Stortinget - Møte torsdag den 5. november 2020

Dato: 05.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 39 S (2020–2021), jf. Dokument 8:139 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:22:53]

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Arild Grande, Elise Bjørnebekk-Waagen og Lise Christoffersen om likestilling mellom ektepar, registrerte partnere og samboere når det gjelder etterlatte- og ektefellerettigheter i offentlige og private tjenestepensjoner (Innst. 39 S (2020–2021), jf. Dokument 8:139 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Dette er eit representantforslag der forslagsstillarane fremjar forslag om å be regjeringa kome med forslag til endringar i reglane for attlevande- og ektefellepensjon i dei lovfesta tenestepensjonsordningane og i føretakspensjonslova, sånn at sambuarar som har arverett i samsvar med arvelova, blir likestilte med ektefeller når det gjeld rettane til ektefeller og sambuarar i attlevande- og ektefellepensjonar.

Vidare blir det føreslått at det skal kome forslag til endringar i føresegnene i folketrygdlova om det er nødvendig for at den lova skal vere i samsvar med føresegnene i arvelova om ektefeller og sambuarar.

I svarbrevet til komiteen opplyser statsråden om at regjeringa jobbar med eit lovforslag der tematikken knytt til rettane til attlevande i folketrygda vil bli tekne opp. Denne saka blei lagd fram 16. oktober og er til behandling som Prop. 13 L for 2020–2021 i arbeids- og sosialkomiteen mens vi har denne debatten. I proposisjonen blir òg rettane for sambuarar til offentleg tenestepensjon tekne opp.

Det kan vere fleire gode grunnar til å likestille ektefeller og sambuarar når det gjeld attlevandedekning frå offentleg tenestepensjon, men eventuelle vurderingar bør takast i lys av dei endringane som blir gjorde i folketrygda.

Når det gjeld dei private tenestepensjonsordningane, er det i dag vide rammer for at verksemdene i privat sektor kan velje om dei skal ha ytingar for attlevande knytt til tenestepensjonsordninga si, og kva nivået på dei ytingane skal vere. Ei eventuell vurdering av endringar i utforminga av dei frivillige ytingane bør i tilfelle sjåast i lys av endringane som blir føreslåtte i folketrygda og eventuelt for offentleg tenestepensjon.

På bakgrunn av dette har fleirtalet meint at det ikkje er riktig å gå vidare med noko vedtak no, all den tid det ligg eit lovforslag til handsaming i arbeids- og sosialkomiteen.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg tar ordet bare for å påpeke at vi selvsagt mener at disse forslagene burde vært vedtatt, så vi kommer til å stemme imot innstillingen om at de ikke skal vedtas. Men når vi ikke tar dem opp igjen og fremmer dem, er det fordi, som også foregående taler pekte på, regjeringen nå i mellomtiden har lagt fram et forslag om endringer i folketrygdloven for Stortinget, som omhandler bl.a. disse problemene, og at vi da finner det mest formålstjenlig å fremme forslag under behandlingen av den saken. Jeg går derfor ikke nærmere inn på sakens realitet.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Høyre mener at det er flere gode grunner til å likestille ektefeller, partnerskap og samboere når det gjelder retten til gjenlevendeytelse fra offentlig tjenestepensjon. For private virksomheter er det altså ingen plikt etter lov om obligatorisk tjenestepensjon å ha pensjonsdekning for gjenlevende, men dersom gjenlevendedekning ikke er avtalt i tariffavtale e.l., kan virksomhetene selv velge om de ønsker å ha en slik ordning.

I foretakspensjonsloven er det vide rammer for virksomhetene til å velge den ordningen de ønsker, og her er ytelsen som regel livsvarig, selv om den også kan gis for en tidsbegrenset periode.

Etterlatteutvalget avga sin rapport NOU 2017: 3, Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform. Der vises det til at dagens samlivsmønstre er mer mangfoldige og mindre dominert av de livslange ekteskapene. Derfor arbeider Arbeids- og sosialdepartementet med et lovforslag der denne tematikken vil bli tatt opp.

Høyre mener en vurdering av endringer i gjenlevendeytelsene fra offentlig tjenestepensjon bør gjøres i lys av endringene som foreslås i folketrygden, og at en eventuell rett til gjenlevendeytelse for samboere bør inngå som en del av denne gjennomgangen. En endring av reglene i de lovfestede tjenestepensjonsordningene vil medføre at reglene i kommunal tjenestepensjon må endres tilsvarende, og de vil også kunne ha konsekvenser for arveloven, som må avklares og tydeliggjøres.

Høyre mener altså at det er flere gode grunner til å likestille ektefeller og samboere når det gjelder retten til gjenlevendeytelse fra offentlig tjenestepensjon, men for Høyre er det viktig å vurdere eventuelle endringer i lys av endringene som vurderes i folketrygden når den kommer til behandling. Vi mener det er viktig å se ytelser til gjenlevende i sammenheng og vil derfor stemme for anbefalingen fra komiteen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: I likhet med dem som står bak representantforslaget, mener også jeg at det er gode grunner til å ha like regler for samboere og ektefeller når det gjelder rett til etterlattepensjon. Jeg vil derfor vurdere om det er behov for å gjøre endringer i reglene for private tjenestepensjoner, men jeg mener dette må gjøres som et ledd i en samlet vurdering av regelverket.

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. Det kan være naturlig med en modernisering av ytelsene for offentlig tjenestepensjon i lys av endringene som nå foreslås i folketrygden.

Når vi uansett skal ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket for etterlatteytelser, er det naturlig også å vurdere endringer i de private ordningene samtidig. Private tjenestepensjonsordninger skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det innebærer bl.a. at bedriftenes ordninger må ha alderspensjon for de ansatte og fortsatt pensjonssparing ved uførhet. Det er valgfritt om slike ordninger i tillegg skal gi ytelser til etterlatte. Dersom ordningen har ytelser til gjenlevende, kan dette være i form av ektefellepensjon, samboerpensjon eller begge deler. Ektefellepensjon skal i tilfelle også omfatte pensjon til registrerte partnere.

Tall fra Finans Norge viser at ektefellepensjon og samboerpensjon er lite utbredt i innskuddspensjonsordninger, som er den vanligste formen for private ordninger. Kun 3 pst. av innskuddsordningene har ektefellepensjon eller samboerpensjon i dag.

Jeg mener at bedriftenes valgfrihet i om ordningene skal ha etterlatteytelser eller ikke, bør videreføres. Utover lovfastsatte minstekrav til pensjon for de ansatte bør bedriftene fortsatt kunne tilpasse ordningene til sin økonomi. Jeg har derfor ikke planer om å foreslå endringer i valgfriheten i å ha etterlatteytelser.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 10. november