Stortinget - Møte tirsdag den 8. november 2022

Dato: 08.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 39 S (2022–2023), jf. Dokument 8:241 S (2021–2022))

Sak nr. 2 [10:28:50]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger (Innst. 39 S (2022–2023), jf. Dokument 8:241 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Sørvik (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg som saksordfører takke komiteen for et godt arbeid med representantforslaget fra Fremskrittspartiet om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger, som vi nå behandler. Det er også mottatt og behandlet tre skriftlige innspill til forslaget. Statsråden har i brev av 19. mai 2022 gitt sin vurdering av forslaget. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt, støtter ikke forslaget fra Fremskrittspartiet om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Hurdalsplattformen slår fast at Norge skal vise solidaritet med og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt. Norge har hittil i år, i forbindelse med krigen i Ukraina, tatt imot over 31 000 flyktninger, i tillegg til inneværende års kvote på 3 000 kvoteflyktninger fra andre konflikter.

Vi viser videre til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, hvor det framgår at regjeringen ikke ønsker å stanse mottak av kvoteflyktninger. Vi støtter regjeringens vurdering og mener Norge bør fortsette å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN, fordi dette er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker med behov for beskyttelse.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener videre at nivået på kvoteflyktninger må ses i sammenheng med nivået på ordinære asylankomster.

Mari Holm Lønseth (H) []: Flere og flere mennesker legger nå ut på flukt. Det er nærmere 100 millioner mennesker på flukt, og vi må stille opp for å hjelpe dem på en best mulig måte. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til stabilitet i nærområdene og bidra både med humanitær hjelp og til å bygge opp velfungerende samfunn, sånn at behovet for å legge ut på flukt blir mindre. Vi trenger også et velfungerende internasjonalt samarbeid for å håndtere migrasjonsutfordringene. Dette er globale utfordringer som enkeltland alene ikke kan løse.

Realiteten er at det er store humanitære katastrofer og konflikter i verden nå, som gjør at også Norge må bidra ved å ta imot flyktninger. De fleste kommer nå til Norge som asylsøkere fra Ukraina. Det er samtidig mange andre flyktninger rundt omkring i verden som trenger hjelp. FNs kvotesystem bidrar bl.a. til at vi får flyktninger som har et avklart beskyttelsesbehov, som raskt kan bosettes i en kommune, og som er blant dem som trenger hjelpen mest. I forrige sak diskuterte vi f.eks. hvordan man kan unngå at flere må foreta en farefull ferd over Middelhavet, og det å ha et kvotesystem hvor FN fordeler, kan være en av løsningene på det.

Derfor ønsker ikke Høyre kategorisk å si nei til å ta imot kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina pågår. Det er et spørsmål som også må ses i sammenheng med asyl- og flyktningankomstene for øvrig. Det er naturlig å vurdere dette fra år til år, og jeg vil i den sammenheng vise til behandlingen av statsbudsjettet.

Erlend Wiborg (FrP) []: Over 100 millioner mennesker er på flukt. Det er mennesker som er utsatt for forfølgelse og krig, og som virkelig har et behov for å få en trygg havn. Men når tallet er så stort som 100 millioner mennesker, sier det seg selv at ingen kan hjelpe alle – men alle kan bidra.

Fremskrittspartiet har alltid vært klar på at Norge selvfølgelig skal hjelpe mennesker som er på flukt. Det handler om at vi må kunne hjelpe flest mulig på en mest mulig effektiv måte. Derfor har Fremskrittspartiet alltid vært tydelig på at flyktninger hjelpes best i trygge – gjerne FN-drevne – flyktningleirer i sine nærområder, der man er trygg mot kuler og bomber, der man kan få helsebehandling, der barna kan leke og få skolegang, for så, når det blir fred i hjemlandet, og det blir trygt, å kunne raskt reise tilbake og være med på å bygge opp landet sitt.

Tidligere har man fått beregninger som viser at for kostnadene med f.eks. å hente 35 enslige, mindreårige asylsøkere fra Syria, kunne man ha hjulpet 8 300 personer i nærområdene. Dessverre har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – flertallet i denne sal – vært mer opptatt av å fremstå som godhjertet og å posere som gode og snille, i stedet for faktisk å gjøre det som kan hjelpe flest mulig. For når vi vet at vi kan redde 8 300 mennesker, velger man heller å gi 35 personer gullbilletten til Norge. Det er ikke en politikk som handler om å hjelpe flest mulig. Det er en politikk som handler om at man skal fremstå som snill og godhjertet selv.

Så er det et lite paradoks. Etter at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, ser vi regjeringens forslag til statsbudsjett og at de legger seg på samme argumentasjonen som Fremskrittspartiet gjør, når regjeringen nå foreslår å redusere antall kvoteflyktninger noe. Men når forslaget kommer fra Fremskrittspartiet, velger regjeringen å gå imot. Det synes jeg er synd, og jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag om midlertidig stopp i mottak av kvoteflyktninger nå, sånn at ressursene kan brukes på å hjelpe ukrainere på flukt i våre nærområder.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Det er egentlig synd at dagen i dag begynte med nyheten om flyktninger som er strandet i havna i Italia, folk som har risikert livet og ble reddet. Italias regjering bruker nå disse menneskenes liv og skjebne til å markere seg. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet også bruker livet og skjebnene til mennesker på flukt til å markere seg i denne sal.

Mennesker på flukt er ikke velferdsmigranter, det er mennesker som på grunn av det vi ser nå på Afrikas Horn, tørke og krig, må sette ut på flukt fordi det ikke er trygt å være hjemme lenger. Mange av oss i Norge har også den historien, hvor vi ikke kunne være hjemme der resten av familiene våre var. Norge må ta ansvar, for det kunne ha vært oss. En gang i tiden var det nordmenn som flyktet til Sverige fordi det ikke var trygt å være i Norge. Norge har mulighet og forpliktelser til også å yte solidaritet nå. Det er derfor viktig for oss at vi fortsetter de forpliktelsene.

Norge må vise solidaritet med resten av Europa. Det er fordi vi ikke tar et felles ansvar at sånne partier får lov til å vokse fram, fordi man klarer å sette mennesker opp mot hverandre, man klarer å lage en historie om at det ikke er lettere å hjelpe 35 mennesker i Norge. Man må klare å tenke på de to historiene samtidig: hjelpe folk på flukt og i flyktningleirer samtidig som man tar ansvar for kvoteflyktninger.

Vi i SV er mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om å redusere andelen kvoteflyktninger, fordi man må klare å redusere de menneskelige lidelsene i de leirene. Derfor mener vi regjeringen burde følge FNs høykommissær for flyktninger, som har bedt Norge ta imot 5 000 flyktninger. Vi må klare å redusere de menneskelige lidelsene. Man får ikke en bærekraftig flyktningpolitikk ved å be de landene sør i Europa eller i nærområdene ta ansvar. Man må klare å ta ansvar sammen og følge de internasjonale forpliktelsene. Derfor er jeg glad denne salen kommer til å stemme ned Fremskrittspartiets forslag i dag.

Tobias Drevland Lund (R) []: Norge har en forpliktelse til å ta imot et bestemt antall flyktninger hvert år, faktisk ber FNs høykommissær for flyktninger oss om å ta imot 5 000 flyktninger. Regjeringen har i sitt statsbudsjett foreslått å ta imot kun 2 000 flyktninger. Vi kan godt diskutere hvor høyt eller lavt dette antallet til enhver tid skal være, og det er heller ikke noen hemmelighet at enkelte partier her, deriblant mitt eget, har lyst å ta imot et betydelig større antall enn det vi gjør. Sannheten er likevel at vi må ta imot flyktninger, det er bunnlinjen her.

Siden 24. februar i år har Europa opplevd sin verste flyktningkrise siden annen verdenskrig, og Norge, som mange andre land, har åpnet sine grenser og lokalsamfunn for å ta imot dem som flykter fra Putins brutale og folkerettsstridige krig. Dette er både riktig og helt nødvendig. Men selv før krigen i Ukraina brøt ut, slo verdenssamfunnet en dyster rekord, nemlig at antall mennesker på flukt i verden aldri hadde vært høyere. Den gangen, før jul i fjor, var det tallet over 80 millioner. Nå er tallet – som nevnt her tidligere – over 100 millioner mennesker. Dette er mennesker som flykter fra krig, konflikt og undertrykkelse – og det uansett om de flykter fra krigsherjingene til Putin i Ukraina, eller om de flykter fra land som Etiopia, Afghanistan eller andre land.

Rødt slår tydelig fast at en flyktning er en flyktning uansett hvilket land man flykter fra, og vi har en menneskerettslig forpliktelse til å hjelpe. Derfor er jeg veldig glad for at forslaget til Fremskrittspartiet ikke får flertall her i dag. For øvrig gleder jeg meg veldig til å se på den store humanitære satsingen, bl.a. overfor dem som bor i flyktningleirer, som Fremskrittspartiets representant her lover – kan det jo høres ut som – når man skal hjelpe enda flere i de såkalte nærområdene. Det er Rødt enig i at vi skal gjøre, men vi må ha to tanker i hodet på én gang. Jeg har heller aldri sett, verken fra Fremskrittspartiet i regjering eller i deres alternative statsbudsjetter, at de velger å gi noe mer for å støtte flyktningene som er i andre land.

Med det vil jeg varsle at Rødt kommer til å stemme imot forslaget fra Fremskrittspartiet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Grunnen til at det er så mange som søker beskyttelse i Norge, er at det er flere kriger, konflikter og katastrofer som skjer samtidig i verden. Russlands invasjon av Ukraina har hatt en særlig stor påvirkning på Norge, men det betyr ikke at de andre konfliktene i verden er satt på en beleilig pause. Vi må klare å håndtere flere utfordringer samtidig. Vi skal bidra med hjelp i nærområdene hvor mange er på flukt, vi skal ta imot kvoteflyktninger som blir fordelt gjennom FN, og vi skal sørge for at de som søker asyl i Norge, blir behandlet på en human måte.

Venstre vil at Norge skal ta en større del av ansvaret for folk på flukt. Vi mener at vi må ta imot enda flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, for på den måten er vi med på å sikre at de aller mest sårbare får den hjelpen de trenger. Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for 2023 at vi skal ta imot 1 000 færre kvoteflyktninger enn det som ble gjort under den blå-blå regjeringen. Det støtter ikke Venstre. Det er noe grunnleggende usolidarisk dersom Norge skal sette opp færre kvoteflyktninger, altså færre av de mest sårbare flyktningene i verden, samtidig som Norge tjener så uhorvelig mye penger på energikrisen som har oppstått etter Russlands invasjon av Ukraina. Vi ser at norske kommuner gjør en kjempejobb med bosetting, og at villigheten til å stille opp for mennesker på flukt er svært høy. Da er det ingen grunn til å sette mennesker på flukt opp imot hverandre og si at vi skal ta imot færre av den ene kategorien fordi vi allerede tar imot noen fra den andre.

Som sagt må vi klare å håndtere flere situasjoner samtidig når flere kriser oppstår samtidig. Da må vi klare å ta ansvar. Venstre kommer derfor til å stemme imot forslaget i innstillingen.

Statsråd Emilie Mehl []: Russlands vedvarende aggresjon mot Ukraina har bidratt til at det nå er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. Det er en trist milepæl. Krigen i Ukraina har direkte konsekvenser for land i det globale sør. Blant annet er mange land avhengig av kornimport fra Ukraina, og manglende kornleveranser bidrar til matvareusikkerhet. Sammen med konflikt og klimarelaterte kriser gir det økt risiko for irregulær migrasjon.

Norge bidrar til arbeid med flyktninger i regioner i bl.a. Afrika gjennom støtte til ulike FN-organisasjoner og andre humanitære organisasjoner. Regjeringen mener det er viktig at Norge og andre land fortsetter å gjenbosette flyktninger også mens Ukraina-krigen pågår. Vi vet ikke hvor lenge krigen vil vare, men vi må legge til grunn at Russland vil ønske å skape splittelse, splid og uro i verden mens de fortsetter krigen i Ukraina. Det må vi stå imot. Derfor er jeg glad for at det er bred støtte for kvoteordningen som sådan, og jeg er glad for at det også er bred støtte for å fortsette med gjenbosetting av flyktninger på tross av Ukraina-krigen.

Jeg mener vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig og ta imot både ukrainere og andre flyktninger på en god måte. Det har så langt, hittil i år, kommet over 34 000 ukrainere og asylsøkere fra andre land til Norge. Det er ingen tegn til at konflikten vil ta slutt med det første, og vi må forvente at det vil komme mange ukrainere hit i tiden som kommer, også i 2023. Som følge av det har regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslått at kvoten for overføringsflyktninger reduseres fra 3 000 til 2 000 plasser. Det er i tråd med Hurdalsplattformen – om å se antall asylsøkere og antall kvoteflyktninger i sammenheng. Det er også noe jeg opplever at det er enighet om flere steder. Regjeringens forslag om kvotestørrelsen skal nå behandles, som en del av statsbudsjettet, i Stortinget, og vi må avvente den behandlingen før vi vet hva som blir den endelige kvoten for 2023.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det å hjelpe i nærområdene og i flyktningleirene vil, som jeg sa, kunne sørge for at vi får hjulpet langt flere mennesker enn det vi får gjort i dag. Vi vet også at FN har bedt verdens land – deriblant Norge – om mer hjelp til flyktningleirer i nærområdene, men regjeringen velger å legge seg på et lavere nivå enn det FN har bedt om, bl.a. på grunn av at regjeringen heller velger å hente såpass mange til Norge.

Hva er grunnen til at regjeringen ikke følger anmodningen fra FN om hjelp til flyktningleirer i nærområdene?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt innlegg, bidrar Norge til flyktningarbeid i flere regioner, bl.a. i Afrika, gjennom både FN-organisasjoner og andre humanitære organisasjoner. FN ønsker også at vi skal ta imot noen flyktninger her. Derfor mener vi at det er riktig å ha en kvote for overføringsflyktninger, slik at vi kan bidra i det arbeidet. Så vidt jeg husker, var også Fremskrittspartiet i regjering da kvoten ble satt til 3 000, som den er i dag. Jeg mener det er riktig å justere den noe på grunn av at vi har et historisk høyt antall asylsøkere i Norge nå. Derfor foreslår regjeringen å redusere kvoten til 2 000 for 2023.

Erlend Wiborg (FrP) []: Som jeg også sa i mitt innlegg, og som statsråden nå bekreftet, foreslår regjeringen – vi får se om det går igjennom etter forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti – å redusere antallet kvoteflyktninger fra 3 000 til 2 000, med begrunnelse i at det har kommet så mange fra Ukraina. Vil den samme logikken bli benyttet hvis det viser seg at det kommer langt flere fra Ukraina enn det man antar? Vil regjeringen i løpet av 2023 da kunne foreslå for Stortinget at vi begrenser og stopper mottak av kvoteflyktninger hvis antallet asylsøkere blir langt høyere enn forventet?

Statsråd Emilie Mehl []: Som representanten Wiborg kjenner godt til, er kvotestørrelsen noe som behandles i budsjettene. Derfor har vi nå lagt fram forslag til kvotestørrelse for 2023. Hvordan situasjonen ser ut neste høst, kan verken jeg eller representanten spekulere i, tror jeg, utover at vi forholder oss til de tallene som kommer fra beregningsutvalget, som viser at vi må belage oss på å få flere titusen flyktninger hit også neste år fra Ukraina. Regjeringen styrer på grunnlag av Hurdalsplattformen, hvor det står at vi skal se asylankomster i sammenheng med kvotestørrelsen. Det har vi gjort for 2023, og det må vi også gjøre neste år.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det har vært en relativt forutsigbar debatt, men det er et par av innleggene jeg har behov for å kommentere. For det første til Sosialistisk Venstreparti og Marian Hussein: Når hun står på denne talerstolen og påstår at alle som kommer til Norge, er reelle flyktninger, mennesker på reell flukt, er det, med respekt å melde, feil. Jeg synes det er meget spesielt å si at ingen av dem som kommer, er velferdsmigranter, all den tid det er godt dokumentert.

Jeg lever også godt med at Sosialistisk Venstreparti sier at de blir provosert av Fremskrittspartiet. Men jeg må jo si det er veldig rart at man blir provosert av at Fremskrittspartiet fremmer forslag som faktisk vil kunne hjelpe flere mennesker som er på flukt. Den forrige saken vi behandlet, tidligere i dag, som var et forslag som bl.a. ville kunne sette en stopper for alle de 20 000 som har druknet på sin ferd over Middelhavet, var en debatt Sosialistisk Venstreparti ikke engang valgte å delta i, og det synes jeg illustrerer det litt.

Så var det representanten Drevland Lund fra Rødt, som sier at man skal satse på økt hjelp og bistand i nærområdene, akkurat det Fremskrittspartiet har sagt. Så sier han at han ikke har registrert at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om det. Riktignok er representanten Drevland Lund relativt fersk i denne sal, men jeg anbefaler ham da å se på Fremskrittspartiet de årene vi satt i regjering. Da økte vi, sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, hjelpen til nærområdene. Vi har også foreslått i våre alternative statsbudsjetter å styrke hjelpen i nærområdene, og da Putin gikk til sin brutale angrepskrig, foreslo vi en betydelig styrking av hjelpen til de umiddelbare nabolandene til Ukraina, sånn at vi kan få hjulpet enda flere mennesker.

Venstre sa på talerstolen at vi skal behandle mennesker på en human måte. Ja, det er alle helt enig i. Men så kan man stille spørsmålet: Hva er det som er mest humant? Er det å hjelpe de mange, flest mulig mennesker, til en trygg havn og sørge for at de ikke utsettes for kuler, forfølgelse og forferdelige skjebner, eller er det viktigste at man i denne sal kan drive med moralposering og fremstå som gode og snille, selv om man vet at vi kan hjelpe langt flere med de forslagene Fremskrittspartiet kommer med her i dag?

Marian Hussein (SV) []: Som flere av medlemmene av komiteen er klar over, tilhører ikke jeg denne komiteen. Jeg rakk dessverre ikke forrige debatt. Dermed var ikke SVs syn representert i debatten om hvorvidt Norge skal opprette asylmottak i tredjeland, men de som leser komitémerknader og slikt, vil se hva vi mener i den saken.

Når det gjelder det representanten Wiborg sa om hvorvidt jeg var provosert, eller hvorvidt alle som kom til Norge var reelle migranter, vil jeg prøve meg på å ty til fakta, noe jeg anbefaler også representanten å se på. Det viser, med hensyn til avslagsprosentene, at tallene for dem som får asyl i Norge, er langt høyere enn for dem som får avslag. Det vil si at de myndighetene som registrerer og tar imot asylsøknader, ser det reelle behovet for asyl til de menneskene som kommer. Det kan være at den prosentandelen nå er langt høyere på grunn av migrantene som kommer fra Ukraina, men som UDIs nettsider har vært gode på å vise, har også flyktningene som kommer fra andre land, reelle behov. Man må ikke se langt utenfor Europas grenser før man ser hvordan klimaendringer, krig og sultkatastrofer fører til at mennesker må legge på flukt – langt flere enn de som klarer å komme seg helt til Norges grenser. De landene som er rundt de rammede områdene, tar imot mye mer ansvar, og det er der FNs høykommissær ser at det er behov for å fordele mer, sånn at også land langt borte, som Norge, tar en del av den dugnaden.

Jeg må minne om at Norge også da Fremskrittspartiet satt i regjering, tok imot flyktninger og kvoteflyktninger. Det er en forpliktelse som vi er nødt til å fortsette å ha, for å kunne ta vare på mennesker uansett hvilket land de kommer fra, og hvilken bakgrunn de har.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg klarte ikke å dy meg etter representanten Wiborgs innlegg. Da kan jeg si det sånn – fra en unggutt til Wiborg, en eldre herremann – at jeg klarer fortsatt å lese, selv om jeg bare har vært på Stortinget et år. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 står det at man bevilger 19 mill. kr til internasjonalt migrasjonsarbeid. Hvis det skal tilsvare den summen man bruker på f.eks. å ta imot kvoteflyktninger, som jeg oppfatter er Fremskrittspartiets politikk, burde det tallet vært betydelig høyere.

I tillegg kunne man i tidligere statsbudsjetter eller alternative statsbudsjetter som Fremskrittspartiet har lagt fram, lese at man kutter bistanden med flere milliarder kroner. Sist i 2020 foreslo man vel et kutt på 11 mrd. kr. Jeg kan ikke helt se sammenhengen mellom det Fremskrittspartiet lover i talene sine fra denne talerstolen og andre steder, om at man skal bruke så veldig mye mer penger på internasjonalt bistandsarbeid, og det å hjelpe mennesker i andre land, for det samsvarer ikke helt med det de foreslår i de faktiske budsjettene, om det så er de alternative eller da de satt og styrte i regjering i nesten syv år.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er bra representanten Drevland Lund kan lese, men hadde han lest alt, hadde han også lagt merke til at Fremskrittspartiet bl.a. har fremmet forslag om å øke hjelpen og støtten til nærområdene med 5 mrd. kr for i år. Det gjorde vi i forbindelse med Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Da mente vi at vi burde bevilge 5 mrd. kr utover det regjeringen foreslo, for å kunne hjelpe flyktninger umiddelbart. Det er en mulighet vi har. I motsetning til Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som er mer opptatt av å hente noen få til Norge og bruke enormt mange milliarder kroner på det, har vi penger til å hjelpe enda flere, og det velger vi faktisk å gjøre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Stortinget tar en pause i forhandlingene fram til votering kl. 15.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Svein Harberg