Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 466 S (2020–2021), jf. Dokument 8:230 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:22:19]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Åslaug Sem-Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å styrke norsk reiseliv i etterkant av koronapandemien og sikre norsk eierskap til reiselivsbedrifter i Norge (Innst. 466 S (2020–2021), jf. Dokument 8:230 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte med inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa. Og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [] (ordførar for saka): Først vil eg takke komiteen for samarbeidet og takke for representantforslaget. Vi står her med eit forslag som inneheld to mindretalsforslag til votering i dag, og dei blir støtta av SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Eg tek opp dei forslaga først som sist.

Bakgrunnen for forslaget er den situasjonen som norsk reiseliv står i, der det er behov for å ta meir langsiktige grep. Vi står som kjent i ein pandemi, som spesielt har gått ut over reiselivsnæringa. Det er ei veldig viktig næring, og spesielt i distrikta har dette etter kvart blitt ei særs viktig næring. Mange stader er det hjørnesteinsbedrifter som held oppe lokalsamfunn, som tilset mange folk, men som har blitt lite kompensert, vil eg leggje til, gjennom denne pandemien. Konsekvensane av dette ser vi allereie, men vi ser ikkje den fulle rekkjevidda av konsekvensane av korleis ein har handtert pandemien for næringa.

No står vi framfor ei gjenopning, og da er spørsmålet: Kva no? Der kjem dei to forslaga inn. Det eine er å etablere ein såkalla 21-prosess for reiselivet. Og det andre er å sikre at norsk reiseliv blir på norske hender, og å styrkje den rolla norskeigd reiseliv har. Dei to forslaga er det berre den raud-grøne opposisjonen som stiller seg bak. Regjeringa går imot å etablere ein eigen 21-prosess.

21-prosessar er kjenneteikna av at ein set saman forsking, næring og forvalting i typiske arbeidsgrupper for å kome med tilrådingar til avgjerdstakarar. Sidan tidleg på 2000-talet har det blitt gjennomført 30–40 slike prosessar. Det er ein arbeidsmåte som har blitt evaluert, og er ein veldig smart, god måte å skaffe gode, samordna innspel frå ulike aktørar på spesifikke ansvarsområde.

Regjeringspartia vil ikkje ha dette for reiselivet. Dei peikar i staden på at dei har løyvd 50 mill. kr til ei internasjonal satsing på marknadsføring av Noreg som reiselivsmål. Eg vil da streke under at ein 21-prosess er mykje meir enn marknadsføring av Noreg som reiselivsmål. Det er mykje meir omfattande enn det og ville vore eit veldig viktig bidrag når vi no skal gjenopne samfunnet og gjenreise næringa som ligg med brekt rygg, men det blir ikkje støtta.

Vidare er det forslag om å styrkje eigarskapen. Heller ikkje der støttar regjeringspartia og Framstegspartiet opposisjonen sitt forslag.

Presidenten: Då har representanten Torgeir Fylkesnes teke opp dei forslaga han refererte til.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg har lyst til å åpne med å takke Senterpartiet, som har fremmet dette gode representantforslaget. Nå har vi i over ett år stått her og bare snakket om hvordan vi skal kompensere for de følgene pandemien har hatt for reiselivet, og nå er det på tide også å rette blikket framover.

Arbeiderpartiet vil alltid være opptatt av å ha en aktiv næringspolitikk. Staten skal sette seg mål, stille krav til næringslivet, og vi skal støtte opp under den utviklingen vi ønsker oss.

Den 9. mai presenterte Visit Norway en reiselivsstrategi som heter Sterke inntrykk med små avtrykk – det er i hvert fall et av begrepene i den. Og det er utrolig viktig at vi lager en moderne reiselivspolitikk for Norge nå. Vi må få ned utslippene, vi må få mer penger lagt igjen for hver turist, og vi må samarbeide godt om å legge til rette for denne næringen.

Jeg tror det er undervurdert at 7 av 100 i Norge var ansatt i reiselivet før pandemien. 171 000 ansatte – det er en stor næring. Eksportverdier for 59 mrd. kr – det er mer enn halvparten av det vi eksporterer sjømat for. Det er viktige tall, og de kan økes hvis man satser, og hvis man vet hvor man vil.

For Arbeiderpartiet er en 21-prosess veldig viktig. Vi har derfor løftet den fram.

Vi har også sagt at besøksforvaltning er viktig. Vi vet at når reiselivet øker i omfang, kan det skape utfordringer i pressperioder på noen mindre steder, og det kan være vanskelig å få lagt godt til rette for en liten kommune med små økonomiske muskler. Derfor har vi også sagt at det er viktig å satse på piloter for fellesgodefinansiering her.

Jeg håper at det at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemmer imot dette forslaget, ikke viser det hele og fulle ønsket regjeringspartiene har om å legge til rette for reiselivet etter pandemien. Jeg håper det er sånn at man stemmer imot forslaget og heller kommer med de samme forslagene senere selv – som vi har sett noen eksempler på. Det er i alle fall viktig at vi får en aktiv næringspolitikk også for reiselivet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler en plan for å gjenreise reiselivsnæringen etter pandemien. Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag om å gjenreise norsk næringsliv og derigjennom også norsk reiselivsnæring. Derfor ser vi ikke noen hensikt i å støtte dette forslaget.

Men når det gjelder tiltak for å gjenreise norsk reiselivsnæring, bør absolutt Arbeiderpartiet stemme for en sak vi behandlet tidligere i dag, som er usedvanlig viktig med tanke på å gjenreise norsk reiselivsnæring.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): For Senterpartiet er reiselivet svært viktig. Det er ei næring som er i heile landet, og det er ei næring som i mange bygdesamfunn og byar er å rekna som ei hjørnesteinsbedrift.

Konsekvensane av pandemien er enormt store. Eg trur dei er meir alvorlege og vil vara lenger enn me kanskje fryktar. Difor trengst det ein meir aktiv politikk for å ta vare på den norske reiselivsnæringa. Me står i fare for at enkelte lokalsamfunn vert varig endra som følgje av pandemien med konsekvensar for reiselivet. Det kan me ikkje godta, og det er difor Senterpartiet har fremja dette forslaget.

Dette forslaget har to føremål. Det eine er at me ønskjer å styrkja norsk reiseliv etter pandemien, men kanskje like viktig er forslaget om å sikra norsk eigarskap til reiselivsbedriftene. Me veit at mange reiselivsbedrifter slit økonomisk, og me veit at me har enormt attraktive reiselivsprodukt i Noreg, og det me i Senterpartiet fryktar, er at det skal koma eit oppkjøpsraid frå utanlandske aktørar som sikrar seg meir kontroll over det norske reiselivet. Det er ei utvikling Senterpartiet ikkje ønskjer, og som er bakgrunnen for at me har fremja dette forslaget.

Ja visst er det sånn, som eg veit dei ville ha sagt i Høgre viss dei hadde delteke i debatten, at Preikestolen ikkje kan flyttast til utlandet. Nei, men me vil at alle aktørane som driv reiseliv knytt til Preikestolen, skal vera lokale og nasjonale. Det er det dette handlar om for oss.

Eg er glad for at Arbeidarpartiet og SV støttar Senterpartiets forslag, for det handlar om kva verkelegheitsforståing ein faktisk har. Det handlar om at ein forstår alvoret i den situasjonen reiselivet står oppe i, og det handlar om at ein er villig til å ta grep og til å bruka politikken for å sikra at reiselivet i Noreg òg i framtida har norsk og lokalt eigarskap. Det er det Senterpartiet jobbar for, og det er dessverre det fleirtalet på Stortinget i dag ligg an til å stemma ned.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Iselin Nybø []: Innledningsvis vil jeg minne om det som er regjeringens førsteprioritet, og det er å få til en robust og varig gjenåpning av samfunnet. Det er også det beste vi kan gjøre nå for reiselivsnæringen for å gi dem kundene og inntektene raskere tilbake igjen.

Samtidig står vi ved et slags veiskille der reiselivet skal bygge seg gradvis opp igjen, og det kan nå være et gunstig tidspunkt for å ta noen langsiktige grep som kan gi oss et mer lønnsomt og bærekraftig reiseliv i framtiden.

Behovet for å ta tak i strukturelle utfordringer var også bakgrunnen for at regjeringen i fjor ba Innovasjon Norge om å utarbeide en nasjonal reiselivsstrategi. Den fikk jeg overlevert for noen uker siden. Strategien inneholder 23 anbefalte tiltak, og flere av dem har paralleller til tiltakene som omtales i representantforslaget.

Regjeringen har allerede vedtatt to tiltak med direkte tilknytning til strategien. Vi har økt det statlige bidraget til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål med 50 mill. kr i år. Det tilsvarer i praksis en dobling av Innovasjon Norges kampanjemidler i 2021. Regjeringen vil også sette ned et offentlig utvalg for å utrede rammevilkårene for reisemålsutvikling og besøksforvaltning lokalt. Dette tiltaket berører temaer som fellesgoder, cruisetrafikk og kommunens rolle i reisemålsutviklingen, og sånn sett omfatter det flere tiltak i reiselivsstrategien.

Når det gjelder norsk eierskap i reiselivsnæringen, som det fremmes forslag om her, så kan jeg bekrefte at regjeringen ikke ser behovet for noen statlig inngripen i den forbindelse. Det sentrale er å få inn eiere med et langsiktig perspektiv og både vilje og kompetanse til å utvikle sin bedrift i en lønnsom og bærekraftig retning. Det er de viktigste faktorene for regjeringen.

Når vi nå skal rigge oss som en reiselivsnasjon for framtiden, er det viktig å ha en helhetlig tilnærming til oppgaven. Jeg anbefaler at vi tar utgangspunkt i tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien, og stiller meg sånn sett bak næringskomiteens anbefaling i saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg kan ikke dy meg for å kommentere at de 50 mill. kr man nå legger på til Innovasjon Norge til markedsføring i utlandet, er ca. det samme og kanskje litt mindre enn det man ved inngangen til 2020 tok fra den samme internasjonale markedsføringen.

Men tilbake til spørsmålet. Jeg er glad for at statsråden ser at den situasjonen vi står i, er en anledning til å ta langsiktige grep. Når det gjelder den nasjonale reiselivsstrategien, er internasjonal markedsføring mot våre kanskje nærere markeder viktig nå. I tillegg er det nå opplyst om at vi får en utredning om besøksforvaltningen og fellesgodefinansieringen. Det synes jeg er veldig viktig, men jeg tror vi har en del utredninger om det fra før. Jeg lurer litt på den piloten som er etterlyst i innstillingen, der Vestland og Møre og Romsdal og flere selskaper har ønsket å prøve ut trafikkstyring og fellesgodefinansiering – kan den være aktuell å gjennomføre?

Statsråd Iselin Nybø []: Dette var et stort tema før pandemien traff oss. Det ble også fremmet et Dokument 8-forslag. I alle fall deler av dette kom akkurat i starten av pandemien. Det er utfordringer som sånn sett har ligget litt på vent fordi vi ikke har hatt så veldig mye reiseliv. Riktignok – noen steder klumpet nordmenn seg sammen og må ha sett disse utfordringene likevel i fjor, men jeg forventer at de kommer tilbake med full styrke nå som vi åpner opp igjen – kanskje ikke i 2021, men i 2022 osv.

Jeg opplever veldig sterkt at reiselivet selv ønsker at vi ser dette i sammenheng. Jeg opplever at da vi gikk ut med at vi skulle sette ned et NOU-utvalg, ble det veldig godt mottatt nettopp fordi vi må se ting i sammenheng, og det er problemstillinger der som vi må ta tak i. Vi har ikke spikret mandatet eller satt ned utvalget ennå, men jeg har allerede mottatt gode innspill fra reiselivet om nettopp det.

Åsunn Lyngedal (A) []: Tilrettelegging for besøk og gjester hos oss er viktig, både for dem som skal komme til oss, og for dem som bor på stedene som får besøk. Det å kunne finansiere denne tilretteleggingen er det man ønsker å teste ut gjennom fellesgodefinansieringspiloter.

Det som blir viktig å tenke på, er: Hva er alternativet? Enten må vi lage statlige finansieringsordninger, slik at vi får håndtert søppel, toalettforhold, kanskje klipping av stier, eller så må vi belaste en hardt prøvet kommuneøkonomi. Veldig ofte befinner disse reiselivsdestinasjonene seg i små kommuner. Eller vi må tørre å si at vi kan se etter måter der de som kommer og besøker oss, kan være med og finansiere det på.

Kan det være mulig å tenke seg at det å ha en pilot på ti utvalgte steder, som dette prosjektet fra Vestlandet peker på, kan være en del av det som skal inngå i NOU-en statsråden har bestilt?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg vil ikke på dette tidspunktet utelukke noe som helst. Jeg er opptatt av at man skal gjøre den jobben litt grundig.

En av de aktørene jeg har fått innspill fra allerede, er Stiftelsen Preikestolen. Der har de et stort og flott parkeringsanlegg, og så bruker de de pengene til også å finansiere tiltak knyttet til framkommelighet og sikkerhet på turstien opp til Preikestol-platået. Nå er det stilt spørsmål ved hvorvidt de kan bruke parkeringsmidler til den typen finansiering.

Jeg er opptatt av at vi må se på disse tingene, for jeg tror vi er enige om, representanten Lyngedal og jeg, at friluftsloven, allemannsretten, muligheten for folk til å bruke norsk natur, står veldig sterkt. Vi må klare å kombinere folks allemannsrett med en hensiktsmessig forvaltning av de viktigste turområdene vi har i landet.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det er ikke så mye forskning på reiselivsnæringen som det er innenfor mange andre felt. Det er påpekt her i dag gjennom ønsket om en Reiseliv 21-prosess, også kalt REIS21. Da er det viktig å tilrettelegge for en kunnskapsbasert politikk innenfor reiselivet, kanskje særlig nå når vi skal få ned avtrykkene.

Er det gjort en vurdering av det å satse på at forskningen, de statlige aktørene og næringsaktørene bør sette seg ned sammen og se på hvordan vi kan ta ned utslippene fra norsk reiselivsnæring og for framtiden bygge en bærekraftig næring som også handler om en bedre lønnsomhet og gode arbeidsforhold?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes representanten Lyngedal sa det ganske godt i innlegget sitt at det vi ønsker, er et grønnere og mer bærekraftig reiseliv i framtiden. Vi ønsker turister som er her lenger, og som bruker penger og opplever mer når de er her. Jeg opplever at vi har en næring som er veldig offensiv for å oppnå nettopp dette.

Jeg er også enig i at det er behov for å trekke inn akademia i dette. Det er også en vurdering jeg sitter med nå når jeg skal sette ned dette NOU-utvalget – hvilket bidrag vi kan få derfra. Regjeringen vil vurdere de tiltakene som Innovasjon Norge har lagt fram, men som også er lagt fram i tett samarbeid med reiselivet. Innovasjon Norge har hatt et veldig stort engasjement knyttet til denne jobben og fått mange innspill underveis. Det som representanten tar opp nå, om akademia og forskning, mener jeg er en viktig del av veien framover.

Geir Pollestad (Sp) []: I innlegget sitt sa statsråden at det viktigaste for regjeringa var ei robust gjenopning av Noreg. Kan statsråden på menneskespråk forklara kva det betyr for reiselivet?

Statsråd Iselin Nybø []: Det som er viktig for reiselivet nå – og jeg vil si hele bredden i reiselivet nå – er at vi når vi nå starter gjenåpningen, klarer å holde kontroll på smittesituasjonen. Det kommer til å være utbrudd her og der, men vi håper at vi ikke får nye, store bølger og kan ha en jevn og gradvis åpning. Det er bra for serveringsbransjen. Vi så jubelen her i går. Det er også bra for reiselivet som er avhengig av turister, enten de er innenlandske eller utenlandske, at man ser at det jobbes systematisk, at det er lys i enden av tunnelen, at vi jobber med å få på plass koronapass både for innenlandske og ikke minst for utenlandske turister som kommer, for det er bare slik de kan ha forutsigbarhet i gjenåpningen sin.

Geir Pollestad (Sp) []: Noko av det me ønskjer å vareta med dette forslaget, er å sikra norsk eigarskap av reiselivsbedriftene òg etter pandemien. I innlegget mitt gav eg uttrykk for uro for at ein skulle, når ein slit økonomisk, oppleva at utanlandsk kapital kjem og ønskjer å kjøpa seg opp i norsk reiseliv. Då er spørsmålet mitt til statsråden: Er dette noko som regjeringa ser er mogeleg kan skje, og er det noko regjeringa meiner vil vera negativt om det skulle skje?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi har utenlandske eiere i dag i ulike reiselivsbedrifter, og det er ikke nødvendigvis negativt at Norge framstår som et attraktivt land, eller at reiselivet framstår som en attraktiv bransje å investere i. Det å tiltrekke seg kapital er også en viktig del av det å få næringslivet til å gå rundt.

Det som er viktig for regjeringen, er at vi har eiere som er langsiktige og strategiske, og som er med og utvikler arbeidsplassene. Det vi i stor grad lever av i hele landet, er folk som har jobb i reiselivsnæringen eller annen næring, enten det er nasjonale eller internasjonale eiere.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at ein er veldig positiv til utanlandsk eigarskap i reiselivsbedriftene. For Senterpartiet er det først og fremst eit mål å ha lokalt eigarskap til reiselivsbedriftene, og at ein forankrar bedriftene lokalt, vil vera ein styrke. Då er spørsmålet mitt: Ønskjer regjeringa å gjera tiltak for å sikra det òg etter pandemien, at ikkje delen lokalt eigarskap i reiselivet går ned?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi er opptatt av å hjelpe denne næringen gjennom denne pandemien slik at vi på den andre siden har et reiseliv, at vi har arbeidsplasser, at folk kan komme tilbake til jobbene sine. Og vi har et mangfold i reiselivet. Det er lokale, det er nasjonale og det er internasjonale eiere. Det som er viktig for meg, og det som er viktig for regjeringen, er at vi har gode eiere – at vi har eiere som utvikler bedriftene sine, som er med på å omdanne reiselivet vårt til et grønnere og mer bærekraftig reiseliv i framtiden, som er med på å lage helårige arbeidsplasser, som gjør det til en attraktiv bransje å jobbe i og leve av i hele landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) []: Går vi 15–20 år tilbake i tid, var utsiktene for norsk reiseliv – jeg vil si – ganske utfordrende. Besøkstallene var dårlige, reiselivsdestinasjonene ble utnyttet dårlig, og en hadde også krevende markedsføringssituasjon og besøkstall. Så har det vært en veldig positiv utvikling, og fram til pandemien har det vært både økt verdiskaping, økt sysselsetting og et økt antall besøk. En har også fått diskusjoner om områder som er underlagt betydelig press.

Et mindretall i Stortinget ber om en «prosess 21» for reiselivet – en helt naturlig prosess for de aller fleste andre områder for å hente inn kunnskap og vurderinger som gjør at en kan bygge gode konklusjoner for framtiden. Flertallet sier nei, det vil de ikke være med på. En «prosess 21» fortjener i hvert fall ikke reiselivet; det er det flertallet nå sier. Det er helt uforståelig. Det er også helt uforståelig at en motsier å legge fram en plan for en næring som er så viktig, med utgangspunkt i å styrke norsk reiseliv etter koronapandemien og å sikre norsk eierskap til reiselivsbedriftene. At et flertall sier nei til det, er komplett umulig å forstå. Jeg skjønner ingen av begrunnelsene for det.

Så kommer Fremskrittspartiets representanter på talerstolen og sier at vi burde stemme for reisegarantiene, at staten skal avlaste også de store selskapene, og bruker det som unnskyldning for ikke å stemme for dette. Det er et dårlig argument. Jeg skjønner at det er viktig for Fremskrittspartiet å stille reisegarantier og statlige garantier – skattebetalernes penger – overfor de store selskapene og de store kapitalistiske eierne i de store selskapene i Norge, men hvorfor ikke være med på å ta dugnaden og få kunnskap om mangfoldet i norsk reiseliv og om reiselivsbedriftene? Hvorfor ikke legge mest mulig forpliktelse i hvordan vi skal utvikle det på en bærekraftig, grønn måte – en måte som gjør det enda mer interessant å legge mer penger igjen i norsk reiseliv? Nei, det vil de ikke være med på. Her har Fremskrittspartiet en unik mulighet til å få flertall for en sånn plan, som de kanskje ikke får for det som handler om næringslivet generelt. Hvis Fremskrittspartiet er spesielt opptatt av reiseliv, burde de ikke være imot forslag som spesielt har til hensikt å styrke norsk reiseliv, for da rakner argumentasjonen om kjærligheten og omsorgen for norsk reiseliv.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg synes partifellen min har redegjort veldig godt for forslagene, så jeg vil legge til et moment i debatten ved å hilse fra Oppland – ikke lenger et eget fylke etter at regjeringen Solberg har tvangssammenslått fylkene, men mitt stolte stortingsvalgdistrikt.

Jeg hører at debatten til å begynne med bl.a. er innom forskning og utvikling som et viktig tema, der statsråden har et kjempefortrinn med sin bakgrunn som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, og jeg regner med at hun kan bruke tyngden sin også til å prioritere reiselivet når det gjelder forskning og utvikling, for vi trenger mer kunnskap for å oppnå de målene statsråden tar til orde for, for omstilling innenfor næringslivet generelt.

Jeg kan altså hilse fra Oppland, der det har vært en medlemsundersøkelse bl.a. i NHO. Mange bedrifter ser nå lys i tunnelen, men reiselivet er fortsatt veldig bekymret og veldig usikre på hva de har i vente til sommeren. Det er fortsatt store lokale utbrudd. Både Gjøvik, Hedmarken og Nord-Østerdal har hatt det tøft nylig. Dette er uforutsigbart både for de ansatte og for det lokale markedet. Også på grunn av endringer i permitteringsregelverket er det nå tøft å ta folk tilbake i arbeid, for man vet ikke hvor lenge man kan ha dem i arbeid.

Nå kommer også regningene og spørsmål om likviditet. Jeg har pratet med også større bedriftseiere som er bekymret fordi de nå får spørsmål om likviditet og risikerer å få stopp i leveranser. Det er også alvorlig, for selv om de får mulighet til å åpne, er det ikke sikkert de har varer å tilby.

Både store og små reiselivsbedrifter har tæret på reservene. De har brukt opp sparepengene, kanskje både egne og familiens. Vi er mange her til lands som har det tøft, men dette er altså folk som har mistet jobben og kanskje livsverket, som de har bygd opp over lang tid, over flere generasjoner, og som nå kan gå i grus.

Statsråden prater om ny, grønn omstilling, men hva med på å ta vare på de mange gode, små bedriftene innenfor reiseliv som nå er spredt over hele landet, sette både gårder og matprodusenter i arbeid, nyttiggjøre seg lokale råvarer og ressurser og bidra til at det nettopp er mulig å bosette seg rundt omkring i hele landet. Det mest effektive ville vært å gi forutsigbarhet med redusert moms ut 2021, noe Senterpartiet har tatt til orde for. Men vi registrerer at heller ikke det vil regjeringen være med på.

Presidenten: Vi tar da en pause i debatten i sak nr. 11, og det vil bli ringt til votering.