Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 396 S (2020–2021), jf. Dokument 3:4 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [22:32:59]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer (Innst. 396 S (2020–2021), jf. Dokument 3:4 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Eva Kristin Hansen (A) [] (ordfører for saken): Saken vi nå skal behandle, gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer, dvs. forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Riksrevisjonen har sett på om dette arbeidet har vært effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Norge er bundet av internasjonale avtaler som regulerer handel med våpen og annet forsvarsmateriell. I tillegg har vi en del selvpålagte restriksjoner i form av Stortingets såkalte 1959-vedtak og presisering i 1997, som ligger til grunn for norsk våpeneksportpolitikk. Dette innebærer bl.a. at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.

Komiteen har gått grundig inn i denne saken. Det har også vært en del oppmerksomhet rundt den. Komiteen har fått en rapport fra Riksrevisjonen, men vi har også fått et vedlegg som er gradert. Både komiteen og Riksrevisjonen har bedt Utenriksdepartementet om å vurdere å avgradere vedlegget, men det har ikke skjedd. Vi kan dermed ikke henvise til vedlegget, verken i saken eller i debatten i dag. For min egen del synes jeg det er litt krevende. Jeg er enig i at dokumenter skal graderes når det er grunnlag for det, men jeg vil poengtere at unødvendig gradering kan bidra til å svekke den offentlige debatten.

Så over til den rapporten vi kan snakke om, og konklusjonene som ligger der. Komiteen er delt i en del merknader til denne saken, og der vi er det, vil jeg snakke for flertallet i komiteen, som er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Og så får mindretallet i sine innlegg gjøre rede for sine merknader.

Først: Det er tre forhold som Riksrevisjonen konkluderer med at er alvorlige. Riksrevisjonen konkluderer med at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, prioriterer det forebyggende arbeidet lavt. Det øker risikoen for at lisenspliktig forsvarsmateriell og varer og teknologi som kan styrke mottakerlandenes militære kapasitet, blir eksportert uten lisens.

Flertallet i komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har funnet at PSTs lave prioritering av det forebyggende arbeidet øker risikoen for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens, og at lav prioritering av dette saksfeltet over tid i PST innebærer at kompetanse, nettverk og informasjonskanaler som det har tatt tid å bygge opp, gradvis forsvinner. Det vil svekke det forebyggende arbeidet ytterligere. Liten innsats i det forebyggende arbeidet fra PSTs side gir større risiko for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens. Vi som er flertallet i komiteen, understreker at Riksrevisjonen mener at dette er alvorlig, og vi støtter den konklusjonen.

Så er det det andre alvorlige konklusjonspunktet fra Riksrevisjonen, hvor man sier at Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag før godkjenning av eksport til De forente arabiske emirater ikke var godt nok til å vurdere risikoen for at materiellet kunne komme på avveier. Materiell på avveier kan havne hos en uønsket sluttbruker, eller bli benyttet til uønskede formål. Departementet har dermed ikke ivaretatt Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveier, godt nok. Riksrevisjonen har undersøkt Utenriksdepartementets skriftlige beslutningsgrunnlag for å tillate salg av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater i perioden 2013–2017.

Det er en samlet komité som merker seg at Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet ikke har utarbeidet godt nok beslutningsgrunnlag til å vurdere risikoen for avledning av det norskeksporterte materiellet til De forente arabiske emirater. Komiteen viser til at vurderingene som Riksrevisjonen gjør, er at det mangler viktig informasjon som kunne ha utdypet risikoen for avledning. Flertallet i komiteen, som jeg er en del av, har særlig merket seg at Utenriksdepartementet med dette ikke har ivaretatt godt nok Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveie. Vi støtter Riksrevisjonens vurdering i at dette er alvorlig.

Det siste punktet som Riksrevisjonen konkluderer med at er alvorlig, er at tolletaten kontrollerer få utførsler. Dette fører til økt risiko for uønsket spredning av varer og teknologi, som kan ha negative sikkerhetsmessige konsekvenser for Norge og våre allierte – altså alvorlig, det også.

Til slutt kommer Riksrevisjonen med en rekke anbefalinger overfor de berørte departementer, og vi forventer at departementene følger opp det.

Svein Harberg (H) []: Det er en viktig oppgave for Riksrevisjonen og kontrollkomiteen å følge nøye med på norske myndigheters arbeid med eksportkontroll av strategiske varer for å vurdere om det skjer i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, og om kontrollen er effektiv. Riksrevisjonens rapport gir ikke informasjon om at norsk forsvarsmateriell har kommet på avveier, eller at forsvarsmateriell har blitt avledet til uønsket sluttbruk. Det er viktig, og det er bra.

Riksrevisjonen konkluderer imidlertid med at Utenriksdepartementet i mange tilfeller har åpnet for salg av forsvarsmateriell til land på for dårlig grunnlag, og at mange av landvurderingene av land som er godkjent for å motta såkalt A-materiell, altså våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell, var utarbeidet før 2010. Riksrevisjonen mener derfor at mange landvurderinger ikke gir et tilstrekkelig grundig og gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag.

Jeg vil vise til statsrådens påpekning av at eksport av forsvarsmateriell bygger på et to-trinnsystem. Landklareringen er kun en åpning for at lisenssøknaden kan behandles. Selve søknaden vurderes grundig og individuelt opp mot fastsatte retningslinjer og kriterier. En konklusjon om at Utenriksdepartementet har åpnet for salg på et for dårlig grunnlag, bør basere seg på en vurdering av hele prosessen, ikke bare den første delen, som er landklareringen. Det er derfor slik at Utenriksdepartementet jevnlig avslår søknader vedrørende land som er klarert, med bakgrunn i den konkrete varen som ønskes solgt, at det anses risiko knyttet til sluttbruk, eller at internasjonale forpliktelser tilsier avslag.

Det har også kommet fram at det er behov for å tydeliggjøre de vurderingene som gjøres. Det er departementet også opptatt av. Det er positivt at det har blitt iverksatt tiltak for å bedre sporbarheten og tydeliggjøre vurderingene som ligger til grunn for beslutningene som fattes, bl.a. gjennom det nye saksbehandlingssystemet E-lisens. Dette vil også styrke den digitale samhandlingen mellom departementet og tolletaten i kontrollen av eksport av strategiske varer.

Til slutt: Riksrevisjonen mener PST ikke er tilstrekkelig aktiv i rollen med det forebyggende arbeidet med eksportkontroll og ikke-spredning, og at selv om PST har fulgt opp konkrete saker overfor bedrifter, institusjoner og akademia, er det gjennomført få forebyggende bedriftsbesøk hos potensielle eksportører av lisenspliktige flerbruksvarer i enkelte politidistrikt. En lav prioritering av dette saksfeltet er alvorlig og kan innebære at kompetanse, nettverk og informasjonskanaler forvitrer. Dette kan igjen gjøre at risikoen for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens, øker. Jeg vil likevel minne om at PST driver løpende og langsiktig forebyggende arbeid rettet mot bedrifter og akademia og har lovfestede oppgaver med forebygging og etterforskning av brudd på regelverket om eksportkontroll. Utenriksdepartementet har ansvar for å øke bevisstheten og kunnskapen om regelverket hos de relevante samfunnsaktørene. Riksrevisjonens undersøkelse viser at Utenriksdepartementet gjennomfører utstrakt seminar- og møteaktivitet overfor næringslivet for å informere om eksportkontrollregelverket. Siden 2019 har også innsatsen overfor akademia vært økende.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg vil innlede med å gratulere Kongsberg Gruppen med en kontrakt på 4 mrd. kr i dag. Det er en fantastisk begivenhet for norsk forsvarsindustri og norsk teknologi – automatiske granatkastere som kan monteres på kjøretøyer, som gjør at skytteren blir mer beskyttet inne i sin vogn. Det er fantastisk, og jeg regner også med at alle i salen er glad for det.

Det vi ikke kan kontrollere, er hva amerikanerne gjør når de har fått dette delsystemet fra Norge. Det er ingen garanti for at amerikanerne ikke bruker dette i områder som vi ikke mener er all right, som bryter med våre eksportbetingelser, eller går til land vi mener vi ikke kan akseptere. Amerikanerne bruker det der hvor amerikanske interesser tjenes best, og det er ikke sikkert at vi er enig i det.

Men det skaper ny teknologi i Norge. Det skaper arbeidsplasser. Det gir inntekter, nye inntekter til det offentlige. Det blir høyere aksjekurs og økt avkastning. Så det er bra.

Stortinget har satt som mål at vi skal ha en levedyktig forsvarsindustri som skal bidra til leveringssikkerhet for vårt eget og våre alliertes forsvar. Det betyr at norske forsvarsbedrifter er avhengig av eksport for å overleve. Da er det vårt ansvar å skape de best mulige rammebetingelsene, slik at de kan nå det målet vi har satt. I denne salen opptrer man jo motsatt.

Konklusjonene som Riksrevisjonen har kommet til under punkt 1.1, er helt uten referanse til markedets realiteter. De forholder seg til en verden som ikke finnes. De forholder seg til en verden hvor Norge kan fatte egne beslutninger uten at de får følgekonsekvenser. Riksrevisjonen behandler denne saken som om verden har stått stille. I kapittel 1.1.2 hevder Riksrevisjonen at landvurderinger ikke er tilstrekkelig oppdatert. Det er muligens korrekt, men det som er helt sikkert, er at Riksrevisjonen ikke er oppdatert. Kritikken som fremsettes, er utdatert, urealistisk og naiv. Forsvarsindustrien utvikler seg. Teknologien utvikler seg. Flerbruksteknologi brer om seg, og det gjør det hver eneste dag. En teknologi kan ikke vurderes, veies eller måles isolert. Den fungerer i samsvar med andre teknologier. Man må gjerne kalle dette flerbruksteknologier, men det er langt mer komplisert. Et avansert våpensystem er sammensatt av ulike avanserte komponenter som alene ikke kan defineres som en våpenteknologi, men som sammen med andre komponenter kan settes sammen i et delsystem som kan utgjøre ryggraden i et større våpensystem. Det gir i dag derfor ingen mening å peke på enkeltteknologier.

Nanoteknologi er ikke forsvarsteknologi. Den kan allikevel være viktig teknologi for å utvikle materialer som er essensielt for et forsvarssystem. Droneteknologi er ikke isolert sett en forsvarsteknologi, men den kan utvikles til å bli et viktig våpen i krig, teknologien kan også brukes som GPS, HD-kameraer eller radiolink. Når blir en drone til et våpen? Er det når komponenter er satt sammen? Er det når det blir et offensivt våpen? Er det når det bringer med seg materiale som man ønsker å bruke i en krig? Er det da dronen som er våpenet, eller er det det dronen bærer med seg? Eller er det bruken av teknologien som skal definere mulighetene til eksport? Og hvordan vil Riksrevisjonen da differensiere mellom A-materiell og B-materiell?

For 20 år siden var jeg med på å utforme rammene for eksportregelverket for norsk forsvarsindustri. Det ble gjort parallelt med etableringen av forsvarsindustriens ni satsingsområder, områder som skulle prioritere etablering av gjenkjøpsavtaler eller industrisamarbeidsavtaler. Det jeg lærte den gangen, er at eksportregelverket alltid er utdatert fordi byråkrater som meg selv ikke har mulighet til å følge den teknologiske utviklingen. Det har heller ikke Riksrevisjonen. Derfor er Riksrevisjonen basert på synsing og teoretiske skrivebordsøvelser.

Et norsk moderne høyteknologisk forsvarsindustriselskap får nye eiere, og da blir premissene for eksport helt nye. Da deles kortene ut på nytt. En avansert forsvarsindustribedrift er helt avhengig av eksport for å overleve. Et utenlandsk oppkjøp vil gjøre det mulig å få kapital for vekst, og det vil åpne nye markeder. Som en konsekvens vil det være umulig for bedriftene å forholde seg til eksportregelverk som ser norsk forsvarsindustri i et nasjonalt perspektiv. Et nei til en eksportlisenssøknad er ikke lenger noe som rammer en enkelt leveranse. Det kan få langt større konsekvenser. Dersom en utenlandsk eier erfarer at norske myndigheter avslår eksportlisenssøknader til land som andre land finner uproblematisk å selge til, kan eieren på naturlig sikt ta med seg teknologien og bedriften og flytte til utlandet. Dette er alvorlig.

Jeg vet det i dag er en leverandør av et våpensystem som har fått en kontrakt, og hvis Norge stopper den, vil denne bedriften, som eies av en annen bedrift, ta teknologien ut av Norge og etablere den. Da mister vi teknologi, arbeidsplasser og det som er helt nødvendig for å skape arbeidsplasser. I dette tilfellet gjelder det distriktene. Det håper jeg ikke utenriksministeren tillater.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for eit godt samarbeid. Eg kan skriva under på innlegget hennar og støttar det fullt ut.

Norsk forsvarsindustri er ein viktig industri. Han bidreg til arbeidsplassar i distrikta og til eksportinntekter for landet. Forsvarsindustrien er òg viktig for beredskapen blant våre allierte. Difor treng forsvarsindustrien tillit og langsiktige, føreseielege rammevilkår.

Me har ein eksportkontroll for å sikra at forsvarsindustrien får dei rammevilkåra han treng. Eksportkontrollen skal sikra at Noreg følgjer dei internasjonale avtalane som regulerer handel med våpen og anna forsvarsmateriell. Desse avtalane er me forplikta av.

Politiets tryggingsteneste, Utanriksdepartementet og Tolletaten skal samarbeida om å forvalta regelverket for eksportkontroll. Rapporten me no handsamar, syner at dei gjer ikkje dette godt nok.

Hovudbodskapen frå Riksrevisjonen er at systemet me har for eksportkontroll av strategiske varer, ikkje er effektivt nok som heilskap for å hindra ulovleg eksport. Når Utanriksdepartementet handsamar saker om eksportlisens, er ikkje rutinane gode nok til at Stortingets føresetnader vert tekne vare på. PST prioriterer det førebyggjande arbeidet for lågt. Tolletaten kontrollerer for få utførslar. Samarbeidet mellom kontrollinstansane manglar system for informasjonsutveksling. Rapporten har døme på at Utanriksdepartementet har opna for sal av forsvarsmateriell på eit for dårleg grunnlag. Dette må rettast opp i av di landet treng ein effektiv eksportkontroll.

Eg er overraska over at regjeringsfraksjonen i innstillinga vel å ikkje støtta opp om Riksrevisjonens vurderingar. Visst kan ein finne argument for at einskilde forvaltingsorgan gjer kvar enkelt oppgåve litt betre enn slik Riksrevisjonen skriv. Poenget er at heilskapen ikkje fungerer godt nok.

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. Riksrevisjonen rapporterer om forvaltinga godt nok tek hand om dei vedtaka me gjer her i salen. Eg meiner Riksrevisjonen i denne rapporten har gjort gode vurderingar og vekta klokt mellom to ulike omsyn i saka: på den eine sida omsynet til Stortingets ynske om ein levande forsvarsindustri, og på den andre sida omsynet til det internasjonale regelverket om handel med våpen. Då er det Stortingets oppgåve å støtta sitt eige kontrollorgan.

Det har òg vorte ein diskusjon om offentleggjering av gradert materiale i denne saka. Me skal verna om landet sine interesser i handteringa av gradert informasjon, men me må passa på at informasjonen berre vert gradert når det er naudsynt, slik at den offentlege debatten er mest mogleg opplyst. Me kan ikkje ha gradering fordi det er mest lagleg.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette er en svært viktig rapport, med både alvorlige og sterkt kritikkverdige funn om norsk våpeneksport. Norge vil ikke tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, eller krig truer. Eksport av våpen og ammunisjon må bare skje etter en nøye vurdering, inkludert en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Dette er Stortingets vedtak fra 1959 og 1997.

Regjeringen har forsikret Stortinget om at det ikke finnes informasjon som tyder på at norske strategiske varer er blitt brukt i Jemen i forbindelse med eksport til land som Emiratene. Det ble senest gjentatt i eksportkontrollmeldingen, som ble lagt fram i juni 2020, og det på tross av bekymringene fra en rekke internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner. Men Riksrevisjonen finner altså at Utenriksdepartementets saksbehandling av eksportlisenser ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger følges opp, at Utenriksdepartementet med dette ikke har ivaretatt godt nok Stortingets forutsetning om grundige forhåndsvurderinger, og at det skal være den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveier. Riksrevisjonen vurderer det som alvorlig. Utenriksdepartementet har i mange tilfeller åpnet for salg av forsvarsmateriell til land på et for dårlig grunnlag, noe Riksrevisjonen mener er sterkt kritikkverdig, og det er et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater – for bare å nevne noe.

Samlet sett sier Riksrevisjonen at undersøkelsen viser betydelige svakheter i alle ledd av eksportkontrollen, fra forebygging via behandling av søknad om eksportlisens, til kontroll ved selve vareutførselen. Undersøkelsen finner eksempler på at varer som sannsynligvis er omfattet av lisensplikten, har blitt ført ut av landet uten lisens. I tillegg er det eksempler på at enkelte lisenser har blitt brukt til utførsler til land som ikke var inkludert i den aktuelle lisensen.

Riksrevisjonen viser også at utenriksministerens svar i oppfølgingen ikke imøtegår rapporten. Utenriksministeren mener at lisenssøknadene vurderes grundig, men undersøkelsen viser mange tilfeller hvor vurderingen ikke engang framkommer skriftlig. Utenriksministeren mener at det er tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere 1959-vedtakets relevans for vedtaket om å tillate eksport av våpen og ammunisjon til Emiratene, mens Riksrevisjonen altså finner at den vurderingen i realiteten bare var en kort, intern e-post i departementet. Utenriksministeren sier at forsvarsmateriell fra Norge kun skal dekke Emiratenes eget forsvarsbehov og ikke brukes i Jemen, men Riksrevisjonen konstaterer at det ikke stemmer med departementets egen risikovurdering.

Vi vet fra før, fra en tidligere eksportmelding, at Emiratene har viderelevert materiell til grupper som opererer i Jemen. Så hva står vi igjen med etter denne undersøkelsen fra Riksrevisjonen? Alvorlige feil og mangler i eksportkontrollen gjør at det er en betydelig risiko for at norsk forsvarsmateriell blir brukt i krig, på tross av regjeringens forsikringer, og det er en skandale. Det er noe SV har advart mot og tatt opp med utenriksministeren og i behandlingen av eksportkontrollmeldingene en rekke ganger.

Til slutt: Det er svært uheldig at vi nå har enda en sak hvor regjeringen velger å sikkerhetsgradere og hemmeligholde viktige funn for offentligheten. Det fungerer som en nedkjøling av den offentlige debatten, og det fratar også Stortingets kontrollorganer autoritet når det skjer mot deres anbefaling, som i denne saken. Derfor har SV jobbet for avgradering gjennom de kanaler Stortinget har. Det er den riktige metoden for det. Vi står for den lovlige måten å gjøre det på og vil også advare mot en utvikling hvor stadig flere av disse sakene graderes, og hemmeligholdet brer om seg.

Seher Aydar (R) []: Ofte snakker norske politikere høyt om menneskerettigheter og demokrati i andre land. Da skulle man jo tro at da et diktatur gikk til krig mot en forsvarsløs sivilbefolkning, ville regjeringen reagere. Jeg snakker om krigen mot Jemens befolkning, der altså koalisjonen ledet av USA og NATOs nære allierte Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater daglig dreper sivile. De dreper barn, kvinner og menn i stort antall, både gjennom direkte bombeangrep og gjennom en umenneskelig militær blokade som hindrer innførsel av mat og medisiner til en utsultet befolkning.

Erna Solbergs regjering har på en måte reagert. Men den reagerte altså med å belønne disse krigførerne, særlig De forente arabiske emirater, med å mangedoble eksporten av norsk krigsmateriell etter at de begynte den hensynsløse krigføringen.

I fjor leverte Riksrevisjonen sin rapport om kontrollen med eksport av norsk militærmateriell. Der kom det fram at regjeringen systematisk lar være å sikre tilstrekkelig kontroll med våpeneksporten. I tillegg har Aftenposten avdekket vedlegg i Riksrevisjonens rapport som utenriksministeren ville holde hemmelig, ifølge henne av hensyn til rikets sikkerhet. Men innholdet i dokumentet etterlater ingen tvil: Det er utenriksministerens fullstendig uansvarlige våpeneksportpolitikk og misbruk av hemmelighold som kan skade rikets sikkerhet, ikke Aftenpostens avsløringer.

Det såkalte 1959-vedtaket om at vi ikke skal eksportere militært materiell til land hvor det er krig, borgerkrig eller hvor krig truer, er blitt satt til side. Regjeringen har satt hensynet til inntjening og USA-allierte diktaturer foran hensynet til millioner av uskyldige som rammes av deres brutale krigføring.

Det lekkede dokumentet avdekker imidlertid at utenriksministeren har visst mer om risikoen for at norsk militært materiell kunne brukes til å ramme sivile eller videreeksporteres til terrorgrupper, enn hun har gitt uttrykk for til Stortinget. Flere ganger har Rødt stilt spørsmål til utenriksministeren om våpeneksport, og gang på gang har hun svart med å gi en falsk trygghet om at eksporten som pågikk, var forsvarlig.

Nå er tiden kommet for å handle. Ingen vedtak kan bringe tilbake ofrene for krigføringen i Jemen, som Vesten har bidratt aktivt til, og det vil ta tid å få landet vårt ut av den internasjonale skammekroken som Solberg-regjeringen har satt oss i. Men de aller fleste, flertallet av verdens stater, belønner ikke krigførende diktaturer med krigsutstyr, slik denne regjeringen har gjort. Det trenger heller ikke Norge å gjøre – om vi vedtar et forslag om å tette igjen de smutthullene som denne regjeringen altså har laget for å rettferdiggjøre eksport til krigførende autoritære regimer.

Vi støtter SVs forslag i denne saken. Så vil jeg gjerne spesielt peke på forslaget vårt om å utrede forståelsen av krig. Både Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt signaler som tyder på at de i det minste må være villige til å vurdere å gå tilbake til en litt mer anstendig våpeneksportpolitikk. Nå er tidspunktet for å vise det i praksis. Alt vi ber om, er å slutte å eksportere krigsutstyr til krigførende totalitære regimer, revurdere det kunstige skillet mellom såkalt A- og B-materiell i regelverket, sørge for at Norge slutter å bryte FNs våpenhandelsavtale, og si nei til norskeide våpeneksportkontorer i land som De forente arabiske emirater.

Alternativet til opprydning nå er å fortsette å tjene penger på å bidra til humanitære katastrofer og drap på uskyldige. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Riksrevisjonens rapport har gitt oss flere nyttige anbefalinger og påminnelser, og jeg er enig i flere av rapportens konklusjoner og tar kritikken alvorlig.

Allerede fra 2018 har det vært iverksatt ulike tiltak i departementet for å sikre en god forvaltning av eksportkontrollregelverket. Vi er godt i gang med utvikling av et nytt og mer effektivt elektronisk behandlingssystem for lisenser, E-lisens, som skal bidra til å sikre skriftligheten og sporbarheten i saksbehandlingen på en god måte, og til enda bedre oppfølging av lisensvilkår. Vi fortsetter også arbeidet med å gjennomgå historiske landklareringer, som vi har gjort fra 2018, for å sikre et enda bedre skriftlig beslutningsgrunnlag for saksbehandlingen. Vi skal også fortsette arbeidet med å styrke det nasjonale samarbeidet ytterligere, og vi jobber spesielt sammen med Finansdepartementet for å finne løsninger for å integrere E-lisens med tolletatens deklarasjonssystem, TVINN. Samarbeidet er allerede godt, som Riksrevisjonen påpeker, men det er viktig å ha gode verktøy for samhandlingen.

Det er noen konklusjoner der jeg har sagt at jeg mener Riksrevisjonen kanskje ikke helt har sett sammenhengen mellom to ulike deler av saksbehandlingen. Det ene er landklareringene, som altså bare er første trinn på veien til en mulig lisens. Det er sånn at et land må være på den lista for at lisens i det hele tatt skal være mulig å vurdere. Deretter gjør man en vurdering av selve lisenssøknaden basert på hvilken type materiell det er, osv., men det er også sånn at vi jevnlig gir avslag på lisenser, selv til land som i utgangspunktet er klarert for eksport.

Så kom det en lang rekke beskyldninger – særlig i det siste innlegget, fra Rødt – som ikke kan stå uimotsagt. For det første gjør jeg oppmerksom på at regjeringa siden desember 2017 ikke har tillatt eksport av våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater. Regjeringa har aldri tillatt eksport av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia, og det betyr at vi altså ikke eksporterer våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater i dag. Dette var en av de første beslutningene jeg tok som utenriksminister, og det var etter at regjeringa allerede i 2016 hadde holdt tilbake en utførsel, nettopp på grunn av den uoversiktlige situasjonen. Den beslutningen jeg fattet, var et føre-var-tiltak, fordi situasjonen var uoversiktlig. Det er ikke fordi vi hadde informasjon om at norsk materiell skulle ha kommet på avveie til Jemen. Det er heller ikke sånn at FN-rapporter eller Riksrevisjonen sier at det finnes den type informasjon. Der vi har møtt påstander om at det har skjedd, har vi undersøkt det grundig, fordi vi tar det veldig alvorlig. Ingen ønsker at norske våpen eller norsk materiell skal komme på avveie til bruk i Jemen.

Så er det spørsmål om gradering av et vedlegg. Vi har vært veldig opptatt av at Riksrevisjonen skal ha all informasjon, alle vurderinger og all bakgrunn. Det har de fått og brukt i sin rapport. Det har også Stortinget fått, og det graderte vedlegget ligger selvsagt også ved til Stortinget. Det har Stortinget hatt siden februar, og det mener vi også er viktig for Stortingets behandling av saken. Det betyr altså at alle som skal ha informasjonen, har hatt informasjonen hele veien. Det har også vært viktig for oss å understreke at alle hovedkonklusjoner, all kritikk, framkom i rapporten som er ugradert, så det er ikke noe substansielt annerledes, men det er altså sammenstillingen av informasjonen som krever gradering.

Det er også viktig å understreke at når det gjelder spørsmålene knyttet til vurderingene rundt De forente arabiske emirater, bekrefter også Riksrevisjonen i sin rapport at alle de sentrale og relevante kriteriene er vurdert, bl.a. menneskerettighetssituasjonen, risikoen for intern undertrykking og risikoen for brudd på humanitærretten i krigen i Jemen. Alle lisenssøknadene er behandlet grundig etter retningslinjene, men det er flere ting Riksrevisjonen påpeker som er viktig å ta tak i. Det har departementet også gjort.

Jeg mener at det er viktig å fortsette å følge opp eksportkontroll på en god måte, fordi det er et komplekst tema. Vi har nå på trappene den årlige stortingsmeldinga om eksporten av forsvarsmateriell. Den kommer, som vanlig, i andre kvartal, og det vil gi flere anledninger til å diskutere helheten i norsk eksportkontroll.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva Kristin Hansen (A) []: Det har som vanlig vært litt korrespondanse mellom komiteen og utenriksministeren, og utenriksministeren har også skrevet ganske omfattende svar til Riksrevisjonen. Ett av spørsmålene som ble stilt fra komiteen, var i forbindelse med at vi hadde opplysninger fra Statistisk sentralbyrå om at det i 2020 ble eksportert strategiske varer for 8 mill. kr til De forente arabiske emirater. Da svarte utenriksministeren:

«Dette systemet er utviklet for toll- og avgiftsformål, ikke for å ivareta eksportkontroll og internasjonale ikke-spredningsforpliktelser. Det er derfor vanskelig for Utenriksdepartementet å kommentere SSBs tall konkret (…).»

Statsråden nevner i innlegget sitt at det gjøres et godt arbeid på E-lisens og TVINN. Kan hun si litt mer om status for det arbeidet?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Det er viktig å understreke at jeg i det svaret også skrev at vi nå jobber med de kvalitetssikrede tallene, og at de kommer i den stortingsmeldingen som blir lagt fram nå i andre kvartal.

Vi har vært veldig opptatt av å finne en god måte å integrere E-lisens og TVINN på – helst, hvis vi får det til. Vi ønsker å videreføre mer av det Riksrevisjonen tok stikkprøvekontroller av, for det ser ut til å være relativt godt samsvar mellom de to opplysningene. Det ønsker vi å videreutvikle og gjøre mer av, og vi ønsker nå å få ut på anbud i løpet av ganske kort tid en mulighet for integrering. E-lisenssystemet er vi i gang med, men muligheten for integrering med tolletatens system TVINN ønsker vi også å komme raskt i gang med.

Eva Kristin Hansen (A) []: Jeg takker for svaret; jeg er veldig interessert i dette. Riksrevisjonen skriver i rapporten sin at dersom Utenriksdepartementet hadde hatt tilgang til tolldata, ville departementet hatt større mulighet til selv å avdekke slike brudd på lisensvilkårene. Er det snakk om å få tilgang til de dataene som tolletaten har, eller er det snakk om å bygge opp et nytt system?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Vi har et veldig godt samarbeid med tolletaten i dag, men poenget vårt med å foreslå og forsøke å få til en integrering er at vi skal kunne gjøre dette mer effektivt og for så vidt enda tryggere, altså at vi har dataene mer i sanntid.

Så er det alltid sånn – og det er jo representanten godt kjent med etter å ha jobbet med eksportkontrollmeldinger i mange runder – at de tallene som kommer inn, må vi også kvalitetssikre, for alle eksportører har en plikt til å oppgi sin faktiske og reelle eksport. Det er derfor vi også behandler stortingsmeldingene med eksporttallene for ett år tilbake i tid, fordi disse tallene må kvalitetssikres.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Forsvarsindustrien er i en prosess hvor det stadig er krysseierskap over landegrensene. Det vil si at en norsk forsvarsbedrift kan bli kjøpt opp av, la meg si, en tysk bedrift, f.eks. Så er det slik at man ønsker å eksportere til et land som Norge ikke ønsker å gi lisens til, og så sier det tyske selskapet at da trekker de den norske teknologien ut av det i utgangspunktet norske selskapet, fordi de eier dette selskapet. Da går noen hundre arbeidsplasser tapt, toppteknologi forsvinner, og distriktsarbeidsplasser forsvinner. Men allikevel blir akkurat det samme materiellet eksportert til det landet som vi ikke ønsket at det skulle eksporteres til. Ser utenriksministeren dette paradokset, eller er det viktigste å være prinsipiell, selv om det ikke får noen fordeler for det landet man angivelig skulle hjelpe?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Vi er opptatt av forutsigbarhet for industrien. Det er derfor vi har et strengt regelverk som også er forutsigbart. Det betyr at industrien får beskjeder jevnlig om både hvilke regler som gjelder, hvilke land man kan eksportere til, hva man kan påregne å få av lisenser, og også hva man på påregne å få avslag på.

Det vil alltid være sånn at det er eksportregelverket i det landet varen søkes eksportert fra, som vil gjelde. Det griper for så vidt litt inn i det første poenget til representanten Tybring-Gjedde, nemlig at deler og komponenter som selges i ulike former, vil bli underlagt eksportkontroll i det landet den ferdige varen eksporteres fra. Sånn er det også for Norge. Alle land har, som representanten og jeg har diskutert tidligere, sine eksportkontrollregelverk, basert på politiske vedtak fattet i parlament og regjering. Nettopp derfor er det også sånn i norsk kontekst at vi kun kan tillate eksport og lisenser til de landene vi har åpnet for eksport til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er å se det fra et veldig snevert nasjonalt perspektiv, for krysseierskapet gjør jo at en norsk bedrift eies av et utenlandsk selskap. Hvis den norske bedriften da ikke får denne lisenssøknaden innvilget, vil den utenlandske eieren ta kompetansen i den bedriften – arbeidsplassene i den bedriften og teknologien i den bedriften – og flytte den til det landet den kommer fra, eller et annet land som aksepterer eksport til det landet vi nekter. Da får det landet akkurat det materiellet de vil ha, men vi taper hundrevis av arbeidsplasser, teknologi osv.

Man kan gjerne være forutsigbar når man sier det, men det spiller jo ingen rolle for dem som mister jobben, og den teknologien som forsvinner. Er det ikke bedre å se dette i et bredere perspektiv, slik at vi i stedet for å sitte på vår nasjonale tue skjønner at det er internasjonale konsekvenser av det vi gjør? Vi er et bitte lite land, en relativt liten industri, mens andre land er større, og vi kommer til å kjøpe opp de store selskapene andre steder. Kongsberg og Nammo er statlig eid, det er greit nok, men det gjelder ikke andre bedrifter. Ser utenriksministeren paradokset i dette?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Hvis man skal trekke det resonnementet helt ut, hadde Norge verken behov for eller kunne ha egne eksportkontrollregler. Jeg mener det er feil politikk. Jeg mener hvert land må ha sine eksportkontrollregler, og det skal være et nært internasjonalt samarbeid, som det jo også er. Men det er altså sånn at hvert land må vurdere og beslutte hvordan eksportkontrollen med strategiske varer skal skje fra dette landet.

Det er også sånn at når bedriftene har et strengt regelverk å forholde seg til, er det også viktig med denne forutsigbarheten som gjør at de til enhver tid vet – og på forhånd vet – hva de kan påregne å få lisenser for, og hva de ikke kan påregne å få lisenser for. Det er faktisk også nedfelt i eksportkontrollforskriften § 22 at selv om man har inngått en kontrakt som man ikke har fått lisens for, vil det altså være lisensen som er avgjørende, og ikke hensynet til bedriften i det tilfellet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg takker for svaret, men det er faktisk ikke noe svar. For dem som mister jobben, og teknologien som forsvinner, blir dette et byråkratisk spill. Det som er viktig i denne saken, er at det er snakk om 6–7 mrd. kr, og det er snakk om 4 000–5 000 arbeidsplasser. Dette er B-materiell, som foreløpig har fått nei, og dette er konsekvensen. Da vil det igjen si at dette tyske selskapet selvfølgelig tar teknologien ut fra den bedriften og til Tyskland eller andre land som aksepterer eksport, for dette er en kjempekontrakt. Da sitter vi igjen med prinsippene til utenriksministeren og den norske regjeringen, mens selve våpensystemet tas ut av Norge og kommer til det landet det skal til, og teknologien forsvinner, og arbeidsplassene forsvinner. Ser ikke utenriksministeren det paradokset, eller er det viktigst å ha regelverk som da for så vidt ikke betyr noe som helst?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Det er hvis man skulle trekke konsekvensen av representanten Tybring-Gjeddes resonnement, at eksportkontrollregelverket ikke ville bety noe som helst. Det kan godt være at representanten ikke liker svaret, men det er like fullt et svar. Jeg kommer ikke til å stå her i stortingssalen og saksbehandle eksportkontrollisenser, som jeg har en følelse av at representanten gjerne vil jeg skal gjøre.

Det er altså bred enighet i Stortinget om det eksportkontrollregelverket vi har, at det skal være strengt og forutsigbart, og at vi skal bygge opp en levedyktig norsk forsvarsindustri. Det opplever jeg også at vi har. Jeg opplever også at de bedriftene som er i Norge, enten det er rent norske bedrifter, eller det er utenlandske bedrifter som har kjøpt opp norske bedrifter, opplever at det rammeverket som ligger der, er noe de forholder seg til, og at de er opptatt av å følge det regelverket.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Regjeringen har, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, forsikret Stortinget om at det ikke finnes informasjon som tyder på at norske strategiske varer har blitt brukt i Jemen i forbindelse med eksporten til Emiratene – det på tross av sivilsamfunnets rapporter, som peker på at norske myndigheter gjennom eksport til aktører som deltar i den saudiledede koalisjonen, utgjør en uakseptabel risiko.

Når utenriksministeren har vært så tydelig i sine forsikringer til Stortinget gjentatte ganger, var hun da ikke kjent med de forholdene som Riksrevisjonen kritiserer i denne rapporten?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Det er forhold som ligger før min tid som utenriksminister, men la meg gå litt dypere inn i dette spørsmålet.

Både her i debatten i dag og ellers framsettes det ofte påstander om at både sivilsamfunn og andre rapporterer jevnlig om at denne typen informasjon skal finnes. Vi fikk informasjon i januar 2018 om at det var en enkeltperson som satt med informasjon som kunne tyde på at det var funnet deler eller rester av norsk materiell i Jemen. Vi ettergikk det både gjennom ambassaden, gjennom våre internasjonale delegasjoner og gjennom intervjuer og møter med enkeltpersonen selv, og det var altså ingen som kunne verifisere at de påstandene var sanne, heller ikke den enkeltpersonen som framsatte dem. Men vi tok det veldig alvorlig, og vi forfulgte det.

Det er heller ikke sånn at det i FN-rapporter eller andre rapporter har kommet fram den typen informasjon. Jeg har aldri sagt at man kan gardere seg hundre prosent mot det, men ut fra den informasjonen vi har, det vi har undersøkt, og det som foreligger i rapporter, har vi altså ikke den typen informasjon. Skulle det være sånn at det endrer seg, at det kommer informasjon, skal vi selvsagt være de første til å undersøke det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil først slå fast at uønsket spredning av flerbruksvarer og sensitiv teknologi med mulige sikkerhetskonsekvenser ikke er ønskelig. For å forhindre dette er det viktig med et godt samspill mellom Utenriksdepartementet, tolletaten og PST.

Tolletatens ansvar i forbindelse med eksportkontroll er å føre kontroll med varer som eksporteres fra norsk tollområde, og at gjeldende regelverk overholdes. Etaten har dermed ansvar for deklarasjons- og dokumentkontroll og etterkontroll av eksportører etter utførsel.

Jeg har merket meg Riksrevisjonens merknader og anbefalinger. Overfor Riksrevisjonen har jeg redegjort for hvordan Finansdepartementet vil følge opp konklusjoner og anbefalinger som gjelder tolletaten. Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet sørger for at tolletaten styrker kontrollen av eksport av strategiske varer. Jeg kan opplyse om at tolletaten allerede har iverksatt flere tiltak i tiden etter perioden Riksrevisjonen har undersøkt, som samlet sett har styrket kontrollen.

Tolletaten har bl.a. innrettet kontrollvirksomheten mer helhetlig, støttet av etterretning og med differensiering av tiltak mellom kontrollmetoder, sanksjonsmetoder, veiledning og forebygging. I tillegg er opplæring av de ansatte styrket, og flere ansatte har fått tilgang til UDs E-lisenssystem. Tolletaten er også omorganisert fra regioner til landsdekkende fagdivisjoner, og det er etablert spesialiserte organisatoriske enheter med nasjonalt ansvar. Den nye organiseringen legger til rette for en felles tilnærming og likt kontrollnivå over hele landet.

Tolletaten har også planlagt flere tiltak, bl.a. utvikling av verktøy i deklarasjonssystemet TVINN. I tillegg er temaet norske eksportvarer, herunder strategiske varer, et av områdene som har økt prioritering i tolletatens nasjonale kontrollprioriteringer for 2021.

Jeg vil peke på at tolletaten håndhever regelverket for et tyvetalls andre offentlige myndigheter og har mange kontrollområder som må ivaretas. Kontrollnivået for eksport av strategiske varer ligger ifølge tolletaten høyt sammenliknet med øvrige kontrollområder i etaten.

Videre vil jeg påpeke at antall kontroller ikke er eneste relevante kriterium for å vurdere tolletatens arbeid med eksportkontroll av strategiske varer. For eksempel er treffsikker kontrollutplukk, gode risikovurderinger og veiledningstiltak som kan øke etterlevelsen av regelverket, også relevant å ha med i vurderingen. Riksrevisjonen konkluderer med at samarbeidet mellom offentlige kontrollaktører er godt, men at manglende systemer for informasjonsutveksling gjør eksportkontrollen mindre effektiv. Det påpekes bl.a. at det ikke er en kobling mellom lisensieringssystemet til Utenriksdepartementet E-lisens og TVINN, tolldeklarasjonssystemet i tolletaten. Jeg viser der til utenriksministerens innlegg som viser til det arbeidet som gjøres for å få til en god integrasjon.

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet i fellesskap sørger for at det blir iverksatt tiltak som legger til rette for en mer effektiv deling av informasjon mellom kontrollsystemene. Dette er et arbeid som er igangsatt, hvor det nå jobbes godt mellom etatene.

Finansdepartementet vil følge opp at tolletaten fortsetter arbeidet med å styrke kontrollen av eksport av strategiske varer og forbedre deklarasjonssystemet TVINN, slik at datakvaliteten på området blir bedre og kontrollen mer effektiv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva Kristin Hansen (A) []: Takk til statsråden for et grundig innlegg og også for grundige svar både til Riksrevisjonen og til komiteen.

Jeg synes finansministeren er offensiv, og viser til at det er satt i gang et stort arbeid bl.a. innenfor tolletaten som han refererer til. Det siste han sa i innlegget sitt, var jo at tolletaten nå styrker kontrollen med strategiske varer, og det skjer åpenbart en del omorganiseringer. Da handler mitt spørsmål om at dette må jo koste litt. Det må jo kreve en del ressurser å sette i gang et så stort arbeid, så jeg lurer på om statsråden kan si lite grann om status på ressurssituasjonen. Er det tilstrekkelig med de ressursene man har, eller vil dette sette i gang et økt behov?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er selvfølgelig et godt spørsmål om ressurser står i forhold til de oppgavene som skal løses. Min klare oppfatning er at tolletaten løser disse oppgavene på en god måte, og at man også gjennom den omorganiseringen som er foretatt, får til en bedre utnyttelse av de ressursene man har. Når man har landsdekkende divisjoner, er det enklere både å få en lik oppfølging og en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Så tolletaten jobber godt med dette – med profesjonalisering, med opplæring og med datakvalitet – og det er et godt samarbeid mellom departementene og etatene som har dette ansvaret. Men Riksrevisjonen har vært tydelig i sine anbefalinger, og vi jobber målrettet for å følge opp disse.

Eva Kristin Hansen (A) []: Bare et lite spørsmål til: Finansministeren skriver jo i svar til Riksrevisjonen – er det vel – at han tar til følge anbefalingen om at han skal ta ansvar for å koordinere de ulike kontrollinstansene. Kan han si hva som er status på det arbeidet? Jeg blir litt bekymret innimellom når det er ulike versjoner av hvordan ting har vært, og hvordan man har tenkt å gripe det an. Ministeren nevnte at han skulle bruke styringsdialogen aktivt, bl.a. overfor sine. Hvordan tenker han rundt det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er riktig at jeg har påpekt det i brevet, og komiteen viser jo også i sin merknad til at det er igangsatt et arbeid for å rette opp de manglene som Riksrevisjonen har påpekt. Vi bruker våre styringsmuligheter godt overfor tolletaten, både gjennom tildelingsbrev og gjennom den dialogen som er. Det har vært mye offentlig oppmerksomhet rundt dette. Tolletaten har selv tatt tak i arbeidet, og som jeg viste til, er det gjort et betydelig arbeid for forbedringer også etter at Riksrevisjonen kom med sine anbefalinger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg mener svikten i politisk dømmekraft om våpensalget til Emiratene og svikten i kontroll med norsk våpeneksport som Riksrevisjonen har avdekket og kritisert, fortjener at ordet «skandale» tas i bruk. Det er fullstendig uholdbart at salg til land som deltok i Jemen-krigen, ikke ble stanset, og Riksrevisjonens rapport avdekker en svikt som Stortinget ikke kan la være å følge opp. Det gjøres altså overfladiske og lite oppdaterte vurderinger, og oppfølging mangler. Stortingets forutsetning om grundige forhåndsvurderinger for å unngå at norsk materiell havner på avveie, følges ikke godt nok opp.

Regjeringen har i årevis sagt at man har en streng føre-var-linje når det gjelder landene som kriger i Jemen. Rapporten viser at det ikke er tilfellet. Politikken har ganske enkelt ikke vært i tråd med ånden i Stortingets vedtak om våpeneksport fra 1959.

Eksporten til Emiratene burde åpenbart vært stanset, senest da landet gikk inn i krigen i Jemen. Det var et veldig viktig skifte av retning da eksporten av A-materiell ble stanset sent i 2017, men det er fortsatt utrolig at regjeringen har tillatt eksport av annet krigsutstyr til Emiratene i årene etterpå. Og ingen kan si at de ikke ble advart. Redd Barna og Changemaker har gjentatte ganger vist at det finnes berettiget mistanke om at norsk materiell kan ha blitt brukt i Jemen. På tross av det har vi igjen og igjen fått beroligende ord, som i november 2017 da SV enda en gang fremmet forslag om å stanse eksporten, eller i oktober i fjor, da jeg utfordret utenriksministeren på dette. Hun kunne da fortelle at alle mistanker ble fulgt opp. Kontrasten til Riksrevisjonens konklusjon om usikkerheten rundt norsk materiell i Jemen er slående.

Konklusjonen må være at Stortinget må ta mer kontroll. Derfor foreslår SV i kveld for det første en stans i all eksport av militært utstyr til land som deltar i krigen i Jemen, for det andre at det nedsettes et offentlig utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, og for det tredje at det foretas en uavhengig gransking av eksporten av strategiske varer til landene som har deltatt i Jemen-krigen.

SV har flere ganger fremmet sånne forslag, om stans i all eksport og gransking, og flertallet imot har vært overveldende. Nå håper jeg at dette endrer seg. Flere partier slutter seg altså i innstillingen til Riksrevisjonens kraftige kritikk av regjeringen. Den kritikken må få noen konsekvenser. Det vil være skuffende, synes jeg, om partier som sier seg enige i kritikken, ikke nå gjør mer for å følge den opp. Derfor vil jeg sterkt oppfordre de partiene som tar Riksrevisjonens kritikk på alvor, om å slutte seg til våre tre forslag i kveld. – Med det vil jeg ta opp de tre forslagene som SV har fremmet.

Så vil jeg komme med en kort stemmeforklaring: SV vil stemme for forslagene nr. 1, 2 og 3 fra Rødt, men mot forslag nr. 4, der vi tidligere har fremmet et forslag som berører samme problemstilling, men som vi mener er bedre.

Presidenten: Da har representanten Lysbakken tatt opp de forslag han refererte til.

Martin Kolberg (A) []: Jeg viser først til saksordførerens, representanten Hansens, gjennomgang og til de merknader som Arbeiderpartiet er en del av i innstillingen, og slutter meg til dette.

Vi har hatt denne diskusjonen mange ganger i andre sammenhenger. Da har Arbeiderpartiet alltid slått fast, og det gjør jeg her også, at vi trenger forsvarsindustrien. Den er viktig for vårt forsvar, den er viktig for arbeidsplasser, og den er også viktig for teknologiutvikling. Jeg bare sier dette.

Så sier jeg: Men vi har altså våre regler. Stortinget har på bakgrunn av denne viljen sagt at denne industrien, fordi den er så følsom og spesiell, må ha sine regler. De diskusjonene vi har hatt tidligere, kommer i et annet lys når vi leser Riksrevisjonens rapport, må jeg si. For det Riksrevisjonen i stort gjør, og jeg har faktisk lest dette veldig grundig, er at den setter oss i tvil om reglene blir overholdt som Stortinget egentlig ønsker – den setter oss i tvil. Det var en tvil jeg skulle ønske vi ikke hadde. Dessuten – og det har jeg vært direkte delaktig i – har jeg hørt utenriksministerens forsikringer om at reglene blir overholdt, i mange sammenhenger og helt spesielt i Jemen og Emiratenes sammenheng.

I dette korte innlegget kan jeg ikke si noe annet enn at det blir nødvendig for Arbeiderpartiet å ha oppmerksomhet på dette i tiden som kommer. Det vil bli nødvendig med en bevissthet om hva som er balansen og ånden i Stortingets bestemmelser. Kanskje det må bli slik at den minste tvil må føre til nei og ikke føre til ja.

Til slutt vil jeg si at ingen skal klare å si til meg at jeg ikke støtter sikkerhetsloven – ingen skal klare å si det. Men samtidig vil jeg si nå med veldig tydelig adresse til utenriksministeren – den skal brukes til å beskytte norske interesser. Og utenriksministeren bør tenke igjennom at når både Riksrevisjonen og Stortinget mener at den rapporten som er knyttet til denne saken, kan offentliggjøres, bør det skape grunnlag for refleksjon i Utenriksdepartementet om ikke Stortinget og Riksrevisjonen også greier å tenke på sikkerhetsloven på en relevant måte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg forstår jo at folk som tar ordet i denne salen, er veldig bekymret for at Norge gir lisenser til bedrifter som selger våpen eller forsvarsmateriell til land eller områder osv. vi ikke aksepterer. Men hvis vi ser på realitetene, spiller det ingen rolle overhodet hva vi mener i denne salen. De våpnene blir eksportert til disse landene uansett. Det eneste dette betyr, er at vårt eget selvbilde blir bedre. Når en bedrift som er norsk, blir kjøpt opp av en utenlandsk eier som prøver å få lisens fra Utenriksdepartementet og utenriksministeren, og da får nei, så tar eieren av denne bedriften, som da er utenlandsk, denne bedriften, teknologi og arbeidsplasser, ut. Det hjelper ikke at representanten Kolberg sier at de er for forsvarsindustriens arbeidsplasser, når arbeidsplassene faktisk forsvinner på grunn av eksportregelverket han forsvarer. Det henger altså ikke sammen. Er vi for en forsvarsindustri, må vi forsvare en forsvarsindustri, ikke sette opp et eget nasjonalt regelverk når konsekvensen er at vår teknologi forsvinner og går et annet sted og materiellet blir eksportert til det landet vi ikke ønsker å eksportere til. Det henger ikke sammen. Nå må vi ta dette på alvor.

Man sier at vi har en forsvarsindustri, og ministeren snakker om at vi har bred enighet. Ja, selvfølgelig er det en bred enighet. Det sier utenriksministeren hver eneste gang hun ikke har noe annet å si. Det er en bred enighet. Men akkurat på dette punktet har jeg faktisk litt kompetanse; andre ganger vil folk si at jeg ikke har det. Dette punktet har jeg jobbet med hele mitt liv – i denne bransjen – og jeg vet hva jeg snakker om. Jeg vet også at Riksrevisjonen ikke gjør jobben sin. Riksrevisjonen har ikke teknologisk kompetanse til å forstå hvordan forsvarsteknologien virker. Man skal ta hensyn til det, selvsagt, men man kan tenke selv også, det er lov, heldigvis.

Det produktet jeg snakker om nå, den eksportlisenssøknaden, av B-materiell, ble akseptert i 2017, og så sier utenriksministeren at det er viktig med forutsigbarhet. Enten er det viktig med forutsigbarhet, at man viderefører det man gjorde i 2017, eller så er det ikke viktig. I hvert fall er den kontrakten jeg snakker om, verd 6 mrd.–7 mrd. kr, 4 000–5 000 arbeidsplasser. Allikevel er prinsippet at vi ikke aksepterer det, og så blir hele bedriften tatt ut av Norge og satt i et annet land. Teknologien forsvinner, og det landet vi ønsker å beskytte som ikke skulle få den teknologien – de får den likevel. Det eneste er at selvbildet vårt blir bedre. Krigen fortsetter som før, de bruker akkurat det de vil, og det blir ikke noe bedre. Det samme når vi selger til USA – det er klart at USA bruker det materiellet de trenger i akkurat den konflikten eller på akkurat det stedet de ønsker å være. Det er en sannhet.

Så kan man si at vi likevel skal ha vårt eget eksportregelverk. Det må vi gjerne ha, men det får ingen virkning, ingen konsekvens, bortsett fra for selvbildet her inne.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Jo da, det får en konsekvens. Vårt eget eksportkontrollregelverk er sånn at det kreves lisens for teknologioverføring og overføring av produksjonsrettigheter. Man kan ikke bare ta det med seg. Hvis formålet er å omgå eksportkontrollregelverket, får man ikke lisens. Jo da, det har en konsekvens med vårt eget eksportkontrollregelverk.

Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten, men bare svare på et par ting som kom opp. For det første er det sånn at vi gjennom de årlige meldingene om eksportkontroll også har belyst poengene rundt De forente arabiske emirater fra tidligere i forbindelse med at de på invitasjon fra myndighetene i Jemen gikk inn i denne koalisjonen. Det ble belyst i stortingsmeldingen som kom i 2015, og det har komiteen kommentert, men har altså ikke omtalt det som brudd på noen linje i disse merknadene.

Jeg er helt enig i det representanten Kolberg sier knyttet til at den minste tvil bør føre til nei og ikke ja. Det er også sånn det praktiseres. Det er bakgrunnen for at jeg i desember 2017 satte en stopp for lisensiering av A-materiell og suspenderte gyldige lisenser for A-materiell til De forente arabiske emirater. Det er også bakgrunnen for at min forgjenger, Børge Brende, i 2016 holdt tilbake materiell som allerede var lisensiert og godkjent. Når det ikke er rimelig grad av trygghet, må man si nei, og det er faktisk også en del av forutsigbarheten til bedriftene. Denne dialogen har vi med bedriftene, sånn at de vet at det er situasjonen på lisensieringstidspunktet som vil være gjeldende.

Helt avslutningsvis: Det er også sånn, som jeg nevnte i mitt svar til representanten Øvstegård, at dersom vi mottar påstander om at norsk materiell skal ha kommet på avveier, enten i Jemen eller andre steder, i strid med regelverket og lisensen, undersøker vi det grundig. Det har vi gjort i dette tilfellet, etter at vi fikk en konkret henvendelse om det. Så kan man gjerne fortsette å gjenta at det til enhver tid er en berettiget mistanke, eller at det til enhver tid er en organisasjon som mener at de har informasjon om dette, men når vi undersøker og verken gjennom våre egne undersøkelser, FN-rapporter eller Riksrevisjonen kan godtgjøre at dette har skjedd, må man på et eller annet tidspunkt tenke at da kan man ikke fortsette å argumentere som om dette skjer i det daglige. Vi kommer til å fortsette å ha en streng kontroll, og vi har som sagt ikke eksportert verken våpen eller ammunisjon til De forente arabiske emirater siden desember 2017.

Audun Lysbakken (SV) []: Ja, da bidro utenriksministeren til å forlenge debatten, for problemstillingen har jo ikke vært at det var hemmelig at norsk eksport foregikk til landene som var involvert i Jemen. Det var tvert imot godt kjent og godt diskutert. Det som er grunnen til at vi har denne ekstrarunden, er jo den tydelige kritikken som har kommet fra Riksrevisjonen, også knyttet til denne konkrete eksporten og den usikkerhet og manglende kontroll som Riksrevisjonen peker på når det gjelder den. Det viser at de advarslene som har kommet fram gjennom flere år, har vært berettiget, at regjeringen burde hatt bedre kontroll og åpenbart, etter mitt syn, burde ha stanset eksporten på et langt tidligere tidspunkt.

Utenriksministeren skal ha ros for at hun grep inn i 2017, i motsetning til forgjengeren, men også kritikk, mener vi, for at eksporten av B-materiell har fortsatt. Og dette er viktig, for det må ikke skapes usikkerhet rundt om regjeringen tar den kritikken som kommer fra Riksrevisjonen, på alvor. Da er spørsmålet: Hva vil man gjøre for å forbedre dette? Skal en lære for framtiden, må en være villig til å se tilbake og si: Ja, her er det gjort feil, her er det skjedd ting som aldri burde skjedd – og så trekke lærdommer av det. Her mener jeg – uten egentlig noe stort håp om at det skal skje umiddelbart – at utenriksministeren godt kunne ha innrømmet at opposisjonen, eller skal vi rettere sagt si deler av opposisjonen, særlig SV, har hatt mye rett gjennom flere år i den kritikken vi har gitt regjeringen. Da skal jeg gi meg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se tirsdag 18. mai