Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 257 S (2020–2021), jf. Dokument 8:81 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [16:21:18]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv (Innst. 257 S (2020–2021), jf. Dokument 8:81 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne for et godt og viktig forslag, som handler om å sikre tradisjons- og håndverksfag som viktige bærere av norsk kulturarv. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid, og for at komiteen er enstemmig om å understreke betydningen av tradisjons- og håndverksfag. For å kunne ivareta denne kulturarven er det viktig med varige og robuste rammebetingelser. Fagene skal bidra til at landet har den kompetansen som skal til for å kunne ivareta og forvalte kulturarven på en forsvarlig måte for framtiden.

Jeg vil også understreke at flertallet i komiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ikke støtter mindretallets forslag om å definere kulturarvskoler som skoler som sikrer ivaretakelse av nasjonal verdifull kompetanse innenfor fag som har stor betydning for ivaretakelse av vår felles kulturarv. Mindretallet, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, foreslår at regjeringen etablerer en grunnfinansiering for skoler som tilbyr kulturarvfag. Dette får heller ikke støtte av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteen har merket seg at det er mange voksne elever ved disse skolene, som ikke utløser samme ordinære statstilskudd som elever med ungdomsrett. Da er det synd at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke vil støtte forslaget om å utrede finansiering av skoleplasser innen kulturarvfag som ivaretar voksne uten rett til videregående opplæring.

Jeg vil vise til statsrådens brev til saken og til at hun vil legge fram en melding om videregående utdanning denne våren. Jeg håper at Stortinget vil få denne veldig snart, og at meldingen ivaretar mindretallets bekymringer og de innspill som er kommet fra bl.a. Stiftelsen Norsk Kulturarv og andre faginstanser om å sikre Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen i Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad.

Arbeiderpartiet forventer at den annonserte meldingen om videregående opplæring sikrer en helthetlig satsing på og drift av skoler som tilbyr små og verneverdige fag. Norge som kulturnasjon må ha som ambisjon at kulturarvfagene får varige og robuste rammebetingelser, slik at vi som nasjon kan ivareta og videreføre vår stolte kulturarv gjennom økt rekruttering til tradisjons- og håndverksfagene.

I denne saken har det vært flere høringsinstanser som har uttalt seg og vært veldig bekymret – Bygningsvern, Museumsnettverket for tradisjonshåndverk, Rørosmuseet, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Norges Husflidslag med flere. Det er bekymringsfullt når regjeringen ikke ønsker å følge opp mindretallets forslag, som ivaretar alle de høringsinnspillene som er kommet, men vi ser fram mot at vi får en melding om videregående opplæring som sørger for at dette blir ivaretatt.

Da ønsker jeg å ta opp mindretallets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har tatt opp de forslagene han refererte til.

Turid Kristensen (H) []: I Høyre er vi helt enig med forslagsstillerne i at skoler som tilbyr tradisjons- og håndverksfag, er viktige bærere og formidlere av norsk kulturarv – og at de uten tvil er et viktig bidrag for at vi skal kunne fortsette å ha fagkompetanse som Norge som kulturnasjon, absolutt trenger. Disse skolene trenger varige og robuste rammebetingelser. Vi er også helt enig i at skoler som Hjerleid Handverksskole på Dovre, Østfold Møbelsnekkerskole i Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad trenger mer forutsigbare rammebetingelser.

Jeg er veldig stolt av at regjeringen og Fremskrittspartiet har gjennomført og gjennomfører en virkelig historisk satsing på yrkesfag, og vi ønsker også å sikre disse viktige yrkesfagene. Vi har i nasjonale strategier lagt føringer som skal ivareta vår kulturarv, herunder også den immaterielle. I Granavolden-plattformen slår regjeringspartiene fast at vi vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv, og ivareta nye funn slik at også framtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner og kulturmiljøer. Dette er en viktig oppgave vi har på vegne av alle barn og unge, og for dem som kommer etter oss.

Vi er gjort kjent med at håndverksskoler, som dem jeg nevnte innledningsvis, opplever både strukturelle og økonomiske utfordringer, og statsråden peker i sin uttalelse til komiteen på at problemstillingene knyttet til dette er sammensatte, og at tilbudene også må sees i et livslangt læringsperspektiv. Det er også pekt på et behov for å se på hvordan regionale kompetansesentre kan spille en viktig rolle når vi skal ivareta disse små og verneverdige fagene.

Det er ingen tvil om at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av å ivareta våre tradisjons- og håndverksskoler. En samlet utdannings- og forskningskomité sto sammen i en merknad i statsbudsjettet og ba regjeringen om å se nærmere på ordninger som skal ivareta nettopp det forslagsstillerne tar opp i dette representantforslaget. Så det er litt underlig at det kommer nå, men man har kanskje lyst til å markere noe.

Regjeringen ble av en samlet komité bedt om å se på ordninger som eksempelvis enklere inntak på voksenrett, grunnfinansiering og rettigheter i Lånekassen som styrker driftsgrunnlaget og skaper større forutsigbarhet, og at slike ordninger også kanskje kan vurderes i samarbeid med Kulturdepartementet. Også familie- og kulturkomiteen hadde merknader hvor de ba regjeringen om å vurdere mulige støtteordninger.

Hvis vi skal klare å finne den beste løsningen for disse fagene og skolene, må vi sørge for at vi ser dette i den helheten de er en del av, og ikke forskutterer noe her i dag. Nå er stortingsmeldingen om videregående skole rett rundt hjørnet, og det er derfor naturlig for oss å se på friskolenes plass i arbeidet med små og verneverdige håndverksfag i lys av den meldingen. Vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet med videregående skole-meldingen og med å sikre disse skolene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er viktig å anerkjenne håndverk og tradisjoner knyttet til håndverk. Skal vi kunne holde kulturarv og tradisjoner ved like, må kompetansen – og folk med kompetansen – bli prioritert.

I dag bærer ildsjeler og enkeltskoler kulturarven vår. Skoler som tilbyr tradisjons- og håndverksfag, sikrer formidling av historisk kompetanse, fagkunnskap og ferdigheter. Forvaltningen av historiske bygg med interiør og eksteriør, historiske tekstiler og farkoster avhenger av at kompetanse om restaurering og tilvirking ikke svinner hen, men blir videreført og videreutviklet. Se for dere et Norge uten vikingskip eller uten stavkirker, bare med sagn om dem. Det hadde vært et mindre rikt Norge.

Hjerleid handverksskole på Dovre, Østfold Møbelsnekkerskole i Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad er private tradisjons- og håndverksskoler som over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen ulike håndverksfag. Dermed har de også blitt bærere og formidlere av nasjonal kulturarv. De tre skolene har til sammen 208 elever, voksne som ungdommer, i skoleåret 2020/2021. Undervisningen og skoleplassene ved disse skolene er avgjørende for at Norge skal kunne innfri forpliktelsene vi har gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Det har over mange år vært utfordrende å opprettholde et tilbud i de offentlige videregående skolene. Fylkeskommunene har lagt ned tilbud innen små, verneverdige håndverksfag på grunn av lav søkning. Samtidig er behovet for kompetanse stort, både innen forvaltningen av kulturminner og i håndverksbedrifter som tar på seg oppdrag der det er behov for denne kompetansen. Ofte er det voksne med eller uten formell håndverksutdanning som ønsker slike utdanninger som videreutdanning. Mange av disse er voksne uten rett til videregående opplæring, siden de enten har fagbrev eller studiekompetanse fra før. De gir lavere tilskudd enn ungdom med ungdomsrett. Det er heller ingen ekstra tilskudd til investering i utstyr ved oppstart av nye tilbud eller oppgradering av maskiner, utstyr og lokaler.

Med små fagmiljø gir uforutsigbar økonomi uholdbare ansettelses- og arbeidsforhold for lærerne. Skolene er i stor grad avhengige av å få penger fra stiftelser, gaver og lignende til investeringer. Dette er uforutsigbart. Faktum er at eksisterende utdanningstilbud drives på dugnad.

Legger vi sammen verdien av kompetansen med den politiske ambisjonen om livslang læring, bør kulturarvskolene være en prioritet. Med pågående revidering av læreplaner og ny stortingsmelding om videregående opplæring på vei er det også et selvstendig poeng å sikre tradisjons- og håndverksfagene vilkår for å bære kulturarven trygt og godt inn i framtiden.

Mona Fagerås (SV) []: Det er en samlet komité som er bekymret for ivaretakelsen av opplæringen i tradisjons- og håndverksfag. At vi da ikke kunne blitt enige om de forslagene som framkommer i denne saken, er meg en gåte.

Kompetansen fagarbeiderne i disse fagene besitter, er svært viktig for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkene er i seg selv. Undervisningstilbudet i disse fagene er i dag et viktig bidrag hvis Norge skal leve opp til forpliktelsene som vi har påtatt oss gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Problemstillingene for små og verneverdige fag er sammensatte når det gjelder både innhold, struktur og organisering. Tradisjonshåndverksfagene har ulik egenart og er organisert på mange ulike måter, og aktørbildet er komplekst og til dels uoversiktlig. Det har over tid vist seg svært vanskelig å sikre disse fagene gjennom fylkeskommunenes ordinære videregående tilbud, og det er derfor private aktører som har påtatt seg en stor del av oppgaven med å videreføre disse utdanningstilbudene. Til tross for utfordringene som er løftet fram en rekke ganger, både politisk og av aktører innenfor utdanning, kulturminnevern og næringsliv, gjenstår det å finne varige løsninger for de små kultur- og tradisjonshåndverksfagene.

Vi er bekymret for at dersom det ikke snarest etableres nye ordninger som ivaretar kulturarvfagene, vil disse tilbudene og fagpersonene som i dag holder utdanningene oppe, bli borte før det er etablert løsninger. En kulturnasjon som Norge må ha en ambisjon om at disse fagene skal få varige og robuste rammebetingelser, slik at nasjonen kan ivareta sine forpliktelser til å forvalte og videreføre den immaterielle kulturarven. Vi mener at det haster med å finne en løsning for å sikre de små håndverksfagene gjennom økt rekruttering, og sikre de skolene som tilbyr sånne utdanninger, en forutsigbar og bærekraftig økonomi.

Jeg har til slutt lyst til å vise til høringsuttalelsen fra Forum for kunstfaglig utdanning, som jeg er veldig enig i. Forumet anbefaler at Stortinget bestiller en helhetlig utredning av hvordan skoler og utdanningstilbud innenfor det kunst-, kultur- og håndverksmessige fagområdet bør ivaretas på en best mulig måte. Forum for kunstfaglig utdanning viser til hvilke løsninger den svenske Riksdagen har gjort gjeldende i Sverige for tilsvarende samfunnsbehov.

Vårt syn er at vi i Norge har mye å hente på å studere den svenske modellen, og jeg håper at ministeren har lyttet til dette innspillet.

Solveig Schytz (V) []: Tradisjons- og håndverksfagene er helt sentrale for å sikre viktig fagkompetanse for framtiden og for å ivareta både immateriell kulturarv og våre kulturminner. Undervisningen i håndverksfagene er helt grunnleggende for at Norge skal kunne leve opp til UNESCOs konvensjon om vern av både immateriell og materiell kulturarv.

Sist juni ble kulturmiljømeldingen vedtatt i Stortinget. Denne meldingen vektla hvor viktig det er med kompetanseutvikling og kapasitet for å holde i hevd våre materielle kulturskatter. Friskolene har også en viktig rolle i å forvalte disse fagene for framtiden. Derfor anerkjenner vi at Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen i Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad er svært viktige i arbeidet innen håndverksfagene og utrolig viktige for å ta vare på den norske kulturarven.

I Granavolden-plattformen slår regjeringen fast at man vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv og ivareta nye funn, slik at også framtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner og kulturmiljøer. Det er en linje denne regjeringen fører videre.

Venstre støtter statsrådens uttalelse om de sammensatte problemstillingene knyttet til dette området. En samlet utdannings- og forskningskomité har bedt regjeringen om å se nærmere på ordninger som skal ivareta og styrke livsgrunnlaget og forutsigbarheten til disse skolene, og på om slike ordninger eventuelt også kan vurderes i samråd med Kulturdepartementet.

Regjeringen har hatt en stor satsing på yrkesfag, og det skal vi fortsette med. Det var tusen flere søkere til yrkesfaglig utdanning enn til studiespesialisering for året 2021–2022. Det er gledelig og viktig for all rekruttering til fag med håndverk som grunnlag.

Jeg ser fram til at regjeringen legger fram en melding om videregående opplæring denne våren, og mener det vil være naturlig å se friskolenes plass i arbeidet med små og verneverdige håndverksfag i lys av den meldingen.

Venstre mener også at det derfor er naturlig at de spørsmålene som er løftet i forslaget, inngår i arbeidet med stortingsmeldingen om videregående skoler. Bare slik vil vi kunne få en god og solid behandling og sørge for en best mulig ivaretakelse og utvikling av tradisjons- og håndverksfagene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I Norge er det både et politisk og et kulturhistorisk ønske om å ta vare på tradisjons- og håndverksfagene. Derfor ratifiserte Stortinget i 2006 UNESCO-konvensjonen for vern av immateriell kulturarv. For Kristelig Folkeparti er dette en viktig del av vår kulturarv. Gjennom å bidra til kunnskap og skape bevissthet om nettopp denne delen av vår arv legger vi til rette for vern og bedre ivaretakelse av denne. Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne for nettopp å bidra til at vi øker bevisstheten rundt tradisjons- og håndverksfagene, som er en del av vår norske kulturarv.

Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes bekymring for ivaretakelsen av opplæringen i tradisjons- og håndverksfag og er enig i at den kompetansen fagarbeiderne i disse fagene besitter, er svært viktig for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkerne representerer.

Undervisningstilbudet i disse fagene er i dag et viktig bidrag hvis Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom ratifiseringen av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Denne regjeringen og Fremskrittspartiet ble på Granavolden enige om å videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv, sånn at også framtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner og kulturmiljøer. Dette er en enighet som også forplikter til en ivaretakelse av tradisjons- og håndverksfagene. Derfor var vi også tydelige på dette i innstillingen til statsbudsjettet for 2021, der vi ba regjeringen om å se nærmere på ordninger som skal ivareta det forslagsstillerne her tar opp. Vi ba regjeringen bl.a. om se på ordninger som f.eks. inntak på voksenrett, grunnfinansiering og rettigheter i Lånekassen, som styrker driftsgrunnlaget og skaper større forutsigbarhet ved disse skolene. Det samme gjorde familie- og kulturkomiteen i sin innstilling til statsbudsjettet for 2021. Der ble det bedt om at regjeringen vurderer mulige støtteordninger for å sikre disse håndverksfagenes framtid.

De som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det. I denne saken har jeg tro på at regjeringen denne våren i meldingen om videregående opplæring vil foreslå tiltak og gjøre vurderinger knyttet til nettopp å ivareta tradisjons- og håndverksfagene for framtiden. Jeg har tro på at vi gjennom denne meldingen skal klare å sikre varige og robuste rammebetingelser for nettopp ivaretakelsen av denne viktige delen av vår kulturarv i norsk skole framover.

Statsråd Guri Melby []: Tradisjons- og håndverksfagene er viktige, både i kraft av å være tradisjonsbærere av gamle håndverksteknikker, metoder og bruk av materialer og fordi de gir kompetanser som gjør at vi kan ivareta og forvalte vår felles kulturarv på en forsvarlig måte. Derfor er det mitt mål å legge til rette for gode rammebetingelser for tradisjons- og håndverksfagene.

Norge har sluttet seg til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Det er en viktig erkjennelse av ansvaret vi har for disse fagene. Norsk håndverksinstitutt ved Maihaugen har en sentral rolle i oppfølgingen av denne konvensjonen. De har blant annet ansvar for å gi råd til utdanningsmyndighetene om hvilke fag som bør ha status som verneverdige og derved kvalifisere for ekstra lærlingtilskudd. De skal også ha oversikt over aktuelle lærebedrifter og gi informasjon til elever og allmennheten om utdanningsmulighetene. For verneverdige fag gis det også lærlingtilskudd for verdiskapingsdelen i bedrift, i motsetning til i ordinære fag.

Kunnskapsdepartementet holder nå på med å implementere fagfornyelsen. Det innebærer at vi har hatt en gjennomgang av tilbudsstrukturen, og at alle læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring er blitt fornyet. Som følge av fagfornyelsen ble bl.a. antall utdanningsprogram utvidet, og det ble innført fire nye utdanningsprogram høsten 2020. Ett av dem var utdanningsprogrammet håndverk, design og produktutvikling. Dette faget fører fram til 47 ulike yrker og kompetanser. 41 av dem er lærefag som er definert som verneverdige og kvalifiserer for ekstra lærlingtilskudd. Det faglige spennet er stort og rommer fag som båtbygger, bunadssøm og urmaker. I mange av fagene er det bare en til to lærlinger, og i noen fag er det ikke aktivitet i det hele tatt. Det illustrerer også mangfoldet av fag og utfordringene ved å få til en enhetlig organisering av disse fagene. De er også organisert på veldig ulike måter, både i ulike fylkeskommuner og etter fagenes tradisjoner.

Friskolene, som har vært nevnt av flere i denne debatten, er også veldig viktige aktører. De har bygd opp mye kompetanse innenfor sine fagområder og er sentrale aktører i arbeidet med tradisjonshåndverksfagene. Disse skolene mottar tilskudd på lik linje med andre frittstående videregående skoler, og det er per nå ikke planer om å foreslå endringer i friskoleloven § 6-1, som regulerer statstilskuddet.

Som komiteen påpeker, er de fleste som begynner på opplæring i verneverdige fag, voksne. Det er mange som har et fagbrev fra før, mens andre ønsker å gjøre hobbyen sin om til et levebrød. Det kan være enklere for en utøver i et eksisterende håndverksfag å skape seg et levebrød ved å spesialisere seg innenfor et verneverdig fag og på den måten ha flere bein å stå på. Dette gjør at vi også er nødt til å se tilbudene i et livslang-læring-perspektiv.

Problemstillingene for små og verneverdige fag er svært sammensatte, og jeg har som ambisjon at disse fagene skal få varige og robuste rammebetingelser. Det vil jeg komme tilbake til i melding til Stortinget om videregående opplæring denne våren, og da vil det også være naturlig å drøfte friskolenes plass.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg må først takke statsråden for at hun deler engasjementet for saken, og det virker som om hun har satt seg inn i omfanget og hvor vanskelig det er, rett og slett, for mange av disse fagfeltene. Så er jo spørsmålet om vi klarer å samle oss om konkrete tiltak for å ivareta disse for framtiden, for dette er jo også et felt vi har pratet om i mange år.

Statsråden varsler at stortingsmeldingen om videregående opplæring vil ta opp i seg problemstillingene i representantforslaget som vi har fremmet fra Senterpartiet. Da lurer jeg på om vi kan vente oss en løsning for tradisjonsfagene generelt, og for disse tre kulturarvskolene på Hjerleid, i Mysen og i Fredrikstad spesielt?

Statsråd Guri Melby []: Nå er det vel ikke kutyme å avsløre hva en stortingsmelding sier før den kommer, så det skal ikke jeg gjøre heller. Men det er klart at jeg mener det er et naturlig sted å ta opp disse problemstillingene, og at vi også diskuterer det videre. For disse fagene har jo ganske sammensatte utfordringer, og det er også viktig å huske på at disse fagene er ganske forskjellige. Jeg tror også vi må ta med oss at utfordringene til disse fagene ikke kan løses innenfor kunnskapssektoren alene; vi er også nødt til å spille sammen med bl.a. næringslivet. Hvis disse fagene skal overleve, må vi jo f.eks. bidra til at det går an å leve av å ha de fagene, og da må vi også sørge for at det er noen som er villige til å betale for de tjenestene som de menneskene som tar denne utdanningen, kan gi.

Derfor mener jeg at det er ganske krevende å skulle gi enkle svar på dette, både i en debatt her nå og i en stortingsmelding som først og fremst handler om strukturen i videregående opplæring. Men der vil vi iallfall ta opp denne tematikken.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret. Senterpartiets engasjement i denne omgangen er jo basert på skolene, og det var også det jeg prøvde å spørre om. Det er klart at det er mange ting som berører tradisjonshåndverk og kulturarv som vi kunne diskutert, men i dag er det primært nettopp disse skolene og fagmiljøene rundt dem vi er opptatt av.

Statsråden gir jo også i svarbrevet på forslaget til komiteen forventninger rundt et forprosjekt om kompetansesentre, og da lurer jeg rett og slett på når dette vil bli satt i gang.

Statsråd Guri Melby []: Når det gjelder disse skolene som representanten løfter opp, både i innlegget sitt og i forslaget, er de i dag finansiert etter friskoleloven § 6-1, på samme måte som andre frittstående skoler, og vi har ikke konkrete planer om å endre finansieringen av de skolene nå. Det er klart at det er noe man kan se på dersom man ønsker å gi dem andre rammevilkår enn det de har i dag, og ha en annen type finansieringsmodell enn det man har lagt opp til i dag. Det er det jo selvsagt rom for for alle partier på Stortinget å se videre på.

Og som sagt: Når det gjelder det å forhåndsvarsle hva som skal komme i meldingen, er jeg litt forsiktig med å gjøre det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er viktig å ivareta den immaterielle kulturarven som Norge gjennom UNESCOs konvensjon om vern har forpliktet seg til å ta vare på. Det er kunnskap som er håndbåren. Den har ikke bare plass i hodet, den må læres med hendene. Det er andre ting som foregår på disse skolene enn det vi kanskje er kjent med i mange andre skoler.

Denne kulturarven forutsetter et fagmiljø hvor kunnskapen ivaretas, utvikles og holdes i hevd. Den må leve i miljøet, og den må læres bort av dem som har kunnskap i hendene, som virkelig kan dette. Disse håndverkerne er en kulturarv i seg selv. Mange av dem er godt oppe i årene.

Jeg har hatt gleden av å følge bl.a. miljøet på Hjerleid over mange år, som innbygger i Dovre og som Dovre-ordfører. Det er et helt unikt miljø, som ofte ikke kan sammenlignes med andre skoler. Hvis man ikke gjør noe nå, kan man få en alvorlig utfordring. For det har ikke manglet på gode intensjoner. Det har vært besøk fra topp til bunn – hvis man skal kalle det det – fra dem som jobber med saken selv, fra dronningen og fra oss som kommer fra Stortinget. Men det må gjøres noe. Man forventer at det gjøres noe nå.

Håndverksskolene opplever både strukturelle og økonomiske utfordringer som gjør at de anser grunnlaget for videre drift som usikkert. For å sikre disse håndverksfagenes framtid er det svært viktig at det kommer på plass en forutsigbar og tilfredsstillende økonomi.

Det er viktig å definere og avgrense kulturarvskoler og kulturarvfag for å sikre fagmiljøene og den unike kompetansen som finnes ved de ulike skolene som har slike tilbud. Disse skolene passer ikke inn i den kjente A4-modellen. Det er kanskje derfor man til tross for alle gode intensjoner staten har hatt, ikke har klart å gi dem den plassen de fortjener. De må ha en grunnfinansiering i bunnen.

Det håndverket som de små kultur- og tradisjonshåndverksfagene representerer, er ofte et modningsspørsmål. Det er ofte for tidlig for elevene som går i videregående skole, å få interessen for denne typen spesialisering. Det er først etter endt ordinært fagbrev interessen for å spesialisere seg innen denne typen håndverk melder seg.

Nå er tiden for «å se på» over. Dette er ikke så komplisert, det er bare unikt og litt annerledes. Det dreier seg om å se litt utenfor boksen før det er for sent.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se torsdag 25. mars