Kari Henriksen (A) [11:25:21]: Takk for svaret.

Som statsråden selv forklarer og beskriver, får barnevernet kritikk fra mange hold. Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstol i fem av syv saker. Barn og foreldres levekår er veldig dårlige, sykeligheten og dødeligheten er høyere enn i normalbefolkningen. Ansatte og Barneombudet krever en mer helhetlig og tydeligere statlig styring og flere folk til å gjøre jobben. Medieoppslag viser alvorlige brudd på barns helserettigheter og at barn lever i langvarig isolasjon, i hovedsak i kommersielle enetiltak. Klasseskillet i tiltak er dokumentert, og fagfolk peker på svikt i rettssikkerhet og systemfeil – ja, til og med helseministeren peker på at det kan være systemfeil i barnevernet. Så det er mye å snakke om. Vi trenger derfor en bred og helhetlig gjennomgang av situasjonen i barnevernet fra statsråden.

Hvorfor motsetter statsråden seg at Stortinget får en slik helhetlig redegjørelse?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:26:22]: Vi har orientert Stortinget fortløpende om alle de prosessene som er i gang. Som jeg sa, skjer det veldig mye på de ulike områdene i barnevernet for at situasjonen skal bli mye bedre. Jeg er helt sikker på at når Stortinget diskuterer de ulike momentene, vil en i fellesskap finne gode løsninger. Representanten har selv vært med på å fremme et representantforslag fra Arbeiderpartiet med ulike tiltak som på mange måter oppsummerer mye av det regjeringa kommer med, eller allerede har presentert at vi skal komme med.

Arbeid med å styrke bemanningen i barnevernet er i full gang, noe som jeg mener er viktig. Kompetansehevingen er viktig. Nå har Bufdir fått utarbeidet en rapport knyttet til kompetansekrav for hvordan vi kan øke kompetansen i barnevernet enda mer. Vi er i gang med de ulike prosessene. Så dette er Stortinget godt orientert om, og jeg er mer opptatt av å ta tak i utfordringene, av å handle, enn en ny redegjørelse i Stortinget.

Kari Henriksen (A) [11:27:25]: Regjeringa håndterer nå en krise i Nav. Ting kan tyde på at den startet noenlunde på samme måte som det vi ser med barnevernet nå, med at folk rundt sier ifra, men at signalene ikke blir tatt nok på alvor. Det var også det menneskerettsjurist Hillestad Thune sa i Debatten på NRK. Barnevernet er våre barns siste sikkerhetsnett, og vi som politikere lokalt og nasjonalt bærer et stort ansvar for at dette fungerer. Statsråden vil selv pålegge det kommunale barnevernet å gi årlige rapporter til kommunepolitikere, noe Arbeiderpartiet også støtter, men selv vil han ikke komme til Stortinget og gi en helhetlig redegjørelse om barnevernet.

Jeg mener det er uklokt, og jeg spør igjen: Hvorfor vil ikke statsråden inkludere Stortinget i prosessen fram mot å gjøre barnevernet bedre?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:28:23]: I budsjettdokumentene og i andre dokumenter er det en god gjennomgang av prosessene som kontinuerlig skjer i barnevernet. Vi hadde en god, bred budsjettdebatt der vi diskuterte viktige tiltak for barnevernet. Vi hadde en interpellasjon, og det er fullt mulig å ha enda flere diskusjoner. Samtidig har vi så mye dokumentasjon, som jeg vet representanten er veldig godt kjent med – ta Helsetilsynet, som gikk gjennom 106 alvorlige saker, der de konkluderte med at det var riktig å gå til det skritt med omsorgsovertakelse i de sakene, men de var også tydelige på at vi må forbedre hjelpetiltakene, være tidligere inne og sikre at familiene i større grad er i stand til å kunne ta vare på barna selv.

Jeg kommer til å involvere Stortinget, med mange saker, den nærmeste tida, og jeg er glad for at Stortinget diskuterer det. Men at det er sammenlignbart med Nav-saken og den krisa og situasjonen som er oppstått der, er jeg ikke enig i.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:33:14]: Statsrådens svar tar ikke opp utfordringene knyttet til økonomi og nedskjæringene som kommer allerede i 2020. Kommunene får heller ikke en vekst som står i stil med de økte kravene som blir stilt bl.a. i forbindelse med denne stortingsmeldingen. Statped og kommunale spesialpedagoger må jobbe godt mot felles mål, og jeg er glad for at Statped fortsatt skal være en del av dette arbeidet. Men også på dette området er det mye som er uklart i meldingen om tidlig innsats.

Som statsråden var inne på, er det en femårig overgangsperiode fram til kommuner og fylker får på plass spisskompetansen de henter via Statped i dag. I denne perioden skal Statped fortsatt opprettholde og utvikle tjenesten, heter det i meldingen.

Hvordan skal Statped klare enda en omlegging kombinert med økonomiske kutt? Hvordan vil dette bidra til å styrke små fagmiljø, der etterspørselen per i dag er langt større enn tilbudet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:34:11]: Jeg oppfatter at regjeringens forslag er tatt godt imot, også hos Statped. Det har sin bakgrunn i at en rekke utvalg har foreslått å legge ned Statped eller å overføre Statped til fylkeskommunene eller kommunene. Jeg mener vi har behov for Statped, særlig innenfor spesialiserte og komplekse fagområder hvor vi ikke kan forvente at kommunene eller fylkeskommunene har kompetanse. Der trenger vi Statped, og derfor ønsker jeg å beholde og videreføre det.

Samtidig er det en del områder – innenfor dysleksi, dyskalkuli, ADHD – hvor kommunene i utgangspunktet har ansvar, men vi vet at mange kommuner mangler den kompetansen. Det er bakgrunnen for at jeg varsler et historisk og varig kompetanseløft, slik at vi sikrer mer kompetanse der barna er. Men vi gjør ikke dette over natten, og derfor varsler vi en femårig satsing og en femårig overgangsperiode på dette området.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:35:12]: Vi er enige om behovet for Statped, og vi er også enige om at kompetanse, kvalitet og et tilbud nær folk er avgjørende. Men det er fortsatt mye som er uklart for Statped. Mandatet blir redusert, og det skal bli gjort mindre regionale tilpassinger samtidig som Statped skal ha en mer nasjonal tilnærming. Grenser opp mot helsesektoren, f.eks., skal bli vurdert i et nytt utvalg. Statped ble etablert som en nasjonal og landsdekkende organisasjon i 2013, med sterk regional tilknytning. De har stått i store endringer og vil fortsette med det i lang tid.

Hva gjør at statsråden ikke vil se mer på erfaringene Statped gjorde seg etter forrige store omlegging, når målet er det samme, nemlig tidlig innsats og en inkluderende skole?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:36:00]: Vi bygger på erfaringene, og det er ingen tvil om at Statped har vært gjennom krevende omstillinger. Det innebærer også at de har omstillingskompetanse. Det vi nå gjør, er at vi avklarer debatten som har gått i veldig mange år, nemlig om vi skal ha Statped eller ikke. De siste forslagene, både fra Nordahl-gruppen og Hagen-utvalget, gikk ut på en radikal omlegging. Jeg er helt overbevist om at vi trenger Statpeds kompetanse innenfor spesialiserte områder. På de brede områdene skal kommunene allerede ha kompetansen, men mange av dem mangler den. Det har også vært en uklar ansvarsdeling mellom Statped og PP-tjenesten lokalt. Det gjør at noen kommuner bruker Statped for lite, mens andre bruker Statped for mye. De kunne ha bygd opp kompetanse selv lokalt. Så nå peker vi ut retningen.

Det er riktig at det fortsatt er noen spørsmål som må avklares. Derfor har vi et samarbeid med KS på dette området. Det mener jeg er svært viktig for at vi skal lykkes.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:40:40]: Det statsråden sier nå som jeg blir mest glad for, er nettopp at det ikke blir flere tester eller et større omfang tilknyttet den utredningen som kommer om datainnsamling knyttet til elevene. Senterpartiet frykter at vi får utvikling av skolen på et usikkert grunnlag. Feil blir det også om det man blir testet i, er det eneste som får oppmerksomhet. Mestring og trivsel må på plass for at elevene skal kunne lære, noe jeg også opplever at statsråden er inne på.

Hvordan skal skoleeiere kunne prioritere og ivareta alt som ikke kan testes, som bl.a. mestring, når de til enhver tid blir presset og stresset på skolebidragsindikatorer og datainnsamling for øvrig?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:41:26]: Poenget med skolebidragsindikatorene er verken å presse eller stresse, det er at skolene nettopp skal få kunnskap om hvor mye de bidrar. Hvor mye bidrar de til at elevene faktisk gjennomfører videregående skole? Hvor mye bidrar de til at elevene er på skolen og ikke faller fra? Og hvor mye bidrar de til å løfte kvaliteten? Det vil kunne gi dem en indikasjon på om de kan lære av andre skoler, eller om det er andre skoler som kan lære av dem. Jeg mener at dette er viktig kunnskap for skoleleder, for skoleeier og for lærerne i deres arbeid.

Jeg er helt enig med representanten i at skolen har et dobbelt oppdrag. Skolen skal både danne og utdanne. Dette er oppdrag som utfyller hverandre, og jeg mener at vi med de nye læreplanene – som vi nettopp har lagt vekt på å slanke slik at det blir rom for et verdiløft og mer rom og tid til fordypning for elevene – gjør at skolen gjennom god planlegging og prioritering kan få dette til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:42:34]: Sammen med dette verdiløftet mener Senterpartiet at tillit til lærerprofesjonen er noe vi også skal legge til grunn, og vi mener at dette skal veie tyngre når resultatet i skolen, kvaliteten og utbyttet for den enkelte elev skal bli vurdert, både nasjonalt og av skoleeiere. Verken elever eller lærere har ytret et stort ønske om eller behov for at det i større grad skal fokuseres på skolebidragsindikatorer eller datainnsamling. At det fokuseres på slike data og svært avanserte statistiske analyser, har både svakheter og feilmarginer ved seg. Hvordan vil statsråden sikre at resultater i slik datainnsamling ikke blir feiltolket, overtolket eller brukt på galt grunnlag for tiltak i skolen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:43:23]: Etter at vi presenterte de siste skolebidragsindikatorene, har veldig mange lokalaviser skrevet om sine skoler. Noe av det som gleder meg mest, er at lokalavisene har løftet frem de skolene som gjør det bra. De har intervjuet rektorene som er skoleleder på de skolene som skiller seg spesielt positivt ut. Det gleder meg. Det er mange som har fryktet at offentliggjøring og åpenhet om skolenes resultater vil bidra til at man rangerer, at man henger ut dem som ikke gjør det så bra. Men det vi ser, er at mange lokalaviser og regionale aviser gjør det stikk motsatte. De sier: Se på denne skolen – den kan andre lære av. Det gir stolthet og energi til dem som har gode resultater.

Jeg mener at dette er viktig informasjon. Jeg er mer forundret over at partier på venstresiden ikke vil ha nasjonale prøver, ikke vil ha PISA, ikke vil ha skolebidragsindikatorer. Noe av det viktigste er at vi sørger for at vi har kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen.

Og med det ønsker jeg representanten en riktig god jul.

Bjørnar Moxnes (R) [11:47:29]: Bent Høie har gått fra tidligere å opptre som Babcocks pressetalsmann til nå å være selskapets underleverandør. Ettersom de ikke er i stand til å gjøre jobben sin, kommer det nå ekstra tiltak med både helikopter og jetfly fra regjeringen. Disse tiltakene er i seg selv en erkjennelse av en komplett falitt i valg av operatør for hele ambulanseflytjenesten. Fram til nå har ikke Babcock klart å innfri beredskapskravene én eneste måned siden de tok over. Når vil Bent Høie innse at nok er nok, stikke fingeren i jorden, legge vekk prestisjen og starte en nødvendig og gradvis innfasing av luftambulansen i det som er det offentlige helsevesenet, hvor øvrig ambulanse er en del?

Statsråd Bent Høie [11:48:17]: Det er ingen prestisje knyttet til hvilke løsninger som brukes i denne saken. Det som er min prestisje, er å klare å levere gode tjenester til befolkningen. Det er befolkningen som er min oppdragsgiver – verken Babcock eller andre. Det er bakgrunnen for de tiltakene som er satt inn, og det er også bakgrunnen for de tiltakene som nå settes inn gjennom vinteren. Det er for gradvis å bygge opp igjen tilliten til tjenesten hos befolkningen i Nord-Norge og også å sikre at de som jobber i tjenesten, som nå i over halvannet år har stått i en vanskelig situasjon, opplever at det er ekstra ressurser som gjør at de ikke bare kan føle større trygghet, men også ha større ressurser å spille på gjennom denne vinteren. Det er bakgrunnen for at vi nå planlegger med ekstra ressurser gjennom vinteren – selv om vi selvfølgelig legger til grunn at Babcock skal levere i henhold til kontrakt videre.

Bjørnar Moxnes (R) [11:49:13]: Lenge før den akutte krisen vi nå så, var det klart at Babcock ikke ville levere på kontrakt før tidligst i februar 2020 – dvs. åtte måneder etter at de tok over luftambulansetjenesten. Derfor er det en grunnleggende svikt vi nå ser, som har satt befolkningens trygghet for liv og helse i fare, og som ikke blir løst med regjeringens ekstratiltak. Det kan virke som om Bent Høies prosjekt er å sørge for at Babcock, koste hva det koste vil, blir værende som operatør ut perioden. Stemmer det at det uansett ville vært behov for ekstra tiltak fra det offentlige gjennom vinteren, også uten den ekstra krisen vi fikk med fly på bakken forrige uke?

Statsråd Bent Høie [11:49:55]: Det er en kombinasjon av situasjonen tjenesten har vært i over lengre tid nå, under den forrige operatøren Lufttransport AS – det var da problemene startet – og også under Babcock. Jeg er verken fornøyd med Lufttransport AS’ leveranse i henhold til avtalen eller Babcocks leveranse. Når tjenesten over tid står med usikkerhet og med ulike ekstratiltak, mener jeg det er riktig, nå når vi legger til grunn at Babcock skal levere i henhold til kontrakt, at vi likevel har en høyere beredskap gjennom denne vinteren, både for å redusere usikkerheten og for å øke kapasiteten – ikke minst av hensyn til dem som jobber i denne tjenesten.

Audun Lysbakken (SV) [11:53:42]: Jeg tror mange nå har vondt for å forstå at det kan mangle fly i luften samtidig som det står fly på bakken som var i bruk for kort tid tilbake. Jeg registrerer helseministerens forklaring på det, og jeg håper jo at en har sjekket dette grundigere enn via ett medieutsagn fra Luftfartstilsynet. Det å se på hva som faktisk var mulig eller ikke, siden det er påstand mot påstand her, kan også bli en sak for kontrollkomiteen, tenker jeg.

Men det grunnleggende problemet her er anbudet, og det er regjeringens ansvar. Vår frykt er at det har gått prestisje i dette for regjeringen, sånn at de f.eks. nekter å vurdere en raskere statlig overtakelse av ambulanseflytjenesten. Det kan ikke være et mål i seg selv for regjeringen å berge et skakkjørt anbudssystem. Vi kan ikke bare lappe på et system i krise, vi må endre det. Derfor lurer jeg på om helseministeren nå er villig til å ta selvkritikk for den skakkjørte anbudsprosessen som han står ansvarlig for.

Statsråd Bent Høie [11:54:48]: Selvfølgelig er det representanten tar opp i sitt hovedspørsmål, utredet grundigere, og som jeg sa, er vi heller ikke ferdig med det arbeidet helt ennå. Vi vil komme til bunns i hvilke vilkår som eventuelt måtte vært på plass for at en kunne tatt i bruk de flyene. Men det har som sagt vært møter med både Luftfartstilsynet og Lufttransport AS, så det er lagt ned arbeid i det også, selv om hovedprioriteten til helseforetaket i denne situasjonen selvfølgelig har vært å mobilisere de ressursene som kunne mobiliseres raskt. Det er også det en har brukt mest tid på. Det er ikke sånn at dette er basert på et medieutspill fra Luftfartstilsynet.

Vi har nedsatt et ekspertutvalg som nå vil komme med råd om hvordan denne tjenesten bør være organisert for framtiden, og jeg tror at vi alle gjør lurt i å avvente ekspertutvalgets arbeid og se hvilke anbefalinger de kommer med.

Audun Lysbakken (SV) [11:55:45]: Jeg tror kanskje mange vil mene at noe selvkritikk fra regjeringens side ville være på sin plass også før en har fått ekspertutvalgets rapport. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å vente på den for å fastslå at denne prosessen ikke har gått bra.

Det er uklart hvor mange fly som flyr. Det er også uklart hvor mye penger som flyr. Strakstiltakene, også dem som statsråden har skissert på sin pressekonferanse i dag – han hadde jo ikke tid til å komme og redegjøre i Stortinget, men hadde tid til å ha en pressekonferanse – må betales av noen. De er en konsekvens av at Babcock ikke klarer, eller at en frykter at Babcock ikke klarer, å overholde sine forpliktelser. Derfor er det naturlig å spørre hvor mye tiltakene vil koste, og hvem som skal ta regningen. Er det Babcock, eller er det staten?

Statsråd Bent Høie [11:56:41]: I representantens spørsmålsstilling ligger det som et premiss at det er denne regjeringen som har satt denne tjenesten ut på anbud. Det er det ikke. Denne tjenesten har alltid vært ute på anbud, også da representanten selv satt i regjering, og det har den vært siden 1998, da en etablerte tjenesten.

Jeg har sagt at jeg kommer til å anmode om å komme til Stortinget og ha en redegjørelse, men det er ikke min tid det står på. Jeg har tidligere sagt at jeg er litt overrasket over at SV mente at de som jobbet med å håndtere denne situasjonen, i den helgen og mandagen det var på det mest kritiske, faktisk skulle lagt vekk det arbeidet og prioritert å forberede meg til å komme til Stortinget å redegjøre. Det viser kanskje noe av hva som er SVs prioriteringer i denne saken.

Mona Fagerås (SV) [12:00:38]: Jeg er veldig glad for at helseministeren anerkjenner menneskene bak i denne krisen. Det er mange som har stått på og gjort en kjempejobb, og som virkelig fortjener applaus.

Sykehusøkonomien er allerede ekstremt presset som den er. I langtidsplanen for UNN ble det tidligere denne måneden lagt fram at den reelle økonomiske veksten er på 0,5 pst., til tross for at det i statsbudsjettet legges til grunn et aktivitetsnivå som skal håndtere en vekst på 1,5 pst. Dette skyldes både ABE-kutt og innsparingstiltak grunnet investeringer. Anerkjenner statsråden at det har vært – og er – en så alvorlig svikt i luftambulansetjenesten at dette også påvirker sykehuset?

Statsråd Bent Høie [12:01:35]: Ja, det anerkjenner jeg, og som sagt legger jeg til grunn at Helse Nord håndterer dette på samme måte som tidligere når det gjelder de spesielle utfordringene ved UNN.

Når det gjelder de ekstratiltakene som en nå setter inn utover vinteren, vil ikke det bli bare Helse Nords, men i utgangspunktet de fire helseregionenes, ansvar. Så må regjeringen vurdere om det er behov for ekstrabevilgninger fram mot revidert budsjett som følge av dette. Jeg mener at vi på den måten også kan håndtere de økonomiske utfordringene dette gir. Det er selvfølgelig også slik at Babcock må betale en økonomisk kompensasjon for at de ikke har levert i henhold til slik det er regulert i avtalen vi har med dem.

Mona Fagerås (SV) [12:02:20]: På dagens pressekonferanse hørte vi statsråd Høie si at feilen som nå har vart over tid, skyldes kontraktørene. Jeg tror at hvis ministeren hadde tatt de nødvendige grepene i 2016 og lyttet til dem av oss som i 2018 engasjerte oss enormt i denne saken og tok den opp i Stortinget, kunne man kanskje unngått noen av problemene vi har hatt i min landsdel nå over tid. Anerkjenner ministeren at det har vært en svak anbudsprosess, og at det er det svake anbudet som er årsaken til krisen? Hva gjøres for å unngå dette i framtiden?

Statsråd Bent Høie [12:03:07]: Den situasjonen som vi f.eks. har vært i nå, skyldes ikke anbudsprosessen. Dette er jo de flyene som enhver operatør som skulle hatt nye fly i denne tjenesten, måtte ha kjøpt. Hvis det var slik at vi hadde et scenario der det var et statlig selskap som overtok denne tjenesten sommeren 2019, er det nesten 100 pst. sannsynlighet for at det er disse flyene som hadde vært i tjeneste. Når kravet i kontrakten var nye fly, er det også slik at hvis Lufttransport AS hadde vunnet kontrakten, er det sannsynligvis disse flyene som hadde flydd i denne tjenesten. De tekniske utfordringene som har vært med flyene, ville da sannsynligvis vært de samme, uavhengig av operatør.

Kjersti Toppe (Sp) [12:06:32]: Eg må registrera at i den situasjonen som vi er i, har ikkje regjeringa tid til å greia ut for Stortinget. Statsråden har ikkje tid til å gi oss svar på kva kostnader dette har kome opp i, og han har heller ikkje hatt tid til å følgja opp vedtaket om ei eiga evaluering. Eg må seia at det er ganske oppsiktsvekkjande.

No er det ein situasjon der Babcock ikkje har klart å innfri sitt eige tilbod. Det er sett inn store ekstratiltak både for å innfri kontrakten til Babcock, og òg utover det. Det som vart sagt på pressekonferansen i dag, var at utover det som er i kontrakten, skal ein forlenga Forsvarets helikopterberedskap, og det skal koma helikopter på permanent basis i Kirkenes. Det er sett inn ekstra jetfly, som heller ikkje har vore ein del av kontrakten, og nye kommunikasjonsløysingar og nye opsjonsavtalar for å få hurtig tilgang til flyresursar. Dette kostar pengar. Er det mogleg at statsråden ikkje kan gi Stortinget ein peikepinn på kva slags kostnader vi her snakkar om, og kven som skal ta desse ekstra kostnadene?

Statsråd Bent Høie [12:07:38]: Stortinget har fått veldig tydelige svar på at når Babcock ikke leverer i henhold til kontrakt, så har det en økonomisk kostnad som de må betale. Vi så i forrige uke at de første beregningene var gjort, og kravene som handlet om manglende leveranser tidligere, kom til Babcock. Sånn vil dette også bli håndtert videre.

Jeg har sagt at jeg kommer til å anmode Stortinget om å få lov til å redegjøre for dette, så Stortinget vet at de får en redegjørelse. Det som hadde vært oppsiktsvekkende, var hvis jeg og de som jobber med dette i Luftambulansetjenesten HF, i Helse Sør-Øst, i Helse Nord og i departementet, i den situasjonen som var med veldig krevende beredskap i Nord-Norge, hadde brukt tiden og ressursene våre til nå å gjøre de økonomiske beregningene og brukt tiden vår og ressursene våre på å forberede en grundig redegjørelse for Stortinget. Det hadde ikke vært mangel på tid, men det hadde vært feil prioritering av tid.

Kjersti Toppe (Sp) [12:08:40]: Det som er situasjonen, er at Babcock vant tilbodet fordi dei var 47 mill. kr billigare enn det andre selskapet, som hadde ein større beredskap. Det er òg ein situasjon no at Finnmarkssjukehuset må kutta 119 mill. kr. Det er kutt i ambulansetenesta i ein situasjon der ambulanseflya ikkje har den beredskapen dei skal ha. Difor er det viktig for Stortinget å få vita om den økonomiske situasjonen no, og kven som skal betala.

Eg finn meg rett og slett ikkje i at Stortinget ikkje kan få svar når vi gjentatte gonger spør om kva dette skal kosta. Men i 2018 fekk vi eit slags svar på kva det ville kosta. Forsvarets helikopter kosta ein halv million kroner i veka. Jetfly frå Sverige kosta 31 000 kr i timen. Eit ambulansefly frå Sverige kosta 600 000 kr per veke. Kvifor får vi ikkje desse opplysningane no?

Statsråd Bent Høie [12:09:48]: Stortinget kommer til å få opplysningene som de spør om, når opplysningene er klare, men som sagt mener jeg det blir feil prioritering av tid når de menneskene som jobber med dette nå, har hovedfokus på å løse oppgaven som er viktig for pasientene, og så skal Stortinget få svar på sine spørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:13:04]: Jeg tror det er viktig for tilliten til både oss politikere nordpå og systemet som sådant at det er en sammenheng mellom det som det blir rapportert om, den beregningen man får, og det som oppleves på bakken. Her har man i måten man har beregnet beredskapen på, regnet inn de kompenserende tiltakene, og der har det jo vært utfordringer med både helikopter som ikke tåler dårlig vær, jetfly som har for lang reisevei, og tilgang på piloter, som også statsråden pekte på i et av de tidligere svarene sine. Det å få et samsvar mellom det som er virkeligheten på bakken, og den beredskapen som det blir rapportert om fra myndighetene, er kjempeviktig. Så jeg er glad for det, hvis det er sånn å forstå at det kommer en ny måte å rapportere om beredskapen på.

Statsråd Bent Høie [12:14:03]: Jeg skal ta med meg de innspillene. Noe som også er viktig å understreke, er at når vi opererer med disse tallene, er det reell beredskap som er tilgjengelig. Men jeg har flere ganger sagt at jeg forstår at for dem som jobber i helsetjenesten, er det krevende i seg selv å måtte forholde seg til ekstratiltak og tiltak som endrer seg over tid, for det er alltid mest optimalt for helsetjenesten å forholde seg til planlagte ressurser og de vanlige ressursene som en er best øvd på. Selv om beredskapen er høyere når vi har et ekstra helikopter i Kirkenes, og selv om beredskapen er høyere når vi f.eks. har et ekstra og en annen type fly – fly som flyr på langbane, frigir tid for kortbanefly fordi de tar de lengre oppdragene, og det betyr at kortbaneflyene i større grad blir i beredskap i det som kan kalles for nærområdet – forstår jeg også at det at en har andre ressurser, gjør det mer krevende.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:15:09]: De kompenserende tiltakene som er satt inn, og som statsråden har redegjort for tidligere i dag, er jo tiltak som kommer til å koste penger. Statsråden har fått flere spørsmål om hva som blir totalregningen for disse tiltakene som nå settes inn for å kompensere for at Babcock ikke leverer i henhold til avtalen. Selv om statsråden ikke vil svare om regningen, lurer jeg på om han nå helt konkret kan garantere at denne regningen ikke vil skyves over på pasientene i Finnmark, skyves over på Helse Nord og Finnmarkssykehuset, som allerede står overfor kutt.

Statsråd Bent Høie [12:15:52]: De tiltakene som vi setter inn på toppen, er ikke satt inn på grunnlag av at vi forventer at Babcock ikke leverer. Tvert imot forventer vi at Babcock leverer framover, men vi vil allikevel ha tiltak på toppen av det. Det er tiltak som de fire helseregionene i utgangspunktet skal ta regningen for sammen, og som ikke blir overlatt til Helse Nord å ta alene. Og så vil regjeringen selvfølgelig, som alltid, vurdere behovet for ekstrabevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:19:21]: Den utredningen som er iverksatt, er på oppdrag fra Stortinget, og det Stortinget har bedt om, er at en skal utrede offentlig drift eller ideell drift i framtiden. I den innstillingen der dette ble behandlet, argumenterte mindretallet, bestående av Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre, sterkt for fortreffeligheten av anbudssystemet og hvor godt det fungerte, og i ettertid har statsråden lagt til at en også skal utrede dagens organisering. Det handler jo ikke om hvorvidt en skal måle dagens organisering mot den framtidige organiseringen, men om en skal ha det som et alternativ som en presenterer. Med de erfaringene som en nå har, der en både må sette inn krisetiltak i den krisesituasjonen som har vært, og, som statsråden bekrefter, må iverksette mer permanente tiltak – eksempelvis vurdert senest i dag ved sykehuset i Kirkenes – er en ikke nå på vei nettopp mot at en må styrke den offentlige virksomheten her, og på vei vekk fra anbudssystemet?

Statsråd Bent Høie [12:20:36]: Jeg har igangsatt dette utredningsarbeidet. Da forholder jeg meg til utredningsinstruksen, og da skal også dagens organisering vurderes. Det tror jeg er klokt og riktig, for det er nettopp det som gir oss best mulig beslutningsgrunnlag framover. Ekspertgruppen skal også se på erfaringene fra det som nå har skjedd, erfaringene fra andre land og også på tidligere erfaringer fra operatørbytte. Det betyr at hvis utvalget f.eks. anbefaler fortsatt å bruke dagens modell, kan de allikevel ha omfattende forslag til forbedring av dagens modell, så det er ikke nødvendigvis slik at det bare er akkurat måten det har blitt gjort på nå, opp mot framtidige løsninger, som kan være vurderingene fra utvalget. Utvalget kan også komme med forslag til forbedringer av dagens modell hvis de ikke anbefaler offentlig drift eller ideell drift. Jeg tror at det å ha med seg hele dette spekteret er viktig når vi skal ta denne beslutningen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:21:34]: Det som er avgjørende for et utvalg, er jo det mandatet en får, og de politiske signalene som blir gitt, og fra denne regjeringen og fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i den innstillingen jeg refererte til, er det en sterk forherligelse av bruk av anbud fortsatt. Så har statsråden her i salen i dag på tidligere spørsmål svart at han så betydelige utfordringer med den tidligere operatøren en hadde, etter det forrige anbudet. Med dagens operatør har det vært fullstendig krise i den senere tid, men også gjennom hele høsten.

I tillegg har statsråden overfor kontrollkomiteen i fjor beskrevet at han mente det ikke var riktig å stille krav om virksomhetsoverdragelse, ut fra at det ville kunne utfordre EØS-avtalen. Dersom en har en slik forståelse, vil jo det være et permanent problem ved enhver virksomhetsoverdragelse, ved enhver ny operatør. Ser ikke statsråden de grunnleggende problemene som anbudssystemet skaper, og behovet for at en får en offentlig drift i framtiden?

Statsråd Bent Høie [12:22:38]: Det er ikke lagt noen som helst politiske føringer på utvalgets arbeid. Det står helt fritt, og mandatet er utformet slik at de selv kan velge også å vurdere andre modeller enn det som er beskrevet i mandatet.

Det som representanten tar til orde for i sitt hovedspørsmål, er å styre dette utvalget fullstendig politisk, slik at de bare kan komme fram til én konklusjon. Det vil si at når vi da eventuelt skulle ta beslutningen, hadde vi tatt en beslutning basert på noe som var forhåndskonkludert, uten et godt kunnskapsgrunnlag. Det kan gjerne Senterpartiet gjøre, men det gjør ikke denne regjeringen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:26:32]: Det er korrekt at Babcock er en del av et internasjonalt selskap. Det statsråden her sier, er at det var grundig evaluert, det var beskrivelse med planer – men resultatet kjenner vi. Det som imidlertid er et faktum, er at det var det svenske selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance som ble prekvalifisert. Det var det samme svenske selskapet som også fikk avtalen med Luftambulansetjenesten HF. Og så skriver statsråden ytterligere i svar til komiteen at LAT HF visste at det svenske selskapet arbeidet med å etablere et norsk selskap for tjenestene som skulle leveres gjennom kontrakten. Det norske selskapet har samme navn som det svenske, bare at det står AS og ikke AB. Det norske selskapet hadde ingen organisasjon, det hadde ikke piloter, det hadde ikke folk på bakken, det hadde ikke fly, og det fikk sin flytillatelse først i februar/mars 2019. Er dette forsvarlig?

Statsråd Bent Høie 12:27:38: Som jeg har sagt tidligere, er jeg ikke fornøyd med Babcocks leveranser på dette området. Men årsakene er ulike. Noe skyldes f.eks. utfordringene i overgangen mellom de to operatørene. Det er noe av det som det ikke minst er viktig å lære av, hvis man skal bruke denne modellen i framtiden: på hvilken måte man sikrer at det blir et reelt og godt samarbeid mellom en tapende operatør og en vinnende operatør, f.eks. i forbindelse med et slikt skifte. Det er klart at noen av de utfordringene som vi opplevde på dette området i begynnelsen, hadde vært mindre hvis vi hadde hatt mulighet til å ha en glidende overgang. Utfordringene knyttet til det som skjedde nå i desember, er de tekniske forholdene med flyet. Det er en reell og riktig vurdering at hvis det er den typen utfordringer, skal fly settes på bakken. Og det er denne typen fly som er tilgjengelig for denne typen operasjoner i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:43]: Problemene ligger i sjølve anbudet, hvem som fikk anbudet, og hvem som nå gjennomfører anbudet.

Statsråden svarte kontroll- og konstitusjonskomiteen den 20. juni:

«Helse- og omsorgsdepartementet har ingen operativ rolle i denne anskaffelsen, og har heller ikke satt noen styringskrav knyttet til den.»

I samband med helsekomiteens behandling av flyambulansesaken i 2018, Innst. 362 S for 2017–2018, spurte komiteens medlem Kjersti Toppe om risiko- og sårbarhetsanalyse. Da svarte statsråden:

«Luftambulansetjenesten HF har informert meg om at risikoanalyse knyttet til operatørbytte ikke ble gjennomført spesifikt i arbeidet med ambulanseflyanskaffelsen.»

Videre er det fra statsråden sagt at det som LAT HF sto for her, var juridiske vurderinger, om det var i henhold til EØS-avtalen å ikke foreta virksomhetsoverdragelse – og statsråden sluttet seg til det. Har statsråden fortsatt tillit til ledelsen i LAT HF, som har gjort et så slett arbeid?

Statsråd Bent Høie [12:29:54]: Jeg redegjorde i mitt første svar om de grundige vurderingene som var gjort, og det står seg tydeligere enn de enkeltsitatene som representanten trekker fram i sitt spørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) [12:33:59]: At tjenesten praktiserer mer offentlighet både på sine interne og på sine eksterne nettsider, var ikke tilstrekkelig til at den tekniske utfordringen vi opplevde for et par uker siden, kunne sies å være kjent – verken for helsepersonell lokalt eller for statsråden her i salen, som han tidligere har uttalt. Det som har vært kjent, har vært utfordringene den nye operatøren har hatt med personell. Babcock skal altså ansette om lag sju nye styrmenn og samtidig oppgradere sju kapteiner. Hvor langt har man kommet i denne prosessen? Og hvordan og hvor lenge vil den prosessen påvirke beredskapen og bemanningssituasjonen? Våren 2018 ble det tross alt opplyst at en sånn prosess kan ta inntil ni–tolv måneder fra stillingene er utlyst til en pilot er ferdig kurset og klar for ubegrenset tjeneste. Mener statsråden at bistanden fra Forsvaret ut februar er tilstrekkelig nå?

Statsråd Bent Høie [12:35:11]: Jeg oppfatter at en viktig årsak til pilotmangelen tidligere, før dette med de tekniske forholdene skjedde, var knyttet til å få frigjort de syv pilotene som ikke hadde tjenestested i nord, til nord. Det fikk en løst i en avtale med den lokale pilotforeningen. Vi så da også en umiddelbar bedring i oppfølgingen av kontrakten fra Babcocks side.

Det konkrete spørsmålet som representanten stiller, har jeg ikke forberedt noe svar på, så det må jeg eventuelt få komme tilbake til.

Ingvild Kjerkol (A) [12:35:50]: Det statlige selskapet Luftambulansetjenesten HF tar sterk selvkritikk i sin egen evalueringsrapport for hele prosessen. Risikoen ved bytte av operatør ble ikke oppdaget tidlig nok. I svaret til representanten Lundteigen for litt siden, sa statsråden at det var lite sannsynlig at operatøren ikke ville levere. Men da Babcock vant konkurransen sommeren 2017, hadde ikke selskapet ansatt en eneste pilot. Likevel kom Babcock godt ut av vurderingen som Luftambulansetjenesten gjorde i forbindelse med anbudskonkurransen. Selskapet fikk ti av ti mulige poeng på kompetanse. I begrunnelsen for å gi kontrakten til Babcock heter det at selskapet har tilbudt samme kompetanse som konkurrenten. I dag kjenner vi utfordringene, to år etterpå er ikke personellsituasjonen løst. Tar helseministeren samme selvkritikk som sitt selskap?

Statsråd Bent Høie [12:36:55]: Det vil være sånn at den ekspertgruppen som vi har nedsatt, vil også gå igjennom alle disse erfaringene. De vil også komme med vurderinger av den jobben som er gjort. Det er viktig at de selskapene som har sittet med et direkte operativt ansvar, også gjør egne evalueringer, sånn at de kan forbedre måten de jobber på. Sånn vil det alltid være i en sånn situasjon. Og så kan alle lære av det og se på hva man kan gjøre annerledes. Jeg er derfor glad for at Helsetilsynet i dag har sagt at de også vil gå inn i saken. Det vil sannsynligvis kunne gi helsetjenesten og oss som leder helsetjenesten, noen lærepunkter som vi kan ta med videre.

Nina Sandberg (A) [12:41:15]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er ikke så lett å forstå at en statsråd med ansvar for forskning og høyere utdanning, i en regjering som hevder at den prioriterer digital sikkerhet så høyt, argumenterer mot å skaffe et skikkelig og helhetlig kunnskapsgrunnlag på et så vesentlig felt som behovet for IKT-sikkerhetskompetanse. Dagens beslutningsgrunnlag er nemlig et lappeteppe av mindre undersøkelser, som ifølge fag- og bransjeorganisasjoner som IKT-Norge og NITO er for lite til å fastslå det reelle IKT-sikkerhetsbehovet utover fem til ti år fram i tid.

Det må jo være et mål at man i selveste Kunnskapsdepartementet fatter politiske beslutninger basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Mener statsråden at organisasjonene som i dette tilfellet sitter med skoene på, tar feil?

Statsråd Iselin Nybø [12:42:17]: Jeg mener vi har et godt beslutningsgrunnlag å treffe beslutninger på. Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer på dette feltet, for det har vi. Én av utfordringene vi har, gjelder sikkerhetsklarering og muligheten for sikkerhetsklarering.

Det er tildelt totalt 62 rekrutteringsstillinger i 2017 og 2018 innenfor IKT, med vekt på digital sikkerhet og kryptologi. Samtidig vet vi at av 62 stipendiater for nettopp sikkerhet og kryptologi, er det 14 norske statsborgere og 30 utenlandske statsborgere, og 18 av stillingene er per august ubesatt. Det gir oss noen utfordringer som ikke umiddelbart er enkle å løse. Det henger sammen med at vi på den ene siden er opptatt av det internasjonale aspektet i forskning – det er de beste hodene som skal konkurrere om plassene – samtidig som vi må ivareta våre nasjonale interesser og sikre oss kompetansen som trengs.

Nina Sandberg (A) [12:43:21]: Jeg takker for dette svaret også, selv om det gir litt déjà vu til svarene Arbeiderpartiet fikk da vi foreslo en helhetlig levekårsundersøkelse for studenter. Også dette strittet regjeringen imot og argumenterte med at de enkeltundersøkelsene som allerede fantes, ga et godt nok bilde av situasjonen. Etter påtrykk snudde regjeringen, og levekårsundersøkelsen kommer.

Nå nevner statsråden selv kompetanse innenfor kryptologi. Da har jeg lyst til å minne statsråden om at regjeringen først var helt uvillig til å ta det ansvaret. De skjøv utfordringene ned på institusjonene før de omsider snudde og satte av midler til forskning på krypto- og IKT-sikkerhet – altså sist gang dette var et spørsmål i offentligheten.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Ser ikke statsråden at en behovskartlegging ville vært en rimelig forsikring for å greie å gjøre mer målrettede prioriteringer og dermed sette regjeringen bedre i stand til å sikre kritisk viktig nasjonal kompetanse?

Statsråd Iselin Nybø [12:44:32]: Vi har mye kunnskap om dette feltet. Vi vet hvor utfordringene er, og utfordringene våre nå er nettopp å målrette tiltakene våre sånn at vi får bøtt på de utfordringene vi har. Noe av det som vi gjør i statsbudsjettet for 2020, er nettopp å legge til rette for 18 nye stipendiater. Da gir vi dem på en måte som gjør at vi sikrer at de 18 som får stipendiatstillingene, har eller kan få sikkerhetsklarering, nettopp fordi vi vet at det er en av de utfordringene vi har framover.

Dette er en regjering som har vist vilje til å satse på det feltet. Vi har økt det årlige opptaket av studenter innenfor IKT med 1 600 nye studenter. Vi har løftet forskningen både gjennom rekrutteringsstillinger og gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, der ett av opptrappingsplanene handler om nettopp teknologi.

Stein Erik Lauvås (A) [12:49:28]: Det siste var bra å høre, og det er vel og bra alt det statsråden lister opp av utredninger og det som komme skal. Men jeg hadde håpet at statsråden kunne være med på å forstå at det altså er krise. Det er en nært forestående krise, og den har vært varslet over flere år, i hvert fall de siste tre til fem årene, hvor næringen har besøkt oss som beslutningstakere, på ulike nivåer, og sagt at nå lyser de gule lampene. Så ble det gjort en del endringer som førte til at omsetningen stupte, og man har fått stadig skarpere konkurranse fra utenlandske spillselskap, som statsråden er inne på, og som statsråden egentlig burde sørge for at ikke fikk operere i Norge, ved å blokkere dem.

Det er altså en svært alvorlig situasjon. Det er tusenvis av arbeidsplasser som står på spill. Jeg håper at statsråden i dag kan si at hun vil ta grep som kan hjelpe næringen i månedene som kommer. Hvis ikke er det stor fare for at denne næringen kan få en knekk som det kan bli veldig vanskelig å rette opp i.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:50:32]: Jeg mener, gjennom det jeg har sagt nå, at vi viser at vi har tatt konkrete grep. Vi bevilger en del penger over Landbruksdepartementets budsjett. Jeg har også lyst til å minne representanten om at det har vel i de tjue siste årene, om ikke mer enn det, har vært en totalisatoravgift, som vi nå for første gang har foretatt en reduksjon av, med ganske mange prosenter. Når representanten også varsler at det har vært problemer over år, er det et av de viktige grepene jeg mener vi må ta.

Jeg er også opptatt av at hestenæringen gjør en god jobb fordi den gir penger til organisasjoner utenfor næringen, som skaper mange gode fritidsaktiviteter for barn og unge, noe som jeg mener er viktig for samfunnet.

Så det er ikke sånn at jeg lukker øynene for denne næringen. Jeg er veldig opptatt av å ivareta næringen, og det tror jeg også representanten er.

Stein Erik Lauvås (A) [12:51:38]: Ja, det kan jeg forsikre om at representanten og Arbeiderpartiet er. Vi har jo foreslått å styrke næringen med 100 mill. kr fra 1. januar 2020 fordi det er nødvendig. Vi har fått signalene lenge.

Det er riktig at dette er en omfattende virksomhet som gir mange gode tilbud, også til ungdom og andre, bl.a. rusavhengige. Det er jo ikke så lenge siden helseministeren besøkte Tune ridesenter, hvor de har et bra tilbud.

Det er greit å ta konkrete grep, men nå ligger altså permitteringsvarslene i denne næringen klare på bordet. Det er fare for at de kommer til å bli sendt ut om bare noen uker, for det er krise i næringen. Jeg hadde håpet at statsråden kunne bekrefte her at hun nå vil sette seg ned med næringen enda en gang og komme med strakstiltak som gjør at næringen kan klare å bære dette videre i månedene som kommer, inntil alle disse utredningene om hvordan dette skal se ut i framtiden, er ferdige.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:52:42]: Jeg mener fortsatt at vi har tatt grep, for noe av det representanten viser til, bl.a. ulike hestesorter og Helse og Hest, får organisasjonsstøtte og støtte direkte fra departementets budsjett. Jeg har også tatt grep når det gjelder totalisatoravgiften. Men jeg vil likevel jobbe videre og få utredningen av om vi skal se på Rikstoto sammen med Norsk Tipping – nettopp fordi de har ulike regler rundt seg, noe som gjør at det også blir utfordrende for Norsk Rikstoto.

Jeg er opptatt av at dette er en næring vi skal ivareta, samtidig som jeg også har i hodet at det er en viktig bit for oss å sikre at vi også klarer å ha tiltak for dem som har spilleavhengighet. Begge de to tingene må vi klare å ha i hodet på én gang.