Stortinget - Møte tirsdag den 27. april 2021

Dato: 27.04.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 343 L (2020–2021), jf. Prop. 83 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 10 [10:39:12]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (nytt tiltak ved brudd på utlendingsloven m.m.) (Innst. 343 L (2020–2021), jf. Prop. 83 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om denne saken. Saken gjelder endringer i utlendingsloven, nytt tiltak ved brudd på utlendingsloven. Det handler om å gi en hjemmel til alternative tiltak, altså utvidet oppholdstid i utlendingsloven § 70 og også en hjemmel i § 60 for å fastsette krav om tre års tilleggstid. Det kommer tydelig fram at de nye reglene om tilleggstid ikke skal danne grunnlag for noen generell oppmykning av praksis.

Bak tilrådingen står alle komiteens partier, bortsett fra SV. Jeg regner med at de øvrige partiene selv vil snakke for sine synspunkter.

Fremskrittspartiet mener at dette er en god sak. Det har nok også vært slik at vår daværende, eller sittende, justisminister var med på å utarbeide dette forslaget, og så vidt vi kan se, er det få endringer i saken siden den ble sendt ut på høring. Intensjonen for Fremskrittspartiet i denne saken har hovedsakelig vært å gi en hjemmel, en mulighet til en reaksjon i de sakene der man i dag ikke får en utvisning, f.eks. av hensyn til barnas beste. I slike tilfeller i dag sitter man igjen med ingen reaksjon, selv om det har vært grove brudd på utlendingsloven. Det er en svakhet. Slik sett er dette en innstramming i lovverket som vil gi flere som i dag slipper unna, en reaksjon. Det er vi glade for, for det er veldig viktig for å underbygge respekten for lovverket og for å sørge for at det ikke er reaksjonsfritt dersom man har brutt utlendingsloven, gjerne i den hensikt å få opphold i Norge. Vi vet dessverre at omfanget av juks, forsøk på juks, i spesielt asylsaker er høyt, og da kan det ikke være slik at hensynet til barnets beste gis avgjørende effekt, selv om det skal og bør være et grunnleggende hensyn – slik det faktisk gjøres i en del saker i dag, hvor man da, som sagt, ikke får noen reaksjon.

Vi har i denne saken lagt vekt på det som også kommer fram i proposisjonen, at man ikke skal legge til rette for en generell oppmykning. Vi ser på dette som en god og riktig innstramming av lovverket, og det er en sak som vi selv har vært med på å utarbeide, da vi satt i regjering.

Med det stiller vi oss bak regjeringens forslag.

Masud Gharahkhani (A) []: De endringene i utlendingsloven som regjeringen foreslår her, støttes av Arbeiderpartiet. I asyl- og flyktningpolitikken er tillit viktig. Det er avgjørende at folk er oppriktige om identitet og informasjon som kreves, slik at utlendingsmyndighetene kan ta en riktig beslutning. Men også i de tilfellene der brudd forekommer, har alternativer til utvisning manglet i de spesielle tilfellene der hensynet til barnets beste er tungtveiende. Derfor mener vi det er positivt at den endringen som nå foreslås, med økt tilleggstid for permanent opphold som alternativ reaksjon, gir utlendingsmyndighetene økt fleksibilitet i disse sakene.

Jeg er også enig med dem som påpeker at dette ikke er noen generell oppmykning, men det kan få betydning i spesielle tilfeller der hensynet til barnets beste og rett til familieliv må veies opp mot andre samfunnshensyn, som viktigheten av å reagere når noen har brutt loven.

Jeg velger også å kommentere den generelle diskusjonen om barnets beste i utlendingssaker. Som kjent har Arbeiderpartiet vært opptatt av en gjennomgang av utlendingsmyndighetenes praksis når det gjelder vurdering av barnets beste i alle utlendingssaker, og vi har fremmet forslag om dette som er blitt stemt ned av stortingsflertallet. Nå sier jo regjeringen selv at de skal nedsette en arbeidsgruppe som skal se på barnets beste i utvisningssaker. Det er bra, selv om jeg skulle ønske at regjeringen ville gå litt bredere til verks og ikke begrense gjennomgangen til kun å handle om utvisning. Men som følge av denne arbeidsgruppen er jeg sikker på at debatten om alternative reaksjonsformer vil fortsette.

Ove Trellevik (H) []: Utvisingssaker er krevjande. Når det er slått fast at dei objektive kriteria for utvising er til stades, må det gjerast ei vurdering av om utlendingar faktisk bør utvisast.

Utvising skal ikkje vedtakast dersom det i betraktning av alvoret i forholdet og tilknytinga utlendingen har til riket, vil vera eit uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen sjølv eller den næraste familien.

For Høgre er det i dag to viktige endringar me vedtek. Alternativa til utvising kan gjera det mogleg med ein forvaltningsreaksjon i dei særlege tilfella der det i dag ikkje vert treft vedtak om utvising trass i at det er gjort grove og gjentekne brot på utlendingslova. Ein vil også få større fleksibilitet i særlege tilfelle enn det utlendingsforvaltninga har i enkeltsaker i dag, der det samfunnsmessig sett er mindre viktig med utvising, og der omsynet til barn veg tungt. Det er òg ei særdeles viktig og god endring.

For Høgre er det viktig at dei nye reglane om tilleggstid ikkje skal danna grunnlag for noko generell oppmyking av praksisen med omsyn til utvising av utlendingar som bryt utlendingslova, men gje ein meir tenleg reaksjon frå samfunnet si side i enkelte utvisingssaker.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Som det er gjort godt rede for, har et flertall i komiteen, inkludert Senterpartiet, støttet forslagene i proposisjonen. Den største endringen som foreslås, er at det ved brudd på utlendingsloven skal kunne kreves tre års ekstra botid i Norge før man kan få permanent oppholdstillatelse. Det vil da bli snakk om til sammen seks år i saker der utvisning ikke er mulig.

Det presiseres i forslagene at endringen ikke skal være en oppmykning av dagens regelverk, men skal kunne brukes kun i særlige tilfeller. Sånne særlige tilfeller er, som vi har hørt nevnt, gjerne saker der spesielle hensyn til barn gjør at utvisning ikke kan skje ifølge loven, og der man hittil ikke har hatt andre sanksjonsmuligheter. I dag har myndighetene ingen reaksjonsmulighet i de tilfellene der utlendingsloven brytes, men spesielle hensyn gjør at utvisning ikke er mulig å gjennomføre.

Senterpartiet mener det er riktig og hensiktsmessig at det tas inn en lovendring som muliggjør en reaksjon mot lovbryter i de tilfellene det er snakk om. Vi mener loven sånn den er i dag, gir uheldige signaler når alvorlige brudd på utlendingsloven kan forekomme uten reaksjoner fra myndighetene. Senterpartiet mener i utgangspunktet at man i saker der lovbrudd er alvorlige, også burde kunne vurdere andre straffereaksjoner, som bøter. I denne saken slutter vi oss imidlertid til flertallet og komiteens tilrådning, og vi mener at endringene er riktige og rettferdige.

I de foreslåtte endringene legges det også til rette for en mer omfattende praksis med å kunne nekte permanent oppholdstillatelse dersom tungtveiende grunner tilsier det. Det er også godt begrunnet i proposisjonen og noe Senterpartiet slutter seg til.

Til slutt: Jeg håper og tror at det store flertallet av befolkningen, både de som bor i landet, og de som ønsker å bo her, er enig i at alvorlige lovbrudd må få konsekvenser. Samtidig er det viktig at vi unngår at unger blir urettmessig skadelidende. Med komiteens tilrådning mener vi at vi oppnår begge deler.

Karin Andersen (SV) []: Da SV og Kristelig Folkeparti tok initiativ til å få til endringer i lovverket på dette området, var det saker som f.eks. saken til Yasmin vi tok utgangspunkt i. Yasmin kom til Norge som en livredd 19-åring og gjorde en feil som hun nok har angret bittert hele tida etterpå. Det er nå 16 eller 17 år siden hun giftet seg med en norsk mann og fikk fire barn. Slik sett burde hun fått diplom fra Erna Solberg, som ønsker seg at kvinner skal sette flere barn til verden i Norge. Men Høyesterett har altså gitt UDI rett til å utvise henne slik lovene er i dag, og Nav krever tilbake barnetrygd for barna, som er norske og bor i Norge, som om hun har gjemt de pengene unna og ikke brukt dem til ungene. Hun har da vitterlig fostret opp disse barna.

SV mener at hensynet til disse fire barna, og til mange andre barn, burde tilsi at hun fikk bli i Norge. Derfor tok vi initiativet, og vi skulle ha en lovendring som eksplisitt tok mer hensyn til barn i disse sakene. Vi har fått tilbake en lovendring som gir straffereaksjon til dem som i dag ikke får straff, og som ikke eksplisitt bedrer situasjonen for barnefamiliene, som var hele utgangspunktet.

Vi har nå en utlendingspolitikk som er ekstremt barne- og familieuvennlig. Å sende Yasmin ut av landet er oppskriften på å ødelegge en familie, uten at vi oppnår noe godt med det. Hun gjorde en feil, og vi mente at hun skulle kunne få en reaksjon. Det kunne være bøter, det kunne være fengsel, det kunne være utsatte tillatelser. Nå får vi på plass en hjemmel for utsatte tillatelser, og det er greit, men lovens ordlyd sikrer ikke det som var hele hensikten, nemlig at barna skulle sikres bedre i slike saker som Yasmins. Og det er ikke bare den saken, det er mange slike saker.

I dag trumfer innvandringsregulerende hensyn altfor tungt hensynet til barns beste i mange saker. Jeg registrerer at flertallet fremdeles synes at man har rett til å knuse slike familier, sjøl om det var en liten feil som ble begått for svært mange år siden. Det er vi uenig i.

Jeg tar opp de forslagene som SV har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Stortinget har pekt på behovet for å utrede tiltak som kan gi alternativ til utvisning i særlige tilfeller der hensynet til barnets beste tilsier det. I dag justerer vi dagens praksis. I saker der det tidligere har vært forvaltningsmessig åpent for kun utvisning som straffereaksjon, gis forvaltningen nå ett verktøy til i kassen når det skal vurdere straffereaksjoner. Noen partier mener det er en innstramming. Det er det ikke. Med alternativer til utvisning gir vi forvaltningen mer fleksibilitet i særlige tilfeller enn det utlendingsforvaltningen har i dag. Særlige tilfeller er typisk konkrete enkeltsaker der det samfunnsmessig sett er mindre viktig med utvisning. Misforstå ikke dette budskapet – hensynet til berørte barn vil med dette lovforslaget lettere kunne få avgjørende betydning i slike saker. I tilfeller hvor forvaltningen er i tvil om hva som bør være resultatet, vil et alternativ til utvisning gagne familiene.

Dagens regelverk knyttet til brudd på utlendingsloven kan oppleves svært rigid og firkantet og medføre at familier må splittes. Slik loven har vært utformet, vil utfallet av brudd få store konsekvenser for dem det gjelder. Det er uheldig. Utvisning som straff kan oppleves svært inngripende i saker som omhandler barn, og nå gis forvaltningen det rommet de trenger til å ha større fleksibilitet i de sakene der det samfunnsmessig sett er mindre viktig med utvisning. Dette vil sikre mer rimelige og rettferdige utfall av brudd på utlendingsloven, og vinnerne er barna og familiene.

Utvisning fra landet er et svært inngripende tiltak og spesielt i saker som berører barn. Kristelig Folkeparti mener vi på bakgrunn av saken vi har sett bli løftet i media den siste tiden, må se på hvordan barnets beste og innvandringsregulerende hensyn vektes. I dag gir vi forvaltningen alternative straffereaksjoner, og for ikke lenge siden fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan terskelen i utvisningssaker som berører barn, praktiseres. Arbeidsgruppen skal gi en vurdering av om det er behov for endringer i norske regler eller retningslinjer knyttet til barnets beste i utlendingsforvaltningen.

For oss i Kristelig Folkeparti er prinsippet for barnets beste viktig. Vi er glade for å kunne levere på alternativer til utvisning i dag og mener at barnets beste alltid bør løftes i alle saker, selvfølgelig også i utlendingsforvaltningen.

Statsråd Monica Mæland []: Med de forslagene flertallet i komiteen nå har sluttet seg til i innstillingen, vil forvaltningen få mer rom for fleksibilitet i vanskelige tvilssaker hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende, og det vil kunne reageres overfor utlendinger som begår grove eller gjentatte brudd på utlendingsloven, men som ikke kan utvises.

Både komiteens flertall og komiteens mindretall er særlig opptatt av saker som berører barn. Det er jeg også. Selv om det vil variere veldig hvor inngripende et utvisningsvedtak faktisk oppleves, er det ingen tvil om at utvisning i noen tilfeller rammer barn hardt. Jeg vil understreke at det er veldig viktig med særskilt oppmerksomhet om de sakene som berører barn, og departementet arbeider nå med flere tiltak og utredninger.

Vi har nettopp sendt på høring et forslag om en styrking av retten til fritt rettsråd gjennom tilbud om ekstra timer fritt rettsråd i klageomgangen ved utvisning for brudd på utlendingsloven, når utlendinger har barn i Norge med oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. I den samme høringen har vi foreslått en ny regel om rett til nemndsmøtebehandling ved utvisning av en utlending som har fått tilbakekalt norsk statsborgerskap, og som har barn med fast bopel i Norge. Departementet arbeider også med å nedsette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på den generelle terskelen for utvisning i saker som berører barn. Arbeidsgruppens gjennomgang vil forhåpentligvis gi et godt grunnlag for å vurdere om det bør foretas justeringer av terskelen for utvisning for noen bestemte sakstyper. Utlendingsdirektoratet har tidligere denne måneden også lyst ut et oppdrag for å utrede bl.a. behovet for mer direkte og muntlig høring av barn i utvisningssaker.

Samtidig er det sånn at vi må forholde oss til en streng utvisningspraksis overfor utlendinger som jukser med identitet, eller som begår andre, veldig alvorlige brudd på utlendingsloven. Høyesterett har også slått fast at ved meget alvorlige brudd på utlendingsloven vil utvisning bare være uforholdsmessig dersom det medfører uvanlig store eller ekstraordinære belastninger for det barnet eller de barna som blir berørt. Det er derfor ikke til å komme vekk fra at forvaltningen – uansett regelverksjusteringer og uansett utredninger – ofte vil stå overfor saker med vanskelige avveininger også i framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er veldig glad for at statsråden forstår at dette kan være veldig, veldig vanskelige saker for de barna og de familiene dette gjelder.

På slutten av innlegget sitt sa statsråden at det skal tas hensyn til at barna ikke blir utsatt for «uvanlig store» belastninger. Da har jeg lyst til å høre statsrådens tanker om hva usedvanlig store belastninger for et barn er. Vil ikke det være at en av foreldrene blir utvist fra Norge, og der det i teorien kanskje vil være to år, men i praksis mye, mye lengre tid, og at man til og med kan risikere at den enslige forelderen som er tilbake, etter hvert kanskje ikke har høy nok inntekt til at vedkommende i det hele tatt skal få komme tilbake? Det å miste en av omsorgspersonene – jeg klarer ikke å skjønne at det ikke er en stor belastning for barn.

Statsråd Monica Mæland []: Det var ikke det jeg sa. Det vil veldig ofte være en stor belastning å miste en forelder, i hvert fall i de tilfellene hvor du har en god forelder og bor sammen med foreldrene dine. Alle saker er jo ulike. Det jeg refererte til, var hva Høyesterett har sagt om dette. De har vist til at utvisning bare er uforholdsmessig dersom det medfører uvanlig store eller ekstraordinære belastninger.

Ja, det er en belastning å miste en forelder, men det er også svært alvorlig å begå grove brudd på utlendingsloven, det å lyve på identitet. Man kan ikke lyve seg til opphold. Det må få konsekvenser, og da vil ikke familietilknytning alene være grunn god nok til å kunne unndra seg å bli utvist. Så da må hver sak vurderes for seg. Det gjør UDI, det gjør UNE, og det gjør domstolen.

Karin Andersen (SV) []: Det er vel et spørsmål om hvor det brekkpunktet går når det er alvorligere at en livredd 19-åring løy da hun kom til Norge, enn at fire unger skal miste mor si. Et eller annet sted må det vel gå en grense for hvor gamle disse sakene skal kunne være, og oppveie konsekvensene. Det er derfor SV ba om alternative reaksjonsformer, der vi også er villige til å se på f.eks. bøter eller fengsel for dette, men der konsekvensene for barna blir mindre. Vi mener ikke at det skal være mulig å lyve seg til opphold, men et eller annet sted går jo denne grensen også for statsråden. Nå trumfer innvandringsregulerende hensyn hensynet til barna i altfor mange saker der barn opplever at den ene forelderen blir sendt ut av landet – i det eksemplet jeg viste: fire barn.

Statsråd Monica Mæland []: Det er derfor vi overlater til fagmyndighet og til domstol å gjøre en vurdering i hver enkelt sak. Ingen sak er lik, og derfor må hver sak behandles for seg. I alle saker skal hensynet til barnets beste selvsagt vurderes. Men det at tiden går, forandrer ikke det faktum at man har løyet, eller at man har opptrådt i strid med utlendingsreglene. Det forandres ikke av tiden, men omstendighetene rundt det kan forandres. Derfor står vi jo her i dag med et lovforslag som gjør at i tvilstilfeller, der vurderingen er at det å utvise er et veldig inngripende tiltak, men man samtidig har begått et alvorlig brudd på loven – ja, da har man nå et alternativ. Men det er altså ikke meningen å senke terskelen – slik jeg skjønner at representanten ønsker, og det er en ærlig sak – det er ikke det som er svaret i dette lovforslaget. Her handler det rett og slett om å gi flere virkemidler i vanskelige saker.

Karin Andersen (SV) []: Jeg tror jeg må minne justisministeren på at det er foreldelsesfrister i temmelig alvorlige kriminelle saker i Norge. I disse sakene finnes det ingen foreldelsesfrist. Det ser vi rammer helt urimelig i mange av disse sakene som er veldig gamle. Det er også riktig, som statsråden sier, at det lovforslaget som vi behandler nå, ikke er noen generell oppmykning og tar ikke mer hensyn til barn, dessverre. Jeg hadde vært sjeleglad hvis det var slik. Men statsråden sier også at hensynet til barn skal ivaretas. Det har vi sett i andre saker der vi også har sagt at hensynet til barn skal ivaretas, der Stortinget har måttet gripe inn flere ganger, både overfor de såkalte oktoberbarna og overfor de lengeværende barna, og der vi har bedt om at det i utlendingsforskriften skrives tydeligere at hensynet til barnet må legges større vekt på. Det er det behov for i disse sakene også. Ser statsråden det behovet?

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo nettopp derfor vi er her, det er for å gi ytterligere vurderingsrom i de sakene hvor det er stor tvil, der saken involverer barn. Men jeg tror vi er helt grunnleggende uenig om politikk på dette området. Det er jo noen som mener at det at man har barn, gjør at man aldri skal kunne utvises. Jeg mener altså ikke det. Jeg mener at tilknytning til barn alene ikke gjør at du kan lyve deg til opphold. Jeg mener at det må få konsekvenser at du har begått alvorlige brudd. Men jeg mener også at hver sak er forskjellig, og heldigvis er det da enten UNE, med sin fagmyndighet, eller domstolen som skal gjøre den konkrete vurderingen i konkrete saker, som representanten viser til, hvor hun er uenig med domstolen. Det er det fullt lov å være. Og loven vedtas her i denne sal, så vil man innføre foreldelsesregler, så kan man det.

Karin Andersen (SV) []: Vi behandler jo nettopp et lovforslag nå, etter initiativ fra SV og Kristelig Folkeparti, som skulle ta mer hensyn til barna i disse sakene. Det er det vi foreslår at vi skal gjøre, mens regjeringen kommer tilbake med et lovforslag der de eksplisitt sier: Vi skal ikke ta mer hensyn til barna i disse sakene. Det er det som er problemet med hele saken. Vi ønsker ikke at det skal være fritt fram, men vi ønsker at man skal ta mer hensyn til barn i disse sakene – særlig der det vil ramme dem veldig hardt, og det gjør det jo i veldig mange av disse sakene – og at man etablerer et system med alternative reaksjonsformer, slik at man får en straff, men at en ikke rammer barna så hardt som en gjør i dag. Hva er grunnen til at statsråden ikke har ønsket at vi skal flytte praksis via lovgivningen slik at det tas mer hensyn til barn i utvisningssaker?

Statsråd Monica Mæland []: Bare for å rydde: Hensynet til barn skal vurderes i alle saker. Det er punkt én. Men innvandringspolitiske hensyn kan også tillegges vekt. Det er anerkjent i domstolen, det er anerkjent i Den europeiske menneskerettsdomstol, og det er viktig å sende et tydelig signal ut i verden om at man ikke kan jukse seg til opphold, verken for seg selv eller noen andre. Det er utrolig viktig. Folk følger med på hva som skjer, og vi ser migrasjonsstrømmene, og de kommer ikke til å forsvinne.

Så svarer vi på dette anmodningsvedtaket nå. Man får altså mulighet til å idømme noe annet enn utvisning. Da har man jo svart på nettopp det som man har bedt om. Vi senker ikke terskelen – det var aldri meningen å gjøre – for hvem som skal utvises og ikke. Men det er saker hvor det er tvil, hvor man trenger et annet verktøy enn utvisning, og det vil være veldig bra i de sakene hvor det er grunnlag for det, fordi det involverer barn.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Det er behov for å ta tak i det siste statsråden sa nå, for da er vi ved kjernen av hva dette handler om. Denne lovproposisjonen sier at vi nå kan ilegge dem som før ikke fikk en reaksjon, en reaksjon. Det må man gjerne mene, men det gjør ikke situasjonen annerledes for dem som i dag opplever å få utvisning – de barnefamiliene som nettopp var utgangspunktet for det representantforslaget som SV og Kristelig Folkeparti fremmet. Det bekrefter statsråden om igjen og om igjen. Vi hører hele tida at ja, man skal ta hensyn til barnets beste, men innvandringsregulerende hensyn er også viktig. Og vi vet fra praksis i dag at det trumfer, også i saker som den jeg leste opp i stad, om Yasmin og hennes fire barn. Det er rett og slett umenneskelig og for strengt, det er barnefiendtlig, det er familiefiendtlig, og SV er imot det. Vi mener det går an å ha et regelverk som tar mer hensyn til barn enn det vi gjør i dag, også i disse sakene. Det mener vi ville være riktig, først og fremst for barna.

Jeg hører at regjeringen argumenterer med at det sendes et signal ut i verden. Ja, Norge bør også sende et signal ut i verden om at her tar vi hensyn til barna også, at vi har reaksjoner når noen gjør feil, men at å behandle mange av disse barnefamiliene så brutalt som Norge gjør nå, skal vi slutte med. Vi skal finne andre reaksjonsformer der det går for mye ut over barna – slik som det gjør i dag.

Derfor fremmer SV sine forslag i dag. Det er litt forstemmende at det ikke er flere som ser det SV ser, og vil støtte opp under en slik linje som tar hensyn til barn – som Norge liker å smykke seg med at vi gjør – også i saker som er vanskelige.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel