Stortinget - Møte onsdag den 26. oktober 2022

Dato: 26.10.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:25:48]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 14, fra representanten Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet blir etter anmodning fra finansministeren flyttet og besvart etter spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Regjeringa planlegg ein omfattande grunnrenteskatt på oppdrett og havbruk, som har møtt svært stor motstand med store protestar frå heile kystbeltet frå Arendal til Trøndelag. Representantar frå regjeringspartia snakkar om at «rikingane» skal rammast, men realiteten er nok at eit hav av mellomstore og små bedrifter landet rundt blir råka knallhardt av dette forslaget, med fare for betydeleg tap av oppdrag og arbeidsplassar.

Kan statsråden vise sine berekningar av tapte statlege og kommunale inntekter grunna dette forholdet?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å bruke fellesskapets naturressurser. Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk går inn i en lang, stolt norsk tradisjon hvor fellesskapet og lokalsamfunn sitter igjen med deler av overskuddet når de stiller areal til disposisjon. Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er nå sendt på høring med frist 4. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov etter høringen.

Havbruksnæringen gir opphav til ekstraordinær avkastning, såkalt grunnrente. Lønnsomheten i næringen har vært svært god i flere år. Avkastning på kapital og driftsmarginer har de siste årene vært langt høyere enn i industrien. For å illustrere denne lønnsomheten: I 2021 tok de fem største selskapene ut i overkant av 6 mrd. kr i utbytte til sine eiere. Til sammenlikning er det i vårt forslag anslått at inntektene til stat og lokalsamfunn vil være mellom 3,6 og 3,8 mrd. kr i 2024.

Staten har tildelt de aller fleste havbrukstillatelsene billig eller gratis. Over halvparten av næringen domineres av noen få eiermiljøer. Over en tredjedel er dessuten i utenlandsk eierskap. Tillatelsene til å utnytte fellesskapets ressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. Jeg mener derfor det er riktig at noe av verdiene kommer lokalsamfunn, kysten og fellesskapet ellers til gode.

Det fine med en godt utformet grunnrenteskatt er at den ikke påvirker selskapenes insentiver til å investere. Alle prosjekter som er lønnsomme for samfunnet før skatt, er også lønnsomme etter grunnrenteskatt – altså det som er lønnsomt for en bedrift før skatt, er lønnsomt for en bedrift etter grunnrenteskatt. Derfor vil ikke forslaget føre til tap av oppdrag eller arbeidsplasser langs kysten. Snarere vil det styrke kystsamfunnene ved at kystkommunene og kystfylkene får mer igjen for å legge til rette for havbruksvirksomhet – slik som vi tar til orde for i vårt høringsutkast.

Dessuten sørger vi for at grunnrenteskatten avgrenses til de største selskapene gjennom et stort bunnfradrag. Dette bunnfradraget har til hensikt å skjerme de små og mellomstore selskapene, at det er de største som får den største belastningen og må bidra mer. Dette er nå på høring, og vi vil lytte til innspillene før endelig utforming av innretningen.

Samlet styrker altså forslaget både kommunale og statlige inntekter samtidig som vi lager en ordning som skjermer små og mellomstore havbruksbedrifter fra å betale grunnrenteskatt på samme måte som de store må betale grunnrenteskatt. Regjeringen er tydelig på at dette skal være en endring som over tid skal gi mer inntekter til lokalsamfunnene, kommunene og den flotte kysten vår.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette er jo det stikk motsette av kva vi høyrer frå næringa. Bekymringa næringa har, er ganske påfallande. I dag har ein av dei største aktørane i Noreg og på Vestlandet, Roger Hofseth, vore her og høyrt på debatten. Han planlegg eit gigantisk oppdrettsanlegg i fjellet rett utanfor Stranda – ein kan sjå det frå Stranda sentrum – i Fjord kommune. Det er eit anlegg i fjell til mange milliardar kroner. Eg er verkeleg bekymra for at den grunnrenteskatten kan føre til at dei faktisk ikkje kan gjennomføre det. Er det verkeleg god senterpartipolitikk å stikke kjeppar i hjula for store investorar som kan skape titals på titals arbeidsplassar i kommunar som sårt treng arbeidsplassar? Er dette verkeleg god senterpartipolitikk?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er viktig, er at når vi nå skal ha en grunnrentebeskatning, har vi laget et bunnfradrag – forslaget om bunnfradrag er på høring, vi får se hva høringsinnspillene blir – nettopp for å kunne skjerme de små og mellomstore, som gjør at vi framover har en mer variert struktur i havbruksnæringen. Vi har også sagt at minst halvparten av inntektene fra grunnrentebeskatningen skal komme tilbake til kommunene, og at alle vertskommuner skal komme bedre ut enn i dag. Det er god senterpartipolitikk.

Det er også god senterpartipolitikk at store selskaper, også de med veldig stor andel utenlandsk eierskap, må betale mer tilbake til fellesskapet gjennom en grunnrenteskatt. En rett utformet grunnrenteskatt vil også gjøre at man får mye høyere fradrag. Det er fordelen med grunnrenteskatten. Hvis grunnrenteskatten er på f.eks. 40 pst., får man også 40 pst. direkte tilbake i fradrag når man investerer. Det gjør at investeringsrisikoen blir lavere for den som investerer. Staten tar en del av den risikoen, men den tar også en del av gevinsten når ting går med overskudd.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er ikkje berre grunnrenteskatten som er problemet med statsbudsjettet som vart lagt fram. For nokre dagar sidan såg eg at senterpartiordføraren i Stranda var ute og beklaga politikken til regjeringa når det gjeld at Knut Flakk no legg på is bruk av 600 mill. kr på to hotell i Hellesylt, ei fråflyttingstrua bygd. Det er altså planar om store investeringar som no vert lagde på is, og 1,6 mrd. kr i investeringar i heile Sunnmøre. Er det god senterpartipolitikk når Senterpartiets ordførar i Stranda går ut mot statsbudsjettet til eiga regjering? Det er tiltak i budsjettet som berre i min kommune, Hellesylt, fører til tap av 70 arbeidsplassar. Då er spørsmålet mitt, likt det eg stilte innleiingsvis: Kva konsekvensar har det for skatteinntektene til kommunane når slike arbeidsplassar og investeringar ikkje vert gjennomførte på grunn av eit statsbudsjett som faktisk rammar næringslivet brutalt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er en myte som Fremskrittspartiet og Høyre prøver å skape om at man øker beskatningen av næringslivet generelt. Det gjør man ikke. Bedriftsbeskatningen er på 22 pst., og den foreslås å være 22 pst. neste år. Det er én næring som i all hovedsak må betale mer skatt neste år, og det er vannkraft, stor vannkraft. Også vindkraftnæringen må betale litt høyere produksjonsavgift. Vi mener det er riktig, i og med de store ekstrainntektene som vannkraftnæringen har hatt de siste årene, at de bidrar mer tilbake til fellesskapet – for å finansiere forsvar, avgiftskutt for anleggsbransjen, skape bedre beredskap, sørge for at vi har pensjoner til folk, gi trygghet. Det er god senterpartipolitikk. Så har det vært dårlig fremskrittspartipolitikk i 30 år at hver gang staten skulle være med som medeier, har Fremskrittspartiet vært imot. Hadde man hørt på Fremskrittspartiet på 1970-tallet, hadde Norge i dag vært en mye fattigere stat og ikke hatt mulighet til å gjøre de prioriteringene som vi gjør. Vi får glede oss over at Carl I. Hagen ikke fikk gjennomslag da han var aktiv på 1970-tallet.

Spørsmål 2

Roy Steffensen (FrP) []: «I den ordinære spørretimen 4. mai 2022 svarte finansministeren bekreftende på mitt spørretimespørsmål om 23,68 kr for bensin på Shell Sola var en høy pris, noe som altså var prisen 3. mai. «Jeg synes det er en høy pris», svarte statsråden. 19. oktober var prisen 22,69 kr for bensin på Shell Sola. I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en økning av de totale drivstoffavgiftene, slik at pumpeprisen på bensin vil stige.

Er det slik å forstå at statsråden mener at 22,69 kr er en for lav pris?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Denne regjeringen er opptatt av å legge til rette for at folk skal kunne leve gode liv i hele Norge. Jeg har tidligere svart at jeg hadde merket at prisen på min lokale bensinstasjon var litt lavere enn den var på Sola. Også i forrige uke så jeg på min lokale bensinstasjon at prisen var på under 20 kr, så det er litt variasjoner. Best i Romedal er tydeligvis ganske gode på å holde en lav pris, og det er bra.

Lave reisekostnader er viktig for at folk skal kunne bo i hele vårt langstrakte land. Regjeringen har derfor gjort flere grep for å holde kostnadene nede, og reduserte drivstoffavgifter er et av dem. Reduksjon i ferjepriser, gratis ferje og økt pendlerfradrag er andre viktige grep.

Det er ikke riktig det representanten påstår i sitt innlegg når det gjelder drivstoffavgiftene. Denne regjeringen foreslår å redusere drivstoffavgiftene, både på drivstoff til veitrafikk og på drivstoff til bygge- og anleggsvirksomhet. I vårt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår vi å redusere de samlede avgiftene på mineralolje og biodiesel til veitrafikk. 75 pst. av alt flytende drivstoff til veitrafikk er diesel. Vi foreslår dermed å redusere de samlede avgiftene på om lag tre fjerdedeler av alt flytende drivstoff som benyttes i veitrafikken. Dette er et viktig grep som vil treffe mange bilister.

I vårt forslag til statsbudsjett foreslår vi å holde de samlede avgiftene på bensin og bioetanol reelt uendret. Det vil dermed ikke være noe flytende drivstoff til bruk i veitrafikken som vil få en reell avgiftsøkning fra 2022 til 2023. Videre foreslår vi å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 pst. Dette vil gi en betydelig reduksjon i de samlede avgiftene på anleggsdiesel. Dette er et tiltak som vil gjøre hverdagen litt enklere for viktige anleggsbedrifter i hele landet. Det blir innblanding av biodiesel i anleggsdiesel, men det vil etter den innblandingen gi en redusert pumpepris på omtrent 50 øre literen.

Jeg vil minne representanten om at i 2014, mens daværende leder av Fremskrittspartiet var finansminister, ble grunnavgiften på mineralolje økt med 50 pst. Det er en ganske vesentlig forskjell mellom å øke den med 50 pst. og å redusere den med 80 pst., som vi gjør. Vi har gått fra en regjering med Fremskrittspartiet som økte avgiftene, til en regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet som reduserer dem. Det mener jeg er bra, ikke minst for oss som er opptatt av å holde Norge i gang.

Roy Steffensen (FrP) []: Her er det nok den magiske kalkulatoren som har blitt brukt av finansministeren. Faktaene er veldig tydelige: I 2021 var avgiftene for bensin 6,38 kr, veibruksavgiften utgjorde 5,01 kr, og CO2-avgiften var på 1,37 kr. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å redusere veibruksavgiften til 4,70 kr, men å øke CO2-avgiften til 2,21 kr. Det betyr at det totalt blir 6,91 kr å betale i avgifter for bensin, og det er en økning på 53 øre siden regjeringen Støre tiltrådte og siden Vedum ble finansminister. For vanlige folk, for de 900 000 bilistene som har bensinbil, har bensinprisen økt med 53 øre. Det er en avgiftsøkning, ikke en avgiftsreduksjon.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er sånn for alle de ulike skattene og avgiftene at det foretas en årlig justering. Sånn har det vært i alle år – fordi man har en prisutvikling. Men avgiftsnivået går ikke opp, det står stille. Det er akkurat den samme metoden som Siv Jensen og Sylvi Listhaug brukte da de satt i regjering, og som vi har vært omforent om.

Når vi også ser på de generelle skattene, justerer vi, på grunn av prisstigningen, ulike satser opp, men vi kaller det ikke en skattelette. Fordi man har lønnsvekst, justerer man også skattenivået, som gjør at man ikke får en reell skatteskjerpelse uten at man gjør en automatisk justering.

Vi justerer altså veldig mange av satsene i skattesystemet hvert eneste år, men vi kaller det ikke en skattelette, for det gjør at man skal komme nøytralt ut. Hvis vi hadde valgt den måten å regne på, kunne jeg sagt at jeg som finansminister la fram enormt mye større skattekutt enn det jeg har gjort, for folk med inntekter under 750 000 kr. Alle under 750 000 kr får skattekutt, men vi justerer mange ting automatisk fordi prisene øker.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg tror bilistene bryr seg mer om pumpeprisene enn om referansesystemet for skatter og avgifter.

I det første svaret nevnte også statsråden at han hadde gått tilbake og lest referatet fra 4. mai. Han kan også lese referatet fra 11. mai. Da sa han at han syntes avgiftsnivået som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo for drivstoff, var for høyt. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre foreslo altså at det totale avgiftsnivået på bensin skulle være 6,90 kr, nå foreslår Vedum 6,91 kr. Hva er det som har endret seg siden 11. mai?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg skjønner at representanten Steffensen prøver så godt han kan å finne et eller annet element i avgiftsopplegget. Poenget er at avgiftsopplegget for bensin er helt nøytralt fra i år til neste år – det er det det er. Så reduserer vi avgiftene på alle andre drivstoff. Det er derfor han heller ikke nevner noen andre drivstoff i spørsmålet sitt, for det passer ikke så godt inn i historien.

Det passer heller ikke så godt inn i historien at Fremskrittspartiet, da man hadde finansministeren, f.eks. økte avgiften på anleggsdiesel med 50 pst. Vi reduserer den med 80 pst.

Det reelle problemet nå med at drivstoffprisene har vært så høye, er ikke avgiftene. Selv om avgiftene nå vil gå ned på anleggsdiesel, med 80 pst. på grunnavgiften, vil fortsatt prisen være høy på grunn av den internasjonale situasjonen – og ikke minst på diesel på grunn av manglende raffinerikapasitet. Så det er hovedgrunnen til de prisene som har vært nå. I tillegg har det vært en lav kronekurs.

Men vi reduserer avgiftene, og summen av grepene vi tar, gjør at det samlede avgiftsnivået på drivstoff i Norge går ned. Det er jeg glad for, og det bør også representanten Steffensen være glad for. Og det skjedde ikke da Fremskrittspartiet hadde statsråden.

Presidenten []: Da går vi til spørsmål 14, som også skal besvares av statsråd Trygve Slagsvold Vedum.

Spørsmål 14

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren, blir altså besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «I energi- og miljøkomiteens høring om statsbudsjettet for 2023 kom kraftaktørene som deltok, med kraftig kritikk av de nye skatteregimene som planlegges å innføres snarlig, og med tilbakevirkende kraft, uten forutgående høringsrunder og konsekvensutredninger.

Planlegger regjeringen fortsatt å innføre disse skatteregimene, uten en grundig forprosess og med de uante konsekvenser skatteregimet kan bety for kraftproduksjonen og nye kraftprosjekter, eller pauser man og gjennomfører grundig forarbeid før skatteendringene vedtas?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Kraftprisene i deler av Sør-Norge har siden høsten 2021 vært svært høye. Dette har gjort at kraftselskapene har hatt ekstraordinært store inntekter.

I denne spesielle situasjonen mener regjeringen at det er behov for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjonen. Regjeringen foreslår derfor et situasjonsbestemt høyprisbidrag på vind- og vannkraft. Regjeringen foreslår videre en varig økning i grunnrenteskatten for stor vannkraft.

Arbeidet med disse endringene har vært grundige, hvor både de praktiske og juridiske sidene er godt belyst i regjeringens budsjettprosess. Forslagene er utfyllende gjort rede for i statsbudsjettet for 2023, herunder om tilbakevirkningsforbudet etter Grunnloven § 97.

På inntektsskatteområdet har Stortinget i utgangspunktet stor handlefrihet til å endre skattesatser innenfor inntektsåret. Forslaget om økt grunnrenteskattesats på vannkraft fra 37 pst. til 45 pst. fra og med 2022 vil gi økte inntekter i mange år framover. For 2022 anslås skatteinntektene å øke med om lag 11,2 mrd. kr.

Grunnrenteskatten er nøytral. Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være det etter grunnrenteskatt. Dette endres ikke av at skattesatsen økes. Da tar staten en større del av inntektene, men også av kostnadene, altså risikoen. For nye investeringer vil hele investeringskostnaden trekkes fra mot en høyere grunnrenteskattesats. Blir grunnrenteskatten negativ, utbetales skatteverdien årlig.

Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes ikke.

Høyprisbidraget er ikke foreslått som et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten. Sluttdato er ikke omtalt i proposisjonen. Etter departementets oppfatning bør det situasjonsbestemte høyprisbidraget avvikles senest innen utgangen av 2024.

Høyprisbidraget er foreslått fra 28. september 2022 for store vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 for småkraftverk og vindkraftverk. Umiddelbar ikrafttredelse for stor vannkraft begrunnes i sterke samfunnsmessige hensyn. Disse er, i tillegg til provenyhensyn, først og fremst å avskjære uønskede tilpasninger i form av nedtrapping av vannmagasiner.

Slik magasinsituasjonen i Sør-Norge er nå, ville slike tilpasninger være svært uheldige for forsyningssikkerheten. Det var derfor ikke mulig å sende forslaget på høring før virkningstidspunktet for stor vannkraft.

Nærmere bestemmelser om høyprisbidraget vi bli fastsatt i forskrift. Vi vurderer nærmere enkelte avgrensninger og presiseringer.

Regjeringen mener at det er behov for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene til kraftselskapene. Vi mener at det er en rett prioritering som kan skjerme folk flest, slik at alle med inntekt på under 750 000 kr får lavere skatt, mens kraftselskapene som har hatt veldig høye inntekter, må betale lite grann mer.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: AS Norge har hatt et rykte på seg for å være et forutsigbart og stabilt land med god politisk styring – fram til nå. Over natten innføres ny kraftbeskatning med tilbakevirkende kraft, noe som får store negative konsekvenser for kraftprodusenter, kommuner og fylkeskommuner. Budsjettet for 2022 barberes bort, og pengene tilfaller staten. Jeg forstår det også slik at Stortingets lovavdeling vurderer forslaget til å være i ytterkanten av å ha dekning i Grunnloven. Det har vi også fremmet et forslag om å få vurdert av Høyesterett.

Spørsmålet mitt er: Er dette en ny modus operandi for denne regjeringen, der man kan omkalfatre skatteregimer som tidligere ble dannet med brede forlik, over natten ved et nytt statsbudsjett? Og ikke minst biter jeg meg merke i ordbruken «bør avvikles». Kan statsråden garantere at det prisbidraget skal avvikles ved de nevnte datoene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er noe litt forunderlig over at Fremskrittspartiet er så imot at de selskapene som har hatt ekstraordinært høye inntekter på grunn av skyhøye kraftpriser, skal bidra mer til fellesskapet. Hvis vi ikke hadde gjort det og tatt inn disse litt over 30 mrd. kr, som vi skal gjøre gjennom de grepene, måtte vi enten ha kuttet voldsomt i sykehus, politi, forsvar og andre typer grunnleggende velferd, eller økt skattene for alle. Hvis vi skulle ha fått inn like mye skatt fra alle, måtte hver eneste skattyter over 16 år ha betalt ca. 7 000 kr mer i skatt. Det mener vi er feil. Da er det heller riktig at de selskapene som nå har tjent masse penger på veldig høye strømpriser, bidrar mer. Det har de rygg til å tåle.

Dette er selskaper som går med ekstra store overskudd nå, grunnet helt ekstraordinært høye strømpriser. At de da skal bidra med litt mer tilbake til fellesskapet, synes vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet er en rett måte å fordele ressursene på. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet er mer bekymret for de selskapene enn for folk flests hverdagsøkonomi.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er en kreativ fortolkning av statsråden. Vi mener selvfølgelig at folk flest og næringslivet bør få hjelp, men vi mener også at skatteregimene bør opprettes med en forutsigbarhet som gjør at vi kan få kraftinvesteringer, og at vi har kommuner og fylkeskommuner som kan sette opp budsjetter og ikke risikere at pengene forsvinner.

Regjeringen har trukket fram mer kraftproduksjon som viktig for å dekke opp kraftbehov og for å få ned strømprisene. Når alle samlede høringsinnspill fra kraftdirektørene viser til at regjeringens nye skatteregime vil redusere nye kraftprosjekter og gjøre at vi vil få mindre kraft, virker dette veldig spesielt. Da er spørsmålet: Er ikke mer kraft så viktig for regjeringen likevel? Er årets strømpriser ok og den nye normalen? Eller mener regjeringen rett og slett at absolutt alle kraftdirektørene som har gitt innspill og advart mot regimet, tar feil, og at regjeringen har rett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er litt en linje i Fremskrittspartiets politikk, for Fremskrittspartiet var heller ingen tilhenger av 78 pst. skatt for olje- og gassproduksjonen vår, som det er veldig viktig at vi har – at vi kan ha de enorme inntektene til fellesskapet. Carl I. Hagen sa i sin tid at man burde selge eierrettighetene for Statfjord-feltet og heller gi skattelette. Heldigvis fikk han ikke gjennomslag, noe som gjør at vi har hatt store inntekter. Han kalte det også tvangseie av Equinor, den gang Statoil, da vi eide det på 1970-tallet.

Det at vi nå sier at de store kraftselskapene skal bidra mer, er riktig. At de gir motstand, er ikke så rart, men det er klart at de må bidra litt mer tilbake til fellesskapet. Men det er en politisk prioritering: Skal man skjerme de mange og gi skattekutt til alle med inntekt under 750 000 kr? Ja, mener regjeringen. Så må de kraftselskapene som har tjent ekstra mye nå på grunn av skyhøye strømpriser, betale litt mer. Det synes vi er en riktig og rett prioritering, og grunnrenteskatt over tid virker nøytralt og gjør også at staten tar en større andel av investeringsrisikoen, fordi man da får direkteutgiftsført de investeringene man gjør.

Presidenten []: Vi går tilbake til spørsmål 3.

Spørsmål 3

Ingjerd Schou (H) []: «Utdanning er en av de viktigste satsingene i utviklingspolitikken for fattigdomsbekjempelse, for varig vekst og for jenters frihet. For regjeringen Solberg var dette et av de viktigste satsingsområdene. På statsråd Anne Beathe Tvinnereims vakt har dette området systematisk blitt nedprioritert, både i framlegg til årets statsbudsjett og i budsjettforhandlinger med SV. I neste års budsjett foreslår regjeringen nok en gang å kutte i bevilgningen til utdanning, med hele 270 mill. kr.

Hvordan forsvarer statsråden dette?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Verden er i endring. Den ser allerede vesentlig annerledes ut enn under regjeringen Solberg. Stadig flere foreldre i utviklingsland har ikke mulighet til å dekke barns mest basale behov, nemlig mat i magen. Regjeringen styrket derfor støtten til mat i bistanden i fjor og har foreslått mer enn 1,6 mrd. kr til matsikkerhet, fisk og landbruk neste år.

Klimaendringene truer klodens livsgrunnlag. Derfor annonserte statsministeren i Glasgow i fjor at klimafinansieringen skal dobles fram mot 2026. I årets budsjett foreslår vi å øke støtten til klima med 150 mill. kr. Kvinner og jenters rettigheter står i fare verden over. Denne regjeringen velger å prioritere likestilling samt seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Russlands angrepskrig har skapt enorme behov i Ukraina som vi må bidra til å dekke. Vi må støtte flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Det er ingen overdrivelse å si at alle utfordringene vi står overfor, betyr at det er behov for å prioritere.

Utdanning er en grunnleggende rettighet og sentralt for å nå alle bærekraftsmålene. Det er i beste fall unyansert når representanten Schou hevder at utdanning har blitt systematisk nedprioritert av denne regjeringen.

Representanten Schou har tidligere vært opptatt av bl.a. GPE, Global Partnership for Education, som er en av mange mottakere av norsk utdanningsbistand. I forrige avtaleperiode, under forrige regjering, lå årlige utbetalinger til GPE i snitt på 408 mill. kr. For den nye avtaleperioden vil de årlige utbetalingene i snitt være på 370 mill. kr. Ja, det er en reduksjon, men en rasering er det ikke.

Antall personer på flukt er høyere enn noen gang. Utdanningsfondet Education Cannot Wait jobber for å gi barn i krise og konfliktsituasjoner skolegang. Vi ønsker å opprettholde støtten til fondet på et høyt nivå. Jeg har påtatt meg rollen som med-leder for Education Cannot Wait sin påfyllingskonferanse, for å mobilisere støtte til fondet. Utdanning, og særlig utdanning i krise og konflikt, var prioritert da jeg deltok på FNs generalforsamling i september.

Gitt behovet for å styrke jenter og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter foreslår regjeringen å videreføre økningen i støtten til seksualundervisning. Gjennom satsingen på skolemat vil regjeringen bidra til at flere kommer på skolen, og at de lærer mer. Utdanning vil prioriteres i støtten til Ukraina og i støtten til flyktninger, fordrevne og vertsamfunn.

Norge bidrar betydelig til global utdanning. Det skal vi fortsette å gjøre, både gjennom våre finansielle bidrag og gjennom det normative arbeidet og dialogen på utdanningsfeltet.

Ingjerd Schou (H) []: Takk for svaret så langt. En fersk rapport fra Flyktninghjelpen, FNs høykommissær for flyktninger og FNs barnefond viser til at 236 millioner barn globalt – 236 millioner barn – ikke har tilgang på utdanning i dag. På hvilken måte mener statsråden at Norge skal bidra til å bekjempe denne utdanningskrisen?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg deler representantens dype bekymring for utviklingen på utdanningsnivået. Indikatorene går i feil retning, og særlig pandemien har medført store tilbakeslag også på utdanningsfeltet. Derfor er det fortsatt et viktig og stort område i norsk utviklingsbistand. Samtidig tror jeg at med stadig større og mer sammensatte kriser må vi også bruke bistanden enda smartere. Der vil jeg lede oppmerksomheten mot at støtte til global utdanning ikke bare finansieres over den såkalte utdanningsposten i statsbudsjettet, men også under en rekke andre tematikker. Og jeg er stolt av at vi inkluderer utdanningsperspektivet på områder som f.eks. matsikkerhet, helse og næringsliv, hvor også utdanning er en komponent.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg takker for svaret. Vi vet fra forrige runde med kutt at våre samarbeidspartnere i Norge på dette området hadde en reaksjon på dette, spesielt fra multilaterale organisasjoner som Global Partnership for Education, UNICEF og andre. Spørsmålet mitt nå er om regjeringen har mottatt nye reaksjoner fra våre partnere på utdanningsområdet, etter at vi nok en gang har fått et kutt i Norges bevilgninger.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg gjentar at støtten til global utdanning fortsatt ligger på et meget høyt nivå fra norsk side. Når det gjelder spørsmålet om vi har mottatt reaksjoner, vil jeg snarere si at vi har mottatt bekymringer, bl.a. i generalforsamlingen i FN, der jeg har deltatt i en rekke diskusjoner der man viser til disse indikatorene på utdanning som går i feil retning. Samtidig kan Norge slå fast at vi fortsatt er en betydelig bidragsyter og til stede på arenaene hvor dette diskuteres. Det vises til Global Partnership for Education, GPE. Norge var sjette største giver til global utdanning i 2019. Nå er det sånn at til tross for noen omprioriteringer på budsjettet er Norge en betydelig bidragsyter, og når det gjelder støtte til GPE, ligger vi an til å bli den syvende største giver i denne påfyllingsperioden. Derfor er norske bidrag til utdanningsstøtte fortsatt betydelige.

Spørsmål 4

Helge André Njåstad (FrP) []: «Regjeringa har planlagt å stenge Lærdalstunnelen i eit heilt år. Dette vil skape store problem for heile Sogneregionen og for aust–vest-transport. Det finst ikkje omkjøyringsmoglegheiter.

Har statsråden vurdert å bygge eit nytt løp og sett på samfunnsøkonomien ved eit slikt grep framfor heil- og nattestenging av denne viktige vegen?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) []: Lærdalstunnelen er den desidert lengste tunnelen som skal oppgraderes i samsvar med krav fra EU. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring, en såkalt KS2, og styringsrammen for oppgraderingen er fastsatt til 2,08 mrd. kr – i 2021-kroner.

Jeg har vurdert muligheten for å bygge et nytt løp. Det er flere grunner til at det ikke er en riktig løsning. For det første er det, i henhold til vegnormal N500 og tunnelsikkerhetsforskriften, krav som det ikke er trafikkgrunnlag for å planlegge å bygge ut et nytt løp for nå. Selv om det skulle bli bygget et nytt løp parallelt med dagens tunnel, må nåværende tunnel oppgraderes i samsvar med de forutsetningene og krav som gjelder. Basert på de estimatene som Statens vegvesen har gjort, forventes et nytt tunnelløp å koste mellom 9 og 11 mrd. kr, og det er imidlertid et beløp som er beheftet med ganske stor usikkerhet. Planarbeidet for et nytt tunnelløp vil ta flere år, og byggeperioden vil sannsynligvis være på mellom åtte og ti år. Når det gjelder planmessige forhold, vil det også kreve full konsekvensutredning.

Vi får mange henvendelser om denne saken. Innbyggerne er bekymret for tilgjengelighet i perioden som tunnelen skal oppgraderes, og det forstår vi selvfølgelig godt. Derfor har jeg hatt møte med Statens vegvesen så sent som mandag denne uken for rett og slett å få utfyllende informasjon om planen for gjennomføringsperioden for oppgradering, og også for å formidle de bekymringsmeldinger som har kommet til meg og kommet meg for øre, bl.a. fra lokale tillitsvalgte.

For regjeringen vil alltid sikkerhet settes først. Jeg ser at det blir krevende for lokalbefolkningen i en periode, men jeg stoler på at fagetaten kan lage en trygg gjennomføringsplan som gir god informasjon til innbyggerne lokalt. I den forbindelse viser jeg også til at Statens vegvesen har etablert dialog med sentrale aktører i det lokale næringslivet i kommunene som er berørt, og med transportnæringen generelt om hvordan man best kan løse utfordringene som stenging vil medføre både for lokaltrafikk og for langtransporten. Allerede denne uken har Statens vegvesen invitert til folkemøter i Aurland og Lærdal kommuner samt med Sogn regionråd, for å få innbyggernes, de berørte bedriftenes og andres syn på saken.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er jo synd at regjeringa ikkje vil bruka pengar på vegbygging på Vestlandet, verken til planlegging eller til å investera i eit nytt løp. Å visa til vegnormalen og trafikken på denne vegen trur eg ikkje folk i Sogn vil føla er ei god forklaring. Det beste ville jo vore å ha laga eit løp nummer to og så brukt det løpet mens ein set dagens løp i god nok stand. Det er den løysinga folk vil ha. Eg registrerer at når det handlar om å kjøpa eigedomar i Trøndelag, sit milliardane laust, men når det handlar om vegbygging på Vestlandet, skal ein spara seg til fant.

Det er positivt at ein skal ha eit folkemøte i morgon og neste dag, men det løyser ikkje behovet for folk. Kva skal folk gjera det året som denne felles arbeids- og bumarknaden er stengt? Har det skjedd før i Noreg at ein felles arbeids- og bumarknad, der folk jobbar og bur, har felles ambulanse og legevakt på kvar side av tunnelen, blir stengt? Har det nokon gong skjedd at ein har stengt ein felles arbeids- og bumarknad eit heilt år?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ingen tvil om at en stenging vil by på betydelige utfordringer, men det må da jobbes med avbøtende tiltak. Det er sånn at man har vurdert ulike måter å håndtere dette på. I utgangspunktet så man på en løsning hvor man bare hadde nattestengt løsning, men det viser seg at det gir så stor uforutsigbarhet med tanke på åpning på morgenen at det sannsynligvis ikke er et godt tiltak for nærmiljøet og befolkningen, det heller. Nå har man kommet til at et grep hvor man har ett år stengt, sannsynligvis vil være det beste.

Jeg understreker at det pågår prosesser for å se på hva som kan bli den endelige løsningen for dette tiltaket, men det vurderes nå avbøtende tiltak for å redusere ulempen ved stenging. Det er da tiltak som hurtigbåt, tilbringerløsninger, forsterket vedlikehold og beredskap på alternative veiruter som rv. 7 og fv. 50. Det er bl.a. de forhold som man ser nærmere på, så det er ikke sånn at man fra myndighetenes side ikke fokuserer på dette.

Helge André Njåstad (FrP) []: Når det gjeld aust-vest-transporten, kunne ein gjort grep både med å få Vikafjellstunnelen på plass og med tiltak på rv. 7, men den daglege trafikken mellom desse to kommunane løyser ein ikkje på den måten som blir skissert. Veldig mange har arbeidet sitt på andre sida, ein har etablert ein felles arbeids- og bumarknad, ein har felles ambulanse. Det er mange ting som ikkje kan bøtast på denne måten, og eg synest det er rart at regjeringa – gjennom Vegvesenet – kjem med ei sånn løysing utan at dei avbøtande tiltaka er på plass. Kva ligg f.eks. i budsjettet for neste år for å drifta dei avbøtande tiltaka? Ligg det inne noko forslag om å gjera situasjonen betre? Ligg det inne kompensasjon til kommunane som no kanskje må rigga seg på ein annan måte når det gjeld ambulanse, når det gjeld legevakt, eller er det berre at ein ønskjer å finna ei løysing? Har ein teke høgd for dette i budsjettet sitt, eller ventar ein og ser og følgjer situasjonen nøye, som ein gjer med alt anna i dette landet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ikke brukt begrepet «følge situasjonen nøye» på noe tidspunkt her, tror jeg, så det er jo litt spesielt at det tas opp.

Men det er nå, og det redegjorde jeg ganske godt for i mitt svar, en prosess hvor det er dialog med lokale myndigheter, og jeg nevnte også eksempler på avbøtende tiltak. Når det ikke er landet, og når det faktisk er en ekte prosess hvor lokale myndigheter og berørte parter skal kunne uttale seg og mene noe om dette, må jeg med respekt å melde si at det er kanskje litt tidlig å ha et budsjett ferdig på det punktet, så det får vi komme tilbake til.

For øvrig må jeg si til at dette liksom skulle være å spare seg til fant, at det er veldig spesielt at det å bruke 2 mrd. kr kan betegnes som det. Jeg redegjorde også for i mitt svar at et slikt prosjekt med å bygge et ekstra løp, vil koste mellom 8 og 10 mrd. kr. Det er høyst usikkert om det er det endelige beløpet – det er en lang planleggingshorisont – så jeg tror det i beste fall må være løst fundert å stå her og foreslå det som et konkret tiltak her og nå.

Spørsmål 5

Morten Wold (FrP) []: «Regjeringens beslutning om oppsplitting og utsettelse av E16 og Ringeriksbanen har skapt sjokkbølger – faktisk fra Oslo til Bergen. Kommuner som Hole og Ringerike har lagt alt til rette og sett frem til det store løftet dette prosjektet skulle gi. Kommunene i Hallingdal likeså. Nå frykter mange at det viktige samferdselsprosjektet vil avvikles. Arbeiderpartiordføreren i Ringerike sier regjeringens beslutning er uakseptabel og skuffende.

Er statsråden enig med ordføreren i at beslutningen er uakseptabel og skuffende?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi lever i en tid med krig og energikrise i Europa og har en økonomi som står i fare for å bli overopphetet. Innenfor disse rammene har regjeringen måttet gjøre tøffe prioriteringer. De økonomiske begrensningene betyr at det nå er en lang rekke prosjekter som vi ikke får plass til.

I regjeringens budsjettforslag framgår det at prosjektet Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss ikke blir videreført som et fellesprosjekt. Veidelen vil gå inn i den ordinære porteføljen til Nye Veier AS, mens Ringeriksbanen blir lagt tilbake til Bane NOR SF, i deres portefølje.

Jeg forstår godt at beslutningen om å splitte opp fellesprosjektet har vakt skuffelse. Nye Veier har gjort en god jobb med å optimalisere prosjektet og finne løsninger for å redusere kostnader. Gjennomgangen viser samtidig at fordelene med å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt er mindre enn hva som ble antatt før prosjektet ble overført til Nye Veier.

Det er også viktig å si at regjeringen har tatt mange nye grep på jernbane etter at vi tok over. Vi ønsker å samle den jernbanefaglige kompetansen i Norge. Derfor mener vi det er riktig at jernbanedelen i fellesprosjektet føres tilbake til Bane NOR. Det er hovedbegrunnelsen for at regjeringen har gjort dette grepet.

I denne krevende økonomiske situasjonen må vi spesielt være varsomme med å starte opp så store prosjekter som fellesprosjektet, siden en oppstart nå ville ha resultert i svært høye utgifter i samferdselsbudsjettet i mange år framover. Det viktigste nå må derfor være at vi gjør ferdig alle de store samferdselsprosjektene som vi har startet opp, slik at vi kan ta ut effektene av allerede påbegynte prosjekter. Så skal fagmiljøene selvfølgelig få jobbe videre med å gjøre prosjektene bedre og mer samfunnsøkonomisk lønnsomme, slik at vi får fram de beste prosjektene og bruker pengene til fellesskapet på best mulig måte.

Dette er en ansvarlig beslutning. Jeg vil også understreke at det legges opp til at veidelen av fellesprosjektet nå blir videreført som et eget prosjekt innenfor Nye Veiers ordinære portefølje. Da blir det opp til selskapet selv å vurdere tidspunkt for oppstart av prosjektet opp mot de øvrige prosjektene i Nye Veiers portefølje.

Morten Wold (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg opplever at han her og nå – akkurat nå – skrinla Ringeriksbanen for evig og alltid. Det han sier om at dette vil føre til store utgifter i fremtidige budsjetter, er på en måte å si at dette blir det ikke noe av. Da er vi tilbake til start, og det er bare å beklage.

Så fortvilet er man på Ringerike at det i gårsdagens formannskapsmøte ble tatt til orde for at kommunen bør saksøke staten. Kommunen har oppfylt sin del av avtalen, ut i fra oppdragsbrevet fra staten, og har investert 3 mrd. kr for å legge til rette for en økt befolkningsvekst. Kommunen har altså oppfylt sin del av avtalen, men staten oppfyller ikke sin.

Til Ringerikes Blad sier både ordfører og varaordfører at de føler seg holdt for narr av regjeringen. De får heller ikke verken avtalt møte med eller svar fra statsråden.

Hva tenker statsråden om et eventuelt søksmål, og hvorfor svarer han ikke – eventuelt møter – representanter fra Ringerike kommune?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For det første har ikke undertegnede brukt uttrykket «skrinlegge prosjekt». Jeg har ikke tatt det uttrykket i min munn. Jeg har sagt at vi nå utsetter store prosjekter, men vi splitter opp fellesprosjektet.

Det er jo en kjensgjerning at der vi står nå i verden, er NTP-en vår preget av en urealistisk ønskeliste, målt opp mot hva som er realistisk handlingsrom. Så vi må foreta en grundig gjennomgang. Det gjelder ikke bare Ringeriksbanen; det er mange store prosjekter vi må gjøre en ny vurdering av når vi skal lage en ny Nasjonal transportplan.

Når det gjelder synspunktene som Ringerikes politikere har, lever jeg selvfølgelig med det. Jeg må bare ta til etterretning at de har sterke synspunkter på det, og jeg har forståelse for skuffelse hos dem. Det er ikke riktig at undertegnede ikke har hatt møter med ringerikspolitikere. Det har jeg hatt gjentatte ganger. Vi har også fått et brev fra Ringerike kommunes ordfører, som vi selvfølgelig skal besvare på ordinær måte.

Morten Wold (FrP) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg viser til Ringerikes Blad når det gjelder uttalelsene fra kommunen om at de ikke får svar.

Ringeriksbanen er en jernbanestrekning vi ønsker å bygge. Den er ment å ta togene fortere frem. Det skal faktisk gå nesten like fort som Arbeiderpartiet løper fra sine valgløfter. Før valget i fjor sa Arbeiderpartiets førstekandidat i Buskerud, dagens stortingspresident, Masud Gharahkhani, følgende i en valgkampvideo:

Ringeriksbanen vil være et av de viktigste samferdselsprosjekter for en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet garanterer igangsetting av Ringeriksbanen og FRE16 i 2022.

Det er vanskelig å forstå at igangsetting ikke er det samme som byggestart. Hva tenker statsråden om slik hurtigtogsfart vekk fra valgløfter med garanti? Gjelder de bare frem til valglokalene stenger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi kan på ingen måte lukke øynene for at verden ser helt annerledes ut nå. Vi har hatt – og har fortsatt – en situasjonen i Europa med krig og energikriser. Vi er i en situasjon hvor norsk økonomi er i ferd med å bli overopphetet, og at det ikke skulle få konsekvenser for en regjeringen når den legger fram et statsbudsjett, er vel nær sagt umulig å tenke. Det er det vi holder på med – holde igjen den offentlige pengebruken for, i hvert fall fra regjeringens side, ikke å bidra til at rentene stiger mer enn de allerede ser ut til å gjøre, og heller ikke bidra til en prisvekst som er større enn den ellers ville ha vært. Det er tross alt sånn at det å sette i gang den typen prosjekter, med et så uforutsigbart marked som vi har nå, med en sterk prisvekst, ville være en svært krevende øvelse.

Det er en rasjonell og fornuftig beslutning, som lokale interessenter selvfølgelig ikke er like fornøyd med, nødvendigvis. Men sånn er det nå en gang når vi skal legge fram noe for hele landet.

Spørsmål 6

Bård Hoksrud (FrP) []: «Regjeringens forslag til helsebudsjett for 2023 viser med all tydelighet at Senterpartiet og Arbeiderpartiet bruker de eldre som salderingspost. Til tross for at det blir flere eldre som trenger sykehjemsplass/omsorgsbolig, velger regjeringen å kutte i alt av statlige tilskudd til nye sykehjemsplasser. Trondheim kommune sier de må ta opp lån på 1 100 mill. kr for å bygge sårt tiltrengte sykehjemsplasser som følge av fjerningen av tilskuddet.

Mener statsråden det er bedre at Trondheim må betale hele summen av egen lomme, enn at staten er med og bidrar?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Hovedregelen er at kommunale oppgaver skal finansieres gjennom de frie inntektene. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser kommer på toppen av dette. I regjeringens budsjettforslag foreslår vi ikke å avvikle investeringstilskuddet, men i likhet med for flere andre statlige investeringsprosjekter har vi ikke funnet rom for å prioritere midler til nye tilskudd i 2023. Jeg vil påpeke at budsjettforslaget ikke har noen innvirkning på utbetalingen av tilskudd til de kommunene som allerede har fått innvilget tilsagn om tilskudd.

Regjeringen er i gang med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger hjemme. Det er behov for å utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever trygghet i eget hjem, sosial kontakt og kan ta del i nærmiljøet. Det er også viktig at hjemmetjenestene arbeider forebyggende og bidrar til forutsigbarhet og trygghet i eldres hverdag. Samtidig er det vesentlig at de som har behov for det, får heldøgns pleie og omsorg.

Jeg har forståelse for at forslaget er vanskelig for kommuner som ikke vil kunne søke om tilskudd i 2023. Til sammenligning må også sykehusene omstille seg og vurdere om de må utsette nye investeringer til bygg og vedlikehold. Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag for 2023 er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samt utjevne de sosiale og geografiske forskjellene. Derfor har regjeringen lagt fram et budsjett med tøffe prioriteringer som også berører kommunene. Vi har bl.a. prioritert å ta tak i fastlegekrisen. For å sikre at fastlegeordningen forblir grunnmuren i vår felles helsetjeneste, har vi foreslått å styrke fastlegeordningen med 690 mill. kr i 2023, en helårseffekt på en knapp milliard kroner. En godt fungerende allmennlegetjeneste er en forutsetning for at eldre får forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk oppfølging på laveste effektive tjenestenivå, altså i kommunene våre.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg opplever nok en gang en statsråd som bare er i køen av statsråder som forteller at verden har blitt annerledes og derfor kan vi ikke gjøre de tingene. Og statsråden sier at hovedregelen er at dette er kommunens ansvar. Hovedregelen er at vi har stilt opp for kommunene, sammen med kommunene, for å sørge for at eldre pleietrengende får det tilbudet de trenger. Statsråd Kjerkol var i Adresseavisa 26. august 2021 og ønsket et milliardløft til eldreomsorgen. Hun sa at en ting er sikkert, det kommer til å koste penger, det er et milliardløft. Hun sa at «løftene skal finansieres ved å øke ramma til kommunene».

Med det helsebudsjettet som statsråd Kjerkol har lagt fram, skulle man ikke lenger tror at det er helseministeren som har lagt det fram, men at det er en løftebruddsminister som har lagt det fram. Med de løftene som statsråden har hatt – hvordan kan man være med på å kutte på dette når vi vet at det blir mange flere som kommer til å trenge sykehjem eller omsorgsbolig? Man har en regjering som gjør at man hele neste år ikke skal få lov til å få en eneste krone til nye plasser.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hoksrud leser opp et sitat fra Adresseavisen der jeg sier at vi skal øke rammene til kommunene, og det er nettopp det regjeringen har gjort i forslaget til statsbudsjett. Vi øker kommunenes frie inntekter med 2,6 mrd. kr. Så det løftet holder vi.

Det er krise i økonomien. Vi har en galopperende prisstigning, og utfordringen med det er at det påvirker vanlige folks husholdninger og privatøkonomi. Denne regjeringen er opptatt av å skjerme vanlige folk for konsekvensene av dyrtid, inflasjon og prisstigning. Vi har ikke avviklet dette tilskuddet, vi har ikke prioritert å fylle på i 2023. Det gjør vi også med statlige byggeprosjekter. Vi utsetter dem fordi det er krisetid. Så vet vi fortsatt ikke hva Fremskrittspartiet prioriterer i sitt alternative budsjett.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hørte at statsråden kanskje ikke vil ha med alt hun har sagt i dette intervjuet, for det står klart og tydelig:

«Kjerkol sier løftene skal finansieres ved å øke ramma til kommunene og bruke statens virkemiddel som Husbanken ...»

Det er altså der regjeringen nå kutter 1 mrd. kr, noe som gjør at det blir færre som kan gjøre noe med dette. Jeg får tilbakemelding fra kommuner over hele landet, og i statsrådens egne kommuner Skien og Drammen, som er styrt av arbeiderpartiordførere, og i Kragerø hvor Senterpartiet styrer, er det en kjempestor bekymring for at de har mange eldre som ikke kommer til å få det tilbudet de trenger. Vi har en regjering som sitter musestille og kjøper en gård og en eiendom i Trøndelag til 2,6 mrd. kr, det har man råd til, men å sørge for mange hundre nye sykehjemsplasser for å sikre at eldre får et godt og verdig tilbud rundt omkring i kommunene, det har ikke denne regjeringen råd til. Så det handler ikke om penger, men det handler om vilje til å prioritere eldre. Det har Fremskrittspartiet, men tydeligvis ikke regjeringen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er utfordrende for kommunene å få den beskjeden som de fikk da statsbudsjettet ble lagt fram, særlig de kommunene som hadde regnet med at det skulle komme til utbetaling i 2023. Det har jeg stor forståelse for. Men vi er nødt til å prioritere finanspolitikken på en sånn måte at vi ikke stimulerer til prisvekst, og da må man ta noen valg. Her sauser representanten Hoksrud sammen ganske mange ulike ting. Vi vet fortsatt ikke hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet legger for året 2023, men nå forhandler regjeringspartiene og SV om et statsbudsjett ut fra det forslaget som vi har lagt fram.

Spørsmål 7

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Regjeringen har allerede fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger for eldre, og i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å fjerne tilskuddsordningen for heis og sette investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger på vent. Alle ordningene er viktige for å ta hensyn til at det blir flere eldre.

Mener statsråden at disse kuttene er politikk som setter kommunene i bedre eller dårligere stand til å gi eldre en trygg og god alderdom?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen er i gang med en reform som skal gjøre det trygt å bo lenger hjemme. I arbeidet ser vi på hvordan vi best mulig understøtter utviklingen av bedre botilbud, bl.a. gjennom et eget eldreboligprogram, hvor vi vurderer innretningen av trygghetsboliger.

Det er behov for å utvikle boligløsninger som gjør at eldre opplever trygghet i eget hjem, sosial kontakt og det å kunne være en del av sitt nærmiljø. Det er også viktig at hjemmetjenesten arbeider forebyggende og bidrar til forutsigbarhet og trygghet i eldres hverdag. Samtidig er det vesentlig at de som har behov for det, får heldøgns pleie og omsorg.

Det er en hovedregel at kommunenes frie inntekter avgjør hvor mye de både evner å investere og å drive tjenestene sine for. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har vi hatt i tolv år, og det har kommet på toppen av dette.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår vi ikke å avvikle investeringstilskuddet, men i likhet med flere andre statlige investeringsprosjekter har vi ikke funnet rom for å prioritere midler til nye tilskudd eller å opprette nye i 2023. Jeg vil påpeke at budsjettforslaget ikke har noen innvirkning på utbetaling av tilskudd til de kommunene som allerede har fått innvilget tilsagn om tilskudd.

Jeg har forståelse for at forslaget er vanskelig for kommuner som ikke vil kunne komme i posisjon til tilskudd i 2023. Til sammenligning må også sykehusene omstille seg og vurdere om de må utsette nye investeringer til bygg og vedlikehold.

Hovedmålet med regjeringens budsjettforslag er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Derfor har vi lagt fram et budsjett med tøffe prioriteringer. Vi har bl.a. prioritert å ta tak i fastlegekrisen. En godt fungerende allmennlegetjeneste er en viktig forutsetning for at eldre skal få forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk oppfølging i kommunene. Den styrker vi med 690 mill. kr og en helårseffekt på en knapp milliard.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Vi har alle fått med oss at staten står i en vanskelig økonomisk situasjon, og at regjeringen har økt skattene med 53 mrd. kr på grunn av det. Men staten må også ta inn over seg at det ikke bare er staten som har det vanskelig, det er det flere som har. Det er litt merkelig at i en tid som er uforutsigbar, tar regjeringen et skritt i feil retning og skaper mer uforutsigbarhet for mennesker som trenger heldøgnsomsorg, og for kommunene som er ansvarlige for å gi det tilbudet. Jeg ser også i VG at SV, som er regjeringens viktigste budsjettpartner, mener at regjeringen må snu i denne saken.

I budsjettforslaget, som også statsråden var inne på, sier en at investeringstilskuddet kun skal kuttes midlertidig. Da lurer jeg på når regjeringen vil gjeninnføre investeringstilskuddet, og om kommuner som f.eks. Nordreisa, Tromsø og Kinn, som planlegger flere heldøgns omsorgsplasser, kan stole på at regjeringen ikke fjerner investeringstilskuddet igjen i løpet av den inneværende perioden.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vet ikke helt hvilken økonomisk virkelighet representanten Svardal Bøe befinner seg i. Jeg ønsker at vi skal stå her til neste år, når statsbudsjettet for 2024 legges fram, med en langt mer oversiktlig økonomisk situasjon i verden. Det har vi ingen garanti for, så det å spekulere i hvilke prioriteringer man legger til grunn for 2024-budsjettet, deltar jeg ikke i.

Nå er det sånn at vi har et stramt budsjett med klare prioriteringer av fastlegeordningen og av psykisk helse, og vi har også søkt å sikre sykehusene gjennom en situasjon hvor de også opplever galopperende prisstigning og kostnadsøkning.

Kommunene er styrket med 2,6 mrd. kr. Det er den totale økonomien til en kommune som også avgjør hvor mye de evner å investere, selv med et statlig tilskudd til heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg spurte statsråden om hun kunne svare på om kommunene kunne stole på regjeringen. Det kunne hun ikke svare på, og det er interessant å registrere.

I VG på søndag kunne vi lese om Håkon på 16 år, som er psykisk utviklingshemmet. Foreldrene hans, Morten og Camilla, har en drøm om at han skal få en egen bolig når han blir eldre. Foreldrene har gått sammen med seks andre familier i Drammen om å bygge et borettslag for barna sine med personalbase og fellesareal. Det er kommunen som skal gjennomføre byggeprosjektet, sånn at de får momsfritak og investeringstilskudd fra staten.

Dette er familier som opplever mange kamper i hverdagen. Nå opplever de å ha nok en kamp i hendene, når regjeringen setter investeringstilskuddet i spill, og man risikerer at mennesker med utviklingshemming ikke får sin egen bolig.

Jeg lurer på om disse historiene gjør inntrykk på statsråden, og hva statsråden tenker om at regjeringen gir disse familiene nok en kamp, ved å gjøre det vanskeligere for mennesker med utviklingshemming å realisere drømmen om sin egen bolig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Mennesker med utviklingshemming skal leve fullverdige og likeverdige liv og ha mulighet til å bli mest mulig selvstendige. Det å kunne eie sin egen bolig er et klart uttrykk for å kunne leve et selvstendig liv. Denne regjeringen kommer også til å legge fram en egen stortingsmelding for mennesker med utviklingshemming.

Grunnen til at vi har lagt fram et stramt budsjett, hvor vi velger å kutte på dette investeringstilskuddet, er jo at vi vil unngå at økonomien opphetes ytterligere, med den konsekvensen det gir for alle som planlegger for å investere i egen bolig – alle husholdningene, alle brukerne til kommunene. Det er også bakgrunnen for at vi styrker kommunenes frie ramme med 2,6 mrd. kr – for å gjøre kommunene bedre i stand til å ivareta hele sitt ansvarsområde, for sine innbyggere.

Spørsmål 8

Seher Aydar (R) []: «I forbindelse med at fødeavdelingen i Kristiansund er blitt stengt til tross for at det er gjort et stortingsvedtak om at den skal holdes åpen, har statsråden uttalt at stortingsvedtaket er å betrakte som en «ambisjon». Dette utsagnet har vekket en del oppsikt, da det gir uttrykk for at styrene i helseforetakene står fritt til å overprøve vedtak i det høyeste folkevalgte organet i landet.

Mener statsråden at sykehusene bør ligge under de folkevalgtes kontroll, og mener hun i så fall dette blir ivaretatt i helseforetaksmodellen?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helse Møre og Romsdal har lagt ned en betydelig innsats for å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund, i tråd med anmodningsvedtakene fra Stortinget og krav stilt i foretaksmøter. De lyktes med å gjenåpne fødeavdelingen i juni i år, men etter ferieavviklingen så de ikke mulighet for å kunne gjenåpne et faglig forsvarlig tilbud. Jeg kan forsikre representanten Aydar om at Stortingets vedtak respekteres, formidles og tilstrebes ivaretatt innenfor rammene av faglig forsvarlighet – de samme lovene som Stortinget har vedtatt for tjenesten.

Styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten gir klare ansvarsforhold, også om hvilke beslutninger som skal fattes på hvilket nivå. Vurderinger av faglig forsvarlighet er et lovkrav som påligger tjenesten. Dette er krav og hensyn som må ivaretas lokalt av helsetjenesten, og som er helt uavhengig av styringsmodell.

Helseforetaksmodellen er en styringsmodell som innebærer at sykehusene er underlagt folkevalgtes kontroll. Fødesaken i Kristiansund illustrerer dette veldig godt. Stortingets anmodningsvedtak er formidlet gjennom foretaksmøte, altså helse- og omsorgsministeren, til helseforetakene. Det som er utfordringen i denne saken, er at det ikke har vært mulig for helseforetaket å oppnå både det Stortinget og regjeringen ønsker, og det som er et krav etter loven, nemlig at tilbudet skal være faglig forsvarlig. Målet står som kjent fast.

Jeg har brukt mye tid på saken om fødeavdeling i Kristiansund. Jeg har snakket med fagfolk, tillitsvalgte, verneombud og ledelsen ved sykehuset. Jeg har snakket med ordførerne i opptaksområdet, fylkeslegen og pasient- og brukerombudet. Ingen av disse har uttrykt manglende tillit til at sykehusledelsen har gjort det som står i deres makt for å få på plass en fødeavdeling i Kristiansund.

I foretaksmøte sist fredag var mitt budskap at regjeringens mål om fødeavdeling i Kristiansund står ved lag. Det forutsettes at avdelingen blir gjenåpnet dersom et faglig forsvarlig tilbud kommer på plass. Jeg har likevel vært klar på at jeg ikke vil instruere helseforetaket til en gjenåpning uten at grunnlaget for faglig forsvarlig drift er til stede. Det motsatte ville vært uansvarlig. Det motsatte ville ha vært å bryte lover vedtatt i denne sal. Så det er bakgrunnen for situasjonen vi står i i dag.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil understreke at det er uenighet om helseforetaket har gjort nok. Spørsmålet handler også om hvor mye Stortinget og demokratiet kan påvirke helseforetakene. Gjentatte ganger, som i denne saken, ser vi at helseministeren peker på helseforetakene og understreker at det er de som har ansvaret for sykehusene, og at det er opp til dem hvordan de utformer tjenestene. Gang på gang har vi sett i rapporter fra Riksrevisjonen at helseforetakene ikke følger bestillingene fra departementene. Et eksempel på det er jo Høies gylne regel og at Høie ba sykehusene om større vekst i psykisk helsevern enn i somatikk uten at helseforetakene ga ham det.

I regjeringens budsjettforslag er det øremerket 150 mill. kr til døgnplasser i psykisk helse. Har regjeringen egentlig myndighet til å øremerke midlene til helseforetakene? Og hvordan tenker statsråden å sikre seg at pengene faktisk går til det formålet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Aydar stiller ganske mange ulike spørsmål samtidig. I forslaget til statsbudsjett velger vi å øremerke 150 mill. kr til å bygge opp døgnkapasitet for barn, unge og voksne innen psykisk helsevern. Det blir gitt i et oppdragsbrev fra statsråden, som er eier av helseforetakene, i januar, og det vil vi følge med på blir oppfylt.

Til sammenligning ga vi oppdraget om å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund i oppdragsbrevet for i fjor, og i juni i år gjenåpnet man fødeavdelingen i Kristiansund med et fem dagers tilbud, hvor man hadde lyktes med å rekruttere hele fem nye gynekologer. Jeg mener at her snakker representanten litt mot bedre vitende, for (presidenten klubber) politiske vedtak blir fulgt opp.

Presidenten []: Taletiden er ute.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil understreke at jeg viste til Riksrevisjonens rapporter, som viser at departementet kan be om noe, men det blir ikke fulgt opp. Det er realiteten, og det finnes det flere eksempler på, som jeg tror også statsråden kjenner til. Det er egentlig derfor jeg stiller spørsmålet om hvordan vi kan sikre oss at de 150 millionene faktisk går til psykisk helse, om vi har noen mekanismer for det. Det har jo også statsråden selv vært interessert i da hun var stortingsrepresentant, og vi har sett nå at et stortingsvedtak, 25 mill. kr øremerket i statsbudsjettet og instruks fra regjeringen ikke var nok til å holde en fødeavdeling åpen.

Nå har regjeringen også opprettet et utvalg som bl.a. skal se på bedre politisk og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Betyr det at regjeringen anerkjenner at det ikke har vært nok politisk og demokratisk styring av sykehusene, og at det trengs en endring?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er veldig glad for at det ble regjeringsskifte, for jeg mener at helseforetaksmodellen legger opp til god mulighet for politisk styring. Det er helse- og omsorgsministeren som er foretaksmøtet. Det er helse- og omsorgsministeren som gir oppdrag til sykehusene. Det er en styringsrett jeg er innstilt på å bruke. Den har jeg brukt det året jeg har vært helseminister, både gjennom oppdragsbrev i starten på året og gjennom revidert oppdragsbrev i juni, og nå jobber vi også med å gi et tilleggsoppdrag til Helse Nord, som står i en særskilt krevende situasjon og er nødt til å gjøre enda flere endringer enn det de har klart å få til så langt i år.

Så har vi satt ned et sykehusutvalg som skal se på hvordan vi kan gjøre dette enda bedre og foreslå endringer for å styrke den politiske styringen av sykehusene våre.

Spørsmål 9

Mímir Kristjánsson (R) []: ««Det var som å trå inn i en rosehage». Dette sa ME-syke Christine til TV2 om å få kreft. Som kreftsyk opplevde hun å bli møtt av et empatisk helsevesen som sto parat til å gi henne omsorg og all tilgjengelig behandling. Som ME-syk opplevde hun mistenkeliggjøring og mangel på rettigheter og hjelp da hun var totalt pleietrengende. En ny undersøkelse viser at Christines opplevelser ikke er unntaket, men regelen for ME-syke.

Vil statsråden gjøre noe for at ME-syke skal få samme hjelp av velferdsstaten som andre alvorlig syke?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I løpet av et år opplever mange å få kreftdiagnose. Om de opplever det som en rosehage eller ikke, er nok veldig individuelt og knyttet til hvilke erfaringer de har med seg. Men kreft er en sykdom vi har mange kjente terapier for å behandle. Det gir håp, og det gjør også at helsetjenesten er bedre i stand til å kunne sette i gang behandling raskt.

For meg er det viktig å si at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester og arbeids- og velferdsordninger i NAV, skal bli møtt med respekt, anerkjennelse og oppdatert kunnskap. Mennesker med ME og deres pårørende er i en sårbar og krevende situasjon, og de har samme krav på likeverdig behandling som alle andre. Mennesker med alvorlig sykdom må møtes profesjonelt og uten fordommer.

Det finnes dessverre ikke en medisin mot ME-sykdom verken i Norge eller andre steder i verden, og det er også uenighet i fagmiljøene om behandlingen av ME. Jeg skal overlate den faglige tilnærmingen og behandlingsmetodene for mennesker med ME til fagfolkene. Men helt overordnet vil jeg si at pasienter med ME må få hjelp som kan lindre symptomer, bidra til mestring og livskvalitet. For å oppnå dette trenger vi mer forskning og utprøving av ulike typer behandling. Departementet har prioritert forskning på ME gjennom særskilte føringer til Norges forskningsråd. Med bakgrunn i et pilotprosjekt om langvarige smerte- og utmattelsestilstander ved St. Olavs hospital er det etablert et nasjonalt faglig nettverk for utmattelsestilstander. Formålet er at pasientene skal få et bedre tilbud gjennom tett samarbeid, tjenesteutvikling og kompetanseheving hos spesialist- og primærhelsetjenesten.

Pasientene trenger en god faglig utredning og korrekt diagnose. Helsedirektoratet jobber derfor med å beskrive et nasjonalt pasientforløp om utredning av ME. Dette skal særlig sikre en god tverrfaglig utredning, samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, og at det legges en behandlingsplan.

Fastlegen er sentral i oppfølgingen og behandlingen av mange ME-pasienter. Vi satser stort økonomisk på fastlegene og foreslår også at fastlegene skal få et høyere basistilskudd for pasienter med store og sammensatte behov. Dette skal bidra til at de som trenger det mest, skal få tettere og bedre oppfølging over tid. Dette vil også være viktig for bl.a. ME-pasienter.

Mímir Kristjánsson (R) []: Statsråden vektlegger at det er faglig uenighet om hvordan ME best kan behandles, og at det i motsetning til kreft – slik jeg tolker svaret – ikke er like kjente eller veldokumenterte terapimetoder. Men dersom det er faglig uenighet, dersom det er usikkerhet, dersom det er stor individuell variasjon i hva som hjelper folk ut av ME, er det jo veldig merkelig at staten holder seg med et regelverk på både helsenivå og trygdenivå som tvinger folk gjennom den type behandling som mange rapporterer at ikke fungerer for dem. Hvis det er den typen faglig uenighet, er det merkelig at man stiller krav via Nav-systemet til at ME-syke skal gå gjennom arbeidstrening og andre former for behandling som slett ikke passer for alle.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Med mitt resonnement knyttet til kreftbehandling av kreftpasienter mente jeg på ingen måte å underslå det faktum at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester og arbeids- og velferdsordninger i Nav, skal bli møtt med respekt, anerkjennelse og oppdatert kunnskap. Den målsettingen henger like høyt for ME-pasienter som for kreftpasienter. Det at vi har et regelverk som byr på utfordringer, er noe vi stadig konfronteres med. Jeg ber også om forståelse for at velferdsordningene i Nav er en annen statsråds konstitusjonelle ansvar, så akkurat hvilke ordninger representanten Mímir Kristjánsson sikter til, tar jeg ikke på stående fot. Men det er et mål at ME-pasienter skal få hjelp og bistand til å kunne både motta behandling for å lindre symptomer og mestre livet sitt.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg forstår at Arbeids- og velferdsetaten, Nav, ligger til en annen statsråds bord, men det er jo basert på de veiledningene som ble gitt av Helsedirektoratet. Det er basert på at vi holder oss med en åtte år gammel veileder i Helsedirektoratet som anbefaler å avkreve visse behandlingsmetoder, som det er en enorm faglig usikkert om. Om noen ME-pasienter har lyst frivillig til å prøve slike metoder, skal ingen i Rødt forby dem det, men det er heller ingen grunn til å kreve at de skal gå gjennom sånne metoder når så mange som 70 pst. oppgir til Fafo at de blir sykere av det.

Jeg vil gjerne stille statsråden et spørsmål om noe statsministeren sa fra denne talerstol tidligere i dag. Han sa: Det er klart vi må ha et behandlingssystem hvor vi foreslår behandling som virker. Jeg tror ikke vi tvinger folk til å bruke noe vi vet ikke funker.

Er helsestatsråden enig med statsministeren, at hun ikke tror man i dag tvinger folk til behandling som ikke funker?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror det er viktig at pasientene får en god faglig utredning og korrekt diagnose når de opplever at helsen svikter, slik som ME-pasientene opplever i sin situasjon. Derfor er arbeidet Helsedirektoratet nå gjør med å beskrive et nasjonalt pasientforløp om utredning av ME, viktig. Det skal sikre en god, tverrfaglig utredning, samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, og at det legges en behandlingsplan for den enkelte ME-pasient.

Jeg fikk ikke med meg spontanspørretimen, så jeg vet ikke helt i hvilken kontekst statsministeren svarte. Men det å kunne delta i kliniske studier med utprøvende behandling er en pasientrettighet i den norske helsetjenesten, og det er også viktig. Vi har dessverre hatt kliniske studier for behandling av ME som ikke har gitt ønskede resultat, og vi ønsker flere.

Spørsmål 10

Himanshu Gulati (FrP) []: «I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å redusere 62 nye LIS1-stillinger til 31. En kartlegging utført av Allmennlegeforeningen viser at over 235 000 innbyggere per 1. september 2022 mangler fastlege.

I dagens situasjon, med stor mangel på fastleger, mener statsråden at regjeringens halvering av antall LIS1-plasser vil bidra til å forbedre fastlegekrisen ved at flere leger kommer raskere i arbeid, eller mener hun at kuttet vil forverre fastlegekrisen fordi færre leger vil kunne komme ut i arbeid?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Selv om etablering av flere LIS1-stillinger fortsatt er viktig, velger regjeringen i forslaget til statsbudsjett å prioritere andre tiltak som raskere kan hjelpe på rekrutteringsutfordringene i helsetjenesten.

Regjeringen foreslår en historisk satsing på allmennlegetjenesten i årets forslag til statsbudsjett. Helårseffekten av forslaget er på en knapp milliard kroner. Vi foreslår en styrking av den nasjonale ALIS-ordningen med 200 mill. kr for å sørge for god rekruttering og trygge rammer for nyutdannede leger som ønsker å bli allmennleger.

Dagens finansiering av fastlegeordningen fungerer ikke godt nok. Vi foreslår derfor endringer i basisfinansieringen i form av et differensiert basistilskudd der egenskaper som alder, kjønn og helsetilstand vil avgjøre fastlegens tilskudd. Et høyere basistilskudd for pasienter med forventet større behov skal bidra til at disse pasientene får bedre oppfølging av fastlegen sin.

Ved å styrke og endre finansieringen legger vi til rette for at fastlegen kan ha kortere liste og få mer tid til de pasientene som trenger det mest. Det vil også gjøre det enklere for legene å kombinere jobb med et godt familieliv – som vi vet at nye generasjoner leger ønsker.

Endringene foreslås innført fra 1. mai 2023, og basistilskuddet foreslås styrket med 480 mill. kr for å understøtte omleggingen. Helårseffekten er på 720 mill. kr.

Ny kunnskap og forskning er viktig for å utvikle framtidens helse- og omsorgstjeneste og for å gi pasientene et godt tilbud. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 10 mill. kr til drift av PraksisNett i 2023. Vi har nedsatt et ekspertutvalg som også skal se på innretningen på hele spesialistutdanningen i allmennmedisin og hvilke kompetansekrav som bør stilles.

Helsedirektoratet anbefalte i rapporten «Vurdering av antall LIS1-stillinger» fra 2019 å øke antall LISl-stillinger med 200 nye til 1 150 per år. Etter forslaget i årets statsbudsjett vil det være nær 1 120 LISl-stillinger. Det innebærer at 97 pst. av det anbefalte antallet stillinger er på plass.

Himanshu Gulati (FrP) []: I NRK kunne vi den 1. juni lese om Hannah, på 29, som vil bli fastlege, men som står i lang kø før hun får lov til å komme ut og begynne i den viktige jobben som vi vet det er stort behov for i dag. Hver LIS1-stilling i helseforetakene har ifølge NRK også hundrevis av søkere. Allerede i revidert nasjonalbudsjettet fremmet Fremskrittspartiet et forslag hvor vi ba regjeringen kraftig øke antall LIS-stillinger. I stedet får man denne halveringen i antall nye stillinger. Da mener vi det går i feil retning.

Er ikke dette en unødvendig risiko å ta i en situasjon hvor vi ser et stort behov for flere fastleger, hvor det er store problemer med å rekruttere fastleger, og hvor vi vet at et stort antall av landets innbyggere også står uten fastlege?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har redegjort bredt for den historiske satsingen vi foreslår i statsbudsjettet for 2023 fra regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Utfordringen med LIS1-stillinger er ingen ny utfordring. Fremskrittspartiet har også bidratt til ganske mange statsbudsjett i etterkant av at dette ble en adressert problemstilling. Jeg håper at Hannah, som ble nevnt her, får en av de 1 120 LIS-stillingene som ligger på plass i neste års statsbudsjett – hvis det blir vedtatt – og at vi klarer å komme opp på Helsedirektoratets anbefaling av hva som bør være et tilstrekkelig antall LIS1-stillinger. Da mangler vi altså 30, og det i en trang økonomi hvor vi har måttet prioritere tøft.

Spørsmål 11

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg må først få nytte høvet til å gratulere statsråden med å ha la lagt fram eigarskapsmeldinga. Det er eit viktig dokument. Så vil eg stille følgjande spørsmål knytt til statsbudsjettet for 2023:

«I Hurdalsplattforma står det: «Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.» Likevel vil regjeringa innføre 5 pst. ekstra arbeidsgivaravgift på inntekter og ytingar over 750 000 kr. Det slår særleg hardt ut for bedrifter som har ein stor del høgt utdanna tilsette, har stort eksport- og vekstpotensial og konkurrerer internasjonalt.

Korleis meiner statsråden dette heng saman med ambisjonane om føreseielege og stabile rammevilkår for norske bedrifter?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet, og takk for gratulasjoner. Jeg er helt sikker på at det er mye grønt i den nye eierskapsmeldingen, som partiet Venstre har lyst til å slutte seg til, og det er bra.

I en dramatisk og krevende situasjon for Norge, Europa og verden vil regjeringen prioritere trygg økonomisk styring. Vi har et betydelig inndekningsbehov som følge av krigen i Ukraina. Det gjelder forsvar, beredskap, økte utgifter til folketrygden, for å nevne noen eksempler.

I år er det et stort behov for å dekke inn ekstraordinære tiltak på budsjettets utgiftsside samtidig som pengebruken, altså oljepengebruken, må holdes nede for å unngå unødvendige rentehevinger som kan få store konsekvenser for både folk, fe – indirekte, i hvert fall – og næringslivet vårt i Norge.

Ekstra arbeidsgiveravgift er derfor et situasjonsbestemt tiltak som skal bidra til inndekning i statsbudsjettet for 2023. Som representanten Bjørlo kjenner til, er det høy temperatur i arbeidsmarkedet. Antall ledige stillinger er på et rekordnivå. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal ha en sats på 5 pst. Den kan virke omfordelende ettersom den bare gjelder for lønnsinntekter over 750 000 kr, og dette tiltaket, som altså er midlertidig, vil bidra med om lag 7,7 mrd. kr på årsbasis til å finansiere vår felles velferd og bidra til et trygt økonomisk opplegg for hele landet vårt.

Et veldig viktig rammevilkår, kanskje noe av det viktigste for norsk næringsliv, er renten. Renten virker direkte inn på lønnsomheten av å investere i næringsvirksomhet, og den kan også virke inn på kronekursen, som er spesielt viktig for eksportbedriftene våre. Regjeringen vil gjennom et stramt budsjett bidra til at aktiviteten i økonomien ikke blir for høy, det som på folkemunne heter en overopphetet økonomi. Det har vi prøvd før, på 1980-tallet, og det tok nesten et tiår å komme seg ut av det.

Hvis vi etter forhandlingene på Stortinget ikke kan lande et tilstrekkelig stramt budsjett, kan inflasjonen – og dermed også renten – bli høyere enn den ellers ville blitt. Det vil gi utfordringer for bedriftene våre, for deres ansatte og for folk flest. Regjeringen fremmer derfor et stramt budsjett og bidrar med det til nettopp forutsigbarhet og stabilitet, som representanten spør om, rundt helt sentrale rammevilkår som det renter og kronekurs faktisk er. Det er viktig for alle bedrifter og kanskje særlig viktig for dem som konkurrerer internasjonalt og søker å vokse både hjemme og ute.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Som statsråden er inne på, er det for tida stor usikkerheit i heile samfunnet og også for norsk næringsliv, og det er behov for eit stramt budsjett. Det er klart at for mange av inndekkingane og for så vidt òg skatteauken som ligg inne i statsbudsjettet, er det ei klar grunngjeving for kvifor dei er slik – ei tydeleg grunngjeving som ein kan vere einig eller ueinig i. Det som er utfordringa med framlegget om denne ekstra arbeidsgjevaravgifta, er for det første at det er vanskeleg å sjå mål og meining med ho. Vi får tydelege svar frå det eksportretta næringslivet, det nye næringslivet, om at dette er ganske dramatisk. Det kan føre til utflytting av arbeidsplassar, ikkje berre som ein vag trussel, men det skjer her og no. Det sa visepresident Elisabet Haugsbø i Tekna til oss på Stortinget seinast i går. Det fører til at ein flyttar aktivitet.

Er statsråden einig i at dette forslaget isolert sett er uheldig for norsk eksport og tempoet i det grøne skiftet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi kan ikke ta ut ett og ett område fra statsbudsjettet og vurdere det individuelt; vi må se på helheten. Jeg er stolt over at regjeringen legger fram et statsbudsjett som skal bidra til vekst og verdiskaping i det private næringslivet, et budsjett som tar ned offentlig pengebruk – der den offentlige andelen av fastlands-BNP faller for andre år på rad fordi vi er opptatt av privat verdiskaping.

Så er dette et situasjonsbestemt tiltak som skal fases ut, men det er viktig for å få inndekning slik at dette budsjettet kommer sammen og tallene går i hop på en måte som ikke bidrar til å dra renten ytterligere opp. Hvis renten nå stiger 2 prosentpoeng mer enn det rentebanen fra Norges Bank legger opp til, vil det påføre norsk næringsliv i bredden en ekstra rentekostnad på 20 mrd. kr. Derfor understreker jeg igjen at noe av det viktigste vi kan gjøre nå, er å sikre trygg økonomisk styring.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg merkar meg at statsråden ikkje ønskjer å kommentere dette forslaget isolert, men syner til heilskapen. Eg registrerer òg at i den heilskapen har regjeringa teke seg råd til andre satsingar ein har prioritert i ei vanskeleg tid, som gratis ferje, gratis barnehage, auka fagforeiningsfrådrag og nye fylkeskommunar, og ein har kutta tidlegare krav om innsparing i statleg sektor, den såkalla ABE-reforma. Så ein har gjort prioriteringar og samtidig innført denne nye arbeidsgjevaravgifta, som blir opplevd som dramatisk, særleg for det nye og grøne næringslivet.

Så er statsråden inne på at dette er situasjonsavhengig, dette er ikkje meint å vere ei varig avgift. Men det er veldig vanskeleg for næringslivet å forhalde seg til at ein får høyre at det er mellombels, situasjonsavhengig, og ein veit ikkje kor lenge dette varer. Det er kanskje noko av det mest problematiske. Kva betyr «mellombels» i denne samanhengen? Betyr det at det er berre for budsjettåret 2023, har det ein sluttdato, eller er dette noko som er her inntil vidare og dermed noko næringslivet (presidenten klubbar) i praksis må forhalde seg til som eit varig tiltak?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det tenker jeg finansministeren skal få svare på, men jeg kan forsøke å gi representanten Bjørlo et svar. Situasjonsbestemt betyr jo at det er et tiltak som er aktuelt så lenge situasjonen tilsier det. Dersom forutsetningene for statsbudsjettet endrer seg til neste år, premissene for den norske økonomiske utviklingen endrer seg, inndekningsbehovene ser annerledes ut og inntekts- og utgiftssiden ser annerledes ut, er dette selvfølgelig et tiltak som vil kunne tas ut når situasjonen tilsier det.

Det er helt riktig at vi prioriterer. Vi prioriterer å gi til dem som har minst. Vi gir skattelettelser til alle med inntekt under 750 000 kr. Vi prioriterer å ta landet vårt i bruk og bygge gode, trygge lokalsamfunn med ferjer, der folk kan ha gode tilbud uansett om de bor i by eller land. Og vi prioriterer vår felles offentlige velferd, akkurat som vi gikk til valg på, vårt felles helsevesen, barnehagene våre, skolene våre. Dette er viktig for næringslivet, og det gjør oss til et av de mest produktive samfunnene i verden. Det er jeg stolt over.

Spørsmål 12

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: «Fremskrittspartiet registrerer at det er mye frustrasjon fra næringslivet over strømstøtten og tiltak overfor næringslivet. Vi hørte i høringene i forrige uke at næringslivet er bekymret, og hører også om bedrifter som står i fare for å måtte avvikle virksomheten.

Hva mener statsråden om de tydelige meldingene fra næringslivet, og hvilke helt konkrete tiltak vil statsråden ta initiativ til for å sørge for at normalt bærekraftige bedrifter kommer seg gjennom denne vanskelige tiden?»

Statsråd Jan Christian Vestre (A) []: Takk for et godt og konstruktivt spørsmål.

Det er ingen tvil om at mange bedrifter nå opplever uro. De har fått en uventet og kraftig økning i sine strømkostnader det siste året. Mange, inkludert meg, er bekymret for den usikkerheten som nå er i forbindelse med den videre strømprisutviklingen. Det er bakgrunnen for at regjeringen i september la fram to nye strømtiltak for Stortinget. Det er to helt nye ordninger som vi har laget sammen med partene i arbeidslivet, og som jeg registrerer at LO, NHO og Virke fortsatt stiller seg bak. Det er en lånegarantiordning, og det er en energitilskuddsordning, rettet mot bedrifter som har høy strømintensitet, det vil si bedrifter som ligger i områder med høye strømpriser. Våre beregninger tilsier at denne ordningen vil treffe om lag 20 000 av de bedriftene som er mest utsatt, og vi har en klar ambisjon om at de skal få penger på konto allerede før jul.

Dette er en overgangsordning inntil vi får et bedre tilbud av fastprisavtaler. Det markedet forventer vi skal komme i gang, og da kan bedrifter vurdere om de vil ligge i spotprismarkedet eller om de ønsker mer forutsigbarhet for strømprisene. Og da er det verdt å minne om at regjeringens forslag til endringer i grunnrentebeskatningen av vannkraft er det viktigste tiltaket. Når disse skatteendringene nå skjer fra nyttår – man har lyttet til kraftselskapene, og vi har gjort justeringer for å komme dem i møte – betyr det også at kraftselskapene kan tilby mer gunstige fastprisavtaler enn i dag, og det registrerer jeg at kraftselskapene uttaler seg om til mediene. Vi har også tillit til at kraftselskapene gjør det de har sagt de skal gjøre.

Jeg er fullt klar over at de strømtiltakene vi har lagt fram, har sine begrensninger. Det har jeg vært åpen og ærlig om fra dag én. Ordningene vil treffe en del, men de vil ikke på langt nær treffe alle. Det vil være eksempler på bedrifter som akkurat faller innenfor og bedrifter som akkurat faller utenfor. Det har jeg forståelse for, men det er dessverre svakheten ved alle ordninger. Det er veldig vanskelig å gjøre dem målrettede nok, og det vil være noen som faller utenfor.

Noen av dem vi har sett faller utenfor, er en del nærbutikker som ikke får sine regnestykker til å gå opp. Det har gjort sterkt inntrykk på oss. Nærbutikkene er viktige, og jeg er full av beundring overfor dem som står på og lager gode tilbud for folk, også der hvor nesten ingen skulle tro at noen kunne bo. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettavtalen vi har gjort med SV – og jeg forstår det er flere partier som kommer til å stille seg bak ordningen – har styrket Merkur-programmet, som altså er programmet for de små nærbutikkene. Det er om lag 300 av dem i områder med høy kraftpris, og de vil også nå kunne få hjelp – i hvert fall en del av dem.

Det er et faktum at vi må gjøre dette innenfor rammen av trygg økonomisk styring, og det er det vi nå gjør.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Det er mye frustrasjon og bekymring hos aktørene der ute over de store og nye skattene regjeringen foreslår uten tilstrekkelig utredning. I tillegg har vi jo høye strømpriser, drivstoffpriser, økte matpriser og stigende rente, som også gir økt usikkerhet der ute med hensyn til å investere videre. Det kommer til å bli alvorlig. Det er godt å høre at statsråden sier at det er en del bedrifter som faller utenfor, at man nå ser at det er tilfellet.

I Rogaland er det to eksempler. En bedrift hadde i august 2020 en strømregning på 65 000 kr, og i august i år, på samme tid, hadde de 2 mill. kr i strømutgifter. Det andre eksemplet jeg vil nevne, er en bedrift som hadde en strømregning på 130 000 kr i august 2020 og som med samme forbruk i år, i august 2022, hadde 3,2 mill. kr i strømregning. Hva tenker statsråden når jeg forteller dette? Hva har statsråden tenkt å gjøre?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg forstår godt at det oppleves som veldig vanskelig for de bedriftene representanten Ervik nevner, og det er langt flere i flere fylker, flere regioner og i flere kommuner. Jeg snakker selv med bedriftene hele tiden. Jeg reiser rundt og lytter til historiene, og det gjør selvfølgelig sterkt inntrykk. Jeg kan forsikre representanten om at hvis det fantes en kvikkfiks regjeringen og Stortinget kunne ha gjort i morgen, som løste problemet, hadde vi gjort det. Men det finnes dessverre ikke. Det som er vår bekymring, er at vi kan risikere å få tiltak som bidrar til at situasjonen blir verre.

Representanten nevnte at rentene øker. Det er helt riktig. Noe av det viktigste regjeringen nå gjør, er å dempe presset i økonomien, slik at renten ikke stiger for mye. Det vil gå hardt ut over husholdningene, og det vil gå hardt ut over bedriftene, hvis vi ikke lykkes med det. Det er grunnen til at disse ordningene også må være avgrenset – hvis ikke kan vi risikere å gjøre situasjonen vondt verre, og det er det ingen som ønsker.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Jeg har sett på det ferske konjunkturbarometeret for Sør-Norge, som har kommet. Det er grunn til bekymring. Det står faktisk noe om at bedriftene venter en bråstopp i veksten. Små og mellomstore bedrifter får strømpriser som ikke lenger er håndterlige. Det hagler inn eksempler på helt vanlige bedrifter som ikke lenger klarer å betale regningene sine. Det er ikke tvil om av strømstøtten til bedriftene som regjeringen har lagt fram, ikke er god nok. Hvilke helt konkrete tiltak vil statsråden og regjeringen bruke for at bærekraftige bedrifter kommer seg igjennom den vanskelige tiden, slik at vi unngår en konkursbølge i løpet av de neste månedene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal gjenta svaret mitt: Vi gjør hovedsakelig tre ting. Det ene er en lånegarantiordning. Bedrifter som har likviditetsutfordringer, kan få tilbud om finansiering der skattebetalerne tar 90 pst. av risikoen. Det andre vi har fått på plass, sammen med NHO, Virke og LO, er en energitilskuddsordning. 3 000 mill. kr skal nå betales ut til bedriftene i den neste tiden. Og vi jobber intenst med å få i gang fastprismarkedet, som innebærer at bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet, kan tegne mer langsiktige avtaler med bedre vilkår og til lavere pris enn det vi nå opplever i spotprismarkedet. Vi håper og tror at summen av de tre tiltakene vil bidra. Men vi er selvfølgelig åpen for å vurdere situasjonen på nytt. Akkurat nå har vi lavere konkurstall enn det vi hadde før pandemien. Det er jeg glad for. Vi håper at flest mulig skal lykkes. Blir det behov for ytterligere tiltak, skal vi vurdere det sammen med partene i arbeidslivet.

Spørsmål 13

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: «Regjeringen følger ikke opp anmodningsvedtak fra Stortinget om dyrevelferd, spesielt for svin. I statsbudsjettet, under omtale av oppfølging av vedtak om bedre forhold for gris, vises det til arbeidet med en dyrevelferdsmelding, til tross for at dette eksplisitt er vedtatt utenom anmodningen om en dyrevelferdsmelding. Kravene til mykt underlag for gris, som var omhandlet i Stortingets vedtak, er tatt ut av utkastet til ny forskrift for kløvdyr.

Hvorfor følger ikke statsråden opp vedtak fra Stortinget?»

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen prioriterer dyrevelferd svært høyt, og vi besluttet allerede i desember i fjor å utarbeide en stortingsmelding om dyrevelferd med sikte på framleggelse i løpet av 2024. Stortinget har i anmodningsvedtak i februar 2022 bedt om at det legges fram en helhetlig stortingsmelding senest i vårsesjonen 2023.

Jeg vil si at utarbeidelsen av en helhetlig stortingsmelding er et svært omfattende arbeid. Siden forrige dyrevelferdsmelding har det vært en stor utvikling av kunnskapsgrunnlaget på området. I dette viktige arbeidet vil jeg legge vekt på vi får en kunnskapsbasert, helhetlig og grundig gjennomgang av dyrehold og dyrevelferd i Norge. Vi skal se nærmere på utviklingen av norsk dyrehold og husdyrproduksjon og på ny kunnskap om dyrevelferd. Det er særlig viktig der endringer eller nye krav kan få betydelige konsekvenser for økonomi og konkurransekraft i norsk husdyrhold – og ikke minst akvakultur. Næringen behøver gode rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er riktig balansert.

Vi har gjennomført et innledende innspillsmøte og mottatt et stort antall omfattende, skriftlige innspill i etterkant. Det vil nødvendigvis ta tid å gjennomgå alt dette materialet, og det vil være behov for konsekvensanalyser.

Representanten Thorsvik spør om hvorfor vedtak om svin ikke følges opp, og i spørsmålet er hun særlig opptatt av kravene til mykt underlag for svin. Representanten viser samtidig til et forskriftsutkast som Mattilsynet har utarbeidet. Mattilsynet mener selv at deres forslag om å utvide kravet om mykt liggeunderlag kan innebære store økonomiske og praktiske konsekvenser for bøndene, og at dette ikke var tilstrekkelig utredet. For å unngå forsinkelser i arbeidet med å få forskriften på plass, har Mattilsynet valgt å ta forslaget om mykt underlag ut av forskriftsutkastet. Å sikre en nødvendig utredning av et forslag betyr altså ikke at det er lagt bort. Det er det viktig for meg å understreke. Det betyr derimot å sikre at konsekvensene er vurdert. Mattilsynet har varslet at de vil komme tilbake til departementet med ytterligere forslag til regelverkskrav når konsekvensene er tilstrekkelig utredet.

Alle er tjent med å få en god og framtidsrettet dyrevelferdsmelding basert på oppdatert kunnskap og med langsiktige mål og tiltak. Jeg vil fremme en stortingsmelding som vil gi et solid grunnlag for arbeidet med dyrevelferd også i årene framover, og som vil kunne stå seg over tid. En god melding krever et grundig arbeid, og det vil nødvendigvis ta noe tid.

Jeg vil understreke at jeg er glad for at jeg er del av en regjering som prioriterer å legge fram en dyrevelferdsmelding.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Arbeidet med ny forskrift for kløvdyr startet altså i 2013, og da ble det bl.a. foreslått å ta inn krav om mykt underlag for griser, fordi det er viktig for å bedre dyrevelferden. Av Mattilsynet ble det trukket fram at dette ikke burde være veldig kostnadskrevende eller veldig vanskelig, altså at det kan være enkle tiltak som å øke mengden med strø i bingene eller å gi purker en liggematte. De forslagene i utkastet ble opprettholdt i 2019, i 2020, i 2021, og etter et møte med Mattilsynet og departementet i januar 2022 ble det tatt bort.

Det er forskjell på det som går på mykt underlag for alle dyrene som er berørt i forskriften, og det som går på mykt underlag for svin. Som nevnt har Mattilsynet allerede vært innom dette mange ganger tidligere når det gjelder svin, og det er vanskelig å se at det er så veldig mye som gjenstår når det gjelder å utrede om dette er en god løsning eller ikke. Er det slik å forstå at det er Mattilsynet som har tatt initiativet til å fjerne dette kravet om mykt underlag for gris, etter å ha hatt det inne i nesten ti år?

Statsråd Sandra Borch []: Når det gjelder premisset om at anmodningsvedtaket fra Stortinget ikke følges opp, er det nødvendig å rydde litt. Det er korrekt at Stortinget har bedt regjeringen om å se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse. Med mindre representanten mener at regelverkskrav er et insentiv, kan jeg ikke se at Stortinget gjennom sine vedtak ber om fastsettelse av konkrete nye regelverkskrav. Dette vil være viktig i forbindelse med arbeidet med den nye dyrevelferdsmeldingen.

Jeg er opptatt av at vi – når vi forhåpentligvis skal vedta en dyrevelferdsmelding i Stortinget – har en melding som står seg over tid. Da må man også kunne legge til grunn at de forslagene som vi legger på bordet, er nøye konsekvensutredet, også med tanke på økonomien til bonden, og at det vi gjør, blir rett.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I dette forslaget vårt, som ble lagt fram i november, foreslo vi en dyrevelferdsmelding. I slutten av desember 2021 offentliggjorde regjeringen at de ønsket å legge fram en dyrevelferdsmelding helt i slutten av perioden. Det ønsket ikke Stortinget, og dermed vedtok Stortinget at regjeringen skulle legge fram denne meldingen i 2023. Likevel velger regjeringen i statsbudsjettet å informere om at denne meldingen ikke kommer i 2023. Nå viser statsråden til en del begrunnelser for dette her, men i statsbudsjettet vises det bl.a. til arbeidet i EU med en gjennomgang av regelverket for dyrevelferd, og at man ikke vet hva som kommer i den. For det første har det kommet ganske mange signaler om hva som vil følge av denne, og for det andre er det ingenting i veien for at Norge setter høyere krav til dyrevelferd enn det EU gjør. Nå legger regjeringen plutselig opp til at det er EU som skal bestemme over dyrevelferden i Norge. Hvorfor er det slik at minstekrav i Bulgaria skal bestemme hvor det norske nivået på dyrevelferd skal ligge?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er veldig glad for at Norge er et av landene som er verdensledende på dyrevelferd. Vi kan hele tiden forbedre oss, og det er nettopp det regjeringen legger opp til.

Så vil jeg jo si, igjen, at jeg er glad for at jeg er i en regjering som nettopp prioriterer dyrevelferd. Noe av det første vi lanserte, var at vi skulle legge fram en dyrevelferdsmelding. Det var noe den forrige regjeringen ikke var opptatt av overhodet.

Det er også viktig å presisere at denne dyrevelferdsmeldingen skal omhandle både produksjonsdyr, kjæledyr og akvakultur, altså fisk. Det har aldri vært gjort i Norge før. Det er et omfattende arbeid som jeg er opptatt av at vi får et godt kunnskapsgrunnlag rundt, og ikke minst at vi får en dyrevelferdsmelding som kan stå seg over tid, og som kan bidra med forutsigbarhet for næringen.

Presidenten []: Dermed er sak nr. 2, Ordinær spørretime, over.