Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 300 S (2020–2021), jf. Dokument 8:80 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 23 [18:16:38]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om verneprosess for utvalgte hellige fjell i samisk kultur (Innst. 300 S (2020–2021), jf. Dokument 8:80 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei talarane som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Det kan f.eks. være gammetufter, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagressteder, lekeplasser for barn, muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser.

Komiteen har behandlet et forslag fra representanten Per Espen Stoknes fra Miljøpartiet De Grønne om en særskilt verneprosess for utvalgte hellige fjell i samisk kultur. I denne saken er det også fremmet to forslag fra SV.

Intensjonen i forslaget er god, men det er, slik jeg og flertallet i komiteen ser det, ikke behov for en ny ordning eller en særskilt prosess. Samiske kulturminner har i dag et særskilt vern, der samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet, og flere samiske kulturminner er nevnt i Meld. St. 16 for 2019–2020, Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Dette er en kulturarv vi er stolte av, og som vi ønsker å ta vare på.

Vi viser i våre merknader til at det blant mange viktige samiske kulturminner er registrert et hellig fjell i Askeladden, Riksantikvarens database. Vi tar dette til inntekt for at ordningen fungerer. Så må jeg si at regjeringen allerede har foreslått å forbedre sine registre over kulturmiljødata, og i kapittel 11.5.1, Askeladden, i stortingsmeldingen om nye mål i kulturmiljøpolitikken beskrives det en plan om videreutvikling av Askeladden som sentralt kulturminneregister som også skal kunne innhente data fra rapporter, oversikter, artikler og registre som eies og deles av andre aktører. Dette omfatter bl.a. data fra fylkeskommunene, Sametinget, kommunene, de arkeologiske forvaltningsmuseene, Kartverket, Arkivverket og andre aktører som eier og forvalter relevant informasjon om kulturmiljøer i Norge.

Nå nylig kom Sametinget med en melding om samiske kulturminner, der dette om samiske fjell er omtalt i kapittel 5. Sametinget etterlyser her en forbedring av registreringen av hellige fjell. De etterlyser en forbedring av registre som vi allerede har varslet skal forbedres, så dette er en god dag på jobben.

Dette er et innspill som jeg regner med at Riksantikvaren tar til etterretning. Jeg regner med at Sametinget velger å benytte muligheten for å dele relevant informasjon om kulturmiljøer som de sitter på, slik at vi får et fullverdig og godt register også i framtiden.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Når jeg leser det som står i selve representantforslaget, synes jeg rett og slett at forslaget har en helt annen vektlegging enn det man skulle tro basert på overskriften. I overskriften står det «verneprosess for utvalgte hellige fjell i samisk kultur». Men hvis man leser bakgrunnen for forslaget, begrunnes dette med f.eks. økt tilrettelegging av gruvedrift, kommersiell turisme, vann- og vindkraft, OL i Tromsø, kraftutbygging ved Kjerringtinden og annen infrastruktur. Det står også at utbyggingsinteresser i naturområder går foran kulturminnevern og religiøse praksiser knyttet til f.eks. reindrift.

At Miljøpartiet De Grønne er imot all utvikling i Nord-Norge, har lenge vært kjent, og senest i dag tidlig fikk man høre at flere lokallag av Miljøpartiet De Grønne vil ha Nord-Norge-banen fjernet fra Miljøpartiet De Grønnes partiprogram. Som representant fra Nord-Norge synes jeg det hadde vært mer redelig hvis Miljøpartiet De Grønne hadde sagt det de egentlig mente, og ikke skyver samer og samiske interesser foran seg for, indirekte, å legge ned hele Nord-Norge.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Som eg viste til i svaret mitt til familie- og kulturkomiteen i brev av 6. januar, er moglegheitene for å ta vare på heilage fjell og naturstader i samisk kultur allereie gode. Vidare sa eg at eg ikkje ser nokon grunn til å greie ut modellar for bevaring av heilage fjell og naturstader når det er mogleg å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane i dei ordningane vi allereie har, eller vurdere ein særskild verneprosess etter modell av dei svenske kulturreservata når eg oppfattar at dette allereie er teke vare på i norsk lovgjeving.

Det er kulturminnelova som gjev heimel for å verne stader det er knytt tru og tradisjon til. Etter lova kan fjell, steinar og annan geologi med kulturhistorisk verdi også vernast. Det kan også takast omsyn til slike verdiar i vern etter naturmangfaldlova. Kulturminnelova har føresegner som kan gje vern til større område. Kulturmiljøfredinga av den samiske kyrkja og kyrkjegarden i Neiden i Sør-Varanger er eitt døme på korleis kulturminnelova har vorte teken i bruk for å verne viktige kulturmiljø i ein større samanheng. Områdefredinga på Mortensnes i Nesseby kommune er også eit døme på eit større, heilskapleg område med mange viktige kulturminne knytte bl.a. til tru og tradisjon.

Kulturmiljøforvaltninga er også involvert i prosessar som har til formål å identifisere viktige landskapsverdiar med kulturhistorisk innhald, bl.a. i Riksantikvarens prosjekt Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, og i nasjonalparkplanane. Eg meiner difor at det naturlege er at det er Sametinget sjølv som ansvarleg myndigheit som tek initiativ til slike prosessar eller gjev innspel i andre, pågåande prosessar. Difor meiner eg nok også at det andre forslaget i representantforslaget bør falle bort. Eg ser ikkje nokon grunn til å greie ut modellar for bevaring av heilage fjell og naturstader når det er mogleg å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane i dei ordningane vi har.

Så forstår eg at Miljøpartiet Dei Grøne har eit stort hjarte for dei religiøse praksisane som vert utøvde i heilage landskap. Eg skjønar òg at representanten Stoknes, som fremjar forslaget, er uroa for at kraftutbygging og andre inngrep i naturen skal svekkje dei moglegheitene. Eg kan for så vidt dele representanten sitt behov for å anerkjenne vern og støtte desse stadene og den store betydninga og verdien dei har. Eg er nok likevel ikkje einig i at verken Grunnlova, kulturminnelova eller kulturmiljøpolitikken ikkje anerkjenner heilage fjell i samisk kultur, slik det vert framstilt i representantforslaget. Difor er eg altså heller ikkje einig i at det er behov for å greie ut nye modellar knytte til dette.

Stortinget handsama og gav si tilslutning til kulturmiljømeldinga som regjeringa la fram for om lag eit år sidan. Eg er no oppteken av at vi saman skal følgje opp den nye politikken og alle dei nye tiltaka som fekk brei tilslutning her i salen. Blant anna er det varsla at det vil verte sett i gang eit arbeid med sikte på å leggje fram eit forslag til ny kulturmiljølov. Det er eit stort og viktig arbeid, og viss ein meiner at det er manglande heimlar og lovverktøy i dag, kan det vere ein arena for å melde inn det.

Kari Henriksen (A) []: Jeg skal bare kort komme med vår begrunnelse for å stemme imot dette. Det er ikke fordi vi ikke er opptatt av det som betyr noe for den samiske befolkningen i Sápmi, det er fordi vi mener at så viktige saker bør initieres av Sametinget, slik saksordføreren redegjorde for i sitt innlegg. Det er en viktig sak. Regjeringa er i gang med et arbeid med en kulturmiljølov, og der er det varslet at dette vil kunne være et tema. Da har Sametinget og Finnmarks befolkning god anledning til å komme med sine synspunkter i den saken.

Seher Aydar (R) []: Det samiske folket er urfolket i Norge. Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er under sterkt press. Samisk språk er sterkt svekket over det meste av Sápmi, det står sterkt bare i de samiske majoritetsområdene i Indre Finnmark. Det er et resultat av statlig undertrykking og en fornorskingspolitikk som var offisiell politikk overfor samene fram til slutten av 1960-tallet. Senvirkningene av denne politikken er bl.a. at flere av samene i Norge i dag vokser opp uten å lære morsmålet sitt.

Rødt vil ha et samfunn der samiske rettigheter ivaretas og samisk kultur får sin rettmessige plass. Vi ser fremdeles store virkninger av fornorskingspolitikken. Én av dem er å snakke om det samiske folket og ikke med dem. Regjeringen har foreslått at samiske rettigheter og plikten til å konsultere Sametinget skal lovfestes, men det endrer ikke dagens praksis med at man konsulterer Sametinget og ikke tar innspillene til etterretning.

De økonomiske overføringene til Sametinget i dag er for små. Samiske barn har ikke lovfestet rett til læremidler på sitt eget språk. Staten går til sak mot samiske reindriftsutøvere for å tvangsredusere reinflokkene på Finnmarksvidda selv om det er usikkerhet i forskningen om det faktisk er overbeite på vidda. Selv om Sametinget sier nei til store naturinngrep som f.eks. gruvedumping i Repparfjorden, sier staten ja. Det tas ikke hensyn til hva Sametinget mener. Det er bare noen eksempler på undertrykkingen den norske staten utøver overfor samene i dag.

Rødt vil styrke samisk selvbestemmelse og Sametingets suverenitet. Vi vil stanse vindkraftutbygginger også der det er gitt konsesjon i områder for reindrift. Vi vil styrke lokal kontroll med naturressursene i samiske områder både på land og i sjøen, gi samisk vetorett mot naturinngrep i samiske områder og endre Nordisk samekonvensjon til å inkludere samiske rettigheter til naturressursene.

Rødt støtter mindretallets forslag om å samarbeide med Sametinget om å begynne å sikre samiske hellige natursteder. Det virkelige vernet av hellige natursteder kommer ikke før vi gir samene reell selvbestemmelse og ikke bare en konsultasjonsplikt på papiret.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg skal bare ta ordet for å fremme de to forslagene som SV har i saken, og kort forklare tenkningen bak dem.

I utgangspunktet er dette viktige forslag fra Miljøpartiet De Grønne. Vi ser at det er en forskjell når det gjelder kulturminner og vern på disse og andre områder. Men så har det kommet viktige innspill i saken fra Sametinget om akkurat hvordan dette bør settes opp. Derfor har vi lyttet til de innspillene og justert forslagene fra Miljøpartiet De Grønne til en viss grad og fremmet dem her i saken.

Jeg mener det er viktig å lytte til Sametinget i dette. Dette er viktige natursteder for samisk kultur, og i altfor mange saker blir områder som er viktige for samisk kultur og samisk levegrunnlag i det hele tatt, satt til side i møte med andre interesser. Vi ser det i flere utbyggingssaker som er aktuelle nå, og derfor mener jeg dette er en god tid for å sende et signal om at her lytter vi til Sametinget, som vi gjør i denne saken.

Da fremmer jeg de to forslagene.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp dei forslaga han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Stadig flere land anerkjenner hellige steder i landskapet som verneverdige fordi de har hatt, og har i dag, en viktig funksjon i samfunnet.

I Norge har vi mange spesielle steder med tusenårige tradisjoner og religiøse praksiser som ikke bare er avhengige av hus eller grunnmurer. Disse bør anses som verneverdige med særskilt krav på beskyttelse. Både Sverige og Australia og en rekke andre land har innført ordninger for visse fjell. I Norge har vi fortsatt ingen hellige fjell som har oppnådd en slik status, til tross for at de samiske kulturtradisjonene er godt dokumentert.

Vårt forslag ønsker å anerkjenne, verne og støtte hellige steder med religiøs, kulturell og sosial betydning, som har en stor verdi også for framtidige generasjoner.

Nyere forskning og arkeologiske funn dokumenterer levende religiøse praksiser rundt hellige fjell, innsjøer, skog, steiner og andre naturformasjoner. Disse hellige fjellene er selve grunnlaget for samenes tradisjonelle åndelige praksis og besitter en åndelig kraft i naturen, som samene har brukt til alle tider.

På 1700-tallet ble imidlertid samisk språk og kultur sett på som et onde for både stat og kirke. Samisk kultur ble etter hvert ulovlig og strengt straffet. Alt fra språkbruken til sangen, dansen og tradisjonelle feiringer skulle erstattes med vestlig kultur. De samiske tradisjonene i det offentlige rom forsvant gradvis og ble forbeholdt de få i familien, små grupper, enkeltpersoner og kanskje også bare bestemte anledninger. Reindrift og duodji, samisk håndverk, har vært sentralt for overlevelsen av samiske religiøse tradisjoner. Stedsnavn som Sáivu, Bassi, Áiles, Háldi og Áahka forteller at dette er hellige fjell, og at de finnes i alle samiske områder.

Disse praksisene er nå kritisk truet. Mange samer føler i dag på en sterk avmakt når de ser at deres hellige fjell gradvis endres og bygges ned gjennom storsamfunnets grep. Dette er fordi disse kulturelle og kanskje mykere naturverdiene så lett overses i møte med økonomiske hensyn for storsamfunnet. Økt tilrettelegging for vindkraft, turisme, gruvedrift, vannkraft og annen infrastruktur fører til at disse tradisjonelle praksisene knyttet til naturen stadig svekkes.

Nå er problemstillingen aktualisert gjennom planer for vindkraftutbygging ved mange hellige fjell, bl.a. Rásttigáisá og Aahkansnjurtjie i Hattfjelldal.

På tross av Grunnloven, utredninger, kulturminnelov og kulturminnepolitikk følger Norge i praksis ikke opp sine forpliktelser overfor samene. Vi støtter derfor SVs reviderte forslag i saken, om at Sametinget skal være tett involvert hele veien.

Marianne Haukland (H) []: Denne saken kom veldig «plums» på, så alle var ikke til stede da jeg som saksordfører holdt mitt innledende innlegg her. Men det jeg ønsket å påpeke, er at vi allerede har gode verneordninger, og at de ordningene som eksisterer i dag, også tar opp i seg samiske hellige fjell og samiske hellige steder. Da tok jeg fram eksempelet med at mange av disse stedene allerede er registrert i databasen Askeladden. Der er det allerede registrert et hellig fjell, og det begrenser ikke muligheten for at man kan registrere flere i framtiden.

Samtidig sier regjeringen i Meld. St. 16 for 2019–2020, Nye mål i kulturmiljøpolitikken, at man også skal utvide dette registeret, slik at flere som eier informasjon om kulturmiljøer og kulturområder, skal kunne få lov til å delta og gå inn og registrere disse kulturminnene i det registeret. Dette gjelder bl.a. Sametinget, som jeg oppfatter som en part man lytter til. Nå har Sametinget etablert sin egen kulturminnemelding, som de nylig har vedtatt. Jeg regner med at den vil bli oversendt Riksantikvaren, slik at den også blir gjort kjent i departementet. Der tar de opp dette med hellige fjell.

Da vi behandlet stortingsmeldingen om nye mål i kulturmiljøpolitikken, ble det i innspillet fra Sametinget ikke nevnt noe om hellige fjell, men det er veldig mange bilder og eksempler fra bl.a. samiske helligsteder i den meldingen. Så jeg oppfatter virkelig at man snakker med og ikke bare om den samiske befolkningen.

Så vil jeg bare påpeke at det som ble sagt her fra talerstolen av bl.a. Rødt, om at samiske barn ikke har rett på undervisning på eget språk, ikke stemmer. Jeg oppfatter egentlig at samene har veldig stor rett til reell selvbestemmelse, og spesielt i de samiske områdene. Derfor vil jeg si at Stortinget bør være forsiktig med å gå inn og vedta noe før man kan ha en debatt om det i de områdene det faktisk gjelder. Det er ikke nødvendigvis sånn at det bare er de samiske interessene i de samiske områdene som er viktige å lytte til, det kan også gjelde dem som bor der og ønsker å ha et næringsliv og et godt liv der man bor, og da kan det oppstå gnisninger mellom interesser.

Jeg har selv uttalt meg negativt om vindkraft, bl.a. på et hellig fjell, men også fordi jeg mente det var viktig at man ikke bygde ned viktig natur. Jeg tror det er viktig at vi alle klarer å se de forskjellige perspektivene, og at Stortinget ikke er så hardhaus og bombastisk at man vedtar ting uten å tenke seg nøye om.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det er fint at regjeringen varsler at det skal utarbeides en ny kulturmiljølov, og bra at Sametinget skal være tett involvert. Men så lenge man bare utreder, frykter vi at dette vil føre til ytterligere utsettelser – på samme måte som så mye som tidligere har vært lovet, men ikke blitt fulgt opp i praksis.

I og med at dette ser ut til å bli dagens kanskje siste innlegg, skal jeg avrunde med noen ord fra Nils-Aslak Valkeapää som går til essensen i dette:

«Hører du livets lyder

i elvebruset

i suset fra vinden

Det er alt jeg vil si

Det er alt»

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 23.

Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Det er ikkje sett, og møtet er heva.

Votering, se torsdag 25. mars