Presidenten
[13:48:14 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Olve Grotle (H) [13:49:12 ] (ordførar for saka): Saka gjeld
eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud,
Terje Halleland, Tor André Johnsen, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen,
om ein ny vår for mineralnæringa.
Ein samla komité
er samd om at samfunnet har aukande behov for mineral, m.a. på grunn
av digitaliseringa, den teknologiske utviklinga og det grøne skiftet.
Det er difor nødvendig å leggje til rette for at behovet kan dekkjast
og sikrast. Komiteen er også samd om at næringa har stort potensial
i Noreg, med høg næringsaktivitet og verdiskaping, og at det kan
leggje til rette for samarbeid over landegrensene. Vidare meiner
komiteen at mineralutvinning har miljøutfordringar med eit aukande
krav til berekraft. Mineral har òg ei sikkerheitspolitisk side.
Skal ein kunne utløyse potensialet, må det skje ei styrking og forbetring
på fleire område.
Komiteen viser
til at regjeringa gjennom næringsminister Jan Christian Vestre har
slutta seg til mykje av det som går fram av representantforslaget.
Regjeringa har òg vist til arbeidet som er gjort i NOU 2022: 8,
Ny minerallov, frå minerallovutvalet, og peikar på at regjeringa
skal leggje fram ein ny mineralstrategi i løpet av 2022. Når det
gjeld dei enkelte forslaga i representantforslaget, vil regjeringa
vurdere desse i samanheng med utarbeidinga av mineralstrategien
og oppfølginga av minerallovutvalet.
Høgre er samd
i mykje av det som går fram av representantforslaget, ikkje minst
det som er sagt om Noregs potensial, og kor viktig det er å sikre
seg mineral i framtida. Vi vil i samband med dette vise til Critical
Raw Materials Act i september, der Ursula von der Leyen uttalte at
hinder i forsyningar av mineral til Europa vil vere meir alvorleg
enn at forsyningar av olje og gass ikkje blir noko av. Internasjonalt
fokuserer ein i aukande grad på strategisk autonomi for mineral
blant vestlege land, ikkje minst ettersom Kina systematisk over
mange år har teke kontroll over verdikjeder for minerala i verda. Som
eit mineralrikt land har Noreg mykje å bidra med, ikkje minst når
det gjeld å få ei meir berekraftig og miljømessig god mineralnæring.
Høgre vil støtte
tre av forslaga som er sette fram. Det er forslag nr. 1, frå Høgre,
Framstegspartiet og Venstre:
«Stortinget ber regjeringen se på
muligheten for økt nordisk samarbeid i utvinning og foredling av mineraler
og forskning og utvikling for å begrense miljøutfordringene.»
Det er forslag
nr. 2, som lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen sikre
en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling for mineralutvinning
i Fastlands-Norge.»
Og vidare, forslag
nr. 3:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å styrke veiledningsfunksjonen til Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard (DMF).»
Til slutt vil
eg takke komiteen for eit godt arbeid i saka.
Presidenten
[13:52:11 ]: Da har representanten Olve Grotle tatt opp de
forslagene han refererte.
Sverre Myrli (A) [13:52:31 ] : I debatten tidligere i dag om
europapolitikk og europeisk samarbeid viste jeg til sesjonen i NATOs
parlamentarikerforsamling i Madrid i går, der generalsekretær i
NATO Jens Stoltenberg deltok og holdt et tankevekkende innlegg.
Stoltenberg advarte der – som han for så vidt også har gjort tidligere
– mot å gjøre seg avhengig av Kina. Mange er nå bekymret for avhengighetsforholdet
mange av verdens land har overfor Kina. Det er ikke bare Europa
og europeiske land som har det når det gjelder mineraler og metaller,
der Kina spiller en helt sentral rolle, og der vi i realiteten har
skapt oss et stort avhengighetsforhold til Kina.
Som næringskomiteens
medlemmer vil huske fra komitéreisen som vi hadde tidligere i høst,
da vi bl.a. var i Argentina, og fra møtet med våre kolleger i det
argentinske parlamentet – jeg tror til og med det het gruvekomiteen
– ble den samme bekymringen brakt fram der, dvs. bekymringen over
det store avhengighetsforholdet til Kina. Derfor må Europa, Norge
og de andre landene i større grad være selvforsynt med mineraler
og metaller framover.
Skal vi nå klimamålene
våre, må vi digitalisere og elektrifisere i stort monn, og til det
trengs det store mengder med mineraler og metaller. EU-kommisjonen har
slått fast at hvis vi skal nå de internasjonale klimaforpliktelsene
våre, må vi få opp tempoet. Vi må rett og slett få tilgang på mer
mineraler og metaller. Dette er alvor, og her har Norge store muligheter.
Mineralnæring er det tradisjon for i Norge, og vi må utvikle den
videre, noe også Hurdalsplattformen slår fast.
Dette kommer vi
tilbake til i det regjeringen har varslet som sin mineralstrategi.
Det foregår allerede i dag stor grad av mineralutvinning i Norge.
Det er grafitt på Skaland på Senja, kvartsitt i Tana, Syd-Varanger
skal starte opp igjen med jernmalmen sin, det er ilmenitt i Sokndal
i Rogaland, og vi kan snakke om Fensfeltet i Nome i Telemark og
mange andre steder i Norge hvor det ligger til rette for mineralnæring
og mineralutvinning framover.
Willfred Nordlund (Sp) [13:55:50 ] (komiteens leder): Saksordføreren
la fram saken på en utmerket måte og understreket at det i stor
grad er et bredt politisk flertall som ligger om at man skal satse
mer på mineralnæringen, og at man ønsker å gå videre. Vi vurderer også
en del av forslagene til forslagsstillerne i tilknytning til det
arbeidet som pågår med å utvikle en ny mineralstrategi og oppfølging
av minerallovutvalgets innstilling.
I den sammenheng
er det viktig at man også klarer å se helheten, og selv om man kan
være tilbøyelig til å være enig i mange av forslagene i seg selv,
må man også sette det inn i en større sammenheng. At verken Arbeiderpartiet
eller Senterpartiet kommer til å gå for noen av de forslagene som
foreligger her i dag, betyr ikke at man ikke deler intensjonen i
dem – la meg understreke det – men at dette arbeidet må skje på
rett måte, og det kommer til å gå relativt raskt også. Det kommer
nok representanten Grotle til å oppleve, og jeg opplever også at
representanten Grotle er enig med undertegnede om det formålet at
skal vi klare å få mer eksport, sikre flere arbeidsplasser og gjøre
oss mer selvforsynt med viktige mineraler knyttet til nye næringer
og ikke minst de nye teknologiene som kommer, vil det være viktig
at den aktiviteten foregår i Norge og på norske premisser, tilpasset
norsk virkelighet, samtidig som vi ivaretar det behovet som vi også
ser på vestlig side om å være mindre avhengig av andre, eller i
hvert fall passe på at man har et gjensidig avhengighetsforhold
av hverandre. Det er vel det som egentlig er det kloke, for slik
sikrer man at alle sammen har god interesse av å få til et godt
arbeid.
Selv bor jeg oppå
en av de store grafénforekomstene i Norge, og det er for så vidt
interessant å følge den diskusjonen som pågår også ute i offentligheten.
Jeg tror kanskje ikke alle partiene kommer til å bli helt enige
om dette, men jeg tror at de store partiene på Stortinget i hvert
fall må diskutere både hvordan man skal ivareta lokalsamfunn, og
hvordan man skal sikre at folket anser dette som et behov som faktisk
forsvarer en del av de inngrepene som det vil være å drive mineral-
og gruvedrift i en større skala igjen i Norge enn det vi har vært vant
med de siste årene, selv om det, som representanten Myrli riktig
var inne på, foregår en masse mineralvirksomhet i Norge. Vi har
mye kompetanse, men det er klart at hvis vi virkelig skal ta i bruk
alt det potensialet som Norge har, kommer det til å kreve kløkt
og klokskap. Det krever at vi skaper en større forståelse for at denne
aktiviteten vil være synlig, den vil vises, men man skal gjøre det
så skånsomt og nennsomt som overhodet mulig, for ellers klarer vi
ikke å få på plass de mineralene vi trenger til å løse de andre
ulike utfordringene vi har framover.
Det oppfatter
jeg vel egentlig er det komiteen i stort sier, nemlig at disse problemstillingene
må vi ta hensyn til, og vi skal ha en ny vår for mineralnæringen
når vi bare er ferdige med alle de prosessene som må bli ferdige.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:59:07 ] : Tilgang til mineraler
i dagens urolige verden er både sikkerhets- og geopolitikk. Internasjonalt
fokuseres det i økt grad på å sikre tilgang til mineraler, ikke
minst ettersom Kina systematisk og over tid har sikret seg kontroll
over verdikjeder for mineraler i verden.
Det er en stor
og økende etterspørsel etter mineraler i verden. Det har sammenheng
med at vi blir mer avhengig av stadig mer avansert teknologi, som
krever flere typer og større kvanta mineraler. Det grønne skiftet
bidrar særlig til økt etterspørsel.
Verdikjedene til
en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland
og -områder. Vi ser nå ut til å gå inn i en periode preget av mer
usikkerhet, ustabilitet og geopolitiske maktkamper. Fremskrittspartiet
mener derfor det er store muligheter til å utvikle en mineralnæring
i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, spesielt
i distriktene, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på
kritiske og sjeldne mineraler.
Både i USA og
i Europa er tilgang på kritiske mineraler en politisk prioritet.
Det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære stater og stater
med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for gruvearbeidere, eller
steder som også tillater barnearbeid.
Den forrige og
også den nåværende regjeringen har sett på hvordan mineralnæringen
kan utvikles, og regjeringen har varslet en mineralstrategi som
skal legges fram i 2022. Den strategien skal imidlertid ikke behandles
i Stortinget. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at Stortinget
gjennom behandlingen av dette representantforslaget får anledning
til å gi tydelige signaler til regjeringens arbeid med mineralpolitikken.
Fremskrittspartiet
er utålmodig og ønsker et taktskifte innenfor norsk mineralnæring
og økt utvinning av mineraler i Norge. Som et mineralrikt land har
Norge mye å bidra med, ikke minst med å få en mer bærekraftig og
miljømessig god mineralnæring. Med det vil jeg ta opp de forslagene
som Fremskrittspartiet har lagt fram alene.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[14:01:42 ]: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:01:56 ] : Det er bra at vi får opp
denne saka på initiativ frå Framstegspartiet. Vi snakkar om ei av
dei store næringane i framtida. Mineralnæringa heng òg nært saman
med heile den grøne omstillinga vi skal gjere av samfunnet vårt,
og ikkje minst med å gjere Noreg og Europa meir uavhengig av land
vi ikkje ønskjer å vere så avhengige av som i dag – som vi i stor
grad er når det gjeld tilgang til mineral og sjeldne jordmetall.
Dette er òg ei
næring med store utfordringar knytte til miljø og natur, der vi
må vere i forkant og stille klare krav til berekraft og sirkulær
utnytting av ressursane. Komitéleiaren nemnte òg at i alle fall
dei store partia må vere opptekne av å syne kløkt og klokskap for
dei lokalsamfunna det gjeld. Eg veit ikkje om han reknar sitt eige parti
blant dei store partia, men eg legg vel det til grunn, og kan stadfeste
at det ønskjer òg Venstre å gjere, sidan vi er eit omtrent jamstort
parti om dagen.
Uansett: Eg er
glad for at regjeringa varslar så tydeleg både at ein arbeider på
spreng med ein mineralstrategi, som vil vere ferdig om kort tid,
og at ein arbeider med å følgje opp det arbeidet regjeringa Solberg
sette i gang med ein ny minerallov, som eg oppfattar også er på
gang og på veg framover. Det er viktige rammeverk å få på plass.
Venstre har i
den saka som ligg føre her i dag, valt å støtte ein god del av dei
framlegga som er lagde fram, både frå Framstegspartiet og frå Raudt,
SV og Miljøpartiet Dei Grøne. Det går på å stille tydelege miljøkrav,
vere i forkant når det gjeld miljø, og vere i forkant når det gjeld å
stille krav om at kommunane kan sitje igjen med ein større del av
verdiskapinga knytt til mineralverksemd. Det gjeld òg å stille veldig
tydelege krav om sirkularitet, gjenbruk, i alt som har med handsaming
av mineral og metall å gjere i framtida.
Så kjem det eit
eige stort tema, som er så stort at eg ikkje skal gå inn på det
no i dette korte innlegget, og det handlar om det neste store temaet
innanfor mineralutvinning, som er havbotnsmineral. Det er eit tema
som kjem til å bli endå meir komplekst å handtere enn det denne
saka og dette forslaget i hovudsak handlar om, nemleg å utvinne
mineralressursane på landjorda i Noreg.
Dette er debattar
vi kjem tilbake til, og sidan Raudt ikkje har vore på talarstolen,
og heller ikkje SV, vil eg nytte høvet til å ta opp dei framlegga
vi står bak som ikkje har vore tekne opp her i dag.
Presidenten
[14:04:53 ]: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt
opp de forslagene han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [14:05:09 ] : Takk for et bra forslag
fra Fremskrittspartiet.
Miljøpartiet De
Grønne er for bærekraftig gruvedrift. Da næringskomiteen nylig besøkte
Norsk Hydros bauksittgruver i Brasil, fikk vi se en langt mer bærekraftig
gruvedrift enn vi er vant til her hjemmefra. Den vanlige metoden
er å rasere skog og jordsmonn, grave opp tusenvis av tonn med bauksitt
og etterlate svære områder som herpet rød ørken, men isteden tar
altså Hydro vare på jordsmonnet før de graver opp bauksitten, samler
sammen nedhogd vegetasjon, heller de brukte jordmassene tilbake
i bassengene etter utvinning og dekker til med biologisk materiale
som de planter til med lokal skog.
Hydro vil drive
naturpositiv gruvedrift, som skaper mer natur og naturmangfold,
ikke mindre. Det må vi gjøre i Norge også. Det går an i Førdefjorden,
hvis regjeringen krever det. Foreløpig gjør ikke regjeringen det. Fensfeltet
ved Ulefoss, med sjeldne jordartsmetaller som en fossilfri framtid
trenger, kan utvikles bærekraftig. Vil regjeringen kreve det?
Politikkens jobb
er nå å gjøre naturpositiv gruvedrift lønnsom og naturødeleggende
gruvedrift ulønnsom, men da holder det som sagt ikke bare å si det,
flertallet må beslutte det.
For det andre:
Stortinget må fordøye hva grønt skifte og sirkulær økonomi faktisk
betyr. Det betyr ikke at vi skal bruke enda mer energi, ødelegge
enda mer natur og bruke enda mer metall – på toppen av alt det vi
bruker fra før av. Grønt skifte og sirkulær økonomi betyr å gjøre ting
bærekraftig i stedet for å gjøre det ikke-bærekraftig. Det betyr
at en ny vår for mineralnæringen, som dette forslaget etterspør,
må være en ny vår for å resirkulere metallresurser, ikke en ny vår
for mer gruvedrift av det gammeldagse slaget.
Når vi trenger
metaller til vindmøller og elbiler, skal vi begynne med å resirkulere
oljeplattformer og fossilbiler, vi skal ikke begynne med å grave
enda flere hull i verdens aller siste natur for å finne de aller
siste metallene.
Det grønne skiftet
kommer til Norge når storting og regjering skjønner at det ikke
bare er en unnskyldning for å bruke enda mer, men at det er en måte
å skape velferd, rettferd og trygghet på uten å ødelegge mer av
livsmiljøet. Derfor er Miljøpartiet De Grønne med på en del forslag
i den retning.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:08:24 ] : Det blir ikke noe
grønt skifte uten grønne mineraler. Norge har sannsynligvis Europas
største forekomster av sjeldne jordarter, mineraler og metaller,
og vi har bare tatt en brøkdel av dette. Det er grunnen til at jeg
i begynnelsen av mai varslet at regjeringen ville legge fram en
mineralstrategi, med mål om at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige
mineralnæring. Jeg ser selvfølgelig – med stor glede – at Stortinget
også er interessert i denne saken, og at Dokument 8-forslaget som
ble lagt fram etter at vi i regjeringen sa at vi skulle legge fram
en mineralstrategi, og også avslørte en del av hva som skal stå
i den mineralstrategien, inneholder en del av de samme momentene.
Det er fint hvis vi kan få en bred politisk forståelse av hva som
er nødvendig for å lykkes med dette arbeidet. Den forrige mineralstrategien
vår er fra 2013, også da en rød-grønn regjering. Det har skjedd mye
siden det, og vi har blitt enda mer bevisst på hvor viktig disse
mineralene er for det grønne skiftet.
Før sommeren la
regjeringen fram et veikart for grønt industriløft og en batteristrategi.
Også der snakker vi om hvor viktig mineralnæringen er. Vi påpeker
at den må bli mer sirkulær, vi vurderer å stille økte krav til gjenbruk
av overskuddsmasser, vi vil vurdere framtiden til sjødeponier, og
vi vil utrede hvordan en større del av verdiskapingen kan bli igjen
lokalt og nasjonalt.
Her er internasjonalt
samarbeid helt avgjørende. Vi jobber med EU om det industrielle
partnerskapet, der batterier og mineraler vil være de første innsatsområdene.
Vi har blitt med i det amerikanskledede initiativet The Minerals
Security Partnership, som er et samarbeid mellom flere land om råvaretilgang.
Vi jobber nå med gjennomgangen av minerallovutvalgets NOU, der det
er en rekke nye, spennende forslag. Det har vært stort engasjement.
Vi går igjennom høringsuttalelsene, med mål om å få til mer mineralutvinning
og mer sosial og miljømessig bærekraft. Vi vil få til enda bedre
sameksistens med andre interesser, herunder samiske interesser, folkeretten,
reininteressen, og ikke minst vil vi bidra til at mineralnæringen
og storsamfunnet i større grad kan bidra til å forebygge og redusere
konfliktene.
Det er krevende
saker vi skal ta stilling til. Jeg har vært opptatt av å ha en god
prosess, at alle skal bli hørt – miljøbevegelsen, industrien, fagforeningene,
partene, ekspertene, våre samarbeidspartnere internasjonalt og selvfølgelig
også Sametinget. Det er grunnen til at dette arbeidet er noe forsinket,
og med det klarer ikke regjeringen å ferdigstille arbeidet med en
mineralstrategi før jul. Det beklager jeg, for det hadde jeg gledet
meg til, men strategien vil komme i løpet av vinteren, og jeg ser fram
til å presentere den for Stortinget. Vi tar selvfølgelig også med
oss innspillene fra Stortinget.
Presidenten
[14:11:29 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [14:11:44 ] : Vi har en regjering som snakker
med store ord, og nå skal vi ha den mest miljøvennlige mineralnæringen
i verden. Det er vi jo alle for, men man må også gjøre det man sier
man skal gjøre. Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan rimer det
å ha den mest miljøvennlige mineralnæringen i verden med den prosessen
regjeringen har satt i gang med konsekvensutredning for å åpne opp
for gruvedrift på havbunnen? Det er mange land som er imot det,
og havpanelets ekspertgruppe mener at det ikke er forenlig med en
miljøvennlig produksjon av mineraler.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:12:28 ] : Representanten
vet godt at den vurderingen ikke ligger til denne saken, ei heller
til dette departementet eller denne statsråden, men med respekt
for Stortinget svarer jeg selvfølgelig på de spørsmålene jeg får,
selv om dette burde vært rettet til olje- og energiministeren, som
for øvrig gleder seg til spontanspørretimen i morgen. Der vil det
bli rikelig anledning til å spørre om både det ene og det andre.
Så til spørsmålet:
Regjeringen kommer selvfølgelig til å legge føre-var-betraktninger
til grunn også her. Det er et stort potensial for utvinning av havbunnsmineraler,
men en må selvfølgelig gå forsiktig og skrittvis fram og innhente
den kunnskapen som er nødvendig. Dette er sårbare økosystemer, og
det er mye vi foreløpig ikke vet. Derfor blir det ikke noen åpningsbonanza
verken her eller der. Vi har internasjonale forpliktelser, vi har våre
egne forpliktelser, vi er ledende innenfor arbeidet med å ta vare
på livet under vann. Det er ett av FNs viktige bærekraftsmål som
Norge har vært pådriver for. Jeg kan forsikre om at vi kommer til
å gjøre dette i god norsk tradisjon, som er å legge føre-var-betraktninger
til grunn, men jeg kan heller ikke avvise at det kan finnes viktige
muligheter for det grønne skiftet også under vann.
Ola Elvestuen (V) [14:13:33 ] : Jeg er klar over det konstitusjonelle
ansvaret, men når dette er den mest miljøvennlige mineralnæringen
i verden, tenker jeg at åpningsprosesser i våre havområder også
er en viktig del av det.
Men la meg forholde
meg til det som er statsrådens konstitusjonelle ansvar. Jeg vil
spørre om han kan si noe mer om en annen tillatelse som vi gir,
som nesten ingen andre land gjør – jeg skal ikke si for sikkert
om Tyrkia eller andre noen andre land også gjør det – og det gjelder videre
bruk av sjødeponier. Forrige regjering hadde et vedtak om at man
ikke skulle tillate nye sjødeponier. Da blir mitt spørsmål: Er denne
regjeringen innstilt på å ha en like offensiv holdning som den forrige
regjeringen hadde, og si nei til nye sjødeponier?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:14:24 ] : Jeg kan gjerne
svare på det også, selv om den tidligere miljøministeren, representanten
Elvestuen, utmerket godt vet at utslippstillatelser, herunder spørsmål
om sjødeponi, ligger til Miljødirektoratet, som ikke ligger under
Nærings- og fiskeridepartementet. Men igjen – med respekt for Stortinget
– svarer jeg på de spørsmålene jeg får.
Representanten
vet – for det har jeg kommunisert allerede for mange måneder siden
– at regjeringen i arbeidet med ny mineralstrategi skal søke ny
kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere sjødeponienes
framtid. Vi sier at vi skal bygge en næring som er mer sirkulær,
med forståelse av at alt har verdi i sirkulærøkonomien, der en skal
jobbe aktivt for å redusere behovet for deponier, bl.a. gjennom
gjenbruk og insentiver, eventuelt se på avgiftssystemet. Vi har
sett på mulighetene for å forbedre massebalansen: Når en f.eks. bygger
ut infrastrukturprosjekter, kan en flytte noe av overskuddsmassene
over. Vi vil også øke forsknings- og innovasjonstakten innenfor
dette feltet. Men svarene kommer i mineralstrategien.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:15:38 ] : Statsråden prater
om at vi skal ha verdens mest miljøvennlige og bærekraftige mineralnæring.
Det er vi for så vidt enig i, men det næringen opplever som den
kanskje største utfordringen, er søknadsprosessen. Der har vi i
lag med Høyre fremmet et forslag om å sikre en enklere og mer samordnet
konsesjonsbehandling for mineralutvinning i Fastlands-Norge – for
de siste søknadene som har vært i Norge, har vel tatt ca. 20 år
å få gjennom.
Kan statsråden
dele noen tanker om hva han mener om saksbehandlingstid og samordning
for å få ned konsesjonsbehandlingstiden innenfor mineraler?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:16:25 ] : Det synes jeg er
et interessant forslag. Det er også en av de tingene vi vurderer
i mineralstrategien, og jeg kan love representanten at vi kommer
tilbake til det i mineralstrategien.
Det er jo ulike
deler av dette. Det ene er saksbehandlingskapasitet, det er kompetansen,
og det handler om at det er ulike forvaltningsnivåer med ulike forvaltningsoppgaver
som skal fungere sammen. Det handler videre om at det er et til
dels ganske komplisert regelverk som gjør at en del av disse aktørene,
som ikke søker konsesjoner og tillatelser hver eneste dag – rett
og slett fordi det er så langt mellom prosjektene – kanskje ikke er
superdrevne på det og trenger mer veiledning.
Det er en lang
rekke tiltak vi kan gjøre for å komme raskere i mål, på en måte
som er demokratisk, som sikrer at alle blir hørt og at motforestillingene
kommer fram, og som ikke tar noen som helst snarveier på miljø og
sosial og miljømessig bærekraft, men som gjør at vi kan få mer mineralutvinning
i Norge. Det har jeg allerede varslet, både i konsesjonsbehandlingen
av Engebø og ikke minst også i Grønt industriløft.
Rasmus Hansson (MDG) [14:17:42 ] : Debatten om ny mineralnæring
dreier seg fortsatt veldig mye om å drive ny og mer gruvedrift for
å skaffe flere metaller og flere mineraler til alt det vi har bruk
for en gang i framtiden, og så handler den veldig lite om det som
må bli den måten vi skaffer oss mineraler og metaller på i framtiden,
nemlig å resirkulere det vi allerede har.
Kommer mineralstrategien
som statsråden arbeider med, til å handle like mye om å resirkulere
og utvinne allerede utvunne metaller og mineraler, som den kommer
til å handle om videre, tradisjonell gruvedrift etter enda mer?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:18:32 ] : Akkurat hvor mye
det kommer til å stå om hvert og ett punkt, får vi se på, men jeg
er enig i premisset i spørsmålet til representanten – og for øvrig
enig i mye av det representanten mener også om dette – for det er
et faktum at vi må resirkulere mer. Norge har nå den første fabrikken
i Europa for resirkulering av brukte elbilbatterier, i Fredrikstad:
Hydrovolt, et norsk-svensk samarbeid, også støttet med risikoavlastning
fra staten. Der klarer de å hente ut – jeg tror det er – 98–99 pst.
av de viktigste mineralene som kan gjenbrukes i en batterinæring.
De er de første i sitt slag.
Jeg mener at Norge
skal være ledende i hele denne verdikjeden for bærekraftig utvinning
av råmineralene til bærekraftig batteriproduksjon, med lavere energifotavtrykk.
Så skal vi være helt ledende internasjonalt, også på resirkulering
– ikke bare på det vi gjør selv, men også gjennom å utvikle og spre
teknologi som gjør at verden kan bli bedre til å resirkulere og
gjenbruke disse mineralene. Da vil behovet for nye gruver bli mindre.
Men det vil fremdeles være et stort behov, for det grønne skiftet krever
enormt mye ressurser.
Rasmus Hansson (MDG) [14:19:37 ] : I løpet av statsrådens svar
hørte jeg ham utvikle seg fra ikke å vite hvor mye denne nye mineralstrategien
kommer til å handle om resirkulering, til å hevde at Norge, og da
forhåpentligvis mineralstrategien, skal bli verdensledende på akkurat
dette – hvilket bør innebære at det blir en dominerende del av mineralstrategien.
Så kan vi i svar to få en bekreftelse på at det å resirkulere er
hovedmålet for Norges framtidige mineralstrategi?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:20:19 ] : Med fare for at
jeg fulgte litt dårlig med – beklager det – virker det som at spørsmålet
har utviklet seg litt. Jeg kan ikke nå si hva som blir hovedfokuset,
fordi poenget er at vi trenger begge deler. Jeg opplever at den
norske miljøbevegelsen er veldig konstruktiv og sier det samme.
Vi må resirkulere, gjenvinne og gjenbruke så mye som mulig av de
ressursene vi har, men det alene vil ikke være tilstrekkelig. Det
vet også representanten.
Vi står overfor
den største omstillingen i menneskehetens historie. Alt som kan
elektrifiseres, skal elektrifiseres. Vi skal bli mer bærekraftige,
vi skal bli mer digitale. Vi trenger veldig mye mer mineraler, og
derfor må vi også utvinne mer. Da må vi passe på at når vi utvinner mer,
må det skje på en bærekraftig måte, med respekt for balansen i naturregnskapet,
med minst mulig klimafotavtrykk. Det må skje sosialt bærekraftig.
Det er ganske
urovekkende å se bilder og høre historier fra hvordan mineralutvinning
skjer i mange andre land i dag. Vi kan mye bedre enn dette i Norge,
og jeg mener vi skal ha som mål å vise verden hvordan dette kan
gjøres.
Presidenten
[14:21:22 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [14:21:39 ] : Som flere har vært inne på:
Både den geopolitiske situasjonen, hvor vi må få kontroll over verdikjedene
på mineraler, og det grønne skiftet viser at vi trenger mineraler.
Som i det siste spørsmålet her også, som er tatt opp av flere, må
hovedgrepet for dette være å få mer sirkulære verdistrømmer, der
en gjenvinner og gjenbruker mineralet. Det må være hovedgrepet.
Vi vil også trenge
moderne gruvedrift med strenge miljøkrav, der restmassene utnyttes,
gjenbrukes eller fylles tilbake i gruvene. Vi må også ha en modernisering av
lovverket, slik at vi ikke tillater nye sjødeponier. Som jeg sa
i mitt spørsmål til statsråden: I forrige regjering, dvs. i regjeringsplattformen
fra Jeløya, sa vi altså nei til nye tillatelser til sjødeponier.
Dagens regjering bør ha den samme offensive holdningen. Så håper
jeg – og det har vært en lang kamp – at det heller ikke blir sjødeponier
verken i Repparfjorden eller i Førdefjorden.
Så til et av de
forslagene som ligger her, nemlig at vi trenger et moratorium mot
gruvedrift på havbunnen. I oktober la regjeringen ut på høring en
konsekvensutredning for å åpne et stort område for gruvedrift på havbunnen.
Det er virkelig et gigantisk område – det er vel omtrent på størrelse
med to tredjedeler av Norges landarealer. Det er langt mot nord.
Ifølge Havforskningsinstituttet har vi god nok kunnskap i dette
området på mindre enn 1 pst. av arealene.
Vi ser ingen andre
land som i dag driver med kommersiell gruvedrift på havbunnen. Vi
må også være klar over at det å drive leteaktivitet vil i seg selv
ha store negative konsekvenser. Det er stor motstand internasjonalt
mot å åpne opp et område for gruvedrift på havbunnen. Havpanelet,
som jo statsminister Jonas Gahr Støre er i ledelsen av, og deres
ekspertrapport går imot at vi nå skal åpne opp for drift og gruvedrift
på havbunnen. FNs miljøprogram – finansinitiativet – sier at det
bryter med FNs prinsipper for bærekraftig finans. Det er motstand
i World Economic Forum og Det europeiske investeringsfondet, og
det er tolv land og mange fiskeriorganisasjoner som går inn for
et moratorium. Det er ingen tvil om at dette medfører en stor risiko
for ødeleggelse av leveområder for et unikt dyreliv som vi kjenner
veldig lite til. Dette er et forslag som regjeringen bør legge til
side.
Olve Grotle (H) [14:25:04 ] : Det ville vere feil å seie at
debatten har lyfta opp temperaturen i salen. (Munterheit i salen.)
Det er ikkje fordi saka ikkje er viktig, men rett og slett fordi
det er stor einigheit.
Takk til Framstegspartiet
for eit godt og viktig representantforslag. Ingen av forslaga får
fleirtal, men det kjem ikkje av at det er ei underliggjande reell
ueinigheit, det er andre grunnar som først og fremst blir lagde
fram, ikkje minst at vi vil få saka tilbake gjennom lovforslag. Så
vil vi også måtte finne ei form å debattere regjeringas mineralstrategi
på når denne vil kome over nyttår.
Takk for ein god
debatt.
Presidenten
[14:25:53 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel