Presidenten [10:03:22 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [10:03:57 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): En av kjerneoppgavene til kontroll- og konstitusjonskomiteen
er å kontrollere at Stortinget har fulgt opp de vedtak som er fattet
i denne salen. I dag er det den årlige gjennomgangen av anmodnings-
og utredningsvedtakene som står på agendaen.
I forfjor var det vel det vi må kalle et ekstremår
når det gjelder anmodnings- og utredningsvedtak. Da vi behandlet
sesjonen 2020–2021, var det 568 anmodningsvedtak. Jeg tror det var
en erkjennelse blant veldig mange partier i denne sal at det var
behov for moderasjon, og Høyre var blant de partiene som sa at dette
ikke er holdbart på sikt. Det er viktig å holde antall anmodningsvedtak
begrenset for å beholde de viktige ansvarslinjene som hele demokratiet
vårt bygger på, men også for å sørge for at tyngden og betydningen
av de vedtak som fattes i denne salen, ikke utvannes. Derfor var
det helt nødvendig med moderasjon, og moderasjon ble det. Jeg tror det
er gledelig å kunne slå fast at antall anmodningsvedtak for forrige
sesjon er mer enn halvert sammenlignet med 2020–2021.
Uansett hva man mener om anmodningsvedtakene og
deres posisjon i vårt konstitusjonelle system, er det slik at når
de er vedtatt, må de følges opp. Vi har altså fortsatt en viktig
jobb å gjøre med å kontrollere at de følges opp. Regjeringen har
sagt at rapporteringen ikke kan avsluttes i 380 vedtak. Dette tallet
kommer til å bli litt høyere etter at vi har behandlet saken ferdig
i vår komité.
Når det gjelder de konkrete anmodningsvedtakene, er
det ikke tid for saksordføreren til å gå inn på hvert enkelt av
dem, men kort oppsummert kommenterer vi 64 ulike anmodningsvedtak.
De fleste handler om begrunnelsen for hvorfor partiene i komiteen
er uenig med regjeringen om hvorvidt de er tilfredsstillende utkvittert eller
ikke, men debatten nå er jo en anledning for de partiene som trenger
det, til å knytte særlige kommentarer til de enkelte anmodningsvedtakene.
Avslutningsvis har jeg bare lyst til kort å
si litt om arbeidet og prosessen. Vi innhenter uttalelser fra de
ulike fagkomiteene underveis i arbeidet, og det er helt nødvendig
for at vi skal kunne gjøre arbeidet vårt på en god måte. De fleste
fagkomiteene har levert veldig godt på det, og det har vært til
stor hjelp for arbeidet vårt, så jeg har lyst til å rette en takk
til fagkomiteene som har bidratt.
Likevel skal vi ikke legge skjul på at dette
fortsatt er litt «work in progress». Vi gjorde store endringer i
måten vi jobbet med anmodningsvedtakene på, etter Harberg-utvalgets
innstilling. Vi gjorde store endringer i fjor. Vi har noen nyvinninger
i år, bl.a. en veldig oversiktlig og pedagogisk tabell som gjør
det mulig å tolke litt klarere hva Stortinget mener om de ulike
anmodningsvedtakene. Det er til glede for oss selv som lesere, og
kanskje til enda større glede for interesserte lesere der ute –
dem er det kanskje flest av i departementene. Jeg tror at vi alt
i alt er på riktig kurs når det gjelder behandlingen av anmodningsvedtak.
Til slutt vil jeg takke komiteens medlemmer
for godt samarbeid. Jeg vil også takke komitérådene for veldig god
innsats i en litt kaotisk og uoversiktlig materie. Jeg synes sluttresultatet
ble godt.
Lubna Boby Jaffery (A) [10:08:18 ] : Det må være lov til å
si at det er en sann glede endelig å ha nådd fram til debatten i
behandlingen av Meld. St. 4 for 2022–2023. Det har vært et omfattende
arbeid, mye på grunn av den betydelige mengden anmodningsvedtak
som fattes av Stortinget.
Det er blitt gjort en samvittighetsfull gjennomgang av
anmodningsvedtakene, og det er blitt vurdert om regjeringen har
gjort det Stortinget har bedt om. Komitélederen sa så riktig at
det var grunn til å takke komitérådene og de andre komiteene for
deres arbeid, men jeg ønsker også å rette en takk til rådgiverne
til de ulike partigruppene, for bak en stortingsrepresentant står
det jo ofte en rådgiver, og i denne jobben har det vært veldig viktig
at de har bistått oss.
Det som er kjernen i dette arbeidet, er å legge
partifargen til side og se dette fra det institusjonelle perspektivet.
Vi tar ikke stilling til om partiet vårt liker et vedtak eller ikke,
eller om vi har stemt for eller imot. Nei, vi legger det til siden
og ser på om regjeringen har gjort det Stortinget har bedt om, nøkternt
og objektivt.
Det er gjennom innstillingen kontroll- og konstitusjonskomiteen
gir sitt samtykke til at rapporteringen kan avsluttes. Det gjør
vi stort sett, men noen ganger har vi kommet til et annet resultat.
Det gjelder i 19 av anmodningsvedtakene regjeringen ville avslutte
rapporteringen på. Som det kommer fram, står Arbeiderpartiet inne
med komiteens flertall i en rekke av disse 19 tilfellene. Innstillingen
inneholder 15 sider med merknadstekst. Jeg vil ikke gå inn i våre
vurderinger av enkeltvedtak, men viser til våre merknader i innstillingen.
Det er mye som er nytt rundt håndteringen av
anmodningsvedtakene for vår del. Blant annet har man nylig samkjørt
framleggelsestidspunktet med statsbudsjettet. Jeg synes, i likhet
med komiteens leder, at komiteen har samarbeidet godt, og vi har
lært mye gjennom håndteringen av denne meldingen. Jeg er sikker
på at vi neste år vil ha et enda bedre samarbeid, både mellom partiene
og ikke minst i samarbeidet med de andre fagkomiteene.
Selv om denne meldingen inneholder mye arbeid og
detaljer, er det en viktig del av Stortingets parlamentariske kontroll
med regjeringen. Det er gjennom denne meldingen at vi systematisk
kan følge opp Stortingets mange anmodningsvedtak, og der vi som
komité tar stilling til utkvittering eller ikke. Det er viktig for
å sikre anmodningsvedtakenes betydning og innflytelse i norsk politikk,
noe som igjen er viktig for tilliten til Stortinget og til oss som
politikere.
Carl I. Hagen (FrP) [10:11:29 ] : Meld. St. 4 for 2022–2023,
som vi nå behandler, gjelder den tredje av hovedoppgavene til Stortinget,
nemlig kontroll av den utøvende makt og at den utøvende makt gjennomfører
de vedtak som fattes i Stortinget. Kontrolloppgaven kommer altså
i tillegg til å være lovgivende og bevilgende myndighet, og den
er usedvanlig viktig etter hvert som statsforvaltningen har vokst
og vokst og griper om seg mye mer enn i gamle dager, i både bedrifter
og menneskers daglige liv. Så det er fint at Stortinget får og går igjennom
denne stortingsmeldingen, Meld. St. 4 for 2022–2023, som sier hvorledes
regjeringen har gjennomført anmodningsvedtak. De er også forpliktende. De
er, akkurat som alle andre vedtak, forpliktende for regjeringen.
Da er det også kanskje litt rart at kontrollkomiteen behandler
alle anmodningsforslag i den innstillingen som vi nå har. Det er
riktig, som saksordføreren sa, at vi sender dem til de øvrige komiteer
og får gode innspill tilbake fra komiteene, men jeg tillater meg
å si at vi kanskje burde vurdere å la anmodningsvedtakene og deres gjennomføring
også behandles i de vanlige komiteene. Da kan man også gå litt inn
på innholdet. Selv om det er gjennomføringen vi har som hovedoppgave,
kan det av og til være noen representanter som mener at man også bør
ta opp innholdet. For det er klart at hvis det er mangelfull gjennomføring
av veldig viktige vedtak, er det av større betydning enn om det
er litt mindre viktige vedtak, og da kan det være at de representanter
som sto bak det forslaget som medførte et anmodningsvedtak, har lyst
til å knytte noen kommentarer til det. Alle representanter står
selvsagt fritt til å be om ordet til treminuttersinnlegg, men jeg
tror at det kanskje ville vært fornuftig å vurdere behandlingsmåten
av disse.
Så sa foregående taler, Jaffery, at rådgiverne
i Stortinget har gjort en god jobb. Da tror jeg også vi får innrømme
at kanskje litt for mye av det som står i Meld. St. 4 for 2022–2023,
kommer fra embetsverket og ikke nødvendigvis er sett veldig nøye
igjennom av regjeringsmedlemmene. Embetsverket har etter hvert fått
en stor betydning og gjør i hovedsak selvsagt godt arbeid, men det er
nok på sin plass å si at statsrådene kanskje ikke hadde godkjent
å legge saker bort hvis de hadde sett grundig igjennom det som står
i Meld. St. 4 for 2022–2023.
Her er det grunn til å gi ros til regjeringspartiene
i komiteen, for det er første gang jeg har sett såpass mange merknader,
også fra regjeringspartier, som går imot regjeringens mening om
å legge forslag bort. Det er flere steder i denne innstillingen
eksempler på at regjeringen sier at de anser gjennomføringen av
et vedtak som avsluttet, der regjeringspartiene i Stortinget er
uenig i dette – og sier at de ikke skal legges bort. Det synes jeg
de fortjener ros for, for det betyr at kontrolloppgaven med å se
til at vedtak blir gjennomført, som er Stortingets oppgave, blir
gjort. Det samme gjelder meg selv. Jeg er med på merknader om ikke
å legge bort vedtak som jeg selv har stemt imot. Det vi har nå,
er gjennomføringen av vedtak, hvor alle skal gjennomføres, uansett
om man har vært med og stemme for dem som vedtak, eller det motsatte.
Audun Lysbakken (SV) [10:16:43 ] : Den gjennomgangen vi nå
behandler, er en veldig viktig del av prosessen her på Stortinget,
fordi det er den som skal sikre at de anmodningsvedtakene Stortinget
faktisk gjør, har den verdien de skal ha, at et vedtak gjort i denne
salen settes ut i livet av regjeringen.
Jeg er enig i at mengden anmodningsvedtak selvfølgelig
også kan påvirke statusen til disse vedtakene. Det er viktig at
de vedtakene som gjøres i Stortinget, betyr noe, er konkrete og
får konsekvenser. Sånn sett synes jeg på mange måter at den gjennomgangen
vi nå behandler, er oppløftende, både fordi den viser at mange vedtak blir
fulgt opp, og fordi det er vilje i Stortinget til å påpeke der regjeringen
ikke har gjort det, og sørge for at det må rapporteres videre i
sånne tilfeller.
Det er mange anmodningsvedtak som vi med dette utkvitterer,
men det er også en god del hvor Stortinget nå sier at det er for
tidlig å utkvittere. Noen av disse handler om at regjeringen mener
den har fulgt opp, men på en åpenbart utilstrekkelig måte. Jeg tror
det f.eks. er behov for å se nøye på hva som legges i et anmodningsvedtak
om utredning. Det må også, etter vårt syn, underlegges reglene i
utredningsinstruksen og gjøres på en skikkelig måte. Et spørsmål
er ikke utredet om det f.eks. bare er omtalt i en budsjettproposisjon
og konkludert med at det er en dårlig idé. Det har vi sett en god del
eksempler på. Lettvinte vurderinger er ikke utredninger.
Det er anmodningsvedtak som er fattet av en
rekke ulike flertall vi har gått inn i, og det er bra. Jeg er også enig
i at regjeringspartiene fortjener honnør for vilje til å være med
på – i en del tilfeller – å gi melding til regjeringen om at saker
ikke kan utkvitteres ennå. For SVs del har vi selvsagt sett det
som vår oppgave å se ekstra nøye på de anmodningsvedtakene som er
resultat av budsjettavtalene mellom SV og regjeringspartiene. En
god del av de flertallene som sier at det fortsatt må rapporteres, ikke
kan utkvitteres, handler om forslag som stammer derfra. Jeg er glad
for at vi i de fleste av de tilfellene har blitt enige om at regjeringen
ikke er ferdig med disse. Så er det også noen få hvor vi har ulikt
syn på om vedtak fra budsjettavtalene er fulgt opp eller ikke. Det
synes vi selvfølgelig er synd, og så håper vi at vi kommer til null
sånne tilfeller når vi skal gjøre opp status for budsjettavtalen
for 2022.
Seher Aydar (R) [10:20:29 ] : Regjeringen kalles for den utøvende
makt. Den skal utøve Stortingets vilje til syvende og sist, så når
Stortinget gjør vedtak, skal regjeringen følge dem. For at folkestyret
vårt skal fungere, må regjeringen gi en ærlig rapport om hvor den
er i løypa for å gjennomføre Stortingets vedtak, og den kan ikke
hevde at jobben er gjort hvis den ikke er det.
I saken vi behandler her, er det ganske mange
vedtak som regjeringen sier er fulgt opp, som vi er helt enig i
er fulgt opp, men så er det en del saker som regjeringen mener er
fulgt opp, som vi mener ikke er det – både noen med flertall og
noen med mindretall. Flere har vært på talerstolen og forklart grundig
hvorfor det er viktig, og hvordan dette gjøres. Jeg har tenkt å
ta for meg noe av innholdet i noen av de vedtakene og forklare hvorfor
vi mener at de ikke er fulgt opp. Jeg tar for meg noen sentrale
vedtak på Helsedepartementets område.
I 2020 vedtok Stortinget at Kirkenes sykehus
skal øke sin intensivkapasitet fra nivå 1 til nivå 2. De skal ha respirator,
for å si det kort. Nå står tilbudet i fare. Finnmarkssykehuset uttaler
at det ikke er mulig å opprettholde nivå 2. Avstand og værforhold
som ofte gjør pasienttransport risikabelt, krever at Kirkenes sykehus
skal være i stand til å behandle hardt skadde og akutt syke med
respiratorbehov. Det var gode grunner til at Stortinget gjorde det
vedtaket den gang, og de grunnene har ikke endret seg. Det er heller
ikke kommet forsikringer fra helseministeren om at Stortingets vedtak
kommer til å bli fulgt opp, for det pekes videre på Finnmarkssykehuset.
Derfor kan ikke vedtaket anses som oppfylt.
Det andre vedtaket som jeg har lyst til å løfte
fram, gjelder fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund. Regjeringen
anser at det er fulgt opp, men i realiteten er det ikke det, for
vedtaket presiserer at fødeavdelingen i Kristiansund skal bestå
inntil fødeavdelingen ved det nye sykehuset på Hjelset er i drift.
Det er ganske klart: En fødeavdeling skal bestå til det andre sykehuset
er i drift. Realiteten er at det nye sykehuset på Hjelset ikke er
i drift. Fødeavdelingen i Kristiansund ble gjenåpnet for bare en
kort periode og er nå stengt, og dermed er den ikke i drift fram
til sykehuset på Hjelset er på plass. Med bakgrunn i det kan ikke
dette anses som fulgt opp. Det trenger man ikke å lese seg så mye
opp på, man kan bare se på sykehuset og se at den ikke er der.
Det andre jeg har lyst til å gå litt inn på,
handler også om helse, men for så vidt ikke innenfor Helsedepartementet,
men Forsvarsdepartementet, for det handler om soldatenes helse.
I flere år så vi at Statens pensjonskasse og erstatningsordningens
klageorgan tilsidesatte spesialerklæringer om veteraners psykiske
skader og nektet å innvilge veteranene kompensasjon. Derfor ble det
fremmet et forslag som et enstemmig storting vedtok, om at det skulle
det bli slutt på. Regjeringen mener at den har fulgt opp vedtaket
i forskriftsendring av 1. april 2022, men regjeringen har vannet
ut vedtaket ved å åpne for at SPK og klageorganet kan se bort fra
årsakssammenhengene i spesialisterklæringen. Sagt enkelt: Selv om
psykologer eller psykiatere sier at man har PTSD, kan Statens pensjonskasse
avvise at det har sammenheng med det man har opplevd som soldat.
Rødt synes ikke det er i tråd med Stortingets vedtak og anser det som
ikke fulgt opp.
Så er det et forslag om å sikre at veteraner
som har fått avslag fra SPK eller klagenemnda i strid med gjeldende
rett, skulle få reell mulighet til å få tatt opp saken sin. Det
ble behandlet på Stortinget, og det fikk flertall og ble vedtatt.
Regjeringen sier at de har fulgt opp vedtaket, men viser bare til
utilstrekkelig klagemulighet, som allerede fantes før Stortinget
gjorde vedtak. Det holder ikke mål. Når Stortinget ber regjeringen
sørge for forbedring, skal det være en forbedring – ikke bare en
henvisning til hvordan det har vært før.
Dette var noen av eksemplene. Jeg hadde lyst
til å vise fram enkelte saker, for jeg er litt enig med det representanten
Carl I. Hagen sa om at det er av verdi å diskutere sakenes innhold
også. Så når vi diskuterer kontrollen og ser på sakene hver for
seg, så mener jeg at vi trenger å se på innholdet, for det var en
grunn til at Stortinget gjorde vedtak – også de vedtakene vi kanskje
var uenig i. Kan vi være enige om at de ikke har blitt fulgt opp når
de ikke har blitt det? Jeg mener at vi skal se på og diskutere også
innholdet, gi plass til det, og faktisk forvente at regjeringen
leverer gode svar når de mener at det er fulgt opp, hvis det er
et flertall – eller et stort mindretall – som mener at det ikke
er det.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:25:32 ] : Som den første representanten
som ikkje er medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen, vil eg
iallfall nytte høvet på vegner av Venstre til å takke komiteen for
eit godt arbeid.
Meld. St. 4 er eit viktig institutt for at
Stortinget skal kunne føre sin pålagde kontroll med at regjeringa
etterlever Stortingets vedtak. Med så mange oppmodingsvedtak som
det har vore dei siste åra, blir også Stortingets arbeid med å kontrollere
oppfølginga desto viktigare for å sørgje for at ingen vedtak fell
mellom sprekkane og ikkje blir følgde opp.
Eg skal ikkje snakke meir om det no. Eg har
teke ordet i debatten for å ta for meg to tilhøve, og ut over det viser
eg til Venstres merknader i innstillinga.
For det første vil eg trekkje fram oppmodingsvedtaket
som ber regjeringa greie ut kva kriterium som bør innfriast for
statleg støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangerast
i Noreg. Det vedtaket blei oppheva med eit nytt vedtak 16. desember
2022. I debatten poengterte statsråden at ho kom til å følgje opp oppmodingsvedtaket,
trass i at det blei oppheva. Eg vil nytte debatten i dag til å understreke
at det kan skape ein uheldig presedens at regjeringa går til Stortinget
og får oppheva vedtak dei er einige i, og varslar at dei likevel
vil bli følgde opp.
For det andre, og avslutningsvis, vil eg vise
til oppmodingsvedtak 577 av 14. mai 2020, som andre talarar òg har
vore inne på, der Stortinget ber regjeringa definere sjukehuset
i Kirkenes som intensivverksemd på nivå 2 – eller kategori 3 etter
dei nye definisjonane som no er innførte, etter det.
Etter Venstres syn er det klart at det vedtaket
ikkje er følgt opp. Når Helse Nord no skal spare pengar, er det ein
reell fare for at intensivberedskapen i Kirkenes blir borte. Sjølv
om Venstre ved ein inkurie ikkje står inne i merknaden som Framstegspartiet,
SV og Raudt har om denne saka, vil eg understreke at vi her er heilt
på linje med det desse partia skriv i merknaden sin. Venstre meiner
at vi ikkje kan rekne oppmodingsvedtak 577 av 14. mai 2020, om Kirkenes
sjukehus, som følgt opp, og vi ber om at rapporteringa ikkje blir
avslutta.
Irene Ojala (PF) [10:28:03 ] : Pasientfokus sitter ikke i kontrollkomiteen,
og jeg vil derfor komme med noen betraktninger.
Kirkenes sykehus er viktig for Øst-Finnmark,
men sykehuset er også viktig for hele Finnmark. Når vær og føreforhold
gjør at folk i Vest-Finnmark, i Lakselv, Kautokeino eller Alta ikke
kommer seg til lokalsykehuset i Hammerfest, sendes de ofte 560 km
østover til Kirkenes før ferden etter hvert går 800 km vestover
til Tromsø. En har liksom et sånt skjebnefellesskap i Finnmark som
det er viktig at vi tar innover oss. Jeg lurer på hvordan det hadde
vært om folk i Oslo måtte reise til Trondheim for undersøkelser
for så å sendes til Kristiansand for behandling.
Når vi her på Stortinget stemmer over en sak
som har betydning for folk, vil et flertallsvedtak fattet i Stortinget,
formuleres slik: «Stortinget ber regjeringen (…)». Men et anmodningsvedtak
fattet av Stortinget, er en vedtaksform som har utviklet seg gradvis
gjennom Stortingets praksis. Stortingsvedtak er ikke rettslig bindende,
men jeg ser det som politisk forpliktende for regjeringen fordi
vedtaket uttrykker stortingsflertallets vilje og forventninger,
nedfelt i et formelt vedtak gjort her på Stortinget. Det er derfor
viktig at man følger opp de vedtakene som er gjort, på en korrekt
måte, for hvis regjeringen ikke sørger for at Stortingets vedtak
følges opp, fører det til at folk mister tilliten til den jobben
vi gjør her på Stortinget, og de mister også tilliten til regjeringen.
Det finnes flere eksempler på stortingsvedtak
som er blitt fjernet uten behandling på Stortinget, f.eks. av helseforetakene,
men i dag skal vi se på vedtaket som ble gjort i mai 2020:
«Stortinget ber regjeringen definere
sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»
I dag mener flertallet i kontrollkomiteen at
vedtaket om intensivvirksomhet nivå 2 ved Kirkenes sykehus er fulgt
opp, og videre at saken kan avsluttes fra Stortingets side. Gjennom
anmodningsvedtaket i mai 2020 har Stortinget på en måte instruert
Helse Nord og Finnmarkssykehuset til ny aktivitet ved Kirkenes sykehus, noe
Helse Nord og Finnmarkssykehuset per nå ikke har økonomi til. Ingen
av oss på Stortinget kan forvente at helseforetakene skal ta pengene
fra andre viktige pasientbehandlinger for å oppfylle et anmodningsvedtak. Det
må derfor følge penger med et slikt vedtak. Fra et Finnmarks-perspektiv
anser jeg ikke at anmodningsvedtaket om styrket intensivnivå 2 ved
Kirkenes sykehus er fulgt opp. Dette er i tråd med tilbakemeldinger
fra fagmiljøer og tillitsvalgte i Kirkenes.
Jeg stiller meg derfor sammen med SV, Rødt,
Fremskrittspartiet og Venstre og ber Stortinget om ikke å utkvittere
anmodningsvedtaket om Kirkenes sykehus, og ber om at det fortsatt
er aktivt så vi får gjort noe faktisk med det.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:31:01 ] : Jeg ønsker å knytte
noen ord til et anmodningsvedtak om Nav-ombud.
Etter lang tids kamp vedtok et enstemmig storting den
18. mai i 2021 opprettelsen av Nav-ombudet, og at dette ombudet
skulle opprettes snarest mulig, uten at dette er fulgt opp. Den
12. desember 2021 stilte jeg et skriftlig spørsmål til daværende
statsråd om Nav-ombudet. Svaret var da at i budsjettet for 2022
opplyste Arbeids- og sosialdepartementet at anmodningsvedtak 930
fra Stortinget om et Nav-ombud nå er til vurdering i departementet,
og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere
tidspunkt.
Den 17. juni 2022 stilte jeg på nytt spørsmål
om ombudet, da det lot vente på seg. Svaret var da at utvalget som
skal foreta en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i
Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten, skal etter planen levere
sin utredning den 15. desember 2022. Spørsmålet om innretning og
organisering av et Nav-ombud vil naturlig måtte vurderes i sammenheng
med oppfølging av dette utvalgets anbefaling om hvordan brukernes
rettssikkerhet m.m. sikres på en best mulig måte.
Det er på sin plass å peke på at Stortingets
enstemmige vedtak av 18. mai 2021 ikke var at man skulle vurdere
opprettelsen av et Nav-ombud, men at et slikt ombud skulle opprettes
snarest mulig. Det kan vanskelig ses på på noen annen måte enn respektløst
når regjeringen ikke følger opp vedtaket fattet i denne sal, men
det er også respektløst og tragisk overfor dem som er brukere av
Navs tjenester, og som har behov for at noen kan bistå dem i saker
mot Nav for å ivareta rettssikkerheten deres.
Opptil flere ganger ukentlig får jeg mail fra
folk som opplever ikke å nå fram hos Nav. Mange er i bunnløs fortvilelse,
ja faktisk fra noen er det med beskjed om at de skal avslutte livet
sitt dersom de nå ikke får hjelp. Vi som opplever Nav, har sett
over tid at de har lang ventetid på snart alt de holder på med av
saksbehandling. Verst er klagebehandling på sykepenger på 52 uker.
For flere av Nav-brukerne vil det å betale en advokat for å ivareta
sin egen rettssikkerhet rett og slett ikke være mulig, da de ikke
har ressurser til det.
Nå må denne treneringen av Stortingets vedtak
ta slutt. For hver dag som går uten at Nav-brukerne har noen å henvende
seg til, taper de penger, og staten tjener penger på reduserte utbetalinger
av ytelser.
Mímir Kristjánsson (R) [10:33:42 ] : Jeg skal ta opp den samme
saken som representanten Olsen tok opp.
Det snart to år siden denne salen enstemmig
vedtok å opprette et uavhengig Nav-ombud. Behovet for et sånt ombud
bør være åpenbart. Det er tydelig veldig mange som får urettferdig
behandling i Nav-systemet. Vi har opplevd et enormt justismord i
Norge med den såkalte Nav-skandalen. Det er mange som trenger hjelp,
og det er åpenbart at ikke Nav alltid er i stand til å yte den hjelpen.
Så vedtar denne salen, enstemmig som sagt, at det skal opprettes
et uavhengig Nav-ombud – ikke at det skal utredes, ikke at det skal
vurderes, men at det skal opprettes. To år og to regjeringer senere
er beskjeden at nå har man begynt å utrede det som var Stortingets
enstemmige vedtak at ikke skulle utredes i det hele tatt, men innføres.
Det er rett og slett ikke godt nok.
Det er litt påfallende at det ofte er sånn
at når trygdede, fattige og syke mennesker skal ha en rettighet,
skal ha behov dekket, da tar det veldig lang tid i det offentlige Norge.
Da er det mye som må utredes, da er det mye som må sjekkes, da er
det mye som må kontrolleres. Men når noe for folk med høy lønn,
god inntekt og god status skal ordnes, da går det på dagen.
Den opplevelsen som mange av de såkalte brukerne i
Nav har hatt med Nav, gjenopplever de nå med Stortinget. De gjenopplever
akkurat det samme nå med Stortinget, at det tar tid, at det må utredes,
at det må ordnes, at det må løses, og at det aldri blir deres tur.
Det er det som egentlig er situasjonen. Vi har vedtatt, alle sammen, alle
partiene her inne, å opprette et uavhengig Nav-ombud for å hjelpe
disse sårbare, syke, ødelagte menneskene, og så tar man seg veldig
god tid med å innføre det.
Jeg vil bare mene at det ikke holder å utrede
dette spørsmålet og levere en eller annen utredning en eller annen
gang i mars. Vi har vedtatt i denne salen at det skal opprettes
et uavhengig Nav-ombud. Behovet for det er helt åpenbart, og det
bør altså komme på plass så fort som overhodet mulig.
Sofie Marhaug (R) [10:36:19 ] : Jeg skal si et par ord om et
anmodningsvedtak fra energi- og miljøkomiteen. Vi lever i en tid
med både klimakrise og naturkrise, og vi trenger mer energi for
å kutte utslipp og bygge nye arbeidsplasser, for å gjøre oss mindre
avhengige av fossil energi. Men å bygge ned natur er åpenbart ikke
løsningen på det, all den tid naturen også trues av særlig arealnedbygging.
Det som derimot er en løsning på disse to krisene, er energieffektivisering
og lokal energiproduksjon. Da regjeringen la fram statsbudsjettet,
ble det presentert som om man hadde lagt fram en stor plan for energieffektivisering.
I virkeligheten økte man bare bevilgningen fra 400 til 680 mill. kr,
altså langt unna det som skal til, og det som kreves for å energieffektivisere.
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg
med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Planen
skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»
Regjeringen påsto at dette vedtaket fra sommeren 2022
var fulgt opp med statsbudsjettet, men heldigvis viser et flertall
i kontroll- og konstitusjonskomiteen at det ikke stemmer. Det er
også i tråd med den tilbakemeldingen som miljøbevegelsen, folk som
har peiling på enøk og energieffektivisering, har gitt. Det monner
ikke for å oppnå de målene som Stortinget har satt seg.
Det som faktisk skjedde i høst,
var jo at SV og regjeringen sammen, i budsjettforhandlingene, skar
litt ned på det som var foreslått av energieffektiviseringsmidler. At
det for en uke siden kom en pressemelding om at man nå skal legge
fram en plan i forbindelse med budsjettet for 2024, er også et bevis
på at man ikke hadde fulgt opp vedtaket fra i fjor om at dette skulle
komme i forbindelse med budsjettet for 2023.
Rødt har jobbet for dette lenge. Vi stoler
dessverre ikke på at regjeringen leverer disse tingene uten at Stortinget
gir beskjed. Den pressemeldingen kom jo samme dag som komiteen hadde
tenkt å pålegge regjeringen å gjennomføre nettopp de tiltakene de
da påsto at de ville gjennomføre.
Med det er i hvert fall det anmodningsvedtaket
påtalt.
Presidenten [10:39:09 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel