Stortinget - Møte torsdag den 10. november 2022

Dato: 10.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 30 S (2022–2023), jf. Dokument 8:259 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:01:41]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland og Erlend Wiborg om å avvikle den urettferdige avkortningen i pensjon for gifte og samboende pensjonister (Innst. 30 S (2022–2023), jf. Dokument 8:259 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det innanfor den fordelte taletida verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Henrik Asheim (H) [] (ordfører for saken): La meg begynne med å takke komiteen for godt samarbeid ved behandlingen av denne saken.

Forslaget, som er fremmet av Fremskrittspartiet, omhandler å innføre en lik grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister som for enslige pensjonister. Grunnpensjonen er en del av minstesikringen i folketrygden vår. Det som i dag foregår, er altså ikke en avkortning av opptjent pensjon, men av den grunnpensjonen som gis uavhengig av tidligere inntekt. Denne praksisen, som har vært gjeldende siden 1936, baserer seg på at gifte og samboende pensjonister har noen å dele utgiftene med, noe enslige pensjonister ikke har. Derfor har det vært et fratrekk i grunnpensjonen, som opprinnelig var på 25 pst. og som senere har blitt redusert til 10 pst.

Det er kun Fremskrittspartiet og Rødt som stemmer for forslaget i innstillingen til dette Dokument 8-forslaget, og dermed ser det ut til at flertallet anbefaler å stemme forslaget ned.

Jeg vil på vegne av Høyre si litt om vår holdning til dette. Vi har selv i samarbeid med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vært med på å redusere avkortningen nettopp til 10 pst., som ble gjort under Solberg-regjeringen. Like fullt oppfatter Høyre at det er rimelig at det er en viss forskjell i grunnpensjonen med tanke på at kostnadene er langt høyere for dem som bor alene, enn for dem som har noen å dele regningene med.

I tillegg er det slik at pensjonskommisjonens forslag skal behandles i Stortinget om ikke altfor lenge, og vi mener det vil være uheldig å ta ut deler av pensjonssystemet og behandle det særskilt, men heller se det hele i sammenheng, slik som er hensikten med pensjonssystemet. Derfor stemmer også Høyre imot forslaget som er fremmet i dag.

Tuva Moflag (A) []: Når man snakker om avkortning av pensjonen for gifte og samboende, tror jeg at man i stor grad bidrar til en forvirring i befolkningen. Det opplever i hvert fall jeg hvis jeg har diskusjoner om pensjon med folk, f.eks. i sosiale medier. Grunnpensjonen er ikke beregnet på grunnlag av egen opptjening, men det gis likt til alle, uavhengig av tidligere inntekt. Det er kun differensiert på trygdetid og sivilstatus. Det er derfor ikke sånn at de som er gifte og samboende, mister pensjonen de har tjent opp gjennom et langt yrkesliv. Jeg synes egentlig det er mer presist å kalle denne forskjellen for et «ensligtillegg». For en person som mot slutten av livet mister sin ektefelle, f.eks., eller for dem som har levd som enslige lenge, kan det være vanskeligere å håndtere kostnader som gifte og samboende er to om å betale. Vi ser at andelen enslige pensjonister som lever i fattigdom, er dobbelt så høy som andelen blant gifte og samboende.

I sommer opplevde jeg å miste faren min. Han og moren min hadde akkurat flyttet ut fra et rekkehus og inn i en leilighet, noe som de måtte ta opp lån for. Sånn er det på Østlandet; det er dyrere med en ny leilighet. Sånn er det vel strengt tatt i hele landet – det er dyrere med en ny leilighet enn et eldre hus. Da opplevde moren min at hun fikk en høyere grunnpensjon, en økning i sin pensjon, som gjorde det lettere å bli alene med det lånet som man satt igjen med. Så jeg synes det er helt riktig at vi legger opp til et «ensligtillegg» i pensjonen, som dette i realiteten er, og jeg synes det er viktig at vi som politikere ikke bidrar til en forvirring, som gjør at folk tror at de mister store deler av den pensjonen som de har opptjent gjennom et langt yrkesliv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil slutte meg til saksordførerens innlegg i denne saken. Dette gjelder grunnpensjon og minstesikring – og det gjelder de menneskene som ikke har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dette er mennesker som står Senterpartiet veldig nært, for rundt omkring i norske byer og bygder er det fortsatt mange som har vært i en livssituasjon hvor en ikke har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Det er derfor viktig å sikre dem også.

Vi vet at da folketrygden ble innført, i 1967, fikk de gruppene vi nå snakker om, 75 pst. av grunnbeløpet fra folketrygden. Nå er satsen på 90 pst., og 90 pst. ser vi i Senterpartiet på som en balansert løsning framover. Vi ser ingen grunn til å øke den. Vi ser heller ingen grunn til å redusere den. Det er også noen som kan ønske å redusere den. Derfor holder jeg et innlegg her for å signalisere at det er en balansert løsning med 90 pst., med den bakgrunnen som det har, og med den realiteten som mange står i, som altså ikke har pensjoner utover det som er grunnpensjon og minstesikring.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det har over flere tiår vært begått en urett overfor norske pensjonister. Det at man skal få utbetalt en pensjon basert på sin sivilstand, er ikke riktig.

Folketrygdloven gir i dag avkortning i flere pensjonsytelser, deriblant alderspensjon, uføretrygd og avtalefestet pensjon. Det gis avkortning i grunnpensjon for en som er samboer med eller ektefellen til en som har kapitalinntekt eller annen inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet, eller ved mottak av overgangsstønad etter folketrygdens kapittel 16 eller 17.

Fremskrittspartiet mener det er urimelig at pensjonistene får utbetalt pensjon basert på sivilstatus. Sivilstatus bør ikke påvirke nivået i grunnpensjonen.

Avkortningen i grunnpensjonen var 25 pst. for 20 år siden, men har over år blitt redusert, takket være Fremskrittspartiet. Kampen for å sikre at pensjonistene skal få utbetalt pensjon basert på fornuftige kriterier, startet allerede da regjeringen Bondevik II forhandlet med Fremskrittspartiet i budsjettet på 2000-tallet. Vi fikk da gjennomslag for å redusere avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. over tre år. I 2013 fikk partiet på nytt gjennomslag for en ytterligere reduksjon, fra 15 pst. til 10 pst. Disse reduksjonene i avkortning betyr mange tusen kroner mer å leve av for pensjonistene, og i den situasjonen vi er i nå, hvor prisnivået stiger for hver dag, betyr det enda mer.

I Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2022 ble det foreslått å fjerne avkortningen for gifte og samboende pensjonister over to år, hvor første skritt ble foreslått allerede i 2022, men dette ble nedstemt av Stortinget. Fremskrittspartiet mener at avkortningen fullt ut skal fjernes, og det kan skje trinnvis, slik som det har gjort tidligere.

Det er ingen logikk i at en skal frata borgere rettigheter basert på sivilstatus. Vi har kjempet en lang kamp for at gifte og samboende pensjonister ikke skal få pensjonen avkortet, og vi gir oss ikke før den er helt borte. For det er en urett. Det kan ikke være slik at folk skal se seg om etter et annet alternativ for å betale sine regninger, som kanskje vil være en skilsmisse eller slike ting, for å øke sin inntekt. Og enda en gang, basert på der vi er i dag, med et prisnivå som gjør at de som har minst, trenger et løft – ja, da er dette et godt tiltak.

Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Då har representanten Dagfinn Henrik Olsen teke opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren og andre for opplysende innlegg om denne saken. Som flere har vært inne på, er det forskjell på å leve i lag og å leve alene. Jeg husker en av de mange forespørslene tidligere Fremskrittsparti-leder Siv Jensen fikk rundt sin egen sivilstatus – som hun burde vært skånet for – og jeg husker hun svarte at det hadde vært fint å ha noen å dele utgiftene med. Det er nok noe mange kjenner på, enten man er i lag eller alene.

For at pensjonssystemet skal være der for oss i vår alderdom og sørge for at det er en verdig tid, må det være omfordelende. Vi må ha en balanse i det, og mange har både nå og tidligere sagt at vi er nødt til å ha både økonomisk og sosial bærekraft i pensjonssystemet. Derfor håper jeg at de som gjentar det i dag, også er med på å løfte der det virkelig trengs, nettopp for dem som er alene, og som er minstepensjonister. For vi vet at makt og rikdom er ganske skjevt fordelt i dette landet, og vi vet at det er mange enslige minstepensjonister, i all hovedsak kvinner, som er nødt til å spare på varme måltider, som gruer seg til jul, som må snu på krona når barnebarna har bursdag, og som virkelig trenger en samling av sosial og politisk rettferdighetssans i dette storting. Dette er ikke oppe til behandling nå, men jeg mener vi er nødt til å se det i sammenheng med de grepene vi må ta for at pensjonssystemet skal være omfordelende. Og så er jeg spent på om dette er en prioritering i de partiene som nå fremmer forslagene, i sine forslag til budsjett videre, for det bør jo være en sammenheng i det man fremmer av forslag, og det man fremmer av penger.

Mímir Kristjánsson (R) []: I Norge er det dessverre slik for veldig mange at alderdom også er veien inn i fattigdom. Det er titusenvis av pensjonister i Norge som lever på minsteytelser langt, langt under det som er EUs fattigdomsgrense, eller som vi noe forskjønnende har valgt å kalle «grensen for vedvarende lavinntekt». Det må tas en rekke store grep i pensjonssystemet for å komme ut av den skammelige situasjonen vi er i i dag, nemlig at mange eldre mennesker knapt har råd til å klare seg gjennom de enorme priskrisene vi nå står oppe i.

Jeg kan berolige representanten Bergstø med at dette ikke er det eneste forslaget om å løfte pensjoner som vil få støtte fra Rødt. Tvert imot har Rødt, SV og Fremskrittspartiet sammen bare for kort tid siden gått inn for en opptrappingsplan for minstepensjonene, og støtter det som et hovedgrep.

Men så er det denne lille urettferdigheten. Jeg er fullt klar over at det kan være dyrere å være enslig enn å være samboer, men dette er et spørsmål om rettferdighet. I hvilken grad skal sivilstatusen avgjøre hvilke velferdsrettigheter man har, i hvilken grad skal man få justert ned sin pensjon eller sin trygd eller hva det skal være, ut fra om man er samboer eller ikke? Nå har jo dette gapet blitt tettet gradvis gjennom mange år, så forskjellen på 100 pst. og 90 pst. er ikke så voldsom som den har vært tidligere. Det er likevel noe grunnleggende urettferdig ved at en velferdsytelse man har krav på i kraft av at man er en eldre borger i Norge, skal linkes opp med en eller annen form for sivilstatus. Derfor støtter Rødt å få en plan for å ordne dette, som er det vi har oppfattet at Fremskrittspartiet ber om i dette forslaget. Jeg tror de aller fleste av oss er enige om at vi har mye uløst i pensjonssystemet, og at det er mange andre store spørsmål som kanskje er enda viktigere å løfte enn dette. Men det er altså ingen unnskyldning for å la denne lille urettferdigheten bli stående.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er enig med flertallet i komiteen i at pensjonistene ikke fratas noen opparbeidede rettigheter. Grunnpensjonen er en del av minstesikringen i folketrygden og ytes på bakgrunn av trygdetid, uavhengig av yrkesaktivitet og inntekt. Personer som aldri har jobbet, får like høy grunnpensjon som de som har vært i arbeid. At beregning av grunnpensjon for enslige og gifte og samboende er forskjellig, har vært kjent for alle i hele opptjeningstiden.

Forslagsstillerne mener sivilstatus ikke bør påvirke nivået på grunnpensjonen. Det er jeg uenig i. Ulik sats for grunnsikringen i pensjonssystemet for henholdsvis enslige og gifte har eksistert siden alderstrygden ble innført i 1936. Full grunnpensjon utgjør i dag 100 pst. av grunnbeløpet for enslige pensjonister og 90 pst. av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar visse pensjonsytelser eller har inntekt.

Begrunnelsen for at enslige pensjonister har høyere grunnpensjon enn gifte og samboende pensjonister, er at de enslige ikke har noen å dele utgiftene med. To personer som bor sammen, kan dele på en rekke utgifter som enslige må dekke alene. At enslige får noe høyere minstesikring, skyldes altså at det er dyrere å bo alene. Etter min mening er det fornuftig å ta hensyn til reelle forskjeller i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister i de elementene i pensjonssystemet som ikke avhenger av tidligere inntekt.

I ny alderspensjon fra folketrygden, som gjelder den yngre delen av befolkningen, er garantipensjonen også differensiert etter sivilstand, nettopp for å ta hensyn til ulikt behov for minstesikring. Videreføringen av et bedre sikkerhetsnett for enslige var en del av de brede pensjonsforlikene i Stortinget i 2005 og 2007. Jeg konstaterer at forslagsstillerne ikke nevner garantipensjon som en del av bakgrunnen for forslaget.

Evalueringsutvalget pekte på at statens inntekter framover vil vokse klart mindre enn de har gjort det siste tiåret. Utvalget mener det bør være differensierte minsteytelser for enslige og ektefeller og samboere. De fleste gifte og samboende minstepensjonister bor i en husholdning med god økonomi, men utvalget viser også til at det fortsatt er en betydelig andel aleneboende minstepensjonister som har lav samlet inntekt.

Jeg synes utvalgets vurdering er et mye bedre utgangspunkt for drøftelser og vurderinger enn forslaget som forslagsstillerne har fremmet i dette representantforslaget.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Statsråden sa at hun var uenig med forslagsstillerne i en fjerning av de siste 10 pst. Dette har – som jeg har opplyst om – skjedd gradvis i løpet av de siste 20 årene, ved at man har fått redusert det som egentlig var 25 pst. Hvis man da er uenig med forslagsstillerne når det gjelder det sikkerhetsnettet som man har opparbeidet seg ved å være norsk statsborger og bo i dette landet – uavhengig av om man har jobbet, er det et sikkerhetsnett som man har krav på: Er det slik at statsråden ser for seg at man skal gå tilbake til de 25 pst., ettersom hun var uenig i at man skal fjerne det? Da må jeg også tolke henne dit hen at hun er uenig i at man har kommet ned til 10 pst. Er det slik å forstå?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først vil jeg si at jeg registrerer at representanten heldigvis har moderert seg fra det som ble fremmet i forslaget, til at det er en rettighet som er opparbeidet uavhengig av arbeidsinnsats, men at det er en trygderettighet man har, slik at det kommer klart fram i dette.

Pensjonsutvalget drøfter bl.a. dette og sier at det bør vurderes å øke forskjellen mellom garantipensjonen for enslige, gifte og samboende, og viser bl.a. til at det er mye dyrere å bo alene enn det er å være gift eller samboende. Det kan selvfølgelig settes spørsmålstegn ved om man er på riktig nivå – det er en pågående debatt bl.a. i denne sal.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det var løftet fra flere hold her at man kanskje burde ha avventet en slik diskusjon fram til pensjonsutvalgets rapport skal munne ut i en diskusjon i Stortinget. Jamfør en sak som vi diskuterte tidligere, saken basert på Prop. 71 L for 2021–2022: Der var det viktig å få på plass et regelverk som tok inn over seg situasjonen. Er det ikke da slik å forstå at det er fornuftig – ut fra den situasjonen vi er i, der svært mange sliter med et kostnadsbilde som har endret seg drastisk i samfunnet, herunder også pensjonister – å få på plass et system som gjør at vi får bedre kjøpekraft inntil pensjonsutvalgets rapport kan diskuteres i denne salen, altså å fjerne de siste 10 pst.?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg mener det er fornuftig hvis vi skal gjøre endringer i pensjonssystemet, at vi gjør det i en sammenheng der vi diskuterer ulike deler av dette. Det står jeg fast ved at er viktig. Utredningen fra pensjonsutvalget er bl.a. nå under behandling, og vi har varslet at vi kommer med en stortingsmelding i løpet av året.

Så viser man til den utviklingen som har vært den seneste tid, med høye priser. Det er en alvorlig situasjon som rammer mange, og jeg tror at mange av de tiltakene som vi har gjort for å hindre det, er mye viktigere enn akkurat det som representanten her foreslår, bl.a. fordi dette ikke vil komme de pensjonistene som har minst i dag – nemlig aleneboende minstepensjonister – til gode. Dette vil komme til gode de som vurderes å ha relativt mye mer enn dem som har minst.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Som statsråden vet, ønsker Fremskrittspartiet å øke pensjonen for både enslige, gifte og samboende pensjonister. Statsråden argumenterer med at gifte og samboende pensjonister er pensjonister som har god råd. Statsråden mener, i likhet med et flertall av partiene her, at det er sivilstanden til pensjonistene som skal avgjøre inntekten deres. Er det et prinsipp som statsråden mener bør gjelde alle, eller er det et prinsipp som bør gjelde noen? Hvilke andre grupper vil i så fall statsråden ta initiativ til at det skal være en avkorting av ytelser for, basert på sivilstand?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Nå diskuterer vi forslaget som handler om å øke grunnpensjonen for gifte og samboende til 100 pst. av grunnbeløpet. Prinsippet som har gjeldt for folketrygden, har jo vært der siden folketrygden ble innført i 1967, og grunnpensjonen har eksistert siden 1936. Så alle som har opparbeidet denne rettigheten som medlem av trygden, har vært klar over at det har vært en forskjell på om man har vært gift eller samboende, og det er ment å være en minstesikring i folketrygden, slik at alle får dette.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Carl I. Hagen (FrP) []: Statsråden sa at hovedbegrunnelsen for det jeg i alle år har kalt tyveriet fra gifte og samboende pensjonister, er at det er dyrere for enslige å bo. De har ingen å dele utgiftene med. Konsekvensen av det standpunktet burde jo være at f.eks. alle statsråder og stortingsrepresentanter som er gift eller samboere, går ned i lønn eller godtgjørelse. Det burde jo være prinsippet når man skal vurdere ytelser basert på om man er gift eller samboer.

Man kan også se for seg at to pensjonister på 65 år, enslige sådanne, møter hverandre, får sterke følelser og lurer på om de skal bli samboere eller gifte seg. Da får de klar beskjed om at hvis de gifter seg eller blir samboere, kuttes 10 pst. av grunnpensjonen. Veldig mange blir rasende. At Kristelig Folkeparti også har vært med på dette i alle år, begriper jeg ikke – at man straffer dem som er gift.

Opprinnelig var det, som flere har sagt, et tyveri på 25 pst. Nå er det bare 10 pst. igjen, og det er takket være Fremskrittspartiet, som ved flere anledninger når vi har vært i forhandlinger med regjeringer eller om regjeringsdeltakelse, har krevd en nedgang i dette tyveriet, som var på 25 pst. Med Bondevik-regjeringen greide vi å presse det ned til 15 pst. og med Solberg-regjeringen ned til 10 pst. Det er altså 10 pst. igjen. Så vidt jeg skjønner på statsråden, har hun i dag ingen planer om å gå opp igjen til et tyveri på 25 pst., for Arbeiderpartiet har hele tiden vært imot å gå bort fra 25 pst. og ned til 10 pst. Det hadde vært logisk om Arbeiderpartiet nå gikk den andre veien, men jeg er glad for at de etter hvert har inntatt den holdning at når andre vedtar ting som er populære hos befolkningen, blir det for tøft å ta dem bort igjen. Det er i hvert fall bra.

Så får vi bare konstatere at når Fremskrittspartiet neste gang blir tungen på vektskålen, enten i forbindelse med en regjeringsdannelse eller i forhandlinger om et budsjett med en regjering, vil vi kunne få fjernet dette 10 pst.-tyveriet fra gifte og samboende pensjonister.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel