Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 307 S (2020–2021), jf. Dokument 8:101 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [17:29:41]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Aud Hove, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om reetablering av høyere utdanning på Nesna (Innst. 307 S (2020–2021), jf. Dokument 8:101 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Jeg har hatt gleden av å være ordfører for denne saken, som omhandler reetablering av den tidligere Høgskolen i Nesna.

Etter at styret i Nord universitet våren 2019 bestemte seg for å legge ned studiestedet Nesna, har Stortinget behandlet to saker som omhandler nedleggelsen av lærerutdanningen på Nesna. Komiteen har behandlet et representantforslag om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige samfunn. I tillegg har Stortinget behandlet et forslag om at Statsbygg ikke skal selge bygningene på studiestedet Nesna.

Komiteen har i sakens anledning understreket viktigheten av og behovet for desentralisert utdanning, og vil i denne sammenheng både vise til distriktsnæringsutvalget, som leverte sin utredning og tok til orde for en mer desentralisert utdanning, og demografiutvalget, som i sin rapport konkluderte med det samme.

Videre lar jeg det bli opp til partiene å komme med sine merknader i sakens anledning. Jeg har lyst til å kommentere noen av SVs synspunkter i saken.

Nedleggelsen av Campus Nesna kommer i en situasjon der vi har en varslet lærermangel, både nasjonalt og – ikke minst – regionalt. Det er grundig dokumentert at lærerutdanningen på Nesna har vært avgjørende for rekruttering av lærere til kommunene på Helgeland, men også til hele Nordland. Vedtaket er et alvorlig skudd for baugen for distriktskommuners mulighet til å skaffe seg kvalifiserte lærere og sykepleiere. Mangelen på lærere og sykepleiere rammer lokalsamfunn og folks grunnleggende velferdsbehov. Få ønsker å bo på en plass der helsetjenester og skole drives av ufaglærte.

Og la meg være helt klinkende klar: SV ønsker en reetablering av tidligere Høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon. Nedleggingen av Campus Nesna er et brudd med det som ble lovet ved strukturreformen, at institusjonene skulle styrkes, slik at studiestedene ikke skulle legges ned.

Det er god grunn til å være bekymret for at den nasjonale og statlige styringen av utdanningsstrukturen i Norge nå er overført til styrerommene ved universiteter og utdanningsinstitusjoner i stedet for at dette burde ligget til et nasjonalt overordnet organ. Dersom nedleggingen av Campus Nesna blir stående, er jeg redd for at dette bare er den første dominobrikken, og at flere studiesteder rundt om i landet kommer til å lide samme skjebne.

Presidenten: Representanten skulle vel fremja nokre forslag?

Mona Fagerås (SV) (fra salen): Ja.

Presidenten: Då har representanten Mona Fagerås teke opp dei forslaga som SV står bak saman med Senterpartiet.

Nina Sandberg (A) []: Nedleggelsen av lærerutdanningen på Nesna viser hvorfor det trengs en ny retning på utdanningspolitikken. Lærermangelen er stor, spesielt i Nordland. Arbeiderpartiet mener at det fortsatt skal være lærerutdanning på Nesna.

Lokale læresteder er viktig for kompetanse, bosetting, arbeidsplasser og regional utvikling. Campus Nesna rekrutterte lokalt og avga arbeidskraft lokalt. Nedleggelsen betyr mer sentralisering.

Vi vil føre en aktiv politikk for lærerutdanning på Nesna – og ikke bare det: Vi vil bygge ut utdanningssystemet til flere og prioritere desentralisert utdanning. I denne saken står de rød-grønne partiene samlet i en kritikk av regjeringen. Vi er enige om at det fortsatt bør være lærerutdanning på Nesna.

Senterpartiet foreslår at det skal opprettes en ny høyskole på Nesna, og at Nord universitet skal pålegges å opprettholde et studietilbud på Nesna inntil høyskolen er i gang. De tre partiene foreslår litt ulike modeller for hvordan lærerutdanningen på Nesna kan sikres, men vi vil det samme. Det som er sikkert, er at det trengs et regjeringsskifte for å få det til.

Arbeiderpartiet vil ha en reform for utdanning der folk bor. Det foreslår vi i vårt nye partiprogram, der desentralisert utdanning er et hovedgrep. I høst la vi fram ny politikk for høyere utdanning og forskning og det største distriktsløftet siden 1970-tallet. Vi ønsker å stoppe høyresidens sentralisering og ha en storsatsing på høyere utdanning i distriktene. Vi vil ha opptrappingsplaner for studieplasser for hele landet og prioritere utdanning innen yrker der Norge mangler arbeidskraft. Det må bli enklere å ta mer utdanning som voksen, og utdanningsinstitusjonene skal få et tydeligere ansvar for den regionen de er en del av.

Arbeiderpartiet respekterer styringsprinsippene i universitets- og høyskolesektoren. Stortinget skal ikke pålegge universitetsstyrene å opprette bestemte utdanninger.

Arbeiderpartiet vil imidlertid endre loven for å stille tydeligere nasjonale krav til regional tilstedeværelse, styrke det desentraliserte tilbudet og bruke tildelingsbrev og utviklingsavtaler mer aktivt for at Norge skal få det mangfoldet av utdanninger som vi trenger.

Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot forslag nr. 1 fordi vi ikke vil låse mulighetene for Nesna og høyere utdanning til ett høyskolealternativ. Vi stemmer for forslagene nr. 2 og 3, og vi stemmer imot forslag nr. 4 fordi Stortinget ikke skal inn og instruere universitetsstyret.

Kent Gudmundsen (H) []: Innen utdanning og forskning er det særlig viktig med frie institusjoner, og i en tid der akademia er under press fra politiske krefter mange steder i verden, er det særlig viktig at vi slår ring om den institusjonelle friheten, som er en forutsetning for reell akademisk frihet.

Det kan være verd å merke seg at universitets- og høyskoleloven, som vi ikke for så lenge siden behandlet, slår fast at styret av en institusjon har ansvar for både å legge en strategi og å fastsette organisering, og ikke minst disponere ressurser. I det ligger det selvfølgelig en klar forventning om at styrene også er pliktig å vektlegge sitt regionale ansvar og legge til rette for desentralisert utdanning og regional utvikling – som også var ett av målene ved strukturreformen for høyere utdanning.

I strukturmeldingen ble det også understreket at i framtiden skal det være opp til institusjonene selv og deres styre å vurdere hva som er en hensiktsmessig studiestedstruktur, og hva det innebærer. Og det var bred politisk enighet om grunnlinjene i strukturmeldingen da den ble behandlet av Stortinget.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har også gjennom sine budsjetter styrket innsatsen og bidratt til flere fleksible utdanninger utenfor campus og fleksible videreutdanningstilbud. Målet har vært å legge til rette for at flere skal få tilgang til høyere utdanning uten at de trenger å studere fast ved et universitet eller en høyskolecampus. Dette vil følges videre opp i den varslede strategien for desentralisert høyere utdanning.

Samtidig må vi respektere lovene vi vedtar, og passe oss for at vi ikke overtar ansvaret som styrene ved våre institusjoner forvalter. Det vil være en farlig vei å legge ut på. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre nå, er løfte blikket og se framover. Man kan få inntrykk av at høyere utdanning er forsvunnet fra Helgeland, men jeg registrerer at Campus Helgeland på Mo i Rana, 7 mil fra Nesna, har om lag 600 studenter og har lagt ut tilbud som sikter mot 1 000 studenter allerede i år. De tilbyr den samme desentraliserte og samlingsbaserte lærerutdanningen og har en rekke andre utdanninger tilpasset behovet i samfunnet og næringslivet på Helgeland. I sum bidrar dette til en god og tilgjengelig utdanning og et variert tilbud til befolkningen på Helgeland.

Spørsmålet må nå bli, når vi har kommet dit vi er: Hvordan blir framtiden ivaretatt om de rød-grønne politikerne skal begynne å endre strukturen fra stortingssalen? Jeg mener vi ikke må skape falske forhåpninger, slik jeg opplever at opposisjonen nå egentlig legger opp til i denne saken. Det er bedre at man støtter opp om det arbeidet som nå gjøres på Nesna for ny aktivitet i lokalsamfunnet.

Behovet for gode utdanningsmuligheter og kompetansebygging er like viktig på Helgeland som i andre deler av landet. Jeg håper at man lokalt lykkes med å finne nye muligheter og modeller for det. Saken i dag og opposisjonens forslag bidrar til usikkerhet og uklarhet om hva som blir det endelige tilbudet på Helgeland, og det mener jeg innbyggerne i regionen bør merke seg.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Alle vi som er fra Nordland, har et forhold til Nesna og Høgskolen i Nesna. Jeg tror jeg har til gode å treffe noen som er fornøyd med det som Nord universitet har gjort, og alle kan vi ønske det omgjort.

Det å være misfornøyd med Nord universitetsvedtak for så i samme åndedrag skylde på storting og regjering blir helt feil. Det er Nord universitet som har lagt ned Campus Nesna, det er ikke Stortinget eller regjeringen som står bak den avgjørelsen.

Jeg blir derfor passe oppgitt over Senterpartiet, som nok en gang ikke klarer å forholde seg til fakta og gjeldende rett. Joda, jeg vet at Senterpartiet stemte imot strukturreformen i sin tid, men de må likevel forholde seg til at den ble vedtatt, og at alle de andre partiene stemte for.

Senterpartiet vet at forslagene de fremmer i dag, blir nedstemt. Senterpartiet vet at det ikke er flertall i denne salen for å instruere regjeringen til å bryte loven. Likevel fremmer de denne type forslag, trolig rett og slett for å ha noe å vise til i valgkampen. Det syns jeg rett og slett er å misbruke Nesna-saken for egen potensiell vinning, og det er å kaste blår i øynene på folk.

I forrige uke deltok mange av oss i en digital konferanse om Campus Nesna. Der var det bl.a. et innlegg fra Magnar Solbakk, som tidligere var styremedlem ved Høgskolen i Nesna. Han stemte imot fusjonen som resulterte i at høyskolen ble en del av Nord universitet.

Ut fra det han fortalte, har jeg stilt meg to spørsmål: Har Høgskolen i Nesna gjort en tabbe? Eller var dette planlagt av det daværende Universitetet i Nordland? Det er spørsmål jeg antageligvis aldri får svar på.

Jeg vet at mindretallet i denne salen vil fortsette å argumentere for at regjeringen og et stort flertall har akseptert og abdisert når det gjelder avviklingen av Nesna, men dette faller på sin egen urimelighet. Det er vel heller et tegn på at mindretallet ikke har noen relevant løsning på hvordan man skulle kunne reetablere høyere utdanning på Nesna.

Mindretallet peker verken på hvilken instruks eller hvilken hjemmel flertallet skulle ha brukt for å legge hindringer i veien for disse planene til Nord universitet. De rød-grønne partiene står, som det står i innstillingen, samlet i en kritikk av regjeringen og prøver nok en gang med påstanden om at Campus Nesna ble nedlagt av regjeringen.

Mindretallets løsning er å pålegge regjeringen et ansvar de ikke kan ta, og som de rett og slett ikke har hjemmel til. Man kan ikke gi universitetene selvråderett det ene året for så å frata dem det når Nord universitet gjør noe vi er uenig i. Man må forholde seg til lovlig fattede vedtak, og det gjelder også i denne saken.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Desentralisert høyere utdanning er i vinden, i alle fall i festtaler. Spørsmålet er hva som faktisk skjer rundt i landet. Blir det mer høyere utdanning nærmere folk? Ikke på Nesna. Nesna har blitt en symbolsak som viser hvor galt det kan gå når regjeringens politikk får virke. Vi ser det i sak etter sak. Regjeringen erklærer sykdommen for å være at man lider av å være for liten og for sårbar. Medisinen er så å slå sammen til større enheter, avvikle politisk ansvar, gi trange kår økonomisk og praktisk – og se hva som skjer. I regjeringens iver etter at større er bedre, mister vi fokus på hva som faktisk gir kvalitet framfor kvantitet.

Strukturreformen var med og dannet grunnlaget for der vi er i dag. Institusjoner er slått sammen i hopetall, og universiteter og færre høyskoler er resultatet. Sannheten er at høyere utdanningsinstitusjoner i Norge aldri før har sett ut som de gjør i dag. Så gjenstår det store spørsmålet: Hva er egentlig regjeringens politikk for høyskolene og de mindre studiestedene?

Senterpartiet frykter at flere vil lide samme skjebne som Nesna. Nettopp derfor er det også så ille når stortingsflertallet ikke vil være med og reetablere høyskolen på Nesna. Folkeaksjonen for høyere utdanning har det siste året arrangert fem utdanningspolitiske konferanser og samlet sentrale fagpersoner innenfor utdanning, forskning og samfunnsdebatt fra hele landet. De har også gitt ut boka «Kampen om campus Nesna». Lokalt ser de på Høgskolen i Nesna som bærer av et regionalt og distriktspolitisk ansvar for å rekruttere lærere og sykepleiere til regionen og distriktene rundt. Skal Nord-Norge også få den kompetansen folk her trenger, må det politisk handling til.

I Nordland er situasjonen blitt forverret etter nedleggingen av Campus Nesna. For 2019 og 2020 gikk søkertallene til grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn i fylket ned. Utdanningsforbundet er bekymret, fylkestinget er bekymret, regionrådet er bekymret, kommunene er bekymret – folk er bekymret. Ifølge KS trenger Nordland 141 utdannede lærere per år de neste ti årene.

Regjeringen er opptatt av at sammenslåing av fagmiljøer styrker dem. Men for Nesna betyr det at fagmiljøet forlater Helgeland og enten må til Bodø eller Levanger. Dette innebærer regjeringens favorittøvelse, nemlig sentralisering. Skal høyere utdanning bli mer tilgjengelig for folk flest, det vil si nær folk i hele landet, må det politisk handlekraft til.

Representanten fra Fremskrittspartiet etterspør Senterpartiets tiltak. Vel – vi vil endre finansieringssystemet, vurdere kvalitetsdrivere, vurdere arbeidsdeling og øke arbeidslivsrelevans, for å nevne noe.

Solveig Schytz (V) []: Tilgang til høyere utdanning er svært viktig, og regjeringen har satt i gang et arbeid med en strategi for desentralisert og fleksibel høyere utdanning som skal legges fram denne våren, og det ser jeg virkelig fram til.

Lærerutdanning av god kvalitet er en sentral oppgave for utdanningsinstitusjonene og en sentral del av infrastrukturen som skal danne framtidens kunnskapssamfunn i Norge, og Nord universitet har kompetansen til å sørge for lærerutdanning av høy kvalitet, fleksibel og tilgjengelig.

Regjeringen har gjennomført flere tiltak både for å øke statusen til læreryrket og for å få flere til å utdanne seg og å jobbe i nord, som femårig lærerutdanning på masternivå, skjerpet opptakskrav, nye karriereveier for lærere, økte kompetansekrav, innføring av lærernorm og ansettelse av flere lærere i skolen, og det er innført ordninger for sletting av studielån rettet mot studier og arbeid i Nord-Norge. Regjeringen har støttet rekrutteringstiltak til lærerutdanningene med over 40 mill. kr de siste årene, og av dette har 18 mill. kr gått til Nord-Norge.

Lærerutdanningene i Nord-Norge skal, som ellers i landet, være forskningsbaserte, praksisnære og ha høy kvalitet. Å tilby slike utdanninger og å drive forskning og utvikling på høyt internasjonalt nivå krever solide fagmiljøer.

Da Høgskolen i Nesna ble slått sammen med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag – til Nord universitet – i 2016, hadde rekruttering og uteksaminering av studenter på Høgskolen i Nesna dessverre vært sviktende i mange år. I 2016 ble det uteksaminert 22 studenter.

Universitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en institusjon har ansvar for å legge strategien, fastsette organiseringen og disponere ressursene innen sitt ansvarsområde. Det er styret for Nord universitet som har fastsatt organiseringen av universitetet, begrunnet i en samlet omorganisering for å få utdanning og forskning av bedre kvalitet, i tråd med samfunnets behov.

Vi mener det vil være uheldig å skille ut den tidligere Høgskolen i Nesna fra Nord universitet og i så fall styre og akkreditere den på en annen måte enn øvrige statlige universiteter og høyskoler. Vi mener at en særbehandling av Nesna på siden av strukturen for høyskoler og universiteter kan ha uheldige konsekvenser for tilliten til innholdet og ansvarsfordelingen i strukturreformen.

Som sagt, jeg ser fram til at regjeringens strategi for desentralisert og fleksibel høyere utdanning kommer om ikke lenge.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Nesna-saken har skapt mye engasjement både i høyskolesektoren og politisk, lokalt og nasjonalt – og det med god grunn, for det er ikke alltid lett å manøvrere i et landskap der man har Nord universitets styres rett til å fastsette organiseringen av sitt universitet på den ene siden og viktige lokale og regionale hensyn på den andre.

Jeg skal ikke legge skjul på at vi i Kristelig Folkeparti har vært kritiske til nedleggelsen av utdanningstilbudet på Nesna, og dette har vi ikke endret syn på. Vi er fortsatt bekymret for konsekvensene av nedleggelsen av Campus Nesna og flyttingen av utdanningstilbudene på Helgeland. Vi mener det er viktig å investere i kunnskap og å investere i distriktene. Samtidig må vi også forholde oss til en vedtatt styringsstruktur som man ikke uten videre kan gripe inn i fra de sentrale myndigheters side. Nord universitet har en rett og en plikt til å gjøre egne vurderinger om hvor og hvordan de skal organisere sitt utdanningstilbud.

Kristelig Folkeparti har forståelse for forslagsstillernes bekymring og mener vi må ha gode utdanningsinstitusjoner nær der folk bor, sånn at lokalmiljø og regioner styrkes, og vi mener som prinsipp det er viktig å etablere desentraliserte tilbud der en kan kombinere god faglig kvalitet med viktige rekrutteringsbehov. Vi ser også at det kan være en risiko for at nedleggelsen av lærerutdanningen på Nesna på sikt kan gi utfordringer knyttet til rekrutteringen av lærere i landsdelen. Samtidig må det sies at det i dette tilfellet har blitt besluttet å dekke utdanningsbehovet for lærere og førskolelærere et annet sted på Helgeland, nemlig i Mo i Rana. På den måten kan en si at universitetet har tatt ansvar for å dekke regionens behov i regionen også etter nedbyggingen av tilbudet på Nesna.

Vi kan lære av situasjonen som oppsto rundt Nesna. Derfor er jeg veldig fornøyd med at regjeringen la fram styringsmeldingen for statlige universitet og høyskoler i forrige uke. Denne foreslår en rekke endringer, tiltak og prinsipper for god styring av UH-sektoren. Dette mener jeg er en nødvendig og viktig melding for å sikre god styring for framtiden. Holder vi blikket festet framover, ser vi også et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse. Vi ser et økende behov for å rigge utdanningssystemet vårt og gjøre det mer tilgjengelig for folk utover i hele landet. Desentraliserte hensyn og desentralisert tilretteleggelse og tilgjengelighet må være en del av dette.

Er det noe vi har lært i disse koronatider, er det at de digitale verktøyene kan utnyttes i langt større grad i undervisningssammenheng enn hva vi tidligere har gjort. Derfor er Kristelig Folkeparti fornøyd med at regjeringen også satte i gang et arbeid med en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette arbeidet skal samle sammen gode eksempler, bygge ny kompetanse og peke ut veien videre på dette området. Det ser vi fram til skal skje i nær framtid.

Seher Aydar (R) []: Folk har blitt nødt til å kjempe for både sitt lokalsykehus og sitt utdanningstilbud i møte med en sentraliseringspolitikk som undergraver grunnlaget for at folk kan bo og leve i hele landet. Vi trenger flere lærere, og vi trenger at det skal være mulig å utdanne seg til lærer over hele landet. Rødt har hele tiden vært for å opprettholde en desentralisert lærerutdanning på Nesna og sykepleierutdanning i Sandnessjøen. Med nedgang i folketallet på Helgeland er det særlig alvorlig at det blir færre kompetansearbeidsplasser og utdanningstilbud for unge mennesker som ønsker å etablere seg der. Rødt vil ha levende distrikter der folk kan bo og arbeide. Da trenger vi et desentralisert utdanningstilbud som gjør at folk som vil ta utdanning, kan fortsette å bo der de bor.

Det er også viktig for dem som vil ta utdanning i voksen alder. På den måten får kommunene tilgang til fagpersoner som trengs for å sikre gode velferdstilbud. Det finnes ingen god grunn til ikke å utnytte lokalene og infrastrukturen som finnes på Nesna og Helgeland. Derfor kan vi snu utviklingen med sentralisering og avfolking av distriktene. Rødt støtter kampen for desentralisert utdanning på Helgeland. Derfor kommer vi til å stemme for alle mindretallsforslagene i dag.

Statsråd Henrik Asheim []: Universitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en institusjon har ansvaret for å legge strategien, fastsette organiseringen og disponere ressursene. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om strukturreformen understreket den daværende kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet:

«Det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer.»

Styringsmeldingen legger opp til at universitetene og høyskolene, og ikke et regjeringskontor i Oslo, fortsatt skal ha det ansvaret i fremtiden.

Det er styrene som har ansvar for at virksomheten er hensiktsmessig organisert, inkludert hvilke studiesteder og campuser som skal tilby hvilke utdanninger og ha hvilke fagmiljøer. Det er styrene ved institusjonene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter og de regionale behovene best. Derfor er det fornuftig at beslutninger tas lokalt og ikke i Oslo.

Styret ved Nord universitet har vist til at nedleggelsen av studiested Nesna er del av en samlet omorganisering for å få utdanning og forskning av bedre kvalitet i tråd med samfunnets behov. Jeg mener det vil være uheldig å skille ut den tidligere Høgskolen i Nesna fra Nord universitet og i så fall styre og akkreditere den på en annen måte enn øvrige statlige universiteter og høyskoler.

Nord universitet leier lokaler på Nesna av Statsbygg. Nord universitet har sagt opp leieavtalen fra 1. august 2022. Bakgrunnen for oppsigelsen er at styret ved Nord universitet har vedtatt å avvikle Nesna som studiested fra 2022. Statsbygg har forelagt oppsigelsen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt sin tilslutning til oppsigelse av leieforholdet. På bakgrunn av dette vil Statsbygg prøve å finne en ny statlig leietaker eller alternativt starte en prosess for salg av bygnings- og eiendomsmasse.

Med et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse, er det avgjørende at vi rigger om utdanningssystemet vårt og gjør det mer tilgjengelig for folk flest. Jeg deler derfor ambisjonene om at utdanning skal være tilgjengelig for langt flere enn i dag, uavhengig av hvor folk bor eller hvilken livssituasjon de er i. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. I tillegg har regjeringen varslet en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyskoler og universiteter med mål om å ha bedre insentiver både for etter- og videreutdanning og for god tilgang på utdanning i hele landet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Vi snakker veldig mye om lov og rett, og man kan referere lover i fleng, men jeg skulle gjerne ha ønsket at statsråden veldig, veldig kort kunne ha sagt hva som egentlig er gjeldende rett, og hva som eventuelt må til for å reetablere en utdanning på Nesna.

Statsråd Henrik Asheim []: Gjeldende rett i loven for høyskoler og universiteter tilsier at det er institusjonene selv som bestemmer strukturen på lærestedene sine. Det betyr at jeg som statsråd ikke kan gå inn og pålegge Nord universitet å opprette en campus et sted de selv har valgt ikke å ha det. Da er det noen andre ting som eventuelt må skje.

Private aktører kan gå inn og starte en privat høyskole der. Da trenger de akkreditering fra NOKUT. Får de akkreditering fra NOKUT, kan de søke om statsstøtte, men den adgangen har vi snevret inn, så det forutsetter at det er et særlig behov for den utdanningen. Med tanke på hva som skjer i andre deler av regionen, er det ikke gitt at en slik søknad ville kommet til.

Alternativt kan selvfølgelig Nord universitet selv velge å gjenopprette Nesna hvis de ønsker det, men slik jeg forstår det ut fra deres begrunnelse, handler dette om å kunne utdanne flere lærere og sykepleiere og få mer ut av ressursene.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Bare en kjapp oppfølging, for det skjer veldig mye på Nesna: Det har vært spekulasjoner om etablering av folkehøyskole, det har vært diskusjoner om reetablering av Nesna, de har et samarbeid nå med Universitetet i Tromsø. Det statsråden nå også sier litt om, er dette med akkreditering. Da har jeg bare lyst til kort å spørre: Det tar jo litt tid?

Statsråd Henrik Asheim []: Ja, det kan ta litt tid. Det er ikke bare bare å gjenopprette eller starte en høyskole i Norge. Heldigvis har vi ganske strenge krav til kvalitet, som NOKUT da er nødt til å godkjenne. Så det er riktig – uansett hva Stortinget måtte finne på å vedta, vil det ta tid.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Flere kommuner i distriktene sliter med å få tak i kvalifiserte lærere, og Utdanningsforbundet i Nordland ser at dette er i ferd med å bli enda vanskeligere for Nord-Norge generelt og Nordland spesielt. Summen av uteksaminerte lærerstudenter, kandidatmåltall og behovet for kvalifiserte lærere framstår som et regnestykke som ikke går opp. Verdien og egenarten til profesjonsutdanningene og høgskolene lider under regjeringens politikk.

Statsråden har varslet en strategi for desentralisert høyere utdanning. Hvordan mener statsråden strategien og nedleggingen av studiestedet på Nesna – og i dag et nei til å gjenopprette høgskolen – tjener rekrutteringen av lærere og annen kompetanse på Helgeland, i Nordland og i Nord-Norge?

Statsråd Henrik Asheim []: Når det gjelder beslutningen om å legge ned lærestedet på Nesna, er ikke det noe jeg mener verken tjener eller ikke tjener noen ting, det er en beslutning som Nord universitet selv har tatt.

Når det er sagt, er begrunnelsen til Nord universitet – som det er viktig å minne om at har campuser svært mange steder i regionen de har ansvaret for – at de har gjort det for å få utdannet flere lærere og flere sykepleiere. Det er også slik at en av begrunnelsene for den gangen å legge ned lærestedet Nesna, var få søkere til å studere der. Med andre ord: Den måten Nord universitet tenker på, altså ved å konsentrere og tenke større på fagmiljø, men også bruke ressursene på dermed å utdanne flere, mener jeg er bra for Nord-Norge som region.

Når det så gjelder strategien for desentralisert og fleksibel utdanning, handler den egentlig om å tenke litt større og litt annerledes enn bare akkurat hvilke læresteder de ulike universitetene har, men også hvordan vi kan bruke både studiesentrene, andre lokaler og digitale løsninger for at flere kan utdanne seg i ulike livsfaser.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret, men å sette studiesteder opp mot studiesentre er – ja, hva skal en si – en spenstig sammenligning, for det er ingen tvil om at et studiested med fysiske studenter tilknyttet en institusjon med tilstedeværende professor og forskningsaktivitet er noe helt, helt annet.

Det var flere studenter som hadde Nesna som førstevalg enn Levanger og Bodø etter fusjonen, slik jeg har forstått det, så dette med rekruttering av studenter er et sammensatt bilde.

Men jeg har lyst til å ta opp så vidt at NIFU følger opp evalueringen av strukturreformen fram mot 2023, og foreløpige funn ble presentert på utdanningskonferansen med utspring i folkeaksjonen forrige uke. Der ser de at mål kan komme i konflikt, f.eks. internasjonalisering og regionalisering. Hva gjør at statsråden er overbevist om at strukturreformen gjør godt også for regionaliseringen?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg er overbevist om at det å ha en strukturreform som faktisk gjør at læresteder ikke nødvendigvis legges ned, men at institusjoner slår seg sammen, f.eks. det faktum at vi nå har NTNU på Gjøvik, i Ålesund og i Trondheim, bidrar til sterkere fagmiljøer.

For å ta det også: Jeg sammenligner ikke et lærested med et studiesenter, men jeg er helt overbevist om at hvis man skal ha en reell desentralisert og fleksibel utdanning som gjør at du og jeg, uansett hvor vi bor i landet, og uansett om vi har familie og forpliktelser ellers, skal kunne utdanne oss, må det finnes lokaler som er tilgjengelige, og digitale løsninger. Men alt det forutsetter at man har et pedagogisk og skikkelig opplegg laget av flinke fagfolk i et sterkt fagmiljø. Derfor mener jeg at strukturreformen har vært riktig, fordi den samler fagmiljøene samtidig som man har en svært desentralisert struktur. Norge har nesten 60 campuser rundt omkring i landet bare på universiteter og høyskoler, i tillegg til svært mange fagskoler og f.eks. studiesentre og andre lokaler.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er heldigvis replikker igjen, så da kan jeg prøve å rette opp litt min forrige replikk. Noe av det NIFU trekker fram, er nettopp at geografi er utfordrende, all den tid faglig organisering er prioritert, og at nettopp dette med internasjonalisering og regionalisering kan komme i konflikt. Dette er selvsagt foreløpige funn, men det de også peker på, er at det er veldig vanskelig å si noe om dette gir bedre kvalitet, fordi strukturreformen samspiller med veldig mange andre utviklingstrekk.

Men når vi har demografiutvalget og distriktsnæringslivsutvalget, som forteller oss noe om viktigheten av tilstedeværende høyere utdanning, hva tenker statsråden når han hører at NIFU peker på at geografi kan komme i andre rekke, og at regionalisering ikke kan bli prioritert når internasjonalisering står i første rekke?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er en viktig påminnelse om at vi noen ganger har flere mål som vi må veie opp mot hverandre. Jeg synes det er en interessant diskusjon. Det er en grunn til at jeg nettopp har levert en styringsmelding til Stortinget, det er for å få den diskusjonen også i komiteen som representanten selv sitter i.

Men la meg bare minne om at Nord-Norge har to universiteter. Hvis man tar Nord universitet, som er det vi snakker om nå, har de helt riktig campus i Bodø, de har campus i Mo i Rana, Stokmarknes, Steinkjer, Levanger, Namsos, Stjørdal og Vesterålen. Vi har rett og slett universiteter, med alle de miljøene som er, men så har de mange forskjellige campuser plassert rundt omkring.

Men jeg mener – og dette er tilbake til det vi jobber med nå – at vi må tenke større enn som så. Det må også handle om at det skal være mulig for folk å kunne ta utdanning på fleksible tider og steder, og at man tilrettelegger for f.eks. mer samlingsbasert undervisning underveis. Det tror jeg er en bedre vei å gå enn at alt skal diskuteres. Representanten sa for så vidt at det er en symbolsak, men det er altså ett lærested som er lagt ned, og svært mange som er opprettholdt fordi man gjorde det.

Mona Fagerås (SV) []: Vi er i et litt spesielt år. Det vil uteksamineres få lærere på grunn av masterovergangen. I et innlegg i Khrono den 1. mars i år sier Rakel Rohde Næss, som er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge:

«Det er et demokratisk problem at vi får færre lærere ut i år. Jeg er veldig bekymret for rekrutteringen av lærere til grunnskolen. Det kommer ut for få til å dekke behovet, og dette går særlig utover distriktene, spesielt i Nord-Norge der det er kritisk i enkelte fag, særlig norsk. Dermed blir det store forskjeller mellom deler av landet, og man kan stille spørsmål ved om mangelen på kvalifiserte lærere gjør noe med prinsippet om lik rett på utdanning.»

Det er ganske harde ord.

Ser ministeren de utfordringene som ligger i at det vil bli store forskjeller i antall lærere og studenter som blir uteksaminert mellom nord og sør, og mellom øst og vest? Hva er ministerens kommentar til hva vi kan gjøre for å demme opp for det problemet som vil oppstå?

Statsråd Henrik Asheim []: Med forbehold om at denne førstelektoren fra Universitetet i Sørøst-Norge er sitert riktig, er jeg dypt uenig i at det er et demokratisk problem at vi akkurat ett år får noen færre lærerstudenter ut fordi vi har gjort om lærerutdanningen til en femårig master. Det er en helt logisk konsekvens av at studiet blir et år lenger. Det er ikke et demokratisk problem at det kommer noen færre et år, for de som kommer ut neste år, har altså en ferdig master fra en forskningsbasert, praksisnær lærerutdanning. Det tror jeg er veldig bra.

Det andre er hvordan vi skal sørge for å få flere lærere til Nord-Norge. For det første: Det tildeles flere studieplasser på lærerutdanningen i Nord-Norge. Det faktum at vi har en strukturreform, er også gjort fra universitetene selv for at de skal kunne utdanne flere både lærere og sykepleiere. I tillegg til det er det slik at vi har egne ordninger i Lånekassen som gjør at man får slettet mer av studielånet hvis man velger å jobbe i Nord-Norge. Vi har mange verktøy på gang, men dette er en veldig viktig del av det vi jobber med nå, nettopp denne desentraliserte og fleksible utdanningen som vil gjøre at man kan utdanne seg over hele landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på 3 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: Høgskolen i Nesna, senere Campus Nesna, har i over 100 år levert lærere til Helgeland spesielt, men har også vært viktig for Nordland og resten av landet. Om lag 70 pst. av alle lærerne i Helgelands-kommunene er utdannet på Nesna. For barnehagelærerne er andelen om lag 90 pst. Av kandidatene som er utdannet ved sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, er over 90 pst. i arbeid i kommuner på Helgeland. Nesna er det store hjertet i utdanningen på Helgeland. Hele fylkestinget i Nordland og kommunene på Helgeland støtter Senterpartiets representantforslag som behandles i dag.

Stortingsrepresentanten Søttar fra Nordland og Fremskrittspartiet toer sine hender i denne saken og sier at hadde hun kunnet gjøre noe for å berge Nesna, skulle hun ha gjort det. Fremskrittspartiet kunne ha gjort noe. De kunne ha stemt sammen med oss som ville hindre nedleggelsen. Under valgkampen i 2019 pekte representanten Søttar på at hun ventet på at andre partier skulle fremme saken om Nesna for kontroll- og konstitusjonskomiteen, og hun lot folk, lærere og ikke minst studentene tro at det skulle være løsningen for å opprettholde høyere utdanning på Nesna. Nei, sannheten er at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet synes det er helt greit å legge ned høyere utdanning på Helgelandskysten. Sentralisering har vært mål nummer én for denne regjeringa, som har spesialisert seg på både aktiv og stille sentralisering.

Nå, i forkant av høstens valg, har regjeringa lagt fram avlat i form av distriktsnæringsutredningen, distriktsdemografiutredningen og nordområdemeldinga. Når man leser alle de fine ordene om høyere utdannings betydning for distriktene, for næringslivet og for aktivitet og levende lokalsamfunn også i nord, er det forstemmende å se havet mellom ord og handling. Ved å legge ned høyere utdanning på Nesna ser vi hvordan regjeringa har knust det bildet som forsøkes vist gjennom disse utredningene. Det er viktig å poengtere at det ikke bare er utdanning som er viktig i distriktene, men også utdanningsinstitusjonene. Både NOU 2020: 15 og NOU 2020: 12 slår dette fast. Studentene blir igjen og bosetter seg der de har studert. Fagmiljøet splittes, det skal bare være gjesteopptredener ved Campus Helgeland i Rana.

Mona Fagerås (SV) []: Distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget slår fast at lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner er viktig for å styrke bosettingsmønsteret over hele landet. De distriktspolitiske konsekvensene av lokalisering av høyere utdanning er store.

Helgeland er en region med 80 000 innbyggere, og Nesna har i 100 år vært utdanningspolitisk senter på Helgeland. Nesna ligger praktisk og strategisk plassert, sånn at 50 000 mennesker gjennom dagpendling kan nå Nesna. Lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner gir store ringvirkninger gjennom et lokalt forankret fagmiljø. Gjennom Høgskolen i Nesna hadde Helgeland om lag 150 kompetansearbeidsplasser lokalisert til Nesna som nå er blitt borte. Nesna har i 100 år vært et utdanningspolitisk senter på Helgeland, og Nesna skal i 100 år til være et utdanningspolitisk senter på Helgeland.

Tidligere Høgskolen i Nesna har lang erfaring med å gi samlingsbaserte utdanninger i alle regionsentrene på Helgeland, og institusjonen har etablert både IT-utdanning på Mo og sykepleierutdanning på Helgeland. Institusjonen hadde også samlingsbaserte utdanninger i andre deler av landet. Denne erfaringen og tradisjonen kan gi grunnlag for at det skal reetableres en institusjon som får et nasjonalt ansvar for å utvikle samlingsbaserte utdanninger i et distriktsperspektiv.

SV vil understreke viktigheten av at nåværende studenter som er tatt ut på Campus Nesna, får fullføre utdanningen sin der, sånn som de er blitt lovet.

Til slutt: 60 pst. av dem som utdanner seg et sted, tar jobb i nærheten av stedet. Det viser hvor viktig det er at vi har utdanningsinstitusjoner over hele landet. For oss i SV er det viktig at vi gjør hva vi kan for at nettopp det skal skje. Derfor støtter vi forslaget i dag om å reetablere Campus Nesna, og jeg er glad for at de rød-grønne partiene samlet gir signaler om at dette skal vi få til etter at dagens regjering har blitt nødt til å gå.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 21.

Votering, se torsdag 25. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel