Stortinget - Møte onsdag den 15. mars 2023

Dato: 15.03.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:13]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenhengen til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Silje Hjemdal til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Stig Atle Abrahamsen.

Spørsmål 7, fra representanten Geir Jørgensen til næringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Ingjerd Schou (H) []: «FN advarte sent i 2022 om en kommende hungersnød i Somalia i løpet av 2023. Nå anslår FN at nærmere en halv million somaliske barn vil bli alvorlig underernærte i år.

Kan statsråden redegjøre for hva som er Norges bidrag for å avhjelpe situasjonen i Somalia i 2023?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil takke representanten Schou for å rette oppmerksomheten mot den pågående krisen i Somalia. Det er viktig i en tid der den dramatiske situasjonen i våre nærområder lett kan føre til at andre kriser havner i skyggen.

Norge var tidlig ute i 2022 med å prioritere Somalia i vår humanitære innsats. Til sammen ga Norge 380 mill. kr til Røde Kors-bevegelsen, FN og norske humanitære organisasjoner. Av dette gikk rundt 200 mill. kr til Somalia. Redd Barna og UNICEF er viktige partnere for å sikre at innsatsen også når fram til barn utsatt for underernæring.

FN anslår at over 8 millioner mennesker, altså om lag halvparten av Somalias befolkning, vil ha behov for humanitær assistanse og beskyttelse i 2023.

Norge har bidratt med 450 mill. kr til FNs nødhjelpsfond i år. Allerede i februar kunne fondet bidra med en ekstraordinær støtte på 2,5 mrd. kr til åtte land rammet av sult, bl.a. Somalia. Støtten skal styrke FNs arbeid med klimatilpasning og befolkningens motstandskraft. I tillegg har vi inngått en avtale med Verdensbanken på 300 mill. kr. Dette er den største enkeltavtalen Norge har skrevet under for Somalia noen gang.

Regjeringen legger vekt på en helhetlig tilnærming til matsikkerhet og klimatilpassing. Her er økt tilgang til vann og fornybar energi viktige tiltak, sammen med avbøtende håndtering av effektene av klimaendringene. Privat sektor kan være gode partnere i arbeidet med å utvikle og få på plass løsninger. FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner er sentrale samarbeidspartnere i denne innsatsen for langsiktig styrking av matsikkerheten.

Regjeringen fortsetter det langvarige arbeidet for humanitær hjelp og utvikling i Somalia, sammen med innsats for stabilisering og forsoning. Gjennom Norges tilstedeværelse i Somalia kan vi sikre enda bedre at innsatsen vår er i tråd med våre egne mål og somaliske prioriteringer.

Dette var et hovedtema under mitt besøk til Somalia i desember i fjor. Jeg besøkte da Baidoa, som er blitt senter for den humanitære krisen som rammer store deler av befolkningen i Somalia. Folketallet der er nær fordoblet av internflyktninger som er fordrevet av tørke, sult og konflikt.

La meg legge til at gjennom sør-pakken, som denne sal behandlet i går, styrker vi innsatsen i Somalia ytterligere.

Ingjerd Schou (H) []: Takk til statsråden for et grundig og opplysende svar. Jeg vil følge det opp med at Senterpartiets politikk på området matsikkerhet er best omtalt som matsuverenitet – dette etter utviklingsministerens tidligere svar på mine spørsmål. Mitt oppfølgingsspørsmål til ministeren er om hun mener en slik ambisjon rimer godt med hvilke nødvendige tiltak som i år kreves for å avhjelpe land som Somalia i sin akutte situasjon med matmangel.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Svaret på det er at i den akutte fasen som Somalia befinner seg i nå – med den verste tørkekatastrofen på flere tiår og halvparten av befolkningen med behov for akutt humanitær støtte – handler dette om humanitær innsats for matsikkerhet, altså å sikre nok kalorier til befolkningen til å klare seg gjennom de neste månedene. På sikt derimot er det somaliske myndigheters eget ønske å bygge opp egen matproduksjon for i større grad å skape ikke bare matsikkerhet og matsuverenitet for egen befolkning, men også arbeidsplasser på egne ressurser. Dette todelte målet, kortsiktig og langsiktig, ble tydelig uttrykt i et møte jeg hadde med den somaliske landbruksministeren for få uker siden.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg er godt fornøyd med at svaret om på sikt nå er lagt litt til side, siden det er så tørt at intet kan dyrkes. Da er den humanitære støtten, altså å sikre kalorier og mattilgang, den aller viktigste. Jeg kunne tenke meg å be statsråden utdype – før dette handler om på lengre sikt – om den akutte delen og hvordan regjeringen samarbeider med andre organisasjoner og andre land for å sikre at man faktisk får fram tilstrekkelig med mat og det nødvendige, både vann, væske og mat med tilstrekkelig kalorier, i den situasjonen som er svært dramatisk i Somalia.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil understreke at målet om å understøtte Somalias eget ønske om økt matsuverenitet ikke er lagt til side. Jeg har hele tiden understreket at vi må snakke om kortsiktige og langsiktige løsninger. Jeg har lyst til å understreke at i min samtale med den somaliske landbruksministeren var det stor begeistring knyttet til norsk støtte, bl.a. for å få tilgang til vannressurser – underjordiske vannressurser – i Somalia og de enorme mulighetene det kan gi for matproduksjon på sikt.

På kort sikt er utfordringene i Somalia ganske overveldende også når det gjelder humanitær tilgang. I mitt innlegg refererte jeg til den norske støtten, som er massiv. Utfordringene med tilgang handler jo bl.a. om Al Shabaabs tilstedeværelse i Somalia, som vanskeliggjør dette. Men med nært samarbeid med multilaterale partnere ... (Presidenten avbryter.)

Presidenten []: Taletiden er ute.

Spørsmål 2

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Silje Hjemdal til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Stig Atle Abrahamsen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: «Strengere statlige krav til rensing av avløp krever enorme investeringer i nye renseanlegg. Dette finansieres ute i kommunene med gebyrer etter selvkostprinsippet. Resultatet blir at vann- og avløpsgebyrene stiger sterkt ute i norske kommuner.

Vil statsråden foreta seg noe for å lette den økonomiske byrden som legges på norske husstander som følge av strengere statlige krav?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Som representanten Abrahamsen helt riktig viser til, krever rensing av avløpsvann ofte større investeringer. Jeg vil først si noen ord om behovet for rensing.

Rensing av avløpsvann er nødvendig for å beskytte helse og miljø. Avløpsvann inneholder en rekke stoffer som vi ikke ønsker i miljøet, som f.eks. fosfor, nitrogen, bakterier, virus og miljøgifter. Uten god rensing vil alt dette slippes rett ut i naturen, til skade for mennesker, miljø og verdiskaping. Et godt eksempel på at vi ligger langt bak på dette feltet, ser vi i Oslofjorden, hvor flertallet av kommunene ligger langt bak, også i forhold til dagens rensekrav. Man har ikke renset spesielt for nitrogen og er slik sett ikke innenfor det regelverket vi har i dag når det gjelder rensing, som i Norge skal stå i forhold til det vi kaller resipientens tilstand. Resipienten i tilfellet Oslofjorden er selve fjorden. I Norge har vi hatt et litt differensiert rensekrav, som er knyttet til statusen på hva man slipper avløpsvannet ut i. Det er derfor forskjell på mer lukkede områder som Oslofjorden og der man slipper rett ut i storhavet.

Så til selve spørsmålet om finansiering. I Norge er det kommunen som er ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Dette tilligger kommunen. Det er en av kommunens oppgaver. Som representanten er inne på, kan kommunen – og de fleste kommuner gjør det – kreve dekning av kostnadene etter selvkost gjennom vann- og avløpsgebyret. Dette er helt i tråd med det grunnleggende prinsippet i Norge om at forurenser skal betale. Jeg mener det er en god ordning, som vi i regjeringen definitivt tenker å videreføre, slik vi har hatt det i mange, mange år. Kommunen kan, hvis den vil, i tillegg velge å finansiere deler av utbyggingen gjennom ordinære budsjettmidler.

Dersom staten skal gå inn og dekke kostnadene ved enkelte anlegg, vil det bryte med forurenser-betaler-prinsippet og bety en ganske grunnleggende omorganisering av forholdet mellom stat og kommune. Det staten likevel både kan gjøre og gjør, er i tillegg til krav å gi råd, bidra med veiledning og f.eks. legge til rette for bedre interkommunalt samarbeid. Mange kommuner vil finne at de rimeligste løsningene finner man gjennom samarbeid med tilstøtende kommuner, og det er ofte det som fører til at man relativt sett får prisene ned, i forhold til om hver kommune skulle renset alt hos seg selv.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Jeg takker for at statsråden gir et svar, men vi ser nå at vann- og avløpsgebyrene går opp med 30–40 pst. på ett år i en rekke kommuner, og det gjelder mange. Vi vet at det ikke er noe alternativ for de aller fleste kommuner å ta det på egne budsjett. Dette stilles som statlige krav, som kommunene ikke har noen påvirkning på. Er det ikke da hensiktsmessig at statlige myndigheter, før man bestemmer seg for å innføre krav, som et minimum synliggjør hva som vil være avgiftsøkningen, ut til den norske befolkning? Jeg er helt enig i at vi skal rense – det er viktig – men man må ha alle fakta på bordet. Vil statsråden bidra til det?

Statsråd Espen Barth Eide []: Hvor mye det vil koste i hver enkelt kommune, er avhengig av hvordan kommunen løser sitt oppdrag. For eksempel gjennom å søke interkommunalt samarbeid kan man i mange tilfeller få prisen ned i forhold til hvis man skulle løse det hver for seg. Derfor er det ikke ett svar på hva avgiftsøkningen vil være. I mange kommuners tilfelle er det dessverre slik – her tror jeg mange partier skal ta kollektivt ansvar – at man har ligget langt bak den standarden som nå forventes, både i Norge og i våre naboland. Norge er på mange måter en sinke når det gjelder avløpsrensing, sammenlignet med landene i vårt nærområde. De har vært mye flinkere til å gjennomføre de kravene de har, som stort sett er de samme kravene, for dette kom gjennom avløpsdirektivet som Norge i mange år har hatt som en del av sin egen lovgivning. Det er ingen hemmelighet at strengere rensekrav vil føre til økte kostnader, men det er altså en del av arbeidsdelingen mellom stat og kommune. Jeg mener det er en god arbeidsdeling, og konsekvensene av å endre på den er ganske dramatiske.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Jeg etterlyser ikke at det skal være en total oppgaveflytting, men det Fremskrittspartiet ser som et viktig prinsipp, er at når det skal fattes en avgjørelse som påvirker innbyggerne, må statlige myndigheter vise fram hva som vil være konsekvensene. Når det gjelder f.eks. de rensekravene som har kommet til etter forrige EU-direktiv, vet man at det betyr at det må investeres i en rekke renseanlegg ute i kommunene. Dette er store investeringer – om man gjør det interkommunalt eller for seg selv. På Askøy ser vi at det er flere hundre millioner som skal investeres. Det bør i hvert fall være muligheter for å gi Stortinget noen anslag før man skal ta en avgjørelse på om de kravene man tenker på å stille, faktisk gir kost–nytte-verdi – om det er verdt det.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg kan være veldig tydelig på at rensing koster penger. Der det finansieres med kommunale avgifter, som det stort sett gjøres, vil det selvfølgelig gi høyere kommunale avgifter når man skal rense mer. Det er imidlertid ikke slik at vi sitter med en løpende vurdering av dette i en avveining mellom kostnad og rensing. Vi skal rense tilstrekkelig i forhold til de krav som gjelder etter norsk lov, også etter avløpsdirektivet i EU, som er en del av norsk lov, og har vært det i mange år. Hva som er tilstrekkelig, er egentlig et faglig spørsmål som i det nåværende regelverket er knyttet til resipientens tilstand. Der hvor tilstanden er svært dårlig, som f.eks. i Oslofjorden, må man rense mer fordi det er et overordnet poeng å redde fjorden. Ansvaret ligger hos den enkelte som bruker avløpstjenester. Vi – representanten, jeg selv og alle andre som av og til går på toalettet – er da en bruker av en tjeneste og slik sett å regne som forurenser i denne sammenhengen. Forurenser skal betale etter norsk lov.

Spørsmål 3

Hårek Elvenes (H) []: «I fjor valgte regjeringen å la Forsvarets logistikkavtale med Wilhelmsen-rederiet, WilNor-avtalen, utløpe uten å ha noen erstatning på plass. WilNor-avtalen bedret vesentlig Norges evne til alliert mottak da den ble innført. Forsvarssjefens kommunikasjonssjef uttalte i fjor at «Når avtalen faller bort, kan det få den kortsiktige virkning at evnen til alliert mottak blir lavere».

Hva er status for Norges evne til mottak av allierte styrker nå, sammenlignet med hva den var da WilNor-avtalen fortsatt var gjeldende?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først til premisset for spørsmålet. Det er Forsvaret som har ansvaret for forvaltning av avtaler. Avtalen med WilNor gikk ut i mars 2022, og Forsvaret valgte ikke å videreføre avtalen. Bakgrunnen var at Forsvarsdepartementet i sin internrevisjon hadde gjort undersøkelser om Forsvarets/FLOs håndtering av WilNor-avtalen. Undersøkelsen ble etterfulgt av en ekstern vurdering av KPMG. Det ble avdekket avtalerettslige svakheter og kritikkverdige forhold knyttet til inngåelse og forvaltning av avtalen. Departementet formidlet dette til Forsvaret for oppfølging, og Forsvaret valgte etter en vurdering av funnene ikke å videreføre avtalen.

Evnen til alliert mottak var ikke – og er ikke – bundet opp i en enkelt avtale med en enkelt leverandør. Evnen til å ivareta alliert mottak må vurderes i et større bilde, der både forsvarssektorens egenevne og avtaler med flere beredskapsaktører er relevant. Til sammen gir dette tilgang på en betydelig skalerbar kapasitet. Avtalen med WilNor innebar i hovedsak at WilNor hadde en koordinerende rolle mot øvrige leverandører. Dette gjorde at Forsvaret kunne henvende seg direkte til WilNor, som deretter koordinerte leverandører av ulike tjenester.

Den praktiske konsekvensen av at avtalen ikke ble forlenget, er at Forsvaret nå forholder seg til flere leverandører direkte for å få dekket opp egne og alliertes behov. Mer å gjøre internt i Forsvaret for å støtte alliert mottak kan i enkelte tilfeller bety at Forsvaret må prioritere gjennomføring av alliert mottak framfor annen aktivitet. Det kan også oppstå samtidighetsutfordringer knyttet til logistikkunderstøttelse. Forsvaret vurderer at konsekvensene av bortfallet av avtalen med WilNor har vært og er håndterbare, noe øvelsen Joint Viking 2023 så langt har underbygget. Det er ikke rapportert om at bortfallet av avtalen har fått negative konsekvenser for alliert mottak.

La meg understreke at regjeringen legger vekt på å styrke Forsvarets evne til mottak av allierte. Mottak av allierte styrker er avgjørende for norsk sikkerhet. Den nasjonale evnen til alliert mottak er en kjent risiko i vedtatt langtidsplan, og den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen har forsterket dette ytterligere. Regjeringen har fulgt dette opp i Prop. 78 S for 2021–2022 og i statsbudsjettet for 2023 gjennom å styrke den nasjonale evnen til alliert mottak utover det som framgår av langtidsplanen. Parallelt med dette arbeider Forsvaret med å inngå nye avtaler for logistikkunderstøttelse.

Hårek Elvenes (H) []: Før denne avtalen utløp, har Forsvaret ved flere anledninger påpekt betydningen denne avtalen hadde, så det kom nok som en overraskelse både på mange i Forsvaret og på visse stortingsrepresentanter at denne avtalen ble sagt opp. En av erfaringene fra Trident Juncture var at vår evne til alliert mottak må styrkes. Derfor ligger det i gjeldende langtidsplan inne opprettelse av flere kadreavdelinger, der avtaler med sivile partnere er helt sentralt. Sentralt i WilNor-avtalen var nettopp transport og lagring av materiell, som er helt avgjørende for at de allierte skal kunne ivareta sitt oppdrag.

Spørsmålet er: Kan ministeren garantere at vår evne til alliert mottak er like bra – og helst bedre – enn den var med WilNor-avtalen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først må jeg få understreke at avtalen ble sagt opp – eller ikke forlenget – av Forsvaret på bakgrunn av en del funn med den avtalen. Det må være en problemstilling og relevant også for representanten Elvenes, som sikkert var en av dem som ble overrasket da avtalen ikke ble forlenget, at det ble gjort funn i den avtaleinngåelsen som var uheldig, og som gjorde det – etter Forsvarets vurdering – naturlig ikke å videreføre avtalen.

Det er rett at betydningen av alliert mottak er veldig viktig. Som jeg har sagt, styrker regjeringen satsingen på det utover langtidsplanen. Når det gjaldt alliert mottak, hadde WilNor først og fremst en koordinerende rolle. WilNor framforhandlet avtaler med underleverandører for å dekke Forsvarets behov for varer som transport, telt, mat og tilrettelegging for midlertidige leirer for allierte tropper.

Hårek Elvenes (H) []: Spørsmålet mitt er ganske kort og konkret: Hvilke nye avtaler er kommet inn som erstatning for denne avtalen?

Hvis man går inn i langtidsplanen for Forsvaret, ser man at det nesten er en rød tråd i den langtidsplanen at man skal styrke og utvide denne type avtaler, nettopp fordi de har en positiv effekt knyttet til både vedlikehold, forsyning og transport etc. Nå snakker vi om alliert mottak. Hvilke nye avtaler er kommet på plass som en erstatning for WilNor-avtalen? Er vår evne til alliert mottak blitt svekket etter at avtalen er sagt opp?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først: Når det gjelder direkte vurdering av status på evne til alliert mottak, er det gradert informasjon jeg ikke kan gå spesifikt inn på, men jeg understreket i svaret mitt at regjeringen satser mer på alliert mottak enn det som ligger i den vedtatte langtidsplanen som Solberg-regjeringen fremmet.

Det er ikke inngått noen nye avtaler til erstatning for WilNor-avtalen foreløpig. Mange av de underliggende kundeforholdene er videreført, det var jo den koordineringsrollen som forsvant med WilNor-avtalen. Forsvaret vil også lyse ut nye avtaler knyttet til understøttelse av logistikk knyttet til de behovene Forsvaret har framover.

Spørsmål 4

Morten Stordalen (FrP) []: «Jernbanedirektoratet har tildelt hele togtrafikken på Østlandet til Vy-gruppen etter en uheldig prosess. Utgangspunktet til Samferdselsdepartementet i mars 2022 var at Vy-gruppen og Flytoget var likeverdige aktører som kunne gi tilbud på to trafikkavtaler for persontogtilbudet på Østlandet. Statsråden velger så plutselig å gi Vy-gruppen en eksklusiv rett til å gi et tilbud på hele togtilbudet, som innebærer en diskriminering av Flytoget.

Hvordan vet Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at man med dette har fått det beste og rimeligste tilbudet?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Direktetildelingen av togtilbudet på Østlandet skal gi flere og mer fornøyde reisende, det skal gi bedre kapasitetsutnyttelse, det skal gi effektiv drift og en lavere pris for staten, og jeg er glad for at vi nå har landet hvem som skal drifte togtilbudet for Østlandet fram til 2033. Jernbanedirektoratet mener dette best oppnås ved en samlet tildeling til Vy, og jeg tar det til etterretning.

Kvaliteten i tilbudet fra Vy er vurdert av direktoratet som svært god. Vy har vist at de kan drifte et samlet togtilbud rimeligere enn ved en delt tildeling. Vy er et selskap bygget opp og forvaltet av fellesskapet over lang tid. Det er store forventninger til at Vy skal levere på det tilbudet som de nå har gitt, og yte et enda bedre tilbud til alle de reisende.

Det er Vy som i dag har erfaring med å tilby lokaltog- og regiontogtrafikk på Østlandet. Lokaltog- og regiontogtrafikken er betydelig større og mer komplisert enn tilbringertransporten til Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er eksempelvis om lag 1 800 ansatte i Vy som står for denne trafikken, mens Flytoget til sammenligning har om lag 350 ansatte. Det er ikke realistisk eller politisk ønskelig å la Vy, som har vært et viktig statlig selskap siden 1880-tallet, potensielt kunne sitte igjen med bare togtrafikken på Bergensbanen. Vi må heller ikke glemme at det er Vy som er skaperen av det suksessrike rutetilbudet som ble innført i 2014, og at selskapet har en helt unik kompetanse knyttet til ruteplanlegging og kapasitetsutnyttelse.

I forhandlingene om Østlandet 2 mellom Jernbanedirektoratet og Flytoget er det lagt stor vekt på kvaliteten på risikoreduserende tiltak knyttet til at Flytoget da ville overtatt et rutetilbud med over fire ganger flere reisende enn det de betjener i dag. Samlet har hele Østlandet, altså Ø1 pluss Ø2, nesten ni ganger flere reisende enn det Flytoget hadde før pandemien. Det er som kjent kort tid igjen til avtalene skal tre i kraft, og det gjelder selv om det skulle være rom for en noe forlenget oppstartsperiode.

Jeg føler meg trygg på at vi framover vil ha et godt grunnlag for å gi et enda bedre togtilbud til de reisende, til en god pris for staten.

Morten Stordalen (FrP) []: Nå er det jo godt kjent gjennom media, og spesielt gjennom Aftenposten, at det foregikk ting etter at denne prosessen ble startet. Tidligere i denne salen har samferdselsministeren vært klar på at det var viktig med to sterke statlige selskaper og å bevare de to gode miljøene for å utnytte kapasiteten i Oslotunnelen for å få det til å virke.

Så vet vi at det var et famøst møte den 5. september, der statsministeren innkalte samferdselsministeren, Norsk Jernbaneforbund og LO-lederen. Ergo endrer man fullstendig spillereglene for den direktetildelingen som samferdselsministeren har stått og bedyret gjennom sommeren. Det er med respekt å melde litt spesielt at samferdselsministeren ikke forteller hele sannheten. Samferdselsministeren har uttalt i media at Vy leverte 1 mrd. kr billigere – uten å si at Vy deretter økte prisen på pakke 1 med 5,5 mrd. kr fra 2021, og som var 2 mrd. kr dyrere enn Flytoget. Samlet sett ville Flytoget levert 4 mrd. kr billigere med opsjon.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg svarte ganske grundig på det i mitt hovedsvar. Det er slik at det vi har gjort underveis, er å presisere mandatet og si at minst én av avtalene skulle gå til Vy, og det er begrunnet ganske godt hvorfor det er riktig. Det er riktig fordi vi ikke ønsker å sette det selskapet fullstendig ut av spill, dvs. at det skulle bli desimert til bare å ha Bergensbanen. Det ville dessuten ikke vært særlig realistisk at Flytoget skulle drifte begge de to avtalene.

Dette er ikke noe vi har forsøkt å holde hemmelig. Det er slik overskrifter ofte blir i aviser, men i et mandat vil det jo selvfølgelig ikke være offentlig tilgjengelig informasjon. Denne saken og denne informasjonen er ikke mer hemmelig enn at jeg sa det i debatten med representanten Stordalen i Dagsnytt 18, lenge før det ble avslørt av Aftenposten, så hvor stort hemmelighetskremmeri det er, kan selvfølgelig diskuteres.

Jeg er veldig trygg på at vi nå har fått en god prosess. Jeg har vært åpen for at begge selskapene kunne være aktuelle, men nå har direktoratet gjort sine vurderinger og kommet fram til at det beste er å tildele til Vy.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er jo spesielt at man sier at det har vært en åpen prosess. Det skjedde tydeligvis noe etter 5. september, etter sterkt press fra Norsk Jernbaneforbund og LO.

Det er veldig spesielt at man endrer spillereglene underveis, hvor man påstår at man samlet har fått det beste tilbudet. Man skulle ha en forutsigbar prosess, hvor man skulle gå i forhandlinger med direktetildeling, som jeg i utgangspunktet sa var nest best, her i denne salen. Samferdselsministeren forteller det norske folk at man nå får dette 1 mrd. kr billigere – uten å fortelle sannheten. Det er veldig spesielt å unnlate og hoppe bukk over at pakke 1 økte med 5,5 mrd. kr, som lå langt over Flytoget i første tilbud, for deretter å unnlate å gi Flytoget svar på sin henvendelse og gi dem muligheten til å regne på en samlet pakke, slik man har gjort med Vy – uten å fortelle at det var 4 mrd. kr. billigere.

Hva mener samferdselsministeren er en rimelig løsning og fornuftig overfor sine innbyggere?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå sauser representanten Stordalen sammen tall fra den prosessen som var en konkurranse, med en annen forhistorie, en annen historikk. Jeg tror representanten Stordalen har fått med seg at det har skjedd noe med kostnadsbildet i norsk økonomi siden den prosessen forløp, slik at når han nå sammenligner tall, er det epler og bananer, ikke epler og epler. Så det blir et fullstendig feilaktig premiss.

Det jeg har redegjort for her, og også i det offentlige ordskiftet, er at vi gjennom denne avtalen får til en avtale som er billigere, samlet sett, sammenlignet med det som Vy i dag får for å drifte togtilbudet på Østlandet 1 og Østlandet 2, og vi har også fått igjennom at det nå er valgt å bruke Vy istedenfor Vy og Flytoget, en avtale som er 1 mrd. kr billigere over de ti årene. Så dette er en god situasjon for staten, og vi utnytter kapasitet og ressurser på en god måte og får et godt togtilbud til de reisende.

Spørsmål 5

Trond Helleland (H) []: «Etter en prosess som ikke kan sies å ha gått på skinner, fikk Vy 3. mars tildelt persontogtrafikken på hele Østlandet. Fra å ha reell konkurranse, med flere leverte tilbud på Trafikkpakke 4 i 2021, er vi nå tilbake til monopol for Vy på hele Østlandet. Det betyr slutten for Flytoget. Ny kontrakt med Vy skal gjelde fra desember i år. I sitt tilbud for samlet drift tar Vy også over Flytogets ruteleier.

Når og hvordan ser statsråden for seg at dette skal gjøres, med tanke på at Flytoget har kontrakt fram til 2028?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Først vil jeg si at direktetildelingen som Jernbanedirektoratet har gjennomført, vil gi de reisende et bedre togtilbud, med en lavere pris for staten sammenlignet med i dag. Det er selvfølgelig veldig viktig. Ved å tildele hele Østlandet samlet vil Vy spare staten 1 mrd. kr, målt mot å dele Østlandet mellom to. Det viser at direktetildelingen har hatt noe for seg.

Videre vil jeg si at det naturligvis er forståelse for at Flytoget er skuffet over det utfallet, og at dette gir usikkerhet for de ansatte. Både jeg og næringsministeren er selvfølgelig opptatt av hvordan vi skal ivareta dette selskapet, og vil fokusere på det i tiden framover når vi skal ta vare på de ansatte i Flytoget og de verdiene de har bygget opp i selskapet.

Det vil ikke være et premiss for direktetildeling av Østlandet at Vy skal benytte Flytogets ruteleie før 2028. Kapasiteten som Flytoget i dag disponerer, skal frigis til offentlig kjøp av transport etter utløp av konsesjonsavtalen i 2028. Dette skal gi tilstrekkelig transportkapasitet til pendlere og øvrige kunder i Østlands-området samt en høy frekvens for reisende til Oslo Lufthavn. Selv om Vy fortsatt skal drifte togtilbud for hele Østlandet fram til 2033, vil det fremdeles bli inngått to avtaler, i tråd med publisering i TED. De ulike tilbudsforbedringene som Vy foreslår, er tilbudt av operatør som opsjoner til respektive avtaler. Om disse vil utløses, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Det er altså ikke en forutsetning for rutetilbudet som vi starter opp nå i desember.

Nå som resultatet av direktetildelingsprosessen er klart, vil det være naturlig å gjøre grundigere vurderinger av hvordan statens verdier kan ivaretas. I dette ligger det også en vurdering om at en gjennomgang av selskapsstruktur selvfølgelig vil måtte gjøres i lys av at vi har tatt en beslutning om at tilbringertjenesten skal inngå i det ordinære persontogtilbudet senest fra februar 2028.

Jeg ønsker ikke å spekulere i utfallet av denne gjennomgangen av selskapsstruktur som Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet nå skal gjennomføre. Men både Flytoget og Vy besitter unik kompetanse som staten er helt avhengig av, og det vil være svært viktig for meg at de ansatte føler seg ivaretatt, og at de har en trygg arbeidsplass også i framtiden.

Trond Helleland (H) []: Mens statsråden var på Gardermoen og senket flypriser, hadde jeg en runde med næringsministeren her i salen. Han var veldig opptatt av at han overhodet ikke hadde noen synspunkter på samferdselspolitikk. Han bekreftet vel også at han som eier overhodet heller ikke hadde hatt noe møte med Flytoget. Dette var opp til statsråd Nygård og Samferdselsdepartementet å avgjøre. Så da står jeg med riktig mann her nå.

Jeg er glad for å høre at Flytoget på en eller annen måte skal få lov til å drive videre fram til 2028, i hvert fall at det skal være et flytogtilbud. Men hva er det som får statsråden til å tro at den samme operatøren som har drevet på Østlandet i alle år, nå plutselig skal gi et mye bedre tilbud, når prisen i tillegg, som Morten Stordalen påpekte, er 4–5 mrd. kr høyere enn det som var inne i den konkurransen som var for Trafikkpakke 4?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da vil jeg vise til det mandatet som Samferdselsdepartementet har gitt, hvor vi har lagt til grunn et bedre togtilbud for passasjerene på Østlandet til en god pris for staten, for å bruke en litt forenklet overskrift på det. Så har Jernbanedirektoratet gjort en grundig faglig vurdering av det og kommet fram til at Vy vil levere på et togtilbud som er til beste for passasjerene på Østlandet. Så det føler jeg meg trygg på.

Jeg føler meg også trygg på at vi i prosessen mellom mitt departement og Jan Christian Vestres departement selvfølgelig skal finne gode løsninger på Flytogets framtid. Men fra 2028 er det i hvert fall uomtvistelig slik at disse rutene vil gå inn i totaliteten. Det er fordi vi skal utnytte kapasiteten på en bedre måte. Som representanten Trond Helleland er godt kjent med, er det store kapasitetsutfordringer på jernbanen på tross av at det bygges rundt omkring. Det betyr at når vi kommer til 2028, vil den kapasiteten tas ut for pendlere i hele regionen. Det er selvfølgelig viktig. Hvis ikke vil vi ikke kunne øke jernbanetilbudet til daglig reisende og pendlere i distriktet her.

Trond Helleland (H) []: Flytoget er naturlig nok skuffet over utfallet av denne prosessen, som har blitt «derailed», for å bruke et jernbaneuttrykk – den er tatt av sporet. Det skjedde antakelig etter kartellkonferansen på Gol den 23. november. Det gikk da bare en ukes tid før statsråden hev seg rundt og sørget for at Vy egentlig skulle få hele kaken.

Statsråden framstiller det som at Jernbanedirektoratet har gjort den og den vurderingen, men dette er jo en LO-styrt farse, der Jernbanedirektoratet har sittet med begge hendene bakbundet og ikke hatt mulighet til å påvirke denne prosessen.

Vil statsråden være ærlig på at dette er en prosess som er styrt på en helt annen måte enn en jernbanefaglig måte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg skjønner at representanten Trond Helleland synes det er opportunt å framstille denne prosessen på den måten, men det er nok ikke sånn den prosessen har foregått. Det har vært en prosess med direktetildeling, hvor vi har gitt et mandat fra Samferdselsdepartementets side. Vi har fått et godt resultat av den prosessen ut i den andre enden.

At det har vært ulike syn i denne saken, har ikke vært noe nytt. Det har vært ulike diskusjoner fra starten av. Noen har vært veldig uenig i at to operatører kunne være aktuelle. Men representanten Trond Helleland må merke seg det poenget at jeg har ikke på noen som helst måte direkte bedt Jernbanedirektoratet om å tildele Vy dette. Jeg har sagt at man bør sjekke ut det tilbudet som kom fra Vy, for da Vy gikk ut og sa at de kunne levere dette billigere, med et bedre tilbud, er jeg sikker på at representanten Trond Helleland er enig med meg i at samferdselsministeren faktisk måtte sjekke det ut.

Spørsmål 6

Bård Hoksrud (FrP) []: «I statsbudsjettet flyttet regjeringen viktige krisetjenester som Kirkens SOS og Mental Helse over på en søknadsordning. Disse er lavterskeltilbud som hver dag hjelper folk i store kriser og reduserer trykket på helsevesenet. Regjeringen lovet at søknadene skulle behandles raskt for å sikre forutsigbarhet, men i midten av mars er det fortsatt ikke kommet noen avklaring. Kirkens SOS og Mental Helse er bekymret for at de må kutte i tjenestene, samtidig som henvendelsene bare øker.

Synes statsråden dette er godt nok?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Psykisk helse er høyt prioritert av denne regjeringen. I statsbudsjettet har vi satt av 150 mill. kr til å styrke og utvikle nye tiltak for lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene.

De frivillige organisasjonene med hjelpetelefoner gjør en stor innsats, og de er et viktig supplement til de offentlige hjelpetelefonene. Jeg forstår at Kirkens SOS og Mental Helse ønsker et snarlig svar, og at de er opptatt av å gi et godt tilbud til brukerne og samtidig sørge for forutsigbarhet for sine frivillige. De har jobbet lenge med å bygge opp sine tilbud, og de har lagt ned et stort arbeid for at de frivillige skal få god opplæring og være trygge medmennesker.

I statsbudsjettet for i år har vi gått bort fra en ordning der mange enkeltmottakere fikk øremerkede tilskudd. Vi har valgt å flytte pengene inn i tilskuddsordninger som det kan søkes på. Bakgrunnen er at vi mener at alle bør ha lik mulighet til å søke om tilskuddsmidler, og at tildelingen skal være rettferdig og sikre større likebehandling. Det må være kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får.

Det er Helsedirektoratet som forvalter denne tilskuddsordningen, og de lyser ut tilskudd med de rammer som Stortinget har sluttet seg til. Vi er kjent med at Helsedirektoratet for tiden mottar et stort antall søknader om tilskudd fra frivillige organisasjoner og andre. Helsedirektoratet planla for at søknadene på ordningen for hjelpetelefoner skulle være behandlet innen 1. mars. Søknadene er gjennomgått, den siste informasjonen hentes inn, og det jobbes nå raskt med å ferdigstille og sende ut svarbrev.

Bård Hoksrud (FrP) []: «Me skal jo hjelpa folk som er i krise. Då bør me unngå at det er krisestemning blant oss tilsette og frivillige i Kirkens SOS.» Dette sa generalsekretæren i Kirkens SOS.

Situasjonen som Kirkens SOS og Mental Helse står i, er svært alvorlig, for nå står dette viktige tilbudet i fare for å måtte reduseres eller legges ned. I dag fikk jeg en melding fra en person som tidligere jobbet i hjelpetelefonen hos Mental Helse. Han skriver:

Jeg vil at Norge skal vite at det bare tok sekunder mellom hver telefonsamtale jeg hadde da jeg var på jobb, og da var det ikke krig, ikke høye strømpriser, ikke økt rente og dårlig privatøkonomi, da var det bare psykisk helse og selvmordstanker.

Dette er virkeligheten der ute. Trykket har ikke blitt mindre, men mye større. Derfor lurer jeg på om statsråden er villig til å se på muligheten for å reversere dette vedtaket og sikre at disse organisasjonene får øremerkede midler til lavterskeltilbud, som f.eks. Mental Helses svartjeneste og hjelpetelefonen til Kirkens SOS. Dette er utrolig viktige tjenester for mange mennesker hver eneste dag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Mental Helses hjelpetelefon og Kirkens SOS’ krisetjeneste er veldig viktige tjenester som betyr en umiddelbar forskjell for mennesker som opplever krise. Disse tjenestene er innlemmet i en søknadsbasert ordning som har en ramme på 72 mill. kr., så det er jo penger dedikert til dette formålet de søker på.

Vi kommer til å invitere hjelpetelefonene til et møte i departementet for å snakke om hvordan disse ordningene kan bli bedre og sikre nødvendig forutsigbarhet for de mange frivillige som gjør en betydelig innsats. Det er også interessant for oss å høre hvordan disse hjelpetelefonene og organisasjonene kan bidra i den opptrappingsplanen vi holder på å lage for psykisk helse-feltet, og et av innsatsområdene gjelder både helsefremmende tiltak, bistandstiltak og gode lavterskeltjenester.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden prater om at dette er viktige tjenester. Ja, det er det. Den 1. september 2021 lanserte Mental Helse den eneste døgnåpne hjelpechatten i Norge. Den døgnåpne chatten har ca. 12 000 henvendelser hver eneste måned. Dette viser hvor viktig tilbudet er for dem som trenger det aller mest. Nå står tilbudet i stor fare for å måtte legges ned fordi det kan komme kraftige reduksjoner, og det er økonomisk usikkerhet. Ansatte har fått permitteringsvarsel. Det er veldig frustrerende når antall henvendelser øker og de ikke vet om tilbudet har en framtid.

Denne typen lavterskeltilbud avlaster helsevesenet og forebygger psykisk uhelse i landets befolkning. Vi snakker høyt om viktigheten av å se hverandre, om å være rause og om åpenhet rundt psykiske utfordringer. Hva tenker statsråden om at et slikt tilbud nå står i fare for helt eller delvis å forsvinne, fordi hun altså ikke velger å sørge for at disse organisasjonene får midler til å kunne opprettholde dette utrolig viktige tilbudet for mange mennesker hver eneste dag?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Stortinget har jo satt av penger til en ordning med dette formålet. Det er en søknadsbasert ordning som har en ramme på 72 mill. kr., så dette har Stortinget prioritert penger til.

Vi ønsker en tett og god dialog med disse viktige organisasjonene, og det er også bakgrunnen for at vi kommer til å invitere dem til et møte i departementet hvor vi får en god dialog om hvordan vi kan utvikle ordningene som treffer dem, og også om hvordan de kan bidra i arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Spørsmål 7

Fra representanten Geir Jørgensen til næringsministeren:

«I Chile profitterer Statkraft på energipolitikken innført under militærregimet til Augusto Pinochet. Pinochets diktatur var preget av aggressiv privatisering og liberalisering, deriblant av kraftressursene. Private selskap tok over utbygging, drift og eierskap, og det er disse Statkraft har kjøpt seg inn i. Konsesjonene gitt av militærregimet kan i seg selv være tvilsomme, og det kan stilles spørsmål ved deres legitimitet.

Kan statsråden forsikre at Statkrafts engasjement i Chile ikke bryter grunnleggende menneskerettigheter?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 8

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Har Arbeidarpartiet sin fylkesordførarkandidat i Vestland rett når han seier til Bergens Tidende at det er kommunal- og distriktsministeren og Senterpartiet som har hovudansvaret for at statlege toppstillingar i Fiskeridirektoratet no blir flytta vekk frå Bergen og Vestlandet grunna endringar i statleg lokaliseringspolitikk, eller har Senterpartiet sin fylkesordførar i Vestland rett når han seier at dette er eit ansvar fiskeri- og havministeren og Arbeidarpartiet må svare for, jamfør eit intervju i Bergens Tidende 8. mars?»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon er eit sentralt verktøy for å vareta statlege lokaliseringspolitiske mål. Om lag 30 pst. av statlege arbeidsplassar er omfatta av retningslinjene. Ved strukturendringar i ein statleg etat, som Fiskeridirektoratet, skal spørsmålet om lokalisering av verksemda og dei statlege arbeidsplassane greiast ut i tråd med retningslinjene. Retningslinjene skal syte for at det vert utarbeidt eit godt fagleg grunnlag for å sjå sektoromsyn og lokaliseringspolitiske omsyn i samanheng som grunnlag for avgjerd i saka.

Retningslinjene skal slik òg leggje grunnlag for at den endelege løysinga i kvar enkelt sak støttar godt opp om både lokaliseringspolitiske og sektorpolitiske mål.

Det er fagstatsråden sitt ansvar å sjå til at saka vert greidd ut i tråd med retningslinjene, og det er fagstatsråden som tek den endelege avgjerda om lokalisering av den statlege verksemda. Slik har det òg vore i saka om Fiskeridirektoratet, og det er då fiskeri- og havministeren som er fagstatsråden.

Det er mitt ansvar som kommunal og distriktsminister å vurdere om fagdepartementa har greidd ut saka om strukturendringar i tråd med dei lokaliseringspolitiske retningslinjene. Det har eg òg gjort i denne saka.

Eg registrerer at endringane i Fiskeridirektoratet har skapt diskusjon om statleg lokaliseringspolitikk. Utviklinga dei siste åra viser ei tydeleg sentralisering av staten. Denne regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde ut geografisk og kome heile landet til gode. Statlege arbeidsplassar er ettertrakta i alle arbeidsmarknader fordi dei bidreg til mangfald og tilgang på kompetansearbeidsplassar. Det gjev attraktive arbeidsmarknader og påverkar til flytting og busetjing rundt om i landet. Eit formål med ein aktiv statleg lokaliseringspolitikk er å gje ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar, som medverkar til å styrke lokale fagmiljø i ulike delar av landet. Difor reviderte vi òg retningslinjene i fjor haust.

Samstundes vil eg understreke at endringane i Fiskeridirektoratet òg kunne vore gjennomførte utan den siste revisjonen av retningslinjene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret.

Det er rett at statlege arbeidsplassar er ein viktig del av regionalpolitikken i Noreg. Å ha gode statlege kompetansemiljø i alle delar av landet er sentralt, òg for busetjing, utvikling av næringsliv, osv.

Men eg må jo seie at eg stussar når det har gått frå å handle om at dette skal sørgje for spreiing vekk frå den ekstreme konsentrasjonen av statlege arbeidsplassar som finst i Oslo, til at ein no plutseleg har sett byar som eksempelvis Bergen og Stavanger på same fy-liste som Oslo. Bergen har, så vidt eg veit, om lag 14 pst. statlege arbeidsplassar, som er betydeleg mykje mindre enn Oslo og betydeleg mindre enn Tromsø.

Meiner statsråden at det som no skjer i Fiskeridirektoratet – der det blei sett ein stopp for nyetableringar i Bergen av nye leiarstillingar og nye avdelingar – er ei riktig tolking av dei nye retningslinjene, og at dersom fiskeriministeren hadde sagt at ein kan tilsetje og leie nye avdelingar i Bergen, hadde det vore eit brot på dei nye statlege retningslinjene?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjeld dei konkrete endringane i Fiskeridirektoratet, er det fiskeri- og havministeren som står ansvarleg for det og dei, men eg kan likevel seie litt rundt prosessen knytt til omorganisering i Fiskeridirektoratet. Det er ikkje noko som starta under denne regjeringa. Det var ein prosess som starta under den førre regjeringa, som òg følgde eit tildelingsbrev. Det vart òg lagt fram ein rapport som vart betydeleg diskutert, der det òg vart skapt uklarheit om hovudkontoret framleis skulle vere i Bergen. Det har den regjeringa som sit no, slått fast – at hovudkontoret skal vere i Bergen. Det ligg òg fast i strukturen at dei fleste toppleiarstillingane – fem av sju, så vidt eg veit – framleis er i Bergen. Over halvparten av dei tilsette er i Bergen.

Det er viktig å vareta arbeidsplassar ulike plassar, og eg skulle ønskje at representanten Bjørlo i denne samanhengen òg vektla betydninga av regionkontora, bl.a. i hans eige nærområde, Måløy, som er viktige innanfor den totale strukturen i Fiskeridirektoratet, og som vi har sørgt for å bevare i den nye strukturen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dei regionkontora er viktige, og dei er ikkje tema for dette spørsmålet. Det eg reagerer på her, er det same som Gjelsvik sin partikollega, fylkesordføraren i Vestland, Jon Askeland, med fleire frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet i Vestland har reagert sterkt på, nemleg at ein her faktisk aktivt har sendt ut eit skriv frå Fiskeridepartementet om at nye stillingar i Fiskeridirektoratet i hovudsak ikkje skal tilsetjast ved hovudkontoret i Bergen, og at nyoppretta divisjonar skal leiast frå Bodø og Tromsø. Det er dette som blir veldig merkeleg, når vi veit at ein i Bergen – til glede for heile Vestlandet – har bygd opp eit av verdas kanskje fremste og mest komplette fiskerifaglege miljø. Der får ein beskjed om at det frå no av ikkje skal tilsetjast nye stillingar.

Difor spør eg kommunalministeren igjen: Dersom fiskeriministeren no sender ut eit nytt brev og seier at dette var ei misforståing – det skal framleis kunne tilsetjast nye leiarstillingar og nye stillingar i Fiskeridirektoratet i Bergen, og det er mogleg å gjere det utan å bryte med dei overordna retningslinjene – vil fiskeriministeren då ha sitt på det tørre frå kommunalministeren?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For det fyrste: Når det gjeld den konkrete oppfølginga av saka om innrettinga på Fiskeridirektoratet, må spørsmålet rettast til fiskeri- og havministeren.

Eg må seie eg er litt overraska over at representanten Bjørlo seier at regionstrukturen ikkje vedkjem det dette spørsmålet handlar om. Dette handlar om den totale organiseringa av Fiskeridirektoratet, fordeling av arbeidsplassane innanfor strukturen. Eg reknar med at representanten Bjørlo er veldig godt kjend med at framtida til regionkontoret i Måløy har vore eit stort tema over tid i fleire prosessar. Det er særdeles viktig at ein tek vare på regionkontora og òg sørgjer for at det vert tilstrekkeleg med arbeidsplassar der. Difor er det òg viktig korleis ein fordeler arbeidsplassane innanfor den totale strukturen til Fiskeridirektoratet.

Når det gjeld statlege arbeidsplassar i Bergen, er det siste talet eg har på det, 16,7 pst. Det har vore ein betydeleg vekst over dei seinare åra, og det ligg òg godt over landssnittet – og betydeleg over det som f.eks. er tilfellet i Kinn kommune, som Måløy er ein del av.

Presidenten []: Med det er den ordinære spørretimen, sak nr. 2, over.

Forrige kapittel
Neste kapittel