Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 2021

Dato: 17.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:53]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Vi nærmer oss ett år etter at koronaepidemien virkelig traff Norge og berørte oss alle. Vi har hatt nedstengning, vi har hatt tiltak, vi har hatt møte med dette i alle deler av samfunnet. Alle er berørt. Men vi er ulikt berørt, og det har satt i fokus: Hvordan svarer et samfunn på en slik situasjon?

De unge har opplevd nedstengning og stengte skoler. Studentene får en helt annen hverdag. De ensomme har opplevd mer ensomhet. De som er sårbare og har opplevd omsorgssvikt, har opplevd mer av det, og de som var sårbare før koronakrisen, er blitt mer sårbare under koronakrisen. Det har vært et forstørrelsesglass på urettferdigheter og sårbarheter i vårt samfunn.

De som kanskje gjennomgående i hverdagen er rammet mest, er de som har mistet jobben. Arbeiderpartiet har hatt som sin ledetråd i arbeidet med politikk at ingen skal stå alene i møte med krisen. Vi har støttet mer rettferdige krisepakker til dem som blir permittert, og rettet opp på det, og vi har støttet at bedriftene får treffsikre pakker som hjelper dem gjennom krisen.

I utarbeidelsen av disse pakkene – kompensasjonsordninger til bedriftene, oljepakke osv. – har vi lagt vekt på at det ikke skal tas utbytter, gjennomføres oppsigelser eller tas ut høye lederlønninger i de bedriftene som mottar det. Det har med rettferdighet å gjøre, det har med anstendighet å gjøre når fellesskapet stiller opp i et spleiselag. De forslagene er blitt avvist. De aller fleste bedriftene har fulgt disse reglene, fordi de er i en krisesituasjon, og fordi de opptrer på en måte som er i tråd med anstendighet og rettferdighet.

Det ødelegger for alle at noen bryter disse reglene – tar store utbytter, tar ut lederlønninger, bryter med et anstendighetsprinsipp. Nå skal Stortinget vedta en ny pakke. Vil statsministeren denne gang legge til rette for at det stilles slike krav, slik at også de som mottar støtte, bidrar i spleiselaget?

Statsminister Erna Solberg []: La meg få lov til å begynne med å si at jeg er helt enig i utgangspunktet til representanten Støre om at dette er en pandemi som forsterker utfordringer vi har i samfunnet for øvrig, og som rammer ulikt. Det er mange som har måttet jobbe mye og har hatt intensive og krevende arbeidsdager, men de som har det vanskeligst og vondest, er de som har mistet jobben, de som har usikkerhet for hvor de får inntekter fra fremover. Jeg tror vi alle har det med oss i arbeidet med hvordan vi bidrar til en økonomisk trygghet, men også bidrar til fremtidsutsiktene. Særlig fordi mange av de bransjene som har vært rammet hardest, er bransjene med folk med lavest utdanning, som har kanskje den mest krevende tilknytning til arbeidsmarkedet, har det vært viktig for regjeringen å sette i gang tiltak som bidrar til at nettopp de får en bedre og sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet.

En av de tingene er å løfte etter- og videreutdanningsarbeidet. Vi ser dessverre at det er for få som melder seg til det, selv om de hadde trengt det. Det blir rapportert i media at ca. tre av hundre permitterte har meldt seg til etter- og videreutdanning for å fylle på behovene. Det er for lite. Derfor er jeg glad for at partene i arbeidslivet har sagt at de vil bidra til å understreke dette enda sterkere etter at vi har hatt møte i kontaktutvalget.

Når det gjelder spørsmålet om hvor sterke reguleringer vi skal ha for hvilke disposisjoner selskaper som får støtte, kan gjøre, er det viktig å huske at for sterke reguleringer på de områdene også medfører utfordringer for arbeidsplasser og bedrifter. Hvis vi skulle ha et forbud mot at man justerte ned aktiviteten og derfor at noen som var permittert, går til å få oppsigelse, blir det et vanskeligere grunnlag for å drive fremover. Det har vært ett av våre utgangspunkt for dette. Vi ønsker at disse ordningene skal komme flest mulig til gode, men det må også være fleksibilitet nok til at vi har sunne bedrifter etterpå.

Jonas Gahr Støre (A) []: Dette er jo høyresidens store blindsone. De ser ikke hva dette gjør med tilliten. De ser ikke det at vanlige folk som skal betale strømregningen sin, får dårligere økonomi, de må gjøre dette hver måned. Permitterte får dårligere økonomi, det tok lang tid før de fikk dagpengene sine – bedriftene har fått pengene sine etter kort tid, i kompensasjonsordningen. Nå skal det komme pensjon fra første krone – et annet tema – det kommer uti 2025–2026, så det tar lang tid. Dette henger sammen med et tillitsspørsmål, om at alle deler på byrdene. Alle de bedriftene som opptrer rettmessig her, viser moderasjon, ikke tar utbytter, ikke gir store lederlønninger, blir jo også rammet av at noen bedrifter tar store utbytter, bedrifter som heller ikke hadde behov for å få kompensasjon, og som mottar kompensasjon. Erfaringen etter 2010, finanskrisen da, var at tiltakene mistet mye av sin tillit fordi folk opplevde at det var urettferdig. Det var ikke samme regler, de ble rammet på ulik måte.

Hvorfor vil ikke statsministeren da lære av ett års erfaring når vi skal vedta en ny krisepakke denne uken, og være med på tiltak som rammer inn dette slik at ikke de få ødelegger for de mange?

Statsminister Erna Solberg []: Nå ligger krisepakken til behandling i Stortinget. Når jeg understreker at det er noen utfordringer knyttet til dette, er det fordi jeg nettopp har interessen til folk flest foran meg. Hvis et hotell som har fått hjelp for å komme gjennom denne krisen, likevel ser at de neste to årene kommer de til å ha lavere belegg, vil det være naturlig for dem nå å si at de ikke kan ha fast ansettelse av alle dem de hadde tidligere. Hvis de ikke gjør det, vil det å bruke en permitteringsordning der alle oppsigelsene kommer i ettertid, på en måte skape større utfordringer. Det er noe fleksibilitet som trengs.

Vi har vært veldig tydelige i budskapet om at vi mener man må være moderat og helst ikke ta utbytte. Vi har bedt om at man må gjøre det, og vi ser bedrifter som også betaler tilbake.

Når det gjelder historiefortellingen til Jonas Gahr Støre, opplever jeg at det er mer valgkamp enn det er realitet, for er det noe vi har gjort i den historien bak oss, er det nettopp at vi har fått til Nav og at de betaler ut dagpenger, at de lager ordninger som gjorde at det var forskuddsordninger, som ikke har vært gjort før. Folk fikk penger i lommen raskere nå enn under finanskrisen, nettopp fordi regjeringen gjorde mer raskere, til tross for sterkere krav fra Stortinget.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Poenget er at statsministeren ikke følger opp. Hun håper på moderasjon, regner med at det blir det, så blir det ikke det, men hun gjør ikke noe mer med det.

For fire uker siden sto vi her og hadde en engasjert diskusjon om feriepenger til de permitterte. Statsministeren var engasjert mot. Hennes arbeidspolitiske talsperson kalte det galskap å betale feriepenger til de som har gått permittert. Så har, tror jeg, statsministeren og Fremskrittspartiet sett at folk reagerer på dette. Det er urettferdig at de som rammes, blir stående uten denne rettigheten. Så har de kommet opp med en hybridløsning, at det skal komme et kontantbeløp til dem som har gått permittert som følge av koronaen i 2020 og 2021. Jeg kaller ikke det galskap, men det er gal løsning. Det er ikke rettigheter, det er en dårligere løsning. Vi kommer antageligvis til å se folk som blir permittert som følge av koronaen, også inn i 2022 – dessverre. Det kan komme konkurser høsten 2021. Men de som blir permittert og kommer til sommeren 2022, får ingenting fordi statsministerens opplegg bare er en engangsbetaling.

Er dette rettferdig? Mener statsministeren at det er rettferdig i 2021, men ikke i 2022?

Statsminister Erna Solberg []: Arbeiderpartiet har vært for en feriepengeordning som gir mindre penger til dem som er langtidspermitterte, langtidsledige. Vi laget en reform i 2015 som bidro til at de som hadde vært permittert, men som var kommet tilbake i jobb, hadde fått muligheten og nettopp hadde den sikkerheten om inntekten sin fremover, ikke lenger fikk feriepenger, men vi brukte av det provenyet, og vi sikret at de som var langtidsledige, faktisk fikk en bedre utbetaling. Det var ganske godt dokumentert i en debatt på NRK også at de som var i den mest sårbare situasjonen, nemlig de langtidspermitterte, faktisk kom bedre ut med den ordningen.

Så har vi sett at nå er det mange som kommer til å være permittert lenge, men som forhåpentligvis, på grunn av at tiltakene kommer til å virke, vil kunne komme i jobb igjen til sommeren. Derfor vil det være en stor gruppe som det ville være riktig å finne noen løsninger for, og det har vi sammen med Fremskrittspartiet gjort, ved å lage en engangsløsning i år. Men det er fortsatt sånn at for de langtidspermitterte og de på dagpenger er det som regjeringen har gått inn for, bedre enn det Arbeiderpartiet har stått for.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Denne debatten hadde vi altså for fire uker siden. Det gjelder dem som er langtidsledige. Det er titusenvis flere som er fratatt rettigheter med det opplegget statsministeren går inn for. Nå kommer det en engangsutbetaling, og hvordan hun skal svare ut de titusener som kan være permitterte sommeren 2022, får vi nå se på.

Jeg har lyst til å følge opp dette spørsmålet lite grann med hensyn til galskapen i det, for det er det Høyre har argumentert med når det gjelder rettigheten til å få feriepenger som permittert. Har dette som vi har erfart i 2020 og 2021, endret statsministerens syn på dette spørsmålet, i forhold til argumentet i 2015 da den rettigheten ble fratatt? Det har vært vanlig at borgerlige regjeringer fratar den rettigheten – vi har gitt den tilbake igjen – og argumentet var at ved ikke å ha feriepenger på dagpenger fikk man et større insentiv til å søke jobb. Har erfaringen med koronapandemien, den situasjonen folk står i, endret situasjonen? Statsministeren har ellers oppfordret permitterte til å si opp jobben og se etter jobb. Blir det mer av det av å frata dem denne rettigheten?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har ikke oppfordret noen til å si opp jobben. Det tror jeg representanten fra Arbeiderpartiet faktisk må belegge. Jeg har sagt at er man permittert, må man også søke om jobb, men det er ikke det samme som å si opp jobben. Jeg synes det er riktig at man er korrekt hvis man skal sitere andre politikere.

Jeg mener at reformen vi hadde i 2015, var riktig. Nå la vi nettopp frem en perspektivmelding som viser at vi kommer til å måtte jobbe mer for å få frem handlingsrommet. Vi laget en bedre ordning for dem som var langtidsledige, langtidspermitterte. Hvis man er langtidspermittert sommeren 2022, altså at man har vært permittert i mer enn ett år, vil man komme bedre ut med den ordningen vi har nå, enn med den ordningen Arbeiderpartiet sloss for å opprettholde i 2015, og som de altså, som rød-grønn regjering, gjeninnførte etter at Bondevik-regjeringen også tok den vekk på et tidligere tidspunkt.

Vi må av og til velge mellom hvilke ordninger vi skal ha innenfor de offentlige budsjettene. Da er ordninger som hjelper de langtidsledige tilbake til utdanning, og som gir inntektssikring, en høyere prioritet for oss.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Hvis man er permittert og skal ta en annen jobb, må man nødvendigvis si opp den jobben man var permittert fra. Vi har et eksempel på det nå. En kvinne som heter Malin Stavsøien, var barsjef på restauranten Nordøst i Trondheim. Hun gjorde som statsministeren sa, hun søkte etter en annen jobb. Hun sa opp jobben sin, fikk to deltidsstillinger, og så ble hun permittert derfra også. Da ble hun pålagt ventetid før hun kunne motta dagpenger. Hvorfor fikk hun det vedtaket fra Nav? Jo, fordi det var ikke «rimelig grunn» til å si opp. Hun gjorde akkurat det, hun søkte etter andre jobber, som alle permitterte gjør, de tenker hele tiden: Finnes det en annen jobb? Så ble hun altså rammet av en ventetid.

Det er urimelig, det er urettferdig, og det har faktisk flertallet her i Stortinget nå sett er urettferdig. Det ligger et forslag nå i Stortinget som det kan bli flertall for, om at den ventetiden ikke skal gjelde. Hvorfor slutter ikke statsministeren seg til det flertallet og opphever den helt klare urimeligheten?

Statsminister Erna Solberg []: Dette er et eksempel på at man har fått en ny jobb før man sier opp jobben. Det er noe annet enn det representanten forsøkte å sitere meg falskt på, i den forrige replikken.

Ja, det vil nok være noen utfordringer knyttet til dette, og vi er villig til å se på den typen utfordringer og se på om systemene våre henger godt nok sammen, men vi må altså stimulere til at folk kommer i jobb. Vi må stimulere til at folk beveger seg for å komme i jobb. Vi vil komme til å se endringer i arbeidsmarkedet i årene fremover. Så håper vi at enda flere faktisk ruster seg for det arbeidsmarkedet vi ser, og bruker de mulighetene vi nå har gitt, med et ganske stort virkemiddelapparat, for å ta mer utdanning, lære mer under permittering, sikre seg for bedre å kunne komme i jobb.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Diskusjonen om forskjeller som øker, kommer til å bli viktig: forskjellene mellom de som har en jobb, og de som har mistet jobben sin, mellom de som sitter på hjemmekontor, og de som er permittert, og studenter som mister viktige deler av studiet sitt. Den debatten må vi alle sammen være opptatt av i tida framover.

Norske kommuner har spilt en viktig rolle i koronaepidemien, både store og små. De har tatt ansvar, de har iverksatt tiltak, de har snudd seg rundt, og nå er de i gang med vaksineringen. Lokaldemokratiet i Norge virker, og det er bra.

Men kommunene har også spilt en rolle økonomisk. De har hjulpet veldig mange av dem som staten ikke har nådd, de som har falt igjennom de statlige støtteordningene. Det kan være enkeltpersonforetak, små og nystartede bedrifter, frivillighet, kultur – ganske mange. I den perioden som ligger foran oss, vil kommunene også kunne spille en viktig rolle for mange av disse. Hvorfor vil ikke regjeringen da også bidra til å styrke kommunenes økonomi gjennom kommunale næringsfond og kriselån?

Statsminister Erna Solberg []: Først har jeg lyst til å understreke at jeg er helt enig i at spørsmålet om ulikhet knyttet til å være innenfor eller utenfor arbeidsmarkedet er utrolig viktig, og det kommer til å være forsterket etter pandemien. Det er vel egentlig det mantraet jeg har gjentatt i mange år fra denne talerstolen, at den største ulikheten i Norge er mellom de som har jobb, og de som ikke har jobb. Derfor er det så viktig at vi både jobber med arbeidslinjen og ruster folk til å komme tilbake igjen til arbeidslivet. Det blir enda viktigere fremover nå at vi sørger for det.

Jeg er helt enig i at kommunene har en mer fleksibel og lettere mulighet for å kunne hjelpe folk direkte, både fordi de er nærmere folk, nærmere bedriftene, og fordi de kan være mer fleksible i virkemidler til dette. Det er derfor vi har lagt inn en milliard i det forslaget som ligger til stortingsbehandling knyttet til penger der det har vært mye nedstengning. Det er fordi man lettere kan treffe med gode tiltak rettet mot bedriftene. Det ligger en milliard til behandling i Stortinget til dette, og så får Stortinget bli enig om det blir én milliard, eller om det blir mer, og retningslinjene for det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: I går behandlet Stortinget et representantforslag fra Fremskrittspartiet og SV knyttet til regulering av pensjoner. Gledelig nok ble det et bredt flertall som gjorde noe med reguleringsmekanismen, som har vært opplevd som svært urettferdig for hundretusener av pensjonister. Men det som var skuffende, var at forslaget om en forpliktende opptrappingsplan for landets minstepensjonister for å komme opp til fattigdomsgrensen som EU har definert, ville verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller regjeringspartiene være med på.

Det er 138 000 minstepensjonister i Norge. Mange av dem er kvinner, og de har blitt minstepensjonister fordi de levde i en tid da det var veldig vanlig for kvinner å være hjemmeværende. Jobben deres var i hjemmet, med å passe barn, stelle i huset osv., og det var helt vanlig i samfunnet på den tiden. Men det har fått den konsekvensen at de nå lever som minstepensjonister, langt under det EU selv definerer som en fattigdomsgrense.

Jeg skjønner at mange av dem har det vanskelig økonomisk, men det jeg ikke forstår, er hvorfor flertallet i Stortinget, anført av regjeringspartiene og Høyre, ikke vil være med på en snill, men forpliktende opptrappingsplan. Det er ikke noe kraftig løft, men skal løfte minstepensjonistene fra dagens svært lave nivå, på rundt 200 000 kr, og opp til det EU har definert som en fattigdomsgrense.

Jeg vil gjerne at statsministeren forklarer alle de minstepensjonistene som nå sitter og følger denne spørretimen, hvorfor hun og regjeringspartiene ikke ville gi et sånt bidrag til landets minstepensjonister.

Statsminister Erna Solberg []: Gjennom de senere årene har vi løftet minstepensjonen utover den ordinære reguleringen, som for minstepensjonister altså er en annen regulering enn den underreguleringen som er for andre pensjonister, med 16 000 eller 17 000 kr, tror jeg, gjennom de budsjettforlikene vi har hatt på Stortinget – noen med opposisjonen da Fremskrittspartiet satt i regjering, altså med Kristelig Folkeparti og Venstre, og noen med Fremskrittspartiet da vi laget budsjett i høst.

Da har vi satt det inn i den budsjettsituasjonen vi er i. Vi har gjort det sånn, men å ha en opptrappingsplan henger litt mer sammen med spørsmålet: Hva mener vi pensjonssystemet skal være i fremtiden? Det er da viktig å si at vi laget en stor pensjonsreform, som jeg har respekt for at Fremskrittspartiet ikke var en del av, men som er garantien for bærekraftige pensjoner for fremtiden. Den er garantien for at unge i fremtiden ikke skal møte enormt høyere skattekrav, fordi vi har fått bedre balanse mellom inntekter og utgifter også i pensjonssystemet vårt, og den motiverer til at folk skal stå lenger i jobb.

Den brukte vi nesten ti år på, fra vi satte ned det første utvalget, til den trådte i kraft, fordi pensjoner har så store endringsbiter ved seg. Det å gi nye garantier for minstepensjonister, hvor vi skal trappe opp, vil bety en utflating av hele pensjonssystemet.

Jeg er helt enig i at det er mange som har gjort en innsats i vårt samfunn, som har utfordringer ved at de blir minstepensjonister, men det blir flere av dem med forslaget fra Kristelig Folkeparti og SV. Flere av de kvinnene som i perioder av sitt liv var hjemme med små barn, og som fikk tilleggspensjon, nettopp fordi vi som samfunn sa at det å være hjemme med små barn har en samfunnsverdi, og derfor gir vi dem ekstra pensjon, vil bli minstepensjonister hvis vi trapper opp det forslaget. Man spiser opp pensjonsopptjeningen til mange grupper som har hatt yrkesdeltakelse. Da mener jeg vi må se ting i en sammenheng.

Vi har nedsatt et pensjonsutvalg, hvor de største partiene på Stortinget er representert. Vi synes at store endringer i pensjonssystemet bør gjøres i en helhet.

Siv Jensen (FrP) []: Dette er ikke store endringer av et pensjonssystem. Dette handler om å legge til rette for at de som lever langt under dagens fattigdomsgrense, klarer å betale regningene sine. Jeg får nå mange henvendelser fra minstepensjonister, veldig ofte damer, kvinner, som frykter den kommende strømregningen, som lurer på om de i det hele tatt klarer å betale den, som skrur av strømmen og sitter og fryser fordi de rett og slett ikke får endene til å møtes. Da tror jeg det oppleves som en veldig mager trøst når statsministeren peker på et utvalg som skal jobbe i flere år før det i det hele tatt er mulig å få gjort noe med den økonomiske situasjonen disse pensjonistene er i nå. Strømregningen kommer nå.

Jeg skjønner at statsministeren ikke er interessert i å lage en forpliktende opptrappingsplan for å styrke minstepensjonistenes økonomi, men neste spørsmål blir da: Vil regjeringen vurdere en støtteordning til sårbare grupper som nå opplever strømregningen som svært inngripende i familieøkonomien?

Statsminister Erna Solberg []: For det første vil jeg si at det å øke minstepensjonen betyr at vi flater ut pensjonssystemet. Det betyr at folk som har jobbet, ikke får verdien av det de har betalt inn. Jeg trodde ærlig talt at også Fremskrittspartiet mente at det man betalte inn til systemet, skulle reflekteres i hva man fikk ut av systemet. Det vil det ikke gjøre med disse forslagene.

Vi har gjort noen endringer, nettopp fordi vi har sett at minstepensjonister trenger et løft, men hvis vi skal gjøre det systematisk fremover, er vi over på et system der folketrygden er flat, og tilleggspensjonen må man opptjene i arbeidslivet for øvrig. Det er den veien vi går. Vi har vært der gradvis, det var et ønske om å stoppe den utviklingen med den nye pensjonsreformen og sørge for at man hadde større forutsigbarhet for hva vi får. En økning av minstepensjonen av den typen som man ønsker å trappe opp her, vil bl.a. bety at med det nye pensjonssystemet vil de med garantipensjoner, den nye minstepensjonen, komme ut med et mye lavere nivå enn de som er minstepensjonister i det gamle systemet, så det er viktig å se ting i en sammenheng.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) []: I går møtte jeg Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, i debatt på NRK. Han mener åpenbart at det er dagens pensjonister som skal være med på å finansiere fremtidens velferdssystem. Ut fra hva jeg nå hører statsministeren sier, er hun langt på vei enig med Unge Venstres leder, at skal vi klare å finansiere vår fremtidige velferd, er det pensjonistene som er den gruppen mennesker som skal bære den økonomiske byrden. Er statsministeren også av den oppfatning, eller mener hun at det er andre viktigere drivere i vår økonomi som kan bidra til å tette det finansieringsgapet som regjeringen peker på i perspektivmeldingen?

Statsminister Erna Solberg []: Den største økonomiske byrden med pensjonssystemet vårt, kommer de som er yngre enn Siv Jensen til å betale. Det er de som er i 20-årene og 30-årene i dag, som må jobbe mye lenger og får mye mindre pensjon ut av pensjonssystemet, sånn det ligger i pensjonsreformen. At pensjonistene i dag og de av oss som er innenfor det gamle pensjonssystemet, gjennom levealdersjustering og reguleringssystemene bidrar til den finansieringen fordi den har vært i utakt, synes jeg er rimelig og rettferdig. Særlig synes jeg det er viktig at vi beholder arbeidsinsentivene i pensjonssystemet. Den viktigste biten i pensjonsreformen er faktisk å stimulere folk til å jobbe. De forslagene som representanten nå tar til orde for, er forslag som bidrar til mindre stimulans til å jobbe og gjør finansieringsgapet i fremtiden større. Vi kan gjøre mange andre ting for å bidra til at flere folk jobber, men med de forslagene Fremskrittspartiet ivrer for, tar man altså vekk belønningen i pensjon for at man har jobbet.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Men spørsmålet mitt var om statsministeren mener at det er andre ting i norsk økonomi som kan bidra til å finansiere fremtidens velferd, enn dagens pensjonister. Det mener åpenbart ikke statsministeren. Apropos det: Hvorfor underslår regjeringen i den nylig fremlagte perspektivmeldingen kostnadene for velferdssamfunnet knyttet til livsløpskostnader for ikke-vestlig innvandring? Vi vet at de 203 000 ikke-vestlige innvandrerne som har kommet de siste ti årene, har en livsløpskostnad på 2 300 mrd. kr. Det er penger det òg.

Førsteamanuensis Espen Henriksen på BI stiller seg svært kritisk til regjeringens argumentasjon. Han sier: I beste fall bruker Finansdepartementet faglig uholdbare metoder. De presenterer ingen faglige argumenter basert på anerkjente metoder som skulle tilsi at innvandring er gunstig fra et statsfinansiert synspunkt.

Hva er det som har skjedd fra den argumentasjonen som lå i den forrige perspektivmeldingen, til denne perspektivmeldingen?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg vil bare få lov å understreke at jeg mener det er mange flere ting vi skal gjøre for fremtidens finansieringsgap enn bare endring av pensjonen. Det kanskje aller viktigste, og det som er hovedbudskapet, er å sørge for at flere er i jobb. Da må alle ordningene våre bidra til at flere er i jobb. Også pensjonssystemet må stimulere til at folk vil jobbe. Der går Fremskrittspartiet i feil retning med de forslagene de har. Dette kunne man godt ha gjort hvis man hadde hatt en helhetstanke rundt det, men stykkevis og delt for pensjonssystemet for folk, synes jeg egentlig er en veldig feil oppskrift å møte nye generasjoner med.

Når det gjelder perspektivmeldingen, er det sånn at arbeidsinnvandringen til Norge har bidratt positivt, fordi folk kommer som arbeidsinnvandrere i voksen alder. Det betyr at hele den investeringen vi har tidlig, slipper vi. Når det gjelder asylsøkere og andre, er det et annet regnestykke.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: I perspektivmeldingen legger nå regjeringen til grunn at økt innvandring gir et positivt økonomisk bidrag til statsfinansene. Da må jo regjeringen legge til grunn at den innvandringen som skal komme til Norge, i all hovedsak fremover skal komme fra alle andre land enn de ikke-vestlige, for vi vet at ikke-vestlig innvandring koster samfunnet mer. Vi vet at sysselsettingen er lav – sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere ligger langt under 50 pst. Mange av dem lever på ytelser betalt av andre skattebetalere, og vi vet også at vi bruker enorme beløp i hvert eneste statsbudsjett på å bedre integreringen.

Hva er det som har skjedd? Er det nå slik at regjeringen faktisk tror at fremtidig innvandring til Norge gir et positivt bidrag til statsfinansene, eller erkjenner statsministeren de langsiktige utfordringene den ikke-vestlige innvandringen faktisk gir våre statsfinanser?

Statsminister Erna Solberg []: Det som ligger i perspektivmeldingen, er at arbeidsinnvandringen gir bidrag økonomisk. Asyl- og kvoteflyktninger gir utgifter fremover, for det er mye vanskeligere. Integreringspolitikken i Norge er konsentrert om den siste delen. Derfor er regjeringen opptatt av at på områder knyttet til asyl- og integreringspolitikk skal vi ha en stram holdning og en stram politikk fremover, nettopp fordi det skal være et beskyttelsesbehov, og man skal jobbe for å få alle i jobb. Klarer vi å få enda flere av dem i jobb, er det en nettobit, men det er beskyttelsesbehovet som er grunnlaget.

Arbeidsinnvandringen gir oss altså et netto positivt bidrag. Tenk over én ting som jeg tror vi av og til glemmer i den distriktsdiskusjonen vi har nå: Det er bl.a. slik at arbeidsinnvandringen har bidratt til å bremse befolkningsfraflyttingen i veldig mange kommuner og til at flere er der for å kunne jobbe og skape verdier fremover.

Presidenten: Erlend Wiborg – til oppfølgingsspørsmål.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet, sammen med SV, i går fikk gode gjennomslag for å skape et mer anstendig pensjonssystem. Samtidig er jeg skuffet over at statsministerens parti og regjeringen bidro til at vi ikke fikk gjennomslag for å løfte landets minstepensjonister opp over fattigdomsgrensen.

I dag vet vi at medianinntekten i Norge er på ca. 550 000 kr. En enslig minstepensjonist tjener ca. 205 000 kr. Statsministeren brukte i sin argumentasjon tidligere i dag bærekraften som argument for hvorfor man ikke kan løfte minstepensjonistene opp til fattigdomsgrensen. Det er altså de pensjonistene med lavest pensjon som skal bidra til bærekraften. Mener statsministeren at generasjonsperspektivet blir ivaretatt når en så stor andel pensjonister må leve godt under fattigdomsgrensen?

Statsminister Erna Solberg []: En viktig ting å huske er at med 205 000 kr i inntekt betaler man ikke skatt. Det er mange egenandeler som man ikke betaler i systemet. Den reelle verdien for en minstepensjonist er langt høyere enn det tallene er hvis man sammenlikner med andre grunnlag. Mye av sammenlikningsstatistikken i Norge tar vekk det faktumet at vi har ganske mye omfordeling gjennom den måten vi leverer tjenester til f.eks. pensjonistgrupper.

Jeg skjønner at Fremskrittspartiet nå ønsker å fokusere mye på minstepensjonen. De var ikke tilhengere av en pensjonsreform. Det som er mest interessant med det forliket vi har gjort, er at SV og Fremskrittspartiet nå går inn for underregulering av pensjonene. Man sier at man har fått ja til en annen underregulering – jeg så overskrifter som sa: Nå har Frp stoppet underreguleringen. Nei, det er bare et annet prinsipp. Det er egentlig det prinsippet de var imot da Bondevik II-regjeringen la frem sitt forslag til pensjonsreform. Så de som har beveget seg mest i denne sammenhengen, er faktisk Fremskrittspartiet.

Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) []: I replikkvekslingen før sa statsministeren at hun var opptatt av folk flest sine interesser og hadde dem foran seg. En av de mest urettferdige delene av pensjonssystemet vårt er at folk flest ikke får pensjonsopptjening av de første 100 000 kr. Nå har regjeringspartiene snudd og sett at det er fornuftig å innføre det, men først i 2023, og da skal man bruke tre år på å innføre dette, så det er først i 2026 at folk vil få opptjening fullt ut av sine 100 000 kr.

Kostnaden ved dette er 2 000 kr, og nå foreslår også regjeringspartiene at det skal innføres midlertidige økonomiske kompensasjoner for de arbeidsgiverne som må betale de 2 000 kr. Ville det ikke da være fornuftig at man gjorde dette nå, i 2021, hvis man hadde folk flest sine interesser foran seg?

Statsminister Erna Solberg []: La meg begynne med historien bak dette. Arbeiderpartiet forsøker å si at vi har vært imot. Nei, vi har vært imot et ensidig vedtak fra Stortinget om å sette ned uten å ha sett på konsekvensene. Derfor mente vi i utgangspunktet at partene burde forhandle om dette, for dette har en stor kostnad for små og mellomstore bedrifter, særlig innenfor de områdene som nå rammes mest av pandemien. Det er reiselivsnæringen og utelivsnæringen som vil få den største belastningen når man innfører pensjon fra første krone.

Arbeiderpartiet har aldri snakket om hvordan de skal kompensere disse, aldri hatt en idé, de har bare lempet 3 mrd. kr over på norsk næringsliv – i god tradisjon knyttet til hva de gjør. Vi har derimot sammen med Fremskrittspartiet sagt at vi er nødt til å gjøre kompenserende tiltak, og vi er nødt til å innføre det på et tidspunkt hvor vi tror at disse næringene er oppe og står etter en vanskelig periode. En ting er at vi skal ha alle lovvedtakene og alle tingene på plass for å gjøre det, men vi må også sørge for at ikke jobbene forsvinner fordi vi legger for store byrder på en næring som allerede sliter.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Over lang tid har Høyre vært motstander av norske lover som sikrer norsk nasjonalt eierskap. Det har vært en lang historisk konflikt. Høyre var imot konsesjonsloven i sin tid, som sikret eierskap til fossefallene våre, skogen vår, jorda vår. Høyre valgte da i den spede begynnelsen å kalle det panikklover når man sikret eierskapet. Men det er noen ting som går i sirkel, og så fort Høyre kom i regjering igjen i 2013, gikk man til angrep på konsesjonslovene. Erna Solberg og Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug var så historieløse at de foreslo å fjerne hele konsesjonsloven, som skulle sikre nasjonalt eierskap til jord og skog – det skulle være fritt fram.

I forrige uke kom Politiets sikkerhetstjeneste med en ny trusselvurdering, der man gikk gjennom ulike trusselbilder for den norske stat, for det norske samfunnet. En av de tingene de løftet tydelig opp der, og som de advarte mot, var at kinesiske og russiske interesser aktivt ønsker å ha oppkjøp av norske eiendommer, naturressurser, norske selskaper. De understreket at de allerede har begynt å erfare at utenlandske aktører begynte å kjøpe opp strategisk viktige eiendommer i Norge. Det kunne ikke bli uttalt tydeligere fra Politiets sikkerhetstjeneste hvor aktive utenlandske stater og utenlandske makter er for å sikre eierskap i Norge, og at det var en sikkerhetspolitisk risiko.

Da er mitt spørsmål til statsministeren: Er statsministeren enig i at det er en sikkerhetspolitisk risiko at Russland og andre aktører, sånn som Kina, kjøper norske landeiendommer, eller mener statsministeren fortsatt at det er klokt at det skal være fritt fram hvem som skal eie norsk jord, norsk skog og norske vannfall?

Statsminister Erna Solberg []: For det første har jeg lyst til å understreke at akkurat denne problemstillingen var en viktig del av den nye sikkerhetslovgivningen da vi laget ny sikkerhetslov, at vi sørget for at vi hadde en moderne, oppdatert sikkerhetslov som så de nye utfordringene. Med hjemmel i sikkerhetsloven er det selvfølgelig mulig for oss, basert på en sikkerhetsvurdering, å lage reguleringer knyttet til overtakelse av områder.

Det er en litt enkel og forenklet variant av hva Høyres historie på området er, knyttet til hvordan vi har organisert og er opptatt av eierskap på ulike områder. Vi var f.eks. for konsolideringsmodellen da den kom, selv om vi har sett at den har medført utfordringer for utvikling av en del energiressurser. Heldigvis har vi klart å gjøre tillempinger innenfor den som gjør det mulig. Det er altså ikke en diskusjon om salg av f.eks. norske vannverk til utlandet. De er under kontroll av det offentlige for øyeblikket.

Så er det sånn at det må være en tydelig sikkerhetspolitisk begrunnelse. Det at det er kommet nye utfordringer, kan vi håndtere gjennom de regelverk vi har. Derfor går vi også gjennom alle strategiske områder hvor det er viktig å sikre f.eks. nasjonalt eierskap eller sikre offentlig eierskap til områder, hva som er sikkerhetsområder. Dette er en oppfølging av den sikkerhetsloven vi har i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Et av de mest radikale forslagene som statsminister Erna Solberg kom med i forrige stortingsperiode, var nettopp det at en skulle fjerne hele konsesjonsplanen, det skulle være fritt fram hvem som skulle eie Norge. Heldigvis stoppet Stortinget det. Kanskje Stortinget hadde lest litt mer historie enn regjeringen hadde gjort, men Høyre har dessverre en dårlig historie på det.

Det vi ser nå, er at kinesiske interesser er interessert i å sikre seg kontroll over norske havner. Det er et jernbaneprosjekt der det blir lobbet mot mange av oss som sitter i stortingssalen nå, som det er kinesiske interesser som står bak, de har lyst til å ha kontroll på det. Vi vet at regjeringen aktivt har bidratt til å få kinesiske interesser til å bygge store norske samferdselsprosjekt. I min egen hjembygd, Romedal, har en kinesisk mangemilliardær prøvd å kjøpe store skogeiendommer. Han har blitt stoppet takket være konsesjonsloven og har bare fått kjøpt bitte lite grann.

Politiets sikkerhetstjeneste advarer også mot eierandeler i norske selskaper. Erna Solberg foreslo som statsminister at vi skulle selge store eierandeler i våpenselskapet Kongsberg Gruppen, et viktig norsk teknologiselskap. Er statsministeren glad for at den fullmakten ble stoppet av Stortinget, eller mener hun fortsatt det er klokt å selge seg ned i Kongsberg Gruppen?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har lagt frem en plan for hvordan eierskapet skal være. Vi skal ha et minoritetseierskap i Kongsberg Gruppen, som vi fortsatt er opptatt av å ha. Men det er viktig for Kongsberg Gruppen og for andre selskaper at det også er mulighet for å gå inn i strategiske allianser. Nå endte jo en del av omstruktureringen knyttet til Kongsberg Gruppen bl.a. med at de kjøpte opp Rolls-Royce, og at de derfor fikk et større maritimt fotfeste, men man kan godt tenke seg at selskaper på et tidspunkt trenger å gå inn i strategiske allianser.

Det er derfor jeg sier at vårt forhold til eierskap er nok litt svart-hvitt tegnet. Vi har bl.a. begrunnet nasjonale behov for å ha kontroll over hovedkontor, regelverksutvikling og forskningsavdelinger med at vi skal ha en minoritetsposisjon hvor vi kan hindre endringer i selskapets regler og selskapets plassering av f.eks. hovedkontor som en del av det statlige eierskapet. Det er et motiv for hvorfor staten skal ha eierskap i noen store selskaper.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: Bakgrunnen for at Senterpartiet tar opp denne problemstillingen, er Politiets sikkerhetstjenestes klare advarsel når det gjelder forholdet til norske naturressurser og norsk infrastruktur og risikoen for oppkjøp, bl.a. fra kinesisk side. Av og til kommer de spørsmålene på spissen. I fjor høst ble 590 000 dekar skog solgt ut av Norge, til Tyskland. Det utgjør en betydelig andel av eiendommene i Namdalen, og det er ingenting som hindrer et videresalg av den eiendommen fra tyske interesser til f.eks. russiske eller kinesiske interesser. Det kan gjøres på grunn av et smutthull i lovgivningen. Det foreslo Senterpartiet å tette. Det gikk Høyre og Fremskrittspartiet imot – ja, de gadd ikke engang å delta i debatten om dette i Stortinget. Høyres parlamentariske leder sa i et tidligere ordskifte med meg, i fjor høst, at han ikke synes det har så mye å si om skog i Norge er eid av norske eller utenlandske interesser, for skogen står jo der uansett. I lys av PSTs advarsler: Deler statsministeren holdningen til sin parlamentariske leder?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror det er veldig viktig å skille mellom hva som er strategiske, sikkerhetsmessig viktige installasjoner og steder. Jeg mener f.eks. at havner er et viktig område i infrastrukturen, som det er viktig at vi også har en sikkerhetspolitisk vurdering av. Jeg tenker på alle sårbarhetsområdene våre, elektrisitetsforsyningen, både datanett og strømnett nær installasjoner som er sikkerhetspolitisk viktige. Jeg har ikke hørt at E-tjenesten på noe tidspunkt har varslet regjeringen – og det gjør de jo – om at skogen i Namdalen er av sikkerhetspolitisk betydning på den måten at det skulle forhindre at utlendinger skulle eie der. Vi må også passe på at vi bruker disse argumentene der de er relevante, der det gjelder det strategiske og sikkerhetspolitiske. Vi får varsel hvis det skjer endringer, og vi gjør vurderinger i regjeringen hvis det er sikkerhetspolitisk ømtålige områder som vi faktisk må gjøre noe med. Namdalen har aldri E-tjenesten varslet om.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tror dette egentlig avklarer Høyres holdninger ganske greit. Jord og skog er ikke viktige naturressurser, det er ikke strategiske naturressurser for Høyre. Det er det samme hvilke typer interesser som eier det, om det er nasjonale eierinteresser, eller om det er kinesiske, russiske eller hvem det måtte være. Jeg synes det var greit å få den avklaringen.

PSTs advarsler kommer jo på bakgrunn av stormaktenes interesse for nordområdene, og en av disse stormaktene er EU. De har nå gjort det klart at de ikke respekterer Norges suverene rett til å fastsette fiskekvoter i vernesonen ved Svalbard. Norge fastsatte én kvote, og EU bestemte seg for en mye høyere kvote og blåste i den norske fastsettelsen. Norge har protestert på dette, og det skulle bare mangle, det handler tross alt om råderetten over forvaltningen av fiskeressursene våre. Men kan statsministeren garantere at Norge ikke kommer til å gjøre noe knefall for EU på dette punktet, og at all fangst utover det Norge har fastsatt som kvote, vil bli inndratt, bøtelagt og sanksjonert av Kystvakten?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg vil bare understreke at EU ikke er listet av PST eller E-tjenesten som land vi frykter for, eller at vi har sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til deres bilde av hva som er vanskelig – bare så vi har klarhet i at det var utgangspunktet. EU er nok noe annet. Det er allierte, det er folk vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med, det er land vi har samarbeid med.

Så har vi noen konflikter, og en av konfliktene er det vi har protestert på, nemlig den ensidige fastsettelsen av fiskekvoter. Vi mener at det er en krenkelse av norske rettigheter. Det er et brudd på EUs forpliktelser til havrettskonvensjonen, og vi tar det på alvor. Vi kommer til å følge det opp. Vi har fulgt det opp med protester og tatt det opp på politisk nivå direkte. Det er selvfølgelig slik at vi ikke vil akseptere det. Det betyr at vi vil kontrollere de fiskebåtene. Hvis vi ikke kommer til en enighet med EU om hvordan vi skal forvalte dette, og de aksepterer det, må vi også inndra og bøtelegge båter som benytter seg av de kvotene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Pandemien er også en forskjellskrise, for når det gjelder de økonomiske konsekvensene av krisen, er det ingen dugnad. Der er det arbeidsfolk som betaler den høyeste prisen, mens det på toppen av det norske samfunnet for mange går bra – det skapes formuer på børsen. Permitterte og arbeidsløse og de mest utsatte sliter derimot med å få endene til å møtes. Det er, ifølge de ferskeste tallene, nå 209 000 arbeidsløse i Norge, og det er over 23 000 som har vært permittert helt siden krisen begynte. For mange av dem som sliter mest, har den økonomiske situasjonen blitt litt bedre fordi opposisjonen flere ganger har grepet inn og tatt kontroll over den økonomiske styringen med krisen. For mange er det likevel nå sånn at det røyner på, særlig for dem som har vært permittert lenge. Sparepengene er brukt opp – for de som hadde noe av det – inkassosakene ser vi øker, strømprisen går til himmels. Det er vanskelig for stadig flere å betale regningene. Det er bare én ting som kan lette på den situasjonen akkurat nå, og det er å sørge for at de arbeidsløse får litt mer å leve av.

Derfor er mitt spørsmål til statsministeren i dag om hun vil være med på å la de permitterte få beholde noe mer av inntekten sin gjennom å øke dagpengene, nå som mange har vært permittert fryktelig lenge, og sliter voldsomt økonomisk.

Statsminister Erna Solberg []: Med de vedtakene som blir fattet om dagpenger og annet, vil kompensasjonen på de laveste inntektene, inklusive feriepengene, ligge på ca. 88 pst. Det er en veldig høy kompensasjon, mye høyere enn de normalt 62,5 pst. som det har vært tidligere knyttet til dette. Vi har fra regjeringens side gått inn for å fortsette med disse ordningene til 1. juli, Stortinget vedtok 1. oktober. Det er mer et spørsmål om hvor lenge vi tror pandemien og virkningene vil vare. Vi er forberedt på å stille opp med tiltak hele veien. Men når man får 88 pst. kompensasjon, er det en av de aller beste kompensasjonsordningene vi noen gang har hatt for folk som står utenfor arbeid og er permittert. Så jeg er ikke sikker på hva man her tenker på.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til bostøtte og til energikostnadene, har vi i regjeringen sagt at vi er åpne for å se på det når vi litt over tid ser hvordan kostnadene til energi i år blir, på samme måten som vi har gjort det før ved å legge inn ekstra elementer i f.eks. bostøtteordningen til de mest utsatte gruppene. Men de er jo ikke blant dem som er permittert i dag. De fleste av dem er ikke i bostøtteposisjon, og de får en ganske høy kompensasjon.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg skal være veldig konkret. De fleste av dem som er permitterte og arbeidsløse nå, kommer fra lavlønnsyrker. Det er hotell- og restaurantarbeidere, det er butikkarbeidere, det er folk som har vært ansatt i luftfart og reiseliv. Det er ikke sånn at de får beholde 80 pst. av hele inntekten sin, de får beholde 80 pst. opp til 3G, altså litt over 300 000 kr.

SVs forslag er å øke den ordningen, sånn at man får beholde 80 pst. opp til 4G, litt over 400 000 kr, noe som vil sørge for at de permitterte og arbeidsløse får ca. 1 500 kr mer å rutte med i måneden. Det ville være en viktig hjelpende hånd i den veldig trange økonomiske situasjonen mange er i akkurat nå.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil hun være med på å øke hvor stor del av inntekten de arbeidsløse kan få beholde 80 pst. av, nå som så mange sliter med å få endene til å møtes?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at vi har en veldig god ordning for permitterte. Vi har en av de beste ordningene. Den har noen negative sider, bl.a. at man i noen selskaper, f.eks. i nordiske konsern, ser at man har så gode permitteringsordninger i Norge at det er lettere å permittere her enn i andre land. Det skaper også noen utfordringer når aktiviteten kommer opp.

Jeg mener at de ordningene vi har nå, er gunstige, og vi har ikke fremmet for Stortinget å foreslå noen andre og bedre ordninger knyttet til dette. Det ligger i Stortinget nå, og så må stortingspartiene diskutere det.

I utgangspunktet er det altså sånn at vi nå har en veldig gunstig ordning for dem med lavest inntekt, og når feriepengene nå legges på toppen av det, er vi oppe i en kompensasjon for dem som er på det laveste nivået, på 88 pst.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Det hjelper ikke så veldig mye hvis man ikke har penger til å betale regningene, at statsministeren står og sier at ordningen er gunstig, for mange av dem som er arbeidsløse nå, har så lav lønn i utgangspunktet at det er svært vanskelig å få endene til å møtes. Det er bare å se på statistikken over inkassovarsler, det er bare å se på den økende strømprisen – da ser man at den utfordringen er reell.

Jeg opplever at statsministeren sier nei til det forslaget og spiller ballen over til Stortinget, og da er det viktig for Stortingets partier å høre på det, for da bør Stortinget enda en gang gå sammen om å gjøre noe for de arbeidsløse, som regjeringen ikke vil gjøre.

Statsministeren nevnte bostøtte, og det hadde jeg også tenkt å spørre om. For mange som har økonomiske problemer akkurat nå, er boutgiftene en veldig tung byrde. Under Erna Solberg har færre fått bostøtte. Det bevilges mindre i nominelle kroner i bostøtte nå enn det gjorde i 2013.

I fjor fikk Stortinget på plass en krisepakke med mer bostøtte, som gjorde at 13 000 flere fikk. Vil statsministeren være med på det på nytt?

Statsminister Erna Solberg []: Spørsmålet om bostøtte er først og fremst et spørsmål knyttet til energiprisene, hvis vi skal gjøre endringer i det. Det har vi sagt at vi er åpne for, men vi vil se utviklingen litt fremover, for å se om det er naturlig å kompensere.

Vi er i en litt annen situasjon enn det vi var sist gang vi økte bostøtten, som jeg tror var i 2019. Da hadde vi på grunn av tørkesommeren veldig lav vannstand i magasinene. Vi hadde antatt at det kom til å bli høye energipriser lenge. Nå har vi magasiner som nesten renner over. Som jeg har sagt før: Østlendingene sytte mye over regnværet i fjor høst. Det ligger magasinert opp, så vi har masse strøm, men vi har hatt en kuldeperiode hvor strømprisene har vært veldig høye. Men om dette på årsbasis er en situasjon som varer ved, må vi rett og slett se litt på, for å se om det er behov for å kompensere med bostøtte.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er riktig at vi bergensere tåler mer regn, men det er ikke helt riktig at det kun er energiprisene som er utfordringen for de som får bostøtte. Det som har skjedd på Erna Solbergs vakt, er at det er langt færre enn før som får bostøtte, og det i en periode da boutgiftene har økt. Derfor ville det nå i en krisetid være veldig på sin plass å gjøre det som flere opposisjonspartier har gått inn for, med SV i spissen: å midlertidig øke inntektsgrensen.

Jeg har lyst til å spørre statsministeren også om det som skjer på toppen av det norske samfunnet, for mens det nå er tøffe krav til de arbeidsløse eller til dem som har de høyeste boutgiftene, ser vi at når det gjelder store selskaper som får statlig krisestøtte, men tar ut utbytte eller går til oppsigelser, er toleransen til regjeringen veldig stor. Det er en form for sosialisme for de rike Erna Solberg driver med.

Vil hun nå vurdere tøffere krav til de største selskapene, som får mye statlig støtte?

Statsminister Erna Solberg []: De selskapene som får mye statlig støtte, får statlig støtte fordi det er krise i deres sektor. At store konsern, som en del av hotellkonsernene, får utbetalt penger, er jo fordi de er store sysselsettere, men de har ikke kunder, vi har nesten sperret for turisme til Norge. Det er for å holde driften opp i disse selskapene.

Så mener jeg alle selskaper må være klar over at det er viktig å sørge for at disse pengene bidrar til én ting, nemlig å komme gjennom krisen og være styrket til å ta tilbake sine permitterte og få folk i jobb. Det er derfor de får store beløp.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til bostøtte, vil jeg bare si at det er riktig at det er litt færre som får bostøtte, men de som får bostøtte, får mer. Vi har økt bostøtten til den enkelte, og så har vi tatt vekk den gruppen som hadde hatt en inntektsutvikling som gjorde at de ikke fortjente å få bostøtte lenger, de var utenfor rammene, med en raskere ordning. Det betyr at de som har størst behov, får mer i dag enn de fikk før.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg er ikke helt ferdig med dette med sosialisme for de rike. Hvis en titter på kompensasjonsordningen, er den – og det blir tydeligere og tydeligere – rikhet for de få på bekostning av de mange. Når en ser på tallene for den første kompensasjonsordningen i fjor, fikk de elleve største selskapene like mye som 25 000 små og mellomstore bedrifter. For den nye ordningen ser foreløpige tall ut til å vise at de fem største har fått nesten halvparten.

Samtidig ser vi at et selskap kan få f.eks. hundrevis av millioner i støtte og samtidig gi oppsigelsesvarsler til hundrevis av ansatte. Det er i en situasjon hvor det er mulighet for store selskaper med rike eiere også å hente penger i kapitalmarkedet. Derfor spør mange økonomer og SV om det ikke er på tide å sette et tak på hvor mye de største kan få, sånn at vi heller kanskje kan bruke noe av de pengene på sosiale tiltak og på små og mellomstore bedrifter. Vil statsministeren vurdere det?

Statsminister Erna Solberg []: Det er viktig å minne om at regjeringen foreslo et lavere tak enn det som ble konsekvensen av budsjettbehandlingen på Stortinget – regjeringen hadde altså et lavere tak enn det som i dag eksisterer. Det var en del av forhandlingene på Stortinget som økte det taket. Regjeringen har bedt om en fullmakt tidligere til å kunne vurdere disse tingene. Vi ønsker fortsatt å ha en fullmakt til å kunne sette det ned. Vi er enig i at det kan være et poeng i å kunne avgrense mer, men vi har hatt respekt for en ordning som vi faktisk fremforhandlet på Stortinget, med det taket som er i dag. Vi er ikke fremmed for at det er en god diskusjon om taket og avgrensningene kan være annerledes i ordningen. Vi tar gjerne diskusjoner, tror jeg, med regjeringspartiene på Stortinget rundt disse spørsmålene, også fordi taket egentlig er høyere enn det regjeringen foreslo.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Den diskusjonen ser vi fram til. SV vil foreslå et tak på 10 mill. kr, sånn at man får en tydelig, mer rettferdig ordning som er mer rettet inn mot de mange istedenfor de få på toppen.

Men en annen ting som ville være veldig naturlig å gjøre nå, med de sakene som har kommet fram i media knyttet til både utbytte og oppsigelser i selskaper som har fått betydelig krisestøtte, er å stille et tydelig krav til krisestøttemottakerne om null oppsigelser og null utbytte. Det er jo sånn at når vanlige folk får støtte fra staten, møtes man av tøffe krav, men det ser ut til at regjeringens holdning til statlig støtte til dem på toppen av det norske samfunnet er at det da skal være stor tillit og ikke så mye krav. Vil statsministeren nå ombestemme seg i lys av de avsløringene som har vært, når det gjelder krav om null utbytte og null oppsigelser?

Statsminister Erna Solberg []: I mange av disse selskapene vil det være en situasjon hvor man har flere selskaper under én hatt, og for å redde arbeidsplasser i andre deler av selskapet vil det være naturlig å ta utbytte for å reinvestere andre steder. Dette er den fleksibiliteten som er med de selskapskonstruksjonene som er. Derfor har vi vært skeptiske til å si at vi skal ha et forbud mot utbytte, ut fra troen på at det kan bidra til at vi mister flere bedrifter og flere arbeidsplasser. Så mener jeg at vi skal mane til moderasjon hos alle disse gruppene når det gjelder dette, og at de skjønner at de også utsetter seg selv for ganske mye negativ publisitet hvis de ikke kan forklare hvorfor de tar ut utbytte, fordi de har behov i andre deler av selskapet.

Når det gjelder oppsigelser, er det sånn at også selskaper som er i denne typen kriser, må ha muligheten til å gjøre endringer som gjør dem bærekraftige i perioden fremover, og vurderingen vil jo være: Kan vi ha den høye aktiviteten også i fremtiden som vi hadde før pandemien?

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Man skal aldri la en krise gå til spille, sa Churchill en gang. Under koronaepidemien har denne regjeringen brukt 4 mrd. kr på tiltak for å stimulere til grønn omstilling. Det tilsvarer puslete 2 pst. av all krisestøtte gitt til bedrifter for å hjelpe dem gjennom denne krisetiden. En rapport fra britiske Finance for Biodiversity tegner akkurat det samme bildet – Danmark og Sverige er blant de landene som skårer høyest på å bruke krisepakken til grønn omstilling, mens Norge havner langt nede på listen, i selskap med Russland og Saudi-Arabia. Dette skyldes særlig at store bevilgninger til flyselskaper og fossil industri er gjort uten å knytte pengene til krav om grønn omstilling.

EU har på sin side hatt en klar strategi om at statlige stimuleringspakker skal bidra til en fortgang i retning av en bærekraftig økonomi, og forutsetter at 30 pst. av støtten skal bidra til klimakutt. Men i motsetning til EU velger regjeringen fossil energi som en løsning på koronakrisen. I f.eks. fjerde kvartal i 2020 var investeringene sju ganger høyere i olje- og gassindustrien enn i all landbasert industri til sammen. Investeringene i fastlandsindustrien falt 16 pst. sammenliknet med 2019. Regjeringen kunne ha valgt å føre en politikk som stimulerer arbeidsplassene i energi- og leverandørindustrien ved å sørge for ny etterspørsel etter karbonlagring, elektrifisering av kysten, bygging av nullutslippsskip for hydrogen og ikke minst havvindutbygging.

Mitt spørsmål til statsministeren blir da som følger: Hvorfor vil ikke regjeringen bruke krisepakkene til grønn omstilling, i et omfang som minst tilsvarer hva Danmark, Sverige og resten av Europa nå gjør?

Statsminister Erna Solberg []: Det er viktig å skille mellom tiltak som i krisepakkene er kortsiktige for å opprettholde viktige deler av det norske samfunnet gjennom en krise, hvor etterspørselen etter de tjenestene forsvinner, og den langsiktige omstillingen. I de regnestykkene som f.eks. presenteres her, tas ikke de store karbonfangst- og -lagringspengene vi har lagt inn, med, for det er ordinære budsjettpenger. Det ligger jo en storsatsing på nettopp karbonfangst i statsbudsjettet for inneværende år, men det er ikke et kortsiktig krisetiltak, det er et langsiktig industribyggingstiltak. Da blir slike sammenlikninger også litt rare. Noen har valgt å putte all langsiktig utvikling for sitt næringsliv inn i krisepakken. Vi har valgt å definere krisepakkene ut fra hvor vi kortsiktig har behov for å opprettholde aktivitet, hvor vi skal jobbe videre.

Så må jeg si at det er ikke så rart når man tar med flytrafikken, at Danmark skårer bedre enn Norge, hvis utgangspunktet er at flytrafikk er negativt for miljøet. Det er bare å se på geografien. I Danmark kan man reise innenlands – de har jo også sperret grensene sine etter hvert, så det er ikke så mange andre steder å reise – uten at man trenger å ta fly. I Norge er det en del av vårt kollektivtilbud. Det er en del av vårt samfunn. Vi har derfor opprettholdt det og bidratt med mye penger slik at Avinor fungerer, bidratt til at vi kjøper flytjenester mellom byene og stedene i Norge. Vi sørger for at Nord-Norges lokaltilbud med flytrafikken fungerer. Derfor er det viktig å ta med seg geografien i diskusjonen om slike spørsmål. Jeg synes Miljøpartiet De Grønne burde la være å bruke slike rapporter, uten å tenke gjennom at Norge er annerledes. Vi gjør mye for det grønne skiftet, men vi gjør veldig mye også i det ordinære statsbudsjettet.

Per Espen Stoknes (MDG) []: I motsetning til regjeringen er Miljøpartiet De Grønne opptatt av en reell omstilling til rask grønn vekst i de sektorene som er framtidsrettet. Vi ser nå markedet flytte penger raskt fra virksomheter med høy klimarisiko til selskaper som har posisjonert seg for den neste store, grønne innovasjonsbølgen og de neste store, grønne jobbene.

Mener statsministeren at det er klokt å vente og utsette disse store tidlige stimulansene til en grønn energisektor? Eller mener statsministeren at tiden for omstilling er nå, i lys av at f.eks. WindEurope sier at vi skal ha 450 GW havvind innen 2050? Det vi er gang med på Tampen, er 0,1. Her ligger det altså en mulighet for 300–4 000 ganger høyere utbygging enn det vi nå har signalisert at vi ønsker å gjøre.

Statsminister Erna Solberg []: For det første er det slik at siden vi kom inn i regjering, har vi økt Enovas budsjetter sånn at de kan bidra til stor støtte til teknologi og utvikling. I tillegg har vi Grønn plattform. De har nå delt ut penger i første runde, penger som går til innovative, nye prosjekter som bidrar til mer støtte til koblingen mellom forskning og industri. Vi har også endret Enovas hovedfokus fra energiøkonomisering til å være et klimainstrument fremover. Derfor har vi altså fått realisert mange store prosjekter. I tillegg har vi karbonfangst og -lagring, som ligger i statsbudsjettet. Det er mange av disse tingene som er med inn i dette.

Når det gjelder vindkraft, er det sånn at vi er opptatt av ny flytende vindkraft. Vi jobber nå med rammebetingelsene knyttet til at det er utlyst to områder, og vi skal kunne ha nye områder for flytende vindkraft. Samtidig er det viktig å si at det skal en teknologiutvikling til, så vi ikke spiller bare på én hest i teknologiutviklingen, for da er det ikke sikkert at vi nødvendigvis får den vindindustrien som vi håper på i Norge.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per Espen Stoknes.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Vi har nettopp, på høringen som var, fått både se og høre hvordan regjeringen og departementet filtrerer viktig informasjon om oljerisiko og klimarisiko. Jeg lurer på, siden statsministeren sitter så tett på: Har den norske sentralforvaltningen en form for oljevirus på hjernen, som på bakgrunn av langvarig oljefeber nå har svekket vår kognitive omstillingsevne, tilsvarende syndromet «long covid», slik at vi ikke lenger tar de spennende, kreative, rene og lønnsomme grepene som skal til for å være klar for 2030-tallet?

Statsminister Erna Solberg []: Siden spørsmålet om informasjonen til Stortinget gjaldt under den forrige regjeringen, har ikke jeg kunnskap om den biten. Dette har den daværende olje- og energiministeren svart på i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Jeg har ingen opplevelse av at vi har noe «oljevirus» i embetsverket, men vi har gode diskusjoner om norsk konkurransekraft fremover – sammenhenger mellom hva vi gjør for å videreutvikle leverandørindustrien mot ny industri. Vi jobber med veikartet for hydrogen, den store, nye stortingsmeldingen som skal komme om norske energiressurser, forvaltningen av havområdene og hele den biten – som vi altså ser på.

Det eneste viruset jeg opplever at sentralforvaltningen har på hjernen for øyeblikket, er det vi alle har på hjernen, nemlig covid-19 og hvordan vi skal komme ut av koronasituasjonen. Og veien ut av den er at vi skal bli grønnere, smartere og mer innovative i det norske samfunnet. Det har vi også lagt opp til med de tiltakene vi har.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Forrige onsdag var samferdselsministeren i den muntlige spørretimen. Da ble det en diskusjon om ferjer og ferjepriser. I uka som er gått, er det fremmet så mange forslag om ferjer at nå er det vel bare forslag om gratis kaffe og svele om bord som mangler.

Men det er forståelig at ferje engasjerer – ferjetilbud og ferjepriser. Til forrige spørrer sa statsministeren at det bare var å se på geografien. Det tror jeg vi kan si når det gjelder ferjer også, for Norges lange kyst og mange fjorder gjør veldig mange helt avhengige av et godt ferjetilbud til akseptable priser. Ja, ferja er selve livsnerven. Men ferjene er blitt veldig dyre. Ferjeprisene har økt voldsomt de siste årene.

La meg nevne et eksempel for statsministeren: ferjesambandet over Tysfjorden, altså E6 over Tysfjorden. Det er ett ferjesamband på E6, eller det er ett igjen, får vi kanskje si, så det er et svært viktig ferjesamband, Bognes–Skarberget. Der var ferjeprisen for bil og fører i 2013 95 kr, i dag er den 190 kr. Fra 2013 til i dag, under denne regjeringen, er altså ferjeprisen på det sambandet doblet. Jeg regner med at statsministeren nå finner fram talepunkter som hun har med seg, om at hun skal skylde på rød-grønne fylkespolitikere. Men det kan statsministeren la bli, for dette er et riksvegferjesamband. Dette er E6, og her har staten og regjeringen det hele og fulle ansvaret – både for rutetilbudet og for prisen.

Spørsmålet er rett og slett: Hvorfor øker denne regjeringen ferjeprisene så voldsomt?

Statsminister Erna Solberg []: For det første er ferjene en utrolig viktig del av transportveiene i Norge, og det er en spennende diskusjon om hvilken rolle ferjene skal ha – om det skal være som en vei, eller om vi fortsatt skal betale for å ta ferjen. Det er mange partier som har foreslått gratis ferje i opposisjon, og som ikke har levert når de har sittet i posisjon over tid.

Jeg er fra Hordaland, og vi har mange ferjesamband. Jeg er veldig for at ferjeprisene skal være lave, men jeg vet også at enhver prioritering vi må gjøre, vil gå ut over noe annet. Derfor synes jeg at denne diskusjonen først og fremst henger sammen med diskusjoner vi gjør i statsbudsjettet, og hva vi prioriterer – om vi prioriterer flere avganger, f.eks., eller om vi prioriterer andre endringer.

En av de store endringene som er gjort mot høyere kostnader, er AutoPASS-innføringen. Den har gjort det enklere og billigere, ja, faktisk gratis for passasjerer å ta ferjen, mens bilen er blitt skatteobjektet. I utgangspunktet er det altså en nøytral ordning, der bilen betaler mer, mens alle passasjerene man har med, ikke betaler. Jeg møtte noen pensjonister på ferjestrekningen Horten–Moss for noen år siden som fortalte meg at de nå hadde innført at de parkerte bilen i Horten, så tok de gratis ferje over og hadde pensjonisttreff i kantinen på båten til Moss. Det var en fin opplevelse for dem å være ute.

Jeg skjønner at dette er dyrt for pendlere, men jeg er opptatt av at disse løsningene bør vi finne når vi behandler statsbudsjettet. Også på riksveier vil det være noen områder der det er blitt større frekvens, f.eks. flere nattferjer, og noen steder hvor det har blitt dyrere fordi man har valgt å prioritere bedre tilbud fremfor å prioritere å senke prisene.

Generelt har vi økt støtten til riksferjer på riksveiene med 1,6 mrd. kr i 2021-budsjettet, og vi har økt støtten til fylkeskommunene gjennom tildelinger i fylkeskommunens økonomi, basert på nøkler knyttet til ferjesamband.

Sverre Myrli (A) []: Jeg synes verken samferdselsministeren forrige onsdag eller statsministeren nå viser veldig stor vilje til å gjøre noe med ferjeprisene. Arbeiderpartiets forslag er at vi halverer ferjeprisene, at vi starter med det og gjør det nå neste periode – både riksvegferjesamband og fylkesvegferjesamband. Det er fullt mulig å få til.

Statsministeren prater om at rutetilbudet er økt. På det nevnte sambandet – E6 over Tysfjorden, Bognes–Skarberget – er ikke rutetilbudet økt, det er det samme rutetilbudet. Det er ikke nye ferjer, det er de samme dieselferjene som bestandig har gått. Men prisen er altså doblet under denne regjeringen for bil og fører, og det er fortsatt sånn at de fleste kjører bilen alene, selv om det har blitt prisendring for passasjerer. Det er bra, men der det er bil og fører, er prisene doblet.

Er det ingen vilje hos regjeringen til å gjøre noe med dette?

Statsminister Erna Solberg []: Jo, og det har vi gjort – vi har gjort det i statsbudsjettet, på fylkesveiene, hvor vi har lagt inn mer penger. Vi har gjort det i forbindelse med tidligere endringer, hvor vi har lagt inn mer penger til fylkeskommunene knyttet til dette. Vi har begrunnet økningen i frie inntekter med nettopp disse utfordringene. Vi har brukt en enorm sum. Vi har brukt over 1,5 mrd. kr bare på å subsidiere utskiftningen til lavutslippsferjer på de ferjesambandene som nå har fått det, så staten har tatt en stor del av regningen knyttet til det.

Så er det mange gode formål, og ferjer er et av dem. Arbeiderpartiet har et forslag for neste periode. Det er greit, men da må de vise det i budsjetter og alternative budsjetter hele neste periode, hvordan de legger det inn, for det lå ikke penger i det alternative statsbudsjettet. Arbeiderpartiet viste ikke om dette skulle komme istedenfor andre veier, istedenfor sykehusplasser eller istedenfor penger til kommuneøkonomien. Disse prioriteringene må vi alle stå i – hver for seg er alle ting fint, summen vet vi kan bli belastende.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Ja, selvsagt må pengene komme i statsbudsjettet – det skulle bare mangle, det er ingen annen måte å løse det på. Det som gjelder riksvegferjene, må prioriteres over Statens vegvesens budsjett, og fylkeskommunene må settes i stand til å være med på å halvere takstene. Men det er staten som må bidra økonomisk. Problemet er at denne regjeringen har endret inntektssystemet til fylkeskommunene våre, noe som gjør at ferjefylkene taper stort. Bare Nordland fylkeskommune har tapt flere hundre millioner på den omleggingen som regjeringen har gjort.

Så må jeg si at jeg synes det er merkelig at regjeringen argumenterer med at fordi vi tar i bruk ny teknologi og nye ferjer – og det er veldig bra at det gjøres – skal prisene økes. Vi tar i bruk ny teknologi på jernbanen, men vi øker jo ikke togbillettene av den grunn. Her i byen og mange andre steder går det busser med ny teknologi og nye drivstofformer, men vi øker jo ikke bussbilletten av den grunn. Men regjeringen synes altså det er rimelig at de som er avhengig av ferje, skal få økte ferjepriser når vi tar i bruk ny teknologi.

Statsminister Erna Solberg []: Nei, men vi har omfordelt, og det er det som er viktig. Når barn og passasjerer i bilen går gratis, har man lagt det på bilen som en helhet. Man har altså gjort en omlegging. Det betyr at noen betaler mer, andre betaler ikke i det hele tatt. Det er der Travel Pass-biten kommer inn. Så har vi i staten bidratt til å holde ferjeprisene lave ved å bidra med mer penger til riksveiene, og vi har bidratt med mer penger til fylkeskommunene. Jeg må jo få lov til å si, selv om man sier at man ikke skal peke på fylkeskommunene, at når fylkeskommunene har mye penger på bok, når de har driftsresultat som har vært gode, som en del av fylkeskommunene har hatt – ikke alle har hatt det, men en del av dem har hatt ganske gode resultat – er det litt rart at de da velger å øke prisene og heller spare penger, istedenfor å sette ned prisene. Det har skjedd i Nordland, og i Nordland har Arbeiderpartiet stemt mot forslag fra bl.a. Høyre om å sette ned ferjeprisene.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Der var statsministeren på talepunktene sine likevel. Jeg synes det er et uverdig spill, det regjeringen nå driver med, å skylde på rød-grønne fylkespolitikere. Det passer sikkert på seminarer i Unge Høyre, men det passer ikke i stortingssalen og i en seriøs politisk debatt. Arbeiderpartiet vil halvere ferjeprisene. Høyre ønsker tydeligvis ikke å gjøre noe med det.

Fylkeskommunene våre strever med å oppnå de kravene til resultat som regjeringen og Kommunaldepartementet ber dem om, og dette vet statsministeren, som til og med har vært kommunalminister. Hvis jeg ikke tar feil, ber Kommunaldepartementet fylkeskommunene om å ha 4 pst. resultat. Meg bekjent sliter alle ferjefylkene våre med å oppnå de anbefalingene regjeringen har til fylkeskommunene. Alle ser jo at det er umulig å få til en halvering av ferjeprisene også på fylkesvegferjene hvis fylkeskommunene skal ta dette alene. Staten må bidra.

Vil regjeringen strekke ut en hånd til fylkeskommunene og til dem som er avhengig av ferje, for å finne en løsning slik at ferjeprisene kan gå ned?

Statsminister Erna Solberg []: Hvis vi hadde blitt enige om at Arbeiderpartiets fylkespolitikere tok ansvar for sine egne handlinger og ikke skyldte på staten, ville det kanskje vært unaturlig å ha en debatt, for vi pekte på at de kanskje kunne ha gjort noe annet, og at det har vært andre forslag i deres egen fylkeskommune. Jeg står i mange debatter, og jeg opplever at Arbeiderpartiets fylkespolitikere eller lokalpolitikere gjerne retter pekefingeren andre steder enn på seg selv når de har utfordringer som det har vært alternative løsninger på internt. Så hvis Myrli kan si at det er en verdig form for debatt også for lokalpolitikere i sitt eget parti, sier jeg vær så god og takk, jeg skal gjerne bidra til det, hvis jeg ser den samme holdningen fra Arbeiderpartiet rundt omkring. Det blir en spennende debatt frem til valget i så fall.

Vi har økt rammetilskuddet med 100 mill. kr til lav- og nullutslippsferjer til fylkeskommunene. I år har vi økt med ytterligere 100 mill. kr. Dette er varige inntektsøkninger som er lagt inn i fylkeskommunenes budsjetter, det betyr hvert eneste år. Vi har gitt mer penger til fylkesveier. En av de største utfordringene for fylkeskommunene er at de med overføringen arvet et voldsomt etterslep på fylkesveiene sine, og vi har prioritert å gi mer penger til at fylkeskommunene kan gjøre noe også med etterslepet på fylkesveier.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi i Senterpartiet har i flere runder fremmet forslag for å få ned ferjeprisene, og har også lagt inn penger i alternativt budsjett og blitt nedstemt på det. For litt siden kom et nytt norsk offentlig utvalg ledet av Victor Norman med flere forslag i ferjepolitikken. Et av de forslagene var at man burde vurdere gratis ferjer på alle samband med under 100 000 passasjerer. Det vil si til øyer som ikke har vei, små lokalsamfunn som er helt avhengige av den lokale ferjen, der transportkostnadene er spesielt høye, og de er avhengige av å få det til å fungere.

Når man skal endre på ting og gjøre ting bedre, må man jo begynne i en ende, og da er spørsmålet mitt til statsministeren: Synes statsministeren at forslaget fra Victor Norman om å gjøre ferjer gratis når det er under 100 000 passasjerer, er et godt forslag?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har ikke tatt stilling til alle forslagene, men vi har jo nedsatt disse utvalgene, både det Brandtzæg har ledet, og det Norman har ledet, for å se på hvordan vi kan få vridninger i distriktspolitikken som bidrar til at vi treffer det som er viktigst, det som gjør at vi får mer sysselsetting, mer aktivitet og flere som ønsker å bosette seg der fremover. Det betyr at vi avviser heller ikke forslag av den typen, men vi har dem til bearbeidelse fremover for å se på om det er det riktige, om det å sette grensen ved 100 000 og gi mer støtte til den typen transport, er det riktige, og da må det veies mot alle andre ting.

Så har jeg lyst til å si at Senterpartiet har en historie med at de har vært for lave priser på ferjer, men de har også en historie med at de ikke fikk til så mye da de satt i regjering. Jeg vil gi dem honnør for at de var omtrent det eneste partiet som hadde penger til dette i alternativt statsbudsjett. Men det var 200 mill. kr – og så brukte de 29 mrd. kr mer enn resten av oss brukte til dette. Det var en relativt liten prioritering på et ganske stort overbudsbudsjett.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Noe av det vi i Senterpartiet har vært opptatt av, er at når man skal gjennomføre en klimaomstilling, bør staten ta regningen. Vi har jo da lagt inn penger – år etter år – på at når man nå skal ha ferjer som har tilnærmet null utslipp, så skal man ikke overlate de kostnadene til dem som er avhengige av å ta ferje i hverdagen. Vi ser hva som skjer når man overlater kostnadene til dem: Da blir det opprør, uro og masse bråk.

Nå har regjeringen kommet med en klimamelding der man skal følge samme oppskrift, ved at man bare skal øke CO2-avgiften til 2 000 kr, flatt, og det vil ramme mange av de samme folkene som er avhengige av ferje, og som har høye transportkostnader. Oppskriften har vi nå sett, når staten ikke er villig til å ta regningen og bare skyver den over på enkeltpersonene.

Mener statsministeren at det har vært en god oppskrift, når en ser all den uroen som har vært rundt ferjepolitikken, at man da bare skal gjennomføre en flat økning av CO2-avgiften på 2 000 kr, uavhengig av hvordan lokalsamfunn og enkeltpersoner rammes?

Statsminister Erna Solberg []: Fordelen med at vi har nullutslippsferjer, er jo at de ikke har CO2-utslipp og derfor ikke får økning i avgiften, som i praksis betyr at driften av disse ferjene blir billigere enn det alternativet ville vært hvis vi hadde fortsatt å ha det. Vi har gitt mye støtte, som jeg sa, jeg tror tallet er nesten 1,7 mrd. kr, til overgangen til lavutslippsferjer i fylkene. Vi har sagt at alle nye anbud skal være på det nivået. Det betyr i praksis at de ikke kommer til å betale CO2-avgift på ferjebiten.

Så er det viktig at vi også jobber med ladeinfrastrukturutviklingen fremover og sørger for at vi har nok ladere til at folk kjøper elbiler, og at vi jobber med hydrogenstrategien for å sørge for at tungtransporten kan komme over på andre transportmidler. Det betyr i praksis at CO2-avgiften ikke kommer til å merkes, fordi CO2-utslippene er håndtert.

Så har jeg registrert at Senterpartiet også har en intern debatt om de skal forlate prinsippet om «forurenser betaler», som har vært grunnleggende. Jeg gleder meg til å se resultatet av debatten i Senterpartiet.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er ingen uro i Senterpartiet rundt en fornuftig avgiftspolitikk, men det er stor uro i Senterpartiet rundt den avgiftspolitikken som Høyre og statsminister Erna Solberg legger opp til, der man skal øke avgiftene like mye for olje- og gassnæringen, som er en av verdens mest lønnsomme næringer, som for kystfiskeren, som har en helt annen lønnsomhet. Det rammer helt feil, og det setter hele klimapolitikken i vanry. Det er også stor uro over den typen politikk som vil forby folk som har en eldre bil, å kjøre i visse deler av landet, fordi man kanskje ikke har hatt råd til å kjøpe seg ny bil. Det gjør det også vanskeligere for håndverkere.

Statsministeren prøver å komme seg unna hovedspørsmålet her, for poenget med mitt spørsmål er at den klimaomstillingen vi har hatt når det gjelder hurtigbåter og ferje, har gjort at prisene på ferjebilletter har gått opp. Det blir uro og bråk når man overlater klimaregningen til enkeltpersoner som i utgangspunktet ikke har så god råd. Skal vi klare å omstille Norge, kan det ikke bli sånn at de som er fattigst, og de som bor ytterst, er de som får den største regningen. Eller synes statsministeren at det er helt greit, slik hun legger opp til i klimameldingen?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har en god gjennomgang med fylkeskommunene av hva kostnadene knyttet til klimainvesteringene utgjør, med tanke på kostnadene ved ferje- og båttransport. De foreløpige regnestykkene vi hadde, viste at det egentlig var inndekket med de pengene som ble gitt. Det var mye lavere. Det er egentlig Travel Pass-omleggingen som er den store omleggingsfaktoren her, men selvfølgelig også at man ønsker flere avganger mange steder. Flere avganger med færre passasjerer gir et bedre tilbud, men koster også mer penger. Det har vært blant de tingene som gjør at man har fått høyere priser.

Vi er veldig obs på akkurat det, at vi skal bidra med penger til fylkeskommunene for kostnadene knyttet til klimaomstillingen. Det gjør vi for nesten alle andre sektorer også. Vi kompenserer på andre måter. Men det å ta vekk stimulansen, en høyere CO2-avgift, vil bety at man ikke får til teknologiskiftet. Det er så mye spennende som skjer i norsk næringsliv knyttet til teknologiskiftet at jeg tror vi kan nå målet, men da må vi ikke bakke ut med tanke på fremtidshorisonten til dem som skal gjøre investeringene.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.