Stortinget - Møte tirsdag den 24. november 2020

Dato: 24.11.2020
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 90 S (2020–2021), jf. Dokument 8:10 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:39:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om skole uten profitt (Innst. 90 S (2020–2021), jf. Dokument 8:10 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [] (ordfører for saken): Først må jeg si takk til komiteen for god og ryddig behandling av forslaget fra representanten Bjørnar Moxnes om skole uten profitt. Det gjør jobben som saksordfører så mye enklere.

I forbindelse med saken fremmes det også flere forslag som ikke støttes av flertallet i komiteen, og det regner jeg med at de redegjør for selv.

De fleste elevene i Norge går på offentlig skole. Tallene for skoleåret 2019–2020 viser at drøye 4 pst. av elevene i grunnskolen og drøye 8 pst. av elevene i videregående skole går på private skoler, friskoler. I framtiden vil nok også det store flertallet av norske elever gå på offentlig skole.

Komiteen har merket seg at antallet private alternativ i skolesektoren har økt de siste årene, men om dette er bra eller ikke, har komiteen delte meninger om. Videre har komiteen merket seg at det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder hvor mange elever det er som går i private skoler.

Flertallet, som jeg er en del av, viser til at private skoler, altså friskoler, som mottar statstilskudd, etter loven ikke har adgang til å ta ut utbytte. Godkjente friskoler er underlagt en streng offentlig regulering og kontroll, og loven har et klart forbud mot å ta ut enhver form for åpent eller skjult utbytte.

Flertallet mener at alle elevene fortjener en best mulig utdannelse som passer for hver enkelt. Privatskolene bidrar med mange nyskapende og innovative skoler, og det er mange som satser på å utvikle en mer praksisrettet utdanning og et mer effektivt opplæringstilbud, f.eks. til bedriftsmarkedet i sin egen region.

Friskoleloven ble endret i 2015. Loven gir allerede kommunene og fylkeskommunene innsigelsesrett når skoler skal etablere seg eller utvide. Det er viktig med klare regler for å sikre elevene og studentene en utdanning av god kvalitet, men det må ikke settes inn for mange byråkratiske krav og reguleringer som kan skape hinder for etablering av et nytt skoletilbud.

Innholdet i skolen, mangfoldet og familienes og studentenes rett til å velge selv er for flertallet sterke prinsipper. Det er derfor viktig at man legger til rette for videre drift, oppstart av nye og fortsatt god utvikling av private skoler over hele landet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Denne saken og debatten er vel kanskje mest av alt en stadfesting av allerede fastlåste standpunkt i synet på privatskoler, men jeg må si jeg er overrasket over at regjeringa i denne diskusjonen også er så avvisende. Det virker som om de bare er ekstremt fornøyd med egen innsats og ikke er villig til å diskutere noen andre forslag.

Saken syns jeg i hovedsak dreier seg om en diskusjon om to linjer. Det ene er kampen mot Høyres snikprivatisering og, etter min mening, angrep på fellesskolen. Under denne høyreregjeringa, siden 2013, har antallet elever på privatskoler økt med nesten 50 pst. Det er godkjent 157 nye privatskoler, og veldig mange av disse er grunnskoler – en urovekkende utvikling, spør du meg. For eksempel ble det i min hjemby, Stavanger, opprettet en ny religiøs privat grunnskole vegg i vegg med den offentlige skolen, noe som helt klart utraderer elevgrunnlaget for en god offentlig skole i bydelen Tjensvoll. Jeg kaller dette en snikprivatisering også fordi Høyre later som om en ikke har åpnet i lovverket for den massive privatiseringen en nå ser. I dag fremmer Arbeiderpartiet på nytt forslaget vårt om en kommunal vetorett. Det er kommunene som best kan lage og bestemme den lokale skolestrukturen.

Den andre linja diskusjonen går etter, er kampen for et strengt regelverk. Jeg er glad for at vi i stor grad er enige om at pengene skal komme elevene til gode, og ikke gå i lommene til de private eierne, men jeg syns det er overraskende at regjeringa i så stor grad avviser at dette er en sektor i endring, som krever et lovverk og regelverk i endring også. Det handler f.eks. om handel mellom nærstående selskap, kompliserte strukturer som hindrer åpenhet, der vi fra opposisjonen fremmer flere forslag som blankt avvises i dag.

For meg bekrefter saken i dag at det trengs et regjeringsskifte og et nytt flertall om vi skal klare å rydde opp her.

Jeg registrerer også at det er fremmet et løst forslag i salen, og jeg vil bare melde om at Arbeiderpartiet ikke støtter det, forslag nr. 6, fra Rødt. Vi anser politikken og innholdet i forslaget som allerede ivaretatt av andre forslag som Arbeiderpartiet står bak. Derfor vil jeg også ta opp de forslag i saken som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: I den grad det er noe galt med lovverket, legger Senterpartiet fram forslag her i dag for å rette opp i det, og jeg vil ta opp forslag nr. 5, som vi har sammen med SV.

Utover det vil Senterpartiet understreke at vi vil ha en sterk og gratis offentlig skole som er i stadig utvikling for å være best mulig. Kvaliteten på utdanningen skal ikke være styrt av geografi eller sosial bakgrunn. Senterpartiet ønsker tilgang på utdanning i hele landet og en desentralisert skolestruktur både i grunnskole og i videregående skole. Lokale forhold skal styre, og skoler må kunne utnytte lokale og regionale fortrinn i samspill med nærmiljøet. At man har mulighet til å påvirke skolen lokalt, er en demokratisk verdi. At elever, foresatte og lærere får medvirke, bidrar til motivasjon og egeninteresse for hvordan skolehverdagen er.

Senterpartiet vil beholde dagens godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til privatskoler som tilbyr alternativ pedagogikk eller bygger på et annet livssyn, men vil stramme inn når det gjelder godkjenning av private profilskoler og yrkesfaglige utdanningsprogram. En skole skal ikke få godkjenning dersom etableringen gir negative konsekvenser for det offentlige tilbudet. Vi ønsker også at elevplasser må ses i sammenheng i hele kommunen og hele fylket.

Senterpartiet er bekymret for om friskoleloven blir en ventil som avlaster presset regjeringen legger på kommunene med trang økonomi og sentralisering. Nedlegging av nærskoler skal ikke være ene og alene for å få budsjettene og endene til å møtes. Da sparer vi oss til fant, på bekostning av barn og unge som vokser opp.

Sjelden har kommunene hatt det tøffere. Bare økt skatteinngang har demmet opp for regjeringens kutt i tilskudd. Spørsmålet er hvordan landet ser ut etter koronautbruddet, når kommuner og skoler har måttet drive rovdrift på ansatte og skoleøkonomi. Kombinert med dette innfører vi nye læreplaner i grunnskolen og steg for steg i videregående. Dette blir et mageplask om regjeringen ikke stiller opp med mer penger til lærerstillinger, læremidler, vikarer, kursing, utstyr og øvrig behov for fullgod drift ved skolene.

Førstelinjen i kommunene, enten det er helse eller oppvekst, slites til felgen. Samtidig har vi en regjering som gir inntrykk av å vite bedre enn folk selv lokalt. Sist i rekken er regjeringens pålegg om karakterbasert opptak til videregående skole. Dette er stikk i strid med ansvaret fylkene skal ta for kompetanse.

Dagens debatt er på siden av dette, men jeg bruker muligheten til å løfte bekymringen for det store bildet i skoledebatten. Utviklingen av flere elever i private skoler kan være et symptom på lidelsen kommunene har. Senterpartiet vil sikre like muligheter for barn og unge til utdanning i hele landet.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: For Høyre er det viktig at vi satser på en god offentlig skole. Gjennom våre år i regjering har vi med all tydelighet vist alvor. Store satsinger på kvalitet, innhold og betydelig løft for flere lærere med fordypning i sine undervisningsfag er eksempler på det. Det er viktig at vi lykkes i skolepolitikken og gir våre barn en god skolegang, der de kan oppleve mestring og til slutt fullføre og bestå.

Skolen er også en viktig fellesarena for barn og unge, og brede faglige og kulturelle elevfellesskap fremmer læring og styrker best elevenes identitet og evne til dialog, respekt og toleranse. Nettopp derfor er Norges modell med støtte til godkjente friskoler så viktig, slik at alle kan delta i det mangfoldet som finnes av skoletilbud, uavhengig av bakgrunn og lommeboken til foreldrene. At alle barn får en god skolegang, er noe av det viktigste vi kan gi våre barn, foreldre og samfunnet som helhet, og alle elever fortjener en best mulig utdanning som passer den enkelte.

Friskolene bidrar også til utvikling av nye tilbud, profiler og pedagogiske tilnærminger og samarbeid med eksempelvis næringslivet. I sum er dette et positivt bidrag til hele utdanningssektoren. Friskolene er gjennom sin godkjenning og statsstøtte på mange måter en del av fellesskolen sammenlignet med rene private skoler, som lever av skolepenger. Når vi i tillegg ser at andelen elever som faktisk går på friskoler, er ganske lav, framstår egentlig friskoledebatten temmelig karikert.

Særlig i dag, gjennom representantforslaget, blir dette synlig. Gjennom revideringen som vi gjorde av friskoleloven i 2015, der man styrket lokal innsigelse, strammet inn utbytteforbudet, økte krav til innsyn og dokumentasjonsplikt og det at vi i 2019 fikk nye retningslinjer for handel med nærstående selskaper, er friskolene godt regulert, og tilsynet viser at systemet fungerer etter hensikten. Skolene kan i dag ikke ta ut utbytte, verken skjult eller åpent – punktum.

Gjennom merknadene kommer det klart fram hva det er venstresiden egentlig vil, nemlig å avskaffe dagens friskolelov. Målet er sakte, men sikkert å avvikle det skolemangfoldet vi ser i dag. Når til og med Arbeiderpartiet klarer å lire av seg at friskoler med toppidrettstilbud bare er skoler med litt ekstra fokus på kroppsøving, viser dette en fullstendig manglende vilje til å se det positive mangfoldet og tilbudet som friskolene bidrar med til våre barn, ungdom og Utdannings-Norge. Jeg vil si at det egentlig er en ganske respektløs omtale av det tilbudet som disse skolene gir til våre ungdommer og toppidretten i Norge. Det bør idretten og alle disse ungdommene som ønsker dette tilbudet, og ikke minst deres foreldre, merke seg ved neste års stortingsvalg.

Presidenten: Vi avbryter debatten i sak nr. 8 for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Vi går da tilbake til behandlingen av dagens kart, og debatten fortsetter. Neste taler er Marius Meisfjord Jøsevold.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: SV varsler støtte til de tre forslagene som Rødt har fremmet.

SV mener bestemt at universelle velferdstjenester i all hovedsak skal være drevet av det offentlige. Den offentlige fellesskolen er enormt viktig for at barn og unge skal møtes på tvers av bakgrunn. En inkluderende fellesskole er et av de viktigste midlene vi har for å minske forskjellene og øke tilliten mellom folk.

Vi skal ikke komme her og si at hvem som styrer Kunnskapsdepartementet, ikke har noe å si. Siden 2013 har antallet elever på privatskole økt med nesten 50 pst. Det ville aldri ha skjedd med SVs ledelse av det departementet.

Selv om loven slår fast at offentlige midler og skolepenger skal komme elevene til gode, ser vi at dette regelverket blir omgått stadig vekk. Til tross for strenge regler mot privat profitt, er det grunn til bekymring over de gjentatte eksemplene på at private skoler og høyskoleeiere klarer å hente ut gevinst fra skoledrift. SV er redd for at dette problemet er større enn det som oppdages. Derfor har vi foreslått at lovverket gjennomgås for å sikre at intensjonen om at all statsstøtte skal komme elevene til gode, ivaretas bedre enn i dag.

I dag ser vi at godkjenningen av en privatskole kan skape utfordringer for det offentlige skoletilbudet i mange kommuner. Fordi de private skolene er gitt godkjenning for et visst antall elevplasser, gir ikke dagens lovverk fylkespolitikere muligheten til å redusere antall elevplasser i de private skolene. I en situasjon der det er nedgang i antall elever som søker på videregående skole, har fylkeskommunene kun mulighet til å kutte i det offentlige tilbudet, ikke i det private. Dette må vi endre. Derfor fremmer vi også forslag om at private grunnskoler og videregående skoler kan inngå i skolebruksplanene.

Ola Elvestuen (V) []: Alle barn har rett på god og motiverende undervisning på skolen. Barn og unge er forskjellige, skoler er forskjellige, og vi vil gi flere muligheten til å ta beslutninger i egen hverdag. Friskoler vil med ulike pedagogiske opplegg gi mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig innovasjon og inspirasjon for det offentlige skoleverket.

I Venstre er vi opptatt av at vi skal ha en sterk offentlig fellesskole i Norge. Like fullt mener vi at det skal være rom for friskolen. Friskoleloven ble endret i 2015. En skole som blir godkjent etter dagens friskolelov, er en skole som tilbyr grunnskole og/eller videregående opplæring på særskilt grunnlag. Skoler godkjent etter friskoleloven har rett til statstilskudd. Friskoleloven gir også kommunene og fylkeskommunene en innsigelsesrett når skolen søker om å starte opp eller ønsker å utvide elevtallet.

Mangfold i skoletilbudet er grunnleggende positivt. Det viktige er at barn og unge får kvalitet i skoletilbudet, ikke om skolen drives av private eller det offentlige. Det er ikke noen motsetning mellom god kvalitet og privat drift av skolen. Den politiske debatten om skole og utdanning kan ikke handle om privat eller offentlig eierskap, den må handle om hvordan vi sikrer et godt skoletilbud.

Det er viktig at de offentlige midlene som brukes på friskoler, skal komme barn og unge til gode. Både friskoleloven og universitets- og høyskoleloven regulerer statlige tilskudd til friskoler og private høyskoler. Friskoler eller høyskoler som mottar statstilskudd, har etter loven ikke adgang til å ta utbytte.

Vi mener at friskolene må gis muligheter for en utvikling som gir rom for ulike eiere og aktører, slik at både små og store ideelle og kommersielle og små og store kommunale skoler er en del av tilbudet rundt omkring i hele landet – at dagens regelverk gir en god balanse mellom hensynet til vertskommune og vertsfylke og muligheten til å skape alternativ for barn og familier som ønsker et annet tilbud enn den offentlige skolen, til beste for barn og unge. Regelverket vi har i dag, gir den balansen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg må starte med å si at jeg blir provosert over hvordan forslagsstilleren generaliserer i sin problembeskrivelse av denne saken. Mitt klare inntrykk er at de frittstående skoler driver sin virksomhet samvittighetsfullt og med god kvalitet. Det finnes ingen dokumenterbare forhold som skulle tilsi at friskolene fortjener et skurkestempel i utdanningssystemet. Tvert imot ser vi at disse skolene gir et tilbud som foreldre og barn ønsker å benytte seg av i en viss grad. Det innebærer ikke noen svekkelse av den offentlige skolen, men det er en kjensgjerning at den offentlige skolen passer ikke for alle.

Rettigheten foreldrene har til å velge skole for sitt barn, er en rett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen, og må derfor bestå. Ja, retten til å drive friskoler ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk er en viktig prøvestein på vårt demokrati og vår forståelse av toleranse. Fra forslagsstilleren høres det nærmest ut som om man må anta at det å drive friskole gir gode grunner for mistenkeliggjøring.

Forslagene som er løftet fram i denne saken, er godt ivaretatt i friskoleloven som vi har i dag, gjennom at friskolene bl.a. må organiseres som eget rettssubjekt. Dette ivaretar en tydeliggjøring av ansvar, en oversikt over styrene, forholdet til eier og knytter friskoleloven opp til enhetsregisterloven. Friskoleloven har også et helt klart forbud mot å ta ut enhver form for utbytte, og om noe slikt skulle oppdages, bruker tilsynsmyndighetene tid for å kunne avdekke og følge opp videre sanksjoner knyttet til det.

For Kristelig Folkeparti er friskolenes rammevilkår i vårt samfunn en prøvestein på hvordan mindretallet i samfunnet blir behandlet i vårt demokrati. Det er derfor avgjørende for oss at denne type skoler basert på livssyn og pedagogikk ikke skal bli hindret etablert etter hva den enkelte hjemkommune eller hjemfylke måtte mene, slik vi ser at Arbeiderpartiet tar til orde for.

Universelle menneskerettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner må praktiseres likt, uavhengig av hvilken kommune eller hvilket fylke man befinner seg i. For hva blir igjen av menneskerettighetserklæringen om foreldres rett til å kunne velge undervisning skal være opp til den enkelte kommune eller fylket? Det gir ingen trygghet og forutsigbarhet.

Kristelig Folkepartis friskolepolitikk bygger på den menneskerettighetsforankrede foreldreretten som gir foreldre rett til å sikre sine barn en opplæring og oppdragelse som er i samsvar med deres egen overbevisning. Samtidig utgjør friskolene et viktig alternativ og et supplement til den offentlige skolen i Norge.

Seher Aydar (R) []: Rødt stilte forslag om profittfri skole fordi vi vil styrke fellesskolen og hindre at elevers skolegang skal være preget av kommersialisering og profittmotiv. Selv om skolene som mottar offentlig tilskudd, ikke har adgang til å hente ut profitt, har vi sett at det har blitt gjort ved flere anledninger. Kommersielle aktører har profittmotiv også når de slippes inn i en sektor som i utgangspunktet skal være profittfri.

Det har vært en kraftig økning av privatskoler i Norge de siste årene, og det til tross for at tilsyn viser at mange kommersielle selskaper bryter reglene for tilskudd. Hvis vi f.eks. ser på Akademiet, som er det største kommersielle skolekonsernet i Norge, har det flere ganger blitt avdekket at alle midler ikke har kommet elevene til gode. Og Akademiet er ikke alene om det, for det er slik kommersielle opererer.

Det er forskjell mellom ideelt drevne skoler som tilbyr alternativ pedagogikk, og de kommersielle aktørene som har profittmotiv. Den danske loven om privatskoler stadfester at de som mottar offentlig tilskudd, må være selveide institusjoner, dvs. at de ikke kan være eid av eksterne selskaper eller inngå i konserner.

For at skolen skal være profittfri, må den også være fri fra kommersielle selskaper. De rød-grønne stiller seg bak forslagene, som er en forbedring av dagens situasjon, og det er nødvendig, men det mangler noe essensielt: å sikre en profittfri skoledrift. Det stiller vi i dag forslag om. Utdanningsforbundet skrev i høringsuttalelsen sin: «Kommersielle interesser skal ikke styre elevenes utdanningstilbud. Utdanningsforbundet er derfor positive til Rødts forslag om profittfrie skoler.»

Vi trenger mindre kommersialisering og mer lokaldemokrati. Folkevalgte må få mulighet til å gjøre helhetlige vurderinger av hva som gir det beste elevtilbudet. Kommunene og fylkene må få rett til å si nei til etablering av nye privatskoler fordi de er best i stand til å bestemme sin skolestruktur. Dette forslaget handler om å sikre at all statsstøtte kommer elevene og studentene til gode. Det er tross alt dem det handler om.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten: Da har representanten Seher Aydar tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Guri Melby []: Regjeringens viktigste jobb er å styrke den offentlige skolen og sette den i stand til å løfte alle elever. Samtidig skal elever som ønsker å velge noe annet enn den offentlige skolen, ha muligheten til å gjøre nettopp det.

Friskolene utgjør en liten, men viktig del av det samlede opplæringstilbudet i Norge. Det gir både foreldre og elever mulighet til å velge alternative skoler. Disse skolene påtar seg et stort samfunnsansvar ved å oppfylle elevers plikt og rett til grunnopplæring. Det stilles derfor strenge krav for å få godkjenning til en friskole. Godkjente friskoler er også underlagt en streng offentlig regulering og kontroll. Dersom en friskole bryter reglene, gir loven hjemmel for ulike reaksjoner, bl.a. at godkjenningen kan trekkes tilbake.

Friskoleloven har ingen bestemmelser som begrenser bruk av organisasjonsform. Avhengig av selskapsform plikter friskolene å være registrert i Enhetsregisteret. Jeg vil understreke at det er gode grunner til at friskoler har denne organisasjonsfriheten, for det er en uensartet gruppe med virksomheter som har stor variasjon i størrelse og egenart. Jeg ser ikke behov for å utrede forslag til nye organisasjonsformer for friskolene.

Når det gjelder innsyn i skolenes drift, vil jeg vise til at det i 2015, etter forslag fra regjeringen, ble innført nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt for friskolene. Det følger av loven at tilsynsmyndigheten uten hinder av taushetsplikt skal ha tilgang til skolens anlegg og dokumentasjon.

For at en friskole skal få godkjenning, må det i hver enkelt sak foretas en konkret avveining mellom de hensynene som taler for etablering av en friskole, og f.eks. hensynet til offentlige skoler og driften av disse i vertskommunen eller vertsfylket. Friskoleloven gir vertskommunen eller vertsfylket rett til å uttale seg før det eventuelt blir gitt en godkjenning, og etter loven skal det ikke gis godkjenning dersom etableringen vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.

Mitt klare syn er at dagens regelverk legger til grunn en rimelig balanse mellom hensynet til vertskommunen og vertsfylket på den ene siden og muligheten til å velge mellom forskjellige skoler på den andre. Etter min vurdering bør vi ikke gi kommunene og fylkeskommunene vetorett i forbindelse med søknad om godkjenning av nye skoler eller en myndighet til å omgjøre vedtak og redusere elevtallet på allerede godkjente skoler, da det vil svekke forutsigbarheten både for friskoler og, ikke minst, for elever.

Statlige midler skal brukes til det formålet de er bevilget til. Skoler som får en nasjonal godkjenning og tilskudd fra staten for å drive sin virksomhet, skal gjøre det innenfor de vilkårene som lovgivningen fastsetter. Det er et sentralt krav i friskoleloven at statstilskuddet i sin helhet skal komme elevene til gode. Utbytteforbudet for friskoler har ligget fast i loven siden 1970 og er i senere lovarbeider både presisert og utdypet. Dette rammer også overføringer av verdier ut av skolen i forbindelse med salg.

Etter min vurdering er friskoleloven, med de presiseringer som ble vedtatt etter forslag fra regjeringen i 2015, godt egnet til å sikre at statstilskudd i sin helhet kommer elevene til gode.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er enig med statsråden i at loven vi har i dag, er god og har en god balanse, men jeg synes jo det er litt rart at regjeringa så blankt avviser alle forslag og problemstillinger som i dag løftes av opposisjonen. Er det sånn at statsråden mener at dagens lov fra 2015 er perfekt, og uten smutthull, mangler eller forbedringspotensial?

Statsråd Guri Melby []: Jeg tror ikke det finnes noen lover på noen områder som er perfekte, og jeg tror vi hele tiden må se på hvordan de passer hvis samfunnet endrer seg – om det er behov for å gjøre oppdateringer. Men friskoleloven har vært gjenstand for kontinuerlige oppdateringer bl.a. for nettopp å sikre at pengene kommer elevene til gode, og også for å sikre at vi får et bredt og mangfoldig tilbud. En ting som jeg er stolt av, er bl.a. at vi har åpnet for muligheten til såkalte profilskoler, som gir større mangfold og større valgfrihet, uten at man er nødt til å legge f.eks. et religiøst eller pedagogisk alternativ til grunn.

Jeg må si at jeg blir litt overrasket i denne saken. Jeg skjønner behovet for å sikre at pengene kommer elevene til gode. Det mener jeg vi har gjort i dagens regelverk. Det jeg må si jeg er ganske overrasket over, er at et parti som Arbeiderpartiet, som jeg opplever har vært opptatt av at det faktisk er en grunnleggende rettighet å velge skolegang for barna, nå går inn for en vetorett for kommuner og fylkeskommuner. Det vil i praksis si at vi egentlig avskaffer hele friskoleloven og avskaffer muligheten for et fritt valg. Det må jeg si overrasker meg ganske kraftig.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg tror bare vi skal konstatere at Venstre og Arbeiderpartiet er dypt uenige om privatskoler, og ikke minst uenige om profilskoler. Men det som jeg synes er veldig merkelig med regjeringas tilnærming til dette, er at en holder seg til et laurbær som dette med tilsynet, og at tilsynet liksom er grunnmuren i at en passer på at tilskudd og pengene kommer elevene til gode.

I forbindelse med lovendringen ble det åpnet opp for meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse av privatskoler. Den meldeplikten har ikke regjeringa innført, men tilsynet selv sier at manglende informasjon om slike transaksjoner innebærer en risiko for at lovbrudd ikke avdekkes – altså vanskeliggjør tilsynet. Hvorfor har ikke regjeringa per nå brukt den muligheten de har, den hjemmelen som ligger i lovverket, til å innføre en slik meldeplikt, sånn at en kan få vekk denne risikoen for at lovbrudd ikke avdekkes?

Statsråd Guri Melby []: Som representanten også var inne på, er det mulighet i dag til å gi forskrift om meldeplikt ved både salg, fusjon, fisjon og nedleggelse av friskoler, og ifølge økonomiforskriften til friskoleloven pålegges friskolen omgående å melde fra til tilsynsmyndigheten dersom det blir vedtatt å legge ned skoledriften. Vår vurdering er at det ikke har vært behov for ytterligere forskriftsfesting utover det som allerede er i loven, men det er selvsagt noe man fortløpende må vurdere. En viktig forutsetning her er jo faktisk at staten driver et godt tilsyn med friskolene og sikrer at det regelverket vi har, følges. Det har vært gjennomført flere omfattende tilsyn i regi av Utdanningsdirektoratet, og en viktig prioritet for oss er å sikre at det tilsynsarbeidet fortsetter også framover. Det er viktig både i de enkeltsakene der forskriften ikke følges, og også for å sikre at andre aktører skjønner at de er nødt til å etterleve det regelverket vi har.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Statsråden skriver i svarbrevet at etablering av friskoler ikke skal føre til for store strukturendringer i bl.a. videregående skole. Hvilke likheter er det mellom å pålegge fylkene karakterbasert opptak til videregående og etablering av friskoler som gjør at folkevalgte i fylkene ikke skal få styre dette, men at statlig overstyring er det regjeringen mener må til?

Statsråd Guri Melby []: Det jeg er opptatt av, er valgfriheten til elever og foreldre, og at vi politikere skal blande oss minst mulig bort i ting som folk egentlig kan bestemme selv. Jeg tror en av grunnene til at flere elever har valgt å gå i friskoler, er nettopp at de mener det er et viktig og godt alternativt tilbud til den offentlige skolen. Så er jeg selvsagt opptatt av at den offentlige skolen skal være så god at veldig mange også velger den. Jeg mener at det å skulle gi lokalpolitikere en vetorett mot å etablere en friskole i praksis ville bety at det vil være svært vanskelig for foreldre eller for en minoritet et sted å etablere noe som er på tvers av flertallets interesser. Ofte er det faktisk jobben vår som politikere å beskytte et mindretall som ikke har sjanse til å oppnå et flertall, men det er også sånn at vi ganske ofte hører på lokaldemokratiet. Ganske nylig sa departementet nei til etablering av en ny friskole i Sør-Odal, nettopp på grunn av innvendingene fra lokaldemokratiet, som den gang var såpass vektige at vi mente det var riktig å lytte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: For Senterpartiet er det noe med den langsiktige planleggingen i kommunene og fylkene som er avgjørende. Det er kommunene og fylkene som har det lovpålagte ansvaret for innbyggerne sine, for skoleelever og dermed også for skolegangen og skolene. Likevel får de ikke inkludere friskolene i sine skolebruksplaner for langsiktig planlegging og dimensjonering av elevplasser. Ser ikke statsråden utfordringen ved de framskrivingene SSB har for fødetall og elevtall i mange kommuner og fylker, om lokalt folkevalgte ikke får styre elevplasser ved alle skolene i sine kommuner og fylker?

Statsråd Guri Melby []: Jeg har forståelse for det ønsket, men jeg tror vi også må ha respekt for at aktører som har satset mye og startet en skole, trenger forutsigbarhet og f.eks. ikke plutselig å risikere å få en halvering av elevtallet og dermed miste grunnlaget for driften sin. Det mener jeg er en uholdbar måte å behandle folk på som har startet opp og drevet en skole. Jeg vil nok en gang peke på at dette handler om at folk tar i bruk valgfriheten sin. Hvis den offentlige skolen i kommunen er så god at folk velger å gå på den, vil ikke dette være et stort problem, men jeg synes også det blir feil å frata folk muligheten til å gjøre nettopp det valget. Den viktige jobben vi er nødt til å gjøre, er å sikre kvaliteten i den offentlige skolen hvis vi ønsker at folk skal velge nettopp den offentlige skolen.

Seher Aydar (R) []: På papiret er det bred enighet om at skoler skal være profittfri, men virkeligheten ser annerledes ut. Profittmotiverte aktører har ingenting å gjøre i en sektor som i utgangspunktet skal være profittfri. Når vi hører ministeren snakke både om barnehage og om skole, kan det høres ut som at samme prinsipp skal gjelde; pengene skal gå til barna og elevene. Men i skolesektoren er lovverket strengere, allikevel er det utilstrekkelig for å sikre at pengene går til elevenes beste, ikke til eierne.

Spørsmålet mitt er: Hva vil ministeren gjøre for å sikre at fellesskapets midler går til velferd og utdanning, ikke til kommersielle velferdsprofitører?

Statsråd Guri Melby []: Det har over veldig lang tid vært et profittforbud i friskolene. Det mener jeg også er riktig, og vi har vært opptatt av at det skal videreføres. Regelverket med tanke på innsyn har blitt strammet inn ganske kraftig de siste årene, noe som gjør at vi som fellesskap har enda bedre kontroll med hvordan pengene blir brukt. Likevel vil man se eksempler på aktører som ikke følger regelverket vi har. Jeg mener at det at det faktisk er avdekket ting i tilsyn, er et bevis på at tilsyn fungerer, og at regelverket fungerer. Målet må da for det første selvsagt være at de aktørene som har brutt regelverket, slutter med det, og for det andre at det at staten driver tilsyn, fører til at alle andre aktører følger regelverket vi har. Det er kjempeviktig å sikre prinsippet som representanten er opptatt av, nemlig at pengene vi har satt av til skole, skal gå til kvalitet i skole for alle elever.

Seher Aydar (R) []: Ministeren viste til tilsyn og at det finnes skoler som ikke bruker alle midlene til elever. Når det ble avdekket at ikke alle pengene kommer elevene til gode, som f.eks. skolekonsernet det kommersielle Akademiet, mener statsråden at de skal fortsette med å få tilskudd fra staten selv om de gang på gang bryter loven om at det skal være profittfri skole? Skal de få fortsette med å få godkjenning til å drive skole?

Statsråd Guri Melby []: På generell basis vil jeg si at det er svært alvorlig når det avdekkes at statstilskudd er blitt brukt i strid med utbytteforbudet i friskoleloven. I tidligere runder, bl.a. i tilsyn i 2011, har også departementet i klagerunden opprettholdt tilsagnsmyndighetens vedtak fullt ut med det resultat at skolene har fått betydelige tilbakebetalingskrav. Her er det rom for å velge sanksjoner, enten at man ikke viderefører godkjenningen til skolen, eller at de får tilbakebetalingskrav. Det vil være avhengig av alvorligheten i det lovbruddet som er avdekket.

Jeg har ikke sett at det er belegg for de påstandene som representanten her ytrer, om at det er mange aktører som ofte begår brudd på regelverket. Jeg tror det er viktig at vi forholder oss til de sakene som har blitt avdekket – at de blir behandlet på en skikkelig og god måte. Det mener jeg både direktorat og departement har gjort fram til nå, og det vil jeg også legge til grunn at vi kommer til å gjøre i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Votering, se torsdag 26. november
Forrige kapittel
Neste kapittel