Stortinget - Møte torsdag den 10. november 2022

Dato: 10.11.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:43:54]

Interpellasjon fra representanten Erlend Svardal Bøe til helse- og omsorgsministeren: «Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, og hvert år er det 5 000 menn som får det påvist, og 1 000 menn som dør av det. 9 av 10 menn oppdager prostatakreften sin ved en tilfeldighet, og prostatakreft i en tidlig fase gir ingen symptomer. Det kan ta flere år fra celleforandringene starter i kroppen til kreften utvikler seg og symptomene kommer. Tidlig oppdagelse er derfor helt avgjørende for å redusere antall menn som dør av prostatakreft. Tidlig oppdagelse redder liv. I Norge er det ingen screeningprogram, og det er få studier som gjennomføres. Det er gjort flere fremskritt på feltet i Europa den siste tiden, blant annet anbefaler Europakommisjonen at det innføres screening av prostata. Hva vil regjeringen gjøre for å styrke arbeidet med tidlig oppdagelse av prostatakreft i Norge, slik at færre menn dør av denne kreftformen?»

Talere

Erlend Svardal Bøe (H) []: November har blitt en måned for å sette menns helse på dagsordenen, for vi vet at å oppsøke helse- og omsorgstjenesten for å få hjelp eller snakke med noen om hvordan en har det, gjør mange menn når de absolutt må, og ikke før. I flere tilfeller skjer det aldri, og det ser vi også på flere helseområder, f.eks. innen psykisk helse.

Jeg har mange ganger spurt meg selv hvorfor det er sånn – hvorfor vi menn er dårligere til å oppsøke hjelp og unngår å snakke om egen helse. Det virker nesten som om det er en egen mekanisme som slår inn når vi støter på helseutfordringer, enten de er fysiske eller psykiske. Menn må bli bedre til å oppsøke helse- og omsorgstjenesten, men skal vi klare det, må vi senke terskelen for det, og vi må bidra til at det blir enklere for menn å snakke om egen helse.

Prostatakreft er et av de helseområdene som vi må gjøre mer for, og som menn – og samfunnet for øvrig – må bli mer oppmerksomme på. Prostatakreft er den vanligste kreftformen vi har i Norge. Hvert år er det 5 000 menn som får det påvist, 1 000 menn som dør av det, og det er 60 000 menn som hver dag lever med diagnosen. Dette er tall som plasserer Norge i verdenstoppen når det gjelder tilfeller av prostatakreft.

Ni av ti menn oppdager prostatakreften sin ved en tilfeldighet. Prostatakreft i en tidlig fase gir ingen symptomer, og det kan ta flere år fra celleforandringene starter i kroppen, til kreften utvikler seg og symptomene kommer. Derfor er tidlig oppdagelse av prostatakreft helt avgjørende for at vi skal komme raskt i gang med behandling som kan være med på å få ned antall menn som dør av kreft i Norge, og at vi klarer å sende Norge ned fra den dystre verdenstoppen når det gjelder antall tilfeller.

Tidlig oppdagelse av prostatakreft redder liv. I Norge har vi ingen screeningprogram for prostatakreft. PSA-testen, prostataspesifikt antigen, brukes for å diagnostisere prostatakreft med visse kriterier. Det har vært mye diskusjon om den testen, og det har vært bekymringer knyttet til risikoen for overbehandling og underbehandling. Vi skal lytte til de faglige rådene som kommer rundt dette, men det kan ikke være sånn at vi av den grunn ikke skal gjøre mer eller se på måter som gjør at vi får gode metoder for tidlig oppdagelse av prostatakreft.

De siste 20 årene har det vært gjennomført flere forskningsbaserte screeningprosjekter rettet mot prostatakreft, bl.a. med Gøteborg-studien i Sverige. Denne studien har bl.a. ført til at den europeiske urologforeningen flere ganger har anbefalt EU å få på plass screeningprogram i sine medlemsland, og i september ga det resultater. Da kom Europakommisjonen med anbefaling om at det må innføres et screeningprogram for prostatakreft i EUs medlemsland. EU-kommisjonen har uttalt – og da skal vi prøve oss på litt engelsk:

«The Commission proposes introducing to prostate-specific antigen (PSA) testing – like a blood test – for men up to 70, in combination with additional magnetic resonance imaging (MRI) scanning as a follow-up test».

Dette viser at det er framgang på feltet i Europa, og det er viktig at Norge følger med på det som skjer, både faglig og politisk, for vi trenger mer forskning på prostatakreft og hva som bidrar til tidlig oppdagelse av den. For eksempel kan et pilotprosjekt for tidlig oppdagelse av prostatakreft være et forslag, slik man f.eks. har gjort i Sverige.

Jeg er glad for at Solberg-regjeringen gjennomførte flere tiltak for å bidra til bedre diagnostisering, behandling og oppfølging av prostatakreft, bl.a. med pakkeforløp og mer sentraliserte fagmiljøer for å øke kvaliteten på behandlingen. Men vi har fortsatt en lang vei å gå når ni av ti menn oppdager kreften sin ved en tilfeldighet.

Prostatakreft er en kreftform som i hovedsak rammer eldre menn, og med en aldrende befolkning vil vi se økte tall. Men vi ser også at utviklingen er at gjennomsnittsalderen stadig synker. Min bestefar, Olav Svardal, hadde prostatakreft. Det var en diagnose han levde med i flere år før han gikk bort av den. Og selv om jeg fortsatt er en ung mann på 29 år, er jeg i risikogruppen for å få prostatakreft når jeg begynner å dra på årene, fordi vi vet at det å ha slektninger med prostatakreft er en risikofaktor for selv å få prostatakreft når en blir eldre. Derfor er det så viktig at flere menn blir oppmerksomme på helseutfordringene som kan ramme menn, og vi må gjøre mer for å styrke arbeidet med tidlig oppdagelse, for tidlig oppdagelse er det som redder liv.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg takker interpellanten for engasjementet for den vanligste kreftformen i Norge.

Målet med de nasjonale screeningprogrammene mot kreft, som representanten også snakker om, er å oppdage forstadier til kreft, eller kreft i et tidlig stadium, for å redusere sykelighet og dødelighet av de spesifikke kreftsykdommene. Metodene som brukes, må være følsomme og presise, slik at de skiller godt mellom syke og friske, og de må være enkle å utføre og ha lav risiko for bivirkninger.

I tillegg må metodene som brukes, være akseptert av befolkningen samtidig som kostnadene ved screeningprogrammet må stå i et rimelig forhold til nytte og effekt. PSA-testing har en sentral plass i diagnostikk og oppfølging av prostatakreftpasienter. Eventuell anbefaling om PSA-testing avhenger av en rekke faktorer. Når det gjelder PSA-testing ved generell helsekontroll, vises det til nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft der det står:

«Beslutning om testing bør tas i samråd med lege, basert på nøktern informasjon om potensielle fordeler og ulemper.»

PSA-screening eller screening for prostatakreft, dvs. jevnlig testing av friske, symptomfrie personer som ikke er i risikogrupper, er ikke anbefalt i Norge i dag. Utfordringen med PSA-testing hos friske menn uten symptomer er at man ofte kan finne langsomt voksende og ikke alvorlig kreft, som ikke trenger behandling i pasientens levetid. Det kan være vanskelig å skille disse svulstene fra svulster som trenger behandling, og pasienter kan gjennomgå behandling som kirurgi eller strålebehandling som gir klare bivirkninger med redusert livskvalitet, uten at det var nødvendig.

Ut fra nåværende kunnskap er rutinemessige PSA-målinger ved generelle helsekontroller av friske menn ikke anbefalt av norske helsemyndigheter og fagpersoner. Unntaket er hos menn hvor det i familien er flere krefttilfeller i prostata, eggstokk eller bryst. Det er viktig at befolkningen kjenner til symptomer og faresignaler som kan være et tegn på kreft, og oppsøker fastlegen i tide.

Kampanjer som setter fokus på prostatakreft, som «Movember» og Kreftforeningens kampanje «Menn snakk om det», bidrar til større åpenhet og kunnskap om symptomer på kreft. Dette er viktig for å oppdage kreft tidlig.

Ved forslag om nye nasjonale screeningprogrammer på kreftområdet må det utarbeides et kunnskapsgrunnlag der en oppsummerer forskning, analyser av kostnader og effekt basert på norske data samt utredning av etiske, juridiske, logistiske, organisatoriske og faglige implikasjoner og konsekvenser ved innføring av et nasjonalt screeningtilbud.

Helsedirektoratet er nasjonal fagmyndighet og utreder og anbefaler endringer i screeningprogrammene og opprettelse av nye programmer. Dette gjøres i samarbeid med alle aktuelle aktører. Helsedirektoratet har mottatt en henvendelse om vurdering av PSA-screening, som de vil vurdere. Etter at de har foretatt en grundig faglig vurdering og anbefaling, er det til slutt en politisk beslutning om innføring av PSA-screening skal prioriteres.

Dette er den vanligste kreftformen i Norge, og det er klart at det hadde vært ønskelig at vi skulle klatre litt ned på den dystre statistikken.

Representanten Svardal Bøe forteller om sin bestefar, men også min farfar, Ivar Kjerkol, hadde diagnosen prostatakreft. Han levde et ganske kort liv etter at han fikk den. Så, om ikke annet, beviser kanskje det at både jeg og representanten Svardal Bøe er vanlige folk.

Presidenten []: Da får interpellanten ordet.

Jeg kan jo bemerke at jeg synes representanten Svardal Bøe klarte seg bra på engelsk i det forrige innlegget. – Vær så god!

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er viktig å ha en helhet når vi snakker om dette temaet. Det er tidlig innsats, som handler om at ni av ti menn oppdager dette ved en tilfeldighet, noe som også handler om forskning og metoder vi tar i bruk, og om hva slags informasjon vi gir til menn. Det handler om trygg behandling, at vi kanskje klarer å redusere antallet behandlingssteder for å øke kvaliteten og sørge for sterke fagmiljøer. Og det handler om god oppfølging fordi vi vet at menn som rammes av prostatakreft, også har risiko for andre diagnoser og andre sykdommer. For eksempel er det – som jeg sa i mitt hovedinnlegg – 60 000 menn som lever med diagnosen i dag, og 10 000 av dem går på hormonbehandling. Det vet vi har flere bivirkninger, som depresjon, hjertesykdom, hukommelsessvikt og andre sykdommer. Så det er viktig at vi ser helhetlig på dette.

PSA-test er også en test som har skapt diskusjon. Vi skal ikke ta lett på å innføre screening i Norge. Det skal være faglig vurderte anbefalinger som skal komme der, om hvordan man skiller mellom menn som vil ha nytte av det, og menn som kan ha gode levevilkår uten behandling.

Det er også noe med å se på den utviklingen som er i Europa nå, f.eks. i EU-kommisjonen, som jeg også viste til i mitt innlegg. EU har veldig fine ord om dette. De sier «screening more and screening better». Det handler om å utvide det som handler om å oppdage kreft tidlig, men sørge for at den screeningen man gjennomfører, er så trygg som mulig. Min ambisjon er at når vi i Norge er i verdenstoppen i tilfeller av prostatakreft, skal vi også være i verdenstoppen når det handler om forskning på tidlig oppdagelse av prostatakreft, god behandling og god oppfølging, nettopp fordi dette er den kreftformen som er vanligst. Gøteborg-studien har vært gjennomført i 22 år og har vist en reduksjon på 48 pst. i dødelighet. Det er den typen studier vi må se mer på i Norge, og det er også det som er intensjonen min med å løfte fram denne interpellasjonsdebatten. Vi trenger mer oppmerksomhet rundt dette, og vi trenger å gjøre mer for å sørge for at de som får prostatakreft, oppdager det tidlig og får god behandling.

Så dette blir litt oppfølging til statsråden om hva vi konkret kan gjøre i Norge framover for å bidra til tidligere oppdagelse, tryggere behandling og god oppfølging av det som faktisk er den vanligste kreftformen i Norge. Det er en statistikk som viser at vi er nødt til å gjøre mer for å forebygge, i kampen mot prostatakreft.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det konkrete forholdet akkurat nå er at Helsedirektoratet har mottatt en henvendelse om vurdering av PSA-screening, og den vurderer de. De har ansvaret for å utrede spørsmålet om utvidelse og innføring av nasjonale screening-programmer. Når de har gjort en grundig faglig vurdering og kommet med en anbefaling, vil selvfølgelig regjeringen ta stilling til det.

Representanten Svardal Bøe sier også at vi må gjøre mer, og vi kan gjøre mer for bevisstgjøring knyttet til menns helse. «Movember» er en årlige kampanje for bevisstgjøring om menns helse, med pengeinnsamling til forskning og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft. Prostatakreftforeningen gjennomfører vårlig den nasjonale kampanjen «Bartekampen». Det kan høres ut som om det er en trøndersk festival, men det er det ikke. Den sprer kunnskap både i befolkningen og ikke minst blant helsepersonell. Man samler også inn midler til forskning, sånn at flere menn overlever og får best mulig livskvalitet etter behandling.

Mange av mennene som får diagnosen, har liten risiko for å bli alvorlig syk og dø og vil være tjent med utsatt behandling eller ingen behandling. Da er det viktig med god overvåking, at pasienten følges med aktiv overvåking, som er et alternativ til behandling for dem som er i lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype. Ved overvåking følges man nøye opp. Det innebærer også hyppige kontroller med PSA-prøver, klinisk undersøkelse, osv. Mange menn vil på denne måten slippe unødvendige senskader fra prostatakreftbehandling. Det vil og kan gi et bedre liv. Pasientene følges da opp av fastlege, i samråd med urolog, og dersom sykdommen endrer seg, kan en mer invasiv behandling bli nødvendig.

Jeg takker representanten nok en gang for engasjementet og viser til at dette er en henvendelse Helsedirektoratet vurderer. Jeg vil også vise til EUs Mission On Cancer og alt det som EU nå tungt engasjerer seg i på kreftfeltet, hvor vi som nasjon naturlig nok henger tett på. Her er det veldig mye vi kan gjøre i fellesskap for å utvikle presis diagnostikk og behandling og ikke minst for å ta vare på dem som overlever en tøff og invasiv behandling av kreft.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Debatten går mot slutten, og jeg synes det er bra at Helsedirektoratet nå har fått oppdraget med å se på dette. Jeg ser veldig fram til de faglige anbefalingene som de vil komme med. Jeg håper at det kan føre fram til at vi får gjort mer på dette feltet, både når det gjelder oppdagelse, behandling og oppfølging.

Det er også mange som er engasjert i dette. Jeg er veldig glad for at Prostatakreftforeningen er til stede i salen og følger debatten. Det er en gjeng som er veldig engasjert i dette. Jeg håper også at vi etter den anbefalingen fra Helsedirektoratet kan komme videre.

Min ambisjon – og jeg håper at resten av Stortinget, salen og partiene kan dele det – er at når vi er i verdenstoppen i tilfeller av prostatakreft, må vi også være i verdenstoppen i forebygging av prostatakreft.

Takk for en fin debatt.

Presidenten []: Da er interpellasjonsdebatten over.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.