Stortinget - Møte tirsdag den 17. januar 2023

Dato: 17.01.2023
President: Svein Harberg

Sak nr. 3 [11:05:12]

Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til kunnskapsministeren: «Stortinget har vedtatt en ambisiøs visjon for kulturskolen, men fortsatt deltar for få i kulturskolens aktiviteter. Det er bekymringsfullt med tanke på de kreative fagene, inkludering, sosiale forskjeller og folkehelse. Kulturskolen må jobbe annerledes i framtida og nå flere barn på ulike arenaer. Kulturskolen må samarbeide med andre samfunnsaktører, være relevant for flere og følge opp elevene i overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Hvordan vil statsråden bidra til å gjøre kulturskolen relevant for andre samfunnsaktører?»

Talere

Kari-Anne Jønnes (H) []: Kulturskolene våre fortjener mer oppmerksomhet. De er viktige samfunnsaktører. Jeg elsker kulturskolen fordi de gjør en fantastisk innsats for barn og unge som arena for inkludering og mestring.

Stortinget har vedtatt en ambisiøs visjon om kulturskolen, og selv om antallet elever øker, også etter pandemien, er det fortsatt for få elever som tar del i kulturskolens aktiviteter. Skal vi lykkes med å rekruttere flere barn og unge til kulturskolen, er samarbeid med andre samfunnsaktører viktig.

Samtidig som ønskene og forventningene til kulturskolens aktiviteter både øker og endrer seg, er det viktig å ha respekt for faglighet og profesjonalitet. Kulturskolen har svært kompetente ansatte, som er opptatt av sine tradisjonelle fag.

Likevel mener jeg det er viktig at vi ser kulturskolen i sammenheng med andre samfunnsaktører for å utnytte det potensialet som ligger i å gi flere barn og unge tilgang til kulturskolens aktiviteter. For meg representerer kulturskolen noen av de fineste verdiene vi har i vårt samfunn, og ved å utnytte potensialet i kulturskolen kan vi skape et bedre samfunn for flere gjennom hele livet.

Det finnes mange gode eksempler. I Kongsberg er kommunens musikkterapeuter ansatt i kulturskolen. Det har gjort det lettere å rekruttere gode fagpersoner. Det gjør at barn og unge får muligheten til å bli elever i kulturskolen framfor å bli pasienter i helsevesenet. Gjennom musikk får de tilhørighet og trygghet. Psykisk uhelse er en utfordring i vårt samfunn. At kulturskolen kan bidra til bedre folkehelse gjennom musikk, er bra for den enkelte og bra for samfunnet.

Molde har mottatt fylkeskommunale folkehelsemidler for å utvikle folkehelseprosjektet Mosaikk, der grunnskole og kulturskole er likeverdige eiere. Der skal barn og unge gjennom kunst- og kulturuttrykk få oppleve mestring og trivsel, og det skal være med på å styrke barn og unges psykiske helse.

I Brønnøy har de et pionerprosjekt for elever og lærere på helse- og oppvekstfag i videregående skole. Det handler om at musikk, sang og bevegelse skal være en naturlig del av opplæringen for alle som skal jobbe innen helse- og oppvekstfag. Musikk åpner dørene inn til det innerste i oss mennesker, og her bidrar kulturskolen til å gi elever i videregående skole det verktøyet de trenger før de kommer ut i arbeidslivet. Det er jo fantastisk.

Folkehelse er viktig, men det er også kulturarv og mangfold. Røros kulturskole har et tilbud som heter Duedtie, som er samisk kunsthåndverk. De har rekruttert like mange etnisk norske og samiske elever, og flertallet er gutter. Det er et godt eksempel på inkludering, mangfold og å spre og ivareta viktig kunnskap om vår samiske kulturarv.

Kulturskolen er relevant for næringslivet også. De bør i større grad se til kulturskolen og hvilken ressurs de er. Et godt eksempel er Nærøysund. Der startet de med matkunst for elever på ungdomsskolen. Det ble så populært at de startet med bakekunst for elever på barneskolen. Det er jo noe å tenke på for oss som er opptatt av å rekruttere elever til restaurant- og matfag på videregående skole – en kompetanse som næringslivet skriker etter.

Det er vanskelig å spå om framtiden. Men det vi vet, er at kreativitet og innovasjon, kommunikasjon og samarbeid, kulturell bevissthet og kompetanse og personlig og sosialt ansvar er fire av ti helt sentrale kompetanser for det 21. århundre. Det framgår av NOU 2014: 7, Elevenes læring i fremtidens skole. Det er kompetanser som kulturskolen dekker med sin aktivitet, i tillegg til mye annet.

Vår mulighet ligger i i langt større grad å se kulturskolen som et lokalt ressurssenter og som en aktiv samskapingsaktør i et folkehelse- og livsløpsperspektiv. Vi har store muligheter. Det handler om å gripe dem og å bidra til økt fokus på og større kunnskap om kulturskolen.

Derfor gleder jeg meg til å høre hvordan statsråden vil bidra til å gjøre kulturskolen relevant for flere samfunnsaktører til beste for hver enkelt og for samfunnet.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for en veldig viktig og god interpellasjon. Undertegnede er, i likhet med representanten Jønnes, en kulturskoleentusiast. Ja, sånn en entusiast er jeg at jeg satt i går kveld og forberedte meg til denne interpellasjonen mens jeg ventet på sønnen min på kulturskolen.

Kulturskolen er en viktig del av kulturtilbudet til barn og unge over hele landet. Alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud, og kulturskolen skal være organisert i tilknytning til skole og kulturlivet for øvrig. Samarbeid med kulturlivet og frivillige organisasjoner bidrar til at kulturskolen når ut til flere. Kulturskolen bør være en samarbeidende aktør med barnehage, grunnopplæring, SFO, videregående opplæring og annet kulturliv og frivillighet i den enkelte kommune.

Som representanten påpeker, må kulturskolen jobbe for å være relevant og for å nå flere barn og unge. Det er viktig at alle barn og unge som ønsker det, får mulighet til å gå på kulturskolen. Det har en verdi i seg selv, og det har også en verdi med tanke på at barn og unge kan engasjere seg i kunst og kultur videre i livet.

Da barne- og ungdomskulturmeldingen ble behandlet, ga Stortinget sin tilslutning til kulturskolens visjon, «Kulturskole for alle». Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om at kulturskolen skal være et sted hvor alle føler seg velkomne, hvor det er et bredt tilfang av tilbud, og hvor alle som ønsker det, kan få mulighet til å delta. For å få til det er det helt avgjørende med godt samarbeid mellom ulike aktører. Samarbeid med kulturlivet og frivillige organisasjoner, som kor og korps, bidrar til at kulturskolen når ut til flere.

I kulturskolerapporten fra 2019 vises det at kulturskolene i stor grad samarbeider med andre aktører, og de samarbeider også bredt. Det handler om alt fra undervisning for barn, unge og voksne, om lærerressurser, om samarbeid om arrangementer, lån av lokaler og utstyr og mye annet.

Norsk kulturskoleråd samarbeider med Utdanningsdirektoratet. Det handler bl.a. om å nå ut med informasjon om kulturskolen på flere språk, å spre gode eksempler på samarbeidsformer lokalt, mellom kulturskolene og andre aktører, og å synliggjøre sammenhengen – og muligheten – mellom innholdet i skole, barnehage, SFO og kulturskole. Norsk kulturskoleråd samarbeider også med Kulturtanken og KS om ulike spørsmål for å få til et best mulig koordinert tilbud til barn og unge av høy kvalitet. Jeg er veldig glad for at så mange aktører har funnet hverandre og samarbeider godt.

Det er også gjennomført et pilotprosjekt for å utvikle modeller for inkludering av barne- og ungdomskultur, heriblant kulturskole, i kommunal planlegging. Pilotprosjektet skal bidra til bedre koordinering lokalt gjennom å utvikle gode samarbeidsformer og ulike samarbeidsarenaer.

Kulturskolen er en viktig del av mange barn og unges liv. Det er et tilbud som gir mange glede, inspirasjon og venner, og for noen er det også det første steget mot å bli f.eks. musiker, forfatter eller danser.

Opplæringen barn og unge får i kulturskolen, gir dem muligheten til å utfolde seg kreativt. De får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk, og kulturskolen bidrar til å bygge barn og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Som kunnskapsminister vil jeg også understreke at mye av barn og unges læring og opplevelser knyttet til kunst og kultur skjer i utdanningsløpet. Skaperglede, kreativitet, kunst og kultur er en av flere bærebjelker, både i barnehagen, i skolen og i SFO. Praktiske og estetiske arbeidsformer er dessuten godt egnet til å utvikle barns sosiale kompetanse, til å gi dem mestringsopplevelser innenfor trygge rammer og til å fremme god fysisk og psykisk helse.

Kulturskolen er – som barnehage, skole og SFO – en arena for inkludering og integrering, og kulturskolen kan bidra til å skape sosiale fellesskap, identitet og tilhørighet. Mange kulturskoler gjør en uvurderlig innsats lokalt, og for mange barn er kulturskolen en viktig døråpner til noe nytt og spennende som man tar med seg senere i livet. For at flere barn og unge skal ønske å delta i og få glede av kulturskolen, er det viktig at kulturskolen har aktiviteter som oppleves som relevante, og at tilbudet er mangfoldig. Jeg mener det er en styrke å se kulturskolen i sammenheng med den øvrige barne- og ungdomspolitikken, og jeg er glad for at mange kommuner nå i større grad ser en sammenheng mellom skole, SFO og kulturskole.

I fjor signerte statsministeren, jeg og seks andre statsråder Fritidserklæringen. Erklæringen forplikter oss til å bidra til at alle barn og unge kan ha en meningsfylt fritid og delta i ulike aktiviteter. Styrken ved erklæringen er at den samler stat, kommune og frivillighet til felles innsats, og styrken i kulturskolen er den lokale forankringen og holdningen til samarbeid.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk til statsråden for et godt innlegg. Jeg kan betrygge statsråden med at min erfaring med alle de timene jeg har ventet utenfor kulturskolen, er vel investert tid, både for oss foreldre og for barna. Det er som mamma jeg har blitt kjent med kulturskolen, noe som har gitt meg veldig stor glede, og som har skapt min entusiasme for kulturskolen, ikke først og fremst gjennom å se egne barn, men gjennom å se andre barns utvikling og gjennom å se betydningen av kulturskolen for en del barn – ganske mange, vil jeg si – som ikke finner sin arena for mestring, trygghet og inkludering andre steder.

I min egen kommune i Innlandet har vi et fantastisk tilbud som heter Fiks Faks, der barn og ungdom med funksjonsnedsettelser – til dels ganske betydelige – finner sin arena. Derfra har vi eksempler på at den læreren som har den gruppen, blir det ene mennesket som gir et helt liv og en hel barndom og ungdomstid mening. Det er det rørende å være vitne til.

Jeg er veldig glad for det statsråden peker på om samarbeid, og ikke minst ser jeg fram til å få vite mer om erfaringene fra pilotprosjektet, hvor man ser kulturskolen i sammenheng med kommunal planlegging. Jeg tror mye av nøkkelen for å lykkes med å se på kulturskolen som en viktig samfunnsaktør ligger nettopp der. Vi har mange gode eksempler på hvor viktig kulturskolen og den kompetansen som er der, er – ikke bare for barn og unge, men også for eldre. Hvem hadde vel trodd at et demenskor skulle bli en seervinner eller en hit i 2023, men det har det altså blitt. Den kompetansen kulturskolen og de ansatte der har, har virkelig noe å bidra med.

Jeg vil trekke fram et annet eksempel, for statsråden nevnte samarbeid mellom barnehage, SFO og grunnskole. I Trondheim har de noe de kaller «kulturdag». Det er et bærekraftig og utviklende samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen. Det kjenner statsråden sikkert til. Målet deres er å styrke kvaliteten på praktisk-estetiske fag i grunnskolen, der grunnskolelærere og kulturskolelærere jobber sammen i team. Kanskje kan vi se på innsatsteam, der kompetanse fra kulturskolen trekkes inn i barnehage, SFO og grunnskole, for de som har kreativ kompetanse, har verdier som andre kan lære av.

Statsråd Tonje Brenna []: Takk for nok et godt innlegg fra representanten Jønnes. Jeg er helt enig med representanten i at det gjøres utrolig mye spennende lokalt, og jeg opplever også at Kulturskolerådet er veldig innstilt på å bidra til både å spre de gode eksemplene som finnes, og å hjelpe kommunene til å høste gode ideer fra hverandre.

Styrken i kulturskoletilbudet er at det er lokalt forankret mellom lokale aktører med en lokal inngang til hvilket kulturtilbud som gis, samtidig som vi ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hver eneste gang man skal finne en ny måte å samarbeide på eller nye måter å ramme inn kultur på på en måte som gjør den tilgjengelig for flere barn.

Jeg tror at det at prisen på SFO for 1. og 2. klasse går så dramatisk ned og deltakelsen dramatisk opp, også gir oss noen helt nye muligheter. Det er klart at det å inkludere kulturskole og andre typer tilbud som understøtter både læring og mulighet for å utfolde seg kulturelt, lære noe nytt og utøve musikk og andre typer kultur – å gjøre det mer i sammenheng med SFO – ville være en veldig styrke. Det ville være en styrke både for at flere blir kjent med tilbudene, og fordi dagene blir ganske korte for de yngste elevene og ungene våre, og det å få muligheten til å løse flere ting på samme tid, tror jeg er viktig. Samtidig er det en måte flere kan bli kjent med det fantastisk gode tilbudet kulturskolene er, på.

I tillegg tror jeg at det å ha avtaler hvor man trekker på de ressursene man har – om man har en folkehøyskole i kommunen, om man har et rikt og spennende lokalt kulturliv, om man har en kunstner som alle ser opp til, om man har en barnebokforfatter som kan komme og holde kurs, eller om det er andre typer lokale helter som kan bidra til å løfte kulturskolen fram og gjøre den tilgjengelig for barn – er enormt viktig.

Jeg er glad for at det jeg egentlig hører representanten Jønnes si, er at i den grad det finnes hindre vi står for som vi kan diskutere her, skal vi selvfølgelig gå inn i det, men at det grunnleggende sett er bra at kommunene og lokalmiljøene selv eier kulturskoletilbudet, og at vi må gjøre det vi kan for å støtte dem i å utvikle det videre til beste for alle barn og unge.

Sigurd Myrvoll (A) []: Først vil jeg takke interpellanten for å sette noe svært viktig i fokus, og det er kulturskolen og det kulturskolen skal være ute i kommunene. Kulturskoletilbudet er hjørnesteinen i barne- og ungdomskulturarbeidet i Norges kommuner. Kulturskolene er både eid og drevet av kommunene, og det er kommunene selv som bestemmer innhold og omfang i tilbudet i de ulike skolene.

Regjeringen er opptatt av at kulturskolen skal være en del av skoletilbudet som skal være tilgjengelig for alle som ønsker en skolehverdag der kunst og kultur er tema. Opplæring og formidling av kunst og kultur skal være tilgjengelig for barn og unge, uavhengig av bakgrunn og størrelse på foreldrenes lommebok. I et samfunn som kan oppleves som polariserende, med til dels store motsetninger, mener i hvert fall regjeringen at det er viktig å tilby et kulturskoletilbud der barn kan møtes uansett forutsetninger og bakgrunn. På den måten kan kulturskolen løfte holdninger og verdier og ideer som kjennetegnes av åpenhet, respekt og fellesskap.

Kulturskolen er også en plass der elevene skal oppleve mestring og trygghet, som sammen med utfordringene vil stimulere til at elevene bruker sine kreative evner, noe som igjen vil føre til at elevene blir godt rustet til å håndtere ulike utfordringer videre i livet. I tillegg skal skolen vekke nysgjerrighet og begeistring for kunstfagene samt utvikle kunnskap, forståelse og ferdigheter hos elevene gjennom ulike metoder og innfallsvinkler.

Elevene vil også kunne utvikle en kulturell dannelse ved at kulturskolen fokuserer på kulturarv og tradisjoner. Det er viktig at elevene gis mulighet til individuell utvikling der den enkeltes talent utvikles videre.

For regjeringen er det viktig med en levende, framtidsrettet skolestruktur, der også kulturskolen skal ha en framtredende plass. Kulturskolen skal gi kunst- og kulturfaglig undervisning til barn og unge som ønsker det, uansett om de bor i Oslo, i Trysil, i Steigen kommune i Nordland eller i Kirkenes.

Et bredt og godt sammensatt kulturskoletilbud er viktig for barn og unge. I dag er det flest jenter som bruker tilbudet. Vår ambisjon er at kulturskolen skal gi tilbud som treffer bredt, og at også enda flere gutter vil se nytten av å benytte seg av dette gode tilbudet som kulturskolen er.

Margret Hagerup (H) []: Jeg må få takke interpellanten for å løfte et viktig tema. Jeg skal ærlig innrømme at det aldri har brust i mitt hjerte når jeg hører snakk om kulturskolen. Det har rett og slett vært en arena som jeg har hatt lite kjennskap til. Da jeg ble lokalpolitiker i 2011, var det flere av mine Høyre-kolleger som var levende opptatt av dette, og de fremmet kulturskolen i alle fora hvor det var naturlig. Heldigvis lærer en så lenge en lever.

Det handler om å bli begeistret, og nettopp det ble jeg da jeg nylig besøkte Ragnvald, som er rektor for Hå kulturskule. På Motland skule fikk jeg overvære Sirkus Vaudeville, hvor 1.- og 2.-klassinger samarbeidet om en forestilling der vi møtte trylleprinsesser og Tøffe Tor. Sågar Samantha Fox var til stede, en riktig vilter rev som var vanskelig å temme, til fryd for elevene. Blant ungene som deltok i forestillingen, så jeg flere gutter og jenter med mye «steam» som vil ut. Det var også de sjenerte ungene som følte på mestring, og det var de som torde å gjøre noe de aldri hadde gjort før. Å se innlevelsen til Tøffe Tor da han klarte å løfte mangfoldige kilo, var en opplevelse – og for en innlevelse!

– Det handler om å få dem til å flire, sa en av lærerne. I Hå har de hatt sirkus i syv år. Rektoren fortalte at han stadig treffer elever som har vært med på dette, og hva er det de husker? Jo, de husker sangene, og de husker bevegelsene. Jeg kommer nok til å huske Samantha Fox best, for hun hadde så store blå øyne.

Besøket viste meg potensialet kulturskoler har til å gjøre mer for inkludering på tvers av aldersgrupper. En arena der det tilbys undervisning innen kunst og kultur, kan bidra til å skape tilhørighet, fellesskap og deltagelse, og motvirke utenforskap, og kulturskolen har definitivt et potensial til å treffe enda flere.

Da er det viktig at kulturskolen ikke oppfattes så snevert som det jeg gjorde. Dette er ikke bare en arena for dem som vil bli gode i piano, kontrabass eller fiolin. Kommunene må også se potensialet i det som ligger utenfor talentsatsingen. En må ha både bredde og spiss, for da kan flere få kjenne på mestring. Men det fordrer at en skaper et nullterskeltilbud, for også lavterskel kan være for høyt.

I Hå har de samlokalisert seg med ungdomsklubben og kulturtorget. Det trekker de fram som en suksessfaktor, men det ble veldig omdiskutert da de gjorde det. Der møter de i dag ungdom der de er, og ungdommen er i kjente og trygge omgivelser, med voksenpersoner som de allerede har en relasjon til.

Samtidig skal ikke kulturskolen bare være for ungdommen. Det er derfor viktig at kommunen ser på kulturskolen som et verktøy i sammenheng med andre aktører, som skal sørge for gode tjenester gjennom hele livsløpet. Regjeringen Solberg la fram reformen Leve hele livet, hvor essensen var at en ikke bare skal legge dager til livet, men også sørge for liv til dagene. Kulturskolen kan være til glede for alle typer mennesker, gjennom hele livet og uavhengig av funksjonsnivå.

En kan bare se på den responsen demenskoret på NRK har fått nå. Det viser hvor viktig kultur kan være for oss, og hvor bredt det kan treffe. Demenskoret har rett og slett gjort kulturen mer tilgjengelig for oss og vist oss potensialet, og når en ser hvor bredt det har truffet, er det et tankekors at prosjektlederen nylig sa at hun var skeptisk til hvordan dette kom til å bli mottatt.

Festen er ofte det vi politikere ser, men det er hverdagen vi skal heie på. Det er der kulturskolen jobber fram magien. I hvert klasserom vet en hvilke elever som trenger å jobbe ut litt «steam». Da må en sørge for at det finnes alternative arenaer som også kan trekkes ut på ettermiddagene, for hverdagen er det viktigste.

Spørsmålet er hvordan en kan skape en meningsfull hverdag for enda flere fra vogge til grav. Der er jeg overbevist om at kulturskolen kan spille en viktig rolle, men det fordrer at enkelte av oss tar et oppgjør med de fordommene vi har, og at kommunene – som eiere av og ansvarlige for kulturskolen – ser potensialet som kulturskolen har. Her vil jeg oppfordre statsråden til å by kommunene opp til dans.

Å investere i og bruke kulturskolen er også folkehelse. For de av oss som husker det, viste Anders Rogg i Tramteateret oss dette. Medisinbruken steg betydelig da han tok permisjon fra eldrehjemmet han jobbet på.

Kulturskolen handler om så mye mer enn tubaister og fiolinister. Det handler om mestring, og det handler om selve livet. Det handler om folkehelse, og det handler om samhold. Det handler om å skape en inkluderende arena der alle får delta.

Aud Hove (Sp) []: Takk til representanten for å setje kulturskulen på dagsordenen, og for gode innlegg.

I interpellasjonen stiller representanten Jønnes spørsmål om korleis statsråden vil bidra til å gjere kulturskulen relevant for andre samfunnsaktørar. Eg hadde skjønt spørsmålet betre om det var for å bidra til å bli meir relevant, for kulturskulen er allereie relevant for andre samfunnsaktørar, slik som både barnehage og skule. Det gjeld samarbeid med frivillige organisasjonar, som f.eks. frivilligsentralar og idrettslag, og ikkje minst organisasjonar som driv med ulike musikksjangrar eller kunstuttrykk. Biblioteka er viktige samarbeidspartnarar, og kulturskulen er ein viktig inkluderingsarena for unge, men òg for vaksne.

Senterpartiet vil ha sterke kulturinstitusjonar og god talentutvikling. Då må det bli lagt til rette for eit mangfald av kulturaktivitetar og kulturuttrykk for at heile befolkninga skal kunne delta i kunst- og kulturlivet. Ikkje berre den offentlege kulturskulen, men òg den nasjonale kulturpolitikken skal sikre gode vilkår for barn og unge, amatørar og aktørar innanfor det profesjonelle kunst- og kulturfeltet i stort.

Senterpartiet meiner at kulturskulen er ein del av den kulturelle grunnmuren. Dei kommunale kulturskulane er viktige. Målet er at alle unge som ønskjer det, skal få tilbod om plass til ein rimeleg pris. Vi må samtidig passe oss for å institusjonalisere kulturskulen, nettopp fordi han skal kunne gje eit mangfaldig tilbod i det lokalsamfunnet den enkelte kulturskulen er i, der han kan utvikle seg basert på dei ressursane og dei initiativa som kulturskulen har og tek. Alle kommunar skal ha eit kulturskuletilbod, og det er eg veldig glad for, men vi skal passe oss for å detaljstyre dette i for stor grad frå nasjonalt hald. Då er eg redd for at vi kan miste både kreativitet og lokale initiativ på vegen. Vi i Senterpartiet meiner at lokalt sjølvstyre er viktig også for kulturskulane.

Noreg er eit langstrakt og mangfaldig land, og spesielt i dei mindre kommunane er kulturskulane avhengige av å samarbeide med andre for å få tak i gode kulturskulelærarar og for å kunne tilby heile stillingar. Det er viktig at det blir lagt til rette for godt samarbeid mellom ulike samfunnsaktørar for å få det til.

Kulturskulerapporten frå 2019 peikar på at korleis kommunane har plassert kulturskulen organisatorisk i kommunane, vil spele inn på kva for samarbeid kulturskulen inngår med andre aktørar i kommunen. I tillegg til slike strukturelle forhold bidreg engasjerte leiarar i kulturskulen og relasjonar på individnivå til gode samarbeid. Det kan vere ein glad amatør på fele, ein utøvande kunstnar eller ein profesjonell pianist med heil- eller deltidsstilling i kulturskulen og ressurssterke og kreative eldsjeler som alle bidreg til fleksibilitet i den kunstneriske verksemda i kommunane.

Det er store variasjonar i omfang og innhald i kulturskuletilbodet, tilsetjingsformer og kor mykje skilling kommunane brukar på kulturskulen. Uavhengig av omfang ser vi mykje godt og tett samarbeid mellom kulturskulane, kulturlivet i kommunen og frivilligheita og andre lokale aktørar. Det kan vere undervisning, samarbeid om lærarkrefter, arrangement, lokale og utstyr.

Vi har ulikt liv, interesser og lokalsamfunn. Dette speglar kulturskulane og tilboda deira. For mange er det eit fritidstilbod, men for andre er det eit første steg mot ein profesjonell karriere. Kven visste at han som begynte på toradar og etter kvart på slagverk i Skjåk skulemusikk og ved Skjåk kulturskule, skulle bli trommespelar og primus motor i det verdskjende bandet Highasakite?

Noreg er eit mangfaldig land, som Jønnes også var inne på i sitt innlegg, med ulike kulturar, mange lokalsamfunn og mangfaldige tilbod i dei ulike kulturskulane, og dei må få vere nettopp det – mangfaldige. Kulturskulane er ein viktig del av eit lokalsamfunn, og lokalsamfunnet vil forme kulturskulen. Som statsråden sa: Kulturskulen gjev mange glede, inspirasjon, utvikling, vener og ikkje minst meistring og livsglede.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Hjertelig takk til alle som har deltatt i debatten, og takk til statsråden for engasjerte innlegg. Til representanten Hove: Jeg tror vi absolutt er helt enige. Selv en syngende politiker kan jo bidra både i kulturskolen og i kulturlivet for øvrig.

Jeg gleder meg veldig over at statsråden peker på muligheten vi har til å lære av hverandre. Kulturskolen ble omtalt som en hjørnestein i kommunen, og det er nettopp det den er. Det er veldig bra at det er kommunen som er kulturskoleeier. Nettopp som representanten Hove peker på, er det store forskjeller, stor variasjon og stort mangfold. Det skal det være, men akkurat som i skolen gir de forskjellene også rom for forbedring, mener jeg, og de gir rom for store muligheter til å lære av hverandre for å sørge for at flere barn og unge får delta i kulturskolen.

Forskning viser f.eks. at det er stor sannsynlighet for å lykkes med å hele relasjonelle skader gjennom musikkterapi. Det er mange dører inn til mestring. Musikkterapi er en av dem. Andre kunst- og kulturformer er andre dører inn til mestring. Det er det som er det aller beste med kulturskolen. Det er plass til alle, en er god nok som en er, en er velkommen, og en kan få lov til å kjenne på glede i både samarbeid og samskaping med andre.

Som sentrale politikere kan vi overhodet ikke detaljstyre, men jeg tror vi har både et ansvar for og en mulighet til å peke på viktigheten av kulturskolen og muligheten kommuner og andre har til å se kulturskolen som en viktig aktør i samfunnet. Som representanten Hagerup fortalte, er det lurt å besøke en kulturskole og la seg begeistre, for akkurat den begeistringen vi får lov til å kjenne på da, er en begeistring som barn og unge fortjener å kjenne på i vårt samfunn.

Nå kan vi kalle dette en tradisjon, statsråd: Vi hadde debatt om kulturskolen i januar i fjor, vi har det i januar i år, og jeg ber statsråden forberede seg på en ny debatt om kulturskolen i januar neste år, for jeg mener vi har et stort ansvar for å trekke fram alt det flotte kulturskolen er og gjør for oss.

Presidenten []: Med den enigheten og det felles engasjementet ser det ut som statsråden ikke trenger sluttreplikk. Dermed er talerlisten tom, og sak nr. 3 er omme.

Dagens debatter er avsluttet, og det blir pause i møtet fram til votering klokken 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.38.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Morten Wold