Stortinget - Møte onsdag den 18. november 2020

Dato: 18.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:32]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: I går kom tall på den økende ledigheten i Norge. Nav-direktøren kunne melde om at det kom én ny arbeidssøker i minuttet til Nav de siste dagene. Det kommer som følge av covid-19-smittesituasjonen og tiltakene som er vedtatt politisk for å stenge ned. Målet her er å beskytte sårbare og syke mennesker, men konsekvensen er at flere hundre tusen kvinner og menn permitteres, eller mister jobben.

At det tok tid å iverksette tiltak i mars, kan vi forstå. At vi nå er på etterskudd, når den andre smittebølgen kommer, er vanskeligere å forstå, og det er kritikkverdig. De permitterte og ledige er blant de sårbare vi nå må stille opp for. De siste dagene har jeg snakket med mange som har mistet jobbene sine, ikke bare én gang, men to ganger. De kan ha blitt permittert i mars, fått igjen jobben i august og så blitt permittert igjen nå i høst, og vet ikke hvordan framtiden blir. Det er ofte hjerteskjærende historier om folk som får livet sitt satt på vent, stor usikkerhet i familieøkonomien og knapt noen muligheter i arbeidsmarkedet. Og i bunnen ligger at de eller bedriftene de jobber i, ikke har gjort en dårlig jobb, men de er altså pålagt å stenge ned gjennom politiske vedtak. Denne pandemien rammer skjevt og usosialt, og en del av dugnaden må være å stille opp for dem.

I 2014 fjernet regjeringspartiene og Fremskrittspartiet retten til å opptjene feriepenger mens man gikk på dagpenger. Nå ser vi for alvor konsekvensene av det. Over en kvart million kvinner og menn opplever at de mister store deler av feriepengene sine neste sommer fordi de ikke har opparbeidet seg disse rettighetene mens de har gått på dagpenger.

Arbeiderpartiet mener at det nå må være vanlige arbeidsfolks tur – ikke nye lettelser for dem på toppen. Vi vil gjeninnføre ferietillegg for dagpenger og gi folk kompensasjon for at de ikke får opparbeidet seg rett til feriepenger, slik de ville gjort dersom politiske myndigheter ikke hadde stengt ned. For en vanlig arbeidstaker kan det handle om mellom 10 000 og 20 000 kr, slik at de har råd til husleia og en ferie for barna.

Mitt spørsmål er: Ser ikke statsministeren at i denne ekstraordinære krisen vil slike feriepenger være et treffsikkert virkemiddel for å kompensere for noe for dem som tjener minst, og som har tatt en stor belastning i møte med denne pandemien?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er glad for at vi tidligere denne uken kunne meddele at det var enighet blant et flertall på Stortinget om rammer for kompensasjon til bedrifter fremover som er rammet av covid-19.

Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at de bedriftene som rammes, skal kompenseres. Derfor har vi også jobbet ut fra hvem som til enhver tid er rammet. Samtidig har vi forsøkt å jobbe med ordninger som bidrar til mer aktivitet og mer stimulanse til at folk jobber. Derfor har vi bl.a. en lønnstilskuddsordning for folk som tar tilbake igjen permitterte i jobben, som har vært inne for å få til mer aktivitet i den perioden vi har hatt lyspunkt i smittesituasjonen. Det er derfor viktig å si at vi skal tilpasse kompensasjonsordninger til hvordan smittebildet er. Vi har vist stor grad av fleksibilitet – og det har også Stortinget vist – i å kunne tilpasse ordninger til hvordan smittebildet til enhver tid er.

Men målet vårt er selvfølgelig alltid at flest mulig som kan jobbe, er i jobb, og at flest mulig bedrifter som har muligheter til aktivitet, driver med aktivitet. Det har vært grunnleggende for måten regjeringen har beveget seg i forbindelse med disse sakene. Så er vi i en høyere smittebølge nå. Det krever at vi har mer generelle kompensasjonsordninger, og jeg er glad for at det er avklart en ramme for dette gjennom den enigheten som ble mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tidligere denne uken. Det gjør at det er større grad av stabilitet for bedriftene, som ser fremover.

Når det gjelder feriepenger, er vårt utgangspunkt at de som er arbeidsledige, får arbeidsledighetstrygd også i det som er ferie, og om sommeren. Noen er kommet tilbake igjen i jobb, og det viktigste vi gjør, er faktisk å få folk tilbake igjen i jobb. Derfor har det ikke vært prioritert fra vår regjering å ha feriepenger basert på dagpengene. Vi har ønsket å målrette de tiltakene i mye større grad mot å sørge for at det er jobber, at folk kommer tilbake på jobb, men at de som er på dagpenger, også skal få dagpenger i sommerperioden.

Jonas Gahr Støre (A) []: Det er jo ingen motsetning her mellom å stille opp for bedrifter og sørge for at det er jobb, og å sørge for at de som blir rammet av politiske tiltak som stenger ned virksomheten, kan ha en familieøkonomi som gjør det mulig å komme seg videre. Det er jo ikke slik at man har en god økonomi når man går permittert, selv med de bedringene som er foretatt i dagpengene her fra Stortinget. Så alt det statsministeren sier om at bedriftene skal komme ut på andre siden av krisen, ja, at det ikke var klare tiltak for det da de nye smittetiltakene kom i høst, mener jeg er uforståelig. Men oppmerksomheten om de menneskene som nå vil oppleve å kunne tape tusenvis av kroner om de kommer i jobb på nyåret, fordi de har vært permittert store deler av 2020, det opptar ikke statsministeren. Det er også veldig negativt for mennesker som mister de pengene, når man kommer til ferien. De får antageligvis ikke råd til å ta ferie, om de kan ta ferie. Og vi har en reiselivsnæring som trenger at folk reiser rundt. Hvorfor er ikke statsministeren opptatt av å se disse menneskene, som er blant våre mest sårbare i den krisen som nå rammer?

Statsminister Erna Solberg []: Representanten Gahr Støre tar feil når han sier at vi ikke var forberedt på tiltak. Vi har vært forberedt på tiltak for de gruppene og de arbeidsplassene som har vært rammet, hele tiden. Men innretningen internt i tiltakene har skiftet noe, fra å motivere til å stimulere til mer aktivitet fordi vi har ønsket å få flere tilbake igjen i jobb. Derfor har vi hatt omstillingstiltak, derfor har vi hatt tiltak f.eks. for kulturvirksomheten for å stimulere til aktivitet i vintermånedene fremfor bare å gi kompensasjonsordninger. Men når vi har sett at det er blitt et behov for noe videre, har vi altså hatt et system som vi har jobbet med for at vi skal kunne utvide dette.

Når det gjelder spørsmålet om feriepenger, er det etter min mening viktig at vi i denne pandemien sikrer at vi ikke gjør endringer i store viktige ordninger som har vært gjennomført de siste årene, som igjen vil bidra til at balansen i budsjettene som er trangere i fremtiden, blir vanskeligere. Vi gjorde en prioritering i 2014, og vi var tydelige på at det å gi feriepenger til folk som var kommet tilbake igjen i jobb, hadde mindre prioritet, mens vi samtidig sørget for at alle de som var permitterte, fikk penger i løpet av hele sommeren, og det sikret at de det var mest viktig for å få penger, fikk penger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Balansen i budsjettene handler om hva man prioriterer. Vi mener at det nå er vanlige arbeidsfolks tur og ikke dem statsministeren ser til når hun skal balansere.

Men la meg stille et konkret spørsmål. Høyres Heidi Nordby Lunde, som er sosial- og arbeidspolitisk talsperson, kaller forslaget om å gi feriepenger til dem som er permitterte, for galskap. Hun mener at det å gi arbeidsfolk som har vært permittert, feriepenger, som vi mener er et rettferdig påslag i en utsatt og presset økonomi, er som «å gi arbeidsledige ferie fra å søke jobb». Er statsministeren enig i den vurderingen, at det å miste den muligheten – du er kommet i jobb kanskje på vårparten, du mister den muligheten, du får ikke feriepenger – er som å ta ferie fra å søke jobb? Er det galskap?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg vet ikke i hvilken sammenheng dette ordet er brukt av representanten Nordby Lunde, derfor vil jeg heller ikke kommentere det spørsmålet som sådan, for jeg vil ikke bekrefte den varianten som Jonas Gahr Støre nå gir fra talerstolen.

Men hvis jeg får lov å understreke en ting: De som nå ikke får feriepenger, er de som er kommet tilbake igjen i jobb. Det er de som faktisk jobber. Du kan gå på dagpenger, du kan også reise hvis du går på dagpenger, du kan også få muligheter til å gjøre det, men da er det dagpengesystemet. Dette var jo den andre delen av den omleggingen vi gjorde da vi endret i 2014, å sørge for at de som er arbeidsledige, ikke mister inntekten. De vil fortsatt ha dagpengene sine, men vi sørget for at de som kom tilbake igjen i jobb, ikke fikk dagpenger på den opparbeidelsen de hadde hatt i perioden, for det viktigste er å prioritere. Så skjønner jeg at det for Arbeiderpartiet bare er et spørsmål om prioritering. Jeg har sett deres alternative statsbudsjett, og det er så mangelfullt på inndekning for fremtiden at det blir interessant fremover å vite hvordan Arbeiderpartiet skal dekke inn alle sine overbud, som kommer nesten hver eneste dag.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: La meg ta et konkret eksempel. Jeg snakket med en i går, han het Robin, som var vekselvis kokk og resepsjonist på et hotell. Han ble permittert i mars. Så fikk han jobb igjen, i kort tid, utpå høsten og er nå permittert igjen etter at de nye tiltakene stenger ned hotell og restauranter. Han lever for noen tusen i måneden. Om han kommer i jobb igjen – som vi da håper, uti 2021, med ny vaksine, og la oss håpe at det blir en bedret situasjon – får han en ny smell neste sommer. Han må da gå feriemåneden nesten uten lønn eller godtgjørelse. Er det rettferdig, statsminister, eller er det kanskje dette som er galskap?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har møtt og møter mange som har mistet jobben, som er permitterte, og jeg vet at det aller viktigste de er opptatt av, faktisk er å få jobben tilbake. Det å jobbe når du har hatt en lang periode hvor du ikke har kunnet jobbe, har en høy verdi for alle. Det er nettopp det vi gjør ved å sørge for at de som går på dagpenger, fortsatt vil ha muligheten til å få betalt også under feriemånedene om sommeren. De som er kommet tilbake igjen i jobb, vil da ikke få feriepenger, men de får altså en jobb, og det er jo det aller viktigste. Dette var en reform som vi gjorde endringer på, fordi vi gjorde en spissing av hva som er viktigst fremover. Det er å sørge for balanse i budsjettene, prioritere de svakeste og sørge for at folk får jobbene tilbake.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Statsministeren prøver å gi et inntrykk av at de er forberedt på det som nå skjer. Det er ganske uforståelig at de prøver på det. I september opphørte nåværende kompensasjonsordning for bedriftene. Utbetaling fra den kompensasjonsordningen det nå er enighet om, kan tidligst skje i løpet av januar, mest sannsynlig i februar. Bedriftene som nå merker nedstengningen i samfunnet, står i en likviditetskrise. Meldingene strømmer inn om at bedrifter går konkurs, at arbeidsplasser vil forsvinne, og så står statsministeren i Stortinget og sier at de er godt forberedt på situasjonen. Det er alvorlig.

Mitt spørsmål er: Hvorfor var regjeringen så dårlig forberedt på at smitteverntiltakene igjen kunne tilsi at en måtte utbetale kompensasjon til bedriftene, at de nå ikke har noen ordning som gjør at bedriftene får sårt tiltrengt likviditet?

Statsminister Erna Solberg []: Som jeg går ut ifra at representanten er kjent med, har det vært gjentatte offentliggjøringer av ordninger knyttet til reiselivsnæringen og knyttet til andre næringer som var rammet av de smitteverntiltakene som var på et tidligere tidspunkt. Så har vi altså utvidet den ordningen, som da ble utarbeidet som en endring.

Det er en grunn til at vi ikke bruker den ordningen vi hadde. Det å ha etterkontroll – istedenfor forhåndskontroll, som nå blir prinsippet – åpnet for betydelig mer arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Vi har sett at den ordningen var vanskelig å håndtere, at skattegrunnlaget vårt – inntektsgrunnlaget – ble svekket av at skattemyndighetene måtte bruke veldig mye tid på etterkontrollen. Selv om vi har et tillitsbasert samfunn, viser det seg at en hel rekke personer ikke viste seg den tilliten verdig og forsøkte å få et ulovlig sugerør ned i statskassen. Derfor har vi valgt å bygge en annen ordning, som bygger på prinsippet for etterkontroll.

Så jobber vi mye med bankene, og vi har fortsatt gode låneordninger for å bidra til likviditet frem til utbetalingene kan skje.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Jeg tror statsministeren bør legge seg på minne at bedriftene ikke lever av regjeringens kunngjøringer, de lever av likviditeten de har tilgjengelig, og av pengene de har som de kan betale sine løpende forpliktelser med.

Allerede den 9. juni skriver finansministeren i brev til Stortinget at skatteetaten har problemer med å håndtere ordningen – eller kunne få utfordringer med å håndtere utbetalingene. Hvorfor var det ikke da en varsellampe som blinket i regjeringsapparatet? Hvorfor satte ikke regjeringen umiddelbart i gang med forberedelsene til enten å rigge skatteetaten eller få på plass en ny ordning? Dette er jo et klassisk eksempel på manglende kriseledelse og kriseforståelse, og det understreker også at regjeringen ikke skjønner bedriftenes behov for forutsigbarhet.

Det vi nå opplever, betyr at livskraftige bedrifter kan gå konkurs. Var det mangel på kriseforståelse som gjorde at man ikke startet arbeidet med å forberede en ny utbetalingsordning til bedriftene allerede i juni, eller har de brukt tiden fra juni og fram til nå for å få på plass en utbetaling, som i beste fall kan komme i februar?

Statsminister Erna Solberg []: Hovedprinsippet om å gå over til forhåndskontroll istedenfor å ha etterkontroll er et viktig prinsipp for å forhindre arbeidslivskriminalitet. Det er viktig for å forhindre økonomisk kriminalitet, og for at skatteinntektsgrunnlaget vårt svikter. Det håper jeg Arbeiderpartiet er enig i. Da legger det noen premisser for hvordan et slikt system kan være.

Så har vi hatt offentlige utvalg som har jobbet med hvilke som vil være de beste måtene å rigge en ordning på fremover. Svært mange av de økonomforslagene vi har fått, har dreid seg om at vi burde stimulere til å ansette folk, fremfor å kompensere for bare kostnader. Det hadde vært naturlige og gode ordninger å ha hvis vi ikke hadde fått de tilbakeslagene vi nå ser med hensyn til smittespredning. Derfor har vi jobbet også med det alternativet hele tiden, for å hjelpe dem som blir stengt ned, og derfor får vi det opp å gå. Men det er altså et prinsipp som baserer seg på etterkontroll. Da må tapene ha skjedd, og da må vi faktisk også bruke det systemet som er lagt opp nå.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er helt riktig som statsministeren sa, at det viktigste som de mange arbeidsløse og permitterte håper på, er å få jobben tilbake om ikke lenge. Det at det skal være mulig, er en av årsakene til at vi har et permitteringsregelverk i Norge, som skal gjøre at permittering er et godt alternativ til oppsigelser i en krisetid.

Det vi ser i Norge nå, er faren for at den økonomiske nedturen fører til en ytterligere økning i den økonomiske ulikheten, i ulikheten i makt og rikdom. Det bygges fortsatt formuer på børsen, mens det er lavtlønte arbeidsfolk som betaler prisen for krisen. Når SV har fremmet at det i krisepakkene til næringslivet burde tas inn et krav om nei til utbytte og nei til oppsigelser, er det fordi vi får bekymringsmeldinger, fra fagbevegelsen bl.a., om at det f.eks. i hotellene er en fare for at man får oppsigelser nå, og så løsarbeid senere, når krisen er over. Bekymrer ikke det regjeringen? Er det helt greit med oppsigelser når en får statlige støttekroner?

Statsminister Erna Solberg []: De statlige støttekronene og de oppleggene som er laget, dekker faste, uforutsigbare kostnader. Det betyr ikke at mange bedrifter må omstille seg. Vi dekker ikke alle utgifter bedrifter har. Ikke minst: Vi dekker ikke alle lønnsutgifter alle har. Det er mange av dem som har startet bedrifter, som ser livsverket sitt smuldre opp foran seg i dag. De kan ikke klare seg videre hvis de ikke samtidig også gjør justeringer i hvor mange ansatte de har fremover. Det tror jeg vi vil se, det klarer vi ikke å dekke opp. Det vil være noen av dem som må ta ned aktiviteten, legge ned deler av virksomheten, gjøre andre ting, bidra til omstilling. Da vil de kravene som SV stiller nå, bety at flere bedrifter går konkurs totalt, fremfor at flere bedrifter kan opprettholde deler av aktiviteten sin, ha jobber og ansatte. For det er ikke mulig for alle bedrifter å klare, med de kompensasjonsordningene vi har, å ha alle ansatt også i fremtiden.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Bekymringen handler jo om at vi kan få en situasjon hvor en del bedrifter får statlig støtte til å holde det gående gjennom denne krisen, men sier opp ansatte for så f.eks., som det har vært frykt for i hotellbransjen, å drive videre med større grad av løsarbeid etterpå. Det må da være et politisk mål for regjeringen å innrette støtteordningene sånn at det ikke skjer. Dette handler om at også arbeidsfolk skal få nytte og glede av de midlene som kommer.

La oss bare få det i klartekst, for i en krise som dette skal permitteringsregelverket være nettopp det som gjør at vi unngår permanent nedbemanning og masseoppsigelser: Statsministeren mener altså at permanent nedbemanning og større oppsigelser i bedrifter som får statlig støtte i denne situasjonen, er helt greit?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg synes at representanten Lysbakken skulle reist litt rundt og snakket med mange arbeidsgivere og folk og sett hvordan de slåss for at livsverket deres, bedriftene de har startet, faktisk skal overleve, og hvordan de med tungt hjerte ser at den aktiviteten de vil komme ut med etter denne situasjonen de er inne i, kanskje vil være lavere og annerledes, og at de må ha justeringer i sin arbeidsstokk for å få det til. Jeg tror vi politikere må være ærlige og si at vi ikke kan forhindre alt dette. Det er mange som må omstille seg. Det er store private formuer som nå kommer til å bli betydelig mindre og kanskje forsvinne, fordi verdien av det man holder på med, forsvinner vekk fordi man ikke klarer omstillingen. Da, representanten Lysbakken, vil altfor trange rammer for de støtteordningene vi lager fra statens side, bety at flere mister jobben. Det vil bety at flere går ut i varig arbeidsledighet, for det vil bety flere bedrifter som ikke kommer over kneiken.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Raufoss er blant lokalsamfunnene som er hardt rammet av permitteringer. TV 2 intervjuet Ida Aaboen Sundet, som var permittert fra jobben sin på Raufoss, tidligere i høst om neste sommer. Hun ble sjokkert, sa hun, da hun hørte at hun ikke lenger hadde krav på ferietillegg for månedene hun hadde vært permittert. For henne var det snakk om at hun tapte omkring 11 000 kr i forhold til det hun ville fått hvis hun hadde hatt rett til å tjene opp ferietillegg på dagpengene.

Vi vet at med regjeringens nye ordning vil kun 50 000 av dem som har vært permitterte i år – nærmere 400 000 mennesker – kvalifisere til å få dette ferietillegget, dvs. de som har vært sammenhengende ledig i over 52 uker, altså ett års sammenhengende ledighet. De som ikke har vært ledige så lenge, vil ikke få den opptjeningen.

Mitt spørsmål til Solberg er: Hva har hun å si til Ida Aaboen Sundet og andre som synes det er urettferdig at de ikke lenger får rett til ferietillegg? De som har vært permittert, får dobbeltstraff når sommeren 2021 kommer.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror at både Ida og Robin, som var nevnt tidligere, og alle de andre som vi nå ved navns nevnelse kan snakke om, kommer til å være mest opptatt av én ting: Det er å komme tilbake i jobb, at de har sikkerhet for jobben, at vi sørger for å bidra til at bedriftene klarer seg i perioden fremover, og at vi legger inn hovedinnsatsen der.

Dette er en endring som skjedde i 2014. Vi gjorde det for å få bedre balanse i de fremtidige inntektene og utgiftene for staten Norge, for å sikre at vi hadde mest penger til å hjelpe dem som hadde det aller vanskeligst. Da var det viktigere å hjelpe dem som er på dagpenger, enn dem som er kommet tilbake i jobb, og som dermed har kommet seg gjennom den vanskelige tiden det er å være permittert eller å ikke ha en jobb og å være arbeidssøkende istedenfor. Det er prioriteringer vi har gjort.

Mitt spørsmål tilbake til dem som nå ønsker å tilbakestille dette, er: Har de tenkt at dette skal være en midlertidig ordning eller en varig ordning? Er dette en prioritering som går foran alle andre prioriteringer?

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Disse får ikke noe mer eller mindre jobb av at regjeringen fratar de arbeidsledige feriepengene. Det forandrer ikke på situasjonen deres. Husk at mange av dem det angår, er mennesker som har mistet jobben eller blitt permittert fordi man politisk har vedtatt å stenge ned bransjer for naturligvis å hindre spredning av smitte. Disse menneskene betaler en høy pris i dag. De opplever inntektskutt på 20–30 pst. når de er permitterte og går på dagpenger. For dem er ikke spørsmålet om man skal dra til Syden sommeren 2021, men om man har råd til å betale regningene når juni 2021 kommer. Vi vet jo at strømmen og leien skal betales, man skal ha råd til mat og drikke, også om det er sommer. For dem er det egentlig snakk om å få lønn i juni. Det er det feriepengene utgjør for folk flest. Det er lønnen de har å leve for når juni 2021 kommer.

Jeg skjønner ikke hvordan regjeringen mener det er rettferdig at de som har betalt en veldig høy pris ved at de har blitt permittert på grunn av politiske vedtak, ikke skal få muligheten til å kunne betale regningene sine når juni 2021 kommer.

Statsminister Erna Solberg []: De som er permitterte i dag, er permitterte fordi vi har en pandemi. Det er ikke politiske vedtak som gjør at folk er permitterte. Alternativet for veldig mange mennesker ville vært at vi hadde betydelig høyere smittetall, betydelig høyere utfordringer i helsevesenet, betydelig flere mennesker som satt i karantene, og veldig mye annet. Så la oss rydde i begrepene. Det er ikke fordi vi nå stenger ned aktivitet at folk er permitterte. Mange av dem som er permitterte – det har også den økonomiske utviklingen vist – er først og fremst permittert fordi etterspørselen og motoren i Europa og i andre områder går saktere på grunn av denne pandemien. Det gjelder særlig Raufoss-miljøet, som er et eksportorientert område.

Vi må som politikere alltid gjøre noen valg, og vi har gjort det valget at vi prioriterer jobber, og å sikre jobb til folk og å jobbe med det fremover, fremfor å komme med nye velferdsordninger og å gjøre om på politiske vedtak som ble fattet i 2014. Da sa vi at arbeidsledige som går på dagpenger, får dagpenger når de er arbeidsledige, men de tjener ikke opp feriepengerettigheter på veien.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Disse menneskene er permitterte fordi myndighetene har stengt ned bransjer, naturligvis for å hindre smittespredning. Det tror jeg vi er enige om. Årsaken er pandemien, men det er som følge av den at man har stengt ned, som igjen gjør at folk blir permitterte på grunn av mindre aktivitet i økonomien.

Det er riktig at regjeringen har vært ganske tydelig i prioriteringene fra starten. I den første pakken de kom med til Stortinget, sendte de regningen til arbeidstakerne og ga bedriftene viktige stimulanser, men de ga folk flest regningen. Det rettet Stortinget opp i i behandlingen av den første krisepakken. Nå gjør de den samme tabben igjen ved at de har gått inn for å kutte forlengelsen av økningen i dagpengene – den varer kun til mars – ved at de nekter å gjeninnføre ferietillegget på dagpengene, og ved at viktige krav for arbeidstakerne ikke blir innfridd i disse krisepakkene.

Så prioriteringen er tydelig, men vi er uenig i den og mener det er helt feil å tro at flere kommer i jobb ved at man nekter de arbeidsledige å opptjene ferietillegg på dagpengene. Der er det ingen sammenheng. Det viktige er at folk får trygghet for sommeren, og ikke den utryggheten de har nå.

Presidenten: Da må representanten Moxnes stille sitt spørsmål – nei?

Statsminister Erna Solberg []: Det er et litt spesielt bilde som tegnes av representanten Moxnes knyttet til hvem man gir penger til. Å gi penger til bedrifter er å gi penger til arbeidsplasser, og det er å gi penger til folk. Det er å sørge for at de har en jobb å gå tilbake til. Ting henger faktisk sammen i dette samfunnet. Vi trenger både arbeidstakere og arbeidsgivere for å sørge for vekst i økonomien og trygghet for både familier, bedrifter og det offentlige fremover. Å si at når man gir penger til bedriftene, gir man ikke penger til arbeidstakere – tvert imot! Man gir penger til arbeidstakerne fordi man sikrer jobbene og mulighetene, slik at de overlever fremover. Den sammenhengen i det norske samfunnet er vi nødt til å verne om for fremtiden – verne om det faktumet at en jobb krever både en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Å sikre at bedriften er der, er å sikre folk jobb.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: La meg først få bemerke at jeg hørte Arbeiderpartiet uttrykke frykt for likviditeten til norske bedrifter, men den kan jo ikke være så veldig sterk all den tid Arbeiderpartiet foreslår å skjerpe skatten for de samme bedriftene med over 7 mrd. kr allerede neste år. Men det var ikke det jeg skulle spørre om.

Fremskrittspartiets hjerte har alltid banket for landets eldre. De er en ressurs gjennom frivillig arbeid, nå i pandemien, hvor vi har fått på plass tiltak for å bekjempe ensomhet blant eldre. Vi skal ha en verdig eldreomsorg gjennom statlig finansiering for mer likebehandling av eldre på sykehjem og få på plass et bedre tilbud om mat i landets sykehjem. Nå har vi tatt et initiativ til et pensjonistforlik i Stortinget. Det handler om å rette opp i mange år med urettferdighet.

I trontaledebatten 6. oktober svarte statsministeren meg: «Det er ingen tvil om at utviklingen har vært annerledes enn det man så for seg i 2011», da pensjonsreformen var et faktum, og at «det er grunn til å se på dette». Det var jo oppløftende toner fra statsministeren. Da blir mitt spørsmål til statsministeren: Betyr det nå at Høyre er innstilt på et forlik i Stortinget som kan rydde opp i det titusenvis av pensjonister opplever som dypt urettferdig, nemlig at kjøpekraften deres svekkes helt systematisk som følge av underreguleringen?

Statsminister Erna Solberg []: Det er jo en grunn til at regjeringen, i og for seg i samarbeid med partiene på Stortinget, har nedsatt en pensjonskommisjon med representanter for alle de større politiske partiene og eksperter for å kunne snakke om hvordan vi sørger for å evaluere pensjonsreformen – om vi har nådd de målene vi skulle ha, om vi har balanse i langsiktige inntekter og utgifter, om effekten er god nok, om det er justeringer. Vårt utgangspunkt er at justeringer og endringer burde skje i forbindelse med en helhetlig gjennomgang av pensjonssystemet. Det er fordi pensjonssystemet henger tett sammen og er komplisert. Hvis vi f.eks. endrer på underreguleringsmekanismen, som er et av forslagene i det forslaget Fremskrittspartiet har gått sammen med SV om å fremme her, vil det ha betydning for hvordan delingstallene er når du skal gå ut som pensjonist. Dette er kjempekomplisert. Sammenhengen mellom det man gjør da, og hvordan dette slår ut fremover, burde man derfor hatt oversikt over når man gjorde det. Dette var grunnen til at den rød-grønne regjeringen fremmet forslag om et fast nivå for underregulering istedenfor det som det egentlig var enighet om i pensjonsforliket, gjennomsnittet mellom pris- og lønnsstigning, som er det dere nå foreslår i forslaget.

Det andre forslaget, om å øke minstepensjonen: Det gjør vi i enkelte budsjetter. Vi øker minstepensjonen. Det vil ha den betydningen, hvis vi skal gå den veien, at det blir et kjempegap mellom dem som er minstepensjonister nå, og dem som er minstepensjonister med garantipensjon i det nye systemet. Hvis det nye systemet også skal ha samme type løft opp til 60 pst. av medianen, vil mange, mange færre kunne ha muligheten til førtidspensjonering.

Derfor henger disse bitene ganske tett sammen. Derfor tenker jeg at alle vi som er opptatt av at vi skal ha et pensjonssystem for pensjonistene i dag, men også for fremtidens generasjoner, bør ha tid til å gå grundig igjennom disse sakene og se på sammenhengene i pensjonssystemet.

Siv Jensen (FrP) []: En pensjonskommisjon er vel og bra. Det er ingen som har motsatt seg at man skal gå gjennom dette for fremtiden, men mange av dem som er pensjonister i dag, har en høy alder, og det betyr at de ikke har tid til å vente på dette. Jeg tror heller ikke veldig mange pensjonister forsto det statsministeren nettopp sa når hun begynte å snakke om delingstall og teknikk, eller snakke om hva andre regjeringer gjorde for mange, mange år siden. Jeg tror de er opptatt av å høre hvordan Stortinget praktisk vil løse den situasjonen som vi har kommet i, som kan løses gjennom de rammene som gjelder for pensjonistforliket fra 2011, men som oppleves som rimelig.

Derfor gjentar jeg spørsmålet mitt til statsministeren: Vil Høyre bidra til et forlik i Stortinget som oppleves som mer rettferdig for landets pensjonister enn den situasjonen som vi nå står i?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har en enighet i et bredt flertall på Stortinget om et pensjonsforlik. Det var mange års arbeid og mange vanskelige og kompliserte deler av det. Jeg er helt enig i at det er vanskelig å forstå alle disse reglene, men vi må vite konsekvensene av vedtak vi fatter, ikke bare for pensjonistene i dag, men også hva det betyr for alle de unge generasjoner som nå får et pensjonssystem som gir dem mye, mye mindre penger enn det deres foreldre og besteforeldre får.

Vi er også nødt til å tenke på at det skal være en forutsigbarhet i pensjonssystemet, og noen av disse tingene kan sikkert løses. Det er bare det, som jeg sier, at vi må bruke litt tid på å gå igjennom og se hvilke konsekvenser endringer i pensjonssystemet har. Dette dreier seg jo i stor grad om hvilken forutsigbarhet både de som er på vei inn i pensjonsalder, skal ha, og de som er pensjonister, men også de som er ungdommer i dag. Derfor vil vi gå inn og snakke om disse tingene, møte til forhandlinger og diskutere, men utgangspunktet vårt er at Stortinget må se helheten, og derfor var det vi satte ned et pensjonsutvalg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) []: Det er i hvert fall bra at Høyre kommer til forhandlingsbordet. Men Høyres arbeidspolitiske talskvinne, Heidi Nordby Lunde, hevdet nylig overfor NTB at Fremskrittspartiet og SV bryter generasjonskontrakten ved å jobbe for at landets pensjonister ikke skal få redusert sin kjøpekraft. Deler statsministeren det synet, nemlig at denne generasjonskontrakten styrkes jo mer man reduserer pensjonen til de som bygde landet? Handler virkelig generasjonskontrakten om at de som bygde landet, skal gå ned i kjøpekraft og levestandard for å finansiere tiltak for andre grupper i samfunnet?

Statsminister Erna Solberg []: Litt avhengig av hvordan lønnsutviklingen er fremover, så kan dette forslaget som fremmes, gi mer til pensjonistene eller mindre til pensjonistene. Det er jo en risiko for at det faktisk over tid gir mindre til pensjonistene hvis vi har gode lønnsoppgjør i fremtiden, så det bør man også ha med seg som en situasjon. Med lav prisstigning og høy lønnsutvikling betyr det forslaget som ligger på bordet, mindre penger til pensjonistene.

Hva som blir konsekvensene for den såkalte generasjonskontrakten, er usikkert, og det er derfor viktig å se sammenhengen i dette. Det er ingen tvil om at underreguleringen og levealdersbiten var de to elementene i dagens pensjonssystem som skulle bidra til at det ikke bare var neste generasjon som betalte for at vi hadde et pensjonssystem i ubalanse. Når vi endrer på viktige premisser knyttet til det, må vi vite hva langtidsvirkningene av de tingene er. Det er enkelt og lett å fortelle folk at de skal få mer penger, men hvis dette har de negative konsekvensene det kan ha, tar de i så fall fra barnebarna sine. Og jeg kjenner mange pensjonister som vet at barnebarna deres kommer inn i en vanskeligere verden enn de selv har vært i.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Det er et mål i vårt samfunn at alle grupper i samfunnet skal bli hørt og være deltakere i demokratiet. Arbeidstakerne forhandler med arbeidsgiverne om lønn, pensjon og andre viktige arbeidsspørsmål, bøndene forhandler med staten om jordbruksoppgjøret, men pensjonistene ble fratatt sin forhandlingsrett i 2011 – i det samme pensjonsforliket, som Fremskrittspartiet heller ikke støttet.

Fremskrittspartiet ønsker nå å gjeninnføre den retten. Hva tenker statsministeren om det?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tenker at lovregler som vedtas av Stortinget, ikke bør underlegges forhandlinger og omjusteringer etterpå. Alt som ligger i pensjonssystemet, er altså et system som er vedtatt av Stortinget. Det er ikke lønnsoppgjøret for de ansatte i staten. Det er ikke landbruksoppgjøret. Det vedtas hvert eneste år. Men reguleringsformene og forutsigbarheten knyttet til pensjonssystemet er vedtatt i lovs form i Stortinget. Å sette det ut til forhandlinger etter at landets lovgivende forsamling har vedtatt noe, høres for meg litt spesielt ut, kan jeg kanskje kalle det.

Man kan være med og diskutere hvordan den faktiske inntektsutviklingen er, og mange andre spørsmål, og ha samtaler med pensjonistene. Men det er altså sånn: Hva skal man forhandle om? Skal man forhandle om vedtak Stortinget har fattet? Det svarer ikke dette dokumentforslaget på i det hele tatt. Reguleringssystemet ligger i lovs form.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Forrige gang jeg stilte spørsmål, fikk jeg råd fra statsministeren om å reise rundt. Det er jo litt i strid med det forrige rådet jeg fikk av statsråden, som var å ikke reise rundt. Derfor har jeg jo ikke gjort det i det siste, men helt uten å reise rundt har jeg konstatert at det initiativet vi har tatt på pensjon, har blitt svært godt mottatt – både fra dem det gjelder, og fra folk som synes det er bra at man kan bygge noen uvanlige samarbeid for å bryte en fastlåst situasjon i Stortinget.

Men så har jeg også registrert at det kommer en del kritikk fra regjeringspartiene, som mener at vi kan utsette å gjøre noe med den situasjonen som eldre med lave pensjoner – og det er dem SV er aller mest opptatt av her – opplever nå, med år for år med fallende inntekt og en minstepensjon langt under fattigdomsgrensen. Da vil jeg bare spørre statsministeren: Hun har jo selv tidligere sagt at det aldri var meningen med pensjonsreformen at pensjonistene skulle miste kjøpekraft. Mener hun ikke fortsatt det?

Statsminister Erna Solberg []: Jo, jeg mener fortsatt det. Og derfor har vi også vært åpne for å se på dette spørsmålet, men vi ser det i sammenheng med hvordan pensjonssystemet skal utformes fremover.

Jeg har lyst til å si at det er to forskjellige elementer i dette. Det ene er hvilken regulering vi har av pensjonene fremover. Da er det sånn at det er en viss underregulering, og det registrerer jeg nå at både Fremskrittspartiet og SV for første gang sier ja til, for dette dokumentforslaget forutsetter jo en underregulering av pensjonene fremover, men de skal underreguleres etter andre prinsipper. Jeg sier ikke at vi ikke er åpne for å diskutere det; jeg sier bare at det henger sammen med mye annet. Da må vi vite konsekvensene av hva vi gjør.

Velger vi et annet fastbeløp enn -0,75, kan man ganske enkelt regne på det i systemet. Jeg vet ikke om det er avgjørende viktig fremover at vi har den forutsigbarheten, men det kan ha betydning for om man får mer eller mindre som pensjonist det forslaget som er blitt fremmet. I fremtiden kan det jo være at det man foreslår nå, faktisk gir mindre penger til pensjonistene hvis den økonomiske utviklingen er bedre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Familier over hele Norge er bekymret for om en mor eller far skal miste jobben – om familieinntekten, helt eller delvis, blir borte. I norsk luftfart alene er det tusenvis av arbeidsplasser. Mange har allerede opplevd å bli permittert, har blitt oppsagt. De jobber som bakkepersonale, eller som han jeg møtte som samlet sammen trillevogner, samlet sammen bager. Det er folk som jobber i Widerøe, i SAS, i Norwegian. Mange har allerede opplevd å bli oppsagt. I flyselskapet Norwegian alene er det ca. 2 500 mennesker som nå er livredd for jobben sin, som er redd for at det viktige luftselskapet i Norge skal gå over ende, og at de skal stå uten levebrød.

I det Norge vi er så glad i, er vi hundre prosent avhengig av luftfart hvis vi skal klare å binde Norge sammen – for folk og næringsliv i det langstrakte landet vårt. Etter koronautbruddet er spørsmålet: Skal det være norske arbeidsplasser i luftfarten, eller skal det være utenlandske arbeidsplasser i luftfarten? Skal det være norske selskaper som flyr og betjener det norske rutenettet, eller skal det være utenlandske selskaper som flyr og betjener det norske rutenettet? Jeg mener helt klart at det bør være norske, at det er en stor fordel.

I en tidligere debatt uttalte statsminister Erna Solberg at debatten om norsk eller unorsk er tåpelig. Jeg vil ikke tro at statsministeren mener det her. Jeg vil tro at også statsministeren ser at det er en fordel at det er norske selskaper som flyr i Norge.

Mitt spørsmål til statsministeren er ganske åpent. Ser statsministeren det som et mål at SAS, Norwegian og Widerøe også etter koronakrisen skal betjene det norske folk og fly i Norge?

Statsminister Erna Solberg []: Helt fra starten, og det var egentlig fra den første pakken vi kom med, har vi vært opptatt av utfordringene i luftfarten. Utgangspunktet for det er at vi så at luftfarten kom til å bli rammet veldig tydelig av reiserestriksjoner, mindre muligheter til å fly, men også at vi hadde flyselskap som allerede da hadde utfordringer i finansieringen, og vi kan ikke ta det ut av hele denne diskusjonen. Vi har hele tiden sagt at vi skal være med og jobbe for å redde bedrifter som har livskraft i seg. Utfordringen vår er at noen selskaper allerede på det tidspunktet hadde store utfordringer.

Derfor har vi jobbet med hvordan vi får til å ivareta konkurranse i det norske markedet, et godt tilbud. Vi kjøper veldig mye luftfartstjenester. Med det forliket som vi gjorde tidligere denne uken med Fremskrittspartiet, er kjøp av luftfartstjenester for neste år oppe i 2 mrd. kr. Det skal bidra til at vi har en grunnfinansiering med et godt tilbud innenlands, med flere leverandører. Alle de selskapene vil ha muligheten til å få betalt for og å få garantier i bunnen for de flyreisene som de flyr i Norge. Vi er opptatt av at vi skal ha konkurranse fremover.

Men så er det et dilemma. Det er hvor mye av skatteinntektene fra norske lærere, sykepleiere og butikkansatte vi skal bruke inn i selskap der pengene kanskje ender i internasjonale venturefond eller kinesiske garantiløsninger. Dette er ord som representanten Vedum kanskje burde tenke over i sitt ønske om å bruke «norsk» annenhver gang i en setning. Det er slik at hvis det er veldig dårlig finansiering i noen selskaper, vil utfordringen være at vi bare blir en transformasjon av penger ut av landet, nettopp til den typen fond, og det må vi også ta med oss.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsministeren har helt rett i at jeg er opptatt av å løfte fram norske arbeidsplasser og norske bedrifter om vi skal utvikle det Norge vi er så glad i. Men jeg kan godt si noe om andre land også. Den danske stat har stilt opp med kontantstøtte til SAS for å hjelpe til med at de skal ha en framtid. Den svenske stat har stilt opp med kontantutbetalinger til SAS for å hjelpe til med at de skal ha en framtid. Den franske stat har stilt opp med penger. Den ungarske stat, den britiske stat og stat etter stat i Europa har gjort det, for man har sett at det er viktig for deres land å ha en luftfart. Den norske stat har ikke gjort det. Utenfor Stortinget står det nå demonstranter fra Norwegian, som er akutt redde for jobben sin. Det er alvor, man er redd for å stå arbeidsløs.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil hun som leder for regjeringen sette seg ned med de ansatte i Norwegian, representanter for dem, og representanter for selskapet og diskutere åpent om det er tiltak man kan gjøre innenfor gode rammer med tydelige vilkår, sånn at man kan redde arbeidsplassene i stedet for å la dem gå over ende?

Statsminister Erna Solberg []: I tillegg til at vi har finansiert mye kjøp av tjenester og kommer til å finansiere mye kjøp av tjenester, har vi stilt 6 mrd. kr tilgjengelig med gode låneordninger som gjør det mulig å drive for alle de tre selskapene. Av dem har Norwegian brukt sin andel. Det er mulighet for SAS å bruke dem, og Widerøe har også en mulighet for å gjøre det. Så summen av penger vi har stilt til rådighet til luftfarten, er oppe i 13–14 mrd. kr knyttet til denne krisen. Det er et ganske stort beløp.

Så har vi sittet og snakket og hatt møte med Norwegian. Det har både samferdselsministeren og næringsministeren hatt gjentatte runder med.

Men tilbake til spørsmålet: Hvilken respekt skal vi ha for at vi ikke bare flytter penger fra norske skattebetalere inn til andre, som nå sitter og bør være dem som er eiere og garantister for å sørge for at Norwegian faktisk kan få en omstrukturering? Jeg synes det nå ville være feil at vi bare skal være en overføringssentral for våre skattebetaleres penger – inn til dem som nå sitter med både aksjeposter og garantiansvar.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg synes statsministeren tar det litt vel lettvint når hun skal svare på de utfordringene vi ser i norsk luftfart, for det er utfordringer i SAS, det er utfordringer i Widerøe, og det er utfordringer i Norwegian. Så er det et politisk spørsmål hva slags luftfart Norge ønsker framover. Hvis vi ikke tar grep, er det aktører som Wizz Air som vil ta over det norske markedet. Arbeidsplasser og verdiskaping flyttes ut av Norge. Det vil også svekke vår beredskap, så vi ikke har den luftfartskompetansen i vårt eget land. Vi ser også innenfor andre deler av transportbransjen at det er store, store utfordringer. Selv om statsministeren har vært veldig avvisende til nå, er jeg oppriktig opptatt av at hun legger litt prestisje til side og tør å møte de ansatte og fagforeningene og diskutere hvordan man kan redde arbeidsplassene. Da har jeg igjen et helt åpent spørsmål: Kan de ansatte i Norwegian nå forvente en litt åpen hånd og litt tid hos statsministeren til en diskusjon om hvordan man kan redde arbeidsplassene, og at statsministeren møter de ansatte med et åpent sinn?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kjenner utfordringen i luftfarten tett på, jeg har familie som er permittert fra den samme luftfarten. Til det å si at vi tar lettvint på det, må jeg si: Nei, vi har ikke tatt lettvint på noen arbeidsplasser. Vi er opptatt av å sikre et godt tilbud til innbyggerne i Norge, vi er også opptatt av å sikre arbeidsplassene. Men vi har kanskje ikke tro på at vi sikrer arbeidsplassene ved å ta vekk eier- og garantiansvarsbelastningen for dem som står bak, og som vil hente ut de pengene fra selskapet med en gang vi legger dem inn. Det er derfor vi sier at ut fra en helhetsvurdering har vi ikke tro på at den modellen faktisk vil bidra til at vi nå sikrer disse arbeidsplassene.

Da er mitt spørsmål: Er det slik at representanten Vedum har tenkt å klinke ut 48 mrd. kr til gjelden til Norwegian? Eller er det 20 mrd. kr han har tenkt å gi? Eller er det 15 mrd. kr? Hva er det egentlig han tenkt å gi for å være sikker på at man har arbeidsplasser – når man har et selskap som har så høy gjeld?

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Det kan verka som om statsministeren ikkje liker denne diskusjonen som no pågår. Som privatperson har statsministeren tidlegare varsla at ho ikkje vil fly med Wizz Air, men det vert ført ein politikk som i praksis vil kunna leggja vegen open for Wizz Air på den norske marknaden etter krisa.

Ser statsministeren at det betyr meir for dei tilsette i flyselskapa kva politikk ho som statsminister fører, f.eks. ved å innføra ei kontantstøtteordning for luftfarten, enn kva selskap ho privat vel å reisa på ferie med?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt klar over at det som er aller viktigst fremover, er at vi sørger for gode rammebetingelser for luftfarten. Det at vi sørger for at vi har finansieringsformer som bidrar til selskaper som kan gi oss mangfold, er viktig. Samtidig må vi stille oss det grunnleggende spørsmålet: Hvilke virkninger og hvilke virkemidler gjør det mest?

Vi mener at det å kjøpe flytjenester er viktig. Vi har stilt opp med garantiordninger og låneordninger for å bidra i vanskelige situasjoner. Men jeg stiller igjen det spørsmålet som Slagsvold Vedum ikke ville svare på, nemlig: Hvor mye har Senterpartiet tenkt å betale ut, og hvilke forpliktelser har de tenkt å stille til dem som nå grunnleggende er gjeldseierne til Norwegian? Det er 48 mrd. kr i gjeld i dette selskapet. Mitt utgangspunkt er at det først og fremst er de som nå må ta et ansvar, de som har ansvar for gjelden og har garantert for dette – og at vi ikke nå bør sende skattebetalernes penger rett i hendene på ventureselskapene.

Presidenten: Da er taletiden over.

Presidenten vil også minne statsministeren på at det nok er representantene som stiller spørsmål i den muntlige spørretimen.

Ole André Myhrvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Statsministeren har tidligere sagt at hun ikke vil fly med Wizz Air av hensyn til arbeidslivet og brudd på norsk arbeidslivsmodell. Jeg har ikke hørt statsministeren si det samme om transporttjenesten Uber. For også i drosjenæringen er det mange som er redde for jobben sin i disse dager.

Forrige lørdag kjørte jeg drosje. Han jeg kjørte med, hadde hatt vakt i 15 timer og hadde kjørt inn snaut 2 500 kr. Med koronaen forsvant også passasjergrunnlaget. Midt i den krisen vender Uber tilbake på norske veier, og regjeringen velger å gi fullt frislipp i drosjenæringen. Begrunnelsen er, som det står på regjeringens nettside: «De som har løyve må ha drosjeyrket som hovederverv (…)».

Mener statsministeren virkelig at drosjesjåfører skal måtte jobbe ved siden av for å finansiere drosjekjøringen? Mener regjeringen på alvor at drosjesjåfører må ha tilleggsjobb for å sikre seg en anstendig lønn?

Statsminister Erna Solberg []: Først vil jeg si at jeg oppfatter vel dette som å være et spørsmål som er på siden av det som er hovedspørsmålet, som var om luftfart, og jeg tenker at Stortinget må diskutere om det er sånn at man skal svare på alle mulige spørsmål under én heading.

La meg så si at jeg vil korrigere det som ble sagt om Wizz Air. Det jeg svarte på, var et spørsmål, og det står jeg helt for – at selskap som nekter arbeidsavtaler og bryter norsk lov om retten til tariffavtaler, vil jeg ikke fly med. Hvis Wizz Air bare sørger for det, flyr jeg også med Wizz Air – altså hvis de sørger for at de har ryddige arbeidsforhold.

Så til spørsmålet om reformen på taxier. Vi mener at vi skal ha et variert taxitilbud, og at vi må sørge for mer konkurranse, særlig i de store byene. Derfor har vi laget et nytt og bedre regelverk knyttet til det – for å bidra til konkurranse, for å bidra til at det kanskje kommer flere taxier, flere muligheter til å kjøre, flere tilbud og mer variasjon og mer innovasjon ved disse tiltakene. Det er bakgrunnen for reformen.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Presidenten vil også bemerke at det er korrekt at oppfølgingsspørsmål skal følge opp hovedspørsmålet i spørretimen.

Sverre Myrli (A) []: Jada, president, det blir høytsvevende og luftfart.

Jeg må si jeg reagerer på statsministerens tallbruk, og jeg har hørt andre medlemmer av regjeringen også bruke begrepet, som sikkert står i et faktaflak: 13–14 mrd. kr. Det framstilles som om det er gaver til flyselskapene. Det er helt feil. Jeg reagerer på en sånn tallbruk. For det første er 6 mrd. kr av det lån. Det er dyre lån som staten har stilt til disposisjon, og det er bare tre av dem som er benyttet, for øvrig. Jeg tror over 4 mrd. kr er bevilgninger til Avinor, statens eget aksjeselskap, som driver flyplassene våre, og det er bra. Det er en drøy milliard som er brukt til kjøp av rutetjenester fra flyselskapene. Litt edruelighet med tallene må det være. Poenget er at flyselskapene våre ikke tjener penger. Det går ikke i lengden. De tre flyselskapene vi har, sliter.

Spørsmålet mitt er: Hvilken dialog har det politisk vært mellom regjeringen og Norwegian for å finne en løsning i den veldig, veldig vanskelige situasjonen for selskapet?

Statsminister Erna Solberg []: Næringsministeren og samferdselsministeren har hatt møter med Norwegian om den situasjonen de er i, og vi har også klargjort vårt standpunkt etter en gjennomgang av den situasjonen selskapet er i. Vi har også vært tydelige på at vi kommer til å kjøpe flere luftfartstjenester, og at vi ønsker at Norwegian leverer tjenester i det tilbudet, på samme måte som de i dag leverer det tilbudet, men at vi ikke har penger å putte inn i egenkapital til bedriften, ei heller andre ordninger som de nå har etterspurt.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Arbeiderpartiet reagerer på den passiviteten vi ser fra regjeringens side. Det virker som om regjeringen sitter med hendene i fanget og har hyggelige møter, men det er ikke noen kraft, det er ikke noe initiativ.

Regjeringen svarte nei på henvendelsen fra Danmark og Sverige om å bistå i den vanskelige situasjonen for SAS. De svarte nei før brevet var mottatt. Nå står og sitter de og argumenterer kraftig mot å bistå Norwegian i den vanskelige situasjonen. Det er jo ingen som ønsker å sende penger til Kina eller amerikanske banker, eller hva det er, men det går jo an å sette seg ned med Norwegian og forhandle, bli enige om en modell. Det skal være for å sikre et norsk rutetilbud og norske ansatte på norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er jo fullt mulig å finne løsninger der staten går inn offensivt. Se hva de andre europeiske landene gjør. De går offensivt inn i dialog med flyselskapene for å finne løsninger. Hvorfor gjør ikke regjeringen det?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har hatt dialog med Norwegian. Vi kan ikke se måter å gi penger direkte til Norwegian på nå som løser den utfordringen Norwegian har, og mener at det etter en helhetsvurdering kommer til å være feil bruk av skattebetalernes penger. Tvert imot gjør vi nettopp det som ligger til grunn, og som jeg forstår at representanten ser, nemlig bidrar med kjøp av tjenester som Norwegian kan levere på og få betalt for, og som vi også garanterer at de kan tjene penger på. På den måten sørger vi for disse tjenestene.

Så er det helt riktig – jeg sa vel at vi har gitt 13–14 mrd. kr til luftfartsspørsmål. Det innebærer også at vi har sørget for at vi ikke har måttet stenge ned småflyplasser, at vi har kjøpt mer av rutetilbud rundt omkring, at vi har sørget for at infrastrukturen fungerer i Norge. Vi har også satt av 6 mrd. kr til lån, og vi har bidratt til at de lånene kan være av lengre og lengre varighet, slik at det kan bidra til at de kommer igjennom en likviditetsskvis.

Det er selvfølgelig ulik vurdering av hvor høy risiko staten skal ta med folks skattepenger. Risikoen oppleves nok av oss å være for høy for at de pengene kommer det ikke til å bli norske arbeidsplasser av, men utenlandsk kapitalavkastning.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er 30 000 norske arbeidsplasser i norsk luftfart, og jeg mener at det er veldig viktig for norske politikere å være bekymret for norske selskap. Det er det som forundrer meg veldig med den norske statsministeren, Erna Solberg, at hun virker ganske ubekymret overfor de norske arbeidsplassene i luftfarten. Vi mener det er ekstremt viktig å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og trygghet for norske familier. Det er en kjerneoppgave for oss som folkevalgte, det er en kjerneoppgave for en norsk statsminister å være urolig hvis hun møter folk f.eks. på Romerike, der det er blitt skyhøy arbeidsledighet. Å få den ledigheten ned er det jobben vår å bekymre oss for.

Så sier statsministeren at hun har hatt gjentatte runder med Norwegian. Er det riktig? For når vi snakker med folk som er nær Norwegian, får vi inntrykk av at det har vært mer gjennom konsulentselskap og andre enn at det har vært direkte dialog med representanter for regjeringen og Norwegian for å diskutere hvordan man kan finne konkrete løsninger. Det er det vi er opptatt av i Stortinget, at vi skal sikre de arbeidsplassene, at statsministeren legger prestisjen til side, setter seg ned, jobber og sikrer de norske arbeidsplassene og bruker mer tid sammen med dem som faktisk kjenner alvoret i sitt eget liv.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tar ikke med letthet på noen arbeidsplasser, i luftfarten eller andre steder, som vi kan komme til å miste. Det å implisere det synes jeg egentlig er ganske stygt av representanten.

Vår utfordring når vi har gått gjennom dette, er at vi har veldig liten tro på at vi klarer å sikre norske arbeidsplasser – at det ikke kommer til å være norsk, norsk, norsk vi hjelper, men at det er utenlandske eiere, garantister, som på en måte får disse pengene. Det er en utfordring der vi både får arbeidsledighet fordi man ikke klarer å sikre disse jobbene, og i neste omgang har brukt av norske skattebetaleres penger til å sende penger ut av landet i et prosjekt vi ikke klarer å se at det med dagens struktur og dagens måte å jobbe på er mulig å finne en løsning på.

Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har møtt ansatte i luftfarten, Norwegian-ansatte som står på utsiden her nå, truffet noen av dem som jobber på flyplassen på Gardermoen, som sier at når de våkner om morgenen, håper de egentlig at de har drømt, at ikke situasjonen er sånn som den er nå. Det var 40 ansatte, og det pleier å være mange hundre som jobber daglig på flyplassen.

Jeg vet at det er enighet mellom regjeringen og Fremskrittspartiet om at regjeringen skal komme tilbake senest innen januar når det gjelder luftfarten. For det er viktig å sikre at vi har luftfart, at vi har luftfart som er klar til å møte tiden nå etter korona, og selvfølgelig også under korona, at man er klar til å gå videre, at man har flyselskaper i Norge som er trygge og gode, og som skal levere gode tjenester framover. Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsministeren på hva hun tenker, og hvor raskt man mener at man kan få på plass en løsning som kommer tilbake til Stortinget.

Statsminister Erna Solberg []: For det første setter vi jo i gang, vi kjøper allerede tjenester, og vi ser nå at med lavere aktivitet – som vi har bedt om – i det norske samfunnet, kjøper vi mer tjenester og betaler mer ut på kjøpsordningene. Det er sånn at en del flyreiser trengte ikke støtte i noen måneder i år fordi aktiviteten var så høy i norsk økonomi på det tidspunktet, og reisevirksomheten var der, mens vi nå ser at det er større forbruk av de pengene vi allerede har avsatt. Så det kommer vi til å gjøre.

Så skal vi gå gjennom og se. Men det som er aller viktigst nå, er å si at Norwegian må jobbe med sine eiere, sine garantister, for å finne løsninger. Det er faktisk det aller viktigste. Hvis vi på noe som helst tidspunkt fremover skal kunne sikre at disse jobbene eksisterer for nordmenn, må de ha en refinansieringsordning. Vi kan ikke være det landet som bare betaler ut penger uten at vi ser at vi får resultater i arbeidsplasser. Derfor har vi sagt nei til de løsningene som er nå. Ballen ligger hos selskapet, så må selskapet gå gjennom og se. Vi kommer tilbake igjen, i tråd med det vi ble enige om tidligere i uken, når vi også ser hvordan utviklingen i selskapet er. Men det er behov for at dette selskapet nå gjør de omstruktureringene som skal til.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Nyheten om at amerikansk etterretning skal ha utnyttet sitt samarbeid med Danmark for å spionere på Norge og andre allierte, har vekket betydelig oppsikt denne uken. Så er det riktignok ikke sånn at det er første gang det kommer opplysninger om amerikansk spionasje mot allierte, men om det skulle være riktig at et etterretningssamarbeid med Danmark er misbrukt på denne måten, vil det selvfølgelig være en svært alvorlig sak. Gitt at dette er påstander som er satt fram, skal jeg ta alle mulige forbehold, men de påstandene som er kommet gjennom danske medier om skittent spill fra amerikanske myndigheter i forbindelse med det danske kampflykjøpet, gjør det naturlig å undersøke om tilsvarende ting kan ha skjedd i Norge.

Dette kan handle om viktige nasjonale interesser. Det er viktig at Norge er på vakt også i forbindelse med denne typen etterretningsproblemstillinger. Mitt spørsmål er rett og slett: Gitt de opplysningene som har kommet fram gjennom danske medier, hva gjør regjeringen for å få sannheten på bordet?

Statsminister Erna Solberg []: Det er riktig at Danmark nå har en gjennomgang. De har en gransking og en gjennomgang av hva som eventuelt har skjedd, basert på medieopplysninger fra anonyme kilder, som ikke er verifisert, og som vi ikke vet om er riktige eller ikke. Den danske regjeringen har tatt dette på alvor og går nå grundig gjennom det spørsmålet.

Vi har også vært i kontakt om saken på embetsnivå for å bli informert og for å vite om det er opplysninger knyttet til Norge som skulle være gitt i et eventuelt slikt samarbeid. Vår forsvarsminister har en avtale med den danske forsvarsministeren om en samtale om dette for å følge opp spørsmålet.

Per dags dato er det dette vi vet. Det er at det er opplysninger gitt fra anonyme kilder uten at de er verifisert, og danskene holder selv på å gå gjennom og granske disse spørsmålene.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tok også det forbeholdet i mitt spørsmål. Det skal vi selvfølgelig gjøre. Samtidig tenker vi at når det er tydelig at danske myndigheter nå tar dette på alvor og går inn i det, er det også naturlig at norske myndigheter gjør det, gitt alvoret i de påstandene som er framsatt. Det er bra, synes jeg, at regjeringen tar kontakt med Danmark, men det som er kjernen i saken her, er jo en anklage om at det er amerikansk etterretning som skal ha spionert mot norske mål gjennom bruk av sitt samarbeid med Danmark. Derfor vil det også være naturlig å ta direkte kontakt med amerikanerne for å høre hva som er deres syn på de påstandene som har kommet. Vil regjeringen også gjøre det?

Statsminister Erna Solberg []: I første omgang synes vi det er viktig at vi får vite mer fra danskene, som også har en gjennomgang av hva som har skjedd, som et grunnlag for eventuelt å rette spørsmål til amerikanerne. Det vil være avhengig av innholdet og hva som kommer ut. Jeg synes det er litt tidlig å forhåndskonkludere i disse spørsmålene. Vi har valgt å gjøre hovedkontakten vår mot Danmark, som er en nær og god venn i et godt samarbeid.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Da imøteser vi informasjon fra regjeringen om hva som kommer ut av kontakten med Danmark, selv om jeg vil stå fast ved oppfordringen om at det også vil være naturlig å få vite hva som er amerikanernes syn på dette.

Men problemstillingen som kommer opp, er jo ikke ny. For det har vært saker tidligere knyttet til spionasje fra allierte i Europa, hvor bl.a. Tyskland har vært rammet. Kan statsministeren si noe om regjeringens bevissthet rundt denne problemstillingen, og hva slags strategi regjeringen har – om regjeringen har en bevissthet rundt behovet for å beskytte norske interesser også mot denne typen etterretning og spionasje?

Statsminister Erna Solberg []: Vårt arbeid for å beskytte oss selv mot etterretningsoperasjoner fra andre land inkluderer selvfølgelig også land som er vennligsinnede – det gjelder alle land – og vi jobber med det. Vi har god dokumentasjon på hvem som bruker dette mest og hyppigst. Det kom også frem i de åpne redegjørelsene fra både E-tjenesten og PST, at dette primært er påvirknings- og etterretningsoperasjoner fra Russland, Kina og Iran, som har vært sett på, og som vi har opplevd de senere årene.

Vi har en høy bevissthet på alle disse områdene. Vi har en helt ny sikkerhetslov, som også krever større grad av bevissthet. Vi har en utfordring i cyberspace med å sørge for at alle er oppe på cyberområdet på en god nok måte til å ivareta nasjonale interesser. Noe av dette er knyttet til det i Danmark, virker det som, ut fra de opplysningene som er. Der er nok vår største utfordring at folk ikke følger helt grunnleggende datasikkerhetsregler rundt omkring, noe som bidrar til at man lettere kan få informasjon, uansett hvem som måtte følge med på hva som foregår.

Så vil jeg understreke én ting: Vi er avhengige av informasjon som innhentes fra andre land, for vår egen sikkerhet. Det er grunnen til at vi ønsker tilrettelagt innhenting av informasjon i dag. I dag må vi hente det fra andre land som henter inn informasjon.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Une Bastholm (MDG) []: Regjeringen skal i løpet av de neste ukene bli enig med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet. Fremskrittspartiet kan da altså vente dobbelt gjennomslag i en regjering de ikke engang sitter i, for først har statsministeren lagt fram et statsbudsjett som er basert på Granavolden-plattformen, som Fremskrittspartiet har vært med på og har seire i, og deretter skal hun forhandle med Fremskrittspartiet en gang til for å gi rom for enda mer Fremskrittsparti-politikk.

I årets budsjett øker f.eks. regjeringen CO2-avgiften for klimautslipp med 5 pst., og det er bra. Men så nuller de samtidig ut effekten av dette for bensin og diesel ved å senke veibruksavgiften akkurat like mye, med det formålet å holde prisen akkurat like lav for bilisten. Det er jo Fremskrittsparti-politikk vi ser fra regjeringen, selv etter at Fremskrittspartiet har gått ut av regjering. Det skal altså ikke koste et øre mer å forurense på norske veier.

Hele poenget med miljøavgiften er å få de som ellers ville ha byttet til elbil om tre år, til å gjøre det neste år. For det holder ikke med elbilfordelene alene. Det går ikke fort nok, ikke bare for oss som er aller mest opptatt av framtiden til ungene våre, men heller ikke for regjeringen og deres evne til å nå egne mål.

Etter sju år med Fremskrittspartiet er det altså umulig å se forskjell på Høyres og Fremskrittspartiets grå og miljøfiendtlige avgiftspolitikk. Mitt spørsmål er egentlig om statsministeren kan gjøre det klart for oss som lurer: Hva er forskjellen på regjeringens syn på miljøavgifter for bil og drivstoff og Fremskrittspartiets syn?

Statsminister Erna Solberg []: Utgangspunktet vårt er Granavolden. Det som er regjeringens felles syn, er det som ligger i Granavolden. Det innebærer bl.a. at vi skal øke CO2-avgiften systematisk i årene fremover, men vi skal sørge for at man fører tilbake de samme utgiftene til dem som blir rammet av det, og på bilistsiden er det gjort ved at veibruksavgiften går ned. Det er altså regjeringen. Fra Høyres synspunkt ville ikke dette nødvendigvis vært en ting vi hadde vært opptatt av, og denne lille økningen har heller ikke den største betydningen for klimautslippene.

Det vi ser nå, er at den politikken som vi har ført, har bidratt til at vi klarer å få ned klimautslippene. For fjerde år på rad har klimautslippene gått ned. Og vi ligger mye tettere på å nå Kyoto-målene enn de fleste ville trodd når det gjelder reduksjoner. Samtidig klarer vi å gjøre det uten å stoppe utviklingen i Norge, for vi har frem til pandemien hatt økonomisk vekst. Vi har klart å frikoble de tingene.

Derfor er vårt utgangspunkt – og kanskje aller viktigst – at vi skal stoppe utslippene, men ikke stoppe utviklingen. For vi tror at politikk som stopper utviklingen, er en politikk som heller ikke klarer å redusere klimautslippene over tid, fordi det kommer til å skape så stor grad av motstand.

Det vi nå ser, er en enorm endring i det norske samfunnet og i norsk næringsliv knyttet til teknologi, knyttet til å se veksten i det grønne i fremtiden. Vi har klart å få til det vi borgerlige politikere, eller ikke-sosialistiske politikere, har sagt i alle år, nemlig at det er teknologibiten og næringslivet som skal bringe dette frem. Og da er det to ting som er viktig: Det ene er at man jobber godt med stimulansen for det. Det andre er at vi har et skatteopplegg og en økonomi som bidrar til at det ikke blir røde tall i bedriftene, for da har de ikke penger til endringen, og der feiler jo Miljøpartiet De Grønne stort.

Une Bastholm (MDG) []: Flertallet av Norges befolkning vil ha en innskjerpet og kraftigere klimapolitikk, og jeg er helt uenig i at det er et motsetningsforhold mellom utvikling og det å få ned utslippene. Det å framstille det som om det statsbudsjettet regjeringen har lagt fram, og prinsippet om at forurenser betaler, som ligger i Granavolden-plattformen, eller prinsippet om at pumpeprisen skal være lik, har noe som helst å gjøre med koronapandemien, er litt søkt, for det vet både jeg og statsministeren ikke stemmer. Det gir ikke mening at statsministeren på den ene siden sier at det er regjeringens politikk at bensin- og dieselprisen skal være akkurat den samme, og så sier at det for Høyre ikke er så viktig. Nei vel, så er det Kristelig Folkeparti eller Venstre det er veldig viktig for å ikke få opp bensin- eller dieselprisen. Det blir jeg sittende igjen og lure på. Det er altså klin umulig å få til en firedobling i takten på utslippskutt, som vi trenger i Norge nå, uten å bruke miljøavgifter. Da snakker vi i så fall om forbud eller f.eks. personkvoter på flyreiser.

Spørsmålet er igjen: Hva er forskjellen på Fremskrittspartiets miljøavgiftspolitikk og regjeringens?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen styrer etter Granavolden. Den er basert på fire partier. Det er viktig. Det er helt sikkert mange ting – f.eks. ville det vel neppe vært et forslag fra Fremskrittspartiet i det hele tatt å øke CO2-avgiften. Det er altså et forslag fra regjeringen i fellesskap. Men å skape en divergens mellom regjeringen, som tross alt styrer på et kompromiss mellom fire partier, og Fremskrittspartiet blir ikke det samme som å si hva de andre partiene nødvendigvis hadde gjort.

Jeg skjønte ikke kommentaren om koronapandemien, for jeg har ikke sagt at dette har noe med koronapandemien å gjøre. Jeg sa at før koronapandemien inntraff, så vi at vi hadde økonomisk vekst selv om vi klarte å få ned utslippene i Norge. Det har ingenting med koronapandemien å gjøre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Une Bastholm.

Une Bastholm (MDG) []: Hvis regjeringen – hva nå regjeringens politikk er – ikke radikalt klarer å endre synet på miljøavgifter, har dette stortinget ingen grunn til å tro på at regjeringen vil klare å fremme tiltak som får oss i havn med minst 50 pst. utslippskutt innen 2030. Det klarer ikke statsministeren å sannsynliggjøre. Det klarer ikke forskerne å sannsynliggjøre. Som nevnt er alternativet mye mer restriktive tiltak, som forbud eller kvoter på å få lov til å kjøre med bil eller ta fly. Det vil jeg si ligner mye mindre på god høyrepolitikk, slik jeg har vært vant til å kjenne den, enn det å bruke markedet til å fremme de mest miljøvennlige måtene å reise på.

Det bekymrer meg veldig at Fremskrittspartiet har fått en dobbeltstemme inn i statsbudsjettet ved at Fremskrittspartiet har vært med på å framforhandle Granavolden-plattformen. Statsministeren føler seg forpliktet til den, men Fremskrittspartiet selv føler seg jo ikke forpliktet til den samme plattformen og er veldig tydelig utad i offentligheten på at de vil ha flere avgiftsletter på fossilbiler og på drivstoff.

Hva kan vi vente oss av innrømmelser til Fremskrittspartiet i budsjettet for neste år?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har pågående forhandlinger, så det må nok representanten vente på, med hensyn til hva vi skal ha av både gjennomslag og endringer. Men jeg har lyst til å understreke én ting: Vi har nå vist at vi klarer å få ned utslippene i Norge ved at de har gått ned fire år på rad. Da regjeringen kom inn i regjeringskontorene i 2013, bestilte man en måling på hvor langt unna vi var gapet til Kyotoavtalen, altså 2020-målene våre. Den viste 8 millioner tonn i forskjell. Nå er det gapet nesten lukket – ikke helt, men nesten lukket. Det var det veldig få i denne salen som trodde på bare få år tilbake, inklusive MDG, som hele tiden har ment at det ikke var mulig å få til de resultatene regjeringen faktisk leverer på.

Vi har sagt at vi kommer med en melding før jul om hvordan vi skal nå målene våre til 2030, og der ligger selvfølgelig avgiftspolitikk inne som et av elementene, sånn at man får muligheten til å vise det. Jeg har fått et betydelig mer optimistisk syn på vår mulighet og evne til å klare å nå disse målene i Norge, nettopp fordi jeg er ute og møter alle dem som nå tar alle signalene, alle de bedriftene som sier at grønn vekst er veien for min bedrift, som for noen få år siden var mest opptatt av å skulle være motstrebende mot de endringene som skjer, og som nå ønsker det og heier på oss når vi stiller strammere krav.

Derfor ser vi innenfor hele skipsfarten et helt annet momentum. Medlemmene i Norges Rederiforbund har gått inn for at de ikke skal kontrahere en eneste båt etter 2030 som ikke har en nullutslippsløsning. Det er en enorm drive for det vi må gjøre i den maritime sektoren, og regjeringen har svart med hele det grønne maritime programmet.

Presidenten: Ved en inkurie fikk statsministeren nå 1 minutt ekstra på dette svaret.

Statsminister Erna Solberg []: Men det var et veldig godt minutt!

Une Bastholm (MDG) []: Får jeg også ett til?

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Mitt spørsmål handler om de nye AW101 SAR Queen-redningshelikoptrene, og om de skal kunne lande på de samme norske akuttsykehusene som dagens Sea King-helikoptre har gjort.

I 2011 vedtok Stortinget en kostnadsramme for regjeringen for å kunne gjennomføre en tilpasning av landingsmulighetene ved sykehus som benyttes av dagens redningshelikoptre. Vi har i dag 21 akuttsykehus der Sea King lander. De nye redningshelikoptrene er større, tyngre og har mer rotorvind. Helseforetakene sa allerede i 2016 at den usikkerheten som eksisterer knyttet til effekten av rotorvind, er en risiko som nå må avklares uten unødig opphold. Parallelt må det brukes ressurser på å utrede hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle på berørte sykehus, slik at det tapes minst mulig tid dersom tiltak blir nødvendige.

Vi er nå i 2021. De nye helikoptrene skal fases inn i 2022. En gjennomgang NRK har gjort, viser at det nå er 15 akuttsykehus der de nye redningshelikoptrene foreløpig ikke kan lande. Jeg kan ikke ramse opp alle, men det gjelder Universitetssykehuset i Tromsø, Harstad, samtlige akuttsykehus i Trøndelag og på Helgeland, Stavanger, Sørlandet sykehus og flere.

På spørsmål fra Stortinget svarer helseministeren at Rikshospitalet og Ullevål sykehus i Helse Sør-Øst vil bli oppgradert for å kunne lande de nye redningshelikoptrene. Jeg lurer på om statsministeren kan forklare: Betyr det at regjeringen ikke vil følge opp vedtaket fra 2011, eller betyr det at bare de større regionssykehusene nå skal kunne lande de nye helikoptrene?

Statsminister Erna Solberg []: Det er helt klart at vi skal sørge for at de nye helikoptrene skal kunne lande ved de samme sykehusene hvor Sea King lander i dag, eventuelt andre steder i nærheten etter avtale med helseforetakene.

Arbeidet med å se på både behov og løsninger for landingsplasser pågår nå. Det er ennå litt for tidlig å si hvor mange sykehus det eventuelt vil være som har behov for tilpasninger, men det er en gradvis innfasing av de nye helikoptrene, og vi jobber systematisk med hvert enkelt.

Det er noen som sier at vi skulle gjort dette før. Vel, allerede i 2011 var det tydelig at vi var nødt til å gjøre dette, at nye helikoptre kunne være tyngre, ha annen påvirkning enn de som er i dag, men før vi har helikoptre å teste – og det har vi altså gjort den siste tiden – kan vi heller ikke være sikre på akkurat hvor og på hvilke måter vi trenger å gjøre endringer.

Men utgangspunktet vårt er altså de samme sykehusene hvor Sea King lander i dag, eventuelt andre steder i nærheten etter avtale med helseforetakene.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er bra at statsministeren bekrefter at en på de akuttsykehusene som Sea King har kunnet lande på eller ved, fortsatt skal kunne gjøre det med de nye helikoptrene.

Så er jeg ikke helt enig med statsministeren når hun sier at det er først nå vi vet dette. Det er gjort noen prioriteringer i anskaffelse av fartøy som gjør det mer komplisert ut fra helsebehovene, i forhold til f.eks. det å ha god søk- og redningskapasitet ute ved kysten. Det er naturlig da likevel å spørre – for alle som har sett serien «113», vet at når situasjonen er akutt, teller hvert sekund: Hva vil være tilstrekkelig beredskap for våre akuttmedisinske miljøer når det gjelder nærheten til disse fartøyene? I Stavanger har man f.eks. sagt at flyplassen på Sola er godt nok. Hvis det blir situasjonen for så mange sykehus, har vi en betydelig avstand mellom hvor redningshelikoptrene kan lande, og hvor medisinsk personell kan ta inn pasienter. Hva vil være godt nok for regjeringen her?

Statsminister Erna Solberg []: Først har jeg lyst til å understreke: Ja, det ble gjort noen betydelige prioriteringer da denne regjeringen valgte helikopter. Vi valgte et helikopter med større radius og flere muligheter til å gi bedre redningsoperasjoner – i dette landet som trenger nettopp det. Denne regjeringen har systematisk jobbet for å sørge for at redningskapasitetene våre blir bedre. De nye helikoptrene har prioritet også på at de kan fly lenger uten at de må retanke, større radius for å kunne bevege seg og mye større eksakthet for å finne folk, enten de er i fjellet eller de er i sjøen. For å si det sånn, jeg har sjelden hørt så mye ros som da jeg var på besøk og døpte de nye helikoptrene – ros fra pilotene og redningsmannskapene av hva de har fått.

I motsetning til et mindre og lettere helikopter, som kunne landet på et tak, vil det være litt vanskeligere. Men med det landet vi har, synes jeg det er en prioritering som har vært viktig å gjøre. Disse helikoptrene kan i krisesituasjoner lande mange steder, men hva de har som regulert landingssted, er blant de tingene vi nå kommer til å gjøre et arbeid med. Vi kan ikke nå, før man er ferdig med det arbeidet, si hva som er korrekt avstand, men det vil være helikoptre som kan lande f.eks. på en motorvei hvis krisen er der.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg setter pris på at statsministeren er ærlig om de prioriteringene som er gjort, og det er mange som har skrytt av disse fantastiske fartøyene. Men helsetjenesten har vært bekymret gjennom hele prosessen, og det som nå er avdekket, er en potensielt stor svekkelse i den akuttmedisinske beredskapen. Hvis 15 sykehus som i dag kunne få redningshelikoptrene inn på sitt område, ikke lenger får det, er jo det en betydelig endring av den akuttmedisinske beredskapen. Så jeg vil bare gjenta: Vil dette være godt nok? Og vi snakker jo ikke om mindre akuttsykehus her, vi snakker om St. Olavs hospital, der jeg kommer fra, hvor det ikke var mulig at folk gikk på gatene da man testlandet. Ved universitetssykehuset i Tromsø har fagsjefen sagt at det ikke er aktuelt å lande denne maskinen hos dem – det fører til for stor belastning, det er ikke trygt. Så hva er godt nok? Det er det viktig at regjeringssjefen avklarer.

Statsminister Erna Solberg []: Dette er det en styringsgruppe bl.a. i Justis- og beredskapsdepartementet ved anskaffelsesprosjektet som nå jobber med prinsippene o.a. for. Og så er jo det store spørsmålet: Skulle vi valgt helikoptre som kunne lande på toppen, men ikke kunne redde i havet? Det er de dilemmaene vi har stått overfor. Hva vil være mest risikofylt i det norske samfunnet?

Man kan godt si at det er dilemmaer i prioriteringen, men da må man også velge side – til representanten – hvis man mener at disse ikke skulle vært kjøpt, og at man ikke skulle ha prioritert å ha en bedre redningskapasitet ute.

Vi jobber altså med å sikre gode løsninger for nær nok landing. Men helikoptrene er tyngre, og akkurat det ble også sagt fra den rød-grønne regjeringen i 2011, at man måtte beregne at det ville bli endringer, rett og slett fordi nye helikoptre ikke nødvendigvis kom til å kunne lande på de samme stedene.

Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen omme.