Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 557 S (2020–2021), jf. Meld. St. 29 (2020–2021) og Dokument 8:182 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 22 [11:35:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur – jf. Meld. St. 29 (2020–2021), og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Heidi Greni om å avslutte statens arbeid med marint vern av fjordarmen Børgin i Trondheimsfjorden (Innst. 557 S (2020–2021), jf. Meld. St. 29 (2020–2021) og Dokument 8:182 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Norderhus (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Vi har nemlig hatt en god dialog hele veien, og vi har hatt felles høring i begge sakene og fått en rekke innspill fra ulike aktører.

Komiteen støtter regjeringens forslag i meldingen, men opposisjonen har også sett svakhetstegn og kommet med egne merknader og tilleggsforslag.

Verden står overfor to store utfordringer: naturkrisen og klimakrisen. Begge krisene får stor betydning for miljøet i havet vårt. Den store utfordringen er at havene blir varmere, surere og mer forurenset, og at de mister oksygen. I tillegg mister de leveområder for marint liv i rekordfart. Naturmangfoldet utgjør kjernen i hele livsgrunnlaget vårt. Tap av natur får store konsekvenser. Det er et nasjonalt mål i dag at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner, men det er ingen tallfestede mål.

Meldingen omfatter tiltak i alle de fire havområdene våre og viser til at de stort sett er i god stand. De miljømessige utfordringene er spesielt knyttet til kystsoner i Nordsjøen og Skagerrak som er preget av menneskelig aktivitet. Oslofjorden har store utfordringer, og derfor lages det en handlingsplan spesifikt for dette området med konkrete tiltak på både kort og lang sikt.

I Norge har vi skrittvis utviklet verktøy og lagt sentrale føringer for det videre arbeidet med marint vern. I 2001 ble det nedsatt et utvalg som kategoriserte 36 ulike områder som aktuelle for marint vern. Børgin i Trondheimsfjorden er ett av de 36 områdene som er utpekt som kandidat til et marint verneområde. I denne sammenhengen er det viktig å presisere at det i seg selv ikke betyr at området blir fredet for all aktivitet, men at aktiviteten må tilpasses formålet med vernet. Verneforskriften sikrer at aktivitet som allerede er i området, kan videreføres. Her er det, som i alle andre områder, viktig at både lokale og nasjonale myndigheter samhandler, og det er nødvendig med en tett dialog mellom de ulike berørte aktørene. Her har vi fått mange innspill fra ulike områder.

Det er ikke slik at Stortinget verner et område. Det er det Kongen i statsråd som gjør. Stortinget skal påse at Norge sikrer alle de verdifulle marine naturområdene i et helhetsperspektiv, at vi ikke forringer leveområdene for de marine artene, og at fisken har gode og rike leveområder, slik at vi kan fortsette å høste fra overskuddet samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet.

Jeg tar med dette opp forslagene Arbeiderpartiet er en del av i saken.

Presidenten: Representanten Else-May Norderhus har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Liv Kari Eskeland (H) []: God forvaltning av våre hav- og kystressursar er avgjerande for å sikra at komande generasjonar kan hausta av våre naturressursar på same måten som me har gjort. Det har vore ei aukande bevisstgjering på området i dei seinare åra, og planen me legg fram i dag, er ei vidareføring av det arbeidet som har vore gjort gjennom nokre tiår.

Å ta vare på viktige område for marin natur føyer seg godt inn i arbeidet, der Noreg har sett seg i førarsetet gjennom dei internasjonale avtalane statsminister Erna Solberg og Noreg har teke til orde for. Også me må sikra at eit representativt utval av marin natur vert vareteke for komande generasjonar. I dette arbeidet er det vesentleg at me sikrar breidda av marin natur.

Med det som basis vart arbeidet med marine verneplanar starta opp i 2004, eit arbeid som skal vidareførast basert på retningslinjer den planen me i dag har til handsaming, legg opp til. Fordi vern kan opplevast som eit inngrep i lokal sjølvråderett og sjølvstyre, er god involvering av sektorstyresmakter – som fylkeskommunar, kommunar og andre lokale interesser – ein del av dette arbeidet. Komiteen har også gjennom si handsaming av planen nettopp understreka dette sentrale punktet, ettersom det er viktig å få god forståing og aksept frå lokale myndigheiter for dei prosessane og tiltaka som vert sette i verk.

Det er då naturleg å gå inn på den andre delen av saka, nemleg representantframlegget frå Senterpartiet om å ta ut Børgin frå dei verneplanprosessane som er i gang. Børgin er i prosess og ligg no til handsaming i direktoratet før det vert laga innstilling til departementet. Det er verdt å merka seg at det ikkje berre er Børgin som no gjennomgår ein ekstra runde i direktoratet etter innspel frå departementet og påtrykk frå kommunane. Det gjer eksempelvis også Krossfjorden og Ytre Hardangerfjord.

Vi har merka oss den uroa som ligg hjå kommunane i desse sakene, noko som i hovudsak handlar om framtidig næringsutvikling og uro for at vernetiltak skal setja stoppar for slike. Den næringsaktiviteten som i dag går føre seg, kan vidareførast i tråd med dei retningslinjene som ligg føre. Forvaltningsstyresmaktene vil gje dispensasjon dersom verneverdiane ikkje vert nemneverdig påverka av dei aktuelle tiltaka. Likevel, det er nok her kommunane si uro ligg, og me må søkja å finna gode avklaringar som klargjer retningslinjene for dette best mogleg. Her vil Miljødirektoratet sjå på nødvendige presiseringar saman med kommunane. Det er ikkje naturleg å bryta av den prosessen som no er sett i gang, og som er lova skal gje kommunane god anledning til å koma med sine innspel.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Norge har en fantastisk natur, både til fjells og til havs, og ikke minst har vi en nydelig kystnatur. Senest nå i helgen koste jeg meg i båt midt i et landskapsvernområde i skjærgården utenfor øya Hidra på Sørlandet. Heldigvis la ikke vernet noen begrensninger på mitt bruk av området. Jeg kunne fiske. Vi kunne gå i land, og vi kunne benytte området på vanlig måte. Det er bra, og det er vern gjennom bruk.

Dessverre gjelder ikke det all bruk i det samme området. Jeg kan bruke det som et eksempel. I det samme området har det vært en stor diskusjon om man kan ha et anlegg for oppbevaring av levende torsk. Så tenker man at nei, det er en for stor inngripen. Selv om kommunen lokalt ønsker det, er det det vernede området som setter de begrensningene, og det er Statsforvalteren som setter de begrensningene.

Jeg kom med det eksemplet for å vise hvordan høy vernestatus ikke påvirker en persons bruk av et område, men kan legge store begrensninger på noen annens bruk av området. Så lenge det har bodd mennesker i Norge, har vi brukt kysten, satt våre fotavtrykk på naturen. Det går ikke an å skjerme et område for all menneskelig aktivitet, og det ønsker heller ikke Fremskrittspartiet.

Det er viktig å bevare og ta vare på utvalgte naturverdier, og da må man i noen tilfeller ha begrensninger på bruk. Det er greit, og det godtar også Fremskrittspartiet. Men vi ønsker ikke et vern for vernets skyld. I de tilfellene hvor det foreslås å verne eller å endre en vernestatus til en høyere kategori, må det være gode lokale prosesser hvor kommunen selv ønsker et vern. Fremskrittspartiet ønsker ikke å verne områder hvor det ikke er lokal aksept for det. Derfor fremmer vi et forslag sammen med Arbeiderpartiet, som sier:

«Stortinget ber regjeringen påse at kommunene og næringsaktørene involveres på en god måte i alle verneprosessene omtalt i Meld. St. 29 (2020–2021).»

Det er også viktig at Stortinget, denne folkevalgte forsamlingen, blir involvert i framtidig vern. Derfor har vi et løst forslag om det. Når det kommer til Representantforslag 182 S, mener vi at det er uheldig at området blir lagt under marin verneplan, og vi ønsker derfor å avslutte statens arbeid med marint vern av fjordarmen Børgin i Trondheimsfjorden.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sandra Borch (Sp) []: Det er ikke en liten sak vi behandler i dag. Om regjeringens marine verneplan i dag blir vedtatt, vil det få store konsekvenser for mye av næringsaktiviteten i mange kystsamfunn. For meg virker det som at regjeringen bare har tenkt på et tall når det gjelder vern i denne prosessen. Fra Senterpartiets side er det ikke hvor mange prosentandeler av havet som blir vernet, som er det viktigste, men at vi forvalter bestandene og de marine økosystemene på en god måte.

Denne planen innebærer kraftige inngrep i lokal selvbestemmelse over marine naturressurser. Senterpartiet er enig i at naturmangfold og verneverdier skal tas skikkelig hånd om og hensyn til sånn at marine naturressurser kan forvaltes på en god måte også i framtiden. Men jeg vil også understreke behovet for lokal medvirkning i disse prosessene – og de har vel mer eller mindre vært helt fraværende i denne prosessen.

Bevaring og vern av marin natur må være kunnskapsbasert, og målet om bevaring må veies opp mot hensynet til bærekraftig bruk. En kombinasjon av bruk og vern er mulig for de fleste områder med verneverdier i dag. Senterpartiet mener at vern ivaretas best gjennom aktiv bruk – og marint vern vil kunne innebære negative konsekvenser for utvikling av lokalsamfunn og næringslivet i hele dette landet. Det er mange viktige næringsområder som blir berørt i denne planen, og det vil få store konsekvenser for deres samfunn. En innføring av marin verneplan langs store deler av trøndelagskysten vil bety at staten tar bort et meget stort område som har stort potensial for matproduksjon. Dette henger overhodet ikke sammen med at man ønsker utvikling, vekst og verdiskaping av havet. For Trøndelag betyr dette at man sperrer av mer eller mindre hele kommunen for næringsaktivitet framover – og det er alvorlig.

Det blir i dag gjort store investeringer i havbruksnæringen for å utvikle en bærekraftig industri i en rekke av disse områdene – det gjelder Andfjorden i Nordland og Troms, Lopphavet i Finnmark, Oslofjorden og Børgin i Trøndelag. Næringslivet, kommunene og fylkeskommunene har vært veldig skeptiske til måten regjeringen har gjennomført denne planen på, og de føler seg overkjørt av regjeringen i denne saken. Det er ingen tvil om at dette vil sette store begrensninger på næringsaktiviteten langs hele vår kyst. Det synes jeg er sterkt beklagelig overfor alle de næringsaktørene og kommunene dette berører. Med det vil jeg ta opp Senterpartiets forslag og be representantene være obs på det løse forslaget som Senterpartiet i dag har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Havet gir oss en fantastisk natur, en fantastisk artsrikdom og ufattelige mengder mat på bordet. Det har havet gjort i alle tider for den norske befolkningen. Det å ta vare på våre havområder er avgjørende for vår velferd i årene framover. I Norge har vi vært gode på å verne steinrøyser i fjellheimen. Vi har vært gode på å opprette nasjonalparker høyt til fjells. Vi har vært dårligere på å ta vare på de artsrike områdene i lavlandet og ute i sjøen. Med en marin verneplan håper vi at vi skal bli bedre på det i årene framover.

Men vi vil også utvide den marine verneplanen og utvide naturmangfoldlovens virkeområde utover de grensene som er trukket i dag, for å kunne ta vare på disse fantastiske naturressursene og kunne høste av dem i mange år framover. Vi har også gode erfaringer med å sette av fredningsområder langs norskekysten for å øke bestanden av bl.a. hummer. Utenfor Arendal ble det for noen år siden fredet et område for hummerfiske. Resultatet har vært en økning i hummerbestanden og på sikt muligheter for mer fiske av hummer.

Vi kan ikke diskutere havområdene våre og forvaltningen av dem uten å komme inn på regjeringens misbruk av våre fjordområder. For noen år siden ga regjeringen Nordic Mining og Nussir tillatelse til å dumpe enorme mengder gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Dette er en dumping som det aller meste av verden ellers har gått bort fra, fordi det skader livet i sjøen. Derfor håper vi at de klagesakene som er til behandling nå i departementene og regjeringen, kan føre til at regjeringen snur i disse sakene. Avslutningsvis vil jeg bare slå fast at jeg er glad Høyres representant Eskeland slår fast at verneprosessene, deriblant Børgin, går videre.

Jeg tar opp de forslagene som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Det er viktig å ta med seg litt av historien når vi snakker om forvaltning av havområder. Vann og hav er livgivende for oss og helt sentralt for menneskelig overlevelse. Jeg er glad for at Venstre har deltatt i regjeringssamarbeid med Kristelig Folkeparti og Høyre over flere perioder. Forvaltningsplanen for havområdene våre kom under et slikt samarbeid. Marin verneplan kom i 2004, og vi er i ferd med å gjennomføre noen av de verneområdene. Ni nye verneområder ble vedtatt i 2020. Denne stortingsmeldinga er også en del av det store, langsiktige arbeidet for å ha gode forvaltningsplaner og strategier for dette.

Ser vi på Oslofjorden og Trondheimsfjorden, der det er stor befolkningsvekst, har det vært betydelige utslipp fra vann og avløp, dvs. fra avløpssida, og landbruket påvirker. Når torsken forsvinner fra Oslofjorden, blir næringsgrunnlaget borte. Da er det ikke mulig å drive næringsvirksomhet, og det er også en av debattene vi står i.

Den menneskelige påvirkningen er betydelig i havområdene våre. Plast og avfall hoper seg opp på havbunnen og gjør det vanskelig for arter å overleve. Mye av dette kommer fra områder som ikke nødvendigvis er våre egne landarealer. Det forflytter seg i havområdene. Vi står midt i en temperaturøkning som påvirker havene, og livet i havet endrer seg. Forsuring er også en stor global utfordring. Dette er omgivelsene vi skal håndtere, midt i denne situasjonen.

Derfor er den langsiktige forvaltningen utrolig viktig. Da blir jeg litt skremt av det kortsiktige perspektivet som Senterpartiet har, på at det går ut over næringsinteressene. Ja, umiddelbart kan det gjøre det, men føre-var-prinsippet er viktig, og det er ikke nødvendigvis sånn at det skal være et vern for evig og alltid. I en periode kan det være viktig å verne noe nettopp for å ivareta muligheten til å drive næringsvirksomhet i senere generasjoner. Det er ikke bare nå vi skal høste av verdiene. Vi skal forvalte dem over lang tid.

De helt konkrete diskusjonene vi står i om verneområdene, er viktige. Det er viktig å ha prinsipper og planer for det vernearbeidet som vi er nødt til å drive i noen deler av havområdene våre.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dette er ei melding som Stortinget sjølv har bedt om, men eg meiner for så vidt det var bra at Stortinget bad om ho, for dette er ei nyttig gjennomgang og ei nyttig oppdatering. Mange av løysingane på morgondagens utfordringar ligg i havet. Stadig fleire menneske treng mat, energi og medisinar, og resursane i havet er heilt avgjerande for å løyse ei rekkje av våre globale utfordringar. Samtidig er det alltid slik at bruk av havet set krav til at bruken er berekraftig, og at vi bevarer økosystema.

Med denne stortingsmeldinga føreslår regjeringa ein plan for korleis vi skal jobbe med bevaring av viktige område for marin natur i åra framover. Innanfor ei heilskapleg forvaltning er vern eit sentralt verkemiddel, men ikkje det einaste.

I 2020, altså i fjor, oppretta vi ni nye marine verneområde. Med det er 16 av dei totalt 36 områda i marin verneplan for 2004 vortne verna. Meldinga slår fast at vi skal arbeide vidare med dei områda som allereie er identifiserte. Vi skal også supplere dei med fleire område og kople arbeidet til prosessane for forvaltningsplanane for havområda. Som del av det vil vi sjå nærare på om vi i framtida også skal verne område fordi dei bidrar til karbonlagring. Regjeringa slår i meldinga fast at arbeidet skal skje i nært samspel med kystkommunane og andre som har interesse i arbeidet.

I dag er det ikkje heimel for å opprette marine verneområde utanfor 12 nautiske mil. Det er betydelege naturverdiar også i område utanfor det, slik som dei særeigne og sjeldne naturverdiane i djuphavet. Regjeringa vil difor gjere ei gjennomgang av om – og eventuelt korleis – dagens lovgjeving kan forbetrast.

Bevaring er meir enn vern. For eksempel er også tiltaka til fiskerilovgjevinga viktige bevaringstiltak. Regjeringa varsla i meldinga ei meir systematisk tilnærming til bevaring av viktige område for marin natur gjennom marine verneområde og andre effektive arealbaserte tiltak. Dette vil gje oss eit grunnlag for vidare arbeid og samtidig forbetre internasjonal rapportering.

Samtidig med meldinga behandlar Stortinget eit representantforslag om å stoppe arbeidet med verneprosessen for Børgin i Trøndelag. Børgin er eit område der det har vore stort lokalt engasjement både for og mot vern. Eg tek dei lokale innspela i saka svært alvorleg, og nettopp difor har vi valt å bruke tid på den saka. Innan få dagar ventar eg å få ei supplerande utgreiing frå Miljødirektoratet om spørsmål som kommunane sjølve har ønskt at vi skal sjå nærare på. Eg meiner at verneprosessen bør fortsetje og vil understreke at lokale innspel er ein svært viktig del av den prosessen, som altså ikkje er ferdig.

Til slutt er eg glad for at det synest å vere einigheit om hovudpunkta i korleis vi skal jobbe vidare med bevaring av viktige område for marin natur, og eg ser fram til vidare diskusjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Norderhus (A) []: I stortingsmeldingen viser regjeringen til at den vil sette i gang en egen praksis for rapportering av vårt bidrag til å oppfylle de nasjonale målene rundt vern – og det er veldig bra. I dag er det ikke noe prosentmål i Norge for vern. Det reelle vernet i dag er på 4,5 pst. Så skal man inngå internasjonale avtaler og forplikte seg til 30 pst. vern – både til lands og til vanns, slik regjeringen har lagt fram nå i vår. Da kan det være interessant å få vite hvordan man har lagt en strategi for å nå det målet, for det tror jeg ganske mange synes er et ambisiøst mål. Når vi ser hvor vanskelig det er med de 36 verneområdene som det jobbes med nå, er det klart at det vil bli en krevende jobb å nå de målene. Hvordan skal regjeringen løse det?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er nettopp noko av det vi har varsla i meldinga at vi vil jobbe med i tida framover. Så skal det seiast at det er ikkje vedteke nye internasjonale mål enno, men det vert eit viktig tema på naturtoppmøtet som skal vere til hausten, etter planen i Kunming i oktober. Noreg har slutta seg til høgambisjonskoalisjonen om å setje som mål at 30 pst. av havområda globalt skal vernast eller beskyttast. Då er det viktig – og eg legg vekt på nettopp det – at vi snakkar om vern, men vi snakkar også om andre beskyttande tiltak, og den strengaste forma for vern i Noreg er det tverrsektorielle. Det er riktig at det dekkjer ein liten del av havområda våre, men det er også ein større del av områda våre som har ulike beskyttelsestiltak, f.eks. viktig fiskeriregulering, som hindrar at vi øydelegg viktige djuphavskorallar. Nettopp det å samordne, systematisere og jobbe ordentlig med dette i tida framover, av omsyn til både oss sjølve og vår eigen politikk, men også av omsyn til internasjonal rapportering, er eit viktig tema i meldinga og vil ikkje minst verte viktig å konkludere på etter kvart som vi forhåpentlegvis får nye globale mål.

Else-May Norderhus (A) []: Jeg ble vel ikke helt klok på hvordan veien videre skal være, så det er fint om statsråden kan være enda tydeligere på hvordan man i regjeringen legger en plan for dette. Å bruke tid er en ting, og det er vel og bra, men det må også være en plan som gjør at man faktisk får med seg de berørte artene i Børgin, Skagerrak, Lopphavet, Ytre Hardangerfjord, Griphavet osv. Det er mange utfordringer her. Hva kan statsråden si som kan være beroligende for dem som faktisk allerede står oppe i den situasjonen vi har, og hvordan skal vi klare å motivere og få med oss andre områder i en slik plan?

Det neste jeg har lyst til å spørre om, er: Hvordan skal vi forplikte oss likt med de landene som går inn i den internasjonale avtalen framover i forhold til registrering av vern, slik at vern faktisk blir reelt, og at prosentmålene kan følges opp slik at alle landene gjør dette på samme måte?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, det siste vert veldig viktig, for i dag finst det område i verda som formelt sett har eit vern, men der det reelt sett er nesten fritt fram. Og det finst område i verda der det er bruk, men der det i realiteten er veldig streng beskyttelse. I store delar av Norskehav-området er det tilfellet, f.eks.

Så forstår eg for så vidt at representanten ikkje oppfatta svaret mitt som veldig tydeleg. Det er rett og slett fordi vi ikkje er ferdige med den prosessen enno. Vi skriv i meldinga at vi skal jobbe med dette i åra framover i lys av det som eventuelt og forhåpentlegvis vert vedteke i Kina til hausten. Det vil vere ein prosess som vil måtte gå, som vil inkludere mange, og der eg sjølvsagt også har ein god dialog med Stortinget. Så svaret er at det er vi i gang med for å sjå på ulike spørsmål, inkludert eksempelvis det som handlar om tolvmilsgrensa, som eg også nemnde i innlegget mitt.

Når det gjeld lokal forankring, er det viktig å streke under at mange marine verneområde vert oppretta med stor lokal støtte og initiativ. Nokre har stor lokal motstand, men så vert ein for etter kvart når ein vert komfortable med kva vernet faktisk betyr. Andre plassar er det vedvarande motstand. Men slik er det i vernesaker, og det må ein halde seg til som myndigheiter.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Statsråden sa i innlegget sitt at Stortinget hadde bedt om denne meldingen, og at det var bra. Det er jeg er enig i, fordi jeg mener det er riktig at Stortinget involveres i en prosess som dette.

Jeg tenkte jeg skulle stille et spørsmål om videre prosess, fordi jeg ønsker å høre statsrådens vurdering av hvordan han vil sikre at framtidige verneprosesser har demokratisk oppslutning, og hvordan han vil involvere Stortinget i det videre arbeidet.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg synest i alle fall at dette er ein god start. No har vi skrive ei grundig stortingsmelding om disse problemstillingane, det er gjeve ei grundig komitéinnstilling, og det er også i det alt vesentlege brei oppslutning om hovudlinjene i politikken, slik eg oppfattar det.

Eg er sikker på at vi i åra framover kjem til å ha mange diskusjonar i denne salen om arbeidet med marint vern. Det synest eg er bra, men eg synest òg at det er nettopp dei overordna linjene, lovgrunnlaget, måla, ein bør diskutere i Stortinget. Kvar einskild vernesak og kvart einskilt vernevedtak, anten det er på land eller til havs, gjer ein gjennom forskrift, vedteken av Kongen i statsråd. Denne regjeringa har så langt verna i alle fall godt over 600 område på land, og det er bra. Men eg trur ikkje at det er verken hensiktsmessig eller ønskjeleg at Stortinget skal gjere formalvedtak i alle vernesaker over heile Noreg. Det viktige er dei store overordna linjene, og der har Stortinget ei heilt sentral rolle å spele.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg står her med en rekke uttalelser fra en rekke kommuner: Ørland, Senja, Andøy, Loppa, Troms og Finnmark fylkeskommune. Gjennomgående i alle dem er at de føler at de ikke er tatt godt nok med i denne prosessen. Jeg vil spørre statsråden: Mener han at kommunene er ivaretatt godt nok i denne verneprosessen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dette er ikkje ein verneprosess, men ei stortingsmelding som greier ut korleis vi skal jobbe med vern og beskyttelse av havområda våre i åra framover. Den einskilde verneprosessen i einskilde område går føre seg med brei og djup involvering både av kommunar og andre interessentar i kvart einskilt tilfelle, og det tek mange år.

Nokre plassar fører det fram, med jubel og kake og stort engasjement lokalt, nokre plassar er det motstand og usikkerhet. Da går vi gjerne nye rundar, og det gjeld bl.a. det som Senterpartiet fremjar forslag om å stoppe i dag, nemlig verneprosessen i Børgin. Det er eit døme på ein prosess der det er kontroversielt lokalt og ueinighet lokalt. Det var ein av fleire grunnar til at vi valde å gå fleire rundar på den. Eg har også bedt om supplerande faktagrunnlag frå Miljødirektoratet. At det ikkje skal vere lytta til lokale krefter i slike prosessar, har eg vanskeleg for å forstå, fordi dette er årelange prosessar med grundig involvering, så det stemmer rett og slett ikkje.

Sandra Borch (Sp) []: Det blir feil å si at dette ikke er en verneprosess, for det er det. Det er store områder som blir berørt i en rekke kommuner, og det kan få store konsekvenser for næringslivet, særlig for havbruksnæringen, men også for fiskerinæringen. Vi har sett uttalelser fra Loppa kommune nå, som er bekymret for aktiviteten i fiskeriene sine.

Kan statsråden bekrefte at dette kommer til å få konsekvenser for næringsaktivitet framover?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Prosessen rundt Lopphavet ligg for tida i Klima- og miljødepartementet til vurdering, og eg har allereie sagt at vi kjem til å ha nærmare dialog med dei aktuelle kommunane i den saka. Det omfattar eit stort område, der ca. halvparten av kommunane er positive, mens det er motstand andre plassar. Så det er ei sak vi må gå nokre rundar på, og så får vi sjå korleis konklusjonen vert til slutt.

Grunnen til at eg seier at dette ikkje er ein verneprosess, er at det ikkje er eit einaste område i Noreg som vert verna med denne stortingsmeldinga eller med vedtak som vert gjorde her i dag. Det er vedtak som ein gjer gjennom grundig involvering av lokale representantar, bl.a., og som ein ikkje berre gjer over bordet i Stortinget, men som ein gjer gjennom forskriftsvedtak ved Kongen i statsråd.

Når det gjeld dette med næring, er det slik at når vi opprettar marine verneområde, gjev det normalt eit betydeleg rom for næringsverksemd, f.eks. fiskeri. Det det ikkje gjev rom for, er ulike aktivitetar som bryt med verneformålet, men då kjem det an på kva som er verneformålet i det enkelte området, om det f.eks. er botnforhold eller andre ting.

Lars Haltbrekken (SV) []: I 2019 stilte jeg daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen et spørsmål om vern av Skarnsundet og Børgin. Den gangen skrev statsråden bl.a. til meg:

«Klima- og miljødepartementet har fortsatt verneforslagene for Børgin og Skarnsundet til behandling. Prosessen med disse verneforslagene ble stilt i bero i 2017, og har derfor tatt lenger tid enn normalt.»

Jeg blir derfor litt overrasket når statsråden i dag sier at det ikke er snakk om verneforslag. Jeg håper at han kan bekrefte at det fortsatt er det, slik hans forgjenger sa. Så håper jeg også at statsråden kan være like tydelig som Høyres representant i å bekrefte at verneprosessen for Børgin – for Skarnsundet er allerede vernet – går videre i regjeringen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, eg kan stadfeste at Skarnsundet er verna. Det vart verna i fjor, då vi verna ni nye marine verneområde, som då var meir enn ei dobling av talet på marine verneområde i Noreg. Eg er glad for at vi fekk til det. Det var mange viktige, verdifulle naturområde som med det fekk eit vern mot aktivitet som vil kunne gå på tvers av vernegrunnlaget.

Eg kan også stadfeste at prosessen rundt Børgin ikkje er stoppa, og han vert heller ikkje stoppa her i dag, med mindre forslaget frå Senterpartiet får fleirtal. Det trur eg er klokt, for når vi vel å gå fleire rundar og ventar på meir faktagrunnlag frå Miljødirektoratet og god lokal involvering, synest eg nok generelt ikkje at det er klokt av Stortinget å kortslutte slike prosessar, verken av omsyn til dei lokale eller til det store engasjementet som er i saka. Men konkludert har vi ikkje, og konklusjonen kjem heller ikkje i dag. I dag behandlar vi ei stortingsmelding.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg er på lik linje med statsråden glad for at Senterpartiets forslag om å stoppe verneprosessen med Børgin ikke får flertall i dag, og at den verneprosessen går videre. Jeg skulle ønske at statsråden var litt tydeligere på at vi også snakker om en verneprosess der, slik hans forgjenger Ola Elvestuen var i sitt svar til meg for to år tilbake.

Spørsmålet mitt er: Siden denne prosessen går videre, har statsråden noen formening om når vi kan se fram til et vern av Børgin, tilsvarende det vi fikk for Skarnsundet i fjor?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg har ikkje tenkt å føreslå vern av Børgin før vi har alle fakta på bordet, før vi har dei rapportane vi skal ha, på plass, og før vi er ferdige med det som er av prosessar og lokal involvering. Men når alle slike prosessar er avslutta, kjem ei tid for å konkludere. Den tida vil kome ein dag, men eg skal ikkje her og no seie kva dag det vert, for det veit eg rett og slett ikkje enno.

Men eg vil seie at det er ei rekkje viktige område rundt omkring i landet no som er i ulike verneprosessar, og i nokre vil ein heilt sikkert konkludere med at her vert det vern, og i nokre vil ein kanskje ikkje det. Vi har ikkje førehandskonkludert når vi startar slike prosessar, men peikt ut ei rekkje område som har stor verdi, og då er det viktig at vi som ansvarlege politikarar vurderer korleis vi kan sikre dei verdiane for framtidige generasjonar. Ut frå nokre av innlegga her høyrest det ut som at når ein gjennomfører eit marint vern, er det ikkje lov med aktivitet i området lenger. Det stemmer ikkje. Men det er viktig å hindre f.eks. farlege utslepp eller aktivitet som vil øydeleggje og gjere viktige naturverdiar ringare. Det bør ein kunne vere einige om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Arnstad (Sp) []: Diskusjoner om en marin verneplan har vart over flere år, og i likhet med andre typer vern i Norge har den overordnede tesen vært at vern skal bygge på frivillighet. Det har vært klangen i skogvernet inntil regjeringen plutselig bestemte seg for at den skulle ha 10 pst. vern, og prosentmålet ble viktigere enn frivilligheten. Det har også vært det som har ligget fremst i andre typer vern. Da er det fryktelig synd at en ikke er villig til å ta hensyn til nettopp spørsmål om frivillighet i så sentrale områder som bl.a. Børgin i Trondheimsfjorden.

Her har det vært massiv lokal motstand, og det har slett ikke vært gode prosesser mellom lokalforvaltning og Miljødirektoratet – tvert imot, jeg tror de har følt seg utrolig overkjørt i dialogen med direktoratet. Da er det utrolig skuffende at både Arbeiderpartiet og Høyre velger ikke å lytte til sine folk lokalt, verken i Steinkjer eller i Inderøy, som har vært helt tydelige på at de ikke ønsker dette vernet. Det regjeringspartiene gjør i dag, er å drive en utpreget form for dobbeltkommunikasjon. I det ene øyeblikket sier de at verneprosessen går videre, i det neste øyeblikket sier de at det ikke er lagt fram noe verneforslag. De prøver å dobbeltkommunisere og late som om det ikke kommer til å være et vern, samtidig som at verneprosessen går videre. Realiteten er at en med den stortingsmeldingen en i dag behandler, gir klarsignal til at verneprosessen kan gå videre, og en overlater en stor del av prosessen til sektormyndighetene, i dette tilfellet Miljødirektoratet.

Det hjelper ikke at en mulig forvaltning av et verneområde skal behandles lokalt; det er på en måte etter at en har vernet området, at det vil være tilfellet. I mellomtida er det i stor grad opp til direktoratet. Det gjør at en beholder usikkerheten lokalt, en beholder usikkerheten for de lokale samfunnene og for alle de private grunneierne som er berørt av dette området som ligger midt i kulturlandskapet mellom Inderøy og Steinkjer. En sier rett ut at alle mulige regler for tiltak eller dispensasjon skal være en sak for Miljødirektoratet, og så viser en til – som et halmstrå – at dialogen med Miljødirektoratet bør være god, og at den fortsatt bør pågå. Men så er det slik at et av de store ankepunktene lokalt er at dialogen med Miljødirektoratet slett ikke har vært god. Den har vært ytterst dårlig, og de har følt seg overkjørt. Det har vært en mangel på dialog, og det regjeringspartiene gjør i dag, er at de både aksepterer at verneprosessen fortsetter, og at de overlater veldig mye av det som skal skje framover, til et direktorat som lokalsamfunnene ikke har tillit til. Det er sørgelig å se på at en ikke i større grad er villig til å ta hensyn til de lokale interessene, og både Høyre og Arbeiderpartiet sitter med et stort ansvar i den saken.

Else-May Norderhus (A) []: FN og de internasjonale organisasjonene bidrar nå med samordnet forskning – forskningsbasert kunnskap om jordens helse. Forberedelsene for å få på plass en ny naturavtale er viktige for at vi skal kunne inngå en ny naturavtale i Kunming i Kina til høsten. Gjennom disse forberedelsene kom det fram at Norge har vist kortene og ment at vi bør ha ambisjoner om 30 pst. vern, både til lands og til vanns – det er svært ambisiøst.

I dag har vi 4,5 pst. vern i havområder, og Norge har i dag ingen eksakte måltall for vern. Arbeiderpartiet mener at det er bra med ambisiøse mål, men vi mener også at de må være reelle. Vi mener at det er viktig med en kunnskapsbasert tilnærming, og vi mener at det må lages klare og forutsigbare kjøreregler, både i SVO-områder og i verneområder, slik NHO og Norsk olje og gass også støtter i høringen. Det betyr at det må være klart hvor ulike næringsaktører kan ha aktivitet, og når de kan ha det. Vi mener at det bør på plass et tilsyn som kan påse at disse kjørereglene også etterfølges. Når det gjelder verneprosessene, må vi etter så mange henvendelser kunne si at regjeringen i større grad må kunne påse at kommunene og næringsaktørene involveres på en god måte hele veien. Informasjon om hva som er konsekvensen av et vern, er også viktig: Vil det gjelde eksisterende aktivitet, og på hvilken måte, eller vil det gjelde bare ny aktivitet? Disse spørsmålene er veldig viktige for både Ytre Hardangerfjord, Lopphavet, Skagerrak og Børgin-området, slik vi ser det.

Arbeiderpartiet er også opptatt av at om det vedtas ambisiøse vern i naturavtalene, så må det være realistiske mål, og det må være klare retningslinjer for hvordan man registrerer disse vernene i ulike land. Det vil også være viktig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget rett etter oppstarten i høst for å få avklart hvordan Stortinget ser på den typen mål som blir vedtatt i saken.

Arbeiderpartiet har løftet utfordringen vi har vært opptatt av tidligere, bl.a. i 2009. Det har å gjøre med at vi i dag har en rekke særavtaler og særlover som regulerer bruk av naturressursene innenfor de ulike sektorene, som olje og gass, skipstrafikk, havvind, fiskeri, havmineral, oppdrett og høsting av andre arter. Naturmangfoldloven gjelder i dag regulering av havet inntil 12 nautiske mil, mens havressursloven gjelder for hele den økonomiske sonen, som er opptil 200 nautiske mil. Vi mener at det er behov for å få et samordnet og overordnet lovverk, og vi ønsker å vise til at vi stemmer mot de løse forslagene – både det fra Senterpartiet og det fra Fremskrittspartiet – og viser til vårt eget forslag om at regjeringen i høst må komme tilbake til hva som skal være vernemålene i internasjonale avtaler.

Espen Barth Eide (A) []: For noen uker siden hadde jeg gleden av å besøke fiskerne i Utgårdskilen på Vesterøy i Hvaler. Det er den største fiskehavnen øst for Lindesnes. De opererer i Oslofjorden/Skagerrak, i et område vi alle vet er blant de mest utsatte for både naturødeleggelser og klimaendringer. Fiskerne i Utgårdskilen så dette. De var svært opptatt av bærekraftig forvaltning.

Jeg lærte mye av det besøket, om både hvordan de selv har utviklet frivillige verneløsninger der de varierer hvor de fisker, hvordan de har vært med på å utvikle helt ledende avansert teknologi for nye former for trål som skjermer bunnen mye bedre og gjennom såkalte sollerister sørger for å skille ut yngel, og hvordan de på mange måter nå hadde funnet fram til teknologier for fiske – i dette tilfellet ikke minst rekefiske – som er betydelig mer skånsomt. De sa med stort ettertrykk at ingen var mer opptatt av å ta vare på fjorden enn dem, ingen var mer opptatt av å sørge for at det var verdiskaping også i framtiden. Framtidig god forvaltning er penger i banken, som fiskerne der sa.

Det de også fortalte, var at de følte at involveringen av den type kompetanse de som er tettest på har, var for dårlig. Jeg tror at noe av det viktigste vi sier i denne saken her, er at når vi nettopp nå må bli enda flinkere til å ta vare på havet, på våre havområder, er vi nødt til å få til helhetlige, sektorovergripende og kunnskapsbaserte modeller for det samarbeidet. Ingenting er viktigere enn at man også lytter til dem som er berørt, og dem som lever ved og av havet, sånn som fiskerne i Utgårdskilen.

Jeg ble veldig optimistisk og positiv av det besøket. Det var også der mange som var opptatt av at i framtiden må de være med på å utvikle f.eks. nye framdriftsløsninger for å gå over i en mer fossilfri framtid, men de ønsket et nært partnerskap med offentlige myndigheter for å gjøre det mulig, for å utvikle teknologien, for å sørge for at det blir en infrastruktur som gjør dette mulig.

Alt dette er lokale eksempler på vårt overordnede budskap: Vi er nødt til å få til en mye bedre involvering av dem som er mest berørt om vi skal få dette til å fungere på en slik måte at vi får bred oppslutning om behovet for en enda mer bærekraftig forvaltning av våre havområder.

Ruth Grung (A) []: Jeg vil fortsette med egentlig det samme temaet som representanten Barth Eide var inne på. Det er helt rett at Stortinget ikke skal vedta de enkelte områdene, men vi har et ansvar for at prosessene er slik som Stortinget ønsker at de skal være. Som statsråden sa, er man avhengig av et nært samarbeid med kystsamfunnene, det er helt avgjørende for at man får den lokale forankringen, får tatt i bruk den lokale kunnskapen. De fleste av disse kystsamfunnene lever jo av havet og er helt avhengige av å ha bærekraftige hav, rene hav, for nettopp å høste av dem. Så min erfaring er at de fleste er veldig positive til disse verneplanene, men at de savner bedre involvering lokalt.

Jeg kommer fra Hordaland, og der er det tre områder som er foreslått som marine verneområder. Lurefjorden: Den er vedtatt, der er det ikke noe konflikt, men det virker som at i de områdene hvor det er store næringsinteresser, er det større konflikter og større utfordringer med å finne gode løsninger. Krossfjorden og Ytre Hardangerfjord er eksempler på det. På høringen var det ordføreren fra Austevoll som løftet fram dette. Han sa at siden 2014 har de deltatt i prosesser, der veldig mye har vært muntlig, og lite har vært formalisert. Da er det veldig vanskelig for en kommune å legge det fram for kommunestyret for å se hva som egentlig blir vedtatt. Han savnet også at utredningsinstruksen, som staten er forpliktet til, blir fulgt, og hva en konsekvensutredning betyr med hensyn til – spesielt – havbruk, som er viktig for Austevoll. Hele samfunnet der lever jo av havet. Det er det som går igjen hos veldig mange av disse kystsamfunnene, at de trenger den forutsigbarheten som skal til for å ha levende små kystsamfunn, for å overleve. De er ikke alltid så små – de er ofte store også, iallfall med tanke på verdiskaping.

Lopphavet: Det har jeg også fått høre om da vi var på reise i Finnmark, min kollega Ingalill Olsen har hatt interpellasjon her i Stortinget med spørsmål til tidligere klimaminister, og jeg har stilt muntlige spørsmål til tidligere klimaminister, men vi ble ikke beroliget av de svarene vi fikk. Jeg løftet opp Austevoll, da også. Det er helt avgjørende at det som skjer videre framover, har den lokale forvaltningen og følger de retningslinjene som staten skal ha når det gjelder å sikre gode prosesser lokalt, og ikke minst at de har lokal kunnskap.

Til slutt: Jeg vet at Lopphavet innbefatter flere kommuner, og det gjør sikkert også flere av disse verneområdene. Det de reagerer på, også der, er at det er Statsforvalteren som skal ivareta prosessene videre når det gjelder å søke om unntak fra bestemmelsene. Hvorfor ikke der ta i bruk interkommunalt samarbeid? Jeg tror i hvert fall Venstre er spesielt opptatt av lokalt demokrati og lokal forvaltning.

Stefan Heggelund (H) []: I denne debatten synes jeg det har blitt sagt mye fornuftig fra regjeringspartiene. Jeg tror også vi kan berolige representanten Arnstad med at vi lytter både til kommuner og til næringsliv. Vi etterspør også gode prosesser. Det vet vi at departementet også gjør.

Så er det selvfølgelig slik at tillit til forvaltningen er noe vi alle er avhengig av. At Senterpartiet da på en måte ønsker å forhåndsdømme, det må stå for deres regning. Eller er det kommende mulige forhandlinger de frykter? Det er jo spørsmålet.

Jeg ser at det har kommet inn et par stykker fra neste komité, som også skal behandle sine saker i dag, arbeids- og sosialkomiteen. Det er en komité jeg satt i i forrige periode. Dette er det siste innlegget jeg skal ha på Stortingets talerstol noensinne. Da har jeg lyst til å si at det har vært utrolig givende å sitte på Stortinget i åtte år, og først samarbeide med flere av dem fra arbeids- og sosialkomiteen som er i salen her i dag. Hvis noen hadde fortalt meg da jeg var medlem i Unge Høyre at jeg skulle bli venn med Lundteigen, hadde jeg ikke trodd på det. At jeg også fikk en så god relasjon til Rigmor Aasrud, som irriterte seg grønn over meg i noen skoledebatter i Oppland for en del år tilbake, og Lise Christoffersen – det setter jeg umåtelig stor pris på.

Det samme vil jeg også si til medlemmene i den komiteen jeg sitter i i dag. Vi har hatt det utrolig gøy sammen de fire årene, selv om vi har vært rykende uenige om mye. Jeg tror jeg har vært sur på ordentlig på hvert enkelt medlem i komiteen, og de har vært sure på meg også, bare så det er sagt, men det har ikke hatt noen ting å si for den personlige relasjonen. Jeg har bare lyst til å understreke hvor godt jeg liker absolutt alle som sitter i, og har sittet i, energi- og miljøkomiteen, og takke for mange morsomme debatter – mange irriterende debatter, men mest av alt morsomme debatter – og godt samarbeid gjennom de årene vi har hatt. Tusen hjertelig takk!

Marit Arnstad (Sp) []: Kanskje burde representanten Heggelund ha fått siste ordet der, men jeg var nødt til å komme med noen merknader. Jeg kan bekrefte at jeg har også mange ganger vært sint på representanten Heggelund. Jeg kommer til å savne representanten i salen, fordi han bestandig er oppegående, men også artig å høre på og interessant å diskutere med.

Så har jeg lyst til å si til noe av det som har kommet fram i debatten her, at når det gjelder marine verneområder, er det snakk om veldig ulike områder. Det er ikke riktig at det bare er snakk om kystområder. I den fjorden som jeg er knyttet til, Trondheimsfjorden, er det vern rett inn i kulturlandskapet, som brukes aktivt av lokalsamfunn og av næringer. Det er allerede vernet veldig mye inne i Trondheimsfjorden – Tautra, Rissa, Skarnsundet, og nå er det snakk om Ørland og Børgin. Man må ta hensyn til at her er det veldig ulike områder det er snakk om.

Når flere representanter her sier at de vil ta bedre hensyn til lokale prosesser og lokaldemokrati, burde det også bety at en i noen tilfeller våget å si at den lokale prosessen har ikke vært god nok, dialogen med direktoratet har ikke vært god nok, og motstanden lokalt er så massiv at vi velger ikke å gå videre med denne verneprosessen. Det er nettopp det som har skjedd med Børgin; lokalsamfunnene føler seg overkjørt, det store flertallet av lokaldemokratiet føler at det ikke har vært mulig å bli lyttet til og tatt på alvor i denne prosessen. Hvis en virkelig mener at en skal vektlegge lokale prosesser bedre, må det bety at en av og til også konkluderer med at da går vi ikke videre med den prosessen, og Børgin er etter Senterpartiets mening et slikt eksempel. Her handler det om det som Høyre ofte er mest opptatt av, nemlig frivillighet når det gjelder vern, privat eiendomsrett i store områder knyttet til dette, og også å lytte til lokaldemokratiet. Hvis en vil ta det på alvor, burde en også gjort alvor av å ta Børgin ut av verneprosessene. Det er sørgelig at en velger å fortsette en prosess som har kommet så på skjeve, og som er så i strid i med lokalsamfunnets ønsker, og at en også overlater til direktoratet å ha ansvaret for det framover.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Dag Terje Andersen (A) []: Da Stefan Heggelund var inne på at det var noen som hadde irritert ham i den forrige arbeids- og sosialkomiteen, følte jeg et behov for å sette et ansikt på det. (Munterhet i salen).

Først og fremst har jeg blitt inspirert av en veldig god debatt som jeg har sittet og fulgt med på, bl.a. det statsråden sa om at det finnes områder som er helt verna der det er en viss aktivitet, og områder der det ikke er vern, men som har betydelige begrensninger. Det synes jeg er en klok tilnærming.

I den sammenhengen kunne jeg tenke meg å be statsråden reflektere lite grann rundt en konkret situasjon vi har et stort ansvar for. Det er Norges viktigste laksevassdrag, Tanavassdraget, der statsråden er kjent med at det i år har blitt bestemt at det overhodet ikke er mulighet til å fange fisk på grunn av bestandens tilstand, og den er uten tvil kritisk. Ved munningen av Tana er det naturreservat, og mange av dem som kjenner Tana og historien til Tana gjennom lang tid, mener det er et problem at fredningen som følge av naturreservat gjør at det i det området ikke er lovlig å ta ut sel. Det er masse sel som ligger der i munningen og – muligens, i hvert fall – er et bidrag til den manglende lakseoppgangen de siste årene. Det kan være flere årsaker, jeg sier ikke at det er den eneste, men det er et eksempel på at naturforvaltning på en måte går fra å være fornuftig til kanskje å føles meningsløs hvis det går ut over andre bestander.

Det er den balansen jeg gjerne skulle ønske at statsråden kunne reflektere litt rundt, gjerne når det gjelder Tana spesielt, men også generelt, med tanke på nettopp den balansen i et verna område for en viss bruk, eller begrensninger i bruk i et ikke-verna område, som statsråden selv var inne på i sitt innlegg. Jeg tar det opp fordi vi har diskutert laks og eventuelt fiske i sjøen i det siste i Stortinget, men det er ikke tvil om at en av Norges og verdens viktigste bestander av atlanterhavslaks er i Tanavassdraget, og jeg føler et spesielt behov for at vi viser et ansvar for å ivareta det.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Når det gjeld Tanavassdraget, er det ingen tvil om, som representanten Andersen heilt riktig påpeiker, at utfordringane der er store. No har vi stengt Tanavassdraget for fiske i år. Også sjølaksefiske i kommunar med innsig til Tanavassdraget vert stengt. Dette er aldri enkle avgjerder å ta, men det seier noko om kor langt situasjonen der dessverre var komen, og at vi ikkje lenger har eit haustingsverdig overskot av laksestammen. Så får vi håpe at denne elva, til liks med alle dei andre lakseelvane som vert stengde no i år, får moglegheita til å ta seg ganske kraftig opp i åra framover.

Når det gjeld det konkrete at predatorsituasjonen kan påverke villaksbestanden, er nok det riktig. Dette er litt komplekse spørsmål. Vi får seie det sånn at viss vi lét naturen vere heilt i fred, hadde han nok klart å finne ein god balanse heilt på eiga hand. Men når ein får eit kompleks av verneområde, næringsaktivitet, fiske og fiskeforbod, vert dette litt meir delikate balansegangar å «fin-tune», for å seie det sånn. Men predatorsituasjonen i Tanavassdraget er noko ein no ser på, der det også, trass i at det er stengt for laksefiske, er opna for å ta ut predatorar i elva i tida framover. Det er nok det beste svaret eg kan gje no, men representanten må gjerne stille meg eit skriftleg spørsmål, så kan eg utdjupe meir.

To korte kommentarar til sist.

No har det vore mykje diskusjon om Børgin. Det er ei sak som er i prosess. Eg vil understreke to ting: Det eine er at ein ikkje har konkludert. Der ventar vi framleis på ein del faktagrunnlag. Det andre er at det ikkje er slik at dersom ein opprettar marine verneområde der eller andre plassar, er det som i dag er av næringsaktivitet, ikkje lenger tillate. På dei fleste plassar der ein opprettar marine verneområde, fortset ein med den typen aktivitet. Det som er spørsmålet, er: Kan ein starte med ny aktivitet som vil gå på tvers av vernegrunnlaget og øydeleggje naturverdiane? Det er eit anna spørsmål.

Heilt til sist: Eg er blant dei få, kanskje den einaste i salen, som har hatt gleda av å samarbeide med – og irritere meg over – representanten Stefan Heggelund både i arbeids- og sosialkomiteen, som representant, og gjennom energi- og miljøsamarbeidet, som statsråd. Det har i all hovudsak vore ei stor glede, vil også eg understreke, når han no heldt sitt siste innlegg, å samarbeide med representanten Heggelund, som har eit stort engasjement både for arbeids- og sosialsaker og for å løfte klima- og miljøsaka. Så får vi sjå om vi også får moglegheita til å samarbeide ein gong seinare. Vi er mange som er spente på valet til hausten, men vi skal ikkje førehandskonkludere om det her og no.

Takk for ein god debatt. Dette har vore spennande, og eg ser fram til å arbeide vidare med å ta vare på havområda våre i tida framover.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel