Mudassar Kapur (H) [10:03:42] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 2): La meg starte med å takke komiteen og partiene på Stortinget for konstruktivt samarbeid og for deres bidrag til rask behandling av denne saken.

Siden 12. mars har vi på Stortinget i syv omganger, inkludert dagen i dag, vedtatt tiltak i møte med virusutbruddet. I mars ble verden snudd på hodet for mange. Usikkerheten er fortsatt stor for dem det gjelder, selv om vi nå ser at ting begynner å gå bedre mange steder. Men hverdagen er og blir annerledes.

Heldigvis har vi i Norge økonomiske muskler til å gjøre det lettere for mange. De siste månedene har utviklingen i norsk økonomi vært mer positiv enn ventet, og selv om både smittetall og utsiktene fortsatt er preget av usikkerhet, ser vi at flere nå ønsker å satse og komme tilbake til arbeidslivet, og det tar vi også konsekvensen av i denne tiltakspakken.

Men vi må ikke glemme at arbeidsledigheten fortsatt er høy sammenliknet med før pandemien, og vi må hindre at den fester seg på et høyt nivå. Koronakrisen er sånn sett langt fra over, men den er over i en ny fase. I tiden framover må vi fortsette den nødvendige omstillingen av norsk økonomi samtidig som vi håndterer pandemiens effekter. Veien ut av krisen handler om å skape mer og inkludere flere. Vår viktigste oppgave nå er å legge til rette for nye arbeidsplasser og å få folk tilbake i jobb. Det er et tydelig fokus i den saken vi behandler i dag.

Lønnsstøtteordningen skal motivere og hjelpe bedrifter til å ta flere tilbake i jobb, og den innfører vi nå for tre nye måneder. For dem som ikke klarer å ta ansatte helt tilbake ennå, skal vi forlenge permitteringsordningen til 52 uker og sørge for at de får mer tid. De permitterte – de som venter på å få jobben tilbake, de som er i usikkerhet – skal vi nå gi mulighet til å ta utdanning og fylle på med kompetanse mens de venter. Det gjør at de står bedre rustet til å møte situasjonen når de kommer tilbake til arbeidslivet. Det vil også gjøre dem bedre rustet til kanskje å gå inn i andre bransjer, andre jobber, enn den de forlot. Det er slik vi skaper nye muligheter for dem som i dag står utenfor. Jeg mener dette er gode tiltak, som vi foreslår i Stortinget. Jeg håper at det kan bidra til økt optimisme, og ikke minst til at flere ser en vei tilbake til arbeidslivet.

Det er av gode grunner fokusert mye på utfordringene til reiselivet for tiden, både i media og i denne salen. For å inkludere de ulike partene i arbeidet med å lage en ny kompensasjonsordning for denne bransjen har regjeringen varslet at den vil presentere en egen proposisjon om dette ganske snart. Messe- og konferansearrangører og eventbransjen skal innlemmes i denne ordningen. Dette gjør vi for å være treffsikre. Vi gjør det fordi vi ser at det alltid er en lang hale etter denne typen kriser, og da er det viktig at vi nå går over i fasen der vi reverserer der det er nødvendig, men også differensierer der vi kan.

Noen tiltak presenterer vi likevel umiddelbart i dag. Vi forlenger og utvider omstillingsordningen for reiselivet, lager en ny tilskuddsordning for reiselivsnæringen på Svalbard og oppretter en lokal kompensasjonsordning gjennom kommunene.

Jeg har snakket med mange bedrifter den seneste tiden. Noen er allerede i gang igjen for fullt med bedre resultater enn før krisen. Men det er også mange som sliter. Deler av næringslivet står ennå i en ekstremt krevende situasjon. Målet med regjeringens politikk er at flest mulig arbeidsplasser, som ellers ville vært levedyktige, skal overleve krisen.

Med denne saken vi skal vedta i dag, sammen med den gode enigheten vi har fått til med Fremskrittspartiet, vil vi også sørge for at vi får i gang mer aktivitet innen vei og vedlikehold. Vi sørger for at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere fortsetter på en god måte. Det er også andre gode tiltak, som jeg er sikker på at Fremskrittspartiet vil gå inn i, og som er godt kjent fra før.

Koronakrisen tvinger fram både innovasjon og endring. Men om vi håndterer det bra, kan krisen vise seg å bli et syvmilssteg i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn, et samfunn der vi kan skape mer og inkludere flere.

Til slutt tar jeg herved opp de forslagene Høyre er en del av.

Svein Roald Hansen (A) [10:08:45]: Det kan ikke gjentas for ofte: Den krisen landet nå står i, viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det har gjort oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget. Vi løser de store oppgavene i fellesskap og overlater ikke hver enkelt til seg selv, verken hver enkelt bedrift eller hvert enkelt menneske.

Det gjør oss også bedre i stand til å få nødvendig fart i økonomien igjen, men da må vi ta vare på disse egenskapene i vår samfunnsmodell på en bedre måte enn det regjeringens politikk gjør. Selv om det heldigvis er færre ledige nå, er ledigheten usedvanlig høy. 200 000 er fortsatt registrert som arbeidssøkere hos Nav, dobbelt så mange som før krisen, og vi må 25 år tilbake i tid for å finne et høyere ledighetstall. Derfor er alle de ledige vår aller største utfordring nå.

Framtidsutsiktene i budsjettforslaget viser at fallet i ledigheten og innhentingen i økonomien ser ut til å bremse opp. Det vil gå for sakte. Selv med den vesle farten spør mange om regjeringen er for optimistisk. Det kan altså gå enda tregere. Går dette for tregt, svekkes vår evne til verdiskaping og fordeling. Den høye ledigheten må ikke få bite seg fast. Koronakrisen må ikke skape enda større forskjeller mellom folk.

Både denne krisepakken og budsjettforslaget er utilstrekkelig for å få ledigheten raskt nok ned, rette opp urettferdigheten i byrdefordelingen og gi forutsigbarhet til næringslivet. Men enda mer formuesskattekutt til landets rikeste er det funnet plass til i budsjettforslaget. Det er mønsteret i denne tiltakspakken og i budsjettforslaget for neste år.

Ordningen som ble opprettet for å sikre at lærlinger og selvstendig næringsdrivende ikke blir stående på bar bakke, og at lavtlønte ikke skulle rammes ekstra hardt, avvikles nå eller varsles avviklet. Over en måned etter at kompensasjonsordningen for næringslivet løper ut, er erstatningen fortsatt ikke på plass, og reiselivet svever fortsatt i uvisse om hvordan ordningen for dem vil bli. Dette setter arbeidsplasser i fare.

Før sommeren la Arbeiderpartiet i Innst. 360 S fram en bred og kraftig pakke for å sikre trygghet for helse og velferd, økt aktivitet og framtidsrettet vekst – en kraftig politikk for å unngå at en krise som rammer skjevt, skulle øke forskjellene i samfunnet. Her var det mange gode forslag regjeringen kunne og burde benyttet seg av. Vi mener at det fortsatt, i årets siste måneder, er et stort behov for å benytte finanspolitikken aktivt for å bekjempe både ledighet og ulikhet. I denne innstillingen foreslår vi tiltak som vil føre til en mer rettferdig byrdefordeling, få hjulene raskere i gang igjen, ledigheten raskere ned og sikre våre felles velferdstjenester i kommunene.

Det har vært bred enighet om mye i de tiltakspakkene som er vedtatt, også i denne er det det, men ikke om alt. For oss har det vært avgjørende å gi krisepakken en tydeligere sosial profil. Nedstengingen av landet rammet arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning hardest. Derfor var det nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønte, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendig næringsdrivende og permitterte lærlinger. Nå avvikles flere av disse ordningene – for tidlig, etter vårt syn. Usikkerheten er for høy, antall ledige er fortsatt for mange.

Andre talere fra vår side vil gå nærmere inn på disse tiltakene, men la meg særlig peke på studentenes sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. Det er et politisk ansvar å forebygge at pandemien skaper større sosial ulikhet. Halvparten av den såkalte studentmilliarden står ubrukt, og regjeringen bør snarest gå i dialog med studentorganisasjonene for å finne en løsning. Vi har et forslag om dette i innstillingen som jeg tar opp nå, sammen med de andre forslagene fra Arbeiderpartiets side.

Gjennom hele krisehåndteringen har Arbeiderpartiet lagt vekt på at det ikke må bli slik at fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, mens gevinstene, som det også er noen av i slike kriser, havner i private lommer. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi ikke bare trenger et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, men også stiller klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en raskere gjenopphenting.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:13:52]: Da er vi i mål med behandling av krisepakke nr. 7, og det blir nok ikke den siste. Vi ser at anslagene i statsbudsjettet for 2021 nok er optimistiske når det gjelder både utviklingen i arbeidsledighet og den økonomiske veksten, men forhandlingene gikk greit, og Fremskrittspartiet er fornøyd med resultatet.

Vi fikk på plass mer penger til vei – 400 mill. kr til gryteklare veiprosjekt ute i fylkeskommunene. Vi vet at behovet der er stort, og vi vet at dette kan bidra til å sysselsette anleggsbransjen. Det var viktig for Fremskrittspartiet å gjøre dette på en måte som sikrer at pengene gikk til vei, og derfor er det gjort til en søkbar ordning istedenfor at man bare sendte pengene til fylkeskommunen.

Vi har fått forlenget kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året med en kompensasjonsgrad på 60 pst.

Så var det reiselivet. Vi har sørget for å forlenge den lave merverdiavgiftssatsen ut året. Det er litt kritikkverdig av regjeringen at man ikke har kommet lenger i å utvikle en kompensasjonsordning for denne næringen, når vi visste at denne næringen kom til å stå i en krise da høsten kom. Her kom man for sent i gang, og jeg ser fram til å få en sak til Stortinget der vi kan begynne å gå inn i disse temaene.

Luftfarten er i krise. Derfor var det viktig for oss å forlenge fritaket for flypassasjeravgiften. Når de flyselskapene som opererer i Norge, er i ferd med å stå på kanten av stupet, er det feil å gjeninnføre denne avgiften, som ytterligere legger en bør til den situasjonen. For Fremskrittspartiet vil det framover være viktig at vi sikrer konkurranse i luftfarten. Det er viktig for innbyggerne, og det er viktig for næringslivet. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der vi har monopol i lufta i Norge. Vi husker hvordan det var: dyre flybilletter som gjør at vanlige folk ikke har muligheten til å reise. Det blir en viktig sak å følge opp, og jeg ser fram til at regjeringen følger opp dette på en god måte.

Når det gjelder Statens obligasjonsfond, er tilbakemeldingen fra mange bedrifter at det burde være mer fleksibilitet i ordningen. Det har vi hørt gjentatte ganger. Fremskrittspartiet forventer at regjeringen gjør en grundig jobb med å følge opp det som nå blir vedtatt i Stortinget, for å se på fleksibiliteten i ordningen.

Til slutt vil jeg vise til reiselivsarrangørene og det vedtaket som Stortinget der har fattet:

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens konkurs.»

Om nødvendig vil vi komme tilbake til dette i forbindelse med saken om kompensasjonsordning for reiselivet, fordi det er viktig for oss at dette blir fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:17:38]: Vi står fortsatt i en stor og omfattende krise, der det er mange både arbeidstakere, bedrifter, selvstendig næringsdrivende og kommuner rundt om i Norge som opplever store utfordringer i sin hverdag. Men dessverre sleper både regjeringspartiene og deres fremste støtteparti, Fremskrittspartiet, beina etter seg når det gjelder å gi gode kompensasjonsordninger eksempelvis målrettet for reiselivet, samtidig som de er særdeles handlekraftige når det gjelder å komme med nye forslag til avgiftsøkninger.

I den innstillingen som vi skal behandle i dag, gir jo flertallet når det gjelder reiselivsmomsen, for det første en konkret beskrivelse og en helt riktig erkjennelse av at den treffer en bransje som er spesielt hardt rammet, og ikke bare reiselivet, men også transportnæring og kultur, og så er det en siste hilsen i det avsnittet: at avgiften skal dobles 1. januar. Det er en avgiftsøkning som tidligere er blitt beregnet til ca. 1,5 mrd. kr, til en næring som en selv skriver er spesielt hardt rammet. Det er særdeles uklokt, og det topper seg i regjeringens forslag til statsbudsjett, der en også skal gjeninnføre flypassasjeravgiften og legge ytterligere avgifter på luftfarten.

Til kompensasjonsordningen for reiselivet, som jeg er helt enig i skal komme, men som foreløpig er et tomt skall: En sier 1 mrd. kr, men for dem som er avhengige av støtte, hjelper det jo ikke hvilke tall en blafrer med i en innstilling; det er jo hvilken konkret støtte en får, som betyr noe.

Det kommer til å skje det samme som med den brede kompensasjonsordningen, der en sa en skulle bruke 50 mrd. kr, og så er det så langt bevilget mellom 6 mrd. og 7 mrd. kr. Eller så skjer det som med ordningen for sesongbedrifter, som et bredt flertall på Stortinget var opptatt av å få på plass: Der kommer regjeringen tilbake med et forslag der en definerer sesongbedrifter som virksomheter som driver primært utendørs, noe som eksempelvis gjør at Kvernepollen rorbuer, som har hatt et tap på 3 mill. kr, bare har fått 21 000 kr i støtte så langt, fordi de primært driver med overnattingsvirksomhet, selv om det selvsagt er turisme og sesongbasert virksomhet som er deres aktivitet. Eller det blir som med vedlikeholdsordningen, der en har satt av 250 mill. kr, men der det per nå ser ut til at en bare skal bruke et titall millioner kroner, fordi en definerer ordningen slik at eksempelvis de som har aktivitet om sommeren, ikke får noen særlig nytte av ordningen. Det er bare vedlikehold ut oktober som blir dekket.

Derfor er det behov for målrettede tiltak som treffer, og som faktisk er innrettet slik at en ivaretar arbeidstakere som fortsatt står i en krevende situasjon som permitterte. Det å kutte i støtten til permitterte og ledige i denne situasjonen er helt feil. Den prioriteringen som regjeringen legger opp til, med store skattelettelser til dem som har over en million kroner, mens en altså kutter i ekstra ordninger til permitterte, til ledige og til lærlinger, er uklok politikk.

Inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende skal avvikles. Nei, i stedet må vi gå motsatt vei og ta vare på dem som fortsatt står i krisen. Hvis en ser på den kompensasjonsordningen som ble etablert, den brede kompensasjonsordningen, ser en hvor skjevt det har rammet så langt. Av dem som har fått støtte, er det ca. 2 pst. av selskapene som har mottatt godt over halve stønadsbeløpet, mens de resterende 98 pst. av selskapene skal dele på resten. Mange selskap har kommet i den situasjonen at når de ser hva det er mulig å få støtte, ser de at de sannsynligvis må bruke mer penger på revisjon og regnskap enn på å kunne få ut støtte, og de gir opp å søke om støtte i det hele tatt.

Vi må vise større romslighet overfor dem som er små, og så må en stramme til overfor de store, ved å stille tydeligere krav til støttemottakerne, slik vi bl.a. foreslår når det gjelder luftfarten. Vi må også sørge for gode aktivitetsfremmende tiltak. Der har vi fremmet en rekke forslag tidligere. Vi må sørge for å stille opp for den maritime næringen, sørge for at vi stiller opp for kommunene og for aktivitet i bygg- og anleggsbransjen. Dessverre har våre forslag der blitt stemt ned tidligere. Det kommer vi til å følge opp i forbindelse med vårt budsjett for neste år.

Jeg vil med det ta opp de forslagene Senterpartiet fremmer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:23:05]: Da krisen traff oss i mars, måtte regjeringen ta mange beslutninger på kort tid og på begrenset grunnlag. Det var viktig at alle partier her støttet opp under disse tiltakene, og gjennom intensive forhandlinger her på huset fikk vi på plass brede forlik. Det er jeg glad for. Men etter hvert blir også krisen en slags normalsituasjon, og for hver eneste krisepakke vi behandler nå, ser vi at de politiske forskjellene blir tydeligere. På onsdag så vi et statsbudsjett fra en borgerlig regjering der det var viktigere å kutte i formuesskatten for landets rikeste, enn å videreføre et sosialt dagpengeregime som gir de arbeidsløse litt mer å rutte med.

Det er egentlig ganske tydelig at et rød-grønt flertall med et sterkt SV ville ha møtt denne økonomiske krisen annerledes, mer rettferdig, mer klimavennlig, enn det høyreregjeringen har gjort. For vi ville først ha tenkt på dem med lavest lønn, på lærlingene og på dem som har svakest tilknytning til arbeidsmarkedet, da de første krisepakkene skulle på plass. Dette prioriterte vi også i forhandlingene i vår, og det fortsetter vi å prioritere nå. Der regjeringen nå faser ut de inntektssikringsordningene som Stortinget vedtok i vår, vil vi videreføre dem – for dagpengemottakere, for mottakere av arbeidsavklaringspenger, for lærlinger og for selvstendige.

SV vil videreføre de sosiale dagpengesatsene. Når regjeringen og Fremskrittspartiet nå går med på å ta bort disse satsene, får arbeidsløse og permitterte mindre å rutte med. Nedsettelsen av krav til minsteinntekt og redusert krav til tapt arbeidstid for rett til dagpenger har sikret økonomien til flere permitterte og sørget for at også personene med lavest inntekt har noe å leve av i denne krisen. Hvis det ikke videreføres, er jeg redd for at forskjellene vil øke videre. Arbeidsmarkedet er tøffere nå, og da trengs det mer forutsigbarhet og ikke mindre.

Den midlertidige stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende har gitt økonomisk forutsigbarhet for disse gruppene. Likevel foreslo altså regjeringen å fjerne den ordningen, noe som ville ha ført til at selvstendig næringsdrivende og frilansere i praksis ville ha stått på nær bar bakke, uten kompensasjon. Jeg er glad for at flertallet snudde, men det er med en for lav sats.

Store deler av kulturlivet står fortsatt i krise. De som leverer sceneteknikk, og andre underleverandører til store konserter og arrangementer, er langt ifra tilbake i normal aktivitet, og da må de også fortsatt få kompensasjon og krisetiltak. Kompensasjonsordningen må videreføres, og den må også gjelde for arrangementer planlagt etter 12. mars. Regjeringen må rett og slett snart innse at det kulturbransjen driver på med, er næringsvirksomhet, det er arbeidsplasser, og det er verdiskaping. Kultursektoren står for 13 mrd. kr i årlig verdiskaping.

Det som er i ferd med å skje nå, er at regjeringen bidrar til å uthule norsk arbeidsliv og skape et mer utrygt arbeidsliv. La meg ta et konkret eksempel: Oslo Kru er en stor arbeidsgiver i Norge i konsert- og kulturbransjen. De baserer seg kun på ansettelse og ikke frilans, med en fast ansatt grunnbemanning på ca. 120 sceneteknikere i tillegg til mange midlertidige. Dette er svært uvanlig i den bransjen. Siden 12. mars har de hatt 99 pst. omsetningsnedgang. Fra 12. mars til 30. september i fjor hadde de 10 000 arbeidende skift. I år har de hatt 150. Deres fremste konkurrent er underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Hvis Oslo Kru som etablert arbeidsgiver nå forsvinner, vil det i praksis tilrettelegge for sosial dumping på konserter og festivaler som arrangeres i Norge, i lang tid framover. Men regjeringen har jo ikke villet redde Oslo Kru. Regjeringen har heller ikke villet stille krav til næringslivet som nå mottar støttepakker fra staten, om at arbeidsplassene som er der i dag, skal bevares. I bransje etter bransje vil vi kunne se at fast ansatte forsvinner, og så hentes inn igjen som midlertidig og innleid arbeidskraft på sikt.

Krisen er ikke over. Reiseliv og kultur blør fortsatt, kommunene blør, og alt tyder på at forskjellene nå kommer til å øke enda raskere. Så det er synd at vi ikke har et rød-grønt flertall i dag.

Med det tar jeg opp SVs forslag, unntatt forslagene nr. 37, 38 og 39. Vi stemmer for alle de løse forslagene som er fremmet.

Ola Elvestuen (V) [10:28:09]: Det er ikke noen tvil om at både vi og resten av verden er i en alvorlig økonomisk krise som kommer til å vare lenge, selv om det er uklart hvor lenge, og selv om aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp fra det lave punktet den var på i vår, vil den være lavere her i lang tid. Vi ser allerede nå en betydelig reduksjon i det som er planlagte investeringer framover fra mange aktører.

Dette er derfor den sjuende krisepakken som har kommet så langt i år. Da den ble lagt fram for Stortinget, var det en pakke på 6,1 mrd. kr. Etter forhandlinger er den nå oppe i 6,7–6,8 mrd. kr. Det er viktige vedtak som gjøres, både at permitteringsperioden forlenges til 52 uker – mange er fortsatt permittert – og at vi nå får en ny periode med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb. Vi forlenger kompensasjonsordningen for arrangører innen kultur, idrett og frivillighet, der særlig bedrifter og kulturaktører står i en veldig vanskelig situasjon innenfor idrett og frivillighet. Det er avgjørende at denne kompensasjonsordningen nå videreføres.

I den forlengelsen er vi fra Venstre både enig i og glad for den enigheten vi har med Fremskrittspartiet om at vi også viderefører støtteordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende med 60 pst. kompensasjon, men der avkortningen reduseres til 60 pst., slik at de som har oppdrag, vil få beholde mer av den inntekten de får. Jeg tror det er riktig å ligge på det nivået der vi er nå.

Det er også viktig at vi støtter kollektivtransporten videre. Der er det 1,5 mrd. kr for å opprettholde tilbudet i landet, men selvfølgelig også for å kompensere for de manglende inntektene til fylkene. Så ligger det også støtte her til kommuner, kommuner som opplever økt smitte lokalt og dermed må komme med lokale tiltak – noe som vi også vil kunne få flere av framover – på 200 mill. kr. Det er også 500 mill. kr til kommuner som har og har hatt særlig store utgifter.

Jeg er også glad for de 120 mill. kr til næringsutvikling i distriktene, hvor 80 mill. kr er rettet direkte mot reiselivet – reiselivet som er i en spesielt alvorlig, men også usikker situasjon. Sommeren gikk nok bedre enn det mange hadde forventet. Nå går vi inn i en ny fase med svikt i konferanser og de inntektene man kunne forvente før jul. Hvordan vinteren vil se ut, er vanskelig å si. Så her er det varslet flere tiltak med en egen kompensasjonsordning. Vi forlenger og utvider også omstillingsordningen. Reiselivet er i en situasjon hvor man må kompensere for de inntektene man ikke får, men samtidig må man begynne å forberede seg på noen områder hvor det kan være en nødvendig omstilling. Det er også her viktig at vi har en støtteordning spesielt for reiselivsnæringen på Svalbard.

Videreføring av lav moms fram til nyttår er også en støtte som har kommet inn i enighet med Fremskrittspartiet. Fra Venstres side ser vi heller ikke noe problem med at flypassasjeravgiften ikke innføres igjen før 1. januar. Det er ikke flypassasjeravgiften som nå er med på å regulere flytrafikken, men den er viktig å få inn igjen på et tidspunkt når vi kommer ut av den krisen som vi er inne i.

Pakkereiserarrangører har det også vært viktig at vi får gode ordninger for. I vår fikk vi på plass en ordning der vi ga 20 pst. tilskudd, men 60 pst. lån. Nå skal Innovasjon Norge gjennomføre en ny fordelingsrunde, der vi øker tilskuddsandelen til 40 pst. Det er en betydelig bedring av den ordningen vi innførte i vår, og det står også i proposisjonen at man her skal komme tilbake med eventuelle endringer i nysalderingen.

400 mill. kr til fylkesveier tror jeg alle partier er for, og jeg tror det er første gang jeg sier herfra at et godt forslag fra regjeringen har blitt bedre. Så får jeg tro at også framtidige forhandlinger med Fremskrittspartiet gjør at gode forslag blir bedre.

Tore Storehaug (KrF) [10:33:27]: Eg vil takke kollegaene i komiteen for eit godt arbeid med denne tiltakspakka. Dette er – igjen – eit eksempel på at komiteen har måtta jobbe òg før sesjonen var slutt, for å klare å få på plass tiltak fort. Og så er det ei oppsamling av mange tiltak som òg regjeringa har varsla og fått på plass i løpet av sommaren, som er bra at vi nå får gjennom Stortinget, og at vi får dei formelle vedtaka på plass.

I løpet av sommaren får ein jo litt tid til å lese meir enn berre dei heilt dagsaktuelle avisene, og då eg var heime i sommar, fekk eg òg lest meg opp på dei lokale bygdeavisene. Av og til er det veldig nyttig, for då får du eit godt bilete og nokre eksempel som viser litt kva dei store debattane i denne salen og dei store trendane landet går igjennom, betyr. Der hadde dei laga ein god reportasje om den lokale knivfabrikken, som har sørgt for at folk har arbeidsplassar i Holmedal i fleire generasjonar, og korleis dei i byrjinga av koronatida var nøydde til å permittere og trudde ein var nøydde til å seie opp, og dei var i ein heilt kritisk situasjon fordi dei hadde mista eksportmarknadene sine og ikkje visste kva dei stod overfor i tida framover. Men i løpet av sommaren endra situasjonen seg totalt, fordi situasjonen hadde stabiliert seg, og nordmenn hadde kome seg ut på tur, og då saknar du ein god tollekniv til å kunne ha med deg på den turen. Så problemet handlar no heller om å få produsert nok.

Dette er eitt eksempel på nokon som har klart seg bra. Så er det heilt riktig, som mange andre i debatten før meg òg har minna om, at dette gjeld ikkje alle. Vi har eit reiseliv som har store utfordringar, og når ein snakkar med lokale reiselivsaktørar, er det mange som kan minne om at mange av dei asiatiske bussturistane som har vore innom, visste vi at forsvann, men ingen kunne førebu seg på at det skjedde så brått. Derfor er det viktig at vi både kjem med tiltak som hjelper akutt på å få den delen av næringslivet vårt gjennom krisa, og at det er ein grad av omstilling i fleire av dei pakkane og tiltaka som både regjering og storting no kjem med, fordi det òg handlar om at ein er nøydd til å førebu seg på at 2021 og 2022 og 2023 ikkje blir lik sesongen som var i 2018 og 2019.

Men så skal vi òg hugse på dei som har dei aller største problema, sånn som eventbransjen og andre delar av reiselivsnæringa, og der er det viktig med fleire tiltak. Det er difor vi vedtek den pakka som vi gjer no. Det største grepet handlar om forlenginga av permittering til 52 veker, eit grep som regjeringa varsla at ein skulle sjå an behovet for i løpet av sommaren, som òg har vore oppe og mykje diskutert før og i løpet av sommaren, og der eg meiner at ein på rette tidspunkt sa at no forlengjer vi, og så legg ein opp til ein ny arbeidsgjevarperiode frå 1. januar 2021. Det trur eg er eit klokt grep, for då sørgjer ein òg for at bedriftene er nøydde til å setje seg ned og sjå igjennom kva som er det riktige grepet å gjere. Det å få den stoppen, der ein faktisk set seg ned og ser på kva som er det beste, både for den tilsette og for bedrifta, trur eg er eit viktig og riktig grep.

No får vi òg tilslutning til regjeringa sitt forslag om lønsstøtteordning. Det er bra, og ein får på plass ei stor pakke på både kultur-, frivilligheits- og idrettssektoren. Det som er viktig der, er at ein no begynner å ikkje berre skulle kompensere for bortfall av aktivitet, men òg ut finne ut kva aktivitet vi kanha og stimulere til gjennom denne perioden. Det er viktig, og det er riktig.

Så er det, som fleire har gjort greie for, òg gode tiltak for å sørgje for at ein kompenserer inntektsbortfall i kollektiv, og ikkje minst at ein bidreg til omstilling gjennom f.eks. midlane som kjem til næringsutvikling i distrikta.

Så er eg eining med førre talar, representanten Elvestuen, som er godt fornøgd og seier at ei god pakke frå regjeringa har blitt endå betre. Noko av det eg er godt fornøgd med, er når vi òg får på plass midlar så vi kan få i gang aktivitet knytt til dei gryteklare prosjekta som er på fylkesvegar, der ein òg har blitt einige om gode grep, med nokre avgifter og skatteaukar som ein utset, og det har vore nødvendig i den situasjonen som ein står i. Så ei god pakke har blitt betre.

Så ser vi jo at i det store og heile byggjer opposisjonen sine forslag i dag vidare på dei framlegga som regjeringspartia og Framstegspartiet har lagt inn. Så er det jo ein del attåt, men i det store og heile viser dette ei tilslutning til den retninga, og det synest eg er bra og står seg godt i den situasjonen vi er i.

Une Bastholm (MDG) [10:38:24]: Det har gått sju måneder siden Norge stengte ned og hverdagen ble snudd på hodet for folk, bedrifter og kommuner over hele landet. Koronapandemien har vist at vi som nasjon er i stand til å omstille oss raskt og løfte når det trengs. Samtidig må vi huske at skadevirkningene av pandemien fremdeles er små sammenliknet med hva vi kan forvente oss hvis ikke verden klarer å stagge klimaendringene.

Vi må altså klare å løse koronakrisen på en måte som ikke forsterker klima- og naturkrisen, og som heller ikke utfordrer den tilliten til myndighetene som vi trenger å ha i samfunnet – som man får bl.a. gjennom å sørge for at ulikhetene ikke er for store – den tilliten vi trenger for å få til det grønne skiftet Norge og verden trenger.

Når folk går inn i usikre tider, er det nødvendig med en stat som kan stå stødig i stormen og gi en håndsrekning til dem som trenger det, sånn at ingen faller utenfor. I den første fasen av pandemien sto det politiske Norge sammen om at staten skulle stille opp for dem som var i vanskeligheter. Heldigvis ser vi nå at det ikke var behov for like stor pengebruk som de første beregningene viste. Men vi må ikke bruke det som påskudd for nå å overlate den enkelte til seg selv.

Den pakken som i dag blir vedtatt, gir ikke tilstrekkelig trygghet. Miljøpartiet De Grønne foreslår å videreføre dagpengene også for dem med de laveste inntektene. Vi foreslår å videreføre reduserte krav til hvor stor del av arbeidet man må ha mistet for å få dagpenger, og vi foreslår å videreføre ordningen for arbeidsledige fra tredjeland. Disse sikkerhetsnettene tar flertallet dessverre bort i dag.

Vi kan ikke la koronaviruset gjøre varig skade på kulturen heller. Derfor foreslår vi å videreføre og styrke kompensasjonsordningen for kulturarrangementer og videreføre kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

En gruppe som har blitt svært stemoderlig behandlet under koronakrisen, er studentene. Mens andre fikk tilskudd da lønnen forsvant, ble koronarammede studenter tilbudt mer lån og dermed økt gjeldsbyrde. Det er ikke rettferdig og heller ikke klokt å belaste studentene som mistet jobben, så annerledes enn andre arbeidstakere. Vi foreslår derfor å omgjøre koronalånene til stipender. Mens studenter i f.eks. Danmark og Finland har et sikkerhetsnett hvis de blir arbeidsledige ved endt utdanning, står nyutdannede i Norge helt uten rettigheter. Den eneste muligheten er sosialstønad, og det er først når kontoen er helt skrapet, og PC-en, sykkelen og gitaren har blitt solgt.

Kom deg i arbeid! sier kanskje noen. Det er lenge siden det har vært så mye lettere sagt enn gjort som nå. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i dag å tette et av hullene i velferdsstaten ved å innføre rett til dagpenger for nyutdannede som blir arbeidsledige.

Mens andre land har brukt krisepakkene til å fremme grønn omstilling, er det påfallende hvordan flertallet i Stortinget har en spesiell omsorg for utvalgte bransjer, som olje og fly. Gjeninnføringen av flypassasjeravgiften har Fremskrittspartiet nå forhandlet bort. Og mens resten av eventbransjen går for lut og kaldt vann, får oljemessen ONS øremerkede tilskudd på 21 mill. kr, i tillegg til de over 40 mrd. kr i nye risikable skattelettelser som denne ene sektoren fikk i vår.

Det er altfor tidlig å kutte i hjelpen til bedrifter på fastlandet. NHO er tydelig på at det er hvor hardt en bedrift er truffet av krisen og smitteverntiltakene, som bør avgjøre om bedriften får kompensasjon – ikke hvilken bransje den tilhører. NHO konkluderer med at det fortsatt er behov for en bred kompensasjonsordning for å beholde mangfoldet av små og store bedrifter og næringsliv i Norge. Jeg er overrasket over at Miljøpartiet De Grønne, så langt jeg kan se, er alene blant partiene om å foreslå det.

I sum vedtar vi i dag en forspilt mulighet til å vise befolkningen at staten er til å stole på når det røyner på. Ingen vet hvordan smittepresset denne høsten og denne vinteren blir, men akkurat nå peker pilene i feil retning. Da er det ikke tiden for å dra inn livbøyen, i hvert fall ikke for dem som har det vanskeligst, for denne stormen må vi ri av sammen.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Bjørnar Moxnes (R) [10:43:15]: Rødt har fra dag én av koronapandemien jobbet for at krisen møtes med en rettferdig politikk. I juni la vi fram vårt eget koronaprogram, med en lang rekke tiltak for å få folk i jobb, få ulikhet og utslipp ned og for å ruste samfunnsberedskapen opp. I denne pakken vi fortsatt på at regjeringen sikrer flere oppdrag til norsk verfts- og leverandørindustri, og at kommunene får langt mer penger enn det legges opp til. Det handler om velferden til folk flest landet rundt.

Det haster å gjøre noe med den grunnleggende urettferdige politikken regjeringen legger opp til. Vår prioritering gjennom krisen har vært bedre inntektssikring for arbeidstakerne, for lærlinger og for personer som står utenfor arbeidslivet. Vi mener i likhet med LO at vi i en situasjon med fortsatt skyhøy ledighet må videreføre inntektssikringen for alle som fortsatt er rammet. Regjeringen vil derimot allerede fra 1. november og så fra nyttår trekke tilbake en lang rekke av de viktige forbedringene stortingsflertallet sørget for å vedta i Stortinget i vår.

For det første: 17 000 personer har mottatt dagpenger i år fordi Stortinget vedtok å senke inntektsgrensen for å kvalifisere til dagpenger. Nå økes inntektsgrensen igjen. Det vil gjøre at særlig mange deltidsansatte fratas muligheten til et minimum av inntektssikring. Det er vi imot.

For det andre: Etter iherdig påtrykk fra Rødt sørget Stortinget for at over 3 200 lærlinger fikk rett på stønad i år. Nå risikerer lærlingene som permitteres fra 1. november, å få ingenting i stedet. Det er vi også imot. Titusener av selvstendig næringsdrivende og frilansere vil få kuttet ytelsen med en fjerdedel fra 1. november, før den faller helt bort fra nyttår. Det er også Rødt imot.

Vi vet at tusener på arbeidsavklaringspenger den kommende tiden vil miste ytelsen. Som det så fint heter i proposisjonen, ventes de å gå over til andre typer status. Ute av syne, ute av sinn for denne regjeringen og Fremskrittspartiet. Dette er i mange tilfeller et kodeord for å havne på sosialhjelp eller det som verre er: ingen sikring overhodet.

Rødt har hele veien også slåss mot den grove urettferdigheten som ligger i at dagpengeforbedringene Stortinget vedtok i mars, ikke gjelder for alle som allerede var arbeidsløse da krisen brøt ut. Dette har skapt et a- og b-lag blant dagpengemottakerne, og siden i mars har rundt 50 000 arbeidsløse fått mye mindre i dagpenger enn alle dem som ble ledige fra mars. Rødt vil forlenge 80 pst.-kompensasjonen for inntekt opp til 300 000 kr for alle arbeidsløse, og ikke minst mener vi at det må gjøres til en permanent del av dagpengeordningen.

Ikke nok med det: Siden denne regjeringen har fjernet ferietillegget på dagpengene, vil de hundretusener som har mottatt dagpenger i år, få en ny smell neste sommer. Da vil mange stå helt uten inntekt så å si når juli 2021 kommer, når regningene kommer, strømmen skal betales, husleien, boliglånet. Da vil mange stå uten inntekt fordi regjeringen nekter å gi arbeidsløse feriepenger på dagpengene.

Sist fredag inngikk Fremskrittspartiet forlik med regjeringen om krisepakken. I forliket gjør de altså ingenting for de arbeidsløse på dagpenger – hilsen partiet for folk flest, med unntak av arbeidsfolk som permitteres eller mister jobben og deres familier. I en situasjon med skyhøy ledighet sitter regjeringen stille og ser på at 8 600 mennesker går over maksperioden for å motta dagpenger i løpet av neste måned. Dette vil føre til stor usikkerhet for mange mennesker og økende fattigdom. Deretter vil i snitt 500 folk miste dagpengene hver eneste uke det neste halve året.

For å bevare dugnadsånden gjennom krisen kan vi ikke be folk som har mistet jobben, om å betale den høyeste prisen. Det vi snakker om her, er faktisk småpenger i forhold til de milliardene i skattekutt som regjeringen heller velger å gi til landets aller rikeste. Mens sjampanjenkorkene sprettes i Holmenkollåsen, tikker klokken nådeløst ned for titusener av arbeidsløse. Her må regjeringen og Fremskrittspartiet snu.

Med det tar jeg opp våre forslag i saken.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:48:37]: Jeg vil igjen takke Stortinget for en rask og god behandling av nok en krisepakke. Det er nå lagt frem og behandlet syv krisepakker siden pandemien rammet oss og Norge ble stengt ned 12. mars. Vi har gjennom sommeren sett at fallet i norsk økonomi ble mindre enn vi fryktet, og at gjeninnhentingen har gått raskere enn vi håpet. Samtidig er det viktig å understreke at krisen ikke er over. Fortsatt er det mange bedrifter i mange bransjer som sliter, og som går en usikker høst og vinter i møte.

En viktig grunn til at vi har kommet bedre ut av det så langt, er det gode samarbeidet som har vært i Stortinget, og som har vært mellom regjering og storting. Men også det tette samarbeidet regjeringen har hatt med partene i arbeidslivet, har vært helt avgjørende for at vi raskt har kunnet identifisere hvilke virkemidler som vil være riktig, og også sørge for at disse blir implementert raskt.

Vi har brukt finanspolitikken aktivt, og det legger vi også opp til å gjøre til neste år. I første fase var det viktig å kompensere både arbeidstakere og bedrifter som ble rammet. I den fasen vi nå er i, må vi legge til rette for aktivitet og omstilling, og det legger også tiltakene opp til.

Før sommeren fikk vi på plass det vi kalte for en lønnsstøtteordning. Den kom på plass etter et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Da den ordningen ble lansert, var det 217 000 personer som var helt eller delvis arbeidsledige eller permittert. Statistikken vi nå har, viser at i overkant av 100 000 personer har kommet tilbake i arbeid fra ordningen ble lansert, og frem til 31. juli. I august og september har ytterligere 44 000 personer kommet tilbake. Antall permitterte har gått kraftig ned. To av tre har kommet tilbake, men arbeidsledigheten er fortsatt for høy, og derfor er det fortsatt behov for tiltak.

I den proposisjonen som nå vedtas, lanseres en ny runde med lønnsstøtteordning. Det innebærer at bedrifter med omsettingsfall kan få opp mot 15 000 kr per permitterte de tar tilbake av sine egne, i oktober, i november og i desember. Det er vårt håp at dette skal bidra til å skape trygghet for bedriftene, og at de tar flere permitterte tilbake.

En av de bransjene som vi alle er bekymret for, er reiseliv. Jeg hører at representanten Gjelsvik sier at reiselivsordningen er et tomt skall. Jeg kan forsikre representanten Gjelsvik og andre i salen om at reiselivsordningen tar form. Næringsministeren leder arbeidet i tett samarbeid med LO, NHO, Virke og SMB Norge. Ordningen begynner å ta form, og den kommer til Stortinget om ikke så altfor lenge. Vi har også dialog med Fremskrittspartiet om det.

La meg til slutt også vise til de ordningene som nå er lagt inn for kommunene. Kommunene har fått god kompensasjon gjennom året, og våre ord om at kommunene skal få kompensert for nødvendige ekstrautgifter knyttet til korona, står fast. I løpet av kort tid får vi også arbeidsgruppens delrapport – hvor KS er representert – som vil vise hvilke utfordringer kommunene har stått overfor i år, og hva det kan være behov for til neste år. Men i den proposisjonen som i dag behandles, ligger det 500 mill. kr som er ment å treffe de kommunene som er hardest rammet, som har hatt smitteutbrudd, og som har måttet iverksette ekstra tiltak på grunn av det.

Jeg vil igjen rette en spesiell takk til Fremskrittspartiet for godt samarbeid om denne proposisjonen. Den kommer til å gi gode resultater utover høsten.

Rigmor Aasrud (A) [11:19:28]: Nesten 200 000 mennesker er fortsatt ute av arbeidsmarkedet over et halvt år etter at koronapandemien kom. For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende at tiltakene i krisepakkene har en sosial profil, at kostnadene ikke belastes fellesskapet mens gevinstene havner i private lommer. Det er viktig for å sikre tillit og bidra til at ulikhetene ikke øker enda mer enn de har gjort under Erna Solbergs regjeringer.

«Erna ser deg», sto det på munnbindet statsministeren troppet opp med i Stortinget på onsdag. Jeg tipper at alle de som har delt de 30 mrd. kr i skattelette, nikker gjenkjennende til det. Det inkluderer også dem som med krisepakken i juni fikk 1,3 mrd. kr i ekstrarabatt på formuesskatten fordi de eier aksjer. Også bedriftene som slapp å betale to ukers lønn for dem som ble permittert, føler seg nok sett.

Men arbeidsfolk som Solberg foreslo skulle miste nesten 40 pst. av inntekten sin over natta, ble de sett? Eller de som tjente under 150 000 kr, var lærlinger eller jobbet som frilansere og selvstendig næringsdrivende, så statsministeren dem da regjeringen i mars bestemte at landet skulle stenges ned?

Arbeiderpartiet kunne ikke akseptere at regjeringen lukket øynene for folk flest, og heldigvis hadde Stortinget bedre gangsyn enn regjeringen. Resultatet ser vi i denne proposisjonen. De midlertidige inntektssikringsordningene utgjør 16,5 mrd. kr. Det er mye penger – penger som Erna ikke så at folk trengte da de ble sendt hjem i mars. Siden Erna ser deg, blir hennes regjerings nyttårshilsen til dem som nå er ledige, at man fjerner de midlertidige ordningene fra nyttår. Når det nesten er 100 pst. flere på Navs ledighetsstatistikk, ser regjeringen det som passende å øke tiltaksplassene med skarve 11 pst.

Det er en urovekkende utvikling. Ledigheten biter seg fast, og antallet uføre øker med over 11 000 bare i år.

Arbeiderpartiet ser at fellesskap nytter. Vi mener det er nødvendig å forlenge de midlertidige inntektsordningene også etter nyttår fordi vi ser at koronasituasjonen er krevende for folk. Vi prioriterer trygghet for jobb og trygghet i jobb. Til det trenger vi velferdsstaten, og derfor foreslår vi å utvide perioden for dem som nå kan miste dagpengene sine, til ut året. Det koster 220 mill. kr. Vi foreslår bedre sikringsordninger for dem som er selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det koster også over 200 mill. kr. Vi legger inn mye mer penger til arbeidsmarkedstiltak, sånn at flere kan få hjelp til å komme seg tilbake i arbeid.

Åsunn Lyngedal (A) [11:22:48]: Vi er på tur inn i mørketiden, og den kan ofte være fin, men i år tror jeg den blir mørkere enn den bruker å være. Nedstengningen av samfunnet vil fortsette inn i 2021, og det har store konsekvenser for bedrifter og ansatte.

Virke har anslått at reiselivet alene har et omsetningsfall i 2020 på 80–90 mrd. kr. Hotellsengene står tomme, og det er ingen utenlandske turister som skal oppleve det fantastiske nordlyset i år. Det sier seg selv at vi vil se konkurser og oppsigelser om ikke fellesskapet nå stiller opp for reiselivet.

Til tross for denne situasjonen avsluttet regjeringen kompensasjonsordningen for bedriftene uten å ha et alternativ på plass for dem som ennå er sterkt preget av smitteverntiltak. Nå, snart halvannen måned etter at kompensasjonsordningen var over, er det fortsatt ingen avklaring. Vi behandler i dag en reiselivsdel av denne pakken som ikke svarer på de aller viktigste spørsmålene: Hvem kan få støtte, hvor mye støtte kan de forvente å få utbetalt, når kommer den, hvor er de tiltakene som skal legge til rette for aktivitet i reiselivsnæringen?

Når vi har stilt spørsmål til regjeringen om reiselivsdelen av pakken, sier de: Proposisjonen omfatter ikke forslag til en konkret innretning eller vedtak om bevilgning til utbetaling, og regjeringen har ikke lagt opp til at man skal realitetsbehandle kompensasjonsordningen før etter at vi har et grundigere forslag, og da kommer vi til Stortinget.

Det var keiserens nye klær vi ble presentert for på operataket 21. september. Skredderen er ennå ikke ferdig, og seriøse bedriftseiere og ansatte kan bare håpe at det snart blir klart hva de kan si til banken om økonomien sin denne høsten. Hvorfor har ikke regjeringen kommet i gang med arbeidet med denne krisepakken tidligere? Det var tydelig allerede 12. august, da det kom nye reiseråd, at denne høsten kom til å bli vanskelig – og så også vinteren.

Finansministeren tar feil. Han tar feil når han sier at markedet skal bestemme, og at vi må se hvem som har egenkapital nok til å overleve av seg selv. For reiselivet er en framtidsnæring, og det er en viktig eksportnæring. Alle faglig baserte scenarioer om framtiden tilsier at vi nordmenn selv og andre i Europa vil ønske å reise i Norge når alle igjen kan reise – til et rent, spredt befolket land med vakker natur og et godt offentlig helsevesen. Da er det å håpe at vi ikke har mistet den kompetansen og de verdiene som er i reiselivsbedriftene nå.

Det er ikke så lenge til det er mulig å tjene penger igjen, og Norge trenger nye eksportinntekter.

Elin Rodum Agdestein (H) [11:26:00]: Som flere har vært inne på, er dette den sjuende krisepakken Stortinget behandler, etter en rekordrask behandling i finanskomiteen. Siden mars har vi vært gjennom en veldig krevende periode for hele samfunnet – både for enkeltmennesker og for bedrifter. Selv om gjeninnhentingen har gått raskere enn vi fryktet, er bildet veldig sammensatt. Enkelte bransjer har opplevd vekst, mens andre har fått økende vansker gjennom høsten.

Fortsatt er usikkerheten stor. Krisen er ikke over. Ledigheten er fortsatt for høy, selv om den er kraftig redusert. Ledigheten skal ikke få bite seg fast. Derfor er det viktig at gjeldende tiltak justeres etter hvert som situasjonen og behovene endres. Det gjør vi i denne tiltakspakken.

Samtidig er det nødvendig at treffsikre tiltak videreføres. Derfor er det viktig at permitteringsordningen forlenges til 52 uker, at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreføres, og at vi får en ny runde med lønnstilskudd for å ta permitterte tilbake i jobb. Det reduserer usikkerheten for mange familier og personer. De som har stått i en vanskelig situasjon i lengre tid, altså over et halvt år, får nå større trygghet ut året. For dette tærer på mange; det er det ikke vanskelig å forstå.

Jeg vil også trekke fram kompensasjonsordningen for idrett, kultur og frivillighet – og potten på 120 mill. kr til næringsutvikling i distriktene. At vedlikeholdet på vei gjennom de 400 mill. kr til gryteklare fylkesveiprosjekter kom på plass, er svært godt mottatt rundt om i landet. Her løser vi åpenbare behov samtidig som vi stimulerer til aktivitet og tar ledig kapasitet i økonomien i bruk. Videreføring av den lave merverdiavgiftssatsen er også viktig for de bransjene det gjelder, reiselivet har vært nevnt, bransjene som fortsatt sliter.

Fortsatt er det meste usikkert. Sannsynligheten for at vi står overfor varige endringer i økonomien og store omstillingsbehov er stor. Å skape nye jobber er derfor jobb nummer én framover. Å ha kontroll på smitten blir avgjørende, og vi får håpe og sette vår lit til at det internasjonale vaksinearbeidet, der Norge er tungt inne, lykkes og får et gjennombrudd om ikke altfor lenge. I mellomtiden må vi holde ut, vi må holde avstand, og vi må holde sammen. For sammen skal vi ta hverdagen tilbake.

Karin Andersen (SV) [11:28:57]: Jeg tror både de som har mistet jobben, bedriftene og kommunene skal være veldig glad for at det ikke er regjeringens krisepakker som har blitt vedtatt, men at det er Stortingets påplussinger, som har gjort at det ikke har gått verre enn det har gjort.

Men jeg hører statsråden nå gjenta at i vår hadde han det for travelt til å sikre at de bedriftene som får økonomisk hjelp, ikke skulle si opp folk. Samtidig har han hatt veldig god tid nå til å få på plass de virkemidlene som skulle hjelpe kultur- og eventbransjen og reiselivsbransjen, der krisen er stor, slik at folk ikke mister jobben. Men da hastet det ikke så fælt.

Noe av det som er tryggheten i hverdagen når krisen rammer, er kommunene. Det er der folk får hjelp, det er det som gjør at lokalsamfunnene går rundt, men også der har regjeringen sviktet. Det er Stortinget som har plusset på de store summene til kommunesektoren. Men heller ikke i denne krisepakka har regjeringen skjønt at krisen nå er akutt i mange kommunestyrer. De sitter nå og kutter i tiltak til folk som har fått betale prisen for koronahåndteringen og smittevernberedskapen i kommunene. For det har kostet penger, og det har tatt personell, som gjør at mange ikke har fått den hjelpen de trenger. Nå trenger kommunene penger, slik at de ikke bidrar til økt arbeidsledighet, verken i egen virksomhet eller ved at de må sette alt vedlikehold, nybygg osv. på vent, for dette er en økonomisk krise som også fort kan slå inn i bygg- og anleggsbransjen. I Innlandet varsler de nå om at de vil redusere inntaket av lærlinger til neste år fordi ordrebøkene er nesten tomme.

Det er alvorlige ringvirkninger som kommer hvis man ikke sørger for at det som kan stå fast i en krise, nemlig kommunesektoren og offentlig sektor, skal stå som en påle, sikre at det er trygghet og velferd i hverdagen, og at det blir ringvirkninger i privat sektor. Regjeringen har sviktet på det. De har også sviktet noen av de kommunene som har vært rammet aller hardest, og de trenger omstillingspakker nå, mye raskere og mye større enn det regjeringen bidrar til, slik at de får flere økonomiske ben å stå på.

I tillegg har regjeringen foreslått en merkelig, næringsrettet ordning som kommunene skal drive med, altså økt byråkrati i kommunene, der det skal være forskjell fra kommune til kommune i hvor mye hjelp næringslivet får. Dette er et brudd på prinsippet om at kommunen skal ha ansvar for smitteverntiltakene, mens staten skal ha ansvar for de økonomiske konsekvensene. Det prinsippet bryter regjeringen, og det bidrar verken til likebehandling eller til trygghet.

Lise Christoffersen (A) [11:32:20]: Viktige deler av norsk økonomi og arbeidsliv står nå i en dobbelt krise, på grunn av både oljeprisfall og en pågående pandemi. Eksportrettet industri innen olje og gass, maritim sektor og fly- og bilindustri har mistet viktige deler av markedet nærmest over natta. Som representant fra Buskerud er det naturlig å vise til situasjonen for næringslivet i Kongsberg, men det gjelder flere steder. Tilbakemeldingene fra industrien selv er at nasjonale krisepakker ikke treffer de store industriaktørene godt nok, samtidig som disse industrilokomotivene er helt nødvendige for å sikre at Norge ligger i front i det grønne skiftet.

Den norske modellen, trepartssamarbeidet, ga oss velferdsstaten ved å ta oss gjennom tidligere kriser og utfordringer, og trepartssamarbeidet må nå gjøre det igjen. I den forbindelse er det nå svært viktig å støtte initiativet til Kongsberg-miljøet til en industripilot for å sikre helt nødvendig overgang fra Industri 3.0 til Industri 4.0 og forhindre at viktige industribedrifter og industriarbeidsplasser forsvinner ut av landet. En slik industripilot vil ikke bare bidra til å sikre nåværende og framtidige arbeidsplasser i Kongsberg, men også nasjonalt. Det er derfor viktig at regjeringa raskt følger opp initiativet fra Kongsbergs industrimiljø, slik at verdifull tid ikke går tapt.

Med en slik pilot kan ansatte stå i jobb istedenfor å bli permittert eller oppsagt, de kan bygge kompetanse for framtida og hindre at arbeidsplasser flyttes ut av landet. Kongsberg-miljøet har alle forutsetninger for å lykkes. Piloten er gryteklar. Det er allerede et tett samarbeid mellom arbeidsgiver og fagbevegelse, kommune, utdanningsinstitusjoner og Nav, men staten må med på laget. Hvor viktig Kongsberg-piloten er, understrekes ikke minst ved at Fellesforbundet og Norsk Industri i Riksmeklingsmannens protokoll fra tariffoppgjøret 2020 har en felles uttalelse der partene stiller seg bak initiativet fra Kongsberg og krever at Solberg-regjeringa svarer.

Regjeringas svar så langt er 10 mill. kr på Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er bedre enn ingenting, men det må følges av mer. Til de ti millionene har Kongsberg-miljøet skriftlig bedt alle partiene om en felles merknad om viktigheten av at industrien selv får styre bruken, slik at pengene treffer der de skal. Dessverre er det bare Arbeiderpartiet som har valgt å ta med denne merknaden i innstillingen. Jeg håper det bare er en glipp, og at statsråden kan forsikre at de ti millionene skal brukes slik industrien og partene på Kongsberg selv finner det best.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:35:36]: Norge har økonomiske problemer. Forskjellene mellom folk øker. I fjor gikk landet vårt med et underskudd på 277 000 mill. kr i handel med utlandet når vi korrigerer for olje- og gassvirksomhet. I enkelte kommuner står 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Dette var normalsituasjonen. Så har korona kommet på toppen. Varsellampene lyser nå for oss som ønsker at vi fortsatt skal være en velferdsstat med framtidstro for folk utover i hele landet vårt.

I en av våre største reiselivskommuner i Norge, Trysil, står 35 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder til vanlig utenfor arbeidslivet. Nå har den massive ledigheten kommet på toppen. I den situasjonen får vi høre fra næringsministeren og høyreregjeringen at dette er den nye normalsituasjonen, og at man skal starte med omstilling. Jeg lurer på hva regjeringen mener at næringslivet i Trysil skal omstille seg til. Det blir nok en omstilling til enda mer ledighet og utenforskap.

Alternativene, på lengre sikt, ligger selvfølgelig i det å få opp mer videreforedling av skogen og mer bruk av utmarka i Trysil. Men der ser vi i forslaget til statsbudsjettet at det svikter fundamentalt. Det er 50-øringer som går til skogbasert videreforedlende industri i Norge. I en kommune med en av de største konsentrasjonene av ulv i Norge er det heller ikke helt enkelt å se for seg at man skal stable opp stor grad av utmarksbasert beitenæring på kort sikt.

Vi må ta situasjonen, som mange folk og kommuner nå står i, på alvor, for den er ganske tøff. Det skjæres ned for både kommuner og fylkeskommuner, som nå over sju år har opplevd høyreregjeringens kutt og skjevfordeling. Man trenger ikke egentlig å skjønne at dette er krevende. Vi kan referere til en av hovedpersonene i Flåklypa, Reodor Felgen. Han sier det enkelt: «Nøtt’ itte å bygge bil da vettu, når’n itte eier nåla i veggen.»

Slik er det med den såkalte omstillingen. Hvis folk skal ha arbeid, må vi både understøtte reiselivsbedriftene slik at de har en framtid, og i tillegg må vi kjøre på med storstilte investeringer i det å bruke skogen som råstoff, for nye industriarbeidsplasser i Norge.

Trond Giske (A) [11:38:54]: Det er ulike årsaker til at bedrifter rammes av koronakrisen. Noen rammes fordi etterspørselen har forsvunnet. Andre rammes fordi internasjonale konjunkturer ødelegger etterspørselen. Noen rammes rett og slett på grunn av de reglene vi som fellesskap og regjeringen har innført. En av disse næringene er kulturlivet. Det er helt riktig, som både regjeringen og stortingsflertallet har understreket i sine krisepakker, at det ikke er noen målsetting å berge bedrifter som uansett ikke har livets rett. Vi ser nok i koronakrisen at en del av de omstillingene som uansett hadde skjedd – kanskje i løpet av en periode på fem til ti år – nå skjer mye raskere.

I kulturlivet er det ikke slik. Folk er klare til å gjøre en jobb. Publikum ønsker å være publikum, og det er heller ikke internasjonale konjunkturer som påvirker. Tvert imot tyder jo alt på at vi i framtiden kommer til å bruke mer av tiden vår og pengene våre på å etterspørre de produktene og tjenestene som kulturlivet gir oss. Nå er kulturlivet i krise. Regjeringen har vært bakpå fra dag én. Ordningene har kommet på plass for sent, og de har i tillegg vært feil innrettet. Det virker som om regjeringen og Kulturdepartementet rett og slett har hatt vanskeligheter med å skjønne hvordan bedriftene i kulturlivet er organisert.

I august annonserte statsråd Raja at han skulle fase ut dagens kompensasjonsordning og i stedet komme med en stimuleringsordning, men rammene for denne er ennå ikke på plass. Når kompensasjonsordningen nå trappes ned, rammer det veldig mange av dem som trenger vår hjelp. Når man f.eks. krever at arrangementer skal ha vært planlagt før 12. mars, kjenner man kulturlivet svært dårlig. Det er ikke mange som har skrevet kontrakter på det som f.eks. skjer under store juleturneer, på et så tidlig tidspunkt.

Kulturlivet har i månedsvis drevet opplæring av regjeringen – om hvordan dette er en stor næring som sysselsetter mange mennesker, finnes over hele landet og bidrar til verdiskaping og aktive lokalsamfunn – men har ikke blitt lyttet til.

I mars sa vi i Arbeiderpartiet at vi trenger en bred kompensasjonsordning som hjelper hele kulturlivet. Regjeringen stemte den gangen mot at kompensasjonsordningen også skulle dekke underleverandører. Det er endret, men ennå er ikke hjelpen god nok. Trondheim Lyd, f.eks., som er en nøkkelbedrift i kulturlivet hos oss, har drevet i 35 år. Nå står de rett og slett i fare for å gå over ende.

Det som er problemet, er at kompetansemiljøene, disse bedriftene, ikke bare kan gjenoppstå når krisen er over, selv om det er etterspørsel etter dem, og selv om det er en framtidsnæring. Her må regjeringen stille opp på en helt annen måte for å sørge for at bedrifter skal ha livets rett i framtiden.

Geir Pollestad (Sp) [11:42:05]: Då krisa trefte landet, vart det sagt at det var eit mål at næringslivet skulle koma seg mest mogleg uskadd gjennom krisa. Eg vil løfta fram spesielt to område der eg meiner me står i fare for at det ikkje skjer.

For det fyrste: luftfarten. Den er viktig for alt næringsliv i Noreg. At folk kjem seg til og frå er veldig viktig i eit langstrakt land, men luftfarten er òg ei næring som i kraft av seg sjølv sysselset tusenvis av folk både i lufta og på bakken. No ser me at det er ting som er i ferd med å skje, og eg meiner det som skjer, ikkje er godt nytt.

For det fyrste ønskjer ein aktør med tung statleg hjelp å koma seg inn i denne marknaden. Det kan ein berre registrera, men òg flyselskapet Wizz Air har no kasta auga sine på den norske marknaden. Dette er sjølvsagt ei billegbedrift i Europa som har masse ledige fly, inga fagforeiningar, som treng ein marknad i den tida dei er inne i, og som ser sitt snitt no når den norske luftfarten ligg nede, til å koma inn i ein av de få delvis fungerande luftfartsmarknadane i Europa.

Der synest eg regjeringa har vore for passiv. Eg registrerer at Erna Solberg sin kommentar den dagen alt dette skjedde, var å fokusera på auka konkurranse på det norske flynettet. Eg synest det er heilt feil tilnærming. Wizz Air vil aldri fly Kristiansund–Oslo. Dei vil for så vidt aldri fly Kristiansand–Oslo heller.

Me vil ikkje få eit ordentleg flytilbod etter krisa viss me no lar alle slags billegselskap koma inn i Noreg, grunnleggjande i strid med det som er den norske arbeidskrafts- og arbeidslivsmodellen, nemleg at folk har rett til å organisera seg, og at arbeid i Noreg i størst mogleg grad skal skje med norsk arbeidskraft og med norske lønns- og arbeidsvilkår. Det regjeringa møter luftfarten med, er ein vegg av avgifter. Ein kan nemna flypassasjeravgift, auka CO₂-avgift og at reiselivsmomsen vert heva. Det er regjeringa sitt svar.

Ei anna næring som står i fare for varig skade, er reiseoperatørane. Her har Stortinget fatta eit vedtak om at dei skal få dekka 80 pst. av sine tap i ein gitt tidsperiode, i form av tilskot. No kjem regjeringa og nappar tilbake dei pengane, brukar dei til andre føremål og seier at 40 pst. får halda.

Dette handlar om kven som i framtida skal organisera reiser inn til Noreg. Ønskjer me at det skal vera eit mangfald av bedrifter rundt om i heile landet, eller ønskjer me å overlata òg den marknaden til store internasjonale aktørar? Dei står klare, og me må ha ein politikk sånn at dei ikkje vinn fram, sånn at me kjem gjennom denne krisa med flest mogleg bedrifter intakte.

Ingrid Heggø (A) [11:45:17]: Det er svært sjeldan eg gjer Erna Solberg sine ord til mine, men i dag har eg, som stemmeforklaring, eit behov for å seia: «Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene.» Dei fleste forslaga har svært gode intensjonar, og nokre er til forveksling veldig like liknande forslag vi sjølv har hatt, og er òg forslag vi sjølv har hatt. Men når ordlyden vert at Stortinget ber regjeringa løyva, og så er det manglande finansiering, ser vi oss dessverre nøydde til likevel å røysta imot ein del av forslaga.

Arbeidarpartiet røystar for forslag nr. 1, og sjølvsagt for alle eigne forslag, vidare for forslaga nr. 11–19 og forslag nr. 21, frå Senterpartiet, for forslaga nr. 24, 25, 27–29, 32, 33, 35 og 36, frå SV, og for forslaga nr. 46, 48, 52, 55, 59 og 60, frå Raudt. Dei lause forslaga nr. 63, 64, 65 og 66, frå Senterpartiet, vert òg støtta.

Ei lita forklaring når det gjeld forslag nr. 20: Arbeidarpartiet har tidlegare føreslått desse forbetringane for sesongbedriftene, bl.a. i revidert nasjonalbudsjett, men vart røysta ned av fleirtalet. Fleirtalet ville ikkje vareta sesongbedriftene i den gamle ordninga på ein god nok måte. Når vi har gjort det vi kan i forhandlingar og forslag, og når det no vert forhandla om ny pakke for reiselivet, må kampen for sesongbedriftene no takast i neste ordning, slik vi òg understreka i merknadene våre.

Når det gjeld forslag nr. 23, om studentar og inntektsbortfall: Arbeidarpartiet deler intensjonen om å sikra studentane òg i haust, og vi har tidlegare fremja forslag om det. Vi meiner at hensikta i vår ikkje fungerte etter intensjonen, og meiner difor at forslaget vårt var mindre detaljstyrande, men meir presist om å finna ordningar for problem studentane opplevde.

Forslag nr. 27 røystar vi for. Arbeidarpartiet føreslo i trontaledebatten forlenging av dei midlertidige dagpengesatsane fram til 31. mars. Vi er opptekne av at dette må vera føreseieleg og ikkje kvila på vage formuleringar med stort tolkingsrom, så vi støttar dette ut frå intensjonen om forlengd sats, men meiner likevel at spørsmålet må vurderast på nytt til våren.

Forslaga nr. 31 og 34 røystar vi imot fordi vi vil forlengja perioden for dei med arbeidsavklaringspengar som treng det, og det er dei som skal avklarast som arbeidssøkjarar i ein så krevjande arbeidsmarknad som vi har no. Difor føreslår vi å forlengja for desse ut året. For andre grupper er det no naturleg å venda tilbake til normalen. Viss smittesituasjonen vert endra slik at helsehjelp eller tiltak er vanskelege å delta i, må spørsmålet sjølvsagt takast opp igjen.

Så vil eg be om ordet på nytt for å koma opp og fortsetja stemmeforklaringa.

Aleksander Stokkebø (H) [11:48:42]: «Drømmen leve, det skal bli en blåe dag». Det kunne vært slagordet til Høyre, men det er sangen til vår alles kjære Viking – ikke sant, statsråd – regjerende norgesmester i fotball, som var blant mange klubber som denne uken fikk en avgjørende støtte til å holde seg videre på banen. Også Stavanger Svømmeklubb, som jeg besøkte forleden, kan nå puste mer med magen. De falt tidligere utenfor, men i den nye idrettspakken kom de med. Dette viser at regjeringen og Stortinget lytter og justerer tiltakene slik at de treffer stadig bedre. Det viser også krisepakken vi nå har til behandling.

Etter en krevende vår går mer i riktig retning nå. Fra juni og ut august gikk antallet permitterte ned med 120 000 mennesker, og det må fortsette. Derfor forlenges lønnsstøtten nå ut året, slik at flere bedrifter får drahjelpen som gjør at de kan ta flere inn i jobb. Men selv om det går bedre for mange og samfunnet er noe mer åpnet opp, er det mange næringer som ennå sliter, som begrenses av strenge, men nødvendige smitteverntiltak. Krisen er ikke over.

Reiseliv er en av de næringene som har størst utfordringer. Wenche og GuideCompaniet i Stavanger sentrum holder vanligvis 140 guider i sving. De har omstilt seg og tenkt å holde folk i jobb, men uten turister er det ikke så lett. For Wenche og andre i reiselivet er det derfor bra at regjeringen forlenger lavere moms og omstillingsordningen, men spesielt viktig er det at vi lager en målrettet ordning nettopp for reiseliv.

Arrangørene som samler de største folkemengdene, som messer og matfestivaler, er særlig hardt rammet. Det er arrangementer som skaper store ringvirkninger for samfunnet. I høst reddet vi, på tross av MDGs innbitte motstand, ONS – verdens andre største offshore energimesse i energihovedstaden. Det er bra, for de bygger seg nå opp til å bli en av de største i verden på fornybar energi til havs. Nå får også andre åpne publikumsarrangementer drahjelp. I den anledning vil jeg anbefale alle representantene å besøke Gladmat, Nordens største matfestival.

«Alt blir bra.»

Åsunn Lyngedal (A) [11:52:02]: Regjeringen gikk på et nederlag i revidert nasjonalbudsjett når det gjaldt pakkereiseselskapene. Sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet fikk vi flertall for å gi støtte og ikke bare lån til reisearrangørene. Hvorfor det? Jo, fordi de hadde sittet og refundert reiser som folk hadde planlagt i ett siden vi stengte ned 12. mars, og manglet veldig mye av refusjonene som de hadde lagt ut til flyselskaper og andre hotell. Jeg ser at regjeringen prøver seg på en omkamp. Der vi sa at man skulle kunne få inntil 80 pst. av refusjonene sine dekt av denne støtteordningen, sier regjeringen nå: Nei 40 pst. får holde. 40 pst. holder ikke

Jeg har et behov for å si noe om Svalbard. Da flytrafikken stengte ned og vi fikk de smitteverntiltakene vi fikk, ble det utrolig vanskelig å drive reiselivsaktivitet på Svalbard, og det er noe av det eneste Svalbard lever av etter at man har stengt ned kulldriften på Svalbard. Vi er i dag invitert til å vedta 25 mill. kr til Svalbard. Det gjør jeg med stor glede, men jeg mener det er en skam at vi ikke vet noe om hvordan tilgangen til disse pengene blir for reiselivsbedriftene på Svalbard. Det føyer seg inn i rekken av uforutsigbar næringspolitikk vi står overfor fra regjeringen.

Jeg mener at det er grunn til å spørre regjeringen. Da finansministeren presenterte statsbudsjettet, sa han at markedet skal avgjøre hvem som skal overleve. Det er grunn til å be om en klargjøring av om regjeringen mener at når man stenger ned markedene til visse bransjer på grunn av at man skal beskytte oss mot pandemien, er det bare de som har egenkapital nok til å leve til det åpner seg, som skal være med oss videre. Eller skal vi som fellesskap stille opp, slik at vi har med oss disse bedriftene når vi igjen kan reise – når europeerne kommer til oss?

Jeg synes dette føyer seg inn i rekken av det regjeringen gjør på mange felt: sier én ting, gjør noe annet. Man vet at krisen ikke er over ved årsskiftet, men man kutter allikevel i støtten til de arbeidsledige ved årsskiftet. Kan man bare komme ut i åpent lende med argumentene sine og si: Nei, vi har tenkt at de som ikke har egenkapital nok, skal gå konkurs, og så får de bygge seg opp igjen den dagen markedet for reiselivet er tilbake.

Ingrid Heggø (A) [11:54:52]: Då fortset eg stemmeforklaringa til Arbeidarpartiet med forslag nr. 51: Ei rettferdig byrdefordeling mellom arbeidstakar og arbeidsgjevar i permitteringsordninga er viktig. Difor skal normalsituasjonen vera 15 dagar. Vi stemmer likevel mot dette fordi vi meiner at dette først skal drøftast med partane, i tråd med den norske modellen og i motsetnad til det høgreregjeringa gjorde i starten av krisa, og det Raudt føreslår her i dag.

Forslag nr. 53 vil vi stemma mot. Vi vil ikkje forlengja det berre ut året, men har føreslått den 31. mars. Vi ønskjer også å vidareføra dagens kompensasjonsgrad.

Til forslag nr. 40: Arbeidarpartiet meiner det er avgjerande at alle sektorar, inklusiv luftfarten, set i verk tiltak som reduserer klimautsleppa. Auka bruk av avansert biodrivstoff er viktig i denne samanhengen, men vi kan ikkje støtta forslaget om å setja dette som eit absolutt krav til både gamle og nye krisepakker.

Til forslag nr. 61: Dette kostar 134 mill. kr ut 2020, og eg ser ikkje midlar til dette i innstillinga. Difor stemmer vi mot.

Til forslag nr. 62: Vi har stått på for å ha ei statleg ordning i denne saka. Difor stemmer vi mot.

Arbeidarpartiet vil òg stemma mot forslag nr. 2, frå regjeringspartia, for vi vil ha 80 pst. kompensasjonsyting, ikkje 60 pst., som er deira forslag.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:56:51]: Jeg merket meg at representanten Agdestein var oppe på talerstolen i stad og sa det var viktig å videreføre treffsikre tiltak, og nevnte konkret reiselivsmomsen som eksempel. Da er det litt vanskelig å skjønne hvorfor det for reiselivet er viktig med en momssats på 6 pst. i desember, mens den i januar skal dobles til 12 pst. Er det noen som ser for seg at denne krisen for reiselivet, og for de andre som er omfattet av den lave momssatsen – transportnæring, kultur – plutselig skal være over i løpet av julen, at en har normalisert situasjonen i januar? Vi må sørge for både forutsigbarhet og langsiktighet for dem som planlegger innenfor de næringene, for å sørge for gode rammevilkår og sikre så mange arbeidsplasser som mulig.

Det handler ikke bare om reiseliv. Det handler eksempelvis om drosjesjåføren som må være organisert som selvstendig næringsdrivende, som fra 1. januar mister inntektssikringsordningen, som fra samme dato får doblet momssats, og som i tillegg, etter alle solemerker, også detter ut av kompensasjonsordningene for øvrig. Det er uklokt for dem som blir rammet. Derfor må en inn med tiltak som virker overfor alle.

Når det gjelder kompensasjonsordninger, tviler jeg ikke på at en sitter og jobber med det i departementet, men det som er lagt fram for Stortinget, er et tomt skall. Det sies ingenting konkret om hva slags støtte en kan vente, og i hva slags situasjoner en kan gjøre det. Jeg vil absolutt anbefale regjeringen å lytte nøye til dem som kommer med innspill, fra både reiselivsbransjen, eventbransjen og andre, som har gitt helt konkrete, målrettede innspill til hvordan en ordning kan innrettes. En må også sørge for at det ikke skal avgrenses til et beløp på 1 mrd. kr.

Til representanten Stokkebø, som snakket om matfestivaler og lukkede arrangement: Ja, det er bra at det er noen som er ivaretatt, men for eventbransjen, for artister, for dem som driver med lys og lyd, er det jo like viktig uansett om en har et lukket arrangement, eller om det er et åpent arrangement. De avgrensningene en lager, gjør at noen blir ivaretatt, andre blir det ikke. Det gjelder også matfestivaler. En matfestival som ikke er blitt avlyst, men som er forsøkt gjennomført på beste vis, som en har eksempel på fra Trøndelag, kommer ikke inn under støtteordningen slik den er innrettet. Vi må altså ha målrettede tiltak. Den nye støtteordningen som er foreslått skal gå til kommuner, viser nettopp denne uforutsigbarheten som kommunene blir stilt overfor når en sier at kommunene skal ha medfinansiering. Nei, kommunene skal ha full kostnadsdekning på alle områder. Istedenfor bør en ha en ordning som går direkte til de bedriftene som er rammet.