Stortinget - Møte torsdag den 20. mai 2021

Dato: 20.05.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 431 S (2020–2021), jf. Dokument 8:160 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 10 [12:44:23]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Petter Eide, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om kamp mot rasisme (Innst. 431 S (2020–2021), jf. Dokument 8:160 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken.

Selv om de rød-grønne partiene står alene om forslagene som er fremmet, er det ikke fordi vi ikke er enig i det alvorlige utfordringsbildet som er beskrevet i representantforslaget. Vi er alle enige om at alle skal ha like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Ulike former for rasisme og diskriminering er med på å skyve mennesker ut i utenforskap, og det kan ha store konsekvenser for den enkelte. Vi vet at det i dag forekommer diskriminering med utgangspunkt i etnisitet og religion i skolen, i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Komiteen viser i denne saken til det grundige svarbrevet fra kultur- og likestillingsministeren som er koordinert med fem andre departement. Her redegjøres det for det arbeidet regjeringen har igangsatt innenfor dette området. Komiteen viser også til høringsinnspillene som er kommet, som understreker at rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem som kan ha store konsekvenser for dem som rammes, og at fellesskapet må ta ansvar for å løse disse samfunnsutfordringene.

Høyre viser til at regjeringen har økt innsatsen mot rasisme og diskriminering betydelig de siste årene. Et eksempel på dette er at regjeringen har etablert en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Det er den første av sitt slag. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion er også viktig. Det samme er handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer som kom høsten 2020, og handlingsplanen mot antisemittisme som ble lagt fram i januar i år.

VG har den siste tiden publisert kronikker skrevet av unge norsk-asiater som har opplevd diskriminering og rasisme. Oslo-byråd Lan Marie Berg sier til avisen at det er kjempeviktig at unge står fram med sine erfaringer, og at vi alle bør være takknemlig for at de orker å dele følelser og opplevelser som er veldig personlige. Det er jeg helt enig i. Det å forstå er viktig. Vi som politikere har en viktig rolle her. Vi må gå foran, men det er også andre som bør være med på det. Næringslivet er et eksempel på noen som har en viktig rolle i å tenke gjennom hvordan de jobber for økt mangfold, og hvordan de jobber for at ikke de gjennom det mister gode talenter.

Vi skal ta på alvor det minoriteter i Norge forteller oss. Det finnes holdninger som vi sammen må bekjempe. Derfor skal vi fortsette å jobbe systematisk for å bekjempe alle former for rasisme.

Trond Giske (A) []: La meg først slutte meg til saksordføreren i at dette er ting vi i hovedsak står sammen om. Også vi fra opposisjonen er opptatt av at den handlingsplanen og den strategien som regjeringen har lagt opp til, blir fulgt opp aktivt. Jeg ser på både Dokument 8-forslaget og våre forslag fra mindretallet som et tegn på at vi er utålmodig på et viktig område.

I år er det ti år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Vi vet hva ekstrem, høyreorientert, rasistisk propaganda kan føre til. Det er det ytterliggående resultatet av denne typen holdninger. Ord har virkning, ord skaper engasjement, men de skaper også negativt engasjement. Dette er en kamp vi må fortsette, og vi minne hverandre på hva slags konsekvenser det kan ha hvis vi taper den kampen.

Men kampen mot rasisme handler ikke bare om de ytterliggående, ekstreme standpunktene og handlingene. Det handler også om hverdagen til mange mennesker. Det handler om folk som må ha med seg en hvit venninne eller kamerat for å få leid en leilighet i Oslo. Det handler om folk som opplever skjellsord eller utestengning i skolehverdagen eller på arbeidsplassen. Det handler om den strukturelle rasismen som kan ligge skjult i systemene våre, som ikke er bevisst, men som blir resultatet av ubevisste handlinger, holdninger og systemer.

Derfor er det et viktig Dokument 8-forslag. Det er viktig at denne debatten holdes levende, og det er viktig at vi har en offensiv og sterk strategi for å bekjempe den synlige, bevisste rasismen, men også det som ligger mer skjult, og som er mer ubevisst. Særlig det siste krever det at vi skolerer oss på, at vi opplyser oss om, og at både de som utsettes for det, og de som kanskje bidrar til det uten nødvendigvis å mene det, får den informasjonen, kunnskapen og bevisstgjøringen som trengs.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp de forslagene han refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er en av menneskehetens selvinnlysende sannheter at alle vi mennesker er født likeverdige – at uavhengig av kjønn, religion, hudfarge og bakgrunn er vi mennesker like, og i et samfunn bør vi ha de samme mulighetene. Selv om vi fortsatt har en del utfordringer i Norge, bør vi også med stolthet trekke fram at Norge tross alt er et av verdens minst fordomsfulle samfunn, hvor alle har gode muligheter og forutsetninger, uavhengig av bakgrunn.

Det betyr imidlertid ikke at alle eksempler på diskriminering og rasisme er fjernet i samfunnet. «Jøde» brukes fortsatt som et skjellsord i noen skolegårder. Det er muslimer som opplever å bli møtt med skepsis på grunn av sin religion, og det er mange unge sikher som også har opplevd det bl.a. på grunn av sin turban. Det er flere eksempler jeg kunne ha nevnt på enkeltepisoder og enkelthendelser som viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å bekjempe alle fordommer og all diskriminering i vårt samfunn.

Vi er likevel fornøyd med de svarene som statsråden har kommet med når det gjelder regjeringens innsats på de punktene som nevnes i forslaget. Det er også en rekke handlingsplaner som er laget. Noen av dem har også Fremskrittspartiet vært med på i regjering, og de er bl.a. nevnt i tidligere innlegg. Så vi er fornøyd med den innsatsen som gjøres i dag, og derfor går vi også mot forslagene og står sammen med regjeringspartiene i innstillingen.

Jeg vil avslutningsvis også nevne den rasismedebatten som har vært det siste året, for rasisme har flere ganger stått høyt på dagsordenen, bl.a. på grunn av grufulle hendelser spesielt i USA som har skapt en debatt over hele verden. Det viser at man fortsatt har en vei å gå i kampen mot diskriminering, kanskje spesielt i en del andre land enn Norge.

Samtidig vil jeg også advare mot en del av de avsporinger som dessverre kommer i rasismedebatten, som jeg mener er kontraproduktive og ikke bidrar til noen reell løsning av de utfordringene vi har, f.eks. når det gjelder å fjerne statuer av folk som Winston Churchill, eller når man får en debatt om det såkalte krenkelseshysteriet. Det er i mine øyne en avsporing i en viktig debatt og bidrar ikke til å løse noe som helst.

Olav Urbø (Sp) []: Det er på nokre område i samfunnet ein undrar seg kvifor ein ikkje har kome endå lenger – eit av dei er rasisme og diskriminering. At vi alle skal ha like mogelegheiter og rettar uavhengig av kven vi er, eller kvar vi kjem frå, er heilt grunnleggjande. Heldigvis er det slik for dei aller, aller fleste av oss.

Samstundes er vi dessverre ikkje i 2021 kvitt rasisme og diskriminering. Rasisme skapar mistillit, rasisme skapar hat, rasisme skuvar menneske frå kvarandre. Ikkje minst er det å verte utsett for rasisme og diskriminering forferdeleg for den einskilde og kan føre til utanforskap.

Det er eit soleklart ansvar vi har som einskildmenneske kvar dag å stå opp mot dette. Samstundes har vi som samfunn eit stort ansvar for å leggje til rette for at alle former for rasisme og diskriminering vert reduserte.

Det vert gjort mykje godt arbeid i kampen mot rasisme. Samstundes krev førebygging og kamp mot rasisme kontinuerleg innsats, og det er, som vi snakkar om, kvar dag året igjennom. Utan det daglege, systematiske arbeidet er planar lite verde.

Senterpartiet støttar sterkt intensjonen i forslaget, men ikkje alle forslaga. Grunngjevinga for det er at vi meiner det allereie er dekt av pågåande tiltak. Senterpartiet fremja alt i 2018 eit representantforslag om ein handlingsplan mot etnisk og religiøs diskriminering – noko eit samla storting slutta seg til.

Rasisme og diskriminering skjer på alle samfunnsarenaer – i arbeidslivet, på skulen og i fritida. Det er berre ein ting som tel, og det er nulltoleranse. Førebygging, informasjon og kompetanse om temaet er viktig, forsking like så. Senterpartiet er med som forslagsstillar på fire forslag i dag som har dette som tema.

Planen er no gradvis å opne opp att samfunnet, og mange gler seg til det – også utelivsbransjen som har hatt ei krevjande tid. Samstundes veit vi òg at det skjer diskriminering her. Det er viktigare enn nokon gong å vere inkluderande på slike sentrale og viktige møteplassar som utelivet representerer. Difor har Senterpartiet fremja forslag om å senke terskelen for inndraging av skjenkeløyve som følgje av diskriminering.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Rasisme er gift for samfunnet vårt. Det skaper eksklusjon, det holder folk vekk, og det bygger opp under motsetninger mellom folk.

Vi ser en rekke eksempler på hvordan rasisme rammer bredt i Norge i dag. Vi ser at personer med minoritetsklingende navn har 25 pst. mindre sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju enn andre. Vi ser særlig i leiemarkedet at mange med minoritetsbakgrunn opplever å komme bakerst i køen. Vi ser i utelivet at personer med minoritetsbakgrunn nektes adgang. Og vi ser, ikke minst, en situasjon hvor politiet oftere stanser personer med minoritetsutseende på gaten.

Det som er viktig å si, er at alle disse eksemplene på ekskludering og diskriminering ikke nødvendigvis er rasistisk motiverte handlinger, eller rasistisk motiverte systemer, rasistisk motiverte lover. Nei, det er strukturer i samfunnet vårt som får det resultatet at folk opplever utestengelse og diskriminering. Forskningen er helt tydelig og klinkende klar i Norge på at det også her finnes slik strukturell rasisme – overordnede strukturer som gir ulikhet og utestengelse som resultat.

Derfor er det viktig å anerkjenne den rasismen som mange opplever fra høyeste hold, og ikke minst få den kunnskapen som trengs for å analysere, avdekke og legge til rette for de tiltakene som best kan hindre og forebygge denne formen for rasisme. Derfor har SV levert dette representantforslaget, hvor vi tar til orde nettopp for mer forskning, hvor vi tar til orde for en egen kommisjon som skal bestille ny forskning, undersøke dette og komme tilbake med tiltak.

Dette er en debatt som dessverre har blitt veldig polarisert. Debatten etter at SV la fram forslagene, har bare bevist behovet for forslagene. Her trenger vi å samle oss om en felles kunnskap, en felles situasjonsbeskrivelse, slik at vi endelig kan komme videre og ta fatt i alle de tiltakene vi er nødt til å gjøre for å bekjempe rasisme.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: I denne salen har vi store og små diskusjonar, og ein av dei diskusjonane på sakskartet i dag som eg er sikker på kjem til å dra ut lenger enn denne, er reglane for ATV på berrmark og forskjellig anna.

Eg tenkte det var viktig å gje nokre refleksjonar, for dette representantforslaget har eit prisverdig mål og ein intensjon som det er lett å stille seg bak. Ein treng ikkje å ha mykje kunnskap om norsk historie for å vete at både samar og romar og andre grupper i vårt eige land har vore utsette for måtar å behandle dei på som minoritetar, som ikkje står seg i dag. Vi ser òg no, i vår eiga tid, at rasistiske skjellsord blir brukte på bussar og i skulegardar, og at ein framleis har valdsepisodar som er relatert til hudfarge, utsjåande eller kor ein kjem frå.

Når det er sagt, skal eg ikkje utbrodere, for eg trur debatten har fått fram mange av dei eksempla som viser kvifor det er viktig at vi framleis har eit godt og strukturelt arbeid for å få vekk rasismen i samfunnet vårt, og at det er eit arbeid som vi aldri må gje oss på.

Det har kome mange gode politiske initiativ og vedtak som viser at ein går i rett retning, men ein er langt frå i mål. Nokre eksempel på det er at regjeringa har auka innsatsen mot rasisme og diskriminering gjennom f.eks. tilskotsposten ein har fått på plass på statsbudsjettet, som er eit godt eksempel på ein ny måte å jobbe på, der ein kan setje i verk tiltak, og som gjer at ein får midlane til å kunne setje i verk tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, på bustadmarknaden og på utestadar, f.eks. Ein kunne òg ha trekt fram handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som inneheld over 50 tiltak som skal kjempe mot desse utfordringane, eller ein annan handlingsplan som ein representant frå eit regjeringskollegaparti har vore inne på, nemleg handlingsplanen mot hat mot muslimar. På Holocaustdagen i januar i år fekk ein òg lagt fram ein eigen handlingsplan mot antisemittisme. Samla sett gjev desse handlingsplanane eit godt grunnlag for å sørgje for at ein nettopp har den systematikken og det pågåande arbeidet som er viktig, og som eg meiner det er viktig at ein styrkjer, og at ein fortset med.

I denne saka blir det sett fram ei stor mengde forslag. Eg meiner nok at det arbeidet som ein frå regjeringa si side har sett i gang, som er systematisk og kontinuerleg, og der ein òg på regjeringsnivå har starta samarbeid på tvers av departementa for å koordinere innsatsen mot ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringar, viser at vi nok er veldig einige i mål. Intensjonane her står vi heilt og fullt bak, for mangfald er rikdom, og vi må sørgje for at alle får leve eit godt og fritt liv i landet vårt. Derfor meiner Kristeleg Folkeparti det er viktig at ein jobbar systematisk og iherdig, og at ein fortset med det gode arbeidet som ein no er i gang med.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Abid Raja []: I Norge har vi et godt lovverk som slår fast at det er forbudt å diskriminere personer på grunn av deres etniske eller religiøse bakgrunn. Det er likestillings- og diskrimineringsloven helt tydelig på. Så er jeg også veldig glad for at Stortinget her er veldig samstemt om målene og hva vi ønsker å oppnå.

Likevel er det, slik flere har vært inne på, dessverre slik at selv om vi har likestillings- og diskrimineringsloven, som er helt tydelig, er det flere i Norge som opplever rasisme, og rasisme er således et samfunnsproblem. Forskning viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på flere samfunnsområder i Norge. Personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for diskriminering enn andre.

Regjeringen deler komiteens syn på at kampen mot rasisme er viktig. I Granavolden-plattformen slår vi fast at regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering og antisemittisme. Vi må jobbe for et mer inkluderende samfunn i Norge, et samfunn der alle føler seg inkludert og representert. Målet er et likestilt og fritt samfunn der ingen opplever diskriminering og rasisme. Vi har derfor økt innsatsen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer betydelig de siste årene.

Det foregår mye godt og viktig arbeid i kampen mot rasisme, noe jeg merker meg at også flere av komiteens medlemmer viser til. Regjeringen har lansert en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Det er en bred plan med 50 tiltak innenfor ni ulike områder. Høsten 2020 la regjeringen fram en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. I tillegg la regjeringen fram en fornyet handlingsplan mot antisemittisme på Den internasjonale holocaustdagen i år. Jeg vil også trekke fram at regjeringen fra 2021 har etablert en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette er den første av sitt slag.

Så vil jeg også understreke at regjeringen legger til rette for forskning på rasisme og diskriminering mot ulike grupper, bl.a. gjennom tiltak i flere av regjeringens handlingsplaner. Blant dem er et forskningsprosjekt om diskriminering på grunn av hudfarge og ytre kjennetegn og et annet om befolkningens holdninger til religiøse og etniske minoriteter. Det er også satt i gang kartlegging av rasisme og netthat i lys av koronakrisen og en innholdsstudie om hatefulle ytringer mot muslimer. Regjeringen har gjennom Forskningsrådet finansiert flerårig forskning om antisemittisme og jødiske liv i Norge og har også bevilget midler til forskning på sammenheng mellom opplevd diskriminering og utenforskap på ulike arenaer i samfunnet. Jeg vil også opplyse om at det også er flere andre tiltak som regjeringen jobber med.

Dette arbeidet skal bidra til fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme og diskriminering. Rasisme og diskriminering er uakseptabelt. Regjeringen tar kampen mot rasisme på høyeste alvor, og jeg er veldig glad for at Stortinget er samstemt om å nå disse målene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det ropes etter mer forskning både på rasisme generelt, men særlig på disse rasistiske strukturene og mer usynlige formene for rasisme i Norge. Jeg vil si med en gang at det er gledelig at regjeringen har bevilget noe penger til forskning på rasisme, men beskjeden fra de fagfolkene som jobber med dette, er at det er altfor lite. Derfor er det skuffende at regjeringen, som vanligvis sier de er veldig opptatt av å føre en kunnskapsbasert politikk og stadig ber om forskning for å underbygge standpunkter, i dag, i dette representantforslaget, sier nei til akkurat et forslag om å be regjeringen se til at det frambringes mer forskning på rasisme, og særlig strukturell rasisme. Hva er årsaken til det?

Statsråd Abid Raja []: La meg først si at jeg er enig, jeg synes det er veldig mye bra som ligger i forslagene, og en del av de tingene er vi dels veldig godt i gang med. Så gjorde jeg nå litt rede for – og leste opp litt fra – forskning og kunnskapsutvikling om rasisme som regjeringen allerede er i gang med. Det er klart at det går an å vurdere å opprette et helt nytt senter for forskning på rasisme, det er en mulighet, f.eks. slik som vi har et senter for ekstremismeforskning, C-REX, på Universitetet i Oslo. Et annet alternativ kan være å lyse ut midler til en større langsiktig forskningssatsing, f.eks. over fem år, og kanskje legge det til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret. Dette er ting som vi selvfølgelig også vil vurdere. Det er en del budsjettmessige sider knyttet til dette, og da er det naturlig at man følger opp dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosesser.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det er gledelig å høre at regjeringen vil se på de konkrete forslagene som statsråden refererte, og som representantforslaget tar til orde for, og det er flere forskjellige måter å løse dette på: et senter, et eget forskningsprogram, eller bare å be om at det settes av mer penger til forskning på temaet. Så det vil Stortinget gjerne se resultatene av framover.

Jeg vil stille et spørsmål til, for høyreradikale konspirasjonsteorier er noe som vokser fram og rammer minoriteter. I går var jeg så langt unna å åpne champagneflasken, og det er lenge siden sist, for da framsto det, i hvert fall i en time eller to, som at regjeringen endelig gikk inn for å ikke lenger gi støtte til hatbloggen HRS. Det viste seg å være feil. Mitt spørsmål er: Mener statsråden at HRS bidrar til å spre konspirasjonsteorier som rammer minoriteter?

Statsråd Abid Raja []: Jeg tror det er en sak som ligger til behandling i Stortinget, og jeg tror den skal opp – nå er jeg litt usikker – neste uke. Jeg tror jeg også så at det var avgitt en innstilling på det, og jeg tror det var en enstemmig justiskomité. Nå er ikke Venstre representert i den komiteen, og jeg har ikke helt oversikt over alle partiene som er i den komiteen. Men jeg kan gjenta det jeg har sagt tidligere om HRS, og det er at jeg kjenner ikke en eneste person i Venstre som er for at HRS skal få støtte eller har fått støtte tidligere.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg at Norge trolig er et av landene i verden med minst fordommer, og hvor folk har flest muligheter til å oppnå sine drømmer, gitt at de jobber hardt, uavhengig av sin bakgrunn, religion og hudfarge. Vi har folk i stort sett alle posisjoner i Norge som uavhengig av bakgrunn har vist at det er mulig å leve den norske drømmen.

Når det er sagt, så kom det for noen måneder siden en rapport der man påsto at det var tendenser til strukturell rasisme i norsk idrett. Vi så også arbeiderpartipolitikere, bl.a. varaordføreren i Oslo, som har ment at Norge har strukturell rasisme. Jeg vil spørre statsråden om han mener at norsk idrett eller andre deler av det norske samfunnet har strukturell rasisme.

Statsråd Abid Raja []: Det påhviler alle et ansvar å bekjempe rasisme og bekjempe rasistisk retorikk, iallfall forstå den retorikken man fører, og at det kan føre med seg fordommer, myter og rasisme. Det bør alle være oppmerksom på. Jeg tror at det er mange skap som bør ettergås. Kanskje også representanten vil ta til orde for en dialog innad i eget parti om hva slags retorikk enkelte representanter tidvis har ført, og hva slags fordommer og myter det kan være med på å skape.

Jeg vil ikke gå meg vill i diskusjonene om hvordan man skal definere strukturell rasisme, for det er helt avhengig av hva hver enkelt person legger i begrepet strukturell rasisme, og så vil man også få et svar ut fra det. Det å si f.eks. at politiet som sådan – strukturelt sett, gjennom hvordan de er satt opp lovgivningsmessig og budsjettmessig – er rasistiske, det mener jeg ville være en helt fullstendig avsporing. Det mener jeg ikke er tilfellet. Men at det allikevel kan finnes rasistiske eksempler også blant politiet, det tror jeg ikke vi skal lukke øynene for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å knytte noen avsluttende kommentarer til debatten. Det er riktig og viktig at vi har en debatt om rasisme og diskriminering i vår komité, så jeg har lyst til å gi en takk til representanten Øvstegård, som har tatt dette opp, og en takk også til saksordføreren, som la opp til en debatt hvor det kommer fram at vi alle er imot alle former for rasisme og diskriminering.

Vi har et godt lovverk, som statsråden sa, og vi har en handlingsplan mot rasisme og diskriminering i alle dens former. Den går til 2023, og den skal sikkert også fornyes. Den har Stortinget sluttet seg til. Det som er bekymringsfullt, er vel kanskje hverdagspraten rundt rasisme og diskriminering. Hva skjer rundt bordene? Hva skjer av slengbemerkninger i skolegården? Når er det det starter? Jeg er også opptatt av at kommunene i Norge tar dette til seg, som også regjeringen har gjort, at man har kommunale planer for hvordan man skal forebygge rasisme og diskriminering i kommunene, og at dette blir satt på dagsordenen i kommunene.

Det ble nevnt konspirasjonsteorier fra ytterliggående bevegelser. De er veldig ofte knyttet til rasisme og diskriminering, og særlig har jødene fått merke det. Det er utrolig viktig at vi har oppmerksomhet nettopp mot denne typen konspirasjonsteorier, og at vi alle har et ansvar for å svare på og slå dette ned når det sprer seg i sosiale medier.

Forskning var et av temaene i dette Dokument-8-forslaget, og også det å opprette et eget senter. Jeg tror at veien å gå er å bruke de strukturene vi allerede har, og da særlig Holocaustsenteret, som har et kompetansemiljø, og som har startet å bygge opp et stort nettverk både nasjonalt og internasjonalt rundt forskning. Jeg tror vi kan få mer ut av ressursene inn mot et sånt miljø, for det er viktig at det senteret samarbeider med universitetene, hvor man også driver forskning på nettopp rasisme, hvordan det foregår.

Det ble også nevnt hvordan man kan inkorporere kompetanse og kunnskap i alt fra lærerutdanning til skoleverket, og det mener jeg det ligger godt til rette for i dag. Det det står om, er rett og slett hvordan man skal gjøre det, og da tror jeg forskning og forskningsprogrammer er veien å gå, og kanskje ikke å bruke ressurser på et nytt senter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 25. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel