Stortinget - Møte mandag den 13. juni 2022 *

Dato: 13.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 442 S (2021–2022), jf. Dokument 8:220 S (2021–2022))

Innhold

11 treff for "farahmand" i dette dokumentet:

1 av

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 20 [11:19:00]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og May Helen Hetland Ervik om at oljefondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon (Innst. 442 S (2021–2022), jf. Dokument 8:220 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) [] (ordfører for sak nr. 19): La meg først få takke komiteen for godt samarbeid og engasjement om en viktig sak.

Finanskomiteen hadde høring 3. mai. I tillegg til ledelsen for Norges Bank, Folketrygdfondet og NBIM tok flere aktører turen innom og kom med viktige innspill. Vi trenger en løpende debatt og engasjement om våre pensjonsfond. Bare slik får vi utvikling. Noe annet ville vært problematisk.

Som saksordfører er jeg glad for at en samlet komité står bak viktige prinsipper i merknadene til meldingen. Det er god grunn til minne om loven som ligger til grunn for Statens pensjonsfond, der det i § 2 heter:

«Målet med investeringene i Statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.»

En samlet komité slår derfor i merknadene i dag fast at

«fondet ikke er et politisk virkemiddel, et prinsipp det er bred politisk enighet om og som skal ligge fast.»

Jeg antar at partiene selv vil ta ordet og fremme sine forslag. La meg derfor si noe om hva jeg mener er sentralt i fondsforvaltningen generelt og i årets melding spesielt.

For 25 år siden var jeg politisk rådgiver for daværende finansminister Jens Stoltenberg. I budsjettet som ble lagt fram høsten 1997, kom de første signalene om at det var nødvendig å arbeide fram etiske retningslinjer for forvaltningen av det da ganske beskjedne fondet. Det manglet ikke på advarsler om hva det ville bety av politisering av fondet, og at det ville bety at avkastningen kunne bli dårligere.

Siden den gang har ulike regjeringer og finansministre fra både Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Fremskrittspartiet og Senterpartiet hatt ansvaret for styringen og forvaltningen av fondet. Jeg synes vi skal gi dem alle ros og si takk for jobben de har gjort på sin vakt.

Utviklingen av Statens pensjonsfond er en suksesshistorie vi kan være stolte av, både den økonomiske utviklingen og resultatene og også hvordan håndteringen av etiske spørsmål har utviklet seg. Når det i dag er stor konsensus når det f.eks. gjelder selskaper som er utelukket fra porteføljen, viser det at vi klarer å endre forvaltningen steg for steg. Det er slik jeg mener vi skal endre og forvalte pensjonsfondet vårt – steg for steg, litt etter litt, høyest mulig avkastning, akseptabel risiko.

I meldingen vi nå behandler, tas nye steg. Jeg mener det er riktig å si at stegene denne gangen er lange, særlig knyttet til hvordan arbeidet med klimarisiko skal prege forvaltningen av fondet. Regjeringen uttrykker en offensiv ambisjon om at Statens pensjonsfond utland skal være ledende i verden innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko. Derfor er det bra at regjeringen følger opp ekspertgruppens råd som kom i august i fjor, og en samlet komité slutter seg også til dette når vi i merknadene sier at

«ekspertgruppens vurdering av at fondets mandat bør legge grunnlag for et høyt ambisjonsnivå i håndteringen av klimarisiko.»

Mahmoud Farahmand (H) [] (ordfører for sak nr. 20): Dette gjelder et representantforslag fra Fremskrittspartiet om at oljefondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon.

Foregående taler, saksordfører i forrige sak, var inne på noen viktige prinsipper, men jeg velger likevel å holde dette innlegget.

Vi har gjennom skiftende stortingsflertall og forskjellige regjeringer hatt en ansvarlig forvaltning og anvendelse av vår felles oljeformue. Denne stabiliteten har vært mulig fordi man har vært villig til å anvende lov om Statens pensjonsfond og rammeverket for finanspolitikken for å fastsette hvordan petroleumsinntektene skal fases inn i økonomien, med retningslinjer for hvor mye som skal anvendes årlig og over tid. Inntektene fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettet til SPU, Statens pensjonsfond utland. Det er Stortinget som i forbindelse med statsbudsjettet vedtar overføringene fra SPU. Dette antar jeg er kjent. Det er på denne måten oljeinntektene fra sokkelen gradvis har blitt faset inn i statsbudsjettet og skal fases inn framover.

Det brede flertallet i Stortinget har utvist disiplin og forholdt seg til de ovennevnte lover, regler og prinsipper og på denne måten sikret en bærekraftig forvaltning av vår felles petroleumsrikdom. Det er fortsatt bred politisk enighet om fondets finansielle formål og generasjonsperspektiver, slik saksordfører i forrige sak påpekte. Det må også legges til at enkelte andre partier i denne sal har andre formål innimellom.

Rammene for forvaltningen av SPU er fastsatt av politiske myndigheter, men fondet er ikke et verktøy for å utøve politikk. Avkastning av fondsmidlene gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet. Skulle en avvike fra fondets finansielle formål i forvaltningen, vil det bli mindre rom for å finansiere ulike politiske satsinger, herunder klimatiltak.

Begrensningene for SPUs investeringunivers eller føringer for investeringsstrategien ut fra ikke-finansielle målsettinger innebærer kostnader fordi dette bidrar til et dårligere forhold mellom forventet avkastning og risiko. Så vi er nokså enige om at fondet ikke må bli et ekstra statsbudsjett, der saker som ikke når opp i prioriteringer i de årlige statsbudsjettene, tilgodeses gjennom tilpasning i SPUs investeringer.

Så må det legges til at det har vært stor enighet i merknadene, saksordførermerknadene, i denne saken, så vi ser fram til – om det blir noen – debatt i denne saken.

Jeg tar opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Mahmoud Farahmand har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) []: Noreg er vorte eit rikt land gjennom god forvaltning av naturressursar. Då har me lagt vekt på at det skal koma heile landet til gode. Oljenæringa har gjeve oss enorme inntekter, og kombinert med god forvaltning av naturressursen har dette no gjeve oss ei moglegheit til ei ny næring, nemleg forvaltning av kapital. Òg den forvaltninga er me opptekne av at skal koma heile landet til gode. Difor er det gledeleg at regjeringa har føreslått å etablera ei eiga eining for finansforvaltning i Tromsø, eit slags Statens pensjonsfond Arktis.

Det er òg bra at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i innstillinga forsterkar dei føringane som regjeringa har lagt. Ein seier i merknadene at det skal vera eit «aktivt og tilstedeværende kapitalmiljø i nord». Ein seier at ein skal styrkja finansnæringa i Nord-Noreg, og at det skal bidra til å styrkja «øvrig næringsliv» i Nord-Noreg.

Noko anna som styrkjer saka vår her, er motstanden frå Høgre, for det viser at det som regjeringa føreslår her, ikkje er noko sjølvsagt. Det er nokon som er imot. Høgre er imot. Høgre ønskjer jo ikkje å spreia dette, og aller minst ut til Nord-Noreg. Eg vil tru at det er vanskeleg at det kjem motstand frå Trondheim, Bergen og Stavanger når ein no har peikt på Tromsø, men det handlar om å prioritera. For Senterpartiet er det sånn at me ønskjer ei eining som har ein stor grad av sjølvstende, som har eit betydeleg omfang, og som kan investera i unoterte aksjar. Difor er me glade for at det skal greiast ut. Men no ligg ballen på straffemerket. Tromsø og Nord-Noreg må på banen. Det er lett å mobilsera for noko ein ønskjer å få. No har regjeringa sagt at dette skal me gjera, og då må ein lokalt gripa dei moglegheitene som ligg føre. Det er òg ikkje noko motstand frå oss til forvaltning i andre delar av landet. Det ligg i Senterpartiets partiprogram at me ønskjer å spreia dette.

Eg registrerer at Høgre har levert eit forslag. Eg mistenkjer at det er eit forslag for å ta vekk litt av fokuseringa på Tromsø, men om ein ser vekk frå Tromsø, er innhaldet i forslaget bra og mogleg å slutta seg til. Så det vil me definitivt vurdera fram mot voteringa. Men det forslaget til Høgre er ikkje noko som skal spenna bein under Tromsø, for Tromsø-satsinga har fleirtal i Stortinget.

Roy Steffensen (FrP) []: Oljefondet var på 4 714 mrd. kr på min første dag her på Stortinget. Spådommene var at når Fremskrittspartiet skulle få kortet til oljefondet, så skulle det tømmes. I regjeringsperioden ble det brukt argumenter om at sparegrisen ble knust, men det må i så fall ha vært fordi sparegrisen ble så full at den begynte å slå sprekker. For selv om det gjennom fondets historie har vært svingninger i avkastningen, er fondet i dag på nesten 12 000 mrd. kr. Det skyldes at det har vært forskjellige regjeringer og store flertall i Stortinget som har stått sammen om å utforme en strategi for fondet som har tjent oss godt.

Representanten Myrli innledet den første saken i dag med å se opp og hilse til en skoleklasse som var her. Jeg skulle ønske de var her og hørte på nå også, for det er en nyttig påminnelse for oss at fondet vi diskuterer i dag, ikke bare er for vår generasjon. Det er også for kommende generasjoner – de som er unge i dag, og deres barn og barnebarn.

Avkastningen av fondet skal bidra til at vi har et godt velferdssamfunn med barnehager, skoler, eldreomsorg og alt som følger med, til glede også for dem som kommer etter oss. Men det som sørger for at vi får nødvendig avkastning, er at vi overlater til fondet selv å gjøre investeringer. Komiteens innstilling viser bred støtte til strategien og rammeverket for fondet, og det er jeg glad for. Særlig viktig er den brede politiske enigheten om fondets formål, nemlig å oppnå høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko.

Parallelt med dagens sak ligger det et representantforslag fra Fremskrittspartiet om nettopp dette: at fondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon. Bakgrunnen for at forslaget ble fremmet, var bl.a. Jonas Gahr Støres intervju med Financial Times i oktober, hvor han uttalte at fondet var et politisk verktøy: «Oljefondet er eiendommen til det norske folk, og det er opp til regjeringen og Stortinget å sette rammene for fondet, noe som etter mitt syn gjør fondet til et politisk verktøy.» Dette har komiteens flertall nå avkreftet, noe også saksordføreren, Jacobsen, la vekt på innledningsvis.

Når vi nå ikke har fått støtte til våre konkrete forslag, finner vi likevel stor glede i at også regjeringspartiene har gått inn i merknaden som sier at «flertallet viser til at fondet ikke er et verktøy for å utøve politikk». De har altså sett et behov for å rydde unna enhver tvil som statsministeren har skapt, ved at man klart og tydelig nå setter et «ikke» foran hans egne ord om at fondet er et politisk verktøy.

Avslutningsvis om folketrygdfondet: Fremskrittspartiet har blitt bekymret for fondets dominerende stilling, og vi ser fram til debatten som skal komme om dette i kjølvannet av den vurderingen regjeringen er i gang med. Ellers håper jeg regjeringspartiene vurderer å støtte forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, og vi har tenkt subsidiært å støtte Høyres forslag nr. 9.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten skal ta opp Fremskrittspartiets forslag, antar jeg?

Roy Steffensen (FrP) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Målet for oljefondet er høyest mulig finansiell avkastning til akseptabel risiko, samtidig som det også er bred enighet om at det skal ligge et etisk rammeverk til grunn. SPU er ikke et politisk virkemiddel, men utviklingen i samfunnet, nasjonalt og globalt, legger nødvendigvis premisset for de rammene som fondet opererer innenfor. Vi vet at hvis vi investerer i klimaødeleggelser i dag, kommer det til å påvirke avkastningen til alle investeringer på sikt, og dermed også oljefondet. Vi er nødt til å ha et evighetsperspektiv på hvordan fondet kan forvaltes på best mulig måte.

Dette budskapet kunne ikke flertallet i stortingssalen i dag være med på, selv om man har stått bak liknende formuleringer tidligere. Jeg synes det er rart, for det bør være åpenbart at SPU ikke kan forvaltes i et vakuum. Avkastningen på sikt avhenger av en bærekraftig utvikling og velfungerende arbeidsmarkeder.

SPU har lenge vært i front i verden med en ansvarlig og langsiktig investeringsstrategi, men nå ser man en utvikling hvor stadig flere internasjonale pensjons- og investeringsfond går lenger enn SPU i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker den økonomiske veksten på sikt. I fjor slo en samlet finanskomité fast at SPU, som en langsiktig universell investor med eierandeler i flere tusen selskaper globalt, har en finansiell interesse av at selskapene tar hensyn til klimagassutslipp og naturødeleggelser. Dette gir opphav til en finansiell risiko som fondet som investor er nødt til å håndtere. Flertallet bad derfor regjeringen vurdere om det innenfor fondets finansielle målsetting bør settes mål og delmål for utslippsreduksjoner.

Siden da har også ekspertgruppen for klimarisiko tilrådd et langsiktig mål og delmål som oppdateres jevnlig. Til tross for dette kommer ikke regjeringen med noe forslag om delmål for utslippsreduksjon for SPUs portefølje, og det kommer heller ingen begrunnelse for hvorfor man går bort fra det.

Ekspertgruppens tilråding var også at Norges Banks ansvarlige forvaltning får et overordnet langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene som fondet har investert i, i tråd med Parisavtalen og tidfestet til 2050. Dessverre har regjeringen valgt en vagere målsetting for fondets forvaltning, som heller ikke er konkret tidfestet. Det er også høyst uklart hvilke konsekvenser denne målsettingen vil få for forvaltningen av fondet, da man opererer med en referanseindeks som gjenspeiler et marked som bidrar til at den gjennomsnittlige globale oppvarmingen er på vei mot et nivå på nærmere 3 grader. Vi vet også at finansmarkedet ikke priser klimarisiko sånn som det burde. Selv om flertallet ikke kunne være med på å gå lenger i dag, tror jeg det er noe som er nødt til å komme for at vi skal opprettholde verdiene våre på sikt.

Med det tar jeg opp forslagene SV er en del av.

Presidenten: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: I går kveld slo Noreg Sverige 3–2 i herrefotball, og på tribunane song dei norske supportarane «vi kan kjøpe hele Sverige hvis vi vil». Det er nok ikkje heilt sant, men om ein skulle villa det, ville nok Statens pensjonsfond utland vore kjelda. Det at dette fondet no har vakse seg så stort og viktig, meiner eg i stor grad er eit politisk felleseige i Noreg. Det har vore brei einigheit om forvaltinga, og det viser også innstillinga vi behandlar her i dag.

Det er sjølvsagt ulike syn i ulike retningar på delar av dette, men i sum er det heldigvis einigheit om at fondet skal sikre avkasting for pensjonane til framtidige generasjonar, og at vi skal sørgje for at dei fantastiske verdiane som olje- og gassutvinninga har gjeve oss, skal vare evig. Men det er også sider ved forvaltinga som ikkje er god nok i dag, som bør verte betre. Vi har som politisk fellesskap gjennom dei siste tiåra vore flinke til å sørgje for fornuftige justeringar.

Då vil eg ta opp to ting. Det eine er spørsmålet om klimarisiko. Det er no tilsynelatande brei einigheit om at ein må ta omsyn til klimarisiko når det gjeld investeringane til fondet. Det som gjer meg uroleg, er at eg både gjennom saka til Stortinget, og også gjennom høyringa, får litt inntrykk av at mange meiner at klimarisiko allereie er prisa inn i alminneleg finansiell risiko, og at det dermed ikkje er behov for å gjere noko særleg for å ta omsyn til dette. Eg har forståing for ein del av argumenta som kjem, om at det er vanskeleg for eit så stort fond f.eks. å bruke grøne referanseindeksar som finst i dag, men som er tilpassa mykje mindre investeringsportefølje – men då bør heller fondet ta tak i det og utvikle eigne referanseindeksar som ein kan ta i bruk. Dette er kompetente folk, det er eit viktig miljø, så det er ein i stand til. Det forslaget Venstre står bak, skulle eg difor ønskje kunne få breiare støtte her i dag.

Det andre forslaget som Venstre står bak, er forslaget som handlar om regnskog. For sjølv om vi skal ta omsyn til generell klimarisiko og jobbe breitt på klimaområdet, er det éin ting vi veit heilt sikkert, og det er at dersom vi ikkje lykkast med å stoppe avskoginga no, kjem vi ikkje til å klare å nå måla i Parisavtalen. Det er heilt sikkert. Det har veldig mange store bankar og finansaktørar no teke inn over seg og sett som mål at ein skal ha ein avskogingsfri portefølje i 2025.

Statens pensjonsfond utland har ein betydeleg portefølje som bidreg til avskoging. Det bør vere mogleg også for SPU å setje eit mål om ein avskogingsfri portefølje innan 2025. Så det forslaget Venstre, med fleire, står bak, håpar eg kan få fleirtal her i dag. Eg vil sjølvsagt oppfordre regjeringa til å stemme for det, og iallfall ta det med seg i den vidare forvaltinga av fondet.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Oljefondet er i dag verdt 12 000 mrd. kr, og med sånn rikdom kommer stor makt. Som vi har lært av Spiderman, eller rettere sagt onkelen hans: «With great power comes great reponsibility». Staten kan derfor ikke være en rent passiv eier av verdipapir, men må bruke makt som eier og potensiell eier i selskapene til å understøtte målene.

Et av de viktigste målene til Rødt er at vi skal redusere klimagassutslippene sånn at vi beholder en klode som er mulig å leve på, noe som ikke er veldig radikalt. Selskapene som oljefondet eier, bør derfor til sammen ikke medføre netto klimagassutslipp. Vi mener derfor – og står inne i et forslag om det i dag – at regjeringen bør vurdere å innføre et mål om netto nullutslipp for porteføljen innen 2050, i tillegg til konkrete delmål med utslippsbaner og også en referanseindeks, for vi vet at sånne store mål av og til kan være litt vanskelig å forholde seg til. Dette er ikke et for ambisiøst eller urealistiske mål, mener jeg. Andre investorer, med selskapsinvesteringer for mange milliarder kroner, altså ikke småfond, har allerede satt seg sånne mål. Et norsk statlig fond som er bygd opp på oljeutvinning, kan ikke være noe dårligere.

Så vil jeg gjerne si noe om et annet forslag som Rødt fremmer i saken, sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne. En rapport har vist at oljefondet i 2021 hadde investert 11,5 mrd. dollar i selskaper som er aktivt involvert i Israels folkerettsstridige okkupasjon av Palestina. Blant de over 600 europeiske fondene som ble undersøkt i den rapporten, var oljefondet til Norge den største investoren i selskapene. Palestinerne lider hver eneste dag under en langvarig okkupasjon, og Israels brutale oppførsel er hovedårsaken til at så mange palestinere lever i nød og fattigdom. Jeg mener det er en skam at staten Norge skal tjene på en sånn undertrykkelse. Jeg mener derfor at oljefondet bør gi klar beskjed om at selskap man investerer i, må slutte å bidra til utbygging og drift av ulovlige bosettinger på okkupert jord. Dersom selskapene ikke følger opp kravet, må oljefondet snarest komme seg ut av de selskapene.

Det skal ikke være akseptabelt å drive business i et okkupert Palestina selv om det er en liten del av bedriftens virksomhet. Den nevnte rapporten mener jeg viser at dagens atferdskriterier for utelukkelse av selskaper åpenbart må strammes inn når det gjelder folkerettsbrudd.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring om at vi kommer til å stemme for Høyres løse forslag om kapitalforvaltningsmiljøer flere steder i landet, og sist jeg sjekket var Tromsø også en del av dette landet.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: På vegne av Miljøpartiet De Grønne vil jeg gjerne takke for meldingen om Statens pensjonsfond 2022, og også takke alle dem som på vegne av fellesskapet jobber hardt for å forvalte vår felles formue.

Vi i De Grønne synes det er positivt at det er en stadig sterkere oppslutning og bevissthet i denne salen om at oljefondet må forvaltes i tråd med Parisavtalen, på samme måte som vi forventer at fondet forvaltes i tråd med det politiske flertalls mål om å ivareta bl.a. menneskerettigheter, arbeidsforhold og anti-korrupsjon. For det spiller selvsagt en rolle hvordan vi forvalter et fond på nærmere 12 000 mrd. kr. Investerer vi pengene for å støtte opp om den utviklingen vi ønsker oss, og som vi har forpliktet oss til, med netto nullutslipp om få år, eller investerer vi dem i fossil energi og store klimautslipp som ødelegger muligheten for å nå klimamålene våre?

I en verden som omstiller seg bort fra fossil energi, vil det også blir stadig mindre lønnsomt å investere i selskaper som tjener penger på å produsere klimaforurensing. Vi i De Grønne synes derfor det er veldig bra at Stortinget går inn for å legge inn i mandatet til Norges Bank at selskapene som fondet har investert i, må innrette virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp, i tråd med Parisavtalen innen 2050. Men dette skiftet kommer ikke til å gå av seg selv. Er det én ting vi har lært i klimapolitikken, er det at mål er billige, men de konkrete handlingene for å nå målene i praksis er det få som tar seg råd til. Vi synes derfor det er både overraskende og skuffende at regjeringspartiene ikke ønsker å konkretisere nærmere hvordan oljefondet skal styres de neste årene for å nå målet om netto null innen 2050.

Sammen med flere andre partier står vi i De Grønne bak en rekke ulike forslag som operasjonaliserer målet om netto nullutslipp, og som gjør at selskaper som omstiller seg i tråd med Parisavtalen, blir premiert gjennom å bli prioritert høyere i fondets portefølje. Blant annet foreslår vi at regjeringen skal utrede og utvikle en referanseindeks tilpasset Statens pensjonsfond utlands særtrekk ved konkrete delmål og utslippsbaner for alle sektorene i hele porteføljen. Dette vil være et svært viktig virkemiddel for at oljefondet skal kunne nå målet om netto null innen 2050, men kan også bli et svært viktig virkemiddel for andre store fond internasjonalt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis man leser fondsmeldingen, som jeg regner med at folk her i salen har gjort, står det at ved årsskiftet var fondsverdien på 12 340 mrd. kr. Det er en helt enorm fellesskapsverdi. Det er ikke lenge siden første krone ble satt inn – det var det Sigbjørn Johnsen som gjorde, en annen hedmarking. Så det er en imponerende verdiøkning. Hvis man ser på det i dag, er fondsverdien, ifølge den løpende, litt tabloide kalkulatoren på NBIMs hjemmesider, på 11 715 mrd. kr. Så det har falt en del det siste halvåret på grunn av den verdenssituasjonen vi står oppe i.

Det er et generasjonsfond. Husk at nesten fjerde krone av det vi brukte av offentlige penger i fjor, kom fra Statens pensjonsfond utland, en fantastisk ressurs som vi som sitter her, er satt til å forvalte og videreutvikle – og forhåpentligvis forvalte på en måte som gjør at generasjon etter generasjon etter generasjon kan gjøre de prioriteringene som vi gjorde i fjor. Vi bruker mye penger fra det også i år.

Den årlige fondsmeldingen forteller en historie om langsiktig og god forvaltning, at vi føler et felles ansvar for det, og at vi har mye felles løsninger. I årets fondsmelding har man sett på det med aktiv forvaltning, det er diskusjon om det gir meravkastning eller ikke. Hvis man legger 3-prosenten til grunn, gir det ca. 5 mrd. kr mer å bruke i et vanlig år, takket være den aktive forvaltningen, at man har fått lite grann mer avkastning av de store pengene takket være en aktiv forvaltning. Lite grann mer av et så stort beløp gjør at Stortinget da, hvis man legger handlingsregelen til grunn, kan bruke ca. 5 mrd. kr. Så det er ganske kraftfullt når man setter det ned til de konkrete tingene.

Så har vi også vært opptatt av at oljefondet skal forvaltes på en etisk god måte. Der har man også gjort det i samspill mellom storting og regjering, gjort gradvise forbedringer, også når det gjelder klimarisiko og hvordan vi skal klare å ta inn over oss de viktige internasjonale utfordringene vi står overfor der.

Nå har jeg bare tre minutter, og jeg må også innom Statens pensjonsfond Norge. Statens pensjonsfond Norge var ifølge fondsmeldingen ved årsskiftet på 333 mrd. kr. Det er overskudd av de trygdeinnbetalingene folk gjorde på slutten av 1960- og 1970-tallet, og nå er det på 333 mrd. kr. Regjeringen varsler en ny politikk også i denne meldingen om hvordan vi skal bruke de midlene. Vi varsler at vi også ønsker å ha en egen enhet i Tromsø. Jeg er glad for at det er et så bredt flertall for det, og at det også er så positivt omtalt, ikke minst av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, her i Stortinget, og at det bare er ett parti som aktivt motsetter seg en tenkning om at man også skal ha aktive forvaltningsmiljøer i Tromsø. Jeg mener det kan være et godt nytt steg for å forvalte disse midlene på en god måte for fellesskapet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker statsråden for at han tar seg tid til å være her i dag, det er hyggelig.

Jeg har et par spørsmål, og jeg starter med det enkleste. Nå har statsråden altså åpnet opp for å etablere lokalkontorer for Statens pensjonsfond Norge, SPN, bl.a. i Tromsø. Vil statsråden også vurdere lokalkontorer for oljefondet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: For det første tror jeg det er lurt av en statsråd å være i Stortinget når det er hans eller hennes saker som er der, men jeg takker for rausheten og at du er så romslig. Det synes jeg er veldig snilt gjort. Jeg ser det litt som en selvfølge at jeg møter opp, men jeg tar det med meg på plusskontoen.

Det er viktig å huske på at Statens pensjonsfond utland har flere lokalkontorer – bl.a. i New York og London – lokalisert ulike steder nettopp fordi man har ment at det har vært en hensiktsmessig måte å organisere Statens pensjonsfond utland på. Det er ikke lokalkontorer, men utestasjoner, for å bruke det uttrykket. Det mener jeg har vært klokt og riktig, og så må vi hele tiden vurdere hva vi mener er best framover.

Det som ligger til grunn for hele forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, er at det er en enorm fellesskapsressurs som må forvaltes på en måte som gjør at vi får meravkastning for deg, meg og forhåpentligvis – hvis vi får barnebarn en dag – våre barnebarn.

Mahmoud Farahmand (H) []: Vi er nok enige om at det er et framtidsperspektiv og et langsiktige investeringer som er målet her.

Og så kommer jeg til oppfølgingsspørsmålet. Oljefondet har generelt ikke hatt tilgang til å investere fritt i unoterte aksjer, bortsett fra noe grønn infrastruktur og eiendom. Hvorfor mener statsråden at det kan være en god idé for SPN å investere i unoterte aksjer?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er utrolig viktig når vi diskuterer Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge, er tryggheten rundt eiendomsrett. Alle partier som er opptatt av det, bør være opptatt av eiendomsrett, for det er det som ligger til grunn for at det er trygghet.

Og så er det et større arbeid rundt unoterte aksjer enn noterte. Grunnen til at vi også ønsker at SPN skal kunne se på det og gjøre en vurdering av det, er at det er ganske store deler av norsk næringsliv som ikke er på børs; spesielt en del av distriktsnæringslivet er ikke børsnoterte selskaper. Derfor ønsker vi at man skal ha den muligheten, og at man skal gjøre den vurderingen. Nå har også Stortinget sluttet opp om at man ønsker at det skal gjøres en sånn vurdering, for da kan man investere i litt andre typer selskaper. SPN har i sin profil en mer norsk og nordisk profil, og der er det også mer oversiktlighet rundt eiendomsrett og eierstrukturer enn hvis man går ut i markedet i andre land.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er kjent at det er en brøkdel av de unoterte selskapene som er tilgjengelige for kjøp aksjemessig, noe det er viktig å ha med seg i det perspektivet vi diskuterer her.

Så har jeg et annet spørsmål. Det er både kostbart og vanskelig å måle avkastningen for unoterte aksjer, og det kan til og med være krevende å selge seg ut av de selskapene man har kjøpt seg inn i. Har statsråden noen tanker rundt det med henblikk på det langsiktige perspektivet og finansiell avkastning?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Så stort som Statens pensjonsfond Norge er, kan det til og med være litt krevende når man skal selge seg ut av enkeltselskaper på Oslo Børs, fordi det er en så tung og dominerende aktør – en av de mest dominerende aktørene i mange selskaper. Selv der kan det være mer utfordrende for Statens pensjonsfond Norge enn f.eks. SPU, som er smurt mye mer tynt utover. Det er blant de tingene hvor det selvfølgelig må vurderes hvordan det skal gjøres.

Og så er det mindre likvid når man investerer i et unotert selskap enn i et notert selskap. Men her er det et langsiktig perspektiv. Når regjeringen ønsker å få det vurdert, skal større deler av norsk næringsliv ha mulighet til at Statens pensjonsfond Norge eller en annen enhet kan være en medinvestor og en mer langsiktig investor i selskapet. Den vurderingen skal nå gjøres med den klare, positive oppfordringen vi også har fått fra Stortinget.

Roy Steffensen (FrP) []: Som saksordføreren, representanten Jacobsen, var inne på, er det altså et bredt flertall som sier at fondet ikke skal være et politisk virkemiddel. I merknadene skriver vi:

«flertallet viser til at fondet ikke er et verktøy for å utøve politikk.»

Dette står jo i skarp kontrast til det som statsministeren uttalte i Financial Times om at fondet er et politisk verktøy. Vi finner jo glede i at regjeringspartiene også så behov for å rydde unna den tvilen som statsministeren har skapt, og vi ser på dette som en mild irettesettelse av statsministeren. Spørsmålet mitt er om finansministeren nå vil ta initiativ til å kontakte Financial Times og be om et nytt intervju for å klargjøre hva som er fondets posisjon.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Svaret på det er nei.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I stortingsmeldingen som vi behandler her, slås det fast at regjeringen vil at Norges Banks ansvarlige forvaltning av oljefondet skal baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten sånn at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Jeg kunne gjerne tenkt meg å høre med finansministerens egne ord hva dette betyr, og hvordan det skal følges opp fra fondets side, fra bankens side, bli operasjonalisert, og hvordan også Stortinget framover skal kunne følge med på om virksomheten er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Noe av det som har vært fint i utviklingen av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge, er de årlige fondsmeldingene. Derfor får Stortinget hvert år en mulighet til å ha en diskusjon om man klarer å nærme seg de målsettingene vi setter i fondsmeldingen og den klare målsettingen at de investeringene man gjør i Statens pensjonsfond utland, skal være forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen.

Så viser vi at vi skal bruke internasjonalt anerkjente standarder for måling, rapportering, gå gjennom standardene og hele tiden se på hvordan fondet skal nærmere seg det målet. Det er den måten vi har styrt fondet på hele veien. Det er ikke de brå skiftene, men det er at man setter noen klare mål, og altså har tillit til at de som er satt til å forvalte de føringene som vi gir fra regjering og storting tilbake til Norges Bank, følger opp dette som forvaltere av mandatene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret. Det er jo noe uklarhet og usikkerhet internasjonalt om nettopp de begrepene, hva som ligger i globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Derfor tror jeg det ville vært hensiktsmessig, også for det oppdraget som NBIM skal gjennomføre, i større grad å få tydeliggjort hva det innebærer.

Vi ser fram til å lese de årlige fondsmeldingene framover. SVs bekymring er likevel at den referanseindeksen som fondet blir investert etter i dag, er en referanseindeks som styrer mot en global oppvarming på nærmere 3 grader. Derfor må det nødvendigvis bli gjennomført endringer i forvaltningen dersom forvaltningen skal være i tråd med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Hvordan vil statsråden følge opp at forvaltningen endres for å klare å nettopp være i tråd med de målene, og vil man ta initiativ til at NBIM kan følge den utviklingen som nå skjer, for å utvikle nye referanseindekser som er mer i tråd med klimamålene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå setter regjeringen og Stortinget – og så regjeringen igjen ved behandlingen av de ganske klare vedtakene – målsettinger for Norges Bank og de igjen for NBIM. Så må de følge opp på bakgrunn av det arbeidet som både har vært gjort i Skancke-utvalget, Norges Banks egne vurderinger og ved denne behandlingen – det har vært en lang vei. Det har vært noen veldig klare målsettinger, som vi mener blir bedre med bedre klimarapportering, bedre standarder og når man ser på hvordan man kan gjøre omfattende stresstesting av porteføljen. Det er mange grep. Så må både regjering og storting vurdere om omfanget av de tiltakene vi gjør, gjør at vi nærmer oss de målene vi setter.

Det er også viktig å si at fondet er stort. Jeg ser at man har vært innom at man skal gå inn i dagens klimaindekser. Hvis man gjør det, vil fondet bli altfor dominerende og ha en for stor eier. Fondet skal være inne i bredden av verdens selskaper – det siste tallet som er brukt, er 9 000 selskaper.

Sveinung Rotevatn (V) []: Dersom vi skal ha ein sjanse til å nå 1,5-gradarsmålet, for ikkje å snakke om 2-gradarsmålet, er vi nøydde til å klare å stoppe tropisk avskoging. Det er også grunnen til at ei rekkje bankar og finansinstitusjonar no nettopp set som mål at investeringane deira skal vere avskogingsfrie.

Statens pensjonsfond utland, SPU, har investert 277 mrd. kr i selskap som bidreg til avskoging, f.eks. soyaproduksjonen i Brasil. Det er lagt fram eit forslag her i dag der ein ber regjeringa om å kome til Stortinget med ei sak om korleis ein kan sørgje for at porteføljen til SPU vert avskogingsfri. Eg har i og for seg forståing for at finansministeren neppe vil oppfordre sine eigne til å påleggje regjeringa eit oppmodingsvedtak, men eg vel då å stille spørsmålet på ein litt annan måte. Er finansministeren einig i at det iallfall bør vere eit mål at porteføljen til SPU ikkje bidreg til avskoging?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er et veldig klart mål, og som er fondets mål, er at vi har noen klare etiske standarder som er utviklet i samspill mellom regjering og storting over tid. Vi har også satt opp et eget etisk utvalg som hele tiden jobber med om fondet opptrer i samråd med de standardene som vi selv ønsker. Det var også en stor debatt i den regjeringen som Rotevatn var med i, om en skulle avskaffe det eller ikke, men man mente at man skulle ha det etikkutvalget fortsatt. Jeg mener det er viktig med nettopp det samspillet vi har. Regjeringen og Stortinget setter noen klare mål, Norges Bank prøver å følge opp, og i tillegg har man et eget organ som ser på om man klarer å følge de standardene som vi har satt for fondet.

Jeg er redd for at vi skal gå inn og sette akkurat de ulike kriteriene for for mange ting, men vi skal ha noen klare målsettinger. Så har vi satt det på noen områder, f.eks. for kull, der man trekker seg ut. Det følger fondet opp på en god måte.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg synest det vert litt for lettvint berre å vise til etikkrådet, for ut frå det mandatet dei jobbar med, kan eg ikkje heilt sjå at dei vil kunne kome med ei tilråding om at ein skal slutte å investere i prosjekt som bidreg til avskoging. Så eg trur det er eit mandat ein rett og slett må sørgje for at ein får. Det er eigentleg det spørsmålet går ut på, og det er det finansministeren ikkje heilt svarar på, altså om han meiner at det bør vere eit mål at porteføljen vert avskogingsfri.

Eg er einig i at ein ikkje skal bruke fondet som eit generelt politisk verktøy – det er mange ting ein investerer i som ein kanskje kan ha personlege kvalar ved. Men når ein seier som regjering at ein ønskjer å bidra til å nå klimamåla, oppfylle Parisavtalen – og det på eit område som ikkje bør vere kontroversielt, for Noreg bruker over 3 mrd. kr i året over bistandsbudsjettet på å bevare tropisk regnskog – då er det ein viss kognitiv dissonans i at ein samtidig investerer 277 mrd. kr til å bidra til det motsette.

Så eg er nok ikkje heilt fornøgd med svaret, og eg vil spørje igjen: Meiner finansministeren det bør vere eit mål at porteføljen vert avskogingsfri?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det legges veldig mange politiske retoriske premisser i spørsmålet fra Sveinung Rotevatn. Så det må man gå mye tettere inn i, for hva er f.eks. «avskogingsfritt»? Det kan være en stor diskusjon hva det er. Men det som er et helt klart mål, er at fondet skal opptre etisk godt forsvarlig, det skal være langsiktig, og det skal bidra til meravkastning over tid. Så setter vi klare mål i år når det gjelder klimarisiko: at man skal bidra til globale nettonullutslipp i tråd med Parisavtalen, og at man har en klar føring fra storting og regjering om det.

Jeg tror vi skal være forsiktig med å gå inn på for mange diskusjoner om akkurat hvilke ulike selskaper og virksomheter man skal investere i, og at man må overlate det til fondet, med bakgrunn i de klare føringene som Stortinget gir.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Mahmoud Farahmand (H) []: Dette gjelder sak nr. 19 om fondsmeldingen. Når representanten Pollestad byr opp til dans, kunne jeg ikke la være å komme opp her og kommentere det. Under vår regjering opprettet vi et investeringsfond for Nord-Norge under Investinor på 600 mill. kr. Det ble organisert fra Trondheim, som sagt, og med mulighet til å etablere seg også i Tromsø – hvis jeg ikke tar feil, er det et kontor der også. Dette fondet er et godt utgangspunkt for å styrke kapitaltilgang og fondsforvaltningsmiljøer i Nord-Norge om man ønsker det. Det er viktig å understreke at SPN ikke er et verktøy for å utøve politikk, noe som vi har snakket til det kjedsommelige om hittil i denne debatten. Det er derfor litt underlig at representanten Pollestad og for så vidt statsråden mener at vi ikke er interessert i å ha fondsforvaltningsmiljøer i Nord-Norge. Det vi ikke er interessert i, er å foreta handlinger som ikke er godt nok fundert og vurdert før man setter i gang. Det er det som er hovedutfordringen med den tilnærmingen som regjeringen har tatt. De har pekt på en lokasjon og vil nå finne ut hva vi skal plassere der, istedenfor å vurdere hva som kan flyttes ut, og finne steder der det er forsvarlig å ha det.

Igjen, det er et generasjonsperspektiv i forvaltningen av vår felles formue, det være seg SPN eller SPU, og det må gjøres med omhu og på et velfundert grunnlag.

Jeg vil også påpeke at forslag nr. 9 – jeg vet ikke helt hvordan dette gjøres formelt, så jeg må nesten tilpasse meg det – ønsker vi å omgjøre til et oversendelsesforslag. Jeg ser det nikkes, da antar jeg at jeg gjorde i alle fall noe riktig.

Frode Jacobsen (A) []: Det er et par temaer jeg synes fortjener å bli nevnt her i stortingssalen i dag. Det første gjelder miljømandater: I årets fondsmelding fjerner regjeringen kravet om særskilte miljømandater til pensjonsfondet. Det slutter vi og resten av komiteen seg til, men det er da viktig for Stortinget å understreke at det er ikke fordi det skal bli mindre fokus på miljø og klima i forvaltningen av SPU, snarere tvert om. Nå bærer hele meldingen preg av at rammeverket og arbeidet med klimarisiko i forvaltningen av Statens pensjonsfond både skal styrkes og videreutvikles. Så når vi gjør den endringen – som kunne vært omstridt – og alle slutter seg til det, er det et tegn på at verden går videre og framover, i tråd med den debatten vi har hatt nå, at dette utvikles steg for steg.

Det er også verdt å si noen ord om det som står i meldingen om Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar. Det påvirker også oljefondet og verdiene der. Men at Finansdepartementet raskt kom med en anmodning til NBIM om å selge seg ut av russiske selskaper, var en handling som var nødvendig, og noe som hele Stortinget sluttet seg til. Men det viser også at det er ikke alltid at politikk lar seg omsette i praksis så enkelt, for det nedsalget er vanskelig å gjennomføre, av grunner vi alle kjenner. Men det viser at det er en evne til å snu seg rundt når det trengs. Så la oss håpe at vi sjelden må gjøre den øvelsen som følge av slike handlinger som dem vi der så.

Det har vært noe diskusjon om Tromsø. Regjeringen signaliserer et mål om å opprette en egen enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø. Det slutter vi oss til, og vi ser fram til en videre konkretisering av dette. Men i komitémerknadene ligger det inne en formulering som kan misforstås. La meg derfor presisere at den nye enheten ikke nødvendigvis skal være en egen enhet for SPU. Det er ikke gitt, men det skal, i det arbeidet som nå pågår, videre avklares hvordan det skal være.

Så til Høyres løse forslag, som nå har blitt et oversendelsesforslag. Det skal vi vurdere fram til votering, men vi kommer sannsynligvis til å slutte oss til det.

Til slutt: Atferdskriteriene har vært nevnt. Jeg synes den opplistingen som er i meldingen – på side 39, for de som måtte ønske å slå opp – viser at dette fungerer veldig bra. Det er 154 selskaper som nå er utelukket, og det er 22 selskaper som er under observasjon. Dette viser at vi har en forvaltning av oljefondet som er proaktiv, og som hele tiden vurderer hvilke selskaper man bør og skal være i, og hvilke man eventuelt bør gå ut av.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg utfordret statsråden i replikkvekslingen på en konkretisering av ordlyden som knytter seg til et netto null-mål i tråd med Parisavtalen. Det er i alle fall for undertegnede noe uklart hvilke styringssignaler vi gir til NBIM i gjennom behandlingen av denne innstillingen. Jeg tror at det er det viktig at man følger opp det som har vært tydelig, både fra finanskomiteens side tidligere og fra ekspertgruppen som har sett på klimarisiko, og konkretiserer at dette skal gjelde innen 2050, at Parisavtalens målsetning er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, og at det må få konsekvenser for forvaltningen av oljefondet. Hvis ikke er det bare enda et mål som vi slår fast på et papir, og som man ikke kommer til å nå, fordi det ikke følges opp.

NBIM uttalte i fjor at dersom et netto null-mål blir vedtatt, bør det gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen. Jeg blir derfor noe betenkt av den stadige avvisningen av at dette må få konsekvenser for forvaltningen. Det er ingen i denne salen eller i finanskomiteen som tror at vi kan ta i bruk eksisterende referanseindekser i dag for å nå det klimamålet, men det pågår en utvikling av den typen arbeid, særlig i akademia, men også hos indeksleverandørene. At komiteen ikke kan stille seg bak at NBIM bør følge og være en del av utviklingen av den typen referanseindekser, i tråd med den målsettingen som vi slår fast her – jeg synes det er underlig at det er motstand mot det.

Det blir til stadighet gjentatt her, som et slags retorisk poeng, at oljefondet ikke er et verktøy for å utøve politikk. Det er helt riktig; det stiller komiteen seg bak. Det har komiteen for øvrig alltid stilt seg bak, og det har vært bred enighet om det. Samtidig kan man jo ikke underslå at når oljefondet er så stort som det er – vi eier altså godt over 1 pst. av verdens aksjer – påvirkes Norge og fondet sterkt av utviklingen internasjonalt, og vi påvirker også utviklingen. Hvordan dette fondet skal forvaltes, har også vært gjenstand for stor debatt, behandling og vedtak i denne salen, med tanke på både utviklingen av etiske regelverk, det at man har gått ut av oppstrøms olje- og gasselskaper og ut av kull, og det at man investerer i unotert infrastruktur.

Fellesnevneren for mange av disse problemstillingene er at det gjerne er SV og et par andre partier som tar til orde for det noen år i forkant av at det blir vedtatt med brede flertall. I så måte håper jeg at også historien her vil innebære at om et par år så kan vi vedta nye referanseindekser som gjør at vi klarer å forvalte fondet i tråd med det som jeg mener at dette målet bør bety – at vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader innen 2050.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er bra at det er brei einigheit om forvaltninga av oljeformuen vår, men ei brei einigheit føreset at det òg er ei reell einigheit. Når det gjeld etablering av ei eiga eining i Tromsø, har me i dag sett eksempel på forsøk på å dekkja over den ueinigheita som ligg. Frå Høgre vert det peikt på at ein ønskjer å etablera eit eige investeringsfond for Nord-Noreg. Det har fleirtalet svart ut med at det ikkje er noka motsetning mellom det investeringsfondet og det å oppretta ei ny eining for statleg kapitalforvaltning i Tromsø. Me ønskjer altså å gjera begge delar.

Det er òg stor forskjell på dei partia som tek dette til etterretning. Det osar ikkje akkurat av engasjement og glede, når ein tek det til etterretning – i motsetning til Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, som er positive til dette og imøteser ei konkretisering. Det er noko som er viktig å få fram.

Eit anna poeng som er viktig å få fram, er at lokalisering betyr noko. La oss ta eit eksempel: Statens pensjonsfond utland. Dei har forstått det. Lokalisering betyr noko. Difor har dei kontor i London, New York, Singapore, Shanghai – i tillegg til Oslo. Det gjer dei ikkje fordi dette er eksklusive og eksotiske plassar å ha kontor. Det gjer dei fordi nærleik og nærvære er viktig når dei skal forvalta pengane på vegner av oss. Det er òg det som ligg bak vårt ønske om å ha ei meir spreidd lokalisering og etablera ei forvaltning av Statens pensjonsfond Noreg i Tromsø. Vanlegvis vil ein omfamna at det er einigheit om noko. I denne saka tenkjer eg det er viktig å få fram at det er fleirtal for noko – eit fleirtal som har ambisjonar på vegner av næringsliv og finansmarknad i Nord-Noreg. Det skiljet er veldig tydeleg når ein ser innstillinga.

Eg har forventningar til regjeringa sitt vidare arbeid med dette og vil minna om at det må vera eit visst omfang. Det må ha ein grad av sjølvstende, og det må vera eit tiltak som utgjer ein forskjell. Det er eg trygg på at me vil få.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er viktig når vi diskuterer de gradvise forbedringene vi hele tiden gjør av Statens pensjonsfond utland, hvordan det skal forvaltes på en best mulig måte, at det ikke er Statens pensjonsfond utland som er vårt hovedverktøy i klimapolitikken – det er politikken. Statens pensjonsfond utland har først og fremst et finansielt formål. Det skal være en langsiktig og trygg finansiell investor som gir meravkastning til deg og meg og kommende generasjoner. Det er hele grunntanken, men så skal det gjøres på et best mulig og forsvarlig etisk vis. Vi tror at det over tid gir best mulig finansiell avkastning hvis man opptrer ryddig og ordentlig og også har en helt klar miljøtenkning i sitt arbeid.

Så til det som gjelder Statens pensjonsfond Norge og den nye enheten som vi fra regjeringen har løftet i fondsmeldingen – at den skal være en egen enhet eller en ny enhet. Jeg merker meg den motstanden som er til det, spesielt fra Høyre, når det gjelder det å investere i unoterte selskaper. For å ta det først: Det er fordi regjeringen ønsker å kartlegge den muligheten, for det er en god del av norsk næringsliv som ikke er på Oslo Børs, spesielt en del av det næringslivet som har tyngdepunkt i f.eks. Nord-Norge. Typisk i en del distriktsfylker er at det er en god del selskaper som ikke er børsnotert. Når man har et langsiktig perspektiv, kan det gi meravkastning for de midlene som er i dagens Statens pensjonsfond Norge, men det vil også kunne gi stabilitet for de selskapene som får tilgang til den delen av kapitalen.

Når vi tenker på den nye enheten, har vi sagt at vi vil se om vi kan få en merverdi ved at man legger det et annet sted, i Tromsø, fordi vi har sett før at den typen lokaliseringer har gitt mye mer merverdi enn verdien det selv utgjør, nettopp ved at man skaper et større kapitalforvaltningsmiljø, f.eks. i Tromsø. Det vil styrke akademia i Tromsø og sørge for at vi styrker den nordlige landsdelen. Med den eierskapsutfordringen vi har i Statens pensjonsfond Norge, som jo er en positiv utfordring fordi man har hatt god avkastning, har man sett på om man kan bruke noen av de midlene til å bygge opp et nytt miljø som kan styrke norsk næringsliv, men samtidig gi avkastning til oss som fellesskap og bygge opp Tromsø som en større og tyngre arktisk hovedstad for landet vårt. Det er et klokt og godt grep.

Politikk handler til sjuende og sist om helhet. Hvis vi kan få til den typen gode tilleggseffekter av forvaltningen av den store kapitalformuen vi har, er det en glede for oss alle og en glede for den nordligste landsdelen vår. Dette skal nå vurderes, og jeg er glad for at i hvert fall tre partier er veldig positive. Noen tar det til etterretning, og ett parti er imot, men flertallet er i hvert fall positive. Det er bra.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 19 og 20.

Sakene nr. 21–23 vil bli behandlet under ett.