var kommet inn i 2017, men vi var klar over at det var en diskusjon om hvorvidt man rokket ved maktfordelingen ved å be om domstolsbehandling knyttet til tap av statsborgerskap. Det ble sagt i innstillingen den gang, fra Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, at tilbakekall av statsborgerskap var et såpass inngripende tiltak at domstolene burde ha beslutningsmyndighet likevel, til tross for innsigelser.

Karin Andersen (SV) []: Det er ikke maktfordelingsprinsippet som har landet denne saken. Det er politikk og penger og det faktum at Kristelig Folkeparti og Venstre har gått inn i regjering og gått fra det de har ment før. Det er det som er fakta i denne saken. Det å behandle fratakelse av statsborgerskap i en rettssal er ikke brudd med noe slags maktfordelingsprinsipp. Tvert imot er det domstolene som praktiserer de lovene som Stortinget vedtar. Det er ikke spesielt annerledes enn for andre saker.

Jeg har behov for å si litt om det forslaget vi har fremmet om statsløshet. Det er fordi statsløshet er et stort problem i verden. Det er en utfordring for veldig mange land at det er mange statsløse i verden. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å støtte arbeidet mot at flere skal være statsløse og til å jobbe for at flere skal ha statsborgerskap. Det er nok riktig at EMK ikke forplikter oss til f.eks. ikke å gjøre folk statsløse ved slike prosesser som vi nå diskuterer, altså tap av statsborgerskap ved feil. Men det er svært viktig at stater jobber for det man sier man skal jobbe for.

Jeg har sjekket litt i dag blant dem som har slike prosedyrer og systemer for det. I Frankrike har de hatt 200 saker per år siden 2010. Det er kanskje det mest liberale landet, der dette har vært vanlig lenge. England, med 66,5 millioner mennesker, har 1 510 slike søknader fra 2013 til 2015. Det er ikke akkurat veldig mange, men det betyr uendelig mye for det mennesket som er statsløst, å få et statsborgerskap.

Det er mange statsløse i verden. Palestinerne er kanskje den gruppa som mange kjenner til. Romfolk er det, og ganske mange andre mennesker er uten et land som har ansvar for dem. Jeg tenker at vi som sitter her, vi skal prise oss lykkelige for at vi ble født i en situasjon der vi faktisk har fått et statsborgerskap ved fødselen – uten at vi har gjort så mye for det sjøl annet enn å bli født. Men noen er altså født uten det, eller de blir fratatt det av stater.

Norge har altså forpliktet seg til å jobbe for dette, og derfor foreslår SV at man ikke bare skal ha en definisjon av statsløshet i lovverket, men også en egen prosedyre for fastsettelse av statsløshet med statsløshet som oppholdsgrunnlag. Det er det eneste riktige å gjøre når man som land har forpliktet seg til å jobbe mot statsløshet – og det har altså Norge og regjeringen gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel