Henrik Asheim (H) [10:11:52] (komiteens leder og ordfører for saken): I nysaldert budsjett for 2019 anslås bruken av oljeinntekter til 234,6 mrd. kr. Det tilsvarer 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i 2019 er dermed 4,4 mrd. kr lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2020. Budsjettimpulsen anslås til 0,4 pst. i 2019. I nasjonalbudsjettet for 2020 blir budsjettimpulsen for 2019-budsjettet anslått til 0,5 pst., altså en nedgang også her. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås til 254,5 mrd. kr. Det er en reduksjon på 31,3 mrd. kr fra saldert budsjett, og det begrunnes bl.a. med en lavere oljepris.

Det er fremmet et løst forslag i dag – rett og slett fordi vi har oppdaget en tallfeil. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å utvide veibruksavgiften til ikke bare å gjelde biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet, men til å omfatte alt flytende biodrivstoff. I forslaget ble avgiftssatsen på bioetanol satt ned til 2,37 kr per liter. Dette reflekterer det lavere energiinnholdet i bioetanol og er reelt om lag på nivå med avgiften på biodiesel.

Flertallet påpekte at omsetningen av biodrivstoff i 2019 lå an til å overstige gjeldende omsetningskrav, og at utvidelsen av veibruksavgiften derfor kunne føre til en redusert omsetning av biodrivstoff i 2020. På denne bakgrunn vedtok Stortinget å utsette utvidelsen av veibruksavgiften til 1. juli 2020, og regjeringen ble bedt om å øke omsetningskravet på det samme tidspunktet.

I den tekniske gjennomføringen av utsettelsen er det ikke tatt høyde for den reduserte avgiften på bioetanol som lå inne i regjeringens opprinnelige forslag. For å realisere flertallets forutsetning om at utsettelsen ikke skal ha noen virkning på provenyet eller pumpeprisene sammenliknet med regjeringens forslag, måtte satsene på bioetanol derfor reduseres i tråd med regjeringens opprinnelige forslag.

Med det vil jeg gjerne ta opp det forslaget og – siden det kanskje er siste gang på talerstolen i år – ønske både komiteen, finansministeren og presidenten en riktig god jul.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:14:30]: Vi har de siste ukene vært vitne til en beredskapsmessig krise i deler av landet vårt. Spesielt i de tre nordligste fylkene har man vært veldig bekymret og har hatt en stor uro rundt det som har skjedd rundt ambulansefly. Det har vært mange dager da beredskapen ikke har vært til stede, og folk har følt utrygghet i store deler av landsdelen.

Så ser vi også, hvis vi tar Finnmark spesielt, at man på Kirkenes sykehus på grunn av budsjettsituasjonen ikke klarer å ha oppe nødvendig beredskap eller å få ferdigstilt det sykehuset som er påbegynt og under sluttførelse. Derfor mener vi i Senterpartiet at vi nå i nysalderingen bør gi den nødvendige trygghet og ro, at man i den delen av landet som nå har opplevd den største beredskapsmessige utfordringen, får en ekstrabevilgning, altså til Helse Nord, slik at man kan ferdigstille Finnmarkssykehuset i Kirkenes, så de får en operativ og god intensivavdeling, og at man også kan avhjelpe den situasjonen som Helse Nord har kommet i takket være den feilslåtte prioriteringen når det gjelder ambulanseflyene. Statsråd Bent Høie sa i går at han ikke kunne gi noe klart svar på hvor dyrt dette kom til å bli, men at en del av de kostnadene måtte belastes helseforetakenes budsjett. Derfor mener vi at vi bør bevilge ekstra midler dit, for det er en klassisk nysalderingssak.

Så ser vi at det har vært nesten sjokkartede økninger i ferjeprisene rundt omkring i Norge. Regjeringen har hatt som mål sammen med Stortinget at man skal klare å få inn ny teknologi når det gjelder ferjer, som gjør at en får ned CO₂-utslippene – en skal fase inn elferjer og andre typer løsninger. Det har blitt veldig dyrt, veldig kostbart. For eksempel i Møre og Romsdal skal gjennomsnittlig økning for personbiler bli 35 pst. per billett, altså et voldsomt hopp i løpet av et år, for Nordland er tallet 32 pst. En ser det samme på Vestlandet og de samme utfordringene i Finnmark – ferjefylkene har store utfordringer. Det er et prishopp som er helt urimelig, for noe av utfordringen i mange av ferjefylkene er at folk ikke har noe alternativ. Mange steder i landet kan vi velge om vi skal ta bilen, ta toget, bruke en annen type transportmiddel, mens på mange av de stedene som her blir berørt, har man ikke noe alternativ til ferja. Den er helt avgjørende både for næringstransporten og persontransporten. Det er en helt ekstraordinær situasjon når ferjeprisene øker mellom 30 og 40 pst. flere plasser og tilbudet blir dårligere på mange av de stedene som er helt avhengige av det tilbudet i det daglige.

Når vi ser den reduserte oljepengebruken, det handlingsrommet vi har, hvor dramatisk dette er for beredskapen i Finnmark, hvordan det kan ramme hele Helse Nord, og også hvordan ferjeprisene gjør hverdagen til folk mye mer krevende, mener vi at vi må gjøre en ekstrabevilgning nå i nysalderingen. Jeg tar derfor opp Senterpartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:17:41]: Jeg skal egentlig bare gi en kort stemmeforklaring. SV kommer til å gå imot de løse forslagene som foreligger i denne saken, også det fra Senterpartiet. Vi har ekstrabevilgninger til ferger og til sykehus i vårt alternative budsjett som vi presenterte tidligere i høst og fremmet forslag om her i Stortinget.

Så er det ingen tvil om at situasjonen nordpå med beredskapskrisen er dramatisk, og også vi har etterlyst klare svar fra regjeringen og helseministeren på hvordan kostnadene skal dekkes og ikke minst fordeles mellom helseforetaket og Babcock som sådan. Vi mener at regjeringen og helseministeren må være helt tydelig på at det er Babcock som må ta kostnadene som følge av manglende beredskap.

Svein Roald Hansen (A) [10:18:47]: En kort stemmeforklaring også fra vår side: Vi kommer også til å stemme mot de løse forslagene, og begrunnelsen er i hovedsak den samme som representanten Kaski framførte, at vi også har midler til disse områdene i vårt alternative budsjett.

Statsråd Siv Jensen [10:19:16]: Jeg vil bare benytte anledningen til å ønske finanskomiteen, Stortinget og presidenten riktig god jul og takke for et godt samarbeid i 2019.