Stortinget - Møte mandag den 26. april 2021

Dato: 26.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 356 S (2020–2021), jf. Prop. 126 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:28:16]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (oppfølging av anmodningsvedtak om pensjon) (Innst. 356 S (2020–2021), jf. Prop. 126 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det i Stortingets vedtak 16. desember om statsbudsjettet for 2021 bevilget midler for at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, men ikke høyere enn lønnsveksten, og at minste pensjonsnivå for enslige skal økes med 5 000 kr fra 1. juli 2021.

Både i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2020 og i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:53 S for 2020–2021 ble det fattet flere vedtak knyttet til pensjon. Denne proposisjonen redegjør for hvordan budsjettvedtakene om pensjon i 2021 og anmodningsvedtakene fra 18. desember og 16. februar vil bli fulgt opp. Flere av vedtakene vil måtte gjennomføres i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2021, og vil ha budsjettmessige konsekvenser i 2021. Dette krever at Stortinget fatter nødvendige vedtak om økte bevilgninger før det kan betales ut pensjon i tråd med vedtakene.

Forslagene om gjennomføring av regulering av løpende pensjoner i 2021 innebærer ikke at det gjøres varige endringer i reguleringsreglene, men at det er en midlertidig endring som kun gjelder for 2021. Regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak om varige endringer i reguleringsreglene, og komme tilbake til Stortinget med lovforslag.

Komiteens flertall viser til at varige endringer i regulering av alderspensjon vil måtte ta hensyn til hvordan dette påvirker alle deler av regelverket i pensjonssystemet. Arbeids- og sosialministeren har i brev til evalueringsutvalget for pensjoner presisert at utvalget skal utrede et konkret forslag til hvordan en varig omlegging av reguleringsreglene for alderspensjon kan gjennomføres, og også vurdere om en omlegging tilsier at det bør gjøres andre endringer i pensjonssystemet.

Stortinget ba regjeringen legge fram forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene. Regjeringen bekrefter i proposisjonen at dette vil skje i forbindelse med oppfølgingen av stortingsvedtak nr. 622 for 2020–2021, om omleggingen av pensjonen. Likevel fant komiteens flertall at de vil at regjeringen skal legge fram nødvendig forslag til regelfesting fra og med trygdeoppgjøret i 2021. Høyre og Kristelig Folkeparti støttet ikke dette, da årets trygdedrøftelser gjennomføres 19. og 20. mai. Fra dette vedtaket blir fattet i morgen, til trygdeoppgjøret skal være ferdig, er det veldig kort tid til å utvikle nye regler. Vi har tillit til at regjeringen ville ha fulgt opp dette på en god måte uten et nytt vedtak, men vedtaket har flertall i komiteen.

La meg avslutningsvis vise til noen gode nyheter. De siste årene har nemlig økonomien til de eldre generelt blitt bedre. Fra 2009 til 2019 hadde ifølge SSB personer over 60 år en realvekst i inntekten etter skatt på 17 pst. Til sammenligning hadde norske husholdninger i samme periode en vekst på 10 pst. De eldre har altså hatt nesten dobbelt så høy inntektsvekst som befolkningen generelt.

Selv om inntektsveksten ikke har vært fullt så god for de eldre de siste årene, har likevel andelen eldre med lavinntekt blitt kraftig redusert. Andelen med vedvarende lavinntekt gjennom tre år har økt fra 8,1 pst. til 10,1 pst. i befolkningen generelt, mens tilsvarende andel for personer over 67 år i samme periode har gått ned fra 14,6 pst. til 8,9 pst. Det innebærer at eldre nå er mindre utsatt for lavinntekt enn resten av befolkningen. Det er særlig de aller eldste som har fått bedre økonomi de siste årene, og det var før Stortinget gjorde ytterligere endringer, som følges opp av denne proposisjonen i dag.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren for en grundig jobb, som alltid, nå i en komplisert sak som gjelder regjeringas oppfølging av vedtak i budsjett 2021, nysaldering av budsjett 2020 og Stortingets vedtak i behandlingen av representantforslag nr. 53, om pensjon.

Regjeringen har lagt fram forslag til nødvendige tilleggsbevilgninger for 2021 for å kunne gjennomføre Stortingets anmodningsvedtak. Vi er glade for å kunne si at Arbeiderpartiet endelig har fått gjennomslag for sine gjentatte forslag helt siden 2016, om at det er Stortinget, ikke regjeringa, som skal sluttbehandle trygdeoppgjøret. Arbeiderpartiet har fra dag én protestert mot høyreregjeringas og Fremskrittspartiets statsråders ensidige beslutning om å slutte å legge oppgjørene fram for Stortinget. Vi er gang på gang blitt nedstemt av Høyre og Fremskrittspartiet. Nå har både regjeringa og Fremskrittspartiet heldigvis snudd.

Arbeiderpartiet har endelig også fått gjennomslag for våre gjentatte forslag helt siden 2017 om å endre reguleringsreglene for pensjoner under utbetaling, fra lønn minus 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris. Vi er gang på gang blitt nedstemt av Høyre og Fremskrittspartiet, men nå har regjeringa og Fremskrittspartiet heldigvis snudd.

Vi er også glad for at enslige minstepensjonister har fått velfortjente ekstratillegg, som følge av Arbeiderpartiets gjentatte forslag helt siden statsbudsjettet for 2016. Vi takker Kristelig Folkeparti for at dette ble vedtatt, mot regjeringas og Fremskrittspartiets vilje, men beklager at det som var Arbeiderpartiets opprinnelige forslag, tillegg til alle med minsteytelser i trygden – ikke bare alderspensjonister, og ikke bare enslige – ikke fikk flertall. Vi minner i den forbindelse om at forslaget vårt om 4 000 kr ekstra for 2020 først ble nedstemt, bl.a. av Fremskrittspartiet, og så ble det vedtatt ved nysaldering av statsbudsjettet for 2020, men bare som en engangsutbetaling uten varig virkning. Men også her snudde Fremskrittspartiet til slutt, ved behandlingen av Representantforslag 53 S, slik at Arbeiderpartiets forslag fikk flertall.

I forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 53 S ble det etter forslag fra Arbeiderpartiet fattet vedtak om at det skulle gis en kompensasjon for trygdeoppgjøret i 2020, som på det tidspunktet lå an til å bli nok et dårlig oppgjør for pensjonistene, basert på dagjeldende reguleringsprinsipper, lønn minus 0,75 pst. Først etter Stortingets vedtak kom de endelige tallene for lønnsutviklingen i 2020. Vedtaket innebærer i realiteten at nye reguleringsprinsipper, som organisasjonene har etterspurt lenge, blir gjeldende med tilbakevirkende kraft fra trygdeoppgjøret for 2020.

Der Arbeiderpartiet foreløpig ikke har nådd fram, er når det gjelder kravet om pensjon fra første krone. Det er riktignok bevegelse på gang, men det vil ta lang tid før det som for lengst burde ha vært en selvfølgelig rett for alle arbeidstakere, pensjon fra første krone, blir en realitet. Først i 2026 er pensjon fra første krone på plass for alle. Det skjer altså ikke i denne stortingsperioden, og heller ikke i den neste, hvis Fremskrittspartiet og regjeringa får det som de vil. Det er nødvendig med et regjeringsskifte til høsten for å få fortgang i saken.

Forhandlingsrett for organisasjonene i trygdeoppgjøret har vært et tema lenge. Arbeiderpartiet var med på det vedtaket som ble fattet, om at organisasjonene kan forhandle om andre spørsmål enn trygd i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, etter at et bedre og mer forpliktende forslag fra Arbeiderpartiet ble nedstemt. Vårt forslag fikk kun støtte fra Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV. Det er imidlertid ikke helt redelig å selge det vedtaket som ble gjort, inn som en seier for forhandlingsretten. Når det gjelder regulering av pensjonene, skal prinsippene fortsatt være regelfestet. Regjeringa foreslår at vedtaket skal gjelde fra og med neste år, men Arbeiderpartiet kan ikke se at det er formelle hindringer i veien for at det kan gjelde allerede fra i år.

Helt til slutt har jeg bare en kommentar til innlegget fra saksordføreren, som viser til den høye inntektsveksten blant den eldre delen av befolkningen. Da skylder vi også å gjøre oppmerksom på, slik som SSB har påvist, at de tallene dekker ganske store forskjeller de eldre imellom, og det er særlig de eldre rett over 60 år som har opplevd den sterkeste inntektsveksten. SSB sier at det faktisk har sammenheng med pensjonsreformen og muligheten til å fortsette i jobb og ha inntekt samtidig som en tar ut pensjon. Det er også viktig å ha med seg.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Aller først tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Jeg tror det er greit, når vi behandler denne saken, å ta et lite tilbakeblikk på hva den egentlig handler om. For ti år siden fremmet den rød-grønne regjeringen det endelige forslaget til pensjonsreform. Stortinget behandlet pensjonsreformen, og den ble til slutt vedtatt av samtlige partier i denne sal, med unntak av Fremskrittspartiet.

Da må jeg si at når jeg nå hører representanten Lise Christoffersens innlegg, virker det som om hun kanskje har glemt at dette er resultatet av den pensjonsreformen Arbeiderpartiet stod bak. Det er resultatet av den pensjonsreformen Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet, og også, som Jens Stoltenberg selv har sagt det, en av hans største politiske seiere.

Men hvorfor var Fremskrittspartiet imot? Jo, det var av flere grunner. Den ene var at vi var imot at landets pensjonister skal få underregulert sin pensjon hvert eneste år. Vi har gang på gang fremmet forslag om å endre det, men blitt nedstemt av Senterpartiet, av Arbeiderpartiet og av regjeringspartiene.

Det hjelper dessverre pensjonistene veldig lite at Fremskrittspartiets gode forslag blir nedstemt. Vi valgte derfor å se på hvordan vi har fått løst den typen situasjoner tidligere, og da så Fremskrittspartiet på erfaringene fra barnehageforliket. Derfor satte Fremskrittspartiet seg ned med Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistforbundet og prøvde å tenke nytt, finne ut hva som skal til for å kunne få bevegelse, for å kunne få bedret situasjonen for landets pensjonister.

Det resulterte i at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et felles representantforslag, som er foranledningen til saken vi behandler her i dag. Det representantforslaget hadde mange gode forslag i seg, og det kom også flere gode forslag opp i stortingsbehandlingen. Vi fikk heldigvis gjennomslag for flere viktige punkter, bl.a. at man avskaffer underreguleringen på 0,75 og sørger for at landets pensjonister heller skal få regulert sin pensjon med snittet av lønns- og prisveksten.

Men der vi dessverre ikke fikk flertall, var da vi ble nedstemt på å løfte landets minstepensjonister opp til fattigdomsgrensen. Det valgte utrolig nok Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringspartiene å stemme imot. De synes altså det er greit at landets minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen – langt under fattigdomsgrensen. Det er vi uenig i.

Saken vi nå behandler, er oppfølgingen av de vedtakene Stortinget til slutt fattet. Og det er ikke akseptabelt at regjeringen da prøver seg på omkamper om hva Stortinget har vedtatt, og også de tydelige instruksjonene og intensjonene Stortinget hadde. Jeg må minne regjeringen på at den er en mindretallsregjering, og den må forholde seg til Stortinget.

Når det gjelder vedtak om en ny reguleringsmekanisme, er det en selvfølge at man benytter korrekte og så oppdaterte tall som mulig – ikke antakelser og fremskrivinger man hadde om lønnsveksten og prisveksten på det tidspunktet. Nå når vi har reelle tall, skal de selvfølgelig benyttes. Stortingets klare intensjon var også at man først må beregne gjennomsnittet av lønns- og prisveksten basert på de beste anslagene for 2021, altså i år, og så legge inn avviket fra 2020, da det var en viktig premiss for den seieren Fremskrittspartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti fikk om at dette skulle ha tilbakevirkende kraft fra 2020.

Da hadde jeg regnet med at Stortinget i dag var klar til å gi regjeringen en klar marsjordre om faktisk å følge opp Stortingets vedtak. Senterpartiet og Arbeiderpartiet skriver jo i sine merknader at de har merket seg at Pensjonistforbundet er uenig i dette, men det holder ikke for landets pensjonister at man merker seg noe. Da må man faktisk støtte forslagene og stemme for forslaget Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti i dag har fremmet.

Landets pensjonister fortjener anstendighet, og når Stortinget etter lang tids kamp endelig fatter et vedtak om et anstendighetsløft for landets pensjonister, forventer jeg også at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke løper fra dette, men sørger for flertall ved voteringen i denne saken.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er oppfølging av tidligere vedtak om pensjon, og det er behov for å gjenta Senterpartiets hovedstolper. Vi går inn for forhandlingsrett til pensjonistenes organisasjoner. Vi går inn for at en skal ha en regulering av løpende pensjoner under utbetaling, som et gjennomsnitt av pris og lønn både når det er reallønnsforbedringer, og når det er reallønnsnedgang. Vi går inn for å øke minstepensjonene med en videre opptrappingsplan for minstepensjonene. Vi går inn for at trygdeoppgjørene legges fram som egen sak for Stortinget i vårsesjonen, og at pensjonistoppgjøret finansieres over ymse-posten på statsbudsjettet, slik vi har gjort fram til og med 2015. Vi går sjølsagt inn for at pensjonistorganisasjonene får plass i det tekniske beregningsutvalget, hvor en kommer fram til det felles tallmaterialet som brukes i både pensjonistoppgjøret og lønnsforhandlingene. Og vi går inn for kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringa.

Til slutt: Vi støtter fullt opp under at vi skal ha en pensjonsopptjening fra første krone i privat og i offentlig sektor, og vi går inn for å få vekk samordningsfella, som innebærer en samordning av offentlig tjenestepensjon og folketrygd, som betyr at ansatte i det offentlige som står i jobb til 72–73 år, får samordnet bort hele sin offentlige tjenestepensjon – grunnleggende feilaktig, etter vår vurdering.

Fremskrittspartiet refererte til sitt forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge en beregningsmetode for regulering av pensjoner i 2021 og kompensasjon for 2020 basert på faktiske tall fra Det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og ikke basert på gamle anslag.»

Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og SV, har Senterpartiets støtte. Hva betyr det? Jo, det betyr at vi må holde fast ved en etterregning mellom budsjetterte tall og regnskapstall for lønns- og prisveksten. Etterregningen for 2020 betyr at etter budsjettall var lønnsveksten 1,7 pst., mens den på regnskapstall ble 3,1 pst. Og hvis vi tar 3,1 pst. minus fradraget på 0,75, får vi 2,35. Hvis vi da trekker ifra det som var budsjettert, nemlig 1,7, minus fradrag på 0,75, får vi 0,95. Differansen mellom 2,35 pst. og 0,95 pst. er 1,4 pst. 1,4 pst blir da etterregningen for 2020. Regjeringa bommet jo stygt på lønnsveksten i 2020, en forutsatte 1,7 pst., og så ble det hele 3,1 pst.

Så gjelder de nye prinsippene med gjennomsnittlig lønnsvekst og prisvekst med maks lønnsvekst som regjeringa og Fremskrittspartiet støtter, og det er etter frontfaget nå i 2021 på 2,7 pst. Hvis vi legger fram 2,7 pst. pluss 1,4 pst., får vi 4,1 pst., og det er da tillegget for pensjonistene på årsbasis. Og siden tillegget blir gitt først fra 1. mai, vil tillegget fra 1. mai måtte være større.

I vedtak 618, som også er referert her, heter det:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.» – da fra 2021.

Senterpartiet støtter sjølsagt det, det er et viktig poeng, og her må regjeringa se mulighetene – mulighetene ved at pensjonistorganisasjonene trekkes mer med som en mer aktiv part i ideell sektor, slik at vi kan få et bedre samspill mellom pensjonister og det offentlige for å løse en rekke velferdsoppgaver. Det er meget, meget viktig at en stimulerer til det som en del av pensjonistoppgjøret.

Helt til slutt vil jeg bare si at denne saken har gått under et hastverk som grenser til det uforsvarlige. Siste frist for politikk i saken var 15. april for komiteen, og så får vi da brev fra statsråden til Stortingets arbeids- og sosialkomité av 16. april, altså dagen etter. Sånn skal vi ikke ha det. Men vi forutsetter selvfølgelig at trygdeoppgjørene i 2021 gjennomføres i tråd med Stortingets føringer.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Etter ganske lang tid – eit halvt år vil eg nok seia – med mange kaffikoppar og gode samtalar, møte og godt samarbeid med Framstegspartiet, ville eg trudd at Framstegspartiet og komitéleiaren Erlend Wiborg hadde lært korleis det faktisk var med pensjonsreforma i si tid. Me har òg vore einige det siste året i samband med tidlegare behandlingar av saker som omhandlar pensjon, om at begge våre parti i si tid var imot pensjonsreforma, men har forplikta seg til pensjonsreforma når me då har gått inn i regjering. Det var sånn det var, og eg trur det er på tide å slutta å vifta med fjørene sine om akkurat det der.

Denne saka handlar om, og vil resultera i, ein meir anstendig reguleringsmodell for pensjonistane. I fleire år har pensjonistane lidd under eit system som på grunn av låge lønsoppgjer har ført til underregulering for pensjonistane. No får me etter langvarig press endeleg bevegelse i dette systemet, i ei meir rettferdig retning. SV og Framstegspartiet bevega seg nokre hakk ned frå sine primære standpunkt på regulering av pensjonar, rett og slett for å få slutt på den svært urettferdige underreguleringa.

Det som vart vedteke, var faktisk gjennomsnitt av løns- og prisvekst. Då må eg seia det er skuffande å sjå at regjeringa legg opp til ei regulering som tek utgangspunkt i kva resultatet ville ha vorte dersom ein allereie i fjor regulerte med snitt av løns- og prisvekst på dei anslaga som var då. Her må eg påpeika at i reglane for regulering av pensjonar ligg det inne justeringar for overheng frå året før. Dette er normal praksis kvart år, så eg stiller meg uforståande til korfor regjeringa gjer seg så vanskelege på dette punktet, no når me veit kva som faktisk vart løns- og prisveksten for fjoråret.

Me står difor bak eit forslag i saka som lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge en beregningsmetode for regulering av pensjoner i 2021 og kompensasjon for 2020 basert på faktiske tall fra Det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og ikke basert på gamle anslag.»

Eg håpar andre parti òg vurderer dette forslaget nøye og stemmer for det, sånn at det er det som vert vedteke.

Eit anna forslag det vart fleirtal for i samband med behandlinga av Dokument 8:53 S for 2020–2021, var dette:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Det forslaget vel regjeringa å utsetja oppfølginga av. Det er vanskeleg å sjå at årsaka er noko anna enn trenering av saka. Det kan umogleg vera ei så komplisert sak at dette ikkje kunne ha vorte gjennomført i årets trygdeoppgjer. Komiteens fleirtal har difor samla seg mot regjeringa og ber om at dette vert gjennomført til årets trygdeoppgjør. Med det anbefaler eg forslaga SV står bak.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt jobber for at folketrygden skal være grunnpilaren i velferdsstaten, og at pensjoner og ytelser skal sikre økonomisk trygghet for alle, uavhengig av kjønn, klasse eller helsetilstand. Men pensjonsreformen bryter fullstendig med de prinsippene som var grunnlaget for tenkningen bak folketrygden. I stedet er den med på å flytte risikoen vekk fra fellesskapet og over på den enkelte, noe som vil føre til enda større forskjeller i framtiden.

Vi skulle tatt vare på dem som etter et langt arbeidsliv ikke har helse til å stå i jobb til de er 67 år, men nå belønnes de som kan stå lenger, med gullpensjon. Hvis man f.eks. er professor, eller kanskje prest eller politiker, og kan jobbe til man bikker 70 år, vil man bli en pensjonsvinner. Men for de fleste vil systemet slå negativt ut, og det vil bli verre i årene framover.

SSB-rapportene viser at pensjonsformue er skjevt fordelt mellom ulike yrkesgrupper. Det vil bli større forskjeller hvis ingenting rettes opp i i det nåværende pensjonssystemet. Folk må jobbe lenger for å tjene opp til en pensjon de kan leve av. Systemet vil presse ganske mange mennesker til å stå i jobb lenger enn det de egentlig tåler. Mange har yrker hvor det ikke vil være forsvarlig å stå i jobb utover 67 år, fordi knærne eller ryggen ikke kommer til å tåle en slik belastning over enda flere yrkesaktive år.

Med denne levealdersjusteringen av pensjonene vil folk bli nødt til å stå i jobb lenger for å kunne oppnå 66 pst., altså to tredjedeler, av inntekten sin i pensjon. Dette vil føre til at man i framtiden vil få flere minstepensjonister. Alle som er minstepensjonister i dag, vet at dette ikke er noe særlig å trakte etter, for å si det slik. Vi gir for lite tilbake til pensjonistene i landet vårt, mener vi. Minstepensjonene må opp, og det må komme et rettferdig pensjonssystem til erstatning for det vi har i dag.

De som er uføre, rammes enda hardere av systemet. Før kunne man tjene opp pensjon til man ble 67 år, men nå stanser opptjeningen når man fyller 61 år. Det vil føre til at mange uføre vil få en alderspensjon som vil være ned mot et minstepensjonsnivå. Hvis man blir ufør og må gå av de første årene etter fylte 62 år, vil man få en alderspensjon på nivå med minstepensjon, med et par tusen kroner mer i måneden. Det gjelder ikke bare dem som har lavest lønn, men også mange som i dag har en inntekt rundt gjennomsnittslønnen i Norge.

Rødt ønsker et mer rettferdig pensjonssystem, og vi stemmer for forslag som kan forbedre det nåværende. Vi vil stemme for forslaget om å oppheve underreguleringen av pensjonene og erstatte den med snittet av lønns- og prisvekst. Det haster. Som Unio har beregnet, har pensjonistene allerede tapt over 8 mrd. kr grunnet dette under den borgerlige regjeringen, eller 9 000 kr i gjennomsnitt per pensjonist. Det er mye penger.

Det har festet seg et inntrykk i Norge av at vi ikke har råd til at pensjonene holder tritt med lønnsutviklingen, og at alle, slik sett, kan få en verdig alderdom. Det inntrykket er feil. Det handler om å kunne fordele midlene som fellesskapet sitter på, og sikre at alle kan henge med på utviklingen framover. Det er ikke rettferdig at arbeidstakerne blir taperne i dagens pensjonssystem og må klare seg på en etter hvert uforsvarlig lav inntekt. Det som trengs, er en endring av pensjonssystemet, så vi ikke straffer dem som har en jobb der de sliter ned helsen sin og må gå av med pensjon tidligere enn de som har en kanskje mindre fysisk slitsom jobb over mange år.

Rettferdighet i pensjonssystemet, det jobber Rødt for, og det vil vi også jobbe for etter valget. Men her og nå vil vi gå inn for de forbedringene som ligger inne fra flertallet, og støtte dem i voteringene.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I proposisjonen som behandles i dag, legger regjeringen frem forslag til endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet som gjelder oppfølging av anmodningsvedtak om pensjon.

I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det i Stortingets vedtak 16. desember om statsbudsjettet for 2021 bevilget midler for at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, men ikke høyere enn lønnsveksten, og at minste pensjonsnivå for enslige skal økes med 5 000 kr fra 1. juli 2021. I forbindelse med behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for 2020 fattet Stortinget 18. desember 2020 vedtak 525, der Stortinget ba regjeringen fremme forslag snarest mulig og senest innen utgangen av 1. kvartal 2021 om en engangsøkning på 4 000 kr i minste pensjonsnivå for enslige pensjonister i 2020. I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:53 S for 2020–2021, jf. Innst. 221 S for 2020–2021, fattet Stortinget 16. februar 2021 ti anmodningsvedtak, vedtak 615–624.

Regjeringen redegjør i proposisjonen for hvordan budsjettvedtakene om pensjon i 2021 og anmodningsvedtakene fra 18. desember og 16. februar vil bli fulgt opp. Flere av vedtakene vil gjennomføres i forbindelse med trygdeoppgjøret 2021 og ha budsjettmessige konsekvenser i 2021. Dette krever derfor at Stortinget fatter de nødvendige vedtak om økte bevilgninger før det kan betales ut pensjon i tråd med vedtakene.

Jeg viser til at flertallet i komiteen – Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti – støtter regjeringens bevilgningsforslag.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket om endret regulering i 2021 og vedtaket om kompensasjon for reguleringen i 2020 ved å foreslå endringer i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

I den særskilte forskriftsbestemmelsen for regulering av pensjon i 2021 legges det til grunn at reglene skal gjelde for alderspensjon fra folketrygden og for ytelser fra lovfestede offentlige tjenestepensjonsordninger som i dag reguleres med et fratrekk på 0,75 pst.

Regjeringens forslag til gjennomføring av regulering av løpende pensjoner i 2021 innebærer ikke at det gjøres varige endringer i reguleringsreglene, men er en midlertidig endring som kun gjelder for 2021.

Jeg vil påpeke at det i innstillingen synes å være enkelte misforståelser knyttet til om regjeringen vil følge opp vedtak 622 fra Stortinget, der regjeringen blir bedt om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022. Jeg understreker at regjeringen selvsagt vil følge opp dette vedtaket, noe det heller ikke sås tvil om i Prop. 126 S. Det som påpekes i Prop. 126 S, er at reglene for regulering legges om før man vet hvordan de øvrige elementene i pensjonssystemet må tilpasses. Reglene for uttak av pensjon fra 2022 og frem til evalueringsutvalgets forslag kan vedtas og implementeres, men de vil ikke lenger være nøytrale for uttakstidspunktet. Det vil derfor være nødvendig å komme tilbake til Stortinget etter at utvalget har levert sin innstilling, med forslag til hvordan man eventuelt kan gjøre justeringer i regelverket som kan gjeninnføre nøytrale uttaksregler.

Jeg registrerer at flertallet i komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige forslag for å sikre at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret 2021.»

Vedtak 618 lyder altså:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Det følger av Prop. 126 S at regjeringen vil legge frem forslag om en slik regelfesting høsten 2021, basert på det forrige vedtaket, ikke etter evalueringsutvalgets innstilling. Jeg viser til at regelfesting krever en formell prosess i forkant, og det vil ikke være mulig å gjennomføre det nå, før årets trygdedrøftinger 19. og 20. mai. Allikevel vil regjeringen følge opp vedtaket, og vi skal legge til rette for at organisasjonene i årets trygdedrøftinger vil få spille inn også andre spørsmål med betydning for pensjonistene.

I komiteens innstilling til behandling av representantforslaget fra Fremskrittspartiet og SV mente Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen at Stortinget skulle sette av et beløp på mellom 150 og 200 mill. kr som kunne tilbys til forhandling som et tillegg til det som følger av rammene for de årlige pensjonsoppgjørene. Det ble fremmet et forslag om at man skulle ha en regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål utenfor de rammene pensjonsforliket setter, og der eventuelle budsjettkonsekvenser forutsettes innarbeidet i revidert budsjett. Det forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, og Stortinget har ikke bevilget en pott med penger det kan forhandles om.

Jeg viser for øvrig til – på slutten – at en samlet komité påpekte i innstillingen til representantforslaget fra Fremskrittspartiet og SV at tradisjonen med brede forlik og grundige utredninger og endringer i pensjonssystemet bør videreføres. Det slutter jeg meg fullt og helt til.

Helt til slutt: Det var nødvendig også med en offentlig høringsrunde for de offentlige pensjonsleverandørene. Den høringsrunden var ferdig 8. april, og jeg mener det var riktig etter den høringsrunden å informere Stortinget om relevant informasjon i forbindelse med en sak de da fortsatt hadde til behandling.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: I proposisjonen legger statsråden fram forslag til nødvendige tilleggsbevilgninger for 2021 på 731 mill. kr som følge av Stortingets vedtak om økte pensjoner. De tallene bygger bl.a. på Stortingets vedtak om å gi en kompensasjon for trygdeoppgjøret i 2020 basert på de nye reguleringsprinsippene som Stortinget har vedtatt.

Statsråden sendte 16. april 2021 et brev til komiteen der han viser til det som er mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet og SV i dagens sak, og at det å legge faktisk gjennomsnitt av lønn og pris til grunn for denne kompensasjonen, ikke de anslagene som gjaldt ved oppgjøret i 2020, vil medføre en dobbelt kompensasjon. Hva anslår statsråden at det vil kreve av tilleggsbevilgninger for 2021, utover det som ligger i regjeringas forslag nå, om det forslaget fra Fremskrittspartiet og SV skulle fått flertall?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: På stående fot har jeg ikke det tallet. Jeg må innrømme at jeg er ikke helt sikker på om vi har meddelt det til Stortinget heller, om det har kommet noe spørsmål om det. Men det er helt riktig den forståelsen som representanten Christoffersen legger til grunn, at etter min mening vil dette innebære en dobbelkompensasjon, fordi man først foreslår å gi kompensasjon for hele avviket mellom faktisk og anslått lønnsvekst i reguleringen for 2021, i tillegg til at man skal legge faktisk lønnsvekst til grunn i kompensasjonen for 2020. Det betyr jo en dobbelt korrigering/kompensasjon for avviket mellom faktisk anslått prisvekst for 2020 og at man dermed får høyere vekst i pensjonene enn det som følger av det Stortinget har vedtatt, nemlig gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og da også at man skal legge til grunn at det var slik i 2020. Men dessverre har jeg ikke det beløpet for hånden nå.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret, men det kan jo hende at vi kan få fram det tallet på annet vis. Vi får jo nå trygdeoppgjøret til behandling før Stortinget går fra hverandre.

Men jeg har et spørsmål til. I saken har regjeringa lagt opp til at nye reguleringsprinsipper skal gjelde for folketrygdens alderspensjon og for offentlige tjenestepensjoner under utbetaling. Statsråden viser i brevet til komiteen til høringsuttalelser fra flere av arbeidstakerorganisasjonene om viktigheten av å ha konsistens i pensjonssystemet, med like regler for regulering i alle pensjonsordninger. Jeg regner med at statsråden også er enig i det, og at det bare handler om manglende tid og ikke manglende vilje at ikke alle ordninger er med foreløpig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I utgangspunktet er det, som representanten Christoffersen sier, gode argumenter for å ha mest mulig likebehandling, og det har også ligget til grunn fra det opprinnelige pensjonsforlikets tid. Så kan det være enkeltspørsmål som vi må vurdere nærmere, men i hovedsak er det som vi også har lagt til grunn her, at også de offentlige tjenestepensjonene skal omfattes av samme reguleringsprinsipper.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det gjelder stortingsvedtak 622. Allerede i fjor ba Fremskrittspartiet og SV om lovteknisk bistand fra regjeringen til hvordan man kunne endre loven slik at en kunne avskaffe underreguleringen på 0,75 pst. og erstatte det med et snitt av lønns- og prisveksten. Det var vanskelig for regjeringen. Men igjen: Stortingets vedtak var veldig tydelig på at dette skal få virkning fra 2022, og at regjeringen skal legge frem et lovforslag for Stortinget så det kan ha virkning fra 2022. Når pensjonskommisjonen har frist 1. mars, hvis jeg ikke husker helt feil, vil da statsråden rekke å legge frem en sak som Stortinget rekker å behandle før trygdeoppgjøret i 2022?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Dette berørte jeg jo, ikke bare berørte, dette sa jeg noe om i mitt innlegg.

La meg bare først si: Det er helt riktig at det ble vedtatt at operasjonaliseringen av underreguleringen av pensjonene skulle erstatte dagens 0,75 med en ny underregulering – så pass ærlige må vi være mot pensjonister flest – med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Det er også helt riktig som representanten sier, at vi har sagt at dette skal gjelde fra 2021, og det skal også komme endringer i 2022.

Vi vil rekke å legge disse endringene frem for Stortinget, og, som jeg sa i mitt innlegg, det vi da vil gjøre, er å legge frem en lovendring til ny reguleringsmodell, uten at vi har full oversikt over hvordan dette påvirker resten av pensjonssystemet med tanke på nøytralitet for uttakstidspunkt. Det er noe man eventuelt må komme tilbake til etter at pensjonskommisjonen har gjort sitt arbeid.

Her synes jeg kanskje det vitnes om i merknadene at det har vært en misforståelse, for dette har regjeringen tenkt å følge opp, som vi har sagt.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det var ikke en misforståelse. Det gikk på at man følte at regjeringen ikke hadde noen intensjon om følge opp Stortingets vedtak og intensjon slik Stortinget faktisk vedtok det. Både statsråden og hans partifelle Nordby Lunde var i innleggene sine ganske tydelige på sin i utgangspunktet motstand eller skepsis til mange av de forbedringene man nå har fått til for landets pensjonister.

Politikk handler om å prioritere, det er hevet over enhver tvil, men det kunne vært interessant om statsråden kunne svare på følgende: En gjennomsnittlig minstepensjonist i dag har vel ca. 205 000 kr, mens regjeringen har lagt opp til at om man er EØS-borger, vil man kunne bli kompensert med 420 000 kr årlig. Synes statsråden det rimer godt at norske minstepensjonister skal klare seg med 205 000 kr, mens f.eks. en rumener bosatt i Romania skal få 420 000 kr?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis det var sånn at vi bare sendte av gårde 420 000 kr til en tilfeldig rumener i Romania, ville det vært absurd, for å si det forsiktig. Det eneste relevante i sammenligningen her er, hvis man kan tillate seg å omformulere spørsmålet: Synes statsråden det er rimelig at en dagpengemottaker, f.eks., får utbetalt 400 000 kr i dagpenger, eller 350 000, eller 405 000, mens en minstepensjonist får litt over 200 000 kr? Det er akkurat det samme spørsmålet som ligger til grunn, og det er: Ønsker vi å ha ytelser som reflekterer opptjening i arbeidslivet? Det er det sentrale spørsmålet. Hvis man ikke ønsker det, er det etter min mening det jeg i gamle dager kanskje ville kalt et mer sosialistisk system, for det ville vært kraftig, kraftig omfordelende. Det ville jo innebære – og det tror jeg ikke representanten fra Fremskrittspartiet vil, heller – at ikke lønna man hadde tjent opp gjennom et langt liv i arbeidslivet, skulle reflekteres i pensjon, eller at den skulle reflekteres i dagpenger. Jeg mener at begge deler er riktig.

Vi har også vært med på å heve minstepensjonene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg forutsetter at statsråden vil følge opp forslaget – hvis det får flertall i morgen – fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV om at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende fra og med trygdeoppgjøret i 2021 når det gjelder å forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.

Men mitt spørsmål er knyttet til det med reguleringsprinsipper. Det er gamle reguleringsprinsipper, og det er nye reguleringsprinsipper. Det gamle reguleringsprinsippet som vi må holde fast ved, er at vi etterregner mellom budsjetterte tall for lønns- og prisveksten og regnskapstall for lønns- og prisveksten. Så har vi i tillegg nå fått det nye prinsippet med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, som, som statsråden sier presist, gjelder bare i oppgangstider og ikke i nedgangstider, for det er et tak på lønnsveksten. Men når vi regner på den måten som jeg nå sier, blir det en sum på 1,4 pst. i etterregning og 2,7 pst. i frontfaget – 4,1 pst. – mens regjeringa sier 3,74 pst. Kan statsråden forklare forskjellen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er jeg ikke sikker på om jeg forstår alle premissene i spørsmålet til Lundteigen – jeg skal i hvert fall ikke begi meg inn på denne talldiskusjonen. Det vi gjør i år, er jo sånn denne nye reguleringen vil fungere. Det vil si at man tar utgangspunkt ikke i regjeringens, som jeg hørte noen sa, men i Teknisk beregningsutvalgs beregning for lønnsvekst. Det kommer i forbindelse med revidert budsjett. Så legger man det til grunn. Men pensjonistene vil aldri tape dersom lønnsveksten blir høyere eller prisveksten blir annerledes. Da vil man få kompensert det i påfølgende år. Diskusjonen i denne sammenheng handler rett og slett om at vi har gjort det på den måten. Det er et system som også kan videreføres. Vi mener at den alternative måten som bl.a. Pensjonistforbundet har skissert, ville innebåret en dobbel kompensasjon.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg forstår ikke det statsråden sier her om at pensjonistene krever en dobbel kompensasjon. For det de gjør, er at en for 2021 bruker frontfaget, det er 2,7 pst. – det regner jeg med at statsråden er enig i – og så er det etterregningen av det som var i 2020, og det er etterregning i forhold til hva som var budsjetterte tall, kontra hva som ble regnskapstall. Det er helt korrekt at regnskapstallene kommer Teknisk beregningsutvalg med, og de har kommet med et tall på 3,1 pst. Og så var budsjettallet på 1,7 pst. Differansen blir da 1,4 pst. Og 1,4 pst. pluss frontfaget på 2,7 pst. er 4,1 pst. Det er sånn jeg har forstått Pensjonistforbundets krav, og det støtter Senterpartiet. Regjeringa opererer med 3,74 pst. på tilsvarende beregning. Jeg forstår ikke hvordan regjeringa kommer fram til det. Jeg håper statsråden har oversikt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Sånn som jeg forstår det, foreslår altså Pensjonistforbundet først at vi skal gi en kompensasjon for avviket ved faktisk anslått lønnsvekst i reguleringen for 2021, altså 2020-avviket, som normalt ville vært. I tillegg foreslår de at man skal legge faktisk lønnsvekst til grunn for kompensasjonen i 2020. Det er det som etter vår oppfatning blir en dobbel kompensasjon.

Men så er det sånn at ved siden av det legges også i vår modell, som jo er det som får flertall nå, Stortingets vedtak i bunnen og til grunn. Det betyr at pensjonistene får kompensert i 2020 som om det var et annet reguleringsregime da.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det vart i samband med behandlinga av Representantforslag 53 S fleirtal for regelfesting av at organisasjonane kan forhandla om andre spørsmål med betydning for pensjonistane i dei årlege trygdeoppgjera. Dette følgjer ikkje regjeringa opp i denne omgang. Kvifor er det sånn? No ser det ut som at det igjen vert fleirtal for dette, med ei presisering av at det skal gjelda for årets trygdeoppgjer. Ser statsråden at han har kasta vekk verdifull førebuingstid for seg sjølv og sine medarbeidarar med å forsøkja i samband med denne saka å hoppa bukk over det vedtaket som allereie var gjort?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Lundteigen mente at regjeringen hadde hatt urimelige tidsfrister, mens representanten Lerbrekk mener at vi har trenert. Her har Stortinget gjort ganske store og omfattende vedtak, som også regjeringspartiene har sluttet seg til, som er dels kompliserte. Det er viktig å unngå uintenderte konsekvenser, som det for øvrig kan være mange av, jf. problemstillingen rundt offentlig tjenestepensjon, f.eks., som ikke er eksplisitt nevnt – så vidt jeg husker – i Stortingets vedtak, som skal gjennomføres på kort tid.

Vi har hele tiden vært klare på at vi skal gjennomføre Stortingets vedtak, men Stortinget har også sagt at vi skal flytte pensjonsoppgjørene frem til våren. Vi har foreslått at reglene skal komme på plass i 2021. Det vi sier, er at vi klarer ikke det nå, på knappe to og en halv uke, med de krav som burde være til både offentlighet, høringsrunder og skikkelige prosesser, selv om dette arbeidet er blitt startet på. Men vi skal sikre at også prosessen i år blir gjennomført i tråd med det Stortinget ønsker.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Christoffersen (A) []: Bare et par ting som har blitt tatt opp i løpet av debatten.

Først har jeg lyst til å gi støtte til representanten Lerbrekk. Det er jo helt riktig som hun sier, at både Fremskrittspartiet og SV var imot pensjonsreformen i utgangspunktet, men begge partiene, da de gikk i regjering, forpliktet seg faktisk til å følge opp pensjonsforliket. Såpass ærlig synes jeg også representanten Wiborg bør være.

Så viser representanten Wiborg til at de hadde blitt nedstemt på å heve minstepensjonene opp til fattigdomsgrensa. Da vil jeg igjen minne om at det var altså Arbeiderpartiet som dro i gang den opptrappingen vi har hatt fra 2016 og fram til nå av minstepensjonene. Det var mot Fremskrittspartiets stemmer så lenge Fremskrittspartiet satt i regjering. Og så kan jo Fremskrittspartiet selvsagt gjøre seg høy og mørk nå, når en er ute av det en selv har oppfattet som kanskje et lite politisk fengsel. Men så lurer jeg på: Hvor lurt er det å stemme på et parti som gjør én ting når de har makt til å forandre, og en helt annen ting når de sitter i opposisjon og ikke har makt til å forandre?

Så har jeg lyst til å minne om at Fremskrittspartiet selv har sagt at det de har foreslått av opptrapping for minstepensjonister, bare gjelder gammel folketrygd. De har ikke sagt ett ord om hva de mener om dem som har garantipensjon. Arbeiderpartiet har stemt for at vi skal få en vurdering av hva som er et rimelig minstenivå i trygden, hensyntatt alle andre levekårskomponenter som ikke inngår i EUs fattigdomsmål, som reduserte egenandeler, rabatt på kollektivbilletter mv. Fremskrittspartiet har heller ikke svart på Arbeiderpartiets utallige spørsmål om hvor mange nye nullpensjonister vi skal akseptere å ha i trygden. Alt dette må jo ses i en sammenheng.

Fremskrittspartiet har heller ikke sagt noe om dette: 1954-kullet blir jo 67 år i år, så er hevingen av minstepensjoner sett fra Fremskrittspartiets ståsted bare, jeg holdt på å si, et lite blaff, som gradvis skal bygges ned fram mot årskullet som er født i 1963? Det vet vi heller ingenting om.

Når det gjelder de rundene som har vært nå om kompensasjon for oppgjøret i 2020, synes jeg det er veldig rart hvis Fremskrittspartiet mener at den kompensasjonen skal tas to ganger, men ikke har lagt inn penger til det. For det går jo ikke innenfor rammen på 731 mill. kr. Men som jeg sa tidligere, får vi jo mulighet til å komme tilbake til det i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021. Da kan vi få de tallene på bordet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 27. april