Stortinget - Møte torsdag den 10. juni 2021

Dato: 10.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 546 S (2020–2021), jf. Dokument 8:286 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [11:02:19]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Heidi Greni, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Sigbjørn Gjelsvik, Jan Bøhler og Nils T. Bjørke om en rettferdig boligpolitikk i bygd og by (Innst. 546 S (2020–2021), jf. Dokument 8:286 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Jeg kan opplyse om at jeg har født et barn på sykehuset i Bærum, da det ikke var plass i Oslo. Men det skal vi ikke snakke om nå.

I denne saken behandler vi to Dokument 8-forslag under ett, et fra Senterpartiet og et fra Fremskrittspartiet.

Vi er godt kjent med at boligmarkedet ikke er velfungerende, verken i pressområder eller i alle distriktskommuner. Senest i dag lanserte NBBL tall som viser at det er flere som leier enn eier enn for bare ti år siden. Sånn kan vi ikke ha det. Er vi kommet dit at det skal være mer lønnsomt å investere i bolig enn å jobbe? En bekjent oppsummerte det treffende med at han hadde tjent mer per time på å sove i en leilighet på Grünerløkka enn hva han tjente per time på jobb.

Det går flere boligdebatter i salen i dag og også i morgen.

Vi i Arbeiderpartiet har fremmet en offensiv, ny boligpolitikk, med 30 konkrete forslag, i arbeidet med alternativt budsjett for dette året. Der fremmet vi forslag om å styrke kommuneøkonomien, noe som kunne gitt kommunene større muskler til å realisere egne boliger for flere og til å prøve ut ulike prosjekter som kunne gitt nye veier inn i boligmarkedet.

Vi fremmer i dag sammen med Senterpartiet og SV forslag i tilrådningen om å styrke leie-til-eie-ordningen. Dette må vi få til hvis vi skal få ned ulikhetene som nå eskalerer i boligmarkedet.

I vinter foreslo vi en rekke tiltak for å gi nye veier inn i boligmarkedet og også for å bygge flere boliger. Vi ønsket å styrke Husbankens utlånsramme, øke bostøtten, etablere prøveordninger for å hjelpe folk inn i boligmarkedet og prioritere penger til utarbeidelse av metodikk for leie-til-eie. Vi foreslo også å innføre en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp til 20 mill. kr. Ikke minst har vi foreslått to ganger i Stortinget å utrede endringer i plan- og bygningsloven sånn at kommunene kan få mulighet til å fastsette disposisjonsform i boligprosjektene. Vi foreslår også å reetablere prosjektet Boligetablering i distriktene. Det forslaget bygger på en tilsynsordning som het nettopp Boligetablering i distriktene, og som denne regjeringen avsluttet kort tid etter at den kom i regjering. Den ordningen bidro til å bygge ny kunnskap om boligmarkedet i distriktene, og det er kunnskap som brukes lokalt av kommuner nå for å utvikle kommunenes boligmarked. Det er behov for mer kunnskap om hvordan utfordringene ved boligmarkedene i distriktene kan adresseres.

Torill Eidsheim (H) []: Dette representantforslaget handlar om rettferdig bustadpolitikk i bygd og by. For at folk skal få lov til å velje å bu, leve og arbeide i heile landet, er det viktig at det er god tilgang på eigna bustader. Det er tverrpolitisk einigheit om at det er rett å vareta eigarlinja som vi har i Noreg, at ho framleis skal stå sterkt. I Noreg eig så mange som åtte av ti sin eigen bustad. Det gjev oss økonomisk tryggleik, og det gjev auka stabilitet.

I enkelte distrikt har det derimot vist seg å vere eit problem at byggjekostnaden overstig marknadsverdien. Ein slik situasjon fører med seg auka risiko, slik at bankane vegrar seg frå å gje lån. Det er viktig å sikre finansieringsmoglegheiter for bustader i heile landet. Nettopp difor har Husbanken allereie verkemiddel som skal motverke denne effekten. Dei har òg moglegheit til å ta distriktspolitiske omsyn.

I dette forslaget blir det vist til NOU 2020: 15, Det handlar om Norge, der utvalet peiker på at Husbanken har verkemidla, men at dei i for liten grad er tekne i bruk i distriktskommunane. Når statsråden no har gjeve Husbanken i oppdrag å styrkje informasjonsarbeidet, er dette viktig. Det ligg ein stor meirverdi i å nytte dei distriktspolitiske omsyna i långjevinga. Samtidig er det grunn til å minne om at lån frå Husbanken skal supplere marknaden, ikkje konkurrere med private bankar.

Forslagsstillarane ønskjer toppfinansiering, og eg vil minne om at startlån i realiteten er ei allereie etablert toppfinansieringsordning, altså ei ordning som er komen i tillegg til anna lånefinansiering. Det er mogleg å kombinere startlån med ordinært lån i Husbanken, til oppføring eller utbetring, og det kan òg kombinerast med lån i andre bankar. Det er òg mogleg for kommunen å lempe på krava i tilfelle der det er eit avslag på startlån som hindrar moglegheita for å oppretthalde eit arbeidsforhold, eller at det hindrar utvikling av det lokale næringslivet.

Forslagsstillarane ønskjer leige-til-eige i utvida omfang. Då vil eg minne om at det finst fleire ulike modellar av leige-til-eige, og at det er viktig å sikre at vi vel ein som er optimalt innretta til beste for forbrukarane.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: De senere ukene har det vært en rekke oppslag i media om manglende boligbygging i distriktene. Et ungt par på Værøy har fortalt om hvordan de måtte skrinlegge sine planer om å bygge nytt hus fordi de ikke fikk låne det de trengte i banken utover egenkapital. Bankene kan gi lån basert på husets markedsverdi når det er ferdigstilt. Problemet er at byggekostnadene i distriktene er mye høyere enn den faktiske markedsverdien. Så fort du setter nøkkelen i døra til et nybygd hus på bygda, stuper markedsverdien dramatisk i forhold til hva det har kostet å bygge. I tillegg vet vi at varekostnadene i distriktene og særlig i nord er mye høyere enn i mer sentrale deler av landet.

Disse utfordringene er godt beskrevet av det allerede nevnte distriktsdemografiutvalget, som bl.a. sier:

«Tilgang på egnede og varierte boliger har betydning for om folk etablerer seg og blir boende på et sted.»

Det samme utvalget slår også fast at Husbanken må ha en tydelig distriktspolitisk oppgave med å bidra til god tilgang på egnede boliger særlig for unge og eldre.

Senterpartiet har foreslått en ny boliglånsordning i Husbanken som skal dekke det mellomlegget som vanlige banker ikke kan eller vil ta. I forslaget beskriver vi en ordning som toppfinansierer lån til boligbygging i områder der anslått markedsverdi er lavere enn byggekostnadene. Vi ber også regjeringen om å utarbeide retningslinjer for hvilke kostnader som skal kunne inkluderes i denne spesifikke ordningen.

Vi registrerer at Høyres svar så langt har vært at det allerede finnes ordninger i Husbanken som kan brukes. Det refereres til startlån, men dessverre er ikke det tilstrekkelig. Husbankens egne tall viser at bare 3 pst. av deres grunnlån brukes i distriktskommuner, som har 14 pst. av befolkningen. Samtidig vet vi at manglende tilgang på boliger i distriktene i stor grad hemmer rekruttering av arbeidskraft. Hele 25 pst. av næringsvirksomhetene her opplyser at det er en viktig årsak til deres rekrutteringsutfordringer. Det viser at boligmangel rammer både bolyst og næringsvekst på en svært uheldig måte.

I byene er utfordringen ofte motsatt, som også saksordføreren var inne på. Der er markedsverdien så høy at det nesten er umulig for unge kjøpere å få seg egen bolig. Mange boligbyggelag og utbyggere tilbyr en leie-til-eie-modell, som også representanten fra Høyre nevnte, der man etter en gitt periode som leietaker tilbys å kjøpe boligen. Senterpartiet mener dette er en god ordning, men ønsker at modellen skal tilbys i langt større grad i pressområder. Det vil hjelpe unge i etableringsfasen inn i boligmarkedet, og det kan styrke deres egenkapital til senere boligkjøp. I vårt forslag ber vi derfor regjeringen om å sørge for at en leie-til-eie-ordning utvides i omfang.

Til slutt: Senterpartiet håper et flertall i Stortinget støtter opp om disse forslagene, da det vil stimulere til økt boligbygging i distriktene og hjelpe unge inn i boligmarkedet i byene. Det vil gi flere muligheter til å skaffe eget tak over hodet. Det handler om politisk vilje til prioritering.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Kari Anne Bøkestad Andreassen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): SV er helt enig i de problemstillingene som blir tatt opp i dette representantforslaget fra Senterpartiet. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin. I byene og presseområdene støtes veldig mange nå ut eller pådrar seg en gjeld de ikke har mulighet til å betjene, fordi kostnadene er så høye. I distriktene, der det er lite press, kan man risikere å bli sittende igjen med et større lån enn det boligen er verdt etter at den er nybygd. Så her trengs det sterkere ordninger for å se hvordan dette skal løses, og de må komme gjennom Husbanken.

Grunnen til at vi ikke støtter Senterpartiets forslag i denne saken, er at de mener at disse ordningene skal basere seg på lavere renter. Det er litt vanskelig å se hvordan det virkemiddelet skal kunne virke når renten er på et så lavt nivå som i dag. Så det er ikke tilstrekkelig.

Jeg hører regjeringen peke på startlånet, men startlånet er veldig begrenset på dette området og i hovedsak prioritert til kun de aller mest vanskeligstilte. Det er bra og riktig, men det trengs en ny startlånsordning for nyetablerte som har betalingsevne, men som ikke har «foreldrebanken» i orden, slik at de kan få det topplånet i Husbanken som de trenger for å etablere seg, enten det er her eller der i landet. For mange som skal etablere seg utenfor sentrale strøk, vil dette være nødvendig og viktig. I de mest pressede områdene er prisene så høye at nesten ingen med vanlige lønninger lenger har råd til å kjøpe seg inn.

Vi peker på leie-til-eie-ordningen. Den har blitt redusert de siste årene. Regjeringen sier at det er kommunesektoren som etterspør mindre, og det kan godt hende at det er riktig. Men da må man se på innretningen av den ordningen, for det er absolutt en god ordning, som gjør at man etter hvert kan kjøpe seg inn i en bolig med mindre inngangskapital. Det kan være viktig også i distriktskommunene.

Mange kommuner tilbyr gratis tomter, hvis de har tomter. Det betyr at kommunene ikke må selge unna eiendom, men tilby tomter. Det er en mulighet kommunene har. Det andre er at kommunene i større grad også må bygge boliger for eldre som trenger å flytte inn i mer hensiktsmessige boliger. Da frigjøres også en del hus som kan være aktuelle for dem som ønsker å flytte.

Det er både behov for å avlaste de som vil bygge nytt i distriktene, og behov for flere tiltak, for å sikre at vi får den boligbyggingen folk ønsker – i både bygd og by.

Statsråd Nikolai Astrup []: Boligen er noe av det viktigste vi har. Derfor er regjeringen opptatt av at boligmarkedet skal være velfungerende og effektivt over hele landet. I enkelte deler av landet er det press på boligmarkedet med en boligprisvekst de senere år som gir grunn til bekymring. Særlig gjelder dette Oslo, hvor det nå, under det rød-grønne byrådet, i gjennomsnitt tar fem år å få frem en reguleringsplan. Det bygges for lite; etterspørselen er høyere enn tilbudet.

I andre deler av landet er bildet et annet. Enkelte kommuner har små, usikre eller stagnerende boligmarkeder. Dette er i stor grad distriktskommuner med lave boligpriser og svak prisvekst. Lav boligbygging i distriktene gir lite fornyelse av den eksisterende boligmassen. Tilgangen på egnede boliger kan være avgjørende for om folk etablerer seg eller blir boende på et sted. Et lite og ensidig boligtilbud kan være til hinder for rekruttering av arbeidskraft i distriktene.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at Husbanken har en viktig rolle i å bidra til velfungerende boligmarkeder i hele landet. Et av formålene med Husbankens låneordninger er å støtte opp under boligbygging i distriktene.

Husbanken kan lempe på krav om belåningsgrad i områder der private banker i liten grad finansierer nybygging. Dette er fordi markedsprisene på brukte boliger i distriktsområder ofte er lavere enn byggekostnadene. Kommunene kan også fravike krav om at mottakere av startlån må ha langvarige finansieringsproblemer dersom boligsituasjonen hindrer utvikling av det lokale næringslivet.

Jeg har bedt Husbanken sørge for at adgangen til å ta distriktspolitiske hensyn i långivningen blir bedre kjent. Jeg har også bedt Husbanken skaffe mer kunnskap om hvordan ordningene praktiseres.

Private banker finansierer i ulik grad nye boliger i distriktene. Det er viktig at lån fra Husbanken skjer i et samspill med private banker. Lån fra Husbanken skal supplere markedet, ikke konkurrere med private banker.

Kommunene har et særskilt ansvar for boligsosiale tiltak, men de er også en boligpolitisk aktør i videre forstand. Kommunene må kunne se sammenhengen mellom boligsosiale tiltak og ordinær boligforsyning. Det vil bidra til et mer fleksibelt og variert boligtilbud i distriktene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Boligmarkedet er en propp i systemet. Jeg opplever at statsråden tar innover seg det i sitt innlegg, men så var det tiltak og vilje til å gjøre noe. For eksempel skrev avisa Valdres 14. mai at attraktiviteten i Valdres går ned på grunn av mangel på boliger. Avtroppende «innovangsjonsminister» Hallgrim Rogn sa at «tilflyttingsmessig handler det faktisk mindre om arbeidsplasser enn boliger akkurat nå».

Kulant, med administrerende direktør Saglien, er en nyetablert bedrift som har opplevd 150 pst. vekst, men sliter med bolig til sine ansatte og mulige nye til bedriften. Hva vil statsråden si til disse bedriftene som nå vil vokse, vil bruke mulighetene i markedet og tilby tjenester som folk vil ha, men ikke kan rekruttere kompetansen de trenger, fordi de mangler boliger?

Statsråd Nikolai Astrup []: Dette er dessverre en problemstilling mange steder, og jeg tenker at det er viktig med dialog mellom kommunen og virksomhetene for å legge til rette for boligbygging. Da er det viktig at kommunen kjenner til og tar i bruk de mulighetene som ligger i Husbanken, og den ordningen som ligger der for å kunne finansiere boliger i områder av landet hvor prisen for å bygge boliger er høyere enn markedsverdien når boligen står ferdig. Vi har virkemidler på plass, de må tas i bruk, og kommunene har et betydelig ansvar for å sørge for at det utvikles nok tomter til boligbygging i sine områder. Og så vet vi jo at det er en del som flytter fra sitt hjemsted, men beholder boligen der som fritidsbolig. Dette er det mange kommuner som har pekt på som en utfordring, fordi det binder opp boliger som ellers kunne vært brukt til folk som ønsker å være fastboende. Så reguleringsplanen i kommunene har mye å si for hvordan boligutviklingen blir.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg kan ta noen flere eksempler. Vestre Slidre kommune har også prøvd å gi bort boligtomter. Kommunen i Valdres har definitivt regulert, bygd ut veier og stått på for å kunne tilby attraktive tomter med strålende utsikt over Jotunheimen og hva det måtte være som burde være attraktivt og fristende for folk som vil etablere seg. Og som sagt, arbeidsmarkedet er der, jobbene er der, men folk får kanskje ikke lån i banken til å finansiere – kanskje det er større krav om egenkapital enn det det er andre steder i landet. Derfor lurer jeg på om boligmarkedet skal være for dem som har formue eller egenkapital og muligheter, eller om man faktisk også vil tilrettelegge for dem som vil etablere seg og ta jobb, enten man er ung eller eldre. Derfor opplever jeg ikke at vi kan vise til dagens ordninger, for de fungerer åpenbart ikke. Hva slags nye initiativ og nye ordninger er det statsråden vil komme på banen med for å sørge for at boligmarkedet ikke er en propp i systemet?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er veldig glad for å høre representanten beskrive et arbeidsmarked som under denne regjeringen blomstrer i Distrikts-Norge. Det er ikke ofte vi hører det fra representantens parti, men det er godt å få det bekreftet i dag, selv om det er en litt annen sammenheng enn det vanligvis sies i.

Så er jeg helt enig i at vi må legge til rette for at det bygges nok boliger, og at det er attraktivt for flere å bygge nye boliger også i distriktene. Særlig i områder hvor næringslivet etterspør arbeidskraft, er dette enormt viktig. Som sagt mener jeg at ordningene som Husbanken har, må bli bedre kjent.

Regjeringen legger frem tre nye distriktspolitiske strategier om kort tid, og der vil vi gå nærmere inn i disse problemstillingene – fordi det er viktig. Vi opplever at mange kommuner – med rette – er opptatt av dette. Vi ønsker å legge til rette som best vi kan fra regjeringens side, og så er samspillet mellom kommunene, boligkjøpere og næringsliv utrolig viktig i dette.

Heidi Greni (Sp) []: Etter at Norman-utvalget avga sin innstilling, var jeg på et seminar med Victor Norman. Han startet omtrent slik: Det første du må tenke på hvis du skal bosette deg i en distriktskommune, er at du skal bo der hele livet, at du skal jobbe i det arbeidsmarkedet, og at du må være ekstra nøye med å finne deg kjerring, for du må være sikker på at du skal være gift hele livet. – Han sa naturligvis kone og ikke kjerring.

Det er litt av utfordringen og den risikoen som ligger i dette. Han var veldig tydelig på at vi må gjøre noe med risikoavlastning for dem som ønsker å etablere seg og bygge hus i disse områdene hvis vi skal få ungdommen til å flytte tilbake. Selv om det er fraflytting i en kommune, blir det ikke noen ledige hus, for de husene som står der, bruker etterkommerne til fritidsbolig, og det koster en femtedel av en hytte.

Ser ikke statsråden at vi faktisk må ha noen effektive virkemidler når dagens politikk ikke virker, hvis vi deler målet om at ungdommen skal flytte tilbake til distriktskommunene og vi skal ha en balansert utvikling i hele landet?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er helt enig i at vi må ha effektive virkemidler, og vi må ha mer enn bare boligpolitikk, selv om boligpolitikk selvfølgelig også er viktig. Derfor legger regjeringen frem tre nye distriktspolitiske strategier før sommeren, hvor vi går gjennom bredden, kan du si, i de virkemidlene som vil være nødvendige for å gjøre lokalsamfunn landet rundt attraktive for unge spesielt, både de som ønsker å bli værende, de som ønsker å flytte tilbake, og også nye som ønsker å flytte dit.

Jeg tror det er fullt mulig å få det til, men det krever altså ikke ett virkemiddel eller to virkemidler. Det krever at vi tenker helhetlig og bredt på disse utfordringene, og at kommunene, næringsliv, frivillighet og det nasjonale nivået jobber sammen for å utløse det fantastiske potensialet vi har i distriktene. Vi ønsker et samfunn der det å bo, leve og jobbe i distriktene er sett på som noe positivt, at vi klarer å tiltrekke oss flere til å gjøre det. Jeg tenker at vi må bidra til det som best vi kan fra nasjonale myndigheter, men det er altså ikke bare boligpolitikk som da er viktig – men også boligpolitikk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg registrerer at statsråden sier han ikke bare må tenke på ett virkemiddel. Men problemet er at statsråden, til tross for en stor utfordring som har vedvart over tid, ikke er villig til å vurdere et eneste nytt virkemiddel og bare sier at det man har per i dag, er godt nok.

Eksempelvis: I flere kommuner i Nord-Norge er under 1 pst. av boligene bygd etter år 2000. Jeg var selv på Værøy i fjor – der er riktignok 2,8 pst. av boligene bygd etter år 2000 – og besøkte en fiskeforedlingsbedrift, som viste til en stor utfordring med å tiltrekke seg arbeidskraft, og at boligsituasjonen er den store utfordringen. De forsøker selv å legge til rette, men savner sterkere virkemidler fra staten. Hvorfor er ikke regjeringen, ut ifra den alvorlige situasjonen som en ser, villig til å vurdere nye tiltak, slik Senterpartiet foreslår i denne saken?

Statsråd Nikolai Astrup []: Senterpartiet foreslår to ting i denne saken. Det ene er at Husbanken skal tilby lån også i områder i landet hvor det ikke er lønnsomt å bygge. Det kan Husbanken allerede gjøre, og jeg har gitt Husbanken beskjed om at den muligheten må bli bedre kjent. Her slår Senterpartiet inn åpne dører.

Det andre forslaget er at vi skal satse på leie-til-eie. Ja, det gjør vi. Vi har allerede, for lenge siden, satt ned et erfaringsnettverk med boligutviklerne for å se på hvordan vi kan skalere opp den ordningen, slik at den får en reell betydning for unge som ønsker seg inn på boligmarkedet.

Jeg forstår ikke helt representantens kritikk. Han har fremmet to forslag, hvorav regjeringen innfrir på begge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Problemet er nettopp at det ikke blir gitt tilstrekkelig med lån til distriktene for å sikre boliger der. Hvis man ser på den rapporten som eksempelvis Samfunnsøkonomisk analyse kom med, viser den at ca. to tredjedeler av bedriftene i distriktene har problem med rekruttering av arbeidskraft. En fjerdedel av bedriftene sier at boligmangel er en utfordring når det gjelder arbeidskraft. Så den situasjonen som statsråden beskriver, er ikke riktig, utfordringen er der per i dag. Vi foreslår en konkret ordning som skal forsterke Husbankens virkemidler for å legge til rette for boligbygging i distriktene. Hvorfor stemmer regjeringspartiene det ned dersom statsråden mener at det er helt i tråd med regjeringens politikk?

Statsråd Nikolai Astrup []: Senterpartiet foreslår ikke en ny ordning, Senterpartiet foreslår en ordning som allerede finnes. Og så kritiserer Senterpartiet regjeringen for ikke å følge opp et forslag som egentlig handler om noe vi allerede gjør. Jeg er helt enig i at den ordningen må bli bedre kjent. Kommunene har et betydelig ansvar. Heldigvis er det slik at representanten og jeg deler en tillit til kommunene, tillit til at de faktisk klarer å navigere seg rundt i det statlige systemet og ta disse ordningene i bruk. Vi skal bidra til at ordningen blir bedre kjent, og kommunene må faktisk bidra til at ordningene tas i bruk i større grad enn i dag. Så er vi enige om at det kreves mer enn bare boligpolitikk for å få løst utfordringene i Distrikts-Norge, men boligpolitikk er også viktig.

Karin Andersen (SV) []: Alle er enige om at vi skal bruke leie-til-eie-ordningen mer, og statsråden sier også at det er behov for å se på den. Utviklingen har vært sånn de siste årene at de bevilgningene som er gitt, til en viss grad har blitt sendt tilbake til statskassen fordi de ikke er brukt. Det er i hvert fall SV veldig lei seg for, for vi mener at dette er en viktig ordning.

Da vil jeg være litt mer konkret, og vil ikke bare høre at det skal lages en strategi for ditt og datt: Hva konkret er det statsråden arbeider med for å gjøre innretningen på de tilskuddene som kommunene kan søke på når det gjelder leie-til-eie-prosjekter, mer attraktive også for kommunesektoren, slik at flere vil ta det i bruk?

Statsråd Nikolai Astrup []: Hvis leie-til-eie skal bli et reelt alternativ som virkelig får betydning for unge menneskers mulighet til å komme inn på boligmarkedet – de trenger ikke være unge heller, for den saks skyld – kreves det mer enn statlige ordninger gjennom Husbanken. Da kreves det også at vi har med oss private boligutviklere, at de også bygger leie-til-eie-boliger i stor skala, slik at det får en reell betydning. Vi skal fortsette med å støtte opp om leie-til-eie-initiativ gjennom statlige støtteordninger, men vi må altså ha med oss de store utviklerne. Og nå ser vi at det skjer enormt mye på dette området. Det vi nå gjør, er å kartlegge om det finnes noen regelverkshindringer som står i veien for denne typen prosjekter, at man kan gjøre dette i stor skala – boliger som er organisert på ulikt vis, borettslagsmodell, sameiemodell. Hva er det dette innebærer for nettopp den typen konsept? Vi ønsker å rydde hindringer av veien og bidra til at det kan bygges mye mer også blant de private, slik at det får en reell betydning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at det skal være mulig å bo, arbeide og leve et godt liv i hele Norge. Skal vi klare det, må en sørge for et godt tilbud av varierte arbeidsplasser. En må sørge for gode tjenester nær folk. En må sørge for å ta et oppgjør med den politisk styrte sentraliseringen av Norge som dagens regjering og støttepartiet Fremskrittspartiet står for. Og så må vi sørge for et velfungerende boligmarked i bygd og by – enten det nå er i Berlevåg eller i Bærum, i Aremark eller i Asker.

Den 16. april i år intervjuet NRK Arne Mathisen fra fiskeforedlingsbedriften Lofoten Viking på Værøy, som jeg også var og besøkte i fjor vår. Og til NRK sier Mathisen:

«Du får ikke tak i arbeidsfolk uten at det er boliger tilgjengelig. Nesten tre av fire ansatte hos oss er ikke fra Værøy i utgangspunktet, så det er klart at det er ei stor utfordring vi må løse.»

Bedriften forsøker selv å legge til rette med ulike løsninger for å tilby folk bolig. Men dette er en stor utfordring i mange kommuner i Norge. På Værøy er ca. 2,8 pst. av boligene bygd etter år 2000, i Vardø er det 0,9 pst., i Gamvik 1 pst. og i Loppa 1,4 pst., mens i nabokommunen min, Ullensaker, er ca. 50 pst. av boligene bygd etter år 2000.

Det er klart vi må sørge for mer boligbygging og legge til rette for mer varierte boliger for å møte behovet, ikke minst for folk som ønsker å bosette seg i en kommune, og for at bedrifter som har behov for arbeidskraft, skal få den arbeidskraften de har behov for.

Det er jo en negativ spiral for en kommune som allerede har utfordringer med å opprettholde bosetting, arbeidsplasser og tjenestetilbud, når boligbyggingen blir redusert og i noen tilfeller knapt nok eksisterer fordi den forventede markedsverdien av boligen er lavere enn byggekostnaden. Da er selvsagt det reelle egenkapitalkravet som blir i slike situasjoner, viktig, men også det at en blir stående igjen med en bolig som en eventuelt skal selge på et senere tidspunkt, til en lavere verdi enn en bygde den for.

Jeg må si jeg er overrasket over at flertallet ikke er villig til å gå inn for vårt forslag. Statsråden mener at det er å slå inn åpne dører, mens flertallet i sine merknader sier at de er for å vurdere kost-nytte-verdien av vårt forslag, og så argumenterer de mot vårt forslag i merknadene.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Er det bare folk som pusher 50, med formue, som skal ha mulighet til å bygge bolig? Er det sånn at muligheten for å bygge seg en enebolig er forbeholdt områder med vekst og et stort marked for omsetning av boliger?

Jeg stiller retoriske spørsmål for å sette på spissen situasjonen vi er i. Folk over hele landet får ikke innpass på boligmarkedet. At en stor andel av befolkningen eier sin egen bolig, har vært en del av suksessen i Norge. Det er et gode og en trygghet for livet folk lever, forutsigbarheten i hverdagen og en økonomisk sikkerhet om noe annet skulle skjære seg.

Nå er vi der at folk som vil flytte og etablere seg i distriktene rundt omkring i landet, ikke får muligheten til det. Bankene vil kanskje ikke gi lån. Man har kanskje ikke mer enn 15 pst. egenkapital, og det holder kanskje ikke om markedsverdien på boligen er lavere etter at den er bygd, enn det byggekostnaden er.

Skal man bygge på bygda, må man bygge for å bo livet ut. Legger vi til grunn, som både distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget gjør, at sentralitetsklasse 4, 5 og 6 er distrikt, utgjør det 79 pst. av landets kommuner og 30 pst. av landets befolkning – med 1,6 millioner folk. Dette gjelder altså veldig mange.

Senterpartiet vil ta tak i dette. Historisk vet vi at man etter krigen hadde en enorm etterspørsel etter bolig. Da satte man pristak og ga sterke insentiver til boligbygging. I dag foreslår Senterpartiet to konkrete tiltak og får gjennomslag for ett av dem. At leie-til-eie-ordningen utvides i omfang, er en god start. Inn i den utvidelsen må man ha med seg at også her er en del av premisset at det er prisstigning og et marked for omsetning av boligen. Det vil si at leie-til-eie ikke lar seg gjøre i mange kommuner med mindre man endrer premisset her. Jeg ser også at bekymringen rundt prisstigning er omtalt i innstillingen.

Senterpartiets andre forslag om en ny boliglånsordning i Husbanken for å finansiere lån til boligbygging i områder der anslått markedsverdi er lavere enn byggekostnaden, ville tatt tak i problemet med avstand mellom kostnad for å bygge og sluttverdi i markedet. Den siste tida har vi dessuten fått høre om en prisvekst på 40 pst. for enkelte byggevarer. Dette gjør det enda tøffere å realisere boligdrømmen gjennom nybygg.

Statsråden er uhyre opptatt av dagens ordninger i Husbanken. Jeg vil anbefale statsråden å sjekke vilkår og rente, for det må gjøres grep her hvis de skal treffe den gruppen vi er bekymret for gjennom representantforslaget. Dette er i tillegg hodebry for både unge og eldre som vil etablere seg i Bygde-Norge, og kommuner som vil rekruttere til seg nye innbyggere. Dette er et reelt problem, og problemet krever tiltak.

Torill Eidsheim (H) []: Det er viktig å sjå etter at Husbankens prioriterte oppgåve skal vere og er bustadsosialt arbeid og å auke talet på bustader som er miljøvenlege og har universell utforming. I tillegg bidrar Husbanken gjennom å initiere forsking og utgreiingar på aktuelle område.

For mange distrikt er det nettopp kommunen som er den aller viktigaste aktøren for å utvikle bustadmarknaden. Kommunar som tek ei aktiv rolle, som utviklar planar, som gjev økonomiske insentiv, og som kommuniserer godt med marknadene, kan styrkje og påverke aktørane i den lokale bustadmarknaden. Dette skaper gode, levande lokalsamfunn.

Eksempel viser at mange finn gode løysingar gjennom slikt samarbeid, men det viser seg òg at kommunane i dag har varierande grad av kunnskap og kompetanse på stadutvikling og utviklingsbehovet sitt.

I tider med omstilling og endring må det erkjennast at det å treffe riktig med bustadsatsinga kan vere krevjande. Men nettopp difor er det viktig å understreke verdien av forsking og samarbeid mellom dei ulike aktørane.

For at kommunane skal lykkast med å nå måla i det bustadsosiale arbeidet, skal Husbanken vere relevant og tilføre kommunane meirverdi og vere ein fagleg støttespelar for kommunane. Difor bør midlane til Husbanken i størst mogleg grad vere reserverte for dei med låg inntekt.

Sjølveigardemokratiet skal vere ein grunnstein i det norske samfunnet. Befolkningsvekst og tilflytting utan tilstrekkeleg bustadbygging er hovudårsaka til stigande prisar. I Høgre føreslår vi fleire tiltak i programmet vårt for å leggje til rette for auka bustadbygging og for at det skal bli enklare for førstegongskjøparar. Eg vil særleg nemne forenkling og modernisering, slik at vi kan klare å gjere det både billigare og betre å skaffe seg eigen bustad. I tillegg har eg lyst til å nemne bustadforskrifta, som vi meiner bør justerast eller vurderast justert, slik at det blir lagt større vekt på beteningsevna enn på eigenkapitalkravet.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Som vi hører i debatten, er statsråden og regjeringspartiene godt fornøyd med dagens ordninger når det gjelder både leie-til-eie og toppfinansiering for boligbygging i distriktene, selv om tallene, statistikken det vises til, ikke sier det samme. Som tidligere nevnt går 3 pst. av Husbankens grunnlån til kommuner i lav sentralitetsklasse.

Det er vel og bra at statsråden nå informerer om at han har gitt beskjed til Husbanken om at eksisterende ordninger må bli bedre kjent. Det er kanskje uheldig at det skjedde helt på tampen av inneværende periode når disse statistikkene har vært slik over tid, og kanskje tilfeldig at det gjøres nå når dette forslaget fra Senterpartiet lanseres.

Jeg vil bare presisere at Senterpartiet fortsatt står bak forslaget om å ha en spesifikt egen ordning øremerket dette gapet som oppstår i distriktene. Det som er viktig for meg å presisere, er at i denne ordningen vil vi ikke gjøre som Husbanken gjør i dag, nemlig å stille særkrav utover det som ligger i byggteknisk forskrift, TEK17. I dag står det at dersom man skal få dekket gapet mellom byggekostnad og markedsverdi, må man oppfylle særskilte krav til livsløpsstandard og miljø i distriktene. Det igjen fordyrer hele byggeprosessen, slik at vinningen går opp i spinningen. Jeg er glad for at Senterpartiet stiller seg bak en egen ordning innenfor Husbanken.

Heidi Greni (Sp) []: Denne debatten viser at det er mange som ikke skjønner utfordringene i distriktskommunene. Det er ikke slik at når noen flytter til en kommunal eldrebolig, så blir det frigitt en bolig. De boligene blir gjerne overtatt av etterkommerne, som bruker dem som fritidsbolig.

Det er ikke slik at det er bare utfordringer med at de ikke får lån, det er også den store risikoen når de har fått lån, hvis det skal være lån til ekstra høy pris. Vi må gjøre noe som stimulerer til at ungdommen faktisk vil bygge i Distrikts-Norge, for det er ikke ledige boliger. Det er i hvert fall ikke ledige boliger som er egnet etter dagens standard.

Jeg blir veldig i stuss når jeg hører representanten Eidsheim si at Husbanken har et boligsosialt formål, og at vi må sørge for at det er de med lav inntekt som blir ivaretatt av Husbanken. Samtidig sier statsråden at Senterpartiet sparker inn åpne dører fordi Husbanken ivaretar utfordringen med boligbygging i distriktene gjennom det regelverket vi har i dag. Da er det noe som ikke henger på greip, og jeg håper statsråden kan avklare hvilke låneordninger i Husbanken det er som bidrar til boligbygging i distriktskommuner i dag, og om de ordningene eventuelt må utvides hvis vi skal få dette til å fungere. Tilbakemeldingene fra kommunene er jo at dette ikke fungerer, og tilbakemeldingene fra næringslivet er at dette er et kjempestort problem når det gjelder å skaffe kompetanse.

Statsråden sa noe slikt som at det ikke er ett virkemiddel som skal til for å få folk til å bosette seg i distriktet. Det er jeg helt enig i. Og som han sa: Det må være et samarbeid mellom stat, kommune og næringsliv. Kommunene og næringslivet presser på for å få denne ordningen, det er staten som setter ned hælen og bremser. Dette må vi rett og slett få løst.

Flere har vært inne på startlånsordningen. Det er jo ikke slik som statsråden prøver å framstille det, at det kan kommunene fritt bruke til å tette gapet mellom taksten på boligen og anskaffelsesverdien. Det er jo et klart krav etter at regjeringen endret kravet til startlånsordningen, at det skal være varig vanskeligstilte som skal nyte godt av startlånsordningen. Det vi snakker om, er jo ikke varig vanskeligstilte. Det vi snakker om nå, er ungdom eller andre som ønsker å flytte tilbake til egen kommune, men der det fort er en million i forskjell mellom markedsverdien på boligen og det det koster å anskaffe seg boligen. Det betyr at de løper en enorm risiko, og at de må ha en million ekstra i egenkapital for å få lån til den boligen.

Jeg hadde håpet, når regjeringen nå har satt ned flere utvalg for å se på distriktspolitikken, at de også var villige til å være med på noen virkemidler for å snu sentraliseringen.

Karin Andersen (SV) []: SV er helt enig i at det trengs nye virkemidler, men vi tror kanskje ikke at det er lån og mer lån. Vi må nå se på hva vi må gjøre for å få til balansert og god boligbygging over hele landet. Nå har markedet overtatt alt, og da får vi disse utslagene. Det er altfor dyre boliger i pressområdene, dette blir sett på som en investering. I utkanten, i distriktskommunene, er det ingen investering. Da blir det et tap, og da blir det ingenting. Det betyr at vi får utviklet veldig store skjevheter, som dette representantforslaget tar fatt i.

Jeg tror dette kommer av veldig ulikt syn – i hvert fall mellom de borgerlige partiene og SV, og jeg tror kanskje også Arbeiderpartiet og Senterpartiet – på hva Husbanken skal være. Husbanken var i utgangspunktet en samfunnsutvikler som skulle ta for seg hvordan vi skulle utvikle dette samfunnet godt, slik at alle kunne ha tilgang på en god bolig. Nå utvikler høyresida Husbanken til en rent sosial bank, bare til de aller mest vanskeligstilte.

Alle vil ha virkemidler til de sosialt vanskeligstilte – SV foreslår bedre virkemidler til de sosialt vanskeligstilte enn det regjeringen gjør – men vi mener at Husbanken også skal spille en større rolle når vi skal utvikle et sunt og balansert boligmarked over hele landet. Det kan gjøres gjennom mange ulike ting, og det trengs – som SV har foreslått før – en nasjonal boligplan for boligbygging i hele landet, der Husbanken har en rolle for å sørge for et mer rettferdig boligmarked.

Jeg er enig med Senterpartiet i veldig mye av det de sier, men jeg er veldig uenig i at vi skal bruke statlige midler til å bygge boliger som ikke har livsløpsstandard, særlig i Distrikts-Norge. Vi vet at alderssammensetningen er veldig skjev der. Det blir mange flere eldre, og vi har nok utilgjengelige boliger som ikke fyller den standarden. Det vi mangler, er boliger som gjør at man kan bli boende hjemme hvis man blir gammel, og det blir veldig mange.

Det er helt nødvendig å holde på den standarden og ikke kutte på slike ting for liksom å spare penger på kort sikt. Det er veldig dårlig når man da ser at det kanskje blir noe omsetning på disse boligene etter hvert, og kanskje noen eldre som bor i en utrangert bolig utenfor sentrum, vil kjøpe denne boligen hvis vedkommende har lyst til å flytte igjen. Da må de boligene som er i det markedet, til alle de eldre som trenger en mer tilgjengelig bolig, ha livsløpsstandard. Akkurat på det punktet er jeg svært uenig med det Senterpartiet sa i stad.

Presidenten: Representanten Torill Eidsheim har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Torill Eidsheim (H) []: Berre for å få det heilt klart: Husbanken har verkemiddel til å kunne ta distriktspolitiske omsyn. Som det er sagt fleire gonger i salen her i dag, er det denne moglegheita som må bli betre kjend.

Forslagsstillarane og fleire andre i salen i dag har teke til orde for å utvide leige-til-eige-ordninga i omfang. Det er vi einig i. Men det er også viktig å tenkje over at det finst fleire ulike modellar for leige-til-eige, og at det kan synast som at enkelte av desse ikkje er optimalt innretta til det beste for forbrukaren. Difor er det viktig at modellane har ei innretning som er målretta, og som sikrar at fleire vanskelegstilte kan kjøpe seg ein bustad og få ta del i den verdiauken og den tryggheita som kan liggje i å eige ein eigen bustad. Vi ser fram til resultatet av det pågåande arbeidet.

Statsråd Nikolai Astrup []: Representanten Greni ba regjeringen og regjeringspartiene være med på virkemidler for å gjøre noe med boligsituasjonen i distriktene. Selv har de foreslått ett, og det virkemidlet finnes allerede. Jeg må si jeg er litt overrasket over anslaget fra talerstolen fra representantene fra Senterpartiet. Vi er enige om hva problemet er, og vi er enige om at vi må gjøre noe med det, og vi er i og for seg enige om at Husbanken skal ha en rolle å spille i det.

Så er det ingen forvirring i dette. Hovedregelen når det gjelder startlån, er at det skal gå til personer som har langvarige betalingsproblemer, men man kan også gi startlån i distriktene, særlig der det er behov for det ut fra næringspolitiske hensyn, altså at det er jobber, men det finnes ikke boliger for dem som jobber der, å bo i.

Representanten Andersen trekker opp behovet for en nasjonal plan for boligbygging, der Husbanken skal spille en sentral rolle. La meg bare si at i deler av landet der det er press, er utfordringen at det ikke reguleres nok boligtomter. Det tar altfor lang tid. SV har sittet i byrådet i seks år og må snart feie for egen dør. Det hjelper altså ikke med en nasjonal plan fra statens side for hvor mange boliger som skal bygges i Oslo, hvis ikke byrådet klarer å regulere nok tomter til at det blir bygget. Svaret fra SV er å tilføre mer kapital gjennom billige lån til unge mennesker fra Husbanken. Og hva skjer da når det ikke bygges flere boliger, men tilføres mer kapital? Jo, da går prisene ytterligere opp, alt annet like – enda sterkere boligprisvekst. Vi må ikke bare snakke om etterspørselssiden. Vi må også snakke om tilbudssiden, og det gjelder enten vi snakker om distriktene eller pressområdene. Så her er tilbudssiden helt sentralt.

Det er ikke enkle svar på de sammensatte utfordringene vi har diskutert med utgangspunkt i dagens forslag. Jeg tror ikke det er ett virkemiddel som skal til. Jeg tror det er mange, og ikke alt handler om bolig heller. Men nå er det disse to forslagene vi har til behandling i dag, og det er to forslag som dels er innfridd, og dels som det jobbes med, og jeg er glad for at Stortinget sånn sett gir sin tilslutning til det arbeidet som regjeringen allerede gjør på dette området.

Heidi Greni (Sp) []: Statsråden har flere ganger i dag sagt at dette ikke handler om ett tiltak, det handler om veldig mange andre. I dette representantforslaget fremmer vi to forslag. Ett gjelder boligbygging i distriktene. Om en liten time skal vi diskutere planretningslinjene og betydningen av det. Det er et annet forslag vi har fremmet. Men nå er det flere her i dag som har fått påpakning for at de har snakket om noe utenfor saken, så jeg tenkte vi skulle vente med dette til vi diskuterer den saken.

Jeg tror kanskje representanten Andersen misforsto mitt innlegg. Vi er selvsagt ikke imot at det skal bygges boliger tilpasset eldre i norske kommuner. Det er vi jo veldig for. Vi må styrke de støtteordningene. Men det jeg prøvde å si – hvis jeg uttrykte meg klønete – er at selv om man bygger den typen boliger i distriktene, betyr ikke det at man nødvendigvis frigjør en bolig til unge som ønsker å flytte tilbake. Det som er utfordringen, er at det huset de flytter fra, gjerne blir overtatt av arvinger som bruker det som fritidsbolig, slik at det ikke blir et bolighus som kommer inn på markedet. Så Senterpartiet støtter absolutt at det skal bygges flere boliger med livsløpsstandard og flere boliger tilpasset eldre rundt omkring i alle norske kommuner.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Da får Senterpartiet ordne opp i det, for det var representanten Bøkestad Andreassen som sa at man ikke trengte livsløpsstandard.

Ja, det er nødvendig med mer bygging, men det er ikke nok så lenge det bare er markedet som regulerer. Og det er byggeklare tomter i denne byen, men her sitter også utbyggerne og venter på at de får solgt alle. Så her er det mye penger i spill, og det betyr at det ikke er behovet for bolig som er i sentrum for denne debatten.

Så synes jeg at statsråden skal slutte å feilinformere om SVs politikk når det gjelder startlån. Vi har foreslått en startlånsordning til dem som har betalingsevne. Det er ikke noe billigere lån enn andre får, men er et startlån for dem som ikke har «foreldrebanken» i orden til egenkapitalen, slik at de får lån i Husbanken til å komme seg inn i boligmarkedet. De får da ikke et større lån enn det de kan betjene. Det er forutsetningen i hele SVs opplegg.

Presidenten: Representanten Kari Anne Bøkestad Andreassen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Det er en liten klargjøring til representanten Andersen fra SV. Mitt poeng er at da statsråden viste til at det allerede finnes ordninger for det vi gjerne kaller toppfinansiering i distriktsboligbyggingen, nevnes det ikke at noen av kriteriene i Husbanken for å komme inn der, er de ekstrakravene som stilles til livsløpsstandard og miljøkrav. Begge deler er noe vi selvfølgelig støtter i prinsippet, men vi mener ikke at det skal ligge til grunn for bygging i disse områdene – at det skal utelukke alternative løsninger, for vi ser de sakene som er blitt løftet, i Værøy og ellers. Det skal ikke være et absolutt krav at alle boliger som skal komme inn under en slik ordning, må ha de ekstrastandardene. De ordningene som allerede finnes i Husbanken, som går på livsløp og ellers, skal selvfølgelig ivaretas – også med støtte fra Senterpartiet.

Statsråd Nikolai Astrup []: Når det gjelder den siste problemstillingen, om livsløpsstandard, henviste representantene fra Senterpartiet til Norman-utvalget. Jeg tenker at det er spesielt viktig at det er livsløpsstandard når det bygges nye boliger i distriktene. Men så er det også sånn at det å bygge nytt med livsløpsstandard koster ikke noe mer hvis man planlegger det fra start. Men det Husbanken også gir lån til, er utbedring av eksisterende boliger, for å sørge for at de som ikke har mulighet og anledning til å flytte fra sin bolig, kan få den tilpasset med rimelige lån og tilskudd. Det tenker jeg også er en stor fordel.

Så til representanten Andersen, som presiserer at startlån skal gis innenfor rammen av hva hver enkelt kan betjene, og at det ikke skal være billigere enn andre lån, hvis jeg forsto representanten rett. Det er jo startlån i dag. Det er billigere enn banklån. Det er også grunnen til at vi har startlån. Men spørsmålet som melder seg, er egentlig hva partiet SV tenker om boliglånsforskriften. Dette er jo det samme som å skrote boliglånsforskriften. Det kan godt hende at det kan være behov for å gjøre justeringer i boliglånsforskriften, men å skrote den tror jeg vil være uheldig. Det er jo en grunn til at vi har den. Det SV også foreslår, er å fjerne rentefradraget. Gjør man det, rammer man jo dem som har kommet sist inn i boligmarkedet, og som har de høyeste lånene relativt sett. De er gjerne unge, sårbare mennesker. Så vi snakker i praksis om å sette unge mennesker i en gjeldsfelle, og det tror jeg er svært uheldig.

Vi må huske på at selv om det er lenge siden nå, har vi hatt perioder i det norske boligmarkedet med store boligprisfall. Hvis man gir inntil 100 pst. belåning, slik man gjorde før, og boligprisene faller – som gjerne sammenfaller med at unge mennesker mister jobben, som mange har gjort under pandemien – vel, så har man ikke anledning til å beholde boligen. Man er nødt til å selge den, og da til en lavere pris enn det lånet man har, tilsier. Det er en gjeldsfelle. Så SVs svar på unge menneskers boligutfordringer i storbyen er først en skattebombe og så en gjeldsfelle. Jeg tror det er en veldig dårlig kombinasjon, rett og slett. Derimot tror jeg på at vi bruker startlånet nettopp til å hjelpe dem som har vedvarende utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet, slik at de får trygge rammer rundt livet sitt. Vi har styrket startlånsordningen ikke minst for barnefamilier, for å sørge for at de får mulighet til en trygg start på livet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel