Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2019

Dato: 17.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering, og vi voterer nå over saker på dagsorden nr. 34, fra mandag 16. desember.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Liv Signe Navarsete, Marit Knutsdatter Strand og Siv Mossleth om jordbrukets samfunnsoppdrag – minst 50 pst. selvforsyning av jordbruksmat innen 2026 (Innst. 74 S (2019-2020), jf. Dokument 8:137 S (2018-2019))

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk forsyningssikkerhet som tar opp i seg erkjennelsen at verdensmarkedet for mat kan bli påvirket av en mer uforutsigbar geopolitisk utvikling og av klimaendringer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, for norske jordbruksmatvarer skal økes til 50 pst. innen utløpet av 2026.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:137 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Liv Signe Navarsete, Marit Knutsdatter Strand og Siv Mossleth om jordbrukets samfunnsoppdrag – minst 50 pst. selvforsyning av jordbruksmat innen 2026 – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 57 mot 52 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.52)

Votering i sak nr. 2, debattert 16. desember 2019

Innstilling frå næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Innst. 101 S (2019-2020), jf. Prop. 14 S (2019-2020))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Nemning

Kroner

Utgifter

1100

Landbruks- og matdepartementet:

1

Driftsutgifter, blir auka med

50 000

frå kr 163 480 000 til kr 163 530 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir auka med

500 000

frå kr 15 836 000 til kr 16 336 000

1115

Mattilsynet:

1

Driftsutgifter, blir auka med

5 000 000

frå kr 1 366 904 000 til kr 1 371 904 000

1140

Haustbare viltressursar:

21

Spesielle driftsutgifter, blir auka med

2 000 000

frå kr 22 000 000 til kr 24 000 000

71

Tilskott til viltformål, kan overførast, blir redusert med

2 000 000

frå kr 46 289 000 til kr 44 289 000

1142

Landbruksdirektoratet:

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast, blir auka med

500 000

frå kr 1 724 000 til kr 2 224 000

72

Erstatningar ved ekspropriasjon og leige av rett til reinbeite, overslagsløyving, blir auka med

20 000

frå kr 452 000 til kr 472 000

73

Tilskott til erstatningar mv. etter offentlege pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsløyving, blir auka med

59 390 000

frå kr 55 610 000 til kr 115 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overførast, blir redusert med

500 000

frå kr 500 000 til kr 0

1148

Naturskade – erstatningar:

71

Naturskade – erstatningar, overslagsløyving, blir redusert med

58 550 000

frå kr 175 000 000 til kr 116 450 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:

70

Marknadsregulering, kan overførast, blir auka med

13 300 000

frå kr 286 285 000 til kr 299 585 000

71

Tilskott til erstatningar m.m., overslagsløyving, blir redusert med

171 000 000

frå kr 568 000 000 til kr 397 000 000

73

Pristilskott, overslagsløyving, blir redusert med

103 595 000

frå kr 3 685 865 000 til kr 3 582 270 000

74

Direkte tilskott, kan overførast, blir redusert med

4 457 000

frå kr 8 937 812 000 til kr 8 933 355 000

78

Velferdsordningar, kan overførast, blir redusert med

5 753 000

frå kr 1 485 738 000 til kr 1 479 985 000

Inntekter

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:

85

Marknadsordninga for korn, blir auka med

1 950 000

frå kr 50 000 til kr 2 000 000

Fullmakt til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar

II
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsegner om tilskott ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.

Post

Nemning

Samla ramme

1148

Naturskade – erstatningar

71

Naturskade – erstatningar

60,6 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 16. desember 2019

Innstilling frå næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 102 S (2019-2020), jf. Prop. 20 S (2019-2020), unntatt kap. 920, 926 og 3926)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter:

900

Nærings- og fiskeridepartementet

21

Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med

1 000 000

frå kr 55 927 000 til kr 54 927 000

30

Miljøtiltak Søve, kan overførast, blir redusert med

21 094 000

frå kr 21 094 000 til kr 0

70

Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir auka med

1 700 000

frå kr 37 400 000 til kr 39 100 000

71

Miljøtiltak Raufoss, blir auka med

700 000

frå kr 5 200 000 til kr 5 900 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter, blir redusert med

3 700 000

frå kr 54 550 000 til kr 50 850 000

904

Brønnøysundregistra

1

Driftsutgifter, blir redusert med

16 000 000

frå kr 353 030 000 til kr 337 030 000

22

Forvalting av Altinn-løysinga, kan overførast, blir auka med

50 800 000

frå kr 225 846 000 til kr 276 646 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med

110 000 000

frå kr 160 800 000 til kr 50 800 000

906

Direktoratet for mineralforvalting med Bergmeisteren for Svalbard

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overførast, blir redusert med

5 000 000

frå kr 6 998 000 til kr 1 998 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overførast, blir redusert med

20 480 000

frå kr 20 480 000 til kr 0

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter, blir auka med

200 000

frå kr 21 044 000 til kr 21 244 000

922

Romverksemd

70

Kontingent i European Space Agency (ESA), blir auka med

500 000

frå kr 219 675 000 til kr 220 175 000

71

Internasjonal romverksemd, blir redusert med

6 300 000

frå kr 471 950 000 til kr 465 650 000

73

EU sine romprogram, blir auka med

10 996 000

frå kr 362 670 000 til kr 373 666 000

95

Eigenkapital Space Norway AS, blir redusert med

378 500 000

frå kr 378 500 000 til kr 0

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram

70

Tilskot, blir auka med

500 000

frå kr 6 070 000 til kr 6 570 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter, blir auka med

3 200 000

frå kr 266 300 000 til kr 269 500 000

950

Forvalting av statleg eigarskap

21

Særskilde driftsutgifter, blir auka med

5 000 000

frå kr 22 938 000 til kr 27 938 000

2421

Innovasjon Noreg

90

Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, blir redusert med

2 500 000 000

frå kr 53 800 000 000 til kr 51 300 000 000

2429

Eksportkredittordninga

90

Utlån, blir auka med

1 000 000 000

frå kr 8 000 000 000 til kr 9 000 000 000

Inntekter:

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter, blir redusert med

3 700 000

frå kr 49 155 000 til kr 45 455 000

3904

Brønnøysundregistra

1

Gebyrinntekter, blir auka med

35 400 000

frå kr 494 577 000 til kr 529 977 000

3

Refusjonar og inntekter knytt til Altinn, blir auka med

20 800 000

frå kr 89 152 000 til kr 109 952 000

3911

Konkurransetilsynet

86

Lovbrotsgebyr, blir auka med

467 200 000

frå kr 100 000 til kr 467 300 000

3912

Klagenemndssekretariatet

2

Refusjonar og andre inntekter, blir auka med

200 000

frå kr 400 000 til kr 600 000

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjonar og diverse inntekter, blir auka med

2 000 000

frå kr 5 850 000 til kr 7 850 000

5

Sakshandsamingsgebyr, blir redusert med

2 000 000

frå kr 18 189 000 til kr 16 189 000

86

Forvaltingssanksjonar, blir auka med

7 000 000

frå kr 1 000 000 til kr 8 000 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstenester, blir redusert med

1 000 000

frå kr 5 416 000 til kr 4 416 000

3

Gebyr immaterielle rettar, blir auka med

11 200 000

frå kr 92 309 000 til kr 103 509 000

3950

Forvalting av statleg eigarskap

96

Sal av aksjar, blir auka med

6 330 765 000

frå kr 25 000 000 til kr 6 355 765 000

5325

Innovasjon Noreg

90

Avdrag på uteståande fordringar, blir redusert med

1 600 000 000

frå kr 53 000 000 000 til kr 51 400 000 000

5329

Eksportkredittordninga

70

Gebyr m.m., blir auka med

10 000 000

frå kr 20 000 000 til kr 30 000 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettar, blir auka med

1 000 000

frå kr 154 500 000 til kr 155 500 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur, blir redusert med

1 700 000

frå kr 29 600 000 til kr 27 900 000

5613

Renter frå Siva SF

80

Renter, blir auka med

1 900 000

frå kr 16 300 000 til kr 18 200 000

5625

Renter og utbyte frå Innovasjon Noreg

80

Renter på lån frå statskassa, blir redusert med

56 900 000

frå kr 244 500 000 til kr 187 600 000

5629

Renter frå eksportkredittordninga

80

Renter, blir redusert med

240 000 000

frå kr 1 700 000 000 til kr 1 460 000 000

5656

Aksjar under Nærings- og fiskeridepartementet si forvalting

85

Utbyte, blir auka med

503 400 000

frå kr 22 997 600 000 til kr 23 501 000 000

II
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at stikkordet «kan overførast» blir tilføydd kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 22 Konkurranseklagenemnda og kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 80 Næringstiltak på Svalbard.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sak nr. 4 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 5, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk om en bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling (Innst. 110 S (2019-2020), jf. Dokument 8:170 S (2018-2019))

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kompetansemål som sikrer at elevene lærer om og reflekterer rundt ulike seksuelle orienteringer og variasjoner i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 67 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:170 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk om en bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innlemme det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i læreplanene i engelsk og matematikk, i tråd med læreplangruppens forslag.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se til at kompetansemål som bidrar til økt kunnskap om det organiserte arbeidslivet, blir ivaretatt i relevante læreplaner.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 57 mot 51 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.31)

Votering i sak nr. 6, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Nærings- og fiskeridepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet (Innst. 105 S (2019-2020), jf. Prop. 20 S (2019-2020), kap. 920, 926 og 3926 og Prop. 25 S (2019-2020), unntatt kap. 291, 292, 3291 og 3292)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

220

Utdanningsdirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med

13 228 000

fra kr 206 019 000 til kr 219 247 000

222

Statlige videregående skoler og fjernundervisningstjenester

01

Driftsutgifter, forhøyes med

9 485 000

fra kr 110 081 000 til kr 119 566 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, nedsettes med

2 990 000

fra kr 70 192 000 til kr 67 202 000

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, nedsettes med

63 477 000

fra kr 274 477 000 til kr 211 000 000

67

Tilskudd til opplæring i finsk, nedsettes med

1 110 000

fra kr 8 978 000 til kr 7 868 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med

253 349 000

fra kr 2 517 183 000 til kr 2 770 532 000

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med

39 264 000

fra kr 1 674 753 000 til kr 1 635 489 000

72

Frittstående skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning, nedsettes med

7 129 000

fra kr 163 661 000 til kr 156 532 000

73

Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med

385 000

fra kr 117 293 000 til kr 116 908 000

74

Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med

2 138 000

fra kr 19 084 000 til kr 21 222 000

75

Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, forhøyes med

14 302 000

fra kr 325 804 000 til kr 340 106 000

76

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med

9 752 000

fra kr 52 323 000 til kr 42 571 000

77

Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med

21 000

fra kr 27 615 000 til kr 27 636 000

78

Kompletterende undervisning, nedsettes med

413 000

fra kr 25 325 000 til kr 24 912 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

18 685 000

fra kr 47 449 000 til kr 28 764 000

240

Fagskoler

61

Utviklingsmidler til fagskoleutdanning, nedsettes med

1 000 000

fra kr 41 864 000 til kr 40 864 000

252

EUs utdannings- og ungdomsprogram

70

Tilskudd, forhøyes med

16 620 000

fra kr 642 379 000 til kr 658 999 000

256

Kompetanse Norge

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

5 400 000

fra kr 8 584 000 til kr 3 184 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, nedsettes med

1 075 000

fra kr 35 631 932 000 til kr 35 630 857 000

70

Private høyskoler, nedsettes med

125 000

fra kr 1 587 967 000 til kr 1 587 842 000

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med

370 073 000

fra kr 364 313 000 til kr 734 386 000

280

Felles enheter

50

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, forhøyes med

1 551 000

fra kr 470 793 000 til kr 472 344 000

51

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, nedsettes med

1 832 000

fra kr 177 554 000 til kr 175 722 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med

2 801 000

fra kr 299 956 000 til kr 302 757 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, forhøyes med

71 983 000

fra kr 2 374 335 000 til kr 2 446 318 000

920

Noregs forskingsråd

50

Tilskot til forsking, blir auka med

9 300 000

frå kr 2 080 880 000 til 2 090 180 000

926

Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy

21

Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir auka med

65 464 000

frå kr 85 683 000 til kr 151 147 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med

3 700 000

fra kr 7 238 318 000 til kr 7 234 618 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med

1 000 000

fra kr 3 418 805 000 til kr 3 419 805 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med

138 732 000

fra kr 1 281 286 000 til kr 1 142 554 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med

25 406 000

fra kr 737 094 000 til kr 762 500 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med

225 854 000

fra kr 28 588 125 000 til kr 28 813 979 000

Inntekter

3220

Utdanningsdirektoratet

01

Inntekter ved oppdrag, forhøyes med

13 228 000

fra kr 6 030 000 til kr 19 258 000

3222

Statlige videregående skoler og fjernundervisningstjenester

02

Salgsinntekter mv., forhøyes med

9 485 000

fra kr 8 033 000 til kr 17 518 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

04

Refusjon av ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

3 572 000

fra kr 26 965 000 til kr 23 393 000

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

01

Inntekter ved oppdrag, nedsettes med

18 685 000

fra kr 47 449 000 til kr 28 764 000

3256

Kompetanse Norge

01

Inntekter ved oppdrag, nedsettes med

5 400 000

fra kr 8 205 000 til kr 2 805 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

04

Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

51 000

fra kr 5 111 000 til kr 5 162 000

3926

Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy

01

Oppdragsinntekter, blir auka med

65 464 000

frå kr 85 836 000 til kr 151 300 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

04

Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

14 405 000

fra kr 21 100 000 til kr 35 505 000

29

Termingebyr, nedsettes med

3 193 000

fra kr 10 192 000 til kr 6 999 000

89

Purregebyr, nedsettes med

4 504 000

fra kr 110 040 000 til kr 105 536 000

90

Redusert lån og rentegjeld, forhøyes med

28 318 000

fra kr 11 030 233 000 til kr 11 058 551 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, nedsettes med

385 701 000

fra kr 4 851 449 000 til kr 4 465 748 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger

II
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2019 kan:

  1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap

    Post

    Navn

    Samlet ramme

    270

    75

    Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

    618,5 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Trygve Slagsvold Vedum, Siv Mossleth og Geir Adelsten Iversen om styrket helikopterberedskap i Nord-Norge (Innst. 114 S (2019-2020), jf. Dokument 8:105 S (2018-2019))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om beredskapssituasjonen i Nord-Norge og i den forbindelse vurdere spørsmålet om en ny base for redningshelikoptre i Troms.

II

Stortinget ber regjeringen utsette flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge inntil nye redningshelikoptre er på plass.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen etablere permanent redningshelikopterberedskap i Troms med base på Bardufoss.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 58 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.36)

Votering i sak nr. 8, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Olivia Corso Salles om å bedre beredskapen for cruisetrafikken i norske farvann (Innst. 60 S (2019-2020), jf. Dokument 8:126 S (2018-2019))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åsunn Lyngedal på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på hele beredskapssituasjonen for den økende cruisetrafikken i norske farvann. Målet med utredningen skal være å kartlegge beredskapsutfordringene i lys av den økende cruiseturismen og se på mulige modeller for at cruiserederiene kan bidra økonomisk til å utvikle den stående beredskapen i Norge (og om næringen gjennom fond, forsikringer eller annet kan bidra til dekning av kostnadene ved uhell, ulykker og havarier).»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå beredskapssituasjonen for en økende cruisetrafikk i norske farvann. Målet med utredningen skal være å avdekke eventuelle svakheter ved dagens ordning samt forslag til tiltak for å bedre beredskapen i lys av den økende cruiseturismen som kan komme i norske farvann.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 57 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:126 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Olivia Corso Salles om å bedre beredskapen for cruisetrafikken i norske farvann – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 97 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.58)

Votering i sak nr. 9, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 106 S (2019-2020), jf. Prop. 24 S (2019-2020), unntatt kap. 480, 490, 491 og 3490)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter, nedsettes med

1 050 000

fra kr 473 621 000 til kr 472 571 000

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med

400 000

fra kr 14 427 000 til kr 14 827 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

1

Driftsutgifter, nedsettes med

4 000 000

fra kr 228 968 000 til kr 224 968 000

430

Kriminalomsorgen

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, forhøyes med

14 600 000

fra kr 69 000 000 til kr 83 600 000

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

1

Driftsutgifter, forhøyes med

2 242 000

fra kr 250 156 000 til kr 252 398 000

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, nedsettes med

2 640 000

fra kr 18 386 202 000 til kr 18 383 562 000

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

10 000 000

fra kr 113 87 000 til kr 103 587 000

25

Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, nedsettes med

25 000 000

fra kr 103 115 000 til kr 78 115 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

210 000 000

fra kr 1 184 480 000 til kr 1 394 480 000

70

Tilskudd, nedsettes med

9 120 000

fra kr 72 383 000 til kr 63 263 000

73

Tilskudd til EUs grense- og visumfond, nedsettes med

100 300 000

fra kr 184 000 000 til kr 83 700 000

445

Den høyere påtalemyndighet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

2 000 000

fra kr 266 996 000 til kr 268 996 000

448

Grensekommissæren

1

Driftsutgifter, forhøyes med

640 000

fra kr 5 701 000 til kr 6 341 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 456 post 1, nedsettes med

2 500 000

fra kr 780 483 000 til kr 777 983 000

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

13 000 000

fra kr 7 407 000 til kr 20 407 000

70

Overføringer til private, nedsettes med

200 000

fra kr 6 698 000 til kr 6 498 000

454

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter, nedsettes med

16 195 000

fra kr 739 819 000 til kr 723 624 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med

759 316 000

fra kr 2 637 741 000 til kr 1 878 425 000

455

Redningstjenesten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

1 500 000

fra kr 111 596 000 til kr 113 096 000

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

6 000 000

fra kr 28 202 000 til kr 34 202 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med

1 500 000

fra kr 5 926 000 til kr 4 426 000

456

Nød- og beredskapskommunikasjon

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 451 post 1, nedsettes med

7 700 000

fra kr 146 221 000 til kr 138 521 000

21

Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett, nedsettes med

10 000 000

fra kr 347 517 000 til kr 337 517 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

5 000 000

fra kr 138 176 000 til kr 143 176 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

22 500 000

fra kr 319 947 000 til kr 342 447 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1

Driftsutgifter, forhøyes med

55 781 000

fra kr 1 087 675 000 til kr 1 143 456 000

469

Vergemålsordningen

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

35 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 115 000 000

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

71

Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning, nedsettes med

36 042 000

fra kr 109 633 000 til kr 73 591 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, nedsettes med

80 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 270 000 000

474

Konfliktråd

01

Driftsutgifter, forhøyes med

2 265 000

fra kr 141 070 000 til kr 143 335 000

Inntekter

3400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Diverse inntekter, nedsettes med

500 000

fra kr 5 483 000 til kr 4 983 000

3410

Domstolene

01

Rettsgebyr, forhøyes med

79 543 000

fra kr 257 022 000 til kr 336 565 000

3432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

3

Andre inntekter, forhøyes med

2 242 000

fra kr 1 058 000 til kr 3 300 000

3440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Gebyr – pass og våpen, nedsettes med

7 500 000

fra kr 320 956 000 til kr 313 456 000

2

Refusjoner mv., nedsettes med

30 000 000

fra kr 261 224 000 til kr 231 224 000

6

Gebyr – utlendingssaker, nedsettes med

4 746 000

fra kr 267 489 000 til kr 262 743 000

7

Gebyr – sivile gjøremål, nedsettes med

105 680 000

fra kr 1 105 679 000 til kr 999 999 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond, nedsettes med

3 900 000

fra kr 25 958 000 til kr 22 058 000

3456

Nød- og beredskapskommunikasjon

1

Abonnementsinntekter, forhøyes med

7 900 000

fra kr 345 705 000 til kr 353 605 000

2

Refusjoner driftsutgifter, nedsettes med

15 000 000

fra kr 39 228 000 til kr 24 228 000

3457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsinntekter, forhøyes med

22 500 000

fra kr 11 895 000 til kr 34 395 000

3474

Konfliktråd

2

Refusjoner, forhøyes med

2 265 000

fra kr 701 000 til kr 2 966 000

II
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kan tilføye stikkordet «kan overføres» på kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST), post 1 Driftsutgifter.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sakene nr. 10–12 var interpellasjoner.

Da går vi over til votering over sakene nr. 1–36 på dagsorden nr. 35, for tirsdag 17. desember. Presidenten gjør for ordens skyld oppmerksom på at sakene nr. 37–42 på dagens kart blir votert over torsdag 19. desember.

Votering i sakene nr. 1–28, debattert 17. desember 2019

Presidenten: Sakene nr. 1–28 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 15 til og med 42.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 29, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 107 S (2019-2020), jf. Meld. St. 31 (2018-2019))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen i kommende budsjett legge samme anslag for pris- og lønnsvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.11)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 31 (2018–2019) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 30, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siri Gåsemyr Staalesen, Espen Barth Eide, Eirik Sivertsen, Stein Erik Lauvås og Masud Gharahkhani om stans av Statsbyggs planlagte salg av øyene i indre Oslofjord (Innst. 111 S (2019-2020), jf. Dokument 8:155 S (2018-2019))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante med hensyn til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeide en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

Votering i sak nr. 31, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur (Innst. 113 S (2019-2020), jf. Dokument 8:151 S (2018-2019))

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–6, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav om, og sikre gjennom forslag til bevilgninger, tilstrekkelig klima- og miljøfaglig kompetanse i kommunene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at kommunene utarbeider arealregnskap som gir oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, status for økologisk tilstand, behov for restaurering og trender for naturmangfoldet i kommunene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal utarbeide kommunedelplan for naturmangfold og kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake innstrammingene av innsigelsesinstituttet som har skjedd gjennom styringssignaler som påpekt i Riksrevisjonens rapport Dokument 3:7 (2018–2019) Undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:151 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i lovverket som gjør at departementet er rettslig forpliktet i sine skriftlige begrunnelser i innsigelsesavgjørelser til å presisere hvordan hensynet til lokalt selvstyre er vektlagt i forhold til naturverdier, jordvern og klimautslipp.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å utvikle en metodikk for å vurdere hva som er «den samlede belastning» etter naturmangfoldloven § 10.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 68 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.07)

Votering i sak nr. 32, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om et rettferdig boligmarked (Innst. 112 S (2019-2020), jf. Dokument 8:154 S (2018-2019))

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–8, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 99 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og nr. 5–8, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for et mer rettferdig boligmarked.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag og/eller eventuelle skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan sosial infrastruktur kan bli en del av utbyggingsavtaler, og utvide utbyggingsavtaler slik at planmyndigheten kan stille krav til finansiering og kostnader for de ferdige boligene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om allmenne boliger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:154 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om et rettferdig boligmarked – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en utredning om hvordan tilpassing av regelverk og eventuelle støtteordninger til boligbygging kan sørge for boligbygging i hele landet. Utredningen skal ta for seg følgende:

  • – Særskilte løsninger for boligbygging i distriktsområder og områder hvor byggekostnader kan overstige panteverdien av boligen.

  • – Særskilte løsninger for boligbygging i pressområder.

  • – Mulige virkemidler for å sørge for bolig til varig vanskeligstilte, og til personer med særlige behov.

  • – Mulige virkemidler for å sørge for at førstegangsetablerere og enslige skal ha mulighet til å kjøpe seg en bolig.

  • – Vurdering av ikke-kommersielle boligorganisasjoner, fellesskapsboliger, etter modell av den danske lov om allmenne boliger. Vurderinger av utfordringer og fordeler med modellen, tiltak for å forhindre områdeutfordringer samt hvilke virkemidler og lovendringer som behøves for å etablere modellen.

  • – Husbankens rolle og innretting av virkemidler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 57 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.59)

Votering i sak nr. 33, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 137 S (2019-2020), jf. Prop. 22 S (2019-2020), unntatt kap. 541 og 542)

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem fire forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60, tilføyes kap. 573 Kommunereform, post 60 Kommunesammenslåing.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’,tilføyes kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’, tilføyes kap. 581 bolig- og bomiljøtiltak, post 70 Bostøtte.»’

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 571 post 60', tilføyes kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

23

Husleie for fellesarealer m.m., nedsettes med

320 000

fra kr 21 864 000 til kr 21 544 000

50

Forskningsprogrammer, nedsettes med

9 300 000

fra kr 255 370 000 til kr 246 070 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

320 000

fra kr 52 669 000 til kr 52 989 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med

11 450 000

fra kr 2 110 400 000 til kr 2 121 850 000

532

Utvikling av Fornebuområdet

30

Investeringer, kan overføres, nedsettes med

3 700 000

fra kr 6 000 000 til kr 2 300 000

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 177 400 000

2 Driftsutgifter

2 169 947 000

3 Avskrivninger

1 467 260 000

4 Renter på statens kapital

93 000 000

5 Til investeringsformål

1 242 976 000

6 Til reguleringsfond

-113 000 000

-317 217 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres, nedsettes med

43 000 000

fra kr 626 401 000 til kr 583 401 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med

100 000 000

fra kr 2 437 450 000 til kr 2 537 450 000

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter, forhøyes med

1 945 000

fra kr 296 114 000 til kr 298 059 000

27

Opplæringskontoret OK stat, nedsettes med

4 110 000

fra kr 10 285 000 til kr 6 175 000

567

Nasjonale minoriteter

74

Kultur- og ressurssenter for norske rom, nedsettes med

7 466 000

fra kr 15 100 000 til kr 7 634 000

573

Kommunereform

60

Kommunesammenslåing, nedsettes med

50 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 0

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning, nedsettes med

33 465 000

fra kr 10 222 112 000 til kr 10 188 647 000

579

Valgutgifter

1

Driftsutgifter, nedsettes med

1 000 000

fra kr 11 469 000 til kr 10 469 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med

60 000 000

fra kr 3 079 791 000 til kr 3 019 791 000

76

Utleieboliger, kan overføres, nedsettes med

102 200 000

fra kr 458 302 000 til kr 356 102 000

2412

Husbanken

71

Tap på lån, forhøyes med

28 000 000

fra kr 12 700 000 til kr 40 700 000

90

Nye lån, overslagsbevilgning, forhøyes med

1 360 000 000

fra kr 15 740 000 000 til kr 17 100 000 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45, forhøyes med

58 087 000

fra kr 810 382 000 til kr 868 469 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45, forhøyes med

38 725 000

fra kr 358 420 000 til kr 397 145 000

Inntekter

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

2

Opplæringskontoret OK stat, nedsettes med

6 165 000

fra kr 15 517 000 til kr 9 352 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, forhøyes med

2 668 000

fra kr 239 500 000 til kr 242 168 000

5312

Husbanken

1

Gebyrer m.m., nedsettes med

643 000

fra kr 11 443 000 til kr 10 800 000

11

Diverse inntekter, forhøyes med

33 060 000

fra kr 61 940 000 til kr 95 000 000

90

Avdrag, forhøyes med

150 000 000

fra kr 12 350 000 000 til kr 12 500 000 000

5615

Husbanken

80

Renter, nedsettes med

334 000 000

fra kr 3 309 000 000 til kr 2 975 000 000

3595

Statens kartverk

1

Gebyrinntekter tinglysing, forhøyes med

8 553 000

fra kr 416 447 000 til kr 425 000 000

2

Salg og abonnement m.m., forhøyes med

27 283 000

fra kr 143 868 000 til kr 171 151 000

3

Samfinansiering, forhøyes med

69 529 000

fra kr 203 966 000 til kr 273 495 000

II
Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd på kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 263,3 mill. kroner.

III
Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2019 kan gi tilsagn om lån for 17 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2019 og senere år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 34, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 136 S (2019-2020), jf. Prop. 24 S (2019-2020), kap. 490, 491 og 3490)

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem ni forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt avlaste Hellas og ta imot asylsøkere fra de overfylte leirene, herunder prioritere enslige mindreårige asylsøkere og enslige forsørgere for asylbehandling i Norge, i den utstrekning som lar seg gjøre innenfor en bevilgning på 241,7 mill. kroner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ ogkan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60 og post 71, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 60 Tilskudd til vertskommunene for asylmottak.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ’kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 22, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ ogkan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan overføres' tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 70 Stønader til beboere i asylmottak.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig heve satsene for livsopphold i mottak innen rammen av bevilgningen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60 og post 73’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan overføres’, tilføyes kap. 491 Utlendingsnemnda, post 1 Driftsutgifter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

490

Utlendingsdirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak, nedsettes med

51 576 000

fra kr 705 226 000 til kr 653 650 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med

4 301 000

fra kr 13 600 000 til kr 9 299 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, nedsettes med

20 496 000

fra kr 183 726 000 til kr 163 230 000

70

Stønader til beboere i asylmottak, nedsettes med

14 975 000

fra kr 103 059 000 til kr 88 084 000

72

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med

1 925 000

fra kr 62 954 000 til kr 61 029 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, nedsettes med

1 964 000

fra kr 20 478 000 til kr 18 514 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, nedsettes med

8 000 000

fra kr 289 744 000 til kr 281 744 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, nedsettes med

1 500 000

fra kr 10 370 000 til kr 8 870 000

Inntekter

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

25 000

fra kr 761 000 til kr 786 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

1 774 000

fra kr 23 626 000 til kr 21 852 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

71 987 000

fra kr 380 338 000 til kr 308 351 000

5

Refusjonsinntekter, forhøyes med

3 115 000

fra kr 6 963 000 til kr 10 078 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

4 086 000

fra kr 12 926 000 til kr 8 840 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

1 502 000

fra kr 39 336 000 til kr 37 834 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 35, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet (Innst. 135 S (2019-2020), jf. Prop. 25 S (2019-2020), kap. 291, 292, 3291 og 3292)

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem fire forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75', tilføyes kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og 'kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75', tilføyes kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet forhøyes med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan overføres', tilføyes kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med

143 169 000

fra kr 9 068 688 000 til kr 8 925 519 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, forhøyes med

9 184 000

fra kr 2 286 287 000 til kr 2 295 471 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, nedsettes med

28 200 000

fra kr 1 444 076 000 til kr 1 415 876 000

3291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

5 972 000

fra kr 10 875 000 til kr 4 903 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med

6 370 000

fra kr 25 985 000 til kr 19 615 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 36, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Klima- og miljødepartementet (Innst. 99 S (2019-2020), jf. Prop. 21 S (2019-2020), unntatt kap. 1429)

Presidenten: Under debatten har Åsmund Aukrust satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget er omdelt som forslag nr. 2 og erstatter forslag nr. 1 på side 4 i innstillingen. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at de kvotene som konverteres og blir satt inn på egen, lukket konto, ikke skal benyttes til innenlandske utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1400

Klima- og miljødepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

11 500 000

fra kr 109 008 000 til kr 97 508 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med

5 300 000

fra kr 98 882 000 til kr 104 182 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, forhøyes med

500 000

fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000

1412

Meteorologiformål

70

Internasjonale samarbeidsprosjekt, nedsettes med

3 234 000

fra kr 142 668 000 til kr 139 434 000

1420

Miljødirektoratet

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres, forhøyes med

5 600 000

fra kr 135 608 000 til kr 141 208 000

33

Statlige erverv, nytt vern, kan overføres, nedsettes med

6 000 000

fra kr 6 200 000 til kr 200 000

63

Returordning for kasserte fritidsbåter, nedsettes med

8 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 2 000 000

64

Skrantesykeprøver fra fallvilt, nedsettes med

1 400 000

fra kr 1 748 000 til kr 348 000

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien, forhøyes med

5 828 000

fra kr 538 167 000 til kr 543 995 000

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

1

Driftsutgifter, forhøyes med

500 000

fra kr 27 363 000 til kr 27 863 000

1471

Norsk Polarinstitutt

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med

5 700 000

fra kr 75 457 000 til kr 81 157 000

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med

4 499 000

fra kr 4 501 000 til kr 2 000

Inntekter

4420

Miljødirektoratet

4

Gebyrer, forurensningsområdet, forhøyes med

5 600 000

fra kr 41 141 000 til kr 46 741 000

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

(NY)

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning, bevilges med

500 000

4481

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter, forhøyes med

211 245 000

fra kr 4 616 722 000 til kr 4 827 967 000

II
Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1423 post 1

kap. 4423 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan foreta bestillinger av materiell o.l. ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1420

Miljødirektoratet

22

Statlige vannmiljøtiltak

11,6 mill. kroner

IV
Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1420

Miljødirektoratet

34

Statlige erverv, nasjonalparker

31,2 mill. kroner

V
Deltakelse i Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet får fullmakt til å gi tilsagn om å delta i Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation med 7 mill. USD.

VI
Konvertering av kvoter fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til innsatsfordelingsforordningen

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet kan meddele til EFTAs overvåkingsorgan at Norge har som intensjon å konvertere kvoter fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til utslippsenheter som kan benyttes under EUs innsatsfordelingsforordning tilsvarende hele Norges tilgang for perioden 2021–2030, jf. innsatsfordelingsforordningen artikkel 6 nr. 3.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sakene nr. 43 og 44 var interpellasjoner.